POLITILEDEREN. Lensmannsbladet. er klare for endringer! Handlingsprogrammet er vedlagt. Ledersamlingen 2015: POLITILEDERE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POLITILEDEREN. Lensmannsbladet. er klare for endringer! Handlingsprogrammet 2015 2017 er vedlagt. Ledersamlingen 2015: POLITILEDERE"

Transkript

1 POLITILEDEREN NR ÅRGANG 118 Lensmannsbladet Ledersamlingen 2015: POLITILEDERE er klare for endringer! Handlingsprogrammet er vedlagt

2 Stiftet 1893 Besøksadresse: Lakkegata 23, Oslo Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Mail: Hjemmeside: Forbundssekretær Geir Krogh Landsstyret Leder Jonny Nauste Sør-Vestlandet/Nestleder Tore Salvesen Vara Anne Margrethe Ruud Østlandet Frank Gran Vara Jørn Arild Flatha Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen Vara Marit Fostervold Johansen Nord-Norge Karl Jonny Nilsen Vara Asbjørn Sjølie Lokallagene i Norges Politilederlag Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen elisabeth.engen@politiet.no Oslo Knut Kværner knut.kvaerner@politiet.no Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha jorn.arild.flatha@politiet.no Buskerud Sjur Tandberg sjur.tandberg@politiet.no Vestfold Petter Aronsen petter.aronsen@politiet.no Agder Asbjørn Skåland asbjorn.skaland@politiet.no Rogaland Marit Ellingsen maritell@politiet.no Hordaland Tore Salvesen tore.salvesen@politiet.no Sogn og fjordane Webjørn Moa webmoa@politiet.no Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen hans-eirik.pettersen@politiet.no Nordmøre og Romsdal Alf Sollid alf.sollid@politiet.no Sør-Trøndelag Rune Halvorsen rune.halvorsen@politiet.no Midt-Norge Walter Pedersen walter.pedersen@politiet.no Hålogaland Asbjørn Sjølie asbjorn.sjolie@politiet.no Finnmark Tarjei Mathiesen tarjei.mathiesen@politiet.no 2 Politilederen/Lensmannsbladet nr

3 PORTRETTET Redaktørens hjørne nr innhold LEDERSAMLINGEN 2015 Rekordstor deltagelse på ledersamlingen 2015 Nærpolitireformen hva nå? Videohilsen fra Anders Anundsen Etterforskning i en krevende tid Et muntert blikk på norsk skihistorie Paneldebatt: Politilederne ville ha klare svar Tre politiledere om sitt lederskap 5 om årets Ledersamling POLITIKK Spørreundersøkelse om Nærpolitireformen Mer til beredskap og forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Bra med bred oppslutning Stortingsbehandling av Nærpolitireformen Kart og kompass er utdelt! SIVILE GJØREMÅL Nordisk insolvenskonferanse Drukner i ubetalte gjeldskrav LEDELSE OG UTVIKLING Politiarbeid på stedet: Mye mer enn ipad! Spill på dine ansattes indre motivasjon! Evaluering av transportpilot Nytt personalreglement fra 1. juni REPRESENTANTSKAPET Jonny Nauste gjenvalgt som forbundsleder Politilederne er klar til omstilling ORGANISASJON Årsmøte og medlemsmøte i NPL Midt-Norge Årsmøte i NPL Sunnmøre Årsmøte i NPL Buskerud og lederutvikling i Stavern HISTORIE OG MENINGER Norske politifolk i Stutthof hedret Behov for å gjenreise politiet? 32 POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET UTGIVER: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo Tlf E-post: post@politilederen.no FORBUNDSLEDER: Jonny Nauste E-post: jonny.nauste@politilederen.no tlf JOURNALIST/FREELANCE: Anne L Buvik Ordkløveriet E-post an-buvik@online.no tlf ANSVARLIG REDAKTØR: Forbundssekretær Geir Krogh E-post: geir.krogh@politilederen.no tlf PRODUKSJONSANSVARLIG: Grøset Trykk AS E-post: firmapost@groset.no tlf ANNONSEANSVARLIG: Ekås Grafiske E-post: ekaas.grafisk@nokab.no tlf FORSIDEFOTO: Hilde Andreassen og Geir Krogh Hva med meg da? «Rekordstor deltagelse på årets ledersamling», kan vi lese om i denne utgaven av Politilederen - Lensmannsbladet. Ledersamlingen på Gardermoen har utviklet seg gjennom det siste tiåret det legendariske landsmøte, som mange lensmenn og ikke minst ektefellene deres fortsatt snakker varmt om. Det var årets høydepunkt hvor kollegaer møttes, organisasjonsmessige og faglige spørsmål ble diskutert og ikke minst vennskap og nettverk ble utviklet. Arbeidslivet utvikler seg og ledsagere er blitt borte fra våre samlinger. Men det rekordstore oppmøte på årets samling viser at politiledere, selv i vår digitaliserte verden, fortsatt har behov for å møtes. Lederrollen er spesiell og mange opplever å være alene med sine utfordringer, bekymringer og beslutninger. Det kan være vanskelig å finne kollegaer på egen arbeidsplass som ikke er en del av problemstillingen. Enten de er underordnet, sideordnet eller overordnet. En leder må derfor enten klare seg selv eller finne noen utenfor organisasjonen å diskutere med. Jeg tror dette kan være noe av forklaringen på det rekordstore oppmøte på årets ledersamling. En annen grunn for at politiledere er opptatt av fagforening akkurat nå, er den kommende politireformen. Mange av våre medlemmer sitter naturlig nok i nøkkelposisjoner i endringsarbeidet, samtidig som deres egen stilling i høyeste grad er utrygg. «Hva med meg da?», spør mange. Hvem skal ta vare på meg når endringsarbeidet er over og jobben min er omorganisert? Hvem kan jeg stole på at er der, stiller opp for meg og taler min sak? En fagforeningen har ikke svaret på alle spørsmål eller kan løse alle medlemmenes problemer. Men Norges Politilederlag er til for ledere i politi- og lensmannsetaten og er derfor rett adressat for spørsmålet: «Hva med meg da?» Det jobbes svært godt i våre lokallag, med god oppslutning på medlemsmøter og lokale ledersamlinger. Enten det er lokalt eller nasjonalt, som på Gardermoen i forrige uke, møtes politiledere, diskutere utfordringer og deler erfaringer. Medlemmene får faglig påfyll og bygger nettverk. Men først og fremst opplever vi å være en del av en større sammenheng av ledere i samme situasjon. I en hektisk hverdag og i store og krevende endringer kan det være helt avgjørende å kunne ringe en venn. Derfor er det nødvendig med en fagforening for ledere og derfor øker oppslutningen om våre samlinger. Politilederen/Lensmannsbladet nr

4 LEDERSAMLINGEN 2015 Representantskapsmøtet 2015 Først vil jeg takke medlemmene for tilliten ved gjenvalget som leder av Norges Politilederlag. Jeg vil også gratulerer Tore Salvesen, Karl Johnny Nilsen og Frank Gran som nye medlemmer av landsstyret og Asbjørn Sjølie, Anne Margrethe Ruud og Jørn Arild Flatha som nyvalgte varamedlemmer. Sammen med Elisabeth Eldegaard Eriksen og Marit Fostervold Johansen er dette en god spredning både geografisk, i funksjon og kompetanse. En stor takk går til Bjørn Bergundhaugen, Kjetil Andersen, Alf-Erling Isaksen og Anita Stenvik som gikk ut av landsstyret. De har alle sammen bidratt i arbeidet for Norges Politilederlagets og medlemmenes beste. Foruten valg var handlingsprogrammet for hovedsak på Representantskapsmøtet. Programmet kan dere lese i sin helhet i bladet. Jeg synes handlingsprogrammet er tilpasset den tiden vi er inne i. Det sier noe om hvem vi er, hva vi skal gjøre som organisasjon og hva vi skal mene. For meg og andre tillitsvalgte i Norges Politilederlag er dette et viktig dokument, som vi vil bruke i vårt daglige arbeid for laget. Vi skal være en ansvarlig, åpen og fremtidsrettet fagorganisasjon. Dette er gode verdier å arbeide etter. Ledersamlingen Vi hadde rekordstor deltagelse på årets ledersamlingen, nærmer 140 deltakere. Det er hyggelig at samlingen er populær. Tema for samlingen var: «Ett politi bedre for hvem?» Et tidsriktig program med mange gode foredrag og en god politisk debatt. Samlingen har blitt et viktig treffsted for ledere, med både faglig påfyll og et sosialt møtested. Takk til Norges Politilederlag Akershus og Østfold og dere andre som bidrog til en vellykket samling for politiledere. Politireformen Søndag 31. mai ble det kjent at regjeringspartiene (Høyre og Fremskrittspartiet) og Venstre hadde oppnådd enighet med Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti om Nærpolitireformen. Jeg er glad for dette resultatet. Det er en styrke for reformen at det er bred oppslutning på Stortinget om de endringene som kommer. Det forplikter partiene uansett hvem som sitter i regjering, og det forplikter dagens Storting til å bevilge omstillingsmidler. Omstillingsmidler er helt nødvendig for at vi skal lykkes med endringsarbeidet. Vi står blant annet foran ombygginger av lokaler, nye bygg og personellmessige kostnader. Forliket innebærer at kommunene kan påklage nedleggelse av lensmannskontor til Justis- og beredskapsdepartementet. Politiet må fremføre gode politifaglige begrunnelser for sammenslåinger, og gjennomføre gode prosesser med kommunene. Jeg tror dette er en styrke i omstillingsarbeidet. Ingen snarveier blir tatt, og de faglige argumenter kommer foran de økonomiske hensyn ved endring av tjenestesteder. Raske beslutninger av JD i disse sakene er viktig, slik at prosessen ikke stopper opp. Et annet punkt som er forsterket i forliket er lederutvelgelse og lederutdanning. Her adresseres oppgaver til Politihøgskolen. Jeg er trygg på at PHS vil oppfylle påleggene fra Justiskomiteen. Justiskomiteen er også klar på at vesentlig endring og nye oppgaver til Politidirektoratet skal skje som en følge av politiske vedtak, og at rollen til departementet og direktoratet skal ses på. Ja, hvor går skille i ansvarsforhold mellom departementet, direktoratets og de nye politidistriktene? Viktig at de tre nivåene i norsk politi ikke roter for mye i hverandres bed. Politireformen har nå lettet. Nå gjenstår flygingen som skal føre til målet- trygghet i hverdagen! Det arbeider starter nå. Men først er det ferie. Jeg ønsker alle lesere av bladet en riktig god sommerferie! Jonny Nauste Det var stor oppslutning og fornøyde deltagere på årets ledersamling Ledersamlingen 2015 Rekordstor på ledersam Hilde Andreassen (Alstahaug og Leirfjord lmk) og Lene Bovim (freelance) bidro også i år med foto og reportasjer fra Ledersamlingen 4 Politilederen/Lensmannsbladet nr

5 NPL Akershus og Østfold «Ett» bedre politi for hvem? Ledersamlingen 2015 Program mai Teknisk arrangør: #politilederen2015 deltagelse lingen 2015 TEKST OG FOTO: LENE BOVIM, HILDE ANDREASSEN OG GEIR KROGH Den årlige landsomfattende ledersamlingen på Gardermoen begynner å befeste seg som årets høydepunkt for medlemmene i Norges Politilederlag. Årets ledersamling på Gardermoen var det syvende i rekken av nasjonale arrangement for medlemmene i Norges Politilederlag. Ledersamlingen kombineres med det årlige representantskapsmøte. I år var det rekordstor deltagelse med over 140 påmeldte deltagere og et variert program. Nytt av året var en politisk debatt med sentrale justispolitikere og erfaringsdeling i form av speedforedrag fra tre politiledere. - Vi er spesielt glad for at både politidirektøren, riksadvokaten og justis- og beredskapsministeren bidrar på samlingen, bemerket forbundsleder Jonny Nauste under åpningen torsdag 28. mai. Politilederen/Lensmannsbladet nr

6 LEDERSAMLINGEN 2015 Nærpolitireformen hva nå? Denne forsamlingen er viktig, dere har sentrale roller i politiet og vil få det i fortsettelse, åpnet politidirektør Odd Reidar Humlegård. Det er store forventinger til oss alle og det mangler ikke på rapporter og analyser. Nå står vi ved det endelige veivalg, ikke for , men for de neste tiår, forklarte han. Humlegård fortsatte med å beskrive en hverdag med stort press og mye kritikk. Det er krevende å stå i kritikken uten å få mulighet til å snakke om det som er bra og pekte på at i forhold til flere andre europeiske land har vi kommet langt. Operasjon TRITON er et eksempel på at verden ser helt annerledes ut nå enn for noen år siden. POLITIDIREKTORATET BLIR STØRRE Humlegård henviste til medieoppslag om at politidirektoratet eser ut. Det er en styrt utvikling bl.a. for å svare på Gjørv kommisjonens kritikk av manglende ledelse og styring. IKT avdelingen har økt fra 6 til om lag 30 ansatte og planene er å ta vekk IKT ansvaret fra politimestrene. Det samme vil også skje med eiendomsforvaltning, regnskap og lønn. Derfor eser Politidirektoratet ut, slo han fast. KRISELEDELSE POD s ansvar i kriser har fått stort fokus, fortsatte Humlegård. Det handler om å prestere den første timen, også kalt «den gylne timen». I dag er beredskapen i POD bare en bakvakt, men vi oppretter nå et situasjonssenter i det det nye bygget på Politidirektør Odd Reidar Humlegård var opptatt av å få med seg politilederne i endringsarbeidet. Majorstua, forklarte han. Da vil det bli en mann på vakt døgnet rundt. ETTERFORSKNING I FOKUS Vi har brukt masse tid og penger på å styrke beredskapsordning etter 22.7, men nå må etterforskning få større oppmerksomhet. Det handler om bedre kvalitet og kapasitet på dommeravhør av barn og samtidig sette etterforskning inn i en større sammenheng. Fortsatt må fokuset være på ledelse og kultur og fokus på resultater, formante Humlegård. ORGANISERING AV POLITIET Mange frykter en sentralisering av fullmakter, men reformen er faktisk et ønske om å flytte ressurser og fullmakter ut i distriktet, beroliget Humlegård. Samtidig må vi huske på at nærpoliti ikke bare er på bygda, men i høyeste grad også i byene. Det viktigste er at politiet skal komme når det trengs, både oftere og raskere. Vi vil ha et politi som er til stede i lokalmiljøene og bedre forebygger, etterforsker og med god beredskap der folk bor, forklarte han og la til at forebyggende ikke skal være valgfag. LOKALT SAMARBEID Humlegård forklarte videre at politiet er avhengig av god kontakt og samarbeid med kommunene. Gode lokale prosesser er derfor en forutsetning for organisasjonsutviklingen lokalt. Hoveddelen av tjenestene skal leveres fra en geografisk driftsenhet, supplert av kompetente spesialistmiljøer Videohilsen fra justis- og beredskapsminister Anders Justisministeren hadde ikke anledning til fysisk å være til stede på Ledersamlingen 2015, men var til stede gjennom en videohilsning fredag morgen. Jeg setter stor pris på samarbeidet med Norges Politilederlag Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen var til stede på Ledersamlingen via en videohilsen. og særlig at kommunikasjonen går begge veier, sa han. Jeg trenger tilbakemeldinger. Han fortsatte med at politiet må være fremoverlent. Det utøves ledelse i alle ledd og en politileder må tenke ledelse i alt en gjør. Endringene er en gylden anledning til å ta tak i ledelsesperspektivet. Det utøves veldig mye godt lederskap i dag, men samtidig er det potensiale for utvikling, fortsatte 6 Politilederen/Lensmannsbladet nr

7 Etterforskning i en krevende tid Det er åpenbart at en to-nivåmodell ikke kan fungere for ansatte, åpnet riksadvokat Tor-Aksel Busch sitt foredrag med. Det vil helt klart bli minst tre nivåer i politi- og lensmannsetaten, selv om politikerne tydelig har låst seg fast i to nivåer. Nå er det en mulighetens tid, fortsatte han. Det er dere ledere som blir helt sentrale aktører og det er fullt mulig å obstruere. Men hvis dere vil være med å utvikle politiet videre er politireformen et mulighetsvindu. Grip denne sjansen til å gjøre norsk politi bedre, formante han forsamlingen. - Forebygging skal ikke være et valgfag, sa Humlegård under sitt foredrag på Ledersamlingen Tre sentrale ledere på ledersamlingen, riksadvokat Busch, forbundsleder Nauste og politidirektør Humlegård. som skal komme når det trengs, sa han. Humlegård avsluttet med en orientering om prosessen med ansettelse av nye ledere. Tonen fra toppen er viktig, forklarte han, folk gjør i hovedsak det lederen sier de skal gjøre, også i politiet. Dere lederne er avgjørende for suksessen. Dere må holde ut! NY POLITISTRUKTUR Jeg er komfortabel med 12 politidistrikter, men har tidligere ment at det burde vær en felles kriminalenhet som funksjonell enhet, fortsatte han. Nå har jeg imidlertid kommet frem til mest mulig av gjøremålene må legges i førstelinjen, ute på de geografiske driftsenhetene. Påtale og fellesfunksjoner innen etterforskning bør være to funksjonelle driftsenheter. Både påtalelederen og leder for spesialfunksjonen må være ledere på nivå 2, mente Busch. Et av de viktigste argumentet er ivaretagelsen av det tosporede system. Påtalemyndigheten skal være uavhengig av politisk innblanding i enkeltsaker. Dette er imidlertid ikke noe til hinder for at påtale er integrert i politiet, slo han fast. ETTERFORSKNING ER IKKE SYKMELDT Etterforskningsfaget er vel ikke sykmeldt, fortsatte Humlegård, og henviste til et oppslag i Politiforum nr Det gjøres svært mye godt etterforskningsarbeid, men det et er for ujevn kvalitet i norsk politi. Lederen må interessere seg mer for kvaliteten i etterforskningen hevdet riksadvokaten under fordraget på Gardermoen. Han jobber nå med et rundskriv om avhørssituasjonen. Målet er å gi større trygghet og bedre struktur under avhøret. Med bakgrunn i bl.a. Monicasaken mente Buch at ledere på lokalt tjenestested bør interessere seg for kvaliteten i etterforskningen. Det må på plass et mer forpliktende ståsted for prosess og læring. HØYERE KVALITET I FLERE SAKER Målet må være høyrer kvalitet i flere saker. Kanskje vi skulle lage et opplæringsprogram for etterforskere (EP) etter modell fra den operative tjenesten (IP), foreslå Busch. Etterforskning er jo også operativ polititjeneste. Vi må ha gode kunnskaper om adekvate virkemidler. Vi må bli bedre på læring, sammen kan og skal vi gjøre hverandre gode, avsluttet riksadvokat Busch. Anundsen Anundsen. Anundsen var videre opptatt av at vi skal lykkes i et godt fellesskap. Det er ikke noe «quick fix» for å endre holdninger, kultur og ledelse, men vi må tørre å stå frem med det som er bra. Det er et ansvar for meg, men også for dere, at vi lykkes, avsluttet justisministeren. - Nå er mulighetenes tid. Grip sjansen til å gjøre politiet bedre, formante riksadvokat Tor-Aksel Busch politilederne på Ledersamlingen 2015 Politilederen/Lensmannsbladet nr

8 LEDERSAMLINGEN 2015 ET MUNTERT BLIKK PÅ NORSK SKIHISTORIE Thor Gotaas holdt et forrykende foredrag med mange historier om både gamle og nyere skihelter. Det var stor stemning under Thor Gotaas foredrag. Politilederne satte tydelig stor pris på hans intense og humoristiske blikk på skihistorien. Som en avslutning på torsdagen hadde vi invitert folklorist og forfatter Thor Gotaas. Han har skrevet mange bøker om skihistorien og er kanskje mest kjent med boken «Femmila» som kom ut i Det ble en særdeles hyggelig time med mange gode historier om likt og ulikt. Bl.a. fikk vi forklart om sporten «Skigardsflyving». En såkalt flatpassering over skigarden med opphav i finsk flatlangrenn. Vi fikk også både se bilder og en demonstrasjon av den overdrevne diagonalteknikken som ble utviklet i midten av forrige århundre. Gotaas skapte mye latter og god stemning med sitt intense og kunnskapsrike foredrag. Hans sluttreplikk; «noen spørsmål?», ble besvart med rungende applaus. 8 Politilederen/Lensmannsbladet nr

9 LEDERSAMLINGEN 2015 PANELDEBATT: POLITILEDER Hvem skal bestemme fremtidig organisering av norsk politi politikerne eller politiet selv? Det ble et sentralt spørsmål under den politiske debatten om politireformen på Ledersamlingen Det var et solid panel av sentrale justispolitikere som møttes til debatt under ledersamlingen: 1. nestleder i Justiskomiteen Anders B. Werp (H), Vidar Brein-Karlsen (Frp), Iselin Nybø (V), Lene Vågslid (Ap) og Jenny Klinge (Sp). Krf ved Kjell Ingolf Ropstad var også invitert, men meldte avbud. Debatten ble ledet av Arve Paulsen. KREVER MIDLER Forbundsleder Jonny Nauste innledet debatten med å understreke at det må være innholdet som bestemmer organiseringen, ikke utrykningstid. I tillegg må det settes av ressurser til å utvikle ledere, samt at det må fristilles omstillingsmidler. Vi trenger penger til bygninger, ombygginger, personellendringer og så videre. Får vi ikke penger til det, frykter vi at vi ikke vil lykkes med omorganiseringen, advarte Nauste. For å sette tonen for debatten, var lensmann Marit Ellingsen fra Karmøy og ordfører i Fet, John Harry Skoglund (Ap), invitert opp på podiet. Begge hadde klare betenkeligheter med reformen. Jeg ser behov for å slå sammen noen kontorer, men jeg er redd for at vi tar for hardt i. Vi risikerer at vi ødelegger velfungerende kontorer og regioner. Det må også være et forhold mellom ansvar og fullmakter, understreket Ellingsen. NÆR ELLER FJERN Ordføreren var på sin side skeptisk til begrepet «Nærpolitireformen». Slik jeg ser det er det en sentraliseringsreform. Som kommune har vi to store reformer på bordet samtidig, politireformen og kommunereformen. Det er ingen koordinering mellom disse reformene, og det gjør at reformarbeidet fremstår som tilfeldig og uheldig, mente Skoglund. Han fikk støtte av Jenny Klinge (Sp), som var den eneste som talte resten av panelet i mot. Det er særs ulik virkelighetsforståelse. Dette er jo ikke en nærpolitireform, men en fjernpolitireform. Sp er opptatt av å være Selv om Jenny Klinge (Sp) var svært uenig i Nærpolitireformen hadde hun både gode argumenter og eksempler som i seg selv skapte latter. Her sammen med Anders Werp og Marit Ellingsen. den lille djevelen på skulderen til de andre partiene for å forhindre at reformen blir for drastisk. Anders B. Werp (H) forsvarte bruken av benevnelsen nærpolitireform. Vi er avhengig av å bygge sterkere fagmiljøer. Disse skal organiseres i driftsenhetene, men fotarbeidet skal skje ute. Vidar Brein-Karlsen (Frp) understreket at politifolkene kommer til å være på veien også etter at kontoret er stengt. Dette er også forebyggende arbeid gjennom synlighet. I tillegg er det foreslått at det skal være en fysisk tilstedeværende politikontakt i de kommunene som ikke har et lensmannskontor eller politistasjon, forklarte han. 10 Politilederen/Lensmannsbladet nr

10 NE VILLE HA KLARE SVAR Politidirektør Humlegård benyttet anledningen til en prat med politikerne etter debatten. Her i samtale med Jenny Klinge (Sp)og Lene Vågslid (Ap) Panelet ble også utfordret av deltagerne. Æresmedlem Otto Stærk fremførte spørsmål om ledelsesnivåene i proposisjonen og fikk frem smilene da han refererte til lokale forhold i Østfold. STAKE UT KURSEN Lensmann Ellingsen etterlyste flere konkrete svar på hvordan politikerne ser for seg fremtidig organisering av politiet, men fikk stort sett bare vage svar i retur. Æresmedlem i Norges Politilederlag, Otto Stærk, gikk også opp på podiet og ba politikerne om å foreta noen avklaringer. Man prøver å tegne seg ut av tre nivåer. Tror man virkelig at det leddet som skal være dette nærpolitiet, det som utgjør den største andelen av politiansatte, vil fungere som et strekpunkt og ikke som et nivå? Hvordan blir da fordelingen av fullmakter og lignende? Her må det gjøres en ryddejobb, var den klare beskjeden fra Stærk. Lene Vågslid (Ap) lovet at dette var noe politikerne skulle ta på alvor i arbeidet med forliket. Vi er nødt til å ha klarere kriterier, blant Lensmann Oddbjørn Lorvik benyttet anledningen til en etterpå prat med stortingsrepresentant Anders Werp (H). annet med tanke på fullmakter. Vi i Ap har reist land og strand rundt og snakket med både politi, ordførere og fagforeninger, og budskapet var entydig: Dere ønsker politiske føringer. At det skal være konkret. Vi mener det er et svært viktig politisk ansvar å stake ut kursen for norsk politi. LEDELSE Ett moment var samtlige partier enige om, nemlig at det skal bli økt fokus på ledelse i politiet. Det utøves mye god ledelse i politiet allerede, men det er et potensiale for å bli enda bedre, uttalte Iselin Nybø (V). Anders B. Werp lovte at lederutdanningen skulle styrkes. God ledelse kan ikke vedtas, men vi skal legge til rette for det, avsluttet han. Politilederen/Lensmannsbladet nr

11 LEDERSAMLINGEN 2015 KUNNSKAPSDELING TRE POLITILEDERE OM SITT LEDERSKAP KRISTIN OTTESEN KVIGNE, SJEF I POLITIETS UTLENDINGSENHET Kristin Ottesen Kvigne har vært sjef i Politiets utlendingsenhet (PU) siden juni Hun var først ut i kunnskapsdelingsbolken på fredag. Kvigne overtok som leder av PU tre dager etter at Politianalysen ble offentliggjort, hvor bl.a. PU var foreslått nedlagt. Fortsatt er PU den etaten med størst politisk oppmerksomhet. I 2013 var det mange oppslag om PU i media, spesielt om relasjonen mellom leder og tillitsvalgte. Samtidig var det en organisasjon som slet med identiteten, mellom det polisiære og forvaltningen. Hun måtte starte med organisasjonsendringer og en styrking av ledelse og styring. Økningen i oppgaver og ressurser høsten 2013 kom også ganske brått på. Det kom mye penger og mange nyansatte, fra 380 til nærmere 650 ansatte i dag. Det er hyggelig å være i fokus og bra å få tilliten som ligger i det å få ambisiøse måltall, innrømmet Kvigne. Men samtidig er det krevende for en organisasjon å vokse så raskt, både i antall mål og antall ansatte. Samtidig måtte vi flytte til nye lokaler på Tøyen, til store protester fra beboerne i område. PU har i dag 150 uttransporter i uka, fortsatte Kvigne. Dette krever mye logistikk med ledsagere, flyseter, bagasje. Derfor har de nå opprette et eget utreisesenter på Gardermoen med ca 60 ansatte. I tillegg skal Kvigne ansette 120 nye medarbeidere på Trandum, hvor det også nå bygges ny modul. Å være fengselsdirektør er en helt annen tjeneste enn å drive politiet, erkjente hun. ENDRING ER NORMALEN For Kvigne har endring vært normaltilstand de siste to årene. - Mange er nok i samme situasjon, endring vil i større eller mindre grad være normalsituasjonen for alle type virksomheter, forklarer hun. Endring er nødvendigvis ikke krise. Endringsledelse bør derfor være en del av normal repertoaret for alle ledere. - Det er viktig å finne balansen mellom endring og stabilitet, slo hun fast. Å skape et klima i organisasjonen hvor disse sameksisterer, er noe av det vi i PU har jobbet mest med. Større endringer krever mye av de ansatte og det har vært viktig å kartlegge endringsbehovene i en prosess som involverer alle, oppsummerte hun. 5 om årets Ledersamling: POLITIMESTER INGAR BØEN, SUNNMØRE POLITIDISTRIKT: Jeg fikk et veldig godt inntrykk av ledersamlingen. Jeg syns det er flott at politilederlaget har fått hentet topplederne i norsk politi til å komme og holde foredrag. Særlig interessant var det å følge med på debatten med politikerne. Det er betryggende at det ser ut som om det blir enighet om ny politistruktur, at de klarer å samle seg til enighet om politireformen. Slik jeg leser signalene, ligger det an til et politisk kompromiss. Jeg har derfor tro på at det blir en reform som står seg. Jeg er helt sikker på at lederne som deltok på denne samlingen hadde stort faglig utbytte av å delta. Jeg fikk dessverre bare anledning til å delta på dag én. GOD INVOLVERING - Selv om jeg mener vi har hatt god involvering vil nok ikke alle de ansatte vært enig i det, forklarte hun. Det største læringspunktet er å bli bedre til å informere om at alle ikke kan involveres like mye. Produksjonen skal opprettholdes. Involvering og produksjon må balanseres. Jeg har bestemt meg for å bli enda tydeligere på å fortelle de ansatte hva vi vet, ikke vet, når tror vi at vi vet og på hvilke arenaer skal jeg fortelle, innrømmet hun. I tillegg må det jobbes med tillit. Tilliten var ikke tilstedeværende da jeg kom. For meg var det viktig å skape et rom for å bli kjent og valgte å starte med ukentlige møter med den enkelte i alle organisasjoner. Alle i PU ønsket endring, fortsatte Kvigne. Men samtidig var det viktig å annerkjenne at det kom til å gjøre vondt noen steder. For å lede i endringsprosesser må vi kunne holde hodet kaldt og hjertet varmt, avsluttet hun, og viste til det Engelske plakatene under 2. verdenskrig: «Keep calm and carry on!» ARNOLD NILSEN, REGIONLENSMANN I TROMS POLITIDISTRIKT Lensmann Arnold Nilsen tok utgangspunkt i endringsprosessene i Midt-Troms. Prosessen startet med en distriktsregulering, men POLITIOVERBETJENT LAILA TOTLAND LANGSTRAND, STEDSFORTREDER FOR LENSMANN, ULLENSAKER LENSMANNSKONTOR, ROMERIKE POLITIDISTRIKT: Jeg har vært medlem av lederlaget i underkant av ett år, og dette er første samling jeg er med på. Det har vært interessant å få vite hvor skoen trykker fra ledernes perspektiv. Jeg har i flere år jobbet midt mellom de to nivåene ledelse og medarbeidere. Nå er det godt for meg å se ledelsesperspektivet. Jeg ser hvor mye bra som gjøres. Når jeg hører politidirektøren og riksadvokaten, får jeg tillit til at politiet ledes på en god måte. Ting er tenkt på, utfordringene er sett og tas tak i. Dette er noe jeg ønsker å være med og formidle videre. Paneldebatten var ikke veldig interessant, det ble fremsatt mye selvfølgeligheter. Foredraget av Anders Dysvik om motivasjon har jeg hørt i forskjellige varianter tidligere, men han er en person det er verd å lytte til. Det var mye gjenkjennbart, og vi ble minnet på de opplagte feilene vi som ledere gjør. Det er bra og godt å få påminnelsen om hvor viktig lederrollen er. 12 Politilederen/Lensmannsbladet nr

12 LEDERSAMLINGEN 2015 endte med et mageplask, sa han. Politiet ønsket endring, men flere kommuner var sterkt uenige, med enstemmige kommunestyrevedtak. Det var mange avisinnlegg og brev til politiet. Årsaken var nok for dårlig informasjon og eksempler fra ellers i landet, reflekterte Nilsen. «Tøm og røm» var gjennomgangstonen, med tap av arbeidsplasser og reell frykt for svekket tilstedeværelse. Nilsen fortalte videre at i dialogen med kommunene måtte de erkjenne at arbeidet til da ikke var godt nok. De hadde alltid trodd at vi hadde vært gode på forebygging, men det var feil. Politiet har i for liten grad deltatt i reisen helt fra barnehagen, slo han fast. - Vi gjorde noen grep med døgnbemannet turnus, mer tilstedeværelse på foreldremøter, fortsatte han. Samtidige tømte vi to lensmannskontor for personell og flyttet de ansatte til det vi så på som et naturlig sentrum. Vi hadde veldig fokus på de områdene vi mente var viktig. Det systematiske forebyggende arbeid begynte å gi resultater og vi opplevde etter hvert et stemningsskifte i kommunene, forklarte Nilsen. De var ikke lenger opptatt av de tomme kontorene fordi de så mer uniformert politi på mange arenaer. Nå begynner kommunene å bli fornøyd og nøkkelen er politirådet, hevdet Nilsen. Vi har fått testet ut modellen og møter i kommunestyrene og står til ansvar for polititjenesten. Den argeste, ordføreren i Sørreisa uttalte bl.a: «Vi har aldri hatt så god polititjeneste som nå etter at vi mistet lensmannskontoret». - Vi måtte legge om egen tenkning og egen handling fordi det vi først bød frem, var ikke godt nok, innrømmet Nilsen. Dette var viktige læringspunkter i endringene. ANNE MARGRETHE RUUD, LENSMANN OG DRIFTSENHETSLEDER I AGDER POLITIDISTRIKT Lensmann i Lyngdal, Anne Margrethe Ruud, brukte også distriktsreguleringer som utgangspunkt for sitt innlegg. Det var stor motstand mot å slå sammen enhetene i Agder, forklarte hun. Hun har holdt på med utvikling av tjenestene og organiseringene siden hun ble lensmann i Den beste motivasjonen er at de ansatte har lyst til å gjøre noe nytt og utgangspunktet er at alle medarbeiderne jo ønsker å gjøre en god jobb, hevdet Ruud. Men tryggheten sitter ikke i veggene på politibygget, men i relasjonen mellom politipatruljene og publikum. Anne Margrethe Ruud gav to råd til sentrale politimyndigheter. Pek ikke bare ut et hovedsete på politidistriktsnivå, men også på driftsenhetsnivå. Dette gjør at vi kan få til gode ledergruppe og fagmiljøer lokalt. I tillegg må omstillingsprosessene starte så tidlig som mulig og pass på at ledere ikke blir vraket i full offentlighet! På spørsmålet om hun som leder var forberedt på endring var svaret: «Ja, overmoden for endring!» POLITIOVERBETJENT THOMAS JENSEN, PRAKSISANSVARLIG VED HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT: Jeg ble medlem i Norges Politilederlag tidligere år, og er på min første samling. Jeg er veldig fornøyd med det faglige innholdet på samlingen. Ikke minst den anerkjennelsen jeg registrerer lederlaget har hos riksadvokaten og politidirektøren. Og ikke minst politikerne gir uttrykk for å ha god kommunikasjon med politilederlagets styre. Selv om vi er en liten organisasjon, får jeg en opplevelse av at lederlaget har stor gjennomslagskraft. Fag og ledelse er viktige fokus i denne organisasjonen sammen med kompetanse og kunnskapsdeling. Så lagt opplever jeg at dette er et forbund som er riktig for meg å være medlem av. Jeg synes det har vært en god miks av foredragsholdere. De har motivert meg til å bidra i laget og prøve å omsette konkrete ting i min egen funksjon innenfor mitt handlingsrom. POLITIOVERBETJENT GRETE HJELLE, ETTER- FORSKNINGSLEDER VED DRIFTSENHET SØRE, SUNNMØRE POLITIDISTRIKT: Jeg meldte meg på ledersamlingen da jeg så programmet, det så veldig interessant ut. Jeg hadde ikke mulighet til å delta på hele samlingen, men syntes det var viktig å få med meg i alle fall dag én. Det har vært veldig interessant å høre politidirektør Odd Reidar Humlegård. Paneldebatten var også interessant, selv om jeg registrerte at politikerne ikke klarte å svare på alle spørsmål. Politiet er i en omstilling, og det er mange av oss som går og funderer på hvordan dette vil bli. Det er lett å sitte på egen tue og tenke at vi ikke blir berørt. Etter det jeg hørte i dag, kan det fort komme endringer hos oss også. Det er alltid veldig motiverende å høre på riksadvokaten, han ga meg en vitamininnsprøytning. Han har tanker om det meste, og våger å være direkte. Budskapet hans treffer. POLITIINSPEKTØR ROBERT VESETH, POLITISTASJONSSJEF VED FLORØ POLITISTA- SJON, SOGN OG FJOR- DANE POLITIDISTRIKT: Jeg er fersk som medlem i politilederlaget, ble medlem i fjor. Så dette er det første lederseminaret jeg er med på. Jeg er meget imponert over det faglige nivået de har fått til her. Kvaliteten på foredragene har vært veldig høy, og godt tilpasset prosessen vi er midt oppe i. Jeg har dessuten hatt stor nytte av å knytte nye kontakter og bli kjent med kolleger i samme situasjon som meg selv har møtt andre som jobber med akkurat de samme problemstillingene som meg selv, som utfordringer rundt organisering og ressurser. Jeg merker at jeg i denne fagforeningen kommer tettere på likesinnede nå enn tidligere. Så jeg reiser hjem med en god porsjon motivasjon og faglig påfyll. Politilederen/Lensmannsbladet nr

13 POLITIKK Spørreundersøkelse om Nærpolitireformen Etter at forliket om politireformen mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig folkeparti sendte vi ut en spørreundersøkelse til våre medlemmer. På tross av kort frist (fra torsdag 5. mandag 8. juni) fikk vi inn 105 svar. Vi presenterer noen av funnene nå, men vil lage en grundigere analyse til neste blad. VI SPURTE MEDLEMMENE OM DE VAR ENIGE ELLER UENIGE I FØLGENDE PÅSTANDER: Politidistriktsinndelingen er nå blitt hensiktsmessig? Erstattes med: En mer forpliktende prosess for regulering av lensmanns- og politistasjonsdistriktene sikrer et hensiktsmessig antall og lokaliseringer av tjenestedene. Ordningen med en politikontakt for hver kommune, med fysisk tilstedeværelse en eller flere dager i uken, vil være hensiktsmessig der tjenestestedet legges ned. Nærpolitireformen forutsetter færre og større tjenestesteder. Dette vil gi et bedre politi i ytterste ledd, både innen operative, forebyggende og etterforskningstjenester. Alt tyder på at politireformen vil bli gjennomført som planlagt. Jeg er trygg på at jeg vil bli godt ivaretatt av arbeidsgiver i den kommende omstillingsprosessen. I tillegg ba vi om medlemmenes meninger om hva de mente var viktigst for å utvikle god ledelse i etaten. SVARENE ER SAMLET I FØLGENDE FIGUR: Som vi kan se av figuren over er det stor enighet om at politidistriktsinndelingen er blitt mer hensiktsmessig. Det er også positive tilbakemeldinger på de skjerpede kravene til en forpliktende prosess med kommunene ved endring av lokal struktur. Videre er det overvekt av de som mener at Nærpolitireformen vil gi et bedre politi, mens til forslaget om politikontakt i hver kommune er medlemmene delt. På spørsmålet om ivaretagelse av den enkelte i omstillingen er det bare omtrent halvparten som mener de vil bli godt ivaretatt av arbeidsgiver. Resten er enten usikre eller har liten tro på at de bli godt ivaretatt. FRA KOMMENTARFELTENE TAR VI MED NOEN GENERELLE UTSAGN: Hele reformen - etter har vært slitsom. «Nedleggelsesspøkelset» har vært der hele tiden. Ingen i den øverste ledelse har villet si noe sikkert og uvissheten har vært «tærende». At det nå synest å bli gjort noe og tatt avgjørelser er egentlig en lettelse. Jeg er likevel redd for at vi nå får et politi som blir fjernere fra folket og som blir et beredskapspoliti. Jeg tror ikke det blir et politi som folk flest vil oppfatte som «nærpoliti». Hva med andre oppgaver politiet utfører i dag, som sivilsak og forvaltning? Står ingen ting i forliket om dette, som jeg kan se. Ble ikke som jeg trodde. Spissingen mot kjerneoppgaver ble ikke som foreslått. Politiet har fortsatt for mange oppgaver. Når dagens desentraliserte modell kan vise til langt over snittet gode resultater, hvorfor da endre på dette? At en politikontakt skal erstatte den lokalkunnskapen og tilliten en Onsdag 10. juni ble Nærpolitireformen behandlet i Stortinget, med hele toppledelsen i politiet til stede. Nå starter reformen for alvor for oss i politiet, sier forbundsleder Jonny Nauste. Det viktig å skynde seg langsomt og ha gode prosesser både sentralt og lokalt. Politilederne er de viktigste endringsagentene i de kommende omstillingsprosessene, påpeker Nauste. TEKST OG FOTO: GEIR KROGH Utfallet av stortingsbehandlingen var klart på forhånd i og med forliket mellom regjeringen, Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Politidirektoratet hadde lagt politisjefmøte i Oslo og tok en pause for å følge debatten. Det var derfor massivt oppmøte på galleriet i Stortinget, med Politidirektoratets ledelse, alle politimesterne og sjefene for særorganene. I tillegg var riksadvokaten, statsadvokatene og alle fagforeningen godt representert. Det gode oppmøte ble bl.a. kommentert av Bård Vegard Solhjell, som takket for oppmøte på «tribunen», det var vesentlig bedre enn i stortingssalen. Figuren viser svar på spørreundersøkelsen som ble gjennomført i perioden juni lensmann har opparbeidet over år, har jeg ingen tro på. Landsbygda vil få en dårligere polititjeneste. På spørsmålet om ledelse, kan det se ut som om det fleste kryss på punktet om mentorordninger for ledere, som et godt tiltak for bedre ledelse. Vi går imidlertid ikke nærmere inn på dette nå, men kommer som nevnt med en grundigere analyse i neste utgave av Politilederen Lensmannsbladet. Stortingsbehandling av NØDVENDIG POLITIREFORM Saksordfører Anders Werp (H) innledet med at det var nødvendig med en politireform blant annet med bakgrunnen i Gjørv kommisjonen. Politiet kunne komme fortere og i den senere tid er det også avdekket behov for en reform innen etterforskning Han mente videre at dagens struktur har ført til en utilsiktet sentralisering. Reformen vil fordele kompetanse og kapasiteter jevnere ut over landet, sa Werp. Han pekte spesielt på at lokalpolitiske hensyn vil bli ivaretatt gjennom gode prosesser og klageadgang ved uenighet et. Et godt lokalt samarbeid er en forutsetning for god kriminalitetsbekjempelse. - Stortinget gir i dag et svært viktig oppdrag til Justis- og beredskapsdepartementet, avsluttet Werp sin innledning med. Politiet skal nå starte organisasjonsprosesser, fagutvikling og ledelsesutvikling som savner sidestykke i norsk politihistorie. - Jeg ønsker 14 Politilederen/Lensmannsbladet nr

14 Bra med bred oppslutning Søndag 31. mai ble det kjent at justispolitikerne på Stortinget var kommet frem til enighet om politireformen. Vi er svært glade for at regjeringen, med saksordfører Anders Werp i spissen, har klart å få med seg Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre med å avtalen om reformen, sier forbundsleder Jonny Nauste. Det er på tide at politidirektør Humlegård får marsjordre for struktur og kulturendringene i politi- og lensmannsetaten. For å få til en bred politisk enighet er det foretatt en del justeringer i prop. 61 LS ( ). POLITIDISTRIKTSTRUKTUR De mest synlige er endringene i politidistriktstrukturen, forklarte Anderes Werp på justiskomiteens pressekonferanse søndag 31. mai. Østfinnmark politidistrikt blir slått sammen med Vestfinnmark politidistrikt, mens Troms politidistrikt vil følge fylkesgrensene og må greie seg alene. Asker og Bærum politidistrikt vil bli slått sammen med Oslo politidistrikt, istedenfor med det nye Sør-Øst politidistrikt. Jevnaker kommune ligger i Oppland fylke, men lagt til Sør-Øst politidistrikt. Kommunen hører i dag til Nordre Buskerud politidistrikt og det blir således ingen endring. Bindal kommune i Nordland er foreslått lagt til Trøndelag politidistrikt. DELEGERING AV FULLMAKT LOKAL STRUKTUR Hadia Tajik (A) fortsatte med å slå fast at politidirektøren vil få fullmakt til å regulere lensmanns- og politistasjonsdistriktene, slik det var foreslått, men det lagt inn vesentlig flere forpliktelser til involvering av kommunene. Bl.a. skal kommunene på forhånd forlange å vite hva slags polititjeneste de vi få hvis det lokale lensmannskontoret blir borte. I tillegg skal representanter fra kommunene inn i styringsgrupper for de lokale strukturprosjektene. Er det uenighet lokalt om strukturendringene skal dette avgjøres av Justis- og beredskapsdepartementet. Tajik var også fornøyd med enigheten om nasjonal krisehåndtering, med tydeligere avklaringer av roller og ansvar. Det er også enighet om utredning av en skalerbar nasjonal operasjonssentral. Arbeiderpartiet har tidligere foreslått 16 punkter inne holdninger, ledelse og kultur. Dette er det nå enighet om å innarbeide i avtalen om politireformen. FOREBYGGING OG LOKAL FORANKRING Kjell Ingolf Robstad (Krf) var opptatt av at avtalen har fått en tydeligere forpliktelse for etterforskning, kriminalitetsforebygging og lokal tilstedeværelse. Samtidig var han fornøyd med at forpliktelsen om at de lokale politikontaktene må være tilstede, en eller flere dager, i kommunen. Robstad viste videre til at forebyggende vil bli bedre ivaretatt ved at det skal være en leder på nivå to med ansvar for forebyggende, for eksempel en visepolitimester. Etterforskningsfaget må også ivaretas bedre og politikerne er enig om å løfte faget bl.a. gjennom høyere lønn og bedre karriereveier. Det er fortsatt enighet om robuste fagmiljøer, kommenterte Robstad, men de kan lokaliseres i hele politidistriktet. SOKKELBEREDSKAP Sokkelberedskapen videreføres med dagen lokalisering forklarte Iselin Nybø fra Venstre. Hun var også glad for detaljbeskrivelsen av de lokale strukturprosessene. Nærpolitireformen alle involverte lykke til. I innleggene fra de øvrige medlemmene i Justiskomiteen fikk Werp støtte fra de som var en del av forliket, mens representanter særlig Marit Arnstad fra Senterpartiet var svært kritisk til reformen. Arnstad sa bl.a. at forslaget bringer politiet i feil retning, en sentralisering av politikraft og makt. Hun mente at jo større avstander, desto dårligere politidekning. Arnstad pekte også på at de tidligere politireformene har hatt de samme målene, men det stikk motsatt skjer. Flere bak skrivebordet og færre ute i gaten. Hun var også tydelig på at politikontakt en gang i uka ikke ville erstatte lensmannskontoret. Hadja Tajik (A) bemerket i sitt innlegg at noen saker krever at Stortinget søker aktiv enighet og dette er en slik sak. Arbeiderpartiet har vært kritisk, men med de endringene vi ble enige om har reformen blitt vesentlig bedre og politiet får en bedre forutsigbarhet, sa hun. Ulf Leirstein (Frp) ønsket færre inne på kontorene og flest mulig ute, mer tilstede og mer synlige enn i dag. Det må være flere på jobb når kriminaliteten skjer, sa han. Kjell Ingolf Ropstad (Krf) mente at vi gjennom forliket både har fått et politi som kan håndtere store hendelser nasjonalt og samtidige store hendelser i den enkeltes livssituasjon. Ha la også til at selv om vi politikere i dag vedtar reformen, er ikke resultatet gitt. Vi må fortsette å gjøre vårt i fremtidige budsjettforhandlinger og sikre fortsatt høy rekruttering til politiet. Iselin Nybø (V) takke samarbeidspartnere for forliket og berømmet Anders Werp for god ledelse. Hun mente at reformen var blitt bedre gjennom forliket. Bård Vegard Solhjell (Sv) sa at de ønsket å være med på endringene i reformen, men fikk ikke gjennomslag for en egen stortingsmelding om ledelse, kultur og holdninger. De var også imot en delegering av fullmakt til Politidirektoratet for regulering av lokale politigrenser. Solhjell tok også til orde for at reformen må følges opp med et ressursløft. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) omtalte dagens debatt og vedtak som historisk. Han var stolt over at politidirektørene, alle politimestere, riksadvokat, statsadvokater og fagforeningene hadde møtt så mannsterke opp. Han gav bl.a. honnør til politiet som står på hver dag for å Det var lang kø utenfor Stortinget før behandlingen av Nærpolitireformen. Nesten alle fra politiets toppledelse var til stede for å høre på debatten. Saksordfører Anders Werp fikk mulighet til å oppsummere debatten helt til slutt. gjøre samfunnet tryggere. Saksordfører Anders Werp fikk anledning til en sluttbemerkning. - Nærpolitireformen vi gi mer nært politi hvis vi beholder dagens organisering vil vi få et fjernt politi, stengte lensmannskontor store deler av døgnet og svak bemanning, slo han fast. Politilederen/Lensmannsbladet nr

15 SIVILE GJØREMÅL Nordisk insolvenskonferanse i Lund, Sverige mai 2015 Fornøyde norsk deltakere på nordisk insolvenskonferanse i Lund. Fra venstre: Jonny Nauste, Øyvind Time, Malin Gulli, Rune Sigbjørnsen, Lillian Borge Bersaas, Alexander Dey, Anita Stenvik, Henning Dalbye, Eva Adler (Rikskronofogd i Sverige), Jan Fosse, Ivar Jan Flø og Frode Utnevik. (Arne Gloppen fra Politidirektoratet deltok også på konferansen) AV RUNE SIGBJØRNSEN, SEKSJONSLEDER NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Den nordiske insolvenskonferansen ble arrangert for niende gang på universitetet i Lund, like nord for Malmø. Konferansen har vært arrangert hvert annet år siden oppstarten i Gøteborg i 1999 og alternerer mellom de fire nordiske landene. Forrige gang ble konferansen arrangert i Åbo i Finland og i 2017 skal den arrangeres i København. Ca 100 ledere og saksbehandlere innen den sivile rettspleie fra de nordiske landene hadde tre flotte dager i den vårlige universitetsbyen i Syd-Sverige. Universitetet ble grunnlagt i 1666 og er Sveriges største med ca studenter og ca 7000 ansatte. Rikskronofogd i Sverige, Eva Adler, åpnet konferansen. Hun så frem til spennende dager med varierte temaer og ikke minst god nettverksbygning og utveksling av erfaringer mellom saksbehandlere fra de forskjellige landene. GJELD OG HELSE Første foredragsholder var dosent Richard Ahlstrøm, Fakultetet för hälsa og samhälle, Malmø høgskola, med temaet Skulder ur ett rättsfilosofisk perspektiv. Et foredrag om hvorfor akkurat økonomiske problem får så alvorlige personlige konsekvenser. Historisk sett måtte de som på 1700-tallet i England ikke betalte gjelden sin gå med grønne hatter, og dersom du hadde lånt ut penger med renter måtte de betales tilbake på dødsleiet, hvis ikke ble du begravd i uvigslet jord. Ahlstrøm opplyste at det i EU i dag er ca 20 millioner + familiene deres som har lånt til over pipa. Dette medfører ekskludering fra andre materielle ting, som kan føles som en tilleggsstraff. Det er vanskeligere å få lån, gjerne dyrere lån, mobil, samt tegne forsikring og inngå leieforhold. Denne ekskluderingen kan føre til resignasjon og oppgitthet og tilslutt dårligere helse. Det er forsket på barna av de som hadde gjeldsproblemer i Finland på tidlig 90-tall. Det er funnet en klar sammenheng med at foreldrenes gjeldsproblemer medførte en økning i de samme problemene for barna, samt at en større andel av dem har blitt kriminelle. REDUKSJON I UTKASTELSER I SVERIGE Neste tema var utviklingen i utkastelser i Sverige de siste årene. Professor Sten-Åke Stenberg ved instituttet for sosial forskning ved Stockholms universitetet fortalte om en nesten halvering av antall utkastelser i Sverige fra 4860 i 1982 til 2225 i Disse tallene kunne først og fremst forklares ved at det i perioden ble bygd så mange leiligheter at alle fikk tak over hodet, og ikke minst fikk de en kontrakt som senere kunne brukes til å kaste dem ut uten søksmål, om de ikke betalte. Videre har det i de siste årene vært økt fokus på at forebygging er viktig innenfor sosialtjenesten, at det er viktig å komme tidlig med bistand. GJELDSORDNING Hvorfor søker ikke flere om gjeldsordning er temaet som Lektor Lisbeth Sand- 16 Politilederen/Lensmannsbladet nr

16 SIVILE GJØREMÅL vall ved Linnèuniversitetet i Växjö forsker på. Forskningen så langt viser at det ikke bare er i skolene de forebyggende tiltakene må settes inn, men også for pensjonister og etablerte familier som får bortfall av inntekter. Innsatsen må settes inn med en gang de økonomiske problemene oppstår, og det er viktig at de økonomiske rådgiverne er kompetente og ikke har lang ventetid slik at motivasjonen til brukerne bortfaller. Lang ventetid og dårlig og lite helhetlig hjelp på kommunalt nivå er den største årsaken til at ikke flere søker om gjeldsordning i Sverige. Konklusjonen hennes så langt er at det må settes utdanningskrav til saksbehandlerne i førstelinjen. Det er lettere å komme ut av gjeldsproblemene jo tidligere du får hjelp. EUROPAKONVENSJONEN Dag to var viet Europakonvensjonen og barnekonvensjonen og om hvordan de europeiske prinsippene skulle virke i et nasjonalt perspektiv. Det var universitetsadjunkt Henrik Norinder v/juridisk fakultet ved Lund som fortalte om viktigheten av dynamisk implementeringen av EU-domstolens tolkningspraksis og at medlemslandenes rettspraksis fortløpende måtte utvikles for å oppfylle forpliktelsene overfor domstolen. Tidligere dommer i Europadomstolen Elisabeth Fura kunne fortelle oss om arbeidet i og organiseringen av domstolen. EU-domstolen har 47 dommere, en pr land. I hver sak er det 7 dommere og i storkammer er det 17 dommere. Pr dato var det over 6800 saker som lå til behandling ved domstolen. Et eksempel var en sak som ble mottatt som fikk dom i STATUS I NORDEN Norge var representert ved Alexander Dey, Namsfogden i Oslo. Hvert lands representant orienterte om hvordan de hensyntar Europa- og Barnekonvensjonen ved tillemping av nasjonal tvangsfullbyrdelseslov. Barnekonvensjonen ble ratifisert av Norge og i 2014 innlemmet i Grunnlovens 104 barns rett til å bli hørt og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Dette har betydning i strafferettspleien hvor samfunnsstraff kan bli idømt i stedet for fengselsstraff. Eksempel var en mor som hadde aleneomsorg for en seks år gammel autistisk sønn og ble dømt for trygdesvindel av kr ,-. Hun ble i stedet for seks måneders fengsel idømt 120t samfunnstjeneste som skulle gjennomføres i løpet av ni måneder. Lagmann og utreder Ylva Norling Jönsson orienterte om den nye svenske tvangsfullbyrdelses-loven som er til utredning. Et fullstendig lovforslag vil tidligst være klar De skal se til andre nordiske lands lover, og de viktigste momentene er enklere, tydeligere og mer forutsigbare regler som gir mer effektiv saksbehandling. I tillegg vil det bli foreslått særregler for barnefamilier i loven. UIHJ Jos Uitdehaag, lederen for UIHJ den internasjonale namsmannsforening avsluttet dagen med at de nå var 85 medlemsland. Temaet hans var The global code of Enforcement. Han fortalte viktigheten av en human innkreving og at det var viktig å ta vare på både kreditorenes og debitorenes rettigheter. Videre pekte han på viktigheten av å utvikle ny teknologi for bedre innkreving og at vi må ta høyde for nye økonomiske faktorer som kan gi gjeldsproblemer. UTDANNINGSMULIGHETER Avslutningsdagen var viet nettbaserte utdanningsmuligheter. Magnus Svensson v/ Juridiske fakultetet i Lund orienterte om deres interaktive utdanninger. Hvert år deltar ca 800 studenter på nettkursene hvorav ca 65 % fullfører. Fordelene med nettbaserte studier er strukturerte leksjoner som kan følges når og hvor som helst og så mange ganger du vil. Han opplyste videre at Universitetet i Lund var tilknyttet MOOC Massive Open Online Course hvor kun de 100 beste universitetene i verden er med. Dette er fleksible nettkurs som er gratis og tilgjengelig for alle. Avslutningsvis fikk vi høre om yrkesutdanningen til kronofogden i Sverige ved Maria Karlsen og Politihøgskolen i Norge ved Frederik Barth og Atle Schaathun. Nye medarbeidere hos kronofogden må først igjennom en arbeidsplass-introduksjon før et juridisk grunnkurs, videre er det samtaleteