Fire framtidsbilder for Norskehavet og Barentshavet

Transkript

1 Fire framtidsbilder for Norskehavet og Barentshavet

2 I 2035 vil det i henhold til FNs befolkningsprognoser være rundt 8 milliarder mennesker p jorden Estimat over verdens energibehov Estimat over verdens energiressurser Mtoe World primary energy demand by region in the New Policies Scenario Rest of the World China WEO : Reference Scenario Mtoe Other renewables Biomass Hydro Nuclear Gas Oil Coal WEO Total: Reference Scenario Økende energibehov Verdens befolkning vil fortsette vokse. Dette bidrar til fortsatt vekst i energiforbruket. IEA tror at fossile energikilder vil være de dominerende energikildene ogs i 2035 selv om andelen fornybar energi vil øke. 2

3 Norge, en viktig olje- og gasseksportør Saudi-Arabia Russland Iran De forente arabiske emirater Kuwait Nigeria Norge Angola Venezuela Irak Russland Norge Canada Qatar Algerie Indonesia Nederland Turkmenistan Malaysia Australia Millioner fat olje pr. dag Milliarder Sm 3 gass pr. r Verdens 10 største oljeeksportører i 2010 og gasseksportører i 2009 Kilde: KBC Market Services/Cedigaz. 3

4 Olje- og gassressurser p norsk sokkel Olje- og gassproduksjonen Funn i ulike størrelsesgrupper Millioner Sm 3 o.e. Millioner Sm 3 o.e. Faktisk Reserver Ressurser i felt Ressurser i funn Uoppdagede ressurser Petroleumsproduksjonen ventes holde seg p om lag samme niv de neste ti r, for deretter falle. Økt utvinning og fortsatt leteaktivitet er tiltak som kan motvirke dette. Størrelsen p funnene vil være avgjørende for opprettholde produksjonen p et fortsatt høyt niv. Muligheten for gjøre store funn er størst i omrder der det enn ikke er petroleumsaktivitet. Usikkerheten i langtidsprognosen øker p grunn av at uoppdagede ressurser utgjør en gradvis større andel av forventet produksjon. 4

5 Gasseksport fra norsk sokkel Gasseksport 120 Salgsgass mrd. Sm Den norske gasseksporten dekker bortimot 20 prosent av det europeiske markedet. Stabile gassleveranser fra Norge er derfor av stor betydning for dette markedet. 5

6 Olje- og gassressurser p norsk sokkel Petroleumsressurser og usikkerheten i estimatene Uoppdagede ressurser Ressurser i funn Ressurser i felt Reserver Solgt og levert Usikkerhetsspenn for uoppdagede ressurser % 8 % 20 % 43 % Milliarder Sm 3 o.e % Nordsjøen Norskehavet Barentshavet 0-6 Ressursene kan legge grunnlag for betydelig produksjon og verdiskaping i mange tir. Det er knyttet stor usikkerhet til estimatet for de uoppdagede ressursene. Usikkerheten er størst i de omrdene som enn ikke er pnet for petroleumsvirksomhet. Det er ogs usikkerhet knyttet til tidspunkt for pning av disse omrdene. P lengre sikt er det ogs usikkert hva framtidig teknologiutvikling kan bidra med for sikre fortsatt stor produksjon fra norsk sokkel. 6

7 Barentshavet - Nytt omrde Grenselinjeavtalen mellom Norge og Russland i 2010 pner for nye muligheter i nordomrdene. Nytt omrde 7

8 Der mulighetene er store og usikkerheten størst Grønland POLHAVET Jan Mayen 70 Åpnet for petroleumsvirksomhet Ikke pnet for petroleumsvirksomhet 65 Ingen petroleumsvirksomhet eller spesielle ordninger, se St.meld. nr. 26 ( ) nr 37 ( ) og nr. 10 ( Gjennomføring av pningsprosess er startet TFO-boks 60 Grense - norsk sokkel Antatt maksimumsutbredelse av sedimentære bergarter som kan inneholde petroleum

9 Framtidige leteomrder Barentshavet Nord Begrenset kunnskap Datagrunnlaget er begrenset med tildels drlig dekning Store omrder med sedimentære bergarter som kan inneholde petroleum Vinterstid er store deler av havomrdet dekket av drivis Nytt omrde Lite datagrunnlag som er gammelt og har drlig dekning Flere funn p norsk og russisk side av Nytt omrde Prosessen for pning av omrdet for petroleumsaktivitet er i gangsatt Lofoten Vesterlen Nordland VI mest prospektivt Ikke konsekvensutredning i denne Stortingsperioden Kunnskapsinnhenting av Olje og energidepartementet Norskehavet sub basalt Fem utvinningstillatelser tildelt derav en tillatelse i delvis sub-basaltomrde Ingen faste boreforpliktelser Teknologiutfordringer sub-basalt og dypt vann langt fra etablert infrastruktur? 9

10 Fire framtidsbilder A B C D 10

11 Hvorfor bruker vi scenarioer? Scenarioer illustrerer usikkerheten gjennom spenne ut mulighetsrommet. Scenarioer skal vise hvordan ulike ressursbilder kan f betydning for framtidige beslutninger og framtidig produksjon fra norsk sokkel. Stille spørsml, ikke nødvendigvis gi svar: Hvor lenge kan Norge opprettholde sin rolle som betydelig energileverandør? Om og nr skal nye omrder pnes? Hvordan utnytte dagens infrastruktur? Trengs det nye prosessanlegg p land? Ilandføring eller offshore-utbygginger? Utfordre konkrete beslutninger Skal kapasiteten p Melkøya beholdes eller utvides, eller skal det legges rør fra Barentshavet? Kapasitet p røret fra Luvaomrdet? 11

12 Rammene for de fire framtidsbildene Ressurser over forventning A B Sm funn Store funn C D Ressurser under forventning 12

13 Rammene for de fire framtidsbildene Framtidig olje- og gassproduksjon fra uoppdagede ressurser i Norskehavet og Barentshavet. Scenariostrukturen Over eller under forventede olje- og gassressurser Sm eller store funn som ligger spredt eller i klynger Barentshavet Nord, Nytt omrde og Lofoten Vesterlen blir pnet for petroleumsvirksomhet. Forutsetter stegvis utforskning av areal innenfor de nye omrdene for petroleumsvirksomhet. Tidsrammen for framtidsbildene er fram mot Framtidsbildene omfatter ikke omrdene rundt Jan Mayen. I alle framtidsbildene er estimatet for uoppdagede ressurser i Nordsjøen lik Oljedirektoratets estimat for forventede ressurser. 13

14 u Framtidsbildet A Ressurser Ressurser over forventning, mellomstore til sm funn, samordnede utbygginger, rør fra Barentshavet. Resultatene av letevirksomheten har gitt ressurser langt over forventning, men funnene viser seg være mellomstore til sm. Funnstørrelse Samordning er nødvendig for f til lønnsomme utbygginger. Olje- og gassproduksjonen Gass injiseres hvor det gir økt utvinning og verdiskaping. Store ressurser gir grunnlag for landanlegg. Det er investert i rør fra Barentshavet til Norskehavet. Det er investert i to rør i Norskehavet, ett fra Luvaomrdet og ett fra sub-basaltomrdet. Produksjonen øker, og først i 2036 reduseres den til under nivet i u 14

15 Letehistorien A Høy leteaktivitet, ressurser over forventning, mange mellomstore til sm funn. Barentshavet Skrugard ble funnet i Dette skapte optimisme og stor leteaktivitet. I rene fram mot 2040 ble det gjort mange mellomstore til sm funn. Nytt omrde ble pnet, og det første funnet ble gjort i 2016 Barentshavet Nord ble pnet, og det første funnet ble gjort i Lofoten Vesterlen Omrdet ble pnet, og første brønn ble boret i Mange og til dels sm funn ble gjort i de pfølgende rene. Norskehavet I 2012 ble det gjort flere olje- og gassfunn. Senere fulgte det flere tir med stor leteaktivitet, ogs i omrder p dypt vann. I rene fram mot 2040 ble det gjort mange mellomstore til sm funn. Første funn i sub-basaltomrdet ble gjort i

16 Utbyggingshistorien A Samordning av flere funn ble nødvendig for f lønnsomme utbygginger. Olje Gass 16

17 Ulike løsninger i ulike havomrder A Barentshavet Gassfunnene bygges ut med havbunnsløsninger inn til felles samlemanifold med grov separator for væskeuttak. Videre transporteres gassen fra manifold i et felles rør til et prosessanlegg p land, mens kondensatet pumpes til nærmeste oljeinnretning. Noen oljefunn bygges ut som selvstendige, mens de minste samordnes eller fases inn til eksisterende felt. Ustabilisert olje transporteres i rør til land. Assosiert gass transporteres i nærliggende gassrørledninger for videre prosessering. Lofoten Vesterlen Funnene bygges ut med havbunnsrammer. Væske og gass separeres og føres i separate rør til landanlegg. Norskehavet Gassfunn i infrastrukturnære omrder bygges ut med havbunnsløsninger. Flere mellomstore gassfunn p dypt vann føres til nye feltsentre hvor feltene samordnes. Noen oljefunn bygges ut som selvstendige, mens de minste samordnes eller fases inn til eksisterende felt. Her stabiliseres oljen og bøyelastes. For nye utbygginger transporteres oljen ustabilisert i rør til landterminal for videre prosessering. Gasskondensatfunn i sub-basaltomrdet bygges ut med flytende innretninger. 17

18 Prosess- og transportbildet A Landanlegg og rør fra Barentshavet til Norskehavet. Barentshavet Det investeres i rør fra Barentshavet til Haltenbanken og et nytt gassprosessanlegg p land. Det ble ikke investert i ytterligere kapasitet p LNG-anlegget p Melkøya. Oljen skipes ut fra landterminalen. Lofoten Vesterlen Det er etablert ett felles integrert landanlegg for prosessering. Gassen transporteres via rør fra Barentshavet. Oljen skipes ut fra landterminalen. Norskehavet I Norskehavet ble det investert i to rør, ett fra Luvaomrdet og ett fra sub-basaltomrdet. Luva omrdet u u Nyhamna u Eksisterende gassrørledninger Nye gassrørledninger Fra prosessanlegg p land Til prosessanlegg p land Knyttes mot eksisterende infrastruktur * Transportskissene er basert p innspill fra Gassco. 18

19 Produksjonsprofiler A Olje- og gassproduksjonen Millioner Sm 3 o.e. Produksjonen øker, og først i 2036 reduseres den til under nivet i

20 u Framtidsbildet B Ressurser Funnstørrelse Olje- og gassproduksjonen Ressurser over forventning, store funn, samordnede gassutbygginger, selvstendige oljeutbygginger, to rør fra Barentshavet. Resultatene av letevirksomheten har gitt ressurser langt over forventning, og funnene viser seg være store. Gassfunnene samordnes, mens oljefunnene bygges ut med selvstendig innretninger. Gass injiseres hvor det gir økt utvinning og verdiskaping. Store ressurser gir grunnlag for landanlegg. Det er investert i to rør fra Barentshavet. Det er investert i to rør i Norskehavet, ett fra Luvaomrdet og ett fra sub-basaltomrdet. Produksjonen øker, og først i 2038 reduseres den til under nivet i u 20

21 Letehistorien B Høy leteaktivitet, ressurser over forventning, store funn. Barentshavet Skrugard ble funnet i Dette skapte optimisme og stor leteaktivitet. I rene fram mot 2040 ble det gjort flere store funn. Nytt omrde ble pnet, og det første funnet ble gjort i Barentshavet Nord ble pnet, og første funn ble gjort i Lofoten Vesterlen Omrdet ble pnet, og første brønn ble boret i Det ble gjort flere betydelige funn i de pfølgende rene. Norskehavet I 2012 blir det gjort flere og tildels store funn. Senere fulgte flere tir med stor leteaktivitet, ogs i omrder p dypt vann. I rene fram mot 2040 ble det gjort mange relativt store funn. Første funn i sub-basalt ble gjort i

22 Utbyggingshistorien B Store funn gir selvstendige utbyggingsløsninger og rask utbygging av omrdene Olje Gass 22

23 Ulike løsninger i ulike havomrder B Barentshavet Gassfunnene bygges ut med havbunnsløsninger inn til felles samlemanifold med grov separator for væskeuttak. Videre transporteres gassen fra manifold i et felles rør til et prosessanlegg p land, mens kondensatet pumpes til nærmeste oljeinnretning. Oljefunnene bygges ut med egne plattformer. Ustabilisert olje transporteres i rør til land. Assosiert gass transporteres i nærliggende gassrørledninger for videre prosessering. Lofoten Vesterlen Funnene bygges ut med havbunnsløsninger. Olje- og gasstrømmen sendes i hvert sitt rør til landterminal. Norskehavet Gassfunn i infrastrukturnære omrder bygges ut med havbunnsløsninger og knyttes opp til etablert infrastruktur. Store oljefunn bygges ut som selvstendige, mens mindre oljefunn samordnes eller fases inn til eksisterende felt. Gasskondensatfunn i sub-basaltomrdet bygges ut med flytende innretninger. 23

24 Prosess- og transportbildet B Landanlegg, selvstendige oljeutbygginger, to rør fra Barentshavet. Barentshavet Det investeres i to rør fra Barentshavet og et nytt gassprosessanlegg p land. Det ble ikke investert i ytterligere kapasitet p LNG-anlegget p Melkøya. Oljen skipes ut fra landterminalen. Lofoten Vesterlen Det er etablert ett felles integrert landanlegg for prosessering. Gassen transporteres via rør fra Barentshavet. Oljen skipes ut fra landterminalen. Norskehavet I Norskehavet ble det investert i to rør, ett fra Luvaomrdet og ett fra sub-basaltomrdet. Luva omrdet Nyhamna u u u Eksisterende gassrørledninger Nye gassrørledninger Fra prosessanlegg p land Til prosessanlegg p land Knyttes mot eksisterende infrastruktur * Transportskissene er basert p innspill fra Gassco. 24

25 Produksjonsprofiler B Olje- og gassproduksjonen Millioner Sm 3 o.e. Produksjonen øker, og først i 2038 reduseres den til under nivet i 2011 B 25

26 Framtidsbildet C u Ressurser Funnstørrelse Olje- og gassproduksjonen Ressurser under forventning, f og sm funn, samordnede utbygginger av funn, utvidet kapasitet p Melkøya. Resultatene av letevirksomheten har gitt ressurser langt under forventning. Funnene viser seg være sm og ligge spredt. I omrder hvor gass- og oljefunn ligger nær hverandre, er utbyggingene samordnet. Der funnene ligger spredt er funnene bygget ut med flytende innretninger. Utbygginger av funn i Barentshavet Nord, utenfor Lofoten Vesterlen samt i sub-basaltomrdet er ikke lønnsomt. Det er heller ikke lønnsomt bygge ut oljefunn p dypt vann i Norskehavet. Gass injiseres hvor det gir økt utvinning og verdiskaping. Det er investert i utvidet kapasitet p Melkøya. Det er investert i nytt rør fra Luvaomrdet i Norskehavet. Produksjonen opprettholdes, men i 2021 faller den raskt til under nivet i

27 Letehistorien C Redusert leteaktivitet, ressurser under forventning, f og sm funn. Barentshavet Skrugard ble funnet i Dette skapte optimisme og stor leteaktivitet. Det ble boret mange brønner, men de fleste var tørre. Funnene som ble gjort, var f og sm. Nytt omrde ble pnet, og første funn ble gjort i Barentshavet Nord ble pnet, og første brønn ble boret i Brønnen var tørr. Flere brønner ble boret fram mot 2035, men det ble gjort kun et lite gassfunn. Lofoten Vesterlen Omrdet ble pnet, og første brønn ble boret i Brønnen var tørr. Flere tørre brønner fulgte. Senere ble det gjort f og sm funn som ligger spredt. Norskehavet Det ble boret mange tørre brønner. De funnene som ble gjort var sm. Første brønn i sub-basaltomrdet ble boret i 2017, og ga et lite gasskondensatfunn. 27

28 Utbyggingshistorien C Samordning av funn er nødvendig for f til lønnsom utbygging Olje 28

29 Ulike løsninger i ulike havomrder C Barentshavet I omrder hvor funnene ligger nær hverandre, samordnes gassen og transporteres til Melkøya. Der samordning av felt ikke er mulig fordi feltene ligger for spredt, bygges gassen ut med CNG skip og transporteres til landterminal. Oljefunn bygges ut med havbunnsinnretninger knyttet opp mot et produksjonsskip med lager. Stabilisert olje bøyelastes offshore og transporteres til land for videre prosessering. Funnet i Barentshavet Nord er ikke lønnsomt bygge ut. Lofoten Vesterlen Funnene er sm og ligger spredt. Det er ikke lønnsomt bygge ut funnene. Norskehavet Gassfunnene i bde infrastrukturnære omrder og p dypt vann bygges ut med havbunnsløsninger og knyttes opp til etablert infrastruktur. Oljefunn i infrastrukturnære omrder bygges ut med havbunnsløsninger og knyttes opp til eksisterende infrastruktur. Oljefunn p dypt vann er for sm til at utbygging er lønnsomt. Under basalten gjøres to sm gasskondensatfunn. Disse er ikke lønnsomme bygge ut. 29

30 Prosess- og transportbildet C Eksisterende gassrørledninger Utvidet kapasitet p Melkøya. Barentshavet Gassfunnene har gitt grunnlag for investere i ny kapasitet p Melkøya. Gass fra Barentshavet transporteres som LNG fra Melkøya. Luva omrdet u Nye gassrørledninger Fra prosessanlegg p land Til prosessanlegg p land LNG-skip fra Melkøya Lofoten Vesterlen Det er ikke lønnsomt bygge ut funnene. Norskehavet I Norskehavet er det investert i et nytt rør fra Luvaomrdet. u Nyhamna * Transportskissene er basert p innspill fra Gassco. 30

31 Produksjonsprofiler C Olje- og gassproduksjonen Millioner Sm 3 o.e. Produksjonen opprettholdes, men i 2021 faller den raskt til under nivet i 2011 C 31

32 Framtidsbildet D u Ressurser Funnstørrelse Olje- og gassproduksjonen Ressurser under forventning, f og store funn, selvstendige utbygginger, rør fra Barentshavet. Resultater av letevirksomheten har gitt ressurser langt under forventning. Funnene er f, men de viser seg være store. Det ble ikke gjort funn i Barentshavet Nord. Gassfunnene bygges ut samordnet, mens oljefunnene bygges ut med selvstendige innretninger med bøyelasting. Gass injiseres hvor det gir økt utvinning og verdiskaping. Det er ikke lønnsomt bygge ut oljefunn p dypt vann i Norskehavet. Det er investert i nytt rør fra Barentshavet til Haltenbanken. Det er investert i nytt rør fra Luvaomrdet. Produksjonen opprettholdes, men i 2021 faller den raskt til under nivet i

33 Letehistorien D Redusert leteaktivitet, ressurser under forventning, f og store funn. Barentshavet Skrugard ble funnet i Dette skapte optimisme og stor leteaktivitet. I rene etter ble mange brønner boret, men de fleste var tørre. De f funnene som ble gjort var imidlertid store. Nytt omrde ble pnet og det første funnet ble gjort i Barentshavet Nord ble pnet og første brønn ble boret i Brønnen var tørr. Flere brønner ble boret fram mot 2035, men det ble ikke gjort funn. Lofoten Vesterlen Omrdet ble pnet og første brønn ble boret i Det ble gjort f, men relativt store funn. Norskehavet Mange tørre brønner førte til redusert leteaktivitet. Det ble gjort f, men relativt store funn. Første brønn i sub-basaltomrdet ble boret i 2017 og ga et relativt stort gasskondensatfunn. Senere brønner var tørre. 33

34 Utbyggingshistorien D F, men store funn gir grunnlag for selvstendige utbygginger Olje Gass 34

35 Ulike løsninger i ulike havomrder D Barentshavet Gassfunn bygges ut med havbunnsløsninger inn til felles samlemanifold med grov separator for væskeuttak. Oljefunn bygges ut med selvstendig innretning hvor oljen bøyelastes. Assosiert gass kan injiseres som trykkstøtte for økt utvinning, eller kobles p et felles eksisterende gassrør til landterminal. Lofoten Vesterlen Gassfunn bygges ut med flytende innretning (CNG-skip). Oljefunn bygges ut med egen plattform. Norskehavet Gassfunn i infrastrukturnært omrde bygges ut med havbunnsløsning og knyttes opp til eksisterende infrastruktur, mens gassfunn p dypt vann bygges ut med selvstendig innretning. Oljefunn p Haltenbanken bygges ut med havbunnsløsninger og knyttes til eksisterende infrastruktur. Oljefunn p dypt vann er ikke lønnsomme bygge ut. Gasskondensatfunnet i sub-basaltomrdet bygges ut med selvstendig innretning. Stabilisert kondensat bøyelastes og skipes til land. 35

36 Prosess- og transportbildet D Nytt landanlegg og nytt rør fra Barentshavet til Norskehavet. Barentshavet Det investeres i nytt rør fra Barentshavet til Haltenbanken og et nytt gassprosessanlegg p land. Det ble ikke investert i ytterligere kapasitet p LNG-anlegget p Melkøya. Oljen bøyelastes. Lofoten Vesterlen Funnene bygges ut med selvstendige innretninger. Gassen transporteres med CNG-skip og føres videre via røret fra Barentshavet. Oljen bøyelastes. Norskehavet I Norskehavet er det investert i nytt rør fra Luvaomrdet. Luva omrdet u Nyhamna u Eksisterende gassrørledninger Nye gassrørledninger Fra prosessanlegg p land Til prosessanlegg p land Knyttes mot eksisterende infrastruktur Gass fra CNG-skip * Transportskissene er basert p innspill fra Gassco. 36

37 Produksjonsprofiler D Olje- og gassproduksjonen Millioner Sm3 o.e. Produksjonen opprettholdes, men i 2021 faller den raskt til under nivet i 2011 D 37

38 Fra scenarioer til handling Hvordan anvende framtidsbildene for forbedre framtidige beslutninger? 38

39 Hvilke beslutninger skal tas framover? Hvilke opsjoner m holdes pne? Viktige spørsml: Om og nr skal nye omrder pnes? Hvordan utnytte dagens infrastruktur? Trengs det nye prosessanlegg p land? Ilandføring eller offshore-utbygginger? Skal kapasiteten p Melkøya beholdes eller utvides, eller legge rør fra Barentshavet? Kapasitet p røret fra Luvaomrdet? 39

40 Gode beslutninger er avgjørende for hvor lenge Norge kan opprettholde sin rolle som betydelig energileverandør Olje- og gassproduksjonen Faktisk produksjon Reserver Ressurser i felt Millioner Sm 3 o.e. A B Ressurser i funn Uoppdagede ressurser C D 40

41 Scenarioanalyse Scenarioanalyse eller scenarioplanlegging er en kvalitativ og strukturert mte beskrive mulige framtidige utfall. 41

42 Vedlegg : Scenario som metode - 1 Et scenario kan defineres som (Porter ): An internally consistent view of what the future might turn out to be not a forecast, but one possible future outcome. Scenarioanalyse eller scenarioplanlegging er en kvalitativ og strukturert mte beskrive mulige framtidige utfall (Schoemaker ). Et scenario er ikke en prognose eller forventning om framtiden. En prognose gir et bilde av den antatt mest sannsynlige framtid. Et scenario er heller ikke en visjon som gir et bilde av den framtiden vi ønsker oss. Scenarioer er ulike fortellinger om noe som kan skje, og som p en tankevekkende mte kaster nytt lys p veivalg og beslutninger vi str overfor i dag. Hensikten er utarbeide scenarioer som utfordrer oppfatningen om hvordan noe vil utvikle seg (Wack ), eksempelvis produksjonen p norsk sokkel (Oljedirektoratet ). Oljedirektoratet lager ikke scenarioer for utviklingen fram til 2040 for bli klokere i De lages for gi mer innsikt i dag om hva som kan skje i 2040, og med dette bidra til forme utviklingen. 42

43 Vedlegg : Scenario som metode - 2 I scenarioanalyse vil hvert enkelt scenario ha lav sannsynlighet for inntreffe. Til sammen vil imidlertid de ulike framtidsbildene spenne ut et mulighetsrom for hva som kan skje, og til sammen kan de favne bde nedsiden og oppsiden. Scenariometoden handler om lage et sett av forskjellige, troverdige og utfordrende fortellinger om framtiden. Fortellingene kan brukes som et bakteppe for strategiarbeid eller igangsetting av tiltak. Scenarioer kan p denne mten være et hjelpemiddel for unng uheldige beslutninger, til etablere strategier som er robuste, og til identifisere, evaluere og utnytte mulige opsjoner. Scenarioer er i tillegg lett kommunisere til beslutningstakere, og er et godt verktøy til f i gang diskusjon om de mest sentrale usikkerhetene i et prosjekt. 43

44 Vedlegg: Scenarioprosessen Scenariofokus Drivkrefter Struktur Scenarioer Scenariofokus: Scenarioene skal gi svar p spørsmlet: Hvor stor vil produksjonen fra uoppdagede oljeog gassressurser i Norskehavet, Lofoten Vesterlen og Barentshavet kunne være i 2040? De ulike ressursbildene skal gi grunnlag for planlegging av leteaktivitet og robuste infrastrukturbeslutninger. Valg av drivkrefter: Drivkreftene er byggesteiner for scenariofortellingene. Viktige drivkrefter er de som skaper endringer i ressursbildet. Geologisk usikkerhet samt usikkerhet i omgivelsene, spesielt prisutviklingen for olje og gass, har stor betydning for framtidig produksjon. I denne analysen er drivkrefter i omgivelsene tatt for gitt, og fokus er konsentrert om usikkerheten i de geologiske forholdene. Scenariostruktur: Oljedirektoratet har valgt konsentrere seg om geologiske forhold som funnstørrelse (store- eller sm funn) og ressurstilvekst (over eller under forventning). Fokus har vært p om de uoppdagede ressursene i havomrdene er over eller under Oljedirktoratets forventede ressursutfall. Funnenes størrelse og om funnene ligger spredt eller i klynger, er ogs sentralt ettersom dette er viktig for funnenes lønnsomhet. Scenarioer: Hvert framtidsbilde blir skrevet ut i en kort fortelling om veien fra i dag og fram til

45 Ide & Design: - Foto: MB Multimedia - Trykking Kai Hansen Trykkeri - Grafikk, kart og tekst: OD 45

46