ÅRSREGNSKAP forretningsår

Transkript

1 ÅRSREGNSKAP forretningsår

2 Tillitsvalgte i Spydeberg Sparebank Forstanderskapet Innskytervalgte: Sjur Wergeland (leder) Bente Mosling Haugen (nestleder) Beate Oroug Larsen Arnold Bjerke Lloyd Lilleng May-Kristin Holtskog Trine Martiniussen Josef Filtvedt Pål Thoresen Tronstad Kari Molle Bråten Kommunevalgte: Anne Sofie Hoff Gunnar Espelid Tove Evensen John Dokken Britt Gulbrandsen Marta D. Lindås Styret Ole Svenneby (styreleder) Roy Magne Aasen (nestleder) Hans Kristian Hagen Tove Hestengen Ann Lovise Haugland Tor Erik Finstad (ansattes representant) Kontrollkomiteen Arne Bjerke (leder) Thor Bernhard Klepper (juridisk medlem) Sissel Støkken Magne Molle Ansattvalgte: Lene-Gro Lilleng Frøland Ole-Kristian Baggetorp Birgitte Grav 1

3 Innholdsfortegnelse Styrets årsberetning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse noter Nøkkeltalloppstilling Gavetildeling Kontrollkomiteens beretning Revisors beretning 42 2

4 ÅRSBERETNING FOR REGNSKAPSÅRET SAMMENDRAG Virksomhetens art og tilholdssted Spydeberg Sparebank ble etablert i 1859 og er en sparebank i henhold til Lov om Sparebanker. Den driver bankvirksomhet og tilhørende tjenestetilbud. Banken har sitt hovedkontor i Spydeberg kommune, samt avdelingskontor etablert i 2011 i Ås kommune. Bankens naturlige markedsområder er følgelig hovedsakelig i Spydeberg og Ås med omkringliggende kommuner og nærområder. Bankens rammebetingelser Bankens rammebetingelser er i hovedsak fastsatt i Sparebankloven og Finansieringsvirksomhetsloven, samt forskrifter fra Bankenes Sikringsfond og Finanstilsynet. Banken er en lokal selvstendig sparebank uten grunnfondsbeviskapital og er sterkt lokalt forankret. Markedet er preget av sterk konkurranse både fra landsdekkende og lokale aktører. Fortsatt drift Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2014 og bankens langsiktige planer for årene fremover. Styret anser at banken har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling. Etter styrets vurdering gir årsregnskapet og beretningen et riktig bilde av bankens resultat og finansielle stilling ved årets slutt. Arbeidsmiljø og personale Av den totale disponible arbeidstiden på dager, utgjør sykefraværet 280 dager, hvorav langtidsfraværet utgjør 189 dager. Av dette følger at det samlede sykefraværet i Spydeberg Sparebank i 2013 var på 4,71 %. Fratrukket langtidsfraværet utgjør sykefraværet 1,53 %. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert om alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Samarbeidet med de ansattes tillitsvalgte har vært fruktbart og bidratt positivt til driften. Bedriftshelsetjeneste og oppfølging av nødvendige tiltak innenfor HMS ivaretas gjennom avtale med ekstern leverandør kombinert med nødvendige interne tiltak. Bankens sikkerhetsrutiner bedømmes som gode. For styret er det svært viktig å sørge for at banken til en hver tid har en godt tilpasset organisasjon med kompetente og kundefokuserte medarbeidere. Dette er spesielt viktig når kravene til kompetanse øker, blant annet gjennom nye autorisasjonsordninger fra finansnæringens egne organisasjoner. Økt kompetanse hos våre kunder er også en drivkraft i denne sammenhengen. Banken ble for tredje gang i historien utsatt for væpnet ran den Til alt hell ble ingen, verken ansatte eller kunder, fysisk skadet. Alle involverte har blitt fulgt opp av bedriftshelsetjenesten. Raneren fikk kun med seg et ubetydelig pengebeløp. Raneren har blitt pågrepet og har erkjent forholdet. Miljørapportering Etter styrets oppfatning forurenser ikke banken det ytre miljø. Likestilling Av bankens 24 ansatte er 17 kvinner. Banken har et styre med 6 medlemmer, hvorav 2 kvinner. Bankens ledergruppe har 5 medlemmer, og består av 3 menn og 2 kvinner. Bankens styre og ledelse er klar over de samfunnsmessige forventninger som ligger i arbeidet med likestilling i arbeidslivet. Redegjørelse om resultatregnskapet for 2013 Resultatet for regnskapsåret ble på 33,6 mill. kr. før skatt. Dette tilsvarer 1,52 % av midlere forvaltningskapital. Forrige år var tilsvarende 21,1 mill. kr. og 1,07 %. Netto rente og kredittprovisjonsinntekter ble totalt på kr. 47,8 mill. kr., mot 39,9 mill. forrige år. Rentenettoen ble 2,16 % mot 2,01 % forrige år. Netto andre driftsinntekter utgjorde 21,6 mill. kr, mot 13,5 mill. kr. forrige år. I % av midlere forvaltningskapital utgjorde dette 0,97%, mot 0,68% forrige år. Driftskostnadene ble totalt på 35,5 mill. kr. Dette tilsvarer 1,58 % av midlere forvaltningskapital. Forrige år var tilsvarende 3

5 tall på hhv. 29,4 mill. kr. og 1,48 %. Årets netto avsetninger til tap, individuelle og gruppevise utgjør 0,8 mill. kr. For 2012 utgjorde tapsføringene 2,8 mill. kr. Redegjørelse om balansen pr Forvaltningskapitalen pr ble 2.411,9 mill. kr., mot 2.061,5 mill. kr ved forrige årsskifte. Dette tilsvarer en vekst gjennom 2013 på 17,0 %. Tilsvarende vekst forrige år var på 7,6 %. Innskudd fra kunder utgjorde ved årsskiftet 1.849,5 mill. kr., mot 1.539,3 mill. kr. ved utgangen av Dette medførte en solid innskuddsvekst på 20,2 %, mot 13,9 % forrige år. De samlede brutto utlån til kunder var ved årsskiftet på 2.027,7 mill. kr., mot 1.708,8 mill. kr. ved forrige årsskifte. Dette tilsvarte en økning i utlånsvolumet på18,7 % i Tilsvarende forrige år var en økning på 9,9 %. I tillegg til egen balansevekst på utlån er bankens utlånsportefølje i Eika Boligkreditt økt med 39,1 mill.kr., fra 873,9 mill. kr. i 2012 til 913,0 mill. kr. ultimo Bankens totale utlånsvekst for 2013 blir derved på 13,9 %, mot 20,35 % i Det vises for øvrig til nærmere redegjørelse under kapittelet om utlån. Sum garantier var ved utgangen av året på til sammen 154,6 mill.kr., mot 152,1 mill. kr. ved utgangen av Den samlede beholdning av verdipapirer utgjorde ved utgangen av året 198,1 mill. kr. Forrige årsskifte var denne på 183,3 mill. kr. Spydeberg Sparebank hadde en likviditetsbeholdning på kr. 52,4 mill. kr., mot 35,4 mill. kr. ved forrige årsskifte. Etter disponering av årets resultat er egenkapitalen på 213,6 mill. kr. Dette tilsvarer en soliditet på 8,9%. Forrige år var tallene hhv 188,9 mill. kr og 9,2 %. Bankens egenkapital inklusive fondsobligasjonslån stort kr. 80 mill. tilsvarer 293,6 mill. kr. og utgjør 12,2 % av bankens forvaltningskapital. Den samlede kjernekapitaldekningen er på 17,8 %, mot 17,0% ved forrige årsskifte. For mer utdypende informasjon om ovenstående vises til egne kapitler vedrørende de enkelte poster. Opplysning om vesentlige forhold etter regnskapsårets slutt. Det har ikke inntruffet hendelser eller blitt oppdaget forhold etter avslutning av regnskapsåret 2013 som etter styrets vurdering vil ha vesentlig betydning for bedømmelsen av det fremlagte regnskap. Risikostyring og målsettinger. Styret er opptatt av en høy bevissthet om de risikoområder som banken beveger seg innenfor. Styret foretar årlig egne vurderinger av bankens risikoprofil. Målet med dette er å sørge for tilstrekkelig kontroll og oppfølging tilpasset bankens behov. Dokumentasjon av bankens kapitalbehov skjer minimum årlig gjennom ICAAP-rapportering, der man blant annet går inn på ulike risikoområder, foretar stresstester og drøfter de ulike scenarier. For nærmere utdypning vises til kapittel 10. Etablering av bankkontor i Ås. Banken etablerte ny avdeling i Ås sentrum 15. august Bakgrunnen for etableringen er at banken ser et langsiktig strategisk vekst- og utviklingsbehov for å sikre lokalbankens selvstendighet. Ås kommune er med sine innbyggere vesentlig større enn Spydeberg med drøye Allerede etter regnskapsåret 2012 kunne styret konstatere en økonomisk utvikling ved Ås-kontoret som var betydelig bedre enn budsjettert. På bakgrunn av dette besluttet styret å forsterke satsingen gjennom å flytte til nye og vesentlig større lokaler i Nylund kvartalet i Brekkeveien. Bemanningen er også økt fra 3 til 5 årsverk. Den geografiske nærheten til Oslo gjør at kommunene har mange likhetstrekk hva gjelder vekst og utvikling. Som i Spydeberg står landbruket sterkt i Ås. Næringslivet består for øvrig av små og mellomstore virksomheter som passer godt til bankens kompetanse. I tillegg er det et stort og tradisjonsrikt universitetsmiljø i Ås med utspring i det som en gang het Norges Lanbrukshøgskole, nå NMBU. Det akademiske miljøet i regionen styrkes ytterligere når Norges Veterinærhøgskole flytter fra Oslo til Ås i 2018/19. Bankens styre har store forventninger til at Ås-etableringen skal bidra til en solid markedsmessig og økonomisk utvikling for banken i de kommende år Fremtidsutsikter Som følge av stabiliserende økonomiske utsikter i Europa, er det generelt sett grunn til å være nøktern optimist i forhold til de økonomiske utsiktene for Norge i På grunn av svak økonomisk vekst internasjonalt antas rentenivået å holde seg på et lavt nivå de kommende årene. 4

6 Banken har gjennom flere år bokført unormalt lite tap på utlån. Med nærmere 3 mrd. i totale utlån må en forvente at det over tid vil oppstå en viss grad av tap innenfor bankens kjernevirksomhet. Basert på situasjonen mot slutten av 2013 er det grunn til å anta at aktiviteten i næringslivet bremses noe opp og således øker risikoen for tap noe, mens det for privatmarkedet ikke ventes vesentlige endringer i tapsandelen. Fokus på kompetanse hos bankenes medarbeidere vil forsterke seg ytterligere i årene som kommer, blant annet med bakgrunn i myndighetenes og egen nærings satsing på dette området. Spydeberg Sparebanks gode resultater og høye innskuddsdekning gir et godt utgangspunkt for nye utfordringer. Resultatdisponering Styret foreslår at resultat etter skatt, kr ,- disponeres som følger: Sparebankens fondkr. Kr ,- Gaver Kr ,- Sum disponert Kr ,- 2. DRIFTSRESULTATER Spydeberg Sparebanks resultat før skatt for 2013 har økt med ca. 60 % i forhold til fjorårets rekordresultat, og styret er meget tilfreds med årets bankdrift. Regnskapet bærer preg av bedret rentenetto, og ellers god økning i andre driftsinntekter. I 2010 var rentenettoen på 1,71 %, men bevisst fokus på å forbedre denne gjennom hele 2011 gjorde at denne økte til 1,80%. I 2012 økte den videre til 2,01%, og for 2013 endte denne på 2,16 %. Verken finanskrisen eller statsgjeldskrisen i Europa har gitt de helt store økonomiske utfordringene for vår bank eller for banknæringen i Norge generelt. Bankens tapshistorikk har i også i en årrekke vært usedvanlig hyggelig. Allikevel vurderer styret at de gruppevise tapsavsetningene bør økes noe som følge av økningen i bankens utlånsvolum. Dette til tross for at utlånsveksten har kommet på personmarkedet. Nettoeffekten av avsetningene er på 0,8 mill. kr. for Netto effekter fra verdipapirer og valuta gir et positivt bidrag på ,- kr. Forrige år ga dette et bidrag på kr. Egenkapitalrentabiliteten f. skatt endte på solide 16,7 %. De samlede driftskostnadene er økt med 6,1 mill. kr. i forhold til forrige år, hvorav 1,3 mill. er engangskostnader til utvidet revisjonsbistand, analyse og annen kostnad. I tillegg.er ca. 1 mill. kostnadsført ifm. flytting til nye kontorer ved avd. Ås, og nybygg/ombygging i Spydeberg. Avgift til Bankenes Sikringsfond er belastet med mill kr. for 2013, mot 0 i Ansettelse av 4 personer som belaster personalkostnadene med ca. 1. mill kr. i driftsåret. Totalt utgjør disse kostnader ca. 4,4 mill. av den totale økningen på 6,1mill. Personalkostnadene utgjør 0,75 % av midlere forvaltningskapital, mot 0,72 % forrige år. Styret konstaterer at de samlede driftskostnadene på de fleste områder ligger innenfor de fastsatte budsjettrammer. 3. UTLÅN Bankens totale utlånsvekst inkl. Eika Boligkreditt ble for 2013 på 13,9 %, hvorav utlån i egen balanse økte med 18,7 %. Banken har i 2. halvår redusert utlånsvolumet i EBK, og dette har ført til en noe kunstig vekst i egen balanse. Banken registrerer en solid etterspørsel etter lån/kreditt de seneste par årene, men tendensen er noe mer dempet i 2. halvår. Styret er komfortable med utlånsutviklingen. Rentenivået er for tiden lavt, og det kan forventes at dette vil holde seg fremover. Brutto utlån på egen balanse var ved årsskiftet på 2.027,7 mill. kr., mot 1.708,8 mill.kr. forrige år. Dette innebærer en økning på 318,9 mill. kr. Året før var det en økning på 153,3 mill. kr. For mer fyllestgjørende informasjon om utlån innen de ulike sektorer og områder, henvises til note 13. 5

7 4. INNSKUDD De samlede innskudd fra allmennheten har i løpet av året økt fra 1.539,3 mill kr. til 1.849,5 mill kr. Dette tilsvarer en vekst på 310,2 mill. kr., eller 20,2 %. Veksten forrige år var 13,9 %. En svakere vekst i utlån på egen balanse enn for innskudd medfører at innskuddsdekningen øker fra 90,1 % til 91,2 %. Note 18 viser hvordan bankens samlede innskudd er fordelt geografisk og på sektorer. 5. FORVALTNINGSKAPITALEN Forvaltningskapitalen er ved årsskiftet på 2.411,9 mill. kr. Veksten ble på 350,4 mill. kr., eller 17,0 %. I 2012 var veksten på 7,6 %. Gjennomsnittlig forvaltningskapital pr. årsverk var ved årsskiftet på 102,2 mill. kr, mot 105,8 mill. kr. ved forrige årsskifte. 6. EGENKAPITALEN Bankens egenkapital var ved utgangen av 2012 på til sammen 188,9 mill.kr. og utgjorde da 9,2 % av forvaltningskapitalen. Pr er bankens resultat etter skatt, kr. 24,7 mill. tilført. Egenkapitalen er imidlertid belastet med kr ,- som avsettes til gaver, dvs. at sparebankens fond netto er tilført kr. 24,6 mill. Ved utgangen av året har banken således en egenkapital stor kr. 213,6 mill. kr. Til tross for at historiens desidert beste resultat er tilført bankens egenkapital synker soliditeten til 8,9 %. Dette skyldes at soliditeten måles mot forvaltningskapitalen, og denne øker betydelig gjennom året som beskrevet under ovennevnte pkt. 5. I 2009 tok banken opp en fondsobligasjon stort kr. 30,0 mill kr. som er tilført bankens egenkapital. Dette er i utgangspunktet evigvarende, men med mulighet for å gå ut etter 10 år. Fondsobligasjonen forrentes med 3 mndr. nibor + 5,5 %. Det samme gjorde banken i 2013, denne gang pål. kr. 50,0 mill. Denne fondsobligasjonen er evigvarende men med innløsningsrett for utsteder. Renten er 3 mndr. NIBOR + 4,5 %. Bankens kjernekapitaldekning var ved utgangen av 2013 på 17,8 %. Ved forrige årsskifte var denne på 17,0 %. Årsaken til denne økningen er at banken utstedte en ny fondsobligasjon i 2013 i tillegg til den som ble utstedt i Gjeldende regler tilsier at kapitaldekningen minimum skal være 8 %. Styret har i sin ICAAP-policy lagt til grunn 14 % som et minimum på sin kapitaldekning. 7. LIKVIDITET Ved årsskiftet hadde banken 178,2 mill.kr. mer i brutto utlån enn innskudd. Ved forrige årsskifte var det tilsvarende tallet 169,5 mill. kr. Innskuddsdekningen (innskudd i % av utlån) styrkes allikevel i % gjennom at veksten i både innskudd og utlån har vært såpas sterk i 2013, og at veksttakten i innskudd er sterkere enn i utlån. Ved årsskiftet var bankens samlede innlån fra banker og finansinstitusjoner, inklusive obligasjonsinnlån på til sammen 245 mill kr. og innskudd i banker på til sammen 164 mill. kr. Forrige år var de tilsvarende tall henholdsvis 277 mill.kr. og 151 mill.kr. Banken har ubenyttede ordinære trekkrettigheter på 103 mill. kr. på sin driftskonto. Gjennom det siste året har bankens likviditet vært tilfredsstillende. Usikkerheten som oppsto ifm. finanskrisen bidro til en omstrukturering av balansen med større vekt på buffere. Denne strukturendringen er opprettholdt, og fokuserer på god innskuddsdekning, langsiktig finansiering balansert opp mot en demping av et høyt nivå på fundingkostnadene. Likviditetsindikatorene 1 og 2 var ved årsskiftet hhv 107 og 112. Tilsvarende ved forrige årsskifte var 109 og VERDIPAPIRER Bankens samlede portefølje av verdipapirer var ved årsskiftet bokført til 198,1 mill. kr. Dette er fordelt med 127,6 mill. kr. på obligasjoner og 70,5 mill. kr. på aksjer og verdipapirfond. Tilsvarende tall forrige år var på henholdsvis 114,6 mill. kr. og 68,1 mill. kr., totalt 182,7 mill. kr. 6

8 9. NEDSKRIVNINGER Bankens samlede gruppenedskrivning var ved inngangen til 2013 på 5,332 mill. kr., mens de individuelle nedskrivningene var på mill. kr. Etter en samlet vurdering har styret valgt å øke gruppenedskrivningene med 0,747 mill. til totalt mill.kr. Dette er i hovedsak begrunnet i økt utlånsvolum noe som helt naturlig medfører behov for økte tapsbuffere. Individuelle nedskrivinger er foretatt ut i fra vurderingsreglene som er beskrevet i gjeldende utlånsforskrift. Det er også her foretatt kvartalsvise vurderinger gjennom året. Ved årsskiftet er de individuelle nedskrivningene til sammen på mill kr., dvs. en økning på 0,289 mill. kr. fra forrige år. De samlede tap på utlån, økte nedskrivninger på utlån og inngått på tidligere avskrevne tap, utgjør således en kostnadsføring for 2013 på 0,9 mill. kr. I 2012 var tilsvarende en kostnadsføring på 2,801 mill kr. De samlede nedskrivninger på lån utgjør ved årsskiftet kr. 10,1 mill. kr. Dette representerer 0,49 % av de samlede brutto utlån. Tilsvarende forrige år var 9,1 mill. kr. og 0,53 %. Med bakgrunn i størrelsen og kvaliteten på bankens totale utlånsmasse, bl.a. gjennom økt PM-andel, anser styret de samlede nedskrivninger for å være tilstrekkelige og forsvarlige. 10. RISIKOVURDERINGER Minimum en gang i året foretar styret en vurdering av de ulike risikoer banken kan bli eksponert for. Dette skjer bl.a. gjennom ICAAP-rapportering, samt årlig rapport om internkontroll. Bankens finansielle risiko består i hovedsak av kredittrisiko, likviditetsrisiko og rente- og kursrisiko. Nedenfor drøftes status for de risikoer styret har vurdert gjennom året. Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Risikoen i porteføljen blir løpende overvåket, blant annet gjennom kvartalsvise rapporter til styret om restanser, overtrekk, store og spesielle engasjementer, samt risikoklassifisering av ulike segmenter i porteføljen. Bankene må forvente noe økte tap, spesielt på næringslån. Dette vil være en naturlig utvikling, med forventninger om noe lavere veksttakt i Norge fremover. I tillegg har vi hatt en lengre periode med unormalt lave tap på utlån. Trenden med at andelen næringslån har hatt en relativ større økning enn lån til personmarkedet de seneste årene er brutt, og andelen personlån er nå noe på vei opp. Utviklingen er bl.a. et resultat av at bankens utlån til personmarkedet nå foretas i bankens egne bøker igjen, mot tidlige i større grad i Eika Boligkreditt. Banken har få store engasjementer og hoveddelen av lånene er gitt til kunder i bankens nærområder. For å kunne ha en løpende kontroll med bankens kredittrisiko, har banken etablert et risikoklassifiseringssystem der kundene klassifiseres i fem risikogrupper. Ut fra en totalvurdering anser styret at kredittrisikoen er middels for både personkunder og næringskunder. Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at en bank ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og / eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid. Banken hadde pr totale innskudd på kr.1849,5 mill., mot kr.1539,3 mill. ved utgangen av forrige år. Totale utlån utgjorde på samme tidspunkt kr.2.027,7 mill., mot kr.1.708,8 mill. forrige år. Innskudds- og utlånsutviklingen er avgjørende for bankens likviditet. Bankens strategiplan sier hvilke mål som er satt for de to balansepostene, både hver for seg og som uttrykt i innskuddsdekningen. Innskuddsdekningen, som er innskudd i % av utlån, har gjennom hele 2013 beveget seg mellom 85 og 7

9 92 %. Dette ansees som et meget godt nivå. Innskudd fra kunder er tradisjonelt bankenes viktigste finansieringskilde. Brutto utlån til kunder er ca. 178,2 mill. høyere enn innskudd fra kunder, tilsvarende tall forrige år var 169,5 mill. kr. Dette gapet dekkes inn blant annet ved lån i Norges Bank, samt obligasjons- og sertifikatlån på til sammen på 320 mill. kr. Forfallsår for ovennevnte lån er som følger: 2014: 100 mill., 2015: 0 mill., 2016: 70 mill., 2017: 70 mill. og fondsobligasjonen i 2019: 30 mill. Evigvarende fondsobligasjon: 50 mill. Banken har kontakt med flere finansinstitusjoner og det er sørget for nødvendige trekkrettigheter / linjer slik at man har muligheter for kortsiktig funding, noe som er viktig for å bedre grunnlaget for kapitalkilder i en presset likviditetssituasjon. Likviditetsrisikoen følges opp gjennom løpende kontroller og rapporter til styret. Bankens innskudd er preget av mange og små innskudd. Fra 2. halvår 2008 startet banken formidling av boliglån til Terra (Eika) Boligkreditt. Pr var det totalt formidlet kr 591,0 mill. i slike lån. Ved utgangen av 2012 og 2013 var dette økt til hhv. 873,9 mill. kr og 913,5 mill kr. Bankens likviditetsindikator (snitt av 1 og 2) var ved utgangen av 2013 på 110 mens tilsvarende forrige år var 111. Styret oppfatter likviditetssituasjonen som god, og anser likviditetsrisikoen som lav. Markedsrisiko er risikoen for tap i markedsverdier til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svinginger i aksjekurser, renter og valutakurser. Av bankens totale markedsrisiko utgjør renterisikoen alene det alt vesentlige. Rente- og kursrisiko er risikoen for at endringer i rentenivået kan påvirke lønnsomheten i ugunstig retning. Renterisiko og kursrisiko sees her i sammenheng. Bankens renterisiko er således knyttet til utlån, innskudd og verdipapirer. Ved endringer i markedsrenten justeres både innskudd- og utlånsrenten, slik at renterisikoen er minimal for utlån og innskudd med flytende betingelser. Banken har i meget begrenset grad fastrente knyttet til utlån, og for de få aktuelle lånene foreligger det konsekvent rentebytteavtaler slik at renterisiko elimineres. Banken byttet i november/desember 2013 forvalter av bankens beholdning av verdipapirer fra Carnegie til Eika Kapitalforvaltning. Årsaken til styrets beslutning om bytte av forvalter var foruten en solid track-record for selskapet, å trekke ut synergieffekter av bankens allerede etablerte samarbeid med Eika Økonomiservice på regnskapsområdet. Det henvises til notene 16 og 17 som beskriver renteog kursrisiko knyttet til bankens eksponeringer i verdipapirer. Internkontroll Banken har etablert en internkontroll i henhold til gjeldende retningslinjer, sist oppgradert i henhold til forskrift om internkontroll gjeldende fra Banksjef og ekstern revisor fremlegger årlig hver sin rapport for styret. Banken har, eller vil iverksette relevante tiltak innenfor de områder det fremkommer bemerkninger i disse rapportene. 11. EIENDOMSMEGLING Eiendomsmegling inngår som en naturlig og integrert del av bankens produktspekter. Sammen med fire andre sparebanker i Indre Østfold, er vår bank deleier i Sparebankenes Eiendomsmegler AS i Askim, markedsført under navnet Aktiv Eiendomsmegling som er eiendomsmeglerselskapet i Eika Gruppen AS. I bankens lokaler er en del av selskapets eiendommer for salg eksponert til en hver tid. Takket være høy kompetanse og markedsinnsikt hos selskapets medarbeidere, har vi en klar oppfatning om at våre kunder får god service på et høyt faglig nivå. 12. STRATEGISK SAMARBEID Sammen med 74 selvstendige sparebanker er Spydeberg Sparebank medeier i Eika-Gruppen AS. Hovedmålet med samarbeidet er først og fremst å sikre tilgang på gode og riktige produkter og tjenester, og gjennom dette sikre eierbankenes konkurransekraft og selvstendighet. Eika-Gruppen og dens aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger. Gjennom sine produktselskaper tilbyr Eika-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er 8

10 boliglån gjennom Eika Boligkreditt, debet- og kredittkort fra Eika Kreditt og Kortbank, skade- og livsforsikring fra Eika Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Eika Kapitalforvaltning, samt leasing og billån med salgspant fra Eika Finans. Eika Gruppen hadde to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to er nå fusjonert, med Aktiv Eiendomsmegling som det overtakende selskapet. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Eika Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Eikabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremme av bankenes næringspolitiske interesser. 13. BANKEN OG LOKALSAMFUNNET Banken har også i 2013 vært en vesentlig bidragsyter i lokalsamfunnet gjennom sponsorstøtte og gaver på til sammen kr ,-. I tillegg kommer annen type støtte og tilskudd på kr ,-. Spesielt bør nevnes bankens bidrag med ny bygdebok hvor banken til nå har bidratt med et samlet beløp på ca. kr ,-, samt Stiftelsen Spydeberg Prestegård sitt omfattende restaureringsarbeidet med Prestegården hvor banken totalt har bidratt med kr ,-. Sponsoravtalen på kr til idrettslagets kunstsnøanlegg for langrenn (lysløypa) og tilstøtende lekeanlegg som ble inngått i 2012 er nå realisert. Det er med stor tilfredshet styret ser hva en liten bygd kan få til med lokalt initiativ fra ildsjeler og samarbeid mellom næringsliv, kommune og bank. Et yrende liv av små og store skiløpere, samt barn og familier som har det gøy i lekeanlegget gir en solid bekreftelse på hva bankens mange bidrag i lokalsamfunnet virkelig betyr. Den ordinære gavetildelingen til ca. 60 ulike lag og foreninger ble i år på til sammen kr ,-. Spydeberg Sparebank har gjennom ulike type tildelinger bidratt til lokalsamfunnet i 2013 med kr ,-. Det vises for øvrig til gaveoversikt på siste side. 14. BANKENS SAMFUNNSANSVAR Omfang av retningslinjene Bankens retningslinjer for samfunnsansvar omhandler hvordan bankens verdiskapning baseres på lønnsom, ansvarlig og bærekraftig drift. Retningslinjene omfatter finansielle, miljømessige og sosiale spørsmål og -risiko. Bankens virksomhet, produkter og tjenester skal gjenspeile de utfordringene samfunnet står overfor og det kundene er opptatt av. Banken skal vise ansvarlighet i utøvelsen av sin virksomhet, med målsetting om å skape langsiktige resultater og løsninger for bankens kunder og samfunnet. De produkter banken tilbyr skal være nyttige for samfunnet og lønnsomme for banken, og banken skal ha en aktiv holdning til samfunnsansvar i sitt produkttilbud til kundene og i kredittvurderingen. Banken skal ha høy etisk bevisst, og bankens etiske retningslinjer skal være kjent for alle ansatte. Konsekvensen av brudd på de etiske retningslinjene skal være tydelig kommunisert ut i organisasjonen. Banken og menneskerettighetene Bankens skal støtte og respektere vern av internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og skal på ingen måte medvirke til brudd på menneskerettighetene. Banken har sin virksomhet i Norge og møter ikke store utfordringer knyttet til menneskerettigheter i sin daglige virksomhet. Gjennom valg av produkter og leverandører ønsker banken å fremme støtte og respekt for anerkjente menneskerettigheter. Banken og miljøet Banken ønsker å opptre ansvarlig i forhold til klima og miljø. Banken vil fremme bruk av miljøvennlige produkter i egen drift så langt dette lar seg gjøre. Ved bruk av produkter som kan skade helse og miljø skal banken vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forbygge og begrense slike skader. Det er lagt ut stoffkartotek på bankens intranettside for 9

11 de farlige stoffene som er i bruk i banken. Banken vil aktivt benytte kildesortering og ha et kritisk blikk på hvilke reiser som kan erstattes med telefonmøter/ videokonferanser. Banken, myndighetene og samfunnet Banken skal etterleve gjeldende lover og forskrifter gitt i medhold av lov, og herunder å forvalte de midler den har rådighet over, på en trygg måte. Banken og dens ansatte skal ikke på noen måte anbefale eller ta initiativ til brudd på eller omgåelse av gjeldende lover og forskrifter. Banken skal være en aktiv bidragsyter i lokalsamfunnet i samsvar med bankens strategiske plan. Med aktiv bidragsyter i lokalsamfunnet menes: et ønske om å bidra til å få i gang lokale bærekraftige tiltak, som skaper vekst og utvikling i lokalsamfunnet, og som samtidig gir banken grunnlag for videre utvikling og inntjening et ønske om å bidra til og bedre kundenes finansielle stilling og lønnsomhet til fordel for kundene og banken å bidra gjennom bankens årlige gaveutdeling Det kan oppstå situasjoner der banken står overfor valget enten å forfølge egne legitime forretningsmessige interesser eller samfunnets interesser. I slike tilfelle skal beslutningen fattes av styret når saken er av stor viktighet. Banken og kundene Banken skal oppfattes som en samarbeidspartner med høy troverdighet og kompetanse. Informasjon til kundene skal være nøyaktig, forståelig og pålitelig, slik at kundene får muligheten for frie og rasjonelle valg av produkter og tjenester. Banken skal aldri bevisst gi informasjon som er tvetydig eller som er egnet til å villede en kunde. Markedsføringen og rådgivning av salg av produkter og tjenester skal skje med basis i saklig og korrekt informasjon, og forøvrig være i samsvar med markedsføringsloven. Annonser skal være skrevet i et klart og tydelig språk. I rådgivning og salg skal de ansatte ha fokus på kundens interesser. Prisene for de viktigste tjenestene skal være tilgjengelig i ekspedisjonslokalet. Ved motstridene interesser hos bankens kunder/kundegrupper, skal banken opptre nøytralt. Dette er ikke til hinder for at banken på grunnlag av søknad og ut fra vanlige kriterier kan velge å gi tilbud til en eller flere kunder/kundegrupper uten å gi tilsvarende tilbud til alle. Banken skal være åpen for alle typer kunder. Det skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens alder, kjønn, rase, nasjonalitet eller sivil status. Kundene skal møtes med respekt, og behandlingen skal være vennlig. Kommer en personlig låntaker i økonomiske vanskeligheter, skal de ansatte ha - og vise - en realistisk forståelse for kundens problemer. En skal søke å komme frem til løsninger som bør være akseptable for kunden, samtidig som de tjener bankens interesser. Krav og klager som fremsettes mot banken skal behandles omhyggelig og ryddig. Slike krav og klager skal fremlegges for banksjef. Banken og leverandørene Bankens valg av leverandører skal gjenspeile bankens holdninger til samfunnsansvar. Banken skal derfor fortrinnsvis inngå avtaler med leverandører som i hele sin virksomhet respekterer grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter, og som er bevisst sitt samfunnsansvar ved valg og oppfølging av underleverandører. Banken og konkurrentene Banken skal gi sine konkurrenter en effektiv, redelig og fair konkurranse. Opplysninger som banken gir om seg selv og sine produkter skal være korrekte. Tilsvarende gjelder opplysninger som gjelder konkurrenter og deres produkter, f.eks. i sammenlignende reklame. Banken skal vise respekt for sine konkurrenter. Banken skal i sin markedsføring, og i sine uttalelser ikke nedvurdere konkurrentene eller deres produkter ved å utsette dem for ringeakt, latterliggjøring e.l. Banken og dens valgte representanter Bankens valgte representanter skal møtes med respekt og rettidig gis de opplysninger som de etter lov, forskrifter, bankens vedtekter og internt regelverk med videre har krav på. 10

12 Banken og de ansatte Banken ønsker å skape et trivelig, positivt, motiverende, utviklende og utfordrende arbeidsmiljø. Gjensidig tillit, samarbeid og åpenhet er grunnlaget for å nå dette mål. Det samme gjelder i samhandlingen med bankens tillitsvalgte. Bankens ansatte forventes å omgås hverandre med respekt og å tilstrebe personlige relasjoner som underbygger den enkeltes integritet. Ærlighet og troverdighet verdsettes høyt. Diskriminering på grunn av kjønn, alder, rase og nasjonalitet skal ikke finne sted, og ingen ansatt i banken skal utsette andre ansatte for mobbing eller seksuell trakassering. Banken og media Banken skal ha en positiv holdning til media og søke så langt det er praktisk mulig å behandle mediegruppene og den enkelte aktør likt. For øvrig henvises det til bankens informasjons- og kommunikasjonspolicy. 15. UTSIKTENE FREMOVER Utsiktene for norsk økonomi er stabile til tross for enkelte faresignaler, spesielt noe usikkerhet omkring boligprisutviklingen. Aktiviteten er bra og inflasjonen vil ventelig holde seg noe høyere enn i mange andre vestlige land. Solide statsfinanser, høy oljepris, fortsatt betydelige oljeinvesteringer og vekst i offentlige utgifter bidratt til å holde aktiviteten oppe. For Norges del er det grunn til å være betinget optimist. Isolert for vår egen del er utsiktene rimelig gode, men det er nå en gang slik at vår nasjonale økonomi på mange områder er betydelig integrert, og slik sett avhengig av andre lands utvikling. Det knyttes derfor noe usikkerhet til eksportindustrien også i 2013, hovedsakelig fordi statsgjeldskrisen i EU tvinger frem sparetiltak som i realiteten kan hemme økonomisk utvikling. Det gamle uttrykket å spare seg til fant kan få en ubehagelig sannhet over seg hos flere av våre handelspartnere. To positive drivere for Norges del er ubetinget olje- og gassindustrien hvor det globale aktivitetsnivået fortsatt er svært positivt. I tillegg har norske kroner gjennom 2013 svekket seg betydelig mot de fleste andre valutaer av betydning for konkurranseutsatt industri. Dette gjør eksportindustrien mer konkurransedyktig, og fordyrer importerte varer og tjenester. For banknæringen vil året ventelig bli preget av stabilt lavt rentenivå. Tapstallene vil ventelig øke noe, men ikke mer enn opp mot historisk normale nivåer. Fokus på kompetanse hos bankenes medarbeidere vil forsterke seg ytterligere i årene som kommer, blant annet med bakgrunn i myndighetenes og egen nærings satsing på dette området. Spydeberg Sparebanks kapitaldekning, solide resultater de senere år og høye innskuddsdekning gir et godt utgangspunkt for nye utfordringer. De fleste banker både i Norge og innenfor EU vil ventelig ha et meget sterkt fokus på å bygge opp soliditet gjennom god resultater de nærmeste årene. Økte rentemarginer og vekst i andre driftsinntekter vil derfor være viktige og prioriterte mål for driften fremover. Styret ser viktigheten av en langsiktig balansevekst som over tid harmonerer med bankens inntjening. Med bakgrunn i bankens sterke markedsposisjon i Spydeberg med nabokommuner så styret det som utfordrende å oppnå den ønskede veksten innen bankens eksisterende markedsområde. Av denne grunn vedtok styre og forstanderskap høsten 2010 at banken skulle etablere sin første avdeling utenfor Spydeberg kommune. Avdelingen med 3 medarbeidere ble åpnet i Ås sentrum 15. august Avdelingen på Ås har hatt en meget positiv utvikling helt siden oppstarten, og styret så tidlig at det burde satses med enda mer tyngde. Dette medførte at vi byttet lokaler, fra 65 kvm. til Nylund kvartalet og 270 kvm. i nytt bygg. Bemanningen er økt fra 3 til 5 årsverk, og vi tilbyr nå spisskompetanse på alle områder innen bank og forsikring. Ås kommune er med sine ca innbyggere i betydelig vekst, noe som kjennetegner hele Follo-regionen. Styret mener etableringen er av stor strategisk betydning for banken, og har derfor store forventninger til avdelingens utviklingsmuligheter de kommende år. 11

13 Med bakgrunn i ovennevnte etablering, de siste års resultater inklusive det regnskap som her legges frem, er styret av den klare oppfatning at Spydeberg Sparebank skal evne å utvikle seg videre som en solid og selvstendig sparebank til beste for både kunder, ansatte og lokalsamfunn i og rundt Spydeberg og Ås. Avslutningsvis vil styret rette en takk til bankens ledelse og ansatte for solid innsats i året som har gått. Styret vil også takke bankens øvrige organer for et fruktbart og positivt samarbeide gjennom året. Spesielt ønsker styret å rette en stor takk til bankens kunder og øvrige forretningsforbindelser for god oppslutning og godt samarbeide i lokalsamfunnets tjeneste. Spydeberg den 31. desember 2013 / 27. januar 2014 I styret for Spydeberg Sparebank Ole Svenneby Roy M. Aasen Ann Lovise Haugland Tove Hestengen Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Hans Kristian Hagen Styremedlem Tor Erik Finstad Styremedlem Rune Hvidsten Banksjef 12

14 RESULTATREGNSKAP (i tusen kroner) Noter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lign. innt.av utlån til og fordr. på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner Sum renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinst Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre innt. av verdip. med var. Avkastning Garantiprovisjoner Andre gebyr og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Andre gebyr og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter 25 4 Sum andre driftsinntekter Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 6, Ordinære avskrivninger Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Tap på utlån Sum tap på utlån, garantier m.v Gevinst/tap Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsåret Til disposisjon Overført til/fra sparebankens fond Avsetning til gaver Sum overføringer og disponeringer

15 EIENDELER (i tusen kroner) Noter Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger 12, Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sum sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Sum andre eiendeler Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER

16 GJELD OG EGENKAPITAL (i tusen kroner) Noter Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 18, Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Pensjonsforpliktelser Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån Sum ansvarlig lånekapital SUM GJELD Sparebankens fond Gavefond Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen Garantiansvar Spydeberg den 27. januar 2014 I styret for Spydeberg Sparebank Ole Svenneby Roy M. Aasen Ann Lovise Haugland Tove Hestengen Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Hans Kristian Hagen Styremedlem Tor Erik Finstad Styremedlem Rune Hvidsten Banksjef 15

17 Kontantstrømoppstilling (i tusen kroner) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Endring pensjoner Endring utlån Endring gjeld til finansinstitusjoner Endring innskudd fra kunder Endring i andre tidsavgrensingsposter Poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av obligasjoner og aksjer mv Utbetalinger ved kjøp av aksjer og obligasjoner Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak fondsobligasjonslån Utbetaling ved reduksjon av obligasjonsgjeld Innbetalinger ved opptak av obligasjonsgjeld Utbetalinger til gaver Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Denne består av: Kontanter, fordring på sentralbank og netto utlån til andre kredittinst

18 Innholdsfortegnelse noter Generelle regnskapsprinsipper 18 Note 1 Finansiell risiko 22 Note 2 Avgift til Bankenes sikringsfond 23 Note 3 Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 23 Note 4 Spesifikasjon av gebyr- og andre provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 23 Note 5 Spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 24 Note 6 Pensjoner 24 Note 7 Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader 26 Note 8 Ytelser og lån til ledende personer m.v. (beløp i hele kroner) 26 Note 9 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 27 Note 10 Spesifikasjon av andre driftskostnader 27 Note 11 Skattekostnad 28 Note 12 Tap på utlån, garantier m.v. 29 Note 13 Fordeling av utlån og fordringer på kunder på geografiske områder 32 Note 14 Garantiansvar 32 Note 15 Kontanter og fordringer på sentralbanker 33 Note 16 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 33 Note 17 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 33 Note 18 Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder 35 Note 19 Fordeling av innskudd fra kunder på sektorer, næringer og geografiske områder 35 Note 20 Sertifikat- og obligasjonslån og ansvarlig lånekapital 35 Note 21 Spesifikasjon av annen gjeld 36 Note 22 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner 36 Note 23 Egenkapital 36 Note 24 Ansvarlig kapital og kapitaldekning 36 Note 25 Likviditetsrisiko 37 Note 26 Renterisiko 38 Note 27 Finansielle derivater 38 17

19 Generelle regnskapsprinsipper GENERELT Bankens årsregnskap for 2013 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. Bruk av estimater Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk. Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. Inntektsføring/kostnadsføring Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet. UTLÅN BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Vurdering av utlån Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene. Boliglån overført til og formidlet til Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til EBK, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet. Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. For engasjementene er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning. Behandling av misligholdte engasjementer Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger. Behandling av konstaterte tap Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell 18

20 nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod. Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje ut fra bankens vurdering av risiko for manglende betalingsevne med grunnlag i beregninger med basis i erfaringstall, konjunkturendringer, bransjeanalyser og andre forhold. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser. Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM lån til personmarkedet og BM lån til bedriftsmarkedet. Rapportering av misligholdte låneengasjement Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement. OVERTATTE EIENDELER Overtatte eiendeler beholdes inntil verdien kan realiseres ved salg. Eiendelene blir nedskrevet til antatt salgsverdi. Banken har ved årsskiftet ingen overtatte eiendeler. FINANSIELLE INSTRUMENTER Finansielle derivater Banken benytter finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Slike avtaler omfatter rentebytteavtaler. Bankens finansielle derivater er definert som sikringsforretninger og effekten av disse blir vurdert i sammenheng med den sikrede post. Banken benytter ikke slike forretninger til spekulativ handel, men bare som del av bankens sikringsstrategi. Alle bankens derivatavtaler dekker også kravene til regnskapsmessig sikring. Siden alle finansielle derivater er klassifisert som sikringskontrakter, er de bokført til verdien ved inngåelsen, dvs. virkelig verdi lik null. Virkelig verdi på rapporteringstidspunktet er basert på verdianslag innhentet fra meglere og motparter. Virkelig verdi tilsvarer prisen en vil betale eller motta i markedet ved terminering av en kontrakt. Virkelig verdi av finansielle derivater benyttes kun til informasjon i note, se note 27. Renteinstrumenter utenfor balansen Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto. Verdipapirer Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløpsporteføljen (herunder handelsportefølje og ikke handelsportefølje) og anleggsportefølje verdivurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Se note 16 og