medlemsbrevet Kampen for likelønn kan bare vinnes når kvinner og menn står sammen. Krev likelønn nå! Still opp 8.mars!

Transkript

1 medlemsbrevet Norsk Sykepleierforbund Hordaland Nr Den internasjonale kvinnedagen 100 år. 8.mars Kampen for likelønn kan bare vinnes når kvinner og menn står sammen. Krev likelønn nå! Still opp 8.mars! 1

2 medlemsbrevet Innhold: S.3 Fylkesleder har ordet S.4. Økonomi i foretakene S.7. Konsevenser av turnusarbeid S.10 Utfordringer i Helse-Bergen. S.12. Menn i sykepleien. Jon Lystrup S. 15. Valg. Sykepleierprisen S.16. Historien om en streik. S.19. Kurs og arrangementer. S.20. Aktivitetskalender. medlemsbrevet Et informasjonsorgan for Norsk Sykepleierforbund Hordaland Likelønn i fokus. Mobiliser 8.mars Årets 8.mars tog bør samle mange. Sjelden har media vært så full av diskusjon om likelønn. Vi har sett harde fronter mellom mannsdominerte fagforbund og forbund dominert av kvinner. Likelønnskomisjonen som Anne Inger Lahnsten ledet, konkluderte med at det særlig var de høgskoleutdannete kvinnegruppene som kommer særlig dårlig ut sammenlignet med mannsdominerte yrkesgrupper på tilsvarende utdannelsesnivå. Sykepleiere!. Det er nå det gjelder. Likelønn er kravet. Bladet utgis 4 ganger pr. år Opplag Ansvarlig redaktør: Mary-Anne Golten Redaksjonsansvarlig: Karl-Henrik Nygaard Redaksjonen avsluttet 9.februar 2010 Deadline for nr.2 / 2010: 1.april Forsidebildet Bildet We can do it ble brukt i kampanje i USA for å mobilisere kvinner til arbeid i industrien. Overordnet var kampen mot fascisme og nazismen i Europa. Mens mennene var i krigen bidro kvinnene aktivt og nødvendig på hjemmefronten. Kvinnen som er avbildet ble kalt Rosie the Rivieter. Hun var en av 11 millioner kvinner som tok del i Andre verdenskrig. Bildet er ikke underlagt lov om copyright. Vi tar det med her fordi det viser den makt som ligger hos kvinner når de i samlet flokk stiller opp. Slik sett Rosie the Rivieter være et viktig symbol for den kampen som skal kjempes for likelønn her i landet. Bruk den makten 8.mars 2010! Norsk Sykepleierforbund Hordaland Torgallmenningen 3b, 5014 Bergen Besøksadresse: Torgallmenningen 3b, 2.etg. Telefon: Telefaks: E-post: hordaland@sykepleierforbundet.no NB. Send e-post direkte til den du ønsker kontakt med! Fylkesstyret Fylkesleder Mary-Anne Golten Tlf: Mobil: Nestleder Gunnar Takvam Tlf: Mobil: Styremedlemmer Helge Hopland Hanne Forthun Mariann Hovland Mette Mikkelsen Astrid Borge 1. varamedlem Aud Lisa Kjøl 2. 2.varamedlem Tonje Alvsvåg Medlemsbrevet

3 Fylkesleder har ordet. Sykepleiere som søker seg jobb hvor bevisst er de i ansettelsesprosessen? Er det slik at de i god tro skriver under arbeidskontrakter trygg på at viktige element i arbeidsforholdet blir ivaretatt? Erfaring fra nylig avsluttet streik i privat sektor viser at NSF har en jobb å gjøre med å stresse medlemmer om viktige forhold som må inn en arbeidskontrakt. NSF medlemmene sin streik i NHO servicebedriftene hadde som mål å få på plass tariffavtale i dette området. Streiken ble stoppet. Videre arbeid blir nødvendig for å oppnå det vi vil, tariffavtale skal på plass. Men i mellomtiden må jobbsøkere være observant. Den enkelte sykepleier må, når de søker jobb på disse arbeidsplassene, kreve sikkerhet for helt elementære rettigheter i arbeidsforholdet. Rettighetene må være en selvfølge for en hver arbeidsgiver som vill ha sykepleierkompetanse på plass. Derfor - søker du jobb på et sykehjem, i hjemmesykepleien (i Bergen kommune) eller andre tjenesteområder der private kommersielle selskap leverer offentlige tjenester, må du tenke over følgende: Er det viktig for deg å ha full lønn fra arbeidsgiver under sykdom? Vil du det? I så fall må du påpeke dette, ikke akseptere en jobb der du blir overlatt til NAV sin utbetaling etter 16 dagers arbeidsgiverperiode. Er det viktig at pensjonsordningen din er tariffestet, så si det! Er det viktig for deg med regulert overtidsbetaling? Krev det. Er lønn viktig for deg så aksepterer du ikke lønn lavere enn det som kommuner og sykehus betaler for tilsvarende kompetanse og ansiennitet som din. Spør hvordan lønnsregulering blir ivaretatt for deg, når på året skjer dette? Får du rett til foreldrepermisjon med full lønn? Får du ammepause dersom det blir aktuelt? En time eller to timer hver arbeidsdag? Hva med etterutdanning eller behov for økt kompetanse? Må du bruke privat bil i arbeidsforholdet? Hvilken kompensasjon dekker i så fall dette? Arbeidstøy? Forsikringer? Rett til å være hjemme med sykt barn? Dagarbeid? Turnus? Hva medfører arbeidsplanen av forutsigbarhet og lønn? Mange spørsmål som omhandler helt elementære forhold regulert i en tariffavtale. Finnes ikke avtalen blir det din jobb å vurdere svarene før du underskriver arbeidskontrakt. Tilstrekkelig mange sykepleiere uten tariffavtale legger grunnlaget for sosial dumping. For uten avtale må hver mann (kvinne) være sin egen lykkes smed. Dette er ikke helsepersonell i Norge vant til. Slik skal de heller ikke ha det. Et offentlig helsevesen skal ikke være arena for sosial dumping. Derfor streiket vi nå derfor vil vi igjen gå ut i streik om nødvendig. Vil du ha 4 eller 5 uker ferie? Svarer du 5 uker må du forsikre deg om at feriepengene bergenes med 12 % av feriepengegrunnlaget, ikke 10.2 % som dekker kun 4 uker. Mary-Anne Golten 3

4 Økonomi Sykehusene Forretningsmessig drevne foretak i en større reform. I november 2009 inviterte NSF sammen med Fagforbundet til åpent møte om de økonomiske og regnskapsmessige sidene ved helseforetakene. Innleder på møtet var Fanny Voldnes ( bildet). Hun er registrert revisor og cand.philol. Til daglig er hun nestleder i næringspolitisk avdeling i LO. NOU 2003:6. Her blir omleggingen omtalt som fra forvaltning til forretning. Voldnes menter at det er ukjent for mange at dette betydde at både statsbudsjettet og statsregnskapet skulle settes opp i tråd med forretningsbaserte systemer. Svekket politisk styring I foredraget ga hun en viktig analyse av hvordan strukturer som regnskapssystemer, påvirker hvordan vi ser opplever utfordringene i helseforetakene. Hun konkluderte med at bruk av forretningsmessige prinsipper er uegnet som styringsverktøy for helsetjenester. De løser ikke de reelle problemer som helsesektoren står overfor. Hvordan styres egentlig sykehusene? Voldnes pekte på at samtidig med sykehusreformen ble det tatt i bruk et nytt styringssystem for helseforetakene. Hun satte dette styringssystemet inn i en større økonomisk og politisk sammenheng. Dette gjorde hun blant annet ved å trekke inn internasjonale forhold knyttet til institusjoner som OECD, EU, Verdensbanken, IMP og Den internasjonale revisorforeningen. Dette er de samme organisasjonene som har vært og er pådrivere for å liberalisere den globale økonomien. I politisk sammenheng er det nye styringssystemet behandlet i Det viktige med de nye regnskapssystemene er at de henter sine prinsipper fra det private næringslivet. Noe av kritikken mot dette, er at den politiske styringen blir svekket og at det vil kunne føre til nedbygging av offentlig sektor. Voldnes viste til erfaringer fra andre land der dette har vært tilfelle. Viktig er det også, mente hun, at ingen land som har implementert disse styringssystemene kan vise til kostnadsbesparelser for skattebetalerne. Det er jo også nettopp kostnadsreduksjonene som har vært noe av begrunnelsen for å innføre ordningene. Det har man altså ikke klart. New Public Management New Public Management har blitt et mye brukt begrep innen offentlig sektor. I Norge omtales det ofte som Ny Offentlig Ledelse. Siden 1980-tallet har tenkemåten som er knyttet til begrepet, vunnet stort innpass i offentlig forvaltning og de fleste politiske partier. Opphavslandet for denne måten å tenke offentlig drift på, har vært USA og Storbritannia. Her gjorde president Ronald Reagan og statsminister Margareth Tacther mye for å endre forholdet mellom det offentlige og Medlemsbrevet

