Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 (MERK: KLOKKESLETT) Utvalg:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 (MERK: KLOKKESLETT) Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Jostein Hildrum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær

2 Sakliste Saksnr PS 56/09 Innhold Vurdering av ordførergodtgjørelse og godtgjørelse for folkevalgte forøvrig for 2009 PS 57/09 Einar Marius Nysæter - Søknad om fritak fra verv som kommunestyrerepresentant PS 58/09 Søknad om salgsbevilling - ICA Nær Overhalla PS 59/09 Årsmelding og regnskap for Midtre Namdal Regionråd PS 60/09 Beredskapsplan for vannforsyning(basert på risiko og sårbarhetsanalyse) Utbygging av vannbehandlingsanlegget i Rakdalsåsen. PS 61/09 Kommunale veger- Økning av driftsbudsjettet for 2009 PS 62/09 Ny plandel til plan og bygningsloven - Delegering av oppgaver og kompetanse. PS 63/09 Overhalla barne og ungdomskole - byggetrinn 1. Budsjettregulering. PS 64/09 Støtteordning ved salg av kommunale tomter - bygging av energieffektive boliger PS 65/09 Endring/utvidelse av reguleringsplan for Sjåenget - 2.gangs behandling/sluttbehandling PS 66/09 Gjennomføring av tiltak i henhold til energi-analyse Overhalla helsesenter. PS 67/09 Utbygging av biobrenselbasert varmesentral for Overhalla helsesenter og Overhalla kommunehus. PS 68/09 Stedsutvikling Ranemsletta - Prosjektrapport PS 69/09 Stedsutvikling Skage sentrum - Prosjektrapport

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2009/30-6 Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Vurdering av ordførergodtgjørelse og godtgjørelse for folkevalgte forøvrig for 2009 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 53/ Overhalla formannskap 66/ Overhalla kommunestyre 56/ Rådmannens innstilling Saken fremmes uten forslag til vedtak. Behandling i Overhalla formannskap Saken utsettes. Dette fordi saken skal behandles av et utvidet formannskap (alle partier representert). Et utvidet formannskap behandler denne saken i forkant av kommunestyremøte den 7.9. kl Vedtak i Overhalla formannskap , enst.: Saken utsatt.

4 Saksopplysninger Kommunestyret har vedtatt følgende praksis i forhold til fastsetting av ordførergodtgjørelse: 1. Ordførergodtgjørelsen følger ikke automatisk rådmannslønna. 2. Ordføreren skal minimum sikres opprettholdelse av reallønna. 3. Et utvidet formannskap (alle partier representert) vurderer ordførergodtgjørelsen og godtgjørelse til andre folkevalgte. Dette skal skje 1 gang i året. Ordførergodtgjørelsen (nøkkellønnstrinnet) ble sist endret i K-sak 93/08, den Godtgjørelsen ble satt til ,- (en økning på 6,2%), gjeldende fra Rådmannens lønn gjeldende fra : kr ,-. pr. år.

5 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Einar Marius Nysæter - Søknad om fritak fra verv som kommunestyrerepresentant Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 52/ Overhalla kommunestyre 57/ Rådmannens innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Søker har gitt melding om at han har meldt flytting til Namsos kommune, og iflg. Kommunelovens 15, innebærer dette at repr. Einar Marius Nysæter ikke lenger er valgbar til folkevalgt organ i Overhalla kommune. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt (jfr. Kl 16). Jan Ståle Viken Flått trer dermed inn som fast medlem av kommunestyret og varamedlemmer rykker opp. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Einar Marius Nysæter trer endelig ut av kommunestyret og Jan Ståle Viken Flått (1. vara) rykker dermed opp som fast medlem av kommunestyret. Tor Arne Bjørgum blir ny 1. varamedlem osv.

6 Dokumenter i saken S Einar Marius Nysæter - Søknad om fritak fra verv som kommunestyrerepresentant for FRP I Søknad om fritak som kommunestyrerepresentant - Einar M. Nysæter Einar Marius Nysæter Saksopplysninger Einar Marius Nysæter søkte den fritak fra verv som kommunestyrerepresentant for FRP pga. arbeidssituasjon. Rådmannen foreslo den gang at fritak ble innvilget. Saken ble behandlet i kommunestyret den som fattet følgende vedtak: Einar Marius Nysæters søknad om fritak fra vervet som kommunestyrerepresentant for FRP og medlem av kommunestyret for resten av valgperioden, avslås. Selv om representanten jobber i Nordsjøen, er han hjemme noen perioder og fritak pga. arbeidssituasjon bør belyses nærmere. Vedtaket ble vedtatt mot 3 stemmer. Nå har vi mottatt ny søknad datert der Nysæter på nytt søker om fritak. Han opplyser at han går i fast rotasjon 2 uker på jobb og 4 uker fri, men at pålagte kurs må påregnes i friperioden pga. det offshoremessige og at han har ei lederstilling ute ifht. vedlikehold. Han opplyser videre at han er aleneværende far når han er hjemme og i tillegg driver Lauvli Gård 100% de ukene han er på fri. Han synes han mister oversikt og påpeker i sin søknad at det må være både kommunestyret samt innbyggernes beste at det er en som er fullt engasjert og oppdatert som innehar vervet. Vurdering Folkevalgtes rettigheter og plikter er fastsatt i kommuneloven, sitat fra lovens 15, pkt.: Kommunestyret eller fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Rådmannen påpeker nok en gang at det skal være en høy terskel for å kunne få fritak, men at en må vurdere hvert enkelt tilfelle/hver enkelt søknad. Kommunestyret etterlyste nærmere belysning av arbeidssituasjonen, og den er beskrevet ovenfor i saksopplysningene.

7 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om salgsbevilling - ICA Nær Overhalla Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 51/ Overhalla kommunestyre 58/ Rådmannens innstilling 1. I hht. alkohollovens 1-7, gis det salgsbevilling for øl og rusbrus til ICA Nær Overhalla. 2. Salgsbevillingen gis for inneværende periode, frem til Søknad innvilges under forutsetning av både styrer og stedfortreder består kunnskapsprøven for salg. Prøven skal tas så snart som mulig (jfr. rapport fra skjenkekontrollen i Namdal, dat ). Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om ny salgsbevilling ICA Nær Overhalla U Søknad om ny salgsbevilling - Til Torunn E. Grønnesby uttalelse I SV: Søknad om ny salgsbevilling - Gretha Sjursen Til uttalelse I SV: Søknad om ny salgsbevilling - Til uttalelse Erling Lundstadsveen Saksopplysninger ICA Nær Overhalla med søknad datert om ny salgsbevilling for øl og rusbrus. Jan Ståle Viken Flått og Tor-Arne Bjørgum er nye eiere, Bjørgum skal være styrer med Flått som stedfortreder. Søknaden har vært forelagt lensmann, skatteoppkrever og sosialleder. En har fått tilbakemelding fra lensmannen og skatteoppkrever, disse har ingen innvendinger mot at søknad innvilges. Vurdering Rådmannen tilrår at søknaden innvilges.

9 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Årsmelding og regnskap for Midtre Namdal Regionråd Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 50/ Overhalla kommunestyre 59/ Rådmannens innstilling Årsmelding og regnskap 2008 for Midtre Namdal regionråd tas til orientering.

10 Vedlegg 1 Årsmelding og regnskap 2008 MNR Saksopplysninger Årsmelding og regnskap 2008 for Midtre Namdal regionråd ble lagt fram for behandling og ble godkjent i regionrådet , dokumentene legges nå fram for kommunestyret til orientering. Årsmeldingen inneholder en oppsummering av både regionrådets og rådmannsgruppens aktivitet i 2008 og en omtale av samarbeidsordningene basert på rapporter fra lederne for den enkelte ordning. Her finnes mye viktig og nyttig informasjon. Regnskapsoppstillingene er basert på avlagt regnskap, ført som delregnskap i regnskapene for Namsos og Overhalla kommune. Vurdering Årsmelding og regnskap for MNR kunne vært satt opp som ren referatsak, men det kan samtidig være greit å fatte vedtak om at denne tas til orientering, jfr. innstilling.

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2009/523-3 Saksbehandler: Nils Kristian Vestgøte Saksframlegg Beredskapsplan for vannforsyning - utbygging av vannbehandlingsanlegget i Rakdalsåsen. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 54/ Overhalla kommunestyre 60/ Rådmannens innstilling 1. Beredskapsplan for vannforsyning vedtas. 2. Det gjennomføres en utbygging av vannbehandlingsanlegget i Rakdalsåsen innenfor en kostnadsramme på kr Investeringa finansieres med lån som avdras over 20 år og inngår i grunnlaget for beregning av vannavgifta. Grong kommune skal finansiere 21 % av investeringa. Det gjennomføres følgende budsjettregulering: Utgifter (mva.kode105) kr Tilskudd kr Lån kr Det settes en målsetting om at utbygginga er ferdig til Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef

45 Dokumentliste: 1.Beredskapsplan for vannforsyning datert (Utsendes). 2.Tiltaksplan for vann og avløp datert (Ikke utsendt). 3.Intern kontroll for vann og avløp (Ikke utsendt). 4.Referat fra styremøte den i Konovatnet vannverk. (Utsendes.) Saksopplysninger En stabil og sikker tilgang til godt drikkevann er en selvfølge de fleste steder i Norge. Det er i hovedsak kommunene som har hovedansvaret for dette. Alle med innlagt kommunalt vann krever at det til enhver tid skal komme vann når kranen åpnes. Av erfaring vet vi at det blir mange fortvilte henvendelser når vannleveransen stopper. Vann er noe av det vi behøver mest for å kunne gjennomføre en moderne livsstil. Det er viktig at eier og driver av vannverk har en beredskapsplan som i så stor grad som mulig sikrer at folk får nok godkjent vann til enhver tid. For å sikre oppfølging av denne intensjonen har vi følgende dokumenter: 1. Internkontroll for vann og avløp, som styrer driftsrutiner og fordeler ansvar internt. 2. Beredskapsplan for vannforsyning, som analyserer situasjonsbildet og foreslår løsninger. 3. Tiltaksplan for vann og avløp, som beskriver tiltak som forbedrer kvalitet og driftssikkerhet på anleggene. Det stilles overordnede krav gjennom: Drikkevannsforskriften og Forurensingsloven. En sikker vannleveranse er i hovedsak betinget av: 1. Produksjon av vann i tilstrekkelig mengde og godkjent kvalitet uten avbrudd. 2. Et ledningsnett som er i god forfatning slik at det produserte vannet når frem til abonnentene, og i tillegg uten at det forurenses på vegen. Det kan være ulike årsaker til at vannleveranse svikter. 1. For lav produksjonskapasitet på eksisterende anlegg. 2. Stopp i produksjonen på grunn av: Strømstans, maskinhavari eller ledningsbrudd før anlegget. 3. Ledningsbrudd på fordelingsnettet. Statistikken viser ca. 2 større brudd pr. år de siste 10 årene. 4. Vannmangel i kilden. (ikke sannsynlig). I Overhalla kommune er det som regel ledningsbrudd som er årsaken når noen blir uten vann. Noen ganger berører dette et begrenset antall personer dersom det er omkjøringsmuligheter. Andre ganger er det større deler av befolkningen som blir berørt. Eksempel kan være et større ledningsbrudd på strekningen Øyesvoll- Mælen. Et brudd på hovedledningen mellom Rakdalåsen og Skogmo forårsaket f.eks av ras, eller brudd der ledningen krysser Namsen vil ta lang tid å utbedre. Vannet i høydebassenget på Ryggahøgda vil vare ca. 2,5 døgn.

46 Dersom høydebassenget tømmes helt i forbindelse med et ledningsbrudd, vil det med dagens produksjonskapasitet ta 1 2 uker å fylle opp ved normalt forbruk. Ved økt forbruk på sommertid vil det ikke la seg gjøre å fylle opp. Dersom det kommer 2 brudd i rekkefølge, blir situasjonen svært vanskelig. I tillegg til at abonnentene blir vassløse, behøves det i tillegg mye vann for å lokalisere bruddstedet. Tiden det tar når vannet uteblir, er avhengig av følgende: 1. Hvor lang tid det tar før bruddet lokaliseres. 2. Komplisert tilkomst. 3. Tilgang på rørlegger/entreprenør og deler. 4. Den tid det tar å utbedre selve bruddet. Erfaringer viser at det tar fra 5 18 timer å utbedre et brudd på en hovedledning. Vurdering En ROS analyse tar for seg en hel del kombinasjoner av hendelser, og hvor stor sannsynlighet det er for at de inntreffer. Videre behandles skadekonsekvenser etter hendelsene med hensyn til risiko for folk, miljøet og risiko for skade på økonomiske verdier. Statistikken for Overhalla kommune i denne sammenhengen er snill, da det hittil ikke har inntruffet større hendelser som har stoppet vanntilførselen ut over det akseptable, men med økende alder på ledningsnettet vil sannsynligheten for brudd øke. Hvor lang avbruddstid i vannleveransen kan være akseptabelt? Brudd i vanntilførselen medfører alltid store ulemper for husstander, gårdsbruk, institusjoner, skoler, barnehager og bedrifter, uansett når på døgnet det skjer. Dersom det finnes måter å korte ned eller eliminere avbruddstiden, må disse vurderes. Slike tiltak kan være å bygge rundkjøring der dette vil utgjøre den største fordel. En alternativ fremføring av vann vil kunne eliminere avbrudd til den tid det tar å lete opp, og isolere bruddet mellom nærmeste avstengingspunkter. ROS-analysen behandler også større hendelser, som overgår det som vår egen statistikk viser. Hvordan takler vi slike hendelser, og hvilke konsekvenser får vi da. Målet må være å finne frem til et fornuftig skjæringspunkt mellom sannsynlighet, risiko, konsekvens og kostnader. Dagens driftsopplegg. Dagens driftsopplegg ivaretas i all hovedsak av 3 driftsoperatører, avd.ing og teknisk sjef. Anlegget har eget overvåkingssystem som registrerer avvik i produksjon og i høydebassenget på Ryggahøgda. I tillegg til å levere vann til Overhalla leveres til innbyggere i Grong kommune bosatt på Bergsmo. Konklusjon - tiltak. Basert på risiko og sårbarhetsanalyse konkluderes med følgende behov for tiltak: 1. Bygge ny hovedvannledning fra Skage sentrum frem til Skage Vest. 2. Utvidelse av produksjonskapasiteten for vannbehandlingsanlegget i Rakdalsåsen. 3. Nødstrømsaggregat som kan opprettholde produksjonen ved strømstans. 4. Bygge ledning for rundkjøring fra høydebassenget på Ryggahøgda til hovedledning på Skage. I tillegg har vi vurdert om anlegget burde sikres bedre mot brann ved sprinkling og brannalarmanlegg, men konkludert med at dette ikke gjennomføres i denne omgang.