5 Forretningsbasert modell Voldnes la vekt på at helseforetakene er utskilt fra forvaltningen og etablert som selvstendige foretak. Foretakene er videre organisert i fire konserner, med de fire regionale helseforetakene som morselskaper som eier av de underliggende foretakene. De er underlagt regnskapsloven. Lov om helseforetak er tilnærmet lik aksjeloven. Hun konkluderte derfor med at dette kan sies å være en forretningsbasert modell. Andre forhold knyttet til NPM tenkingen gjelder også for foretakene. Delegert beslutningsmyndighet og ansvar til foretaksstyrene er her blant annet viktig. Resultatansvaret for styrene innebærer igjen at de skal innfri de kravene som eier setter.det betyr også at myndighetene har gitt fra seg politisk makt. Det er de regionale styrene som bestemmer hva slags økonomiske betingelser de underliggende sykehusene får. Det følger av konsernstrukturen, selv om det enkelte sykehus som er et selvstendig foretak med eget styre og med resultatansvar også har en form for delegert beslutningsmyndighet med resultatansvar., sa Voldnes. Målstyrte finaniseringsordninger Hun brukte ellers en del tid på å vise hvordan bestiller-utfører systemer og kravet om ballanse mellom inntekt og utgifter påvirker systemet. Det betyr at man innfører finansieringsordninger som belønner ut fra bestemte mål, målt gjennom nøkkeltall. ISF (innsatsstyrt finansiering). Det er nettopp en utbredt type incentivbasert finansieringsordning. Hun viste til eksempler fra flere sykehus og forvaltningen forøvrig. De har vist hvordan dette har medført at sykehusene prioriterer de behandlingene som lønner seg mest på bekostning av de pasientene som har sammensatte lidelser som ikke gir så høy inntekt for sykehuset. Fokus på økonomi Systemet inviterer til en tilpasning som flytter fokuset til økonomiske spørsmål og vekk fra det som er til beste for pasienten og det som er formålet med sykehustjenestene; å gjøre folk friske, mente hun. Hun presenterte en oversikt over hvordan endringene i økonomisystemet har vært i perioden 1990 til I 2006 ble det innført prøveordninger i statlige regnskapsstandarder basert på regnskapsreglene fra privat sektor. Dersom dette blir gjennomført over alt vil det bety at Staten Norge regnskapsmessig behandles nesten som om det var et stort konsern. Revisorenes makt Endringene som gjøres i Norge skjer som resultat internasjonale standarder utarbeidet av organisasjoner som er tett forbundet med Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og noen amerikanske banker. Voldnes mente også at det er viktig å merke seg hvordan revisorene også nasjonalt har fått større innflytelse. Hun hevdet at private revisorer nærmest har kunnskapsmonopol når det gjelder de nye reglene. Noe som er problematisk fordi de da kan ha egeninteresser både når det gjelder nye revisoroppdrag innen offentlig sektor og som konsulenter. De nye reglene De nye reglene er utformet for å vise hva virksomhetene kan tjene i fremtiden, basert på forrentning av kapital. Dette er nært opp til slik man tenker på børsen. Spørsmålet hennes ble da hva man skal med å måle avkastning på kapitalen som er investert i sykehussektoren? Hva sier dette i forhold til formålet med sykehusene som er å gjøre folk friske? Regnskapssystemet skaper underskudd Underskuddet i helseforetakene skyldes i stor grad endringer i regnskapssystemene, hevdet Voldnes. Dette er ukjent for de fleste. Hun viste blant annet til rapporter som viser at det ikke ville ha vært underskudd dersom sykehusene førte regnskap slik de gjorde før regnskapsreformen. Hun eksemplifiserte dette med å vise til regnskap fra Helse Sør fra før og etter regnskapsreformen. Avskrivningsreglene Hovedgrunnen til at regnskapsføringen slår så kraftig ut, er endringer i avskrivingsreglene av bygninger, materiell, utstyr og apparatur. Hun argumenterte imot de som mener at den nye måten å styre sykehusøkonomien på, vil sikre vedlikehold av bygninger. Det er en misforståelse., sa hun. En fersk rapport om sykehusdriften i Wales bekrefter dette. Verken det gamle eller det nye systemet sikrer vedlikehold. I det systemet som helseforetakene bruker nå, vil vedlikeholdskostnader komme på toppen av kapitalkostnaden (avskrivningen) og påvirke det regnskapsmessige resultatet negativt. Derfor hjelper det lite regnskapsmessig sett at bevilgningene fra og med 2008 skal dekke hele kapitalkostnaden hvis ikke også vedlikeholdskostnaden dekkes. Sikring av vedlikehold av sykehusenes eiendommer er et reelt problem som må løses på annet vis, men ingen slike forslag ser ut til å foreligge. Hva med prioriteringene? Voldnes reiste også en rekke andre kritiske spørsmål. Hun spurte blant annet om hvilke konsekvenser det nye systemet vil kunne få for prioriteringer. Hun mente det er vanskelig å se for seg hvordan dette systemet betyr for oppfølgingen av de tunge sammensatte lidelsene som vi vet er kostnadskrevende. Det er all grunn til å stille spørsmål ved om dette økonomistyringssystemet tar nok hensyn til medisinsk- faglige vurderinger., sa hun til en lydhør forsamling som hver dag opplever hvordan økonomiens klamme hånd svever over sykehuskorridorene. Ikke egnet til å løse utfordringene Hun var klar og tydelig i sin konklusjon om at det nye økonomistyringssystemet ikke er egnet til å løse utfordringene i helsesektoren. 5

6 Vi ser at mange av erfaringene peker i stikk motsatt retning; det hemmer samordning og innbyr til manipulering. Problemet er at gode og visjonære politiske målsetninger overstyres av det nye økonomistyringssystemet, som dessuten fører til store underskudd. Den manglende styringen av sykehusøkonomien skriker på alternativer. Utgangspunktet for et slikt alternativ må være folks behov og må være basert på grundige utredninger og konsekvensanalyser. Ikke minst bør den politiske styringen styrkes. Tilbake til det gamle systemet? Tradisjonelle budsjetter som styringsverktøy mente hun vil gi sterkere politisk styring og bedre kontrollmuligheter enn dagens forretningsbaserte system. En slik endring krever imidlertid at lov om helseforetak endres slik at sykehusene ikke lenger er underlagt regnskapsloven. Hun mente at organiseringen av sykehusene også må endres, uten at det nødvendigvis behøver å rokke ved at staten eier sykehusene. Man bør spørre seg om hensiktsmessighet med å opprettholde dagens konsernmodell, sa hun. Interessen for foredraget var stor, men i forhold til antall medlemmer som de samarbeidende fagorganisasjonene har, var det skuffende. Økonomi og endringer innenfor en globalisert økonomi der organisasjoner, banker og tenketanker presser på for å liberalisere og å gjøre bedriftstenkingen til enn allmenn måte å tenke på, burde vekke interessen for en spennende tema. På en klar og enkel måte klarte Fanny Voldnes å synliggjøre utfordringene. Dette handler om politikk! Her hadde hun en tydelig og viktig stemme. Den internasjonale Kvinnedagen 100 år. 8. mars, ble innstiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en agitasjonsdag for kvinnestemmeretten (jfr. kvinnebevegelsen). Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialdemokraten Clara Zetkin. Allerede året etter, 1911, ble dagen markert i flere land. I forbindelse med det internasjonale kvinneåret 1975 ble dagen proklamert som internasjonal kvinnedag av FN. I dag markeres den i større eller mindre grad av kvinner og menn over hele verden. I Norge ble kvinnedagen markert for første gang 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo. Etter krigen er dagen blitt markert av Norsk Kvinneforbund. Etter at Kvinnefronten i 1972 tok initiativ til en større demonstrasjon i Oslo, fikk Kvinnedagen et nytt oppsving og møtte stor oppmerksomhet og interesse. Toppen ble nådd i 1976, da antallet arrangementer ble fordoblet fra året før. Etter Kvinnetiårets slutt og resten av årene sank mye av engasjementet. Fra 1990-årene er 8. mars blitt mer en viktig markeringsdag, og en dag hvor kvinners situasjon og posisjon står på dagsorden, enn den folkelige kampdagen den tidligere var. Kilde: Store norske leksikon Kampen om likelønnsbegrepet. Når tall blir politikk. For den som ønsker å lese mer om de problemstillingene som Fanny Voldnes tok opp, kan heftet Når tall blir politikk anbefales. Her gis det god innføring i hva som kjennetegner New Public Management,og private regnskapsmodeller i det offentlige. Ulike alternativer til nåværende system skisseres. Eksemplene er mange på hvordan de nye systemene hentet fra privat sektor slår ut. Dessverre er det ikke gitt plass til eksempler fra helsesektoren. Fanny Voldnes har vært en viktig aktør i arbeidet med heftet. Det kan bestilles fra organisasjonen For Velferdsstaten. Gjennom mange år er det dokumentert av kvinner kommer lønnsmessige dårligere ut i arbeidsmarkedet enn menn. Det gjelder alle sektorer i samfunnet. Likelønnskommisjonen dokumenterte at den lønnsmessige forskjellen var størst i yrker med videregående høgskoleutdanning. I yrker uten krav til utdanning er lønnsforskjellen mellom menn og kvinner relativt liten. Den øker når det i arbeidslivet stilles krav til utdanning. LO har vært særlig opptatt av de lavlønte kvinnegruppene. De mener de grupper som reinholdere, assistenter og andre grupper med lav utdannelse. Når det gjelder diskriminering snakker vi gjerne om tre former for diskriminering av kvinner. Kjønnsdiskriminering Stillingsdiskriminering Verdsettingsdiskrminering. NSF har et særlig fokus på verdsettingsdiskriminering. Med verdsettingsdiskriminering forstår vi den diskrimineringen som oppstår når mannsdominerte yrkesgrupper med tilsvarende utdannelsesnivå som kvinnedominerte yrker, systematisk lønnes bedre. Medlemsbrevet

7 Morsomt og lærerikt om turnusarbeidets konsekvenser. Legen og forskeren Magnar Kleiven var invitert til å holde foredrag om konsekvensene av turnusarbeid på den store tillitsvalgtsamlingen i desember Latteren satt løst blant de mer en 70 tillitsvalgte, til tross for emnets til tider alvorlige karakter. Du velger selv det livet du vil leve. Du skal ikke tro du er syk selv om du våkner sengeliggende om morgenen, advarte den humørfylte legen. Han la ellers stor vekt på at det vi har fokus på blir forsterket. Han anbefalte tilhørerne å se på svakheter, hemninger etc. som en utfordring. Selv tok han frem sin egen autistiske sønn som et eksempel på en positiv utfordring. Det handler om valg. Å se på et funksjonshemmet barn som en hindring, er et valg, sa han. I stedet for å fokusere på sykdom må vi fokusere på det som fungerer. Det begeistringsknappene i livet som er viktigst. Magnar Kleiven satte seg selv inn i salutogenetisk tradisjon, der det handler om det som virker mer enn det som svikter. I sitt folkelig anlagte foredrag brukte han imidlertid verken dette begrepet eller empowerment, som også er et begrep trukket frem i de siste årenes diskusjon om helse. Den israelske sosiologen Antonovsky er opphavsmann til begrepet salutogenese. De sier noe om hva som holder oss friske. Vanligvis forholder leger seg til patogenese, hva som gjør oss syke. Antonovsky sammenholdt studier om individuelle forskjeller i stresstoleranse og sannsynliggjorde at de samme elementene motstandsressursene har betydning for hvordan vi takler sykdom og for sykdomsutvikling. Det viktigste er å trives Diskusjonen om sykefravær handler ikke først og fremst om sykdom. Det handler om arbeidsmiljø. Trivsel er det viktigste. Relasjonene på arbeidsplassen betyr mest. Ved å ha kontinuerlig fokus på sykdommer som muskel og skjellettlidelser og psykiske lidelser, vil man lett mislykkes i å skape det gode arbeidsmiljøet. Det handler mye om hvor man skal være når man er syk og å gi plass for syke i det dalige. Det viktigste er at folk trives på jobb. Kleiven behandler skift og turnus som to likestilte former å organisere arbeidet på. At denne måten å organisere arbeidet på har fått en så sentral plass, mener han skyldes tekniske, økonomiske, sosiale og servicemessige årsaker. Presset på å utnytte maskinparken og de menneskelige ressursene større, ligger som en innebygget mekanisme i det økonomiske systemet. Etter hvert er det også skapt en forventning i befolkningen om at vi skal ha et servicesamfunn der virksomheter, forretninger og institusjoner er åpent det meste av døgnet. Magnar Kleiven har bakgrunn som lege og forsker. Han driver firmaet Vivilja AS. Han er en mye brukt foredragsholder både i næringsliv og organisasjoner. Han har også gitt ut to bøker om emner knyttet til arbeidslivet. Bøkene er skrevet på en lettfattelig og humoristisk måte. En vandring i undring har han skrevet sammen med sin kone og firmakompanjong Unni-Lisbeth Kleiven. Boken handler om forandring. Å få vite kan bety å måtte velge, og valg betyr ofte forandring. Bestemmelsene i livet tas gjennom valg, mener de to forfatterne. Det er også et gjennomgående tema i den ideologien som Kleiven formidler i begge bøkene og i sine foredrag. Boken inneholder en rekke små petiter som også tidligere har vært publisert. Her er mange artige og tankevekkende refleksjoner om grunnleggende verdier og valg som mange vil kunne ha interesse av. Ikke bland doktor`n bort i helsa di har Kleiven skrevet alene. Her har han samlet mange refleksjoner om helsevesen, leger, pasienter og sykdom. De er skrevet på en humørfylt måte. Her mange godbiter preget av respekt både for pasienter og helsevesenets slitere. Bøkene er kommet ut på Vivilja sitt eget forlag og må kjøpes direkte der fra. 7

8 Ulempen er at det er noen må betale for dette. Det gjør de ved at sikkerheten blir lavere, antall ulykker øker og det sosiale livet for skift/turnusarbeiderne blir annerledes enn normallivet. Det som vår biologi er innstilt på den biologiske klokken. Melatonin Kleiven tok for seg hormonet Melatonin. Dette hormonet er viktig i den biologiske forståelsen av kroppslige konsekvenser av turnusarbeid. Det produsres i corpus pineale ( hjernevedhenget) og styrer en rekke andre hormoner. Det har både med immunforsvaret og en antioksydant virkning å gjøre. De kroppslige reaksjonene på turnusarbeid er også knyttet til kroppstemperatur, adrenalinutskillelse, blodtrykk, smerteterskel, psykiske reaksjoner, effektivitet, respirasjon og effekt av medisiner etc. Økt risiko I arbeidssammenheng er det viktig å være oppmerksom på at turnusarbeid også spiller inn på sikkerheten i arbeidslivet. Det henger sammen med at reaksjonstiden er lengre. Antall ulykker er i imidlertid ikke større, men alvorlighetsgraden øker. Det er starttidspunktet for morgenskiftet som er bestemmende for søvnmengde og -kvalitet Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett type skiftsystem Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig roterende skiftsystemer en gruppe arbeidere byttet over fra 9 til 12,5 timers skift nattskift var verre en dagskift de lange skiftene ble opplevd verre enn de korte de lange skiftene var verre enn skiftarbeiderne hadde trodd tidlig start på arbeidstiden var uheldig for søvnen natten før dagskift Fravær Sykefraværsdiskusjonen har dominert i media det siste halve året. I denne debatten mener Kleiven at det for mye fokus på det syke heller enn det friske. Han hevdet at arbeidsmiljøet er den viktigste faktor for å forstå hvorfor folke blir syke eller er friske i forhold til jobben. Han brukte likevel relativt mye tid til å ta for seg forholdet mellom fravær og turnusarbeid. En av studien hadde han selv vært medansvarlig for. Her ble det undersøkt om skiftarbeidere har høyere sykefravær enn dagarbeidere med hensyn på hjertekarsykdom, lettere psykiske lidelser, muskel-skjelettsykdom, mage-tarm-sykdommer og neoplasmer. Mulig forskjell i varigheten av sykemeldinger ble satt i fokus. Konklusjonen på studien var blant annet at den ikke er høyere blant skiftabeidere enn dagarbeidere. Kleiven påpekte at nivået av sykemeldinger ikke kan relateres til sykdom alene. Det er viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid har å gjøre med en utvikling av arbeidskultur og holdninger som er forskjellig fra dagarbeid. Kleiven viste til en rekke studier som dokumenterer dette. Blant annet til en litteraturstudie fra Den viste at det er høyere risiko med uønskede hendelser og/eller skader på natt og kveldsskift enn på dagtid. Risikoen øker med flere påfølgende skift, spesielt nattskift. Studien viser også at risikoen øker med lengden på skift over 8 timer. Familielivet Kleiven viste også til studier om forholdet mellom turnusarbeid og sosialt liv. En studie viste at kvaliteten på samlivet var dårligere hos skiftarbeidere enn hos andre, skilsmissefrekvensen betydelig høyere og at sannsynlighet for brudd økte med antall år i skiftarbeid. Når det gjelder konflikten mellom fritid og arbeidstid henger denne sammen med fysiologiske og helsemessige virkninger, viser og den nevnte studien ( Simon 1990). Søvn En rekke studier er knyttet til forholdet mellom søvn og turnusarbeid. Ut fra disse trakk Magnar Kleiven blant annet følgende konklusjoner. Medlemsbrevet Sykdom I forhold til en rekke sykdom synes turnusarbeid å være en av flere årsaker. Sammenhengene er imidlertid kompliserte. Det kan også diskuteres hva som egentlig er helseeffekter. Med utgangspunkt i Verdens helseorganisasjon ( WHO) viste Kleiven blant annet til dansk statistikk. Den viser at blant de 14 yrkene med lavest dødelighet er 2 yrker med ubekvem arbeidstid. Blant de 25 yrkene med høyeste dødelighet har 14 yrker ubekvem arbeidstid. Innovasjonsstudier der man i en fabrikk forandret arbeidstiden fra permanente skift til roterende med rotasjon hver 8. uke så man gode resultater. Erfaringen var så god at ville ha det nye systemet etter utprøving. 50 % sa at søvnen bar blitt bedre. En feilfaktor i studien var imidlertid at arbeidstiden samtidig ble noe redusert og lønnen økt. Det fins ellers studier som viser overhyppighet av fordøyelsesproblemer og søvnforstyrrelser hos skiftarbeidere. For 20% av arbeidere passer ikke skiftarbeid. Hos disse er skiftarbeid skadelig. Det er en økende risiko for å få helseproblemer dersom en jobber skift, spesielt ved nattarbeid. Magnar Kleiven viste til at det er dokumentert at de som tidligere har vært skiftarbeidere har flere sykdommer og symptomer enn dagarbeidere og de som fortsatt er skiftarbeidere. Aldersrelatert forverring i helsetilstand er verre for skiftarbeideren. Den har sammenheng med antall år i skiftarbeid. Det er også en sannsynlig sammenhent mellom skiftarbeid og angst og depresjon. Det gjelder også psykiske forhold som irritabilitet, rastløshet, tristhet, angst og nervøsitet Det er mest overhyppighet hos nattarbeidere, men også på 2- delt skift. Kleiven beroliger likevel med at det ikke er noen overhyppighet av "psykiatriske diagnoser. Et lite varsko er det imidlertid i at nyere undersøkelser viser at latente psyki-

9 atriske tilstander muligens kan utløses av skiftarbeid. Kleiven viste til at det synes å være en sammenheng mellom skiftarbeid og magesår. Også andre mageplager synes å være mer fremtredende hos skift/turnusarbeidere. Det er her snakk om symptomer som obstipasjon og magesmerter. Kleiven la vekt på at det er en sammenheng mellom arbeidsorganisering, spisevaner og livsstil. 24 timer fri etter siste nattskift, dagarbeid etterpå rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt B-mennesker har lettere for å tilpasse seg skift enn Amennesker regelmessige fortløpende perioder med sammenhengende fridager er bedre enn oppsamling av lange friperioder skiftets lengde bør være relatert til type arbeid, helst ikke lenger enn 8 timer rotasjon må være regulær flest mulig fri weekender Det synes imidlertid ikke å være noen sammenheng mellom turnusarbeid og hjertesykdom. Forskningsresultatene er imidlertid fortsatt usikre. En studie fra 1985 konkluderte med at det var en overvekt av hjerteinfarkt hos dem som har uregelmessig arbeidstid. De domi hyppigere helsekontroll (?) nerende risikofaktorer er sigarettrøking, høyt blodtrykk og bedre spisevaner på skiftarbeid forhøyete kolesterolverdier. Kombinasjonen av fedme og ugunstig fett i blodet er en risikofaktor som synes å være hyppigere Hvem bør ikke arbeide i turnus? hos skiftarbeidere enn andre. Det er ingen kjønnsmessig forskjell når det gjelder disse risikodet er også mennesker som anbefales ikke å arbeide i turnus. Det faktorene hos kvinner og menn. En studie viser at risikoen for er : hjerte-kar sykdom starter etter rundt to år i skiftarbeid. Graviditet Gravide som arbeider skift (uregelmessig arbeidstid) synes å ha en økt risiko for abort. Fødselsvekten hos barna til disse kvinnene tenderer til å være lavere enn i normalgruppen. Det er imidlertid ingen forhøyet risiko for misdannelser hos barna. Hos kvinner som arbeider fast på natt, viser funn (1993) noe forhøyet abortrisiko. Magnar Kleiven konkluderte med at nattarbeid innebærer en risiko for forplantningsskader hos gravide arbeidstakere både i tidlig og sen del av graviditeten. Denne risikoen er såpass høy, mente han, at det er nødvendig med tiltak. personer >55 år personer med fordøyelsesproblemer personer med sykdommer som er avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke, stoffskiftesykdom etc) personer med hjertesykdom kvinner i første del av graviditet Problemer knyttet til turnus mente Magnar Kleiven bare kan løses ved å ta konsekvensene av forskningen. Dokumentasjonen som foreligger må resultere i vernetiltak for skift arbeidere. Men det er også viktig å skaffe ytterligere dokumentasjon fra eget arbeidsmiljø. Kreft Tekst: Karl-Henrik Nygaard Skiftarbeid som forstyrrer døgnrytmen, har sannsynligvis en karl.henrik.nygaard@sykepleierforbundet.no kreftfremkallende funksjon. Risikoen er størst hos de som jobber nattskift, hevdet Magnar Kleiven. Han viste til flere store studier. Dette gjelder ikke minst brystkreft hos kvinner. Dette fikk stor oppmerksomhet i media da en ny studie i Danmark ble publisert i fjor. I 2010 følger Cherry kallet. Hos menn viser en studie fra 2006 at skiftarbeidere med roterende skift hadde fire ganger så stor risiko for prostatakreft i forhold til dagarbeidere. Det er også noe høyere risiko hos dem med fast nattskift. En av årsakene kan være et unormalt lavt melatoninnivå i blodet. Det fins også studier som dokumenterer økt risiko for tykktarmkreft, diabetes og høye kolesterolverdier hos arbeidere som arbeider i roterende skift. Løsninger I sin oppsummering la Kleiven vekt på at turnusarbeid er en fordel og nødvendighet for samfunnet. Det er turnusarbeideren som får problmer. Det må derfor tas en rekke hensyn når arbeidet skal organiseres. Han la vekt på følgende: så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3 morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere og ikke tidligere korte intervaller mellom arbeid på to forskjellige skift bør unngås rotasjonsperioder må ikke være for lange, max 4-6 uker Hun stoler ikke lenger på Drømmeprinsen. Etter skilsmissen og mange års ansiennitet som sykepleier og diverse tilleggsutdannelser som helsesøster, oversøster og på vingene rundt om i verden har hun en dårlig start når hun skal ut på boligmarkedet. Banken mener hun ikke vil klare å betale lånene på leiligheten. I år går derfor Cherry sammen med Josie og resten av sykesøstrene sammen og krever likelønn 8. mars. 9

10 Helse Bergen Tekst: Mette Mikkelsen Foretakstillitsvalgt NSF Helse Bergen HF Utfordringer rundt turnus Året 2009 har for en stor del handlet om utfordringer rundt turnus i Helse Bergen. Det har vært krevende runder for ansatte, ledere og tillitsvalgte. Siden forrige turnuskonflikt i 2005 har vi hatt på plass en rammeavtale for kalenderplanlegging som ansatte og Norsk Sykepleierforbund sammen med Fagforbundet, Delta og FO har vært fornøyd med. Det positive med rammeavtalen for kalenderplanlegging var at den ga rom for en stor grad av fleksibilitet innenfor lov og avtaleverk. Tiltross for dette sa arbeidsgiver opp rammeavtalen for kalenderplanlegging 4. februar i fjor, og det lyktes ikke for overfor nevnte organisasjoner som representerer ca ansatte å komme til enighet om en ny avtale tiltross for mange runder og bistand fra sentrale parter. De fire organisasjonene strakk seg lenger enn langt for å få på plass en ny avtale men kom ikke til enighet tiltross for dette. Mange av de yngre sykepleierne i Helse Bergen har aldri arbeidet etter rullerende grunnturnus og vi har pr. dato fått en del tilbakemeldinger om at det å arbeide etter slike turnuser ikke er så rigid som de trodde i utgangspunktet. Når de nå har prøvd det en stund ser de at denne turnusordningen er forutsigbar og det er også mulig å ha fleksibilitet i en rullerende turnus. Vi må huske på at størsteparten av helse Norge drives med rullerende grunnturnuser som planleggingsverktøy, så dette skal også vi i Helse Bergen få til. Turnus krever fortsatt mye tid, krefter og innsats og hver og en især står på, for etter beste evne å ivareta medlemmenes rettigheter og komme til enighet om turnuser som tar vare på sykepleiernes helse og velferd, er i henhold til lov og avtaleverk, tar hensyn til kompetanse sammensetting og drift. Brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser Etter at NSF og Fagforbundet i 2009 påpekte at AML brudd forekom i for stort omfang i Helse Bergen ble det tilslutt foretatt et kartleggingsarbeid. Oppsummert indikerer seksjonsledernes og Arbeidsmiljøutvalgenes uttalelser og årsaksforklaringer i forbindelse med AML brudd, at bevisstheten i forhold til helselovgivningen og fokuset på økonomiske krav, er sterkere enn hensynet til arbeidsmiljølovgivningen. En partssammensatt gruppe med blant andre foretakets hovedverneombud og hovedtillitsvalgt for NSF Brita Ommedal Tarberg har gjort et grundig arbeid og laget en handlingsplan med tiltak for å unngå AML brudd. Denne innbefatter blant annet: - Opplæring av ledere i arbeidsmiljølovgivningen, overenskomster, tariffavtaler og Gat med obligatorisk resertifisering årlig - Bedre funksjonalitet/oppsett av Gat - Unngå brudd knyttet til merabeid/overtid - Endring av avtaler innenfor rammen av AML NSF i Helse Bergen er fornøyd med at foretaket på bak- Medlemsbrevet

11 grunn av tallmaterialet innsamlet av Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund tok AML bruddene på alvor, har satt det på dagsorden og følger saken opp. Hvordan har vi det i dag? Er det godt nok? Det er stort og økende press i arbeidshverdagen til sykepleierne. Vi får tilbakemeldinger om at den beinharde prioriteringen som foregår ute i avdelingene gjør at man må velge bort arbeidsoppgaver men egentlig kjenner på skulle vært gjort. Det er mindre anledning til faglig oppdatering de fleste steder, og nødvendig opplæring må ofte vike fordi driften og ressursene kun kan ivareta helt primære sykepleie oppgaver rettet direkte mot pasientene. Vel og bra at pasientene har 1. prioritet, slik skal det selvsagt være men hvem har definert hva som er godt nok? Er det godt nok å senke kravene og bare dekke det aller nødvendigste av pasientens behov? Konsekvensen blir enten vi liker det eller ei, dårligere kvalitet i sykepleien, det kan bli en kortsiktig og dyr løsning. Som sykepleiere møter vi mennesker i sårbare situasjoner og alle livs faser. Vår kunnskap er et kvalitetsstempel, og det er vi stolt av det som er frustrerende og uakseptabelt er at rammevilkårene ikke gir anledning til å følge opp pasienten helhetlig og derved undergraves kvaliteten på grunn av kapasitetsproblemer. Oppgaver og ressurser må sammenfalle, ellers blir dette en umulig oppgave. Fokus på sykepleiekvalitet NSF har et mål om at sykepleiere besitter lederposisjoner på alle nivåer i helsetjenesten, og bidrar til en helsetjeneste som er trygg, samordnet og effektiv. I Helse Bergen vil vi arbeide aktivt for å synliggjøre sykepleiernes identitet og kompetanse i alle stillinger, og reise diskusjon om viktigheten i ledelse av eget fag. FoU avdelingen ved seksjon for kvalitet og smittevern har startet et spennende prosjekt Best praksis, som skal sikre utarbeidelse av standardiserte generelle sykepleieprosedyrer på HF nivå. Dette sammenfaller med NSF s fagpolitiske avdelings definisjon av kvalitet: God kvalitet forutsetter bl.a. at beslutninger om behandling, forebygging og sykepleie baseres på pålitelig kunnskap og at faglige avveininger og beslutninger må bygge på relevant, pålitelig og oppdatert kunnskap og erfaring. Det krever at sykepleiere får tilgang på elektroniske prosedyrer, kvalitetssikringssystemer, kunnskapsdatabaser og faglige retningslinjer slik at de får tilgang på forskningsbasert og kvalitetssikret kunnskap. Tillitsvalgte støtter utvikling av generelle sykepleieprosedyrer og retningslinjer i Helse Bergen og vi ser frem til å følge med på prosjektet videre. Likelønn Hvordan skal offentlig sektor rekruttere og beholde kompetansen som sykepleierne innehar i fremtiden dersom likelønnsløftet ikke kommer nå? 25 år ++ med fagre løfter er nok. Norsk sykepleierforbund representerer medlemmer med lang utdanning og en massiv kompetanse, Nå er det kvinnedominerte høyskoleutdannete grupper sin tur vi har vært på vent lenge nok. Landsmøte i 2007 hadde et tydelig budskap LIKELØNN INNEN Lønnsforskjeller basert på kjønn er et gufs fra fortiden og det er nærmest en pinlig forestilling at det fortsatt eksisterer. Vi er luta lei av å tjene mellom 75 og 80 % av mannsdominerte grupper vi kan sammenligne oss med, og aldri få full uttelling for den enorme kompetanse vi besitter. Vi krever å bli forfordelt denne gangen og de neste årene til vi har tatt igjen lønnsgapet. Denne ulikheten er ikke vårt individuelle problem, men et samfunnsproblem. Nå må politikerne sette handling bak ordene og vise at de mener at lønnsforskjeller basert på kjønn er uholdbart. Sykepleiere har lang utdanning og spisskompetanse som offentlig sektor trenger nå, og i fremtiden. Hvordan skal vi klare å rekruttere ungdom til omsorgsyrkene i fremtiden med det utgangspunktet vi har nå? Vi vet det er økende behov for kvalifisert arbeidskraft i vår sektor et av virkemidlene for å få det til er at lønnsforskjellene jevnes ut og at det lages en kortsiktig plan for å få forskjellene helt vekk. Vi aksepterer ikke lenger at det konsekvent foregår en verdsettings diskriminering mellom kvinne og mannsdominerte yrkesgrupper, og at politikernes største bidrag er fullstendig ansvarsfraskrivelse når de nærmer seg sakens kjerne. NSF er i front med å sette likelønn på dagsorden å delta på årets 8. mars arrangement kan være en av de viktigste tingene du gjør som NSF medlem i år. 5 tillitsvalgte i Helse Bergen som deltar aktivt i forhold til fokus på sykepleierne i årets arrangement sammen med fylkesleder. Det er nå vi kan vise at vi er villig til å kjempe for likelønn. Sykepleiere mener alvor i 2010 når de nå sier at nok er nok Du oppfordres derfor til å møte på Torgalmenningen 8. mars kl det er i år det gjelder og ditt engasjement er viktig for å NSF FAGDAG TIRSDAG 13.APRIL I auditoriet BB bygget kl Behovet for faglig mobilisering Velkommen Forelesere: *Nesteleder Jan Erik Nilsen NSF (med forbehold.) Sissel Tollefsen, Instituttleder for sykepleie, Avdeling for helse og sosialfag Høgskolen i Bergen : Pause med bevertning Trenger vi sykepleiere?hvordan markedsfører vi oss selv?*arthur Buchardt: Paneldebatt med foreleserne Gratis for medlemmer av Norsk Sykepleierforbund 11

12 Menn i sykepleien En seende seiler Møte med Sykepleier Jon Lystrup Den friske ansiktsfargen til Jon Lystrup bærer peg av sol og vind. Fargen har også forelskelsens preg. Den 31 år gamle sykepleieren er full av kjærlighet til sin Christine. Han har fridd, fått ja (forståelig nok) og de to skal gifte seg på hans fødselsdag i juni Friluftsmennesket Sol og vind er han vant med. Han er et aktivt friluftsmenneske både til lands og til vanns. Har han ski på beina, renner han gjerne nedover de bratteste heng. Bortoverski er han heller ikke fremmed. Det er imidlertid på sjøen han trives best. Når spinnakeren står i bue og hovedseilet lar båten krenge i 45 graders vinkel kjenner han glede. Jon har seilt lenge. Det er rekreasjon for han, men også regattaseiling setter han pris på. Han teller gjerne fart i knopp, men setter vel så mye pris på det sosiale teamarbeidet som seiling kan være. Hans habile seilererfaring, sosiale vesen og sykepleierbakgrunn har gjort han høyt verdsatt som seilerkollega. Sist sommer ble han omtalt i dagspressen i forbindelse med en seiltur til down under. New Zealand var målet. Der var han en av de seende seiler blant mange blinde og svaksynte. Han har seilt i mange år som seende mannskap, men sier han, kanskje er noe trangsynt, på et lag med blinde seilere. Han har deltatt i flere verdensmesterskap for blinde og svaksynte seilere over store deler av Kloden. I 2002 ble det 2.plass i Blinde VM førsteplass i sonar-klassen for blinde. I 2009 ble det igjen sølv da Italia ble for sterke. Idrettsfokuset Det tok noen år før Jon bestemte seg for å bli sykepleier. Han begynte på Diakonissehjemmet Haraldsplass sykepleierhøyskole i Han hadde studert tidligere. Idrett grunnfag og mel- Medlemsbrevet

13 lomfag i idrettpsykologi har han hatt stor nytte av. Idrettsutdannelsen har gjort han opptatt av forebyggende helsearbeid. Det er et område han mener i stor grad er blitt forsømt i samfunnet. Til sommeren er det fem år siden han begynte på gastrokirurgisk sengepost på Haraldsplass Diakonale sykehus. Det måtte bli sykepleien Han trives med å være sykepleier. Da han skulle velge utdannelse visste han at det måtte bli noe som hadde med mennesker å gjøre. Han var ikke fremmed for å velge lærerutdannelse eller et annet helsefag. Han falt imidlertid ned på at det var sykepleiefaget som ville gi mest muligheter og utfordringer. Han har aldri angret på det valget. Sykepleierfaget dreier seg om hele menneske ikke bare det syke. Jeg opplever at sykepleiere evner å holde fokus på flere sider av menneskers behov i en sårbar situasjon en noen annen fagruppe. Dette gjør at sykepleie fag og profesjon utfordrer flere ulike sider av meg som person. Dette er veldig inspirerende., sier han. Naturlig med kvinner, men nødvendig med menn Jon Lystrup mener det er viktig med menn i sykepleien. Han tror likevel at slik sykepleie rollen er i dag er det naturlig med et flertall av kvinner i yrket. Det er imidlertid plass til mange flere menn før fordelingen er ideell. Jeg opplever at i noen situasjoner ønsker pasienter at det en kvinne som hjelper dem. Det gjelder både i samtale og i stell. Jeg har til gode å oppleve at det ikke er mulig å oppfylle dette ønsket, og det er meget bra for pasienten. Om det derimot skulle være slik at pasienten hadde foretrukket at det var en mann som utøvet sykepleie, er dette svært vanskelig å oppfylle. Dette opplever jeg er den mest opplagte grunnen til at det burde være flere menn i sykepleien. Mann eller kvinne et valg Jon mener at det i visse situasjoner burde være mulig for pasientene å velge om de ville bli behandlet av en mannlig eller kvinnelig sykepleier. Han mener at det kan bety mye for noen pasienter, men lite for de den profesjonelle sykepleier. Vi er så vant med at det er kvinner som er sykepleier at vi ikke ser det som et valg overhodet. Det er synd. At begge kjønn er representert i avdeling er viktig for Jon. Det kan gjøre det lettere å løfte opp hverandres sterke sider og kanskje kompensere for hverandres mindre gode sider. Mannlige sykepleiere har lik fagutdannelsen, men har ulike tilnærming. Det gjelder både det praktiske i yrket og selve omsorgen som gis. Denne forskjellen tror jeg er berikende på alle områder i arbeidslivet. Flere menn som sykepleiere tror jeg vil løfte helsetjenesten, og dessverre (at det må til) være med på å løfte statusen til yrket. Og med status mener jeg ikke tilliten, men lønn og arbeidsforhold. Jon Lystrup er i dag hovedtillitsvalgt på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Han stilte til valg etter forespørsel fra tidligere tillitsvalgt og fra assisterende enhetsleder på avdelingen der han arbeider. Jeg har engasjert meg for arbeidsforholdene til sykepleiere. Jeg opplever at mange avtaler og rettigheter som arbeidstaker har blir svært tilfeldig blir tatt vare på. Det føles ofte som at det er nærmeste leders oppfatting av hva som passer best for avdelingen, som gjelder. Det som vedkommende mener er rett og galt blir lett standarden for hvordan de ansatte blir ivaretatt. Dette vil noen steder slå meget positivt ut, men i en virkelighet med trang økonomi blir dette for tilfeldig. Innsparingstiltakene Han mener at dårlig gjennomtenkte innsparingsforslag går utover pasientene og sykepleierens hverdag. For tiden bruker han svært mye tid til utarbeiding av turnus og arbeidstidsordninger for at de skal gjennomføres så likt som mulig på hele sykehuset. Dette er et område som NSF har jobbet hardt og lenge med. Man skulle jo tro at lover og avtaler var klare og ble fulgt, men ofte er kunnskapen og forståelsen svært ulik. Jon Lystrup synes dette kan være utfordrende arbeid. Det er imidlertid meningsfylt. Det gir imildertid mening. Han opplever også at viljen til dialog er stor på sykehuset. Den spesialiserte sykepleien Jon Lystrup opplever at arbeidet på sykehuset er blitt mer og mer spesialisert. Kravet til kompetanse har dermed også økt. Kombinert med økt behov for sykepleiere, mener han at det vil føre til at selve sykepleierfaget og det pasientnære arbeidet vil komme mer i fokus. Det han kaller støtteoppgaver vil således bli nedprioritert. Det virker som det er sykepleierne som driver de fleste aspekter ved avdelingene helt. Mye tid som kunne vært brukt til pasient 13

14 behandling går bort i andre oppgaver. Jeg tror at knapphet på sykepleieressurser vil føre til at sykepleieren må jobbe nærmere pasienten og få støtte av andre yrkesgrupper til å administrere arbeidet. Kvinner og statistikk. Jon mener at mangelen på sykepleiere vil medføre behov for andre grupper i helsesektoren. Samtidig vil en slik utvikling medføre at kravet til ytterligere kompetanse hos sykepleierne vil stige. I en slik sammenheng blir det viktig for han å arbeide med å heve sykepleiernes kompetanse. Muligheten for videreutdannelse blir da særlig viktig. Vi må holde faget vårt høyt slik at ikke resurs mangel ikke fører til mer ufaglært arbeidskraft nær pasienten og en forringing av helsetjenesten i landet vårt., er den sportslige sykepleierens appell. Kvinners lønn i prosent av menns lønn. Med utgangspunkt i utdannelseslengde. Grunnskole : kvinner tjener i gjennomsnitt 90% av menn det menn gjør. Videregående skole: Kvinner tjener i gjennomsnitt 84 % av det menn gjør. Inntil fire års utdanning: Kvinner tjener i gjennomsnitt 79,5 % av det menn gjør. Mer enn 4 års utdannelse: kvinner tjener i gjennomsnitt 82 % av det menn gjør. Den gode sommeren Kulden som i vinter har inntatt Vestlandet skremmer ikke Jon Lystrup. Skiene har han brukt mang en kveld og om noen måneder er nypussede seilbåter klare for turer og regattaer med både blinde og seende. Det er noe Jon Lystrup gjerne ser for seg slik han også ser for seg sin brud i solnedgangen under junikveldens himmel med hvite seil i horisonten. Medlemsbrevet

15 Sykepleierprisen 2010 Sykepleierprisen i Hordaland har blitt delt ut fem ganger. I 2009 ble det imidlertid ikke delt ut noen pris. Det kom inn svært få forslag. Vi håper at ved at vi 2010 allerede nå annonserer prisens aktualitet, kan stimulere våre medlemmer til å foreslå kandidater for Hvem av dine kollegaer mener du fortjener årets sykepleierpris? Kriterier: Prisen kan tildeles medlemmer av Norsk Sykepleierforbund, Hordaland dersom vedkommende: Utøver sykepleie og/eller gir veiledning av høy kvalitet Har gjort en særlig innsats for å opprettholde og utvikle en sykepleietjeneste og et læringsmiljø av høy kvalitet Har tatt initiativ til og satt i system nye tilbud om sykepleie- og helsetjenester til pasienter og pårørende Har utmerker seg som inspirator for kollegaer, nyutdannede sykepleiere og sykepleierstudenter Frist for innsending av forslag: Forslag skal sendes til fylkeskontoret innen 1. oktober Norsk Sykepleierforbund Hordaland Torgallmenningen 3B, 5014 Bergen. hordaland@sykepleierforbundet.no Merk mail og brev: Sykepleierprisen Vi må da ha følgende opplysinger: navn på kandidaten, arbeidssted, stilling, adresse, telefonnummer og begrunnelse for forslaget. Valg 2011 Det nærmer seg slutten av denne valgperioden,, Nominasjonskomiteen, som er ansvarlig for å presentere egnede kandidater til valget, som finner sted på Fylkesmøtet i 2011, er i startgropen. Vi skal ha vårt første møte den 25. februar, og der skal vi legge strategien for vårt arbeid resten av året. På Fylkesmøtet skal det velges nytt Fylkesstyre, dvs: leder, nestleder, 5 medlemmer og 5 varamedlemmer. I tillegg skal det velges 12 delegater til Landsmøtet, samt minst 10 vara. Vi vil allerede nå bevisstgjøre alle sykepleiere på at det nærmer seg valg, og henstille alle til å bruke litt tid på å tenke gjennom om de selv kunne tenke seg å stille til valg, eller de har en kollega som utmerket kunne passe til et verv. Enkeltmedlemmer, tillitsvalgte og hovedtillitsvalgtområder kan foreslå kandidater. Kandidater som sier ja til å stille til valg må signere en villighetserklæring. De tillitsvalgte vil få tilsendt villighetserklæringen på mail, slik at man kan få den av dem. Man kan ellers kontakte Fylkeskontoret eller undertegnede og får den på mail. Signert villighetserklæring, samt bilde av kandidaten sendes til nominasjonskomiteen. Mer informasjon kommer i neste Medlemsbrevet, men har du spørsmål så ta kontakt med undertegnede. Gry Akre Sundal leder, nominasjonskomiteen gry.akre.sundal@helse-bergen.no Instituttleder Sissel Tolefsen fikk prisen i

16 Historien om en streik Konflikten mellom NSF og NHO service. Tekst. Karl-Henrik Nygaard Foto : Siri Hvidsten Fredag 5.februar varslet arbeidsminister Hanne Bjurstrøm om at regjeringa ville vedta tvungen lønnsnemd i konflikten mellom NHO Service og NSF. En ellevedagers lang streik ble i avsluttet, slik sykepleierne har blitt vant til. Tvungen lønnsnemnd synes å være den normale måten å avslutte lønnskonflikter der NSF er en av partene. vesentlig større aktør når det gjelder drifting av sykehjem og sykehus. For NSF har det gjennom hele prosessen vært viktig å ha det standpunkt at kommersielle aktører i NHO Service ikke skal kunne drive billigere på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår, enn det som gjelder for virksomheter i HSH og i offentlig sektor. Derfor fremmet vi krav om en tariffavtale som korresponderer med landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester i HSH. NHO bransjen Helse og omsorg omfatter hovedsakelig konkurranseutsatte sykehjem. De viktigste kravene har vært knyttet til omfangsbestemmelsen i avtalen, fem ukers ferie med lønn, full lønn under sykdom, svangerskap og adopsjon, Minstelønn tilsvarende HSHs landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester og pensjon og AFP. Aktive streikende i Hordaland Da det ikke kom til enighet mellom partene varslet NSF om fratredelse for sine medlemmer på Haukeland pasienthotell og Søreide sykehjem. Dersom det ble brudd ville disse bli tatt ut i streik fra 28. Januar. Et langvarig krav Helt siden 2007 har NSF fremmet krav om tariffavtale med bransjeforeningen NHO Service. Det har vært krevd en tilsvarende tariffavtale som NSF har hatt med HSH ( Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester.) Denne avtalen korresponderer i hovedsak med hovedtariffavtalen i KS. I tillegg har NSF fremmet krav om hovedavtale med selvstendig partsforhold for NSF. Kravet til NHO Service med bransjene helse og omsorg, bedriftshelsetjeneste og attføring omfatter ca 300 medlemmer. NSF har i sitt krav 4 levert en spesifisert oversikt over de bedrifter det ble krevd tariffbundethet for. Kravet omfatter 16 sykehjem samt flere "drivere" (eks Norlandia, Aleris Omsorg med flere), 2 sykehotell, 24 bedriftshelsetjenester og 8 attføringsbedrifter Flere bedrifter konkurranseutsettes NSF i løpet av noen år har hatt stor medlemsvekst i et område der antall bedrifter som konkurranseutsettes har økt..de største aktørene i konkurranseutsatt sektor er medlemmer i NHO Service. Andre aktører er organisert i HSH og KS-bedrift. HSH er en På formiddagen 1.februar markerte NSFs sine krav på stand utenfor NHOs lokaler i Veiten i Bergen. Til tross for surt og kaldt vær viste de streikende sykepleierne sin kampvilje for å få til tariffavtale med NHO. 29.januar meldte NSF om opptrapping av streiken. På listen var Haukeland hotell, Søreide sykehjem, Luranetunet Aleris på Os, Odinsvei sykehjem og Ravnanger sykehjem på Askøy. Iverksettingen ville skje tidligst 13.februar.. Medlemsbrevet

17 Den første uken i februar ble forholdet mellom partene tøffere. NHO Service responderte på NSFs varsling om flere uttak, med å trekke frem forhold de medførte risiko for liv og helse. I media ble et sykehjem på Øslandet trukket frem. Her mente sykehjemmets lege at det hadde vært fare for liv og helse for en døende pasient. Saken ble imidlertid lagt død da pårørende til pasienten følte seg misbrukt i en arbeidskonflikt. De avviste sykehjemslegens utspill. Både Bergens Tidende, Bergensavisen, NRK og TV 2 hadde Streiken ble gjennomført på en forsvarlig måte fra NSFs side. Det ble gitt rikelig med dispensasjoner for å sikre liv og helse. Det var imidlertid opp til arbeidsgiver å søke om dispensasjon. Som normalt under denne type konflikter må disse begrunnes godt. Fra NSF side blir arbeidsgivers håndtering opplevd som arrogant. NHO Service har brukt sin makt til å framprovosere tvungen lønnsnemd. Ved å stenge sykehotellet visste de at dette ville skape problemer for pasienter. Derfor brukte de dette grepet for å så slutt på streiken. Kritisert for bruk av lønnsnemd. I internasjonale juridiske fora har Norge flere ganger blitt kritiser for unødvendig bruk av tvungen lønnsnemd. Denne gangen ble Lønnsnemden brukt tidligere enn vanlig. Dette er streikeforbud i praksis. oppslag og intervjuer i forbindelse med streiken. Debattene mellom NHOs representant og NSFs Lisbeth Normann bar tydelig preg av at partene stod langt fra hverandre. Da NHO fredag 5.februar varslet om at de ville stenge sykehotellet på Haukeland, til tross for at det var gitt dispensasjon slik at sykepleierne der kunne gjøre sykepleieroppgaver, kom Helsetilsynet på banen og varslet om at det var fare for liv og helse. En forsvarlig streik Politiske partier på banen I Hordaland var partiet Rødt med Torstein Dahle det eneste som møtte de streikende. Dahle hadde selv skrevet brev til byråd Christine Meyer med krav om at kommunen måtte stille krav om tariffavtale for private aktører som utfører kommunale oppgaver på anbud. 17

18 Konferanser og seminarer NSF FAGDAG TIRSDAG 13.APRIL Trenger vi sykepleiere? Hvordan markedsfører vi oss selv? Arthur Buchardt: I auditoriet BB bygget ( Det nye universitetsbygget bak akuttmottak.) Haukeland Universitetssykehus kl Behovet for faglig mobilisering Velkommen Forelesere: Nesteleder Jan Erik Nilsen NSF (med forbehold.) Arthur Buchart, kjent investor og hotelleier, har stått frem som en viktig forsvarer av sykepleiernes plass i helsesektor. Gjennom intervjuer og opptreden i media og konferanser har han blitt en viktig alliert for norske sykepleiere. Han er en entusiastisk og tydelig person, som med utgangspunkt i egen pasienterfaring forteller hvor viktig sykepleierne er og hvorfor og hvordan vi kan og bør markedsføre sykepleierfaget. Foto: Hotellmagasinet Paneldebatt med foreleserne Gratis for medlemmer av Norsk Sykepleierforbund Sykepleiernes pensjonistforum. Medlemsmøter i Sissel Tollefsen Instituttleder for sykepleie, Avdeling for helse og sosialfag Høgskolen i Bergen Årets sykepleier i : Pause med bevertning Vårtur 26. mai Årsmøte 6.okotober Engensenteret kl Adventsmøte 24. november. Medlemsbrevet

19 8.mars Den internasjonale kvinnedagen. Sykepleiere! vis søstersolidaritet 8.mars! Den internasjonale kvinnedagen har sjelden vært viktigere enn i år. Det handler om likelønn. Det handler om kvinners mangeårige kamp mot diskriminering i arbeidslivet. Kamp for likelønn! 8.mars 2010 Kl på Torgallmenningen Møt opp under NSFs paroler! Arrangementer etter toget på Bergen Scandic City. (Folkets hus.) 19

20 Returadresse: NSF Hordaland Torgallmenningen 3 B 5014 Bergen Aktivitetskalender vår/høst 2010 Dato Aktivitet Målgruppe Modul 2 Tillitsvalgte Arbeidstidskurs Tillitsvalgte Modul 1 Tillitsvalgte Tillitsvalgtkonferanse Hovedtillitsvalgte etc. DATO AKTIVITETER MÅLGRUPPE 9.6. Tillitsvalgtkonferanse Hovedtillitsvalgte etc Arbeidstidskurs Tillitsvalgte Modul 1 Tillitsvalgte Modul 2 Tillitsvalgte Når det gjelder andre arrangementer, fylkesstyremøter etc. vil disse bli annonsert og omtalt på hjemmesiden til NSF Hordaland. Her vil du til enhver tid finne oppdaterte oversikter over aktivitetene i organisasjonen lokalt. Det gjelder også aktiviteter i faggruppene. Vi oppfordrer våre medlemmer til å bruke hjemmesiden aktivt. HAR DU FLYTTET ELLER BYTTET ARBEIDSSTED? Vi minner om at opplysninger om det enkelte medlem administreres av medlemmet selv medlemsnettet på våre internettsider ; Endringer kan også gjøres ved å kontakte Fylkeskontoret: Medlemsbrevet