47 Hovedvannledning til Skage Vest og utvidelse av produksjonskapasiteten for vannbehandlingsanlegget er allerede foreslått i tiltaksplanen for 2009 og Pkt.1 ny hovedvannledning på Skage er utsendt på anbud med målsetting om gjennomføring i Prosess og framdrift for gjennomføring av tiltak. I tiltaksplan for vann og avløp ble utvidelse av vannbehandlingsanlegget kalkulert til en samlet kostnad på kr Det tilrås at det gjennomføres en offentlig anbudsprosess med sikte på utførelse av pkt.2 og 3 innen Pkt.4 vurderes i sammenheng med framtidig rullering av tiltaksplan for vann og avløp. Tiltakene er forelagt styret for Konovatnet vannverk i møte den Referat fra møtet vedlegges saken. Kostnader. Kostnadsoverslag datert for gjennomføring, utbygging av vannbehandlingsanlegg og nødstrømsaggregat, viser et behov for en budsjettramme på kr Finansiering. Investeringa finansieres med lån som avdras over 20 år og inngår i grunnlaget for beregning av vannavgifta. Grong kommune skal finansiere 21 % av investeringa. Det gjennomføres følgende budsjettregulering: Utgifter (mva.kode105) kr Tilskudd kr Lån kr

48 OVERHALLA KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING (Basert på risiko og sårbarhetsanalyse) Konovatnet Dam i Stig Moum Teknisk sjef Nils Vestgøte Avd.ingeniør

49 Nils Kristian Vestgøte Side Innholdsfortegnelse: 1. SAMMENDRAG INNLEDNING SYSTEMBESKRIVELSE OG VIKTIGE FORUTSETNINGER KRITERIER FOR VURDERING AV RISIKO LISTE OVER IDENTIFISERTE UØNSKEDE HENDELSER SYSTEMATISERING AV KARTLAGTE FORHOLD, RISIKOBILDE DRIFTSOPPLEGG DE SISTE 10 ÅR TILTAK Vedlegg: Matrise for risikovurdering.

50 Nils Kristian Vestgøte Side SAMMENDRAG At samfunnet ikke er godt nok rustet til å håndtere en vanskelig situasjon på en tilfredsstillende måte, kan ofte føre til alvorlige ulykker og svikt i samfunnsviktige systemer. Dette kan resultere i vesentlige tap både for enkeltmennesker, bedrifter og miljøet omkring oss. Som oftest er det bare enkle midler som skal til for å hindre slike uønskede hendelser. Derfor er første skritt å danne seg et bilde over de hendelser som kan skje, samt risikoen for at situasjoner kan oppstå. Risikobildet: Matrisene beskriver hendelser både i selve systemet, og hendelser i omgivelsene. Hendelser i omgivelsene er beskrevet som for eksempel forurensing av nedslagsfelt og vannkilde. Dette kan settes i sammenheng med flystyrt sabotasje eller en krigssituasjon. Dette er hendelser med katastrofale konsekvenser for vannforsyningen, men sannsynligheten er veldig lav. Det er dessuten lite som kan gjøres for å forebygge disse hendelsene. Vannrenseanlegget håndterer vanlige forurensinger fra menneskelige aktiviteter i og ved vannkilden. Nedslagsfeltet og vannkilden er dessuten klausulert, og har derved en viss beskyttelse. Konklusjon tiltak. Basert på den risikovurderinga som er gjennomført konkluderes med følgende behov for tiltak: 1. Bygge ny hovedledning fra Skage sentrum til Skage Vest. 2. Utvidelse av produksjonskapasiteten i Rakdalsåsen. 3. Strømagregat som kan drive hele produksjonsapparatet. 4. Sprinkling av produksjonslokalene og brannalarm. 5. Bygge ledning for rundkjøring fra høydebasseng på Ryggahøgda til hovedledning på Skage.

51 Nils Kristian Vestgøte 2. INNLEDNING Side Bakgrunn Denne rapporten er laget på grunnlag av en analyse fra Overhalla kommune vil med dette arbeide for å ivareta kvalitet og leveringssikkerhet av drikkevann til sine abonnenter. 2.2 Formål Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyse er å gi et så godt risikobilde som mulig av kommunenes vannforsyning. Videre skal det være et verktøy for å kunne utføre beredskapsplanlegging og til hjelp i beslutningsprosessen Framgangsmåte Framgangsmåten er stort sett basert på : Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Hovedpunkter i analysen: 1. Beskrivelse av vannforsyningssystemet og inndeling av dette i enheter etter beliggenhet. 2. Fastsettelse av klassifisering av sannsynlighet og konsekvenser 3. Fastsettelse av hendelser. 4. Fastslå sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser 5. Systematisering av risikovurderingene og utarbeidelse av risikomatrise. 6. Driftserfaringer de siste 10 år 7. Tiltak 2.4. Prosess og fremdrift Revidering av ROS-analysen og beredskapsplanen fremlegges for styret i Konovatnet fellesvannverk før behandling i formannskap og kommunestyret. Tiltak som fremkommer innarbeides i tiltaksplanen for vann og avløp.

52 Nils Kristian Vestgøte Side SYSTEMBESKRIVELSE OG VIKTIGE FORUTSETNINGER Systembeskrivelse Generelt Denne rapporten beskriver: 1. Konovatnet fellesvannverk som er: Vanninntak i Konovatnet, overføringsledning til Rakdalåsen renseanlegg, og Rakdalåsen renseanlegg. 2. Overhalla vannverk som er: Ledningsnett, høydebasseng på Ryggahøgda og noen små trykkøkningsanlegg fordelt på ledningsnettet. Konovatnet fellesvannverk er interkommunalt for Overhalla og Grong kommune. Produksjonen fordeler seg med ca 80% til Overhalla og 20% til Bergsmo vannverk i Grong. Drift og vedlikehold av Konovatnet fellesvannverk besørges av Overhalla kommune. Planer om større tiltak behandles først av styret i Konovatnet fellesvannverk, og fremlegges videre til politisk behandling i begge kommunene. Investerings og driftskostnadene fordeles 21/79% til Grong og Overhalla. 63% av innbyggerne i Overhalla få vann fra kommunalt vannverk, resten fra private Konovatnet fellesvannverk Nedslagsfelt. Nedslagsfeltet består av fjellgrunn, samt noe myr. I området ligger 6 hytter, samt 2 sætrer. Totalt areal på nedslagsfeltet er på ca km2. Kilde. Kilden er Konovatnet. Vannet ligger på kt. 175, og har en overflate på ca km2. Vannet har en største dybde på ca. 45 m, og inntaket ligger på m. Vannledning fra vannkilden til behandlingsanlegget. Ledningslengden er 1500 m med rørtype 315 PVC PN 10. Rakdalåsen vannbehandlingsanlegg. Råvannet går via grovsil inn på et membrananlegg. Dette består i grove trekk av en finsil og et membranfilter med poreåpning på 1 nm. Etter membranfiltret går rentvannet gjennom UV-anlegg for ytterligere hygienisering og et kalksteinsfilter for ph- justering. Vannet blir produsert mot et utjevningsbasseng i renseanlegget, hvor det også er uttak for pumpene til Grong Ledningsnett, generelt Ledningsnettet består av ca. 70 km med rør i dimensjoner fra mm. For å få et riktig bilde av nettet, blir dette delt opp i etapper og kommentert enkeltvis Rakdalåsen - Øysletta sentrum ved Øyelva/Namsen

53 Nils Kristian Vestgøte Side Denne etappen består av 315 PVC PN 10 - rør. Lengde ca. 4 km. Fra dette ledningsstrekket er det ved Øyelva avgrening mot Øysletta sentrum og boligfelt Øysletta - Opdal Denne etappen består av 110 PVC PN10. Lengden er ca.13 km. Ledningen forsyner bebyggelsen på denne strekningen Opdal - Sandmoen Denne etappen består av 110 PVC PN10. Lengden er ca. 13 km. Ledningen forsyner bebyggelsen på denne strekningen, samt NMA ( Sandmoen). På denne strekningen finnes avgreningen som sikrer rundkjøring. ( Ref ) Øysletta v/ kryssing Namsen - Skogmo V boligfelt Denne etappen består av 315 PVC PN 10 - rør. Lengde ca. 6,5 km. På denne strekningen krysses Namsen ved Bertnem. Der ledningen krysser Namsen er det benyttet 315 PEH PN16. På Skogmo indutriområde er det avgrening til Skogmo boligfelt, Bjørnes- Fuglår - Røttesmo, samt industriområdet. I tillegg forsynes sprinkleranleggene ved Overhalla Hus og Byggvarehuset Bygger`n fra samme avgreningspunkt Skogmo ind. område - Røttesmo. Denne etappen består av 110 PVC PN10. Lengden er ca. 4 km. Ledningen forsyner bebyggelsen i området, samt industribygg på Bjørnes Skogmo V boligfelt - Brona (gml. herredshusveg) Denne tappen består av 2 x 225 PVC PN 10. Etappen starter med at de to ledningene skiller lag. Den ene traseen krysser Bjøra ved Bjørabrua ( vegbrua), mens en andre krysser Bjøra på øversida av jernbanebrua. Der ledningene krysser Bjøra, er det benyttet 225 PEH PN10. Ledningene følger hver sin trase til kommuneveg på Himo. Deretter går de i samme trase fram til Brona. Lengden på denne etappen er ca. 3 km Brona - Øysvollkorsen Etappen består av 225 PVC PN 10, og har en lengde på ca. 4 km. Denne etappen går gjennom Ranemsletta, med avgrening til Krabbstumarka- og Svarlia boligfelt. På strekningen er det også avgrening til Barlia. Her er avgreningen 160mm PVC PN 10 opp til Skolebygg Øysvollkorsen - Mælen Etappen består av 225 PVC PN 10, og lengden er ca. 7,5 km. ved Øysvollkorsen er det avgrening mot Ryggahøgda høydebasseng. På strekningen er det avgrening til Øysvoll boligfelt, samt til Ristad. På strekningen er det også avgrening til det gamle grunnvannsinntaket som ikke lenger er i bruk Øysvollkorsen - Ryggahøgda høydebasseng Etappen består av 315 PVC PN 6/ 10, og lengden er ca. 1,5 km. Ledningen fører vatnet til og fra høydebassenget Mælen - Mælamoen - Hunn boligfelt På Mælen deles ledningsnettet. Etappen består av 225 PVC PN 10, og lengden er ca.2,5km.

54 Nils Kristian Vestgøte Side På strekningen er det avgrening 110mm PVC PN10, som krysser Namsen ved Carl Ivar Storøy, noe som gir samkjøring med ledningsnett på sørsida av Namsen Mælen - Skage ind. område - Hunn boligfelt Etappen består av 225 PVC PN 10, og lengden er ca. 3 km. Denne forsyner industriområdet. På strekningen er det avgrening til Skage Vest/ Skageåsen, Hunn boligfelt og Berlevoll- Hammer/Skilliås. Ledningen gir dessuten rundkjøring mot hovedledning langs Mælavegen Skage ind. område Søndre Tranmyr Etappen består av 110 PEH PN 10, og lengden er ca. 1,7 km. Denne forsyner gårdsbruk og bebyggelse på søndre Tranmyr Hunn boligfelt (Skage aldersheim) Skage Vest Etappe består av 160 PVC PN 10 1 km, og 160 PEH PN10 med en lengde på ca. 0,8 km Skage Industriområde (Berlevoll Hammer) Etappen består av 110 PVC PN 10, og lengden er ca. 2,8 km. Denne forsyner bebyggelsen og en del gårdsbruk fra Berlevoll til Hammer Høydebasseng Ryggahøgda høydebasseng Bassenget består av 2 like basseng, hvert med et volum på m3. I tillegg er det bygd ventilkammer med fjernstyring via overvåkingsanlegg. I ventilkammeret er det også trykkøkningsanlegg som forsyner høyereliggende abonnenter i området og inn forbi Blengslia mot Rønningan i en 63mm PEH PN10. Bassengene inneholder samlet vann til 2,5 døgn med normalt forbruk Overvåking Konovatnet fellesvannverk og Overhalla vannverk har et driftsovervåkingsutstyr som overvåker drift av renseanlegg og høydebasseng og indirekte ledningsnettet. Feilmeldinger/ alarmer sendes direkte til driftsoperatørenes mobiltelefon via SMS. Overvåkingssystemet betjenes via en stasjonær PC på teknisk kontor, og en bærbar PC Forutsetninger Denne rapporten omfatter Konovatnet fellesvannverk og Overhalla vannverk. Ingen av de private vannverkene blir behandlet i denne rapporten. Videre omtales heller ikke abonnentledninger, samt interne nett inne i boligfeltene. Sabotasje og hærverk er tatt med som mulige årsaker til avbrudd i vannforsyningen, mens krigshandlinger er holdt utenfor.

55 Nils Kristian Vestgøte 4. KRITERIER FOR VURDERING AV RISIKO Side Klassifisering av sannsynlighet Det er valgt å benytte følgende klassifisering for sannsynlighet. Dette i samråd med styringsgruppa. BEGREP Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig FREKVENS Mindre enn 1 gang hvert 50. år Mellom 1 gang hvert 10. år og 1 gang hvert 50. år Mellom 1 gang hvert år og 1 gang hvert 10. år Mer enn 1 gang hvert år 4.2 Klasifisering av skadegrad / konsekvens Det er valgt å benytte følgende konsekvenskategorier i vurderingen av uønskede hendelser. BEGREP MENNESKER MILJØ ØKONOMISKE VERDIER Ufarlig Ingen personskader Ingen målbare miljøskader Små skader opp til kr ,- En viss fare Kritisk/ farlig Katastrofalt Mindre alvorlige personskader Alvorlige personskader (mulig dødsfall). Opp til 7 alvorlig skadet. Mange alvorlig skadet eller dødsfall på flere. > 7 skadede. Miljøskade av lite/svært lokalt omfang. Kort restitueringstid < 1 døgn. Miljøskade av større omfang. Moderat restitueringstid, innen 1 uke. Svært omfattende og langvarige miljøskader. Restitueringstid over 1 uke. Skader opp til kr ,- Omfattende skader opp til kr ,- Store materielle ødeleggelser over kr ,- 4.3 Rangering av risiko Akseptkriteriene danner basis for vurderingen av skadeomfanget for hver hendelse. Akseptkriteriet uttrykkes i en matrise hvor X- aksen angir konsekvens, og Y- aksen sannsynligheten. Eksempel på matrisen er vist nedenfor.

56 Nils Kristian Vestgøte Sannsynlighet Side Meget sannsynlig (MS) Sannsynlig (S) Mindre sannsynlig (M) Lite sannsynlig (L) OO OO PÅ GRENSEN AKSEPTABEL RISIKO UAKSEPTABEL RISIKO OO OO Ufarlig En viss fare Farlig/ kritisk Katastrofalt Konsekvens Matrisen gir en oversikt over hvilken risiko hver enkelt hendelse er vurdert til å ha. 5. LISTE OVER IDENTIFISERTE UØNSKEDE HENDELSER Stort sett er det 4 typer uønskede hendelser som går igjen i analysen. Årsakene til hendelsene kan imidlertid være flere. System/ anlegg Uønsket hendelse 1. Nedslagsfelt Forurensing 2. Kilde Forurensing/ dambrudd 3. Forsyning til behandlingsanlegg Ledningsbrudd, vannmangel 4. Behandlingsanlegg Driftsstopp, forurensing, 5. Høydebasseng Vannmangel, forurensing, 6. Hovedvannledning Ledningsbrudd, vannmangel, forurensing,,

57 Nils Kristian Vestgøte Side SYSTEMATISERING AV KARTLAGTE FORHOLD, RISIKOBILDE 6.1. Generelt Matrisene angir hvor hver enkelt identifisert hendelse havner ut risikomessig for de tre konsekvensklassene. Hver hendelse har sitt eget nummer. Hovedresultatet for gruppens risikovurdering presenteres nedenfor. Resultatet foreligger som et risikobilde for hvert av de tre konsekvensklassene: A: Mennesker B: Miljø C: Økonomiske verdier 6.2 Risiko for folk Sannsynlighet Meget sannsynlig (MS) Sannsynlig (S) 1.3.5, Mindre sannsynlig (M) Lite sannsynlig (L) 1.2.2,1.4.1,1.4.2, ,1.4.3,1.5.1, 1.5.2, 1.3.1,1.4.4, ,1.1.3,1.4.5, ,1.2.3, 1.3.4, Ingen konsekvenser En del konsekvenser Kritisk/ farlig Katastrofalt Konsekvens Tallene i matrisen angir plassering av hver enkelt hendelse som er analysert. 4 hendelser er vurdert til å være på grensen av det akseptable: Driftsavbrudd. Strømbrudd i behandlingsanlegget Driftsavbrudd. Sabotasje Systemfeil og svikt i overvåkingen Vannmangel. Sabotasje- hærverk En hendelse er over det akseptable Driftsavbrudd på grunn av at bygning og rennseanlegget brenner ned.

58 Nils Kristian Vestgøte Side Risiko for miljøet Sannsynlighet Meget sannsynlig (MS) Sannsynlig (S) Mindre sannsynlig (M) Lite sannsynlig (L),1.2.2,1.3.1, 1.3.2,1.3.3, ,1.3.4, 1.4.3,1.4.5,1.5.1, Ingen konsekvenser 1.4.1, ,1.5.2, ,1.5.3, En del konsekvenser Farlig/ kritisk Katastrofalt Konsekvens Tallene i matrisen angir plassering av hver enkelt hendelse som er analysert. En hendelser er vurdert til å være på grensen av det akseptable. Øvrige hendelser som er vurdert, anses å ha akseptabel risiko. 6.4 Risiko for skade på økonomiske verdier Sannsynlighet Meget sannsynlig (MS) Sannsynlig (S) Mindre sannsynlig (M) Lite sannsynlig (L) 1.2.2, ,1.4.2, , ,1.4.5,1.5.1, 1.2.1,1.3.4, ,1.5.5 Ingen konsekvenser En del konsekvenser Farlig/ kritisk Katastrofalt Konsekvens Tallene i matrisen angir plassering av hver enkelt hendelse som er analysert. Fire hendelser er vurdert til å være på grensen av det akseptable. Øvrige hendelser som er vurdert, anses å ha akseptabel risiko.

59 Nils Kristian Vestgøte Side DRIFTSOPPLEGG DE SISTE 10 ÅR 7.1 Bemanning Overhalla kommune har tre driftsoperatører som er kjent med driften av vannproduksjonsanlegget og fordelingsnettet. Avvik i produksjon eller på fordelingsnettet varsles ved alarm som overføres fra overvåkingssystem via SMS til driftsoperatører og avdelingsing. drift. 7.2 Produksjon av drikkevann Driften av renseanlegget har vært stabil uten de store dramatiske avvikene. Etter at Overhalla kommune i 1994 bygget om renseanlegget til membranfiltrering har vannkvaliteten vært jevnt god. I 2004 ble anlegget ytterligere forbedret (ikke utvidet), og alle membranene ble byttet. I den anledning ble det vurdert å anskaffe nødstrømsaggregat som var kraftig nok til å drive riggen ved strømstans. Styret for vannverket fant dette unødvendig sett i forhold til statistikken for langvarig strømstans. Langvarig strømstans har heller ikke forekommet. Eksisterende aggregat har kapasitet bare til drift av nødkloranlegget ved siden av lys,varme, og pumper til Grong. Anleggskapasitet: Teoretisk kapasitet er 72m3 pr time. Maks produksjon er 65m3. I tørkrperioder på sommeren er det av og til problemer med å skaffe nok vann. Det har forekommet at Overhalla kommune har i korte perioder (1 uke til 14 dager) innført vanningsforbud. Til vanlig på dagtid ligger produksjonen i øvre grenseland av hva riggen tåler. Dette innebærer at det tar lang tid (ca. 1-2 uker) å fylle opp Ryggahøgda høydebasseng i tillegg til det vanlige forbruket. Ledningsbrudd i samme tidsrom vil få alvorlige følger. Som nødløsning er det i perioder med kapasitetssvikt spedd på ca 20% kloret råvann, en løsning som ikke er i tråd med drikkevannsforskriften. 7.3 Ledningsnettet Hoveddelen av ledningsnettet er lagt i 70 og 80årene. Kvaliteten på rørmaterialene og utførelsen under leggingen var den gang så pass dårlig sett med dagens normer, at vi må leve med en litt for høy risiko for ledningsbrudd. Ledningsbrudd over ca. 10 år sted dim 315mm dim 225m dim 160mm dim 110mm Rakdalåsen 1 v. Bjøra bru 1 Ranemsletta 2 Mælen 6 Skage/Hunn 2 Skage/Hunn 1 Skage Vest 6 Alle bruddene var så store at vannforsyningen opphørte i de aktuelle sonene så lenge at abonnentene fikk en del problemer.

60 Nils Kristian Vestgøte Side Noen ganger var forholdene slik at det tok lang tid å lokalisere bruddet. Det verste tilfellet var brudd på 225mm tilførsel mot Skage vinteren Lekkasjesøk og reparasjon tok da så lang tid, (ca. 18 timer) at det måtte kjøres ut branntankvogn til beboerne i Skageåsen boligfelt. Brudd på hovedvannledning tar tid å lokalisere, særlig vinters tid, og det er ofte tidkrevende å utbedre bruddet. Gjennomgående årsak til ledningsbrudd er materialfeil og dårlig utførelse under leggingen. Rørene som ble produsert i 70-årene har en svakhet at de sprekker på langs. Dårlig omfylling/fundamentering, fører til setninger og spenn i rørene. Dette kombinert med omfyllingsmasser som inneholdt stein, er som regel årsaken til brudd. Dette problemet må vi regne med i fremtiden. En systematisk utskifting av vannledningsnettet er ikke økonomisk gjennomførbart. 8. TILTAK 8.1. Forebyggende tiltak og avvikshåndtering.(beredskap) Analysearbeidet viser at en del hendelser er å betrakte som risikomessige uakseptable. Følgende hendelser / avvik er de mest aktuelle å sikre seg mot: 1. For liten produksjonskapasitet. 2. Avbrudd i produksjonen ved langvarig strømstans. 3. Langvarig avbrudd i produksjonen ved anleggsbrann. (bygning og renseenhetene ødelegges ved brann) 4. Store ledningsbrudd som medfører at mange abonnenter i for lang tid blir uten vann. Disse utløser følgende behov: 6. Utvidelse av produksjonskapasiteten. 7. Strømagregat som kan drive hele produksjonsapparatet. 8. Bygge ny hovedledning fra Skage sentrum til Skage Vest. 9. Sprinkling av produksjonslokalene og brannalarm. 10. Bygge ledning for rundkjøring fra høydebasseng på Ryggahøgda til hovedledning på Skage. Beredskap for vannproduksjonen: 1. Beredskapsplan 2. Internkontroll 3. Driftsovervåking. 4. Bemanning som blir varslet med alarm ved avvik i renseprosessen. 5. Regelmessig besøk på anlegget, der kontroll av de sentrale enheter utføres etter driftsinstruks utarbeidet av leverandøren. 6. Kontroll, service og prøvedrift av nødstrøm. 7. Kontroll av elektriske installasjoner. 8. Nødkloranlegg i driftsklar stand. 9. Reservedeler. 10. Regelmessig inspeksjon og rengjøring av vanninntak og tilførselsledningen.

61 Nils Kristian Vestgøte Side Forebyggende vedlikehold for vannledningsnettet: Det er ikke mulig å foreta en visuell kontroll av ledningsnettet. Der må vi godta at det oppstår avvik uten at vi kan påvirke dette på noen måte på forhånd. Det er en opplagt gevinst i å besiktige og vedlikeholde de synlige komponentene av ledningsnettet 1. Vannkummer med sluser og koblinger skal inspiseres regelmessig. Sluser som er vanskelige å operere, eller som ikke stenger skal skiftes. Defekte kumlokk skiftes. 2. Vannkummer som også er brannkummer, skal merkes slik at de er fysisk synlige. I tillegg kan de finnes ved hjelp av GPS og det digitale kartgrunnlaget. Beredskapstiltak ved feil eller brudd på vannledning. Når situasjonen har oppstått: 1. Driftsovervåking som viser at noe er galt, og grovt sett i hvilken sone lekkasjen er. 2. Bemanning som blir varslet med alarm via driftsovervåking ved avvik i vannforbruket. 3. Beredskapsplan med strategi for lekkasjesøk. (i internkontroll) 4. Engasjere rørlegger/entreprenør for utbedring av skaden. 5. Omdirigere vanntilførselen dersom dette er mulig. 6. Kjøre ut vanntank til den aktuelle bebyggelse ved langvarig avbrudd. Forberedende beredskapstiltak: 1. Tilgang til reservedeler fra eget lager, og eller avtale med nabokommune, leverandør eller entreprenører. 2. Bygge inn vannmålere på strategiske punkter på nettet, for lettere å kunne lokalisere lekkasjen. 3. Etablere en rundkjøringer for eksempel mellom Ryggahøgda og hovedledning til Skage.

62 Nils Kristian Vestgøte Side Eksmpel på vannledningsbrudd. Brudd på 225mm hovedledning på Mælen vinteren Ledning har langsgående sprekk i ca.3m lengde. Dybde til ledningen var ca. 4,5 m. Dårlig omfyllingsmasse med mye stein. Vanskelig utbedringsarbeide med mye grunnvann og vann fra ledningsbruddet. Vannforsyning til Skage via 110mm på sørsida. Bebyggelsen på Skageåsen og øvre deler i Skage Vest var vassløse fra kl

63 nilves Side TILTAKSPLAN FOR VANN OG AVLØP Dam i Konovatnet Infiltrasjon på Skage renseanlegg

64 nilves Side HOVEDMÅLSETTING: 1 Skaffe flest mulig av innbyggerne i Overhalla kommune stabil og tilstrekkelig mengde godt/godkjent drikkevann. 2 I størst mulig grad føre avløpsvann fra bebyggelser frem til renseanlegg med mål å unngå forurensing av omgivelsene og vassdrag. 3 Drifte vann og avløpsanleggene slik at disse målene nås, og lengst mulig bevare kvaliteten og verdien av disse anleggene. 4 Sørge for å planlegge og iverksette tiltak som gjør det mulig å holde målsettinger og krav. ANLEGGSHISTORIKK: Vann og avløpsnettet i Overhalla kommune er hovedsakelig bygget fra ca 1970 og i perioden frem til først i 80 årene. Byggingen skjedde i takt med utbyggingen av boligområdene på Skage, Ranemsletta, Skogmo og Øyesvoll. Behovet for stabil og tilstrekkelig vannforsyning medførte byggingen av Konovatnet fellesvannverk i Dette innebar også utbygging av hovedvannledning mot Skage både på sør og nord side av Namsen. Vannrenseanlegget ble ombygget i 1994 til membranfiltrering, og helrenovert innenfor samme konseptet i Kravet til rensing av avløpsvannet medførte byggingen av renseanleggene på Øysletta, Ranemsletta, Gansmo og Skage i løpet av 70-årene. Skogmo renseanlegg ble bygget i TRANSPORT AV AVLØPSVANN Topografien i Overhalla kommune vanskeliggjør selvfall på avløpsnettet, og derfor var det nødvendig å bygge pumpestasjoner for å transportere avløpsvannet frem til renseanleggene. Avløpssystemet er et separatsystem, noe som innebærer at kloakkvann og overflatevann føres i hver sin ledning. ANLEGGSOVERSIKT Vannledningsnettets utstrekning (lengde) 70km Avløpsnettets utstrekning (lengde) 50km Overvannsnettets utstrekning (lengde) 20km Antall avløpspumpestasjoner 45stk Antall vann og avløpskummer ca 1500 Avløpsrenseanlegg 6 stk: Ranem,Skage,Øysletta,Skogmo,Gansmo,Meosen Vannrenseanlegg 1stk : Konovatnet Høydebasseng 1stk : Ryggahøgda Trykkøkningsanlegg vann 6 stk BESKRIVELSE: VANNPRODUKSJON Det produseres ca m3 drikkevann pr år. 21% leveres til Bergsmo vannverk, og resten gar til Overhalla kommune. 60% av Overhalla`s innbyggere får vann fra vannverket. VANNLEDNINGSNETTETS TILSTAND OG DRIFT Avvik på ledningsnettet har ofte sammenheng med anleggets alder. Selve rørmaterialet svekkes med aldringen. Rørmaterialer som ble produsert i 70 årene har svakheter som vi har sett fører til ledningsbrudd. Rørmaterialet virker sprøtt, og det har ført til sprekkdannelser. Dette er erfaringer også fra andre kommuner. Det er neppe aktuelt å systematisk skifte ut ledningsnettet av den grunn. Det vil være en uoverkommelig oppgave. På vannledningsnettet er det et stort antall kummer med teknisk utstyr. Standard og krav til utførelse av disse var en helt annen i 70 årene enn nå. Eldre sluser er vanskelig å betjene. De tetter ikke helt, noe som er problematisk i forbindelse med arbeider som skal utføres,eller i sammenheng med lekkasjesøk. Lekkasje er et vanlig problem for de fleste vannverk. Det er et mål å gjøre den så liten som mulig.

65 nilves Side AVLØPSNETTETS TILSTAND OG DRIFT: Samme type feil gjelder også for avløpsrør som for vannledning, men her er konsekvensene av feil mindre. Det registreres sjelden ledningsbrudd på avløp, men tette rør er noe som inntreffer med jevne mellomrom. Dersom tilstoppingen er fast gjenganger, har det som regel årsak i fysisk feil på rør. Det kan f. eks skyldes setninger. Det er da som regel at man ikke var nøye nok under utførelsen/leggingen. Grus og andre avsetninger samler seg i disse setningene, og resulterer da i tett rør. Ved slike tilstoppinger blir røret spylt, og det blir kjørt videokamera på strekningen. Dette avslører som oftest årsaken til tilstoppingen. Ved store avvik må det vurderes en oppgraving for å skifte ut den delen som har feil. Kummer på avløpsnettet er viktige. Det er fra disse kummene vi kan inspisere ledningene med f eks. videokamera, og det er fra disse kummene vi spyler ledningene ved tilstopping. Opprinnelig er ikke kummene bygget etter dagens behov, og det er behov for en del utbedringer. KLOAKKRENSEANLEGG Ranemsletta renseanlegg ble fornyet i Skogmo renseanlegg bygget om til infiltrasjonsanlegg i 2005 Skage renseanlegg bygget om til infiltrasjonsanlegg i Øysletta renseanlegg bygget i Planlegges nytt anlegg for utførelse i Gansmo renseanlegg: Naturbasert. Gravd frem infiltrasjon Rørnett spylt. Meosen renseanlegg: Nytt infiltrasjonsanlegg i 2006 PUMPESTASJONER Gjennomsnittsalder år. I forbindelse med den daglige drift ser vi stor mekanisk slitasje og aldringsslitasje på både bygninger, pumpene og tekniske installasjoner. Enkelte pumper er nå så gamle at det blir vanskelig å skaffe reservedeler til dem. Reparasjon er som regel uforholdsmessig dyrt. Arbeidsmiljøet i mange av stasjonene er også dårlig. I inneværende periode er følgende stasjoner fornyet: Myrelva på Skage, Veglonesset på Ranemsletta, Skogmo pumpestasjon (ved GL-bygg). Det er i tillegg bygget ny pumpestasjon for Skage renseanlegg. DIGITALISERING AV LEDNINGSKARTVERK Arbeidene med digitalisering av ledningskartverket er nå stort sett ferdige. Det som gjenstår er noe komplettering og korrigeringi forbindelse med videre bruk av kartverket. TILTAKSPLANEN SKAL FANGE FØLGENDE BEHOV Tiltak som gradvis skal rette opp aldrings og slitasjeskader på eksisterende anlegg. Sanere rester av eldre anlegg/ledningsstrekk,-etterslep fra gamle dager. Nye tiltak som øker kvalitet og beredskap for vann og avløp. Tiltaksplanen følger i hovedtrekk økonomiplanen. Tiltakene er satt opp i prioritert rekkefølge, og det vil være en kontinuerlig rullering med tilføying av nye tiltak etter prioritering.

66 nilves Side PLANEN DEFINERER TILTAK FOR PERIODEN 2009 OG Øysletta renseanlegg For: Skage Vest /Skageåsen/ Reinbjørområdet Skage Vest /Skageåsen/ Reinbjør Anlegget er utredet i forprosjekt. Alternative løsninger er vurdert, og konklusjonen er å bygge et tradisjonelt renseanlegg ved det eksisterende. Eksisterende vanntilførsel til boligområdene Skage Vest og Skageåsen er kapasitetsmessig og teknisk for dårlig. Tilførselen går nå fra hovedledningen på Hunn via en gammel 110mm 6-kilos ledning som tidligere ble lagt i forbindelse med et grunnvannsanlegg. Brudd på denne vil medføre at all nevnte bebyggelse blir uten vann den tiden det tar å finne og reparere bruddet. Kapasiteten ved brann er også for dårlig. Løsning:Legge ny 160mm ledning fra Skage kirke utenom byggefeltet bort til sammenkobling ved Skage barnehage. Vi sikrer da en stabil vanntilførsel til området. Det letter Nytt renseanlegg kr ,- også arbeidet på nettet med tilførsel fra to sider. Ny vannledning kr 1.000,000- Avløpsledning fra byggefeltet ned mot RV 17 og Myrelva: Eksisterende ledning fra Svedjan /Arne Brøndbo ned forbi Morten Antonsen langs RV 17 til og med kryssing av RV 17, er en betongledning fra 60 årene. Denne ledningen er videoundersøkt, og viser seg å ha mange feil. Ledning til og fra denne er av PVC. I samme traseen ligger overvannledning og vannledning. Overvannledningen vet vi ikke tilstanden på, men vannledningen er 6-kilos. Det vil være best om alle ledningene byttes samtidig. Kalkylen her tar høyde for det. Ny vann, overvann og kloakkledning kr ,-

67 nilves Side Vannproduksjon Avløpsledning og delvis nytt overvannsanlegg fra Skydal til OBUS Vanntilførsel til Krabbstumarka. Pumpestasjon ved Reina bru. Pumpestasjoner Bjøra øst og Bjøra vest Høydebasseng på Ryggahøgda Produksjon / renseanlegget for drikkevann ble renovert i Produksjonskapasiteten er teoretisk maks 72m3 i timen. I praksis ligger produksjonen på ca 62m3 i timen ved full utnyttelse. Det har kommet til flere abonnenter, og i de siste somrene har forbruket i perioder vært høyere enn produksjonen. Det har da uoffisiellt vært nødvendig å suplere med klordesinfisert råvann. Dette er ingen god løsning, og strengt tatt ulovlig etter forskrift. Overhalla satset i 1994 på membranfiltrering. Dette systemet har vi god erfaring med, og det er mulig å bygge ut kapasiteten med en parallell enhet. På den måten kan vi til vanlig fordele behovet mellom de to enhetene uten å presse for mye. Dette har betydning for membranenes levetid. Eksisterende ledning er 60-talls betong med setninger og rotinnvekst. Har hatt erstatningskrav ved tilbakeslag i Overvannsanlegg på skolegård. Omkobling av avløp etter skolebygg. Det er en 110mm tilførselsledning fra hovedledning ved Svenning (OBUS). Denne krysser Reina under elveløpet. Ledningsbrudd vil ramme mange abonnenter. Det er lagt 110mm PVC over Reinbrua ved kommunelager/brannstasjon. En videreføring av denne til sammenkobling med eksisterende ved Strand vil gjøre tilførselen mindre sårbar. Pumper all kloakk fra Krabbstumarka og Svalia over til Ranem renseanlegg. En av de største stasjonene i kommunen.byggeår Hele stasjonen er preget av lang fartstid. Dårlig standard og overflømmes i flomsituasjoner Det er registrert lekkasje fra de to høydebassengene som utgjør 1-2 m3/time. Ved nedtapping i 2006 ble det konstatert at bunnplatene ikke er bygget som planlagt. Det var planlagt et 20cm tykt armert betongdekke, men i stedet er det lagt 5cm påstøp på grunnen. I tillegg er det en dårlig utførelse på dette. Fremgangsmåten vil være å støpe en ny armert betongplate med tetninger på den eksisterende. Utvidelse av rensekapasiteten ved å bygge en parallell og selvstendig membranrigg med kapasitet ca. 40m3 pr time. Nytt avløps og overvanns anlegg kr ,- kr ,- Ny suplerende vannledning til Krabbstu, Svalia og bakenforliggende bebyggelse. kr ,- Ny stasjon kr ,- Nye stasjoner 2 like. kr ,- Støping av ny bunn i 2 basseng kr

68 0 INTERNKONTROLL FOR VANN og AVLØP 2009 OVERHALLA KOMMUNE TEKNISK FAGAVDELING

69 1 DISTRIBUSJONSLISTE Distribuert til Antall Dato Avd.ing Nils Kristian Vestgøte 1 Driftsoperatører: Odd Erik Rugeldal, 3 Tor Lilleøen, Åge Bjørnar Singstad Verneombud for fagarbeidere: Odd Erik Rugeldal. 1 Vara. Trond Geving Teknisk sjef Stig Moum 1 INNHOLDSFORTEGNELSE DISTRIBUSJONSLISTE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE TEKNISK AVDELING ER ORGANISERT SLIK: KONTAKTPERSONER OG TELEFONNUMMER INNLAGTE DOKUMENTER MÅLSETTING ANLEGGSOVERSIKT INSTRUKSER I DENNE IK DOKUMENTASJON PÅ KVALITET/ TILSTAND PÅ VANNVERKET DRIFT AV VANNBEHANDLINGSANLEGG DRIFT AV VANNLEDNINGSNETT DRIFT AV HØYDEBASSENG ARBEID I VANNVERKSKUMMER ARBEID MED VANNLEKKASJER VANNPRØVETAKING HÅNDTERING AV DÅRLIGE VANNPRØVER 9

70 2 5.9 ENDRING AV VANNKVALITET LOKALISERING AV LEKKASJE DRIFT AV AVLØPSRENSEANLEGG UTSLIPP FRA KLOAKKRENSEANLEGG /PRØVETAKING OG DOKUMENTASJON DRIFT AV AVLØPSPUMPESTASJONER DRIFT AV AVLØPSNETT ARBEIDER VED BRUDD ELLER TILSTOPPING AV AVLØPSLEDNINGER ARBEIDER I AVLØPSKUMMER GRAVEARBEIDER VEDLIKEHOLD AV GASSMÅLERE FØRSTEHJELP REDNINGSBEREDSKAP KONTROLL- OG VEDLIKEHOLDSPLAN LØPENDE KONTROLL RUTINER FOR FØRING AV JOURNALER DRIFTSJOURNAL FOR RANEM RENSEANLEGG DRIFTSJOURNAL FOR SKOGMO RENSEANLEGG DRIFTSJOURNAL FOR ØYSLETTA RENSEANLEGG DRIFTSJOURNAL FOR GANSMO RENSEANLEGG/ SLAMAVSKILLER DRIFTSJOURNAL FOR KLOAKKPUMPESTASJONER DRIFTSJOURNAL FOR HØYDEBASSENG 14

71 DRIFTSJOURNAL FOR SVARLIA TRYKKØKNINGSSTASJON AVVIKSRAPPORTERING AVVIKSDEFINISJON RAPPORTERINGSRUTINER TEKNISK AVDELING ER ORGANISERT SLIK: Teknisk sjef Stig Moum Tilsyn ildsteder Vaktmestre byggvedl. Brannvesen Avd.ing. Annbjørg Eidheim Avd.ing. Nils Vestgøte Avd.ing. Åse Ferstad Sekretær May Britt Avd.ing. Terje Indgjerd Odd Erik Rugeldal, ledende driftsoperatør Drift av kommunalt vegnett Fagansvarlig Teknisk sjef, Stig Moum IK- ansvarlig for teknisk. Driftsansvarlig/fagansvarlig / daglig ledelse Avd. ing. Nils Vestgøte Daglig drift VA Drifsoperatører: O.E. Rugeldal, Åge B.Singstad og Tor Lilleøen IK- ansvar for VA, (oppdatering av instrukser m.m.) IK- ansvar består i å følge gjeldende regler og instrukser.

72 4 2.0 KONTAKTPERSONER OG TELEFONNUMMER Kontaktpersoner Telefon Teknisk sjef, Stig Moum / mob Avd. ing. Nils Vestgøte / / mob Drifsoperatører: O.E. Rugeldal Åge B. Singstad Tor Lilleøen VAR- telefon Brannvesen/ Politi/ Ambulanse/ Lensmann 110,113,112, eller lensmannsk Arbeidstilsynet Fylkesmannens Miljøvernavdeling Mattilsynet / Gravemelding / Kabelpåvisning INNLAGTE DOKUMENTER Tittel på dokument Datert Utslippstillatelse for Ranemsletta renseanlegg. 30/11/92 Utslippstillatelse for Skage renseanlegg Utslippstillatelse for Skogmo renseanlegg Utslippstillatelse for Øysletta renseanlegg. Utslippstillatelse for Gansmo renseanlegg. Krav til helse miljø og sikkerhet Drikkevannsforskriften Forurensingsloven: kap 11,12,13,14. Produktkontrolloven Brann og eksplosjonslov Forurensingsloven (lov om vern mot forur. Og om avfall) Godkjenning av Overhalla vannverk Beredskapsplan for vannforsyning 3.1 MÅLSETTING Alle innbyggere skal ha god og sikker vannforsyning. Avløpsvann skal renses slik at det ikke forurenser omgivelser og resipientene. Denne håndboken skal være et verktøy for å nå disse målene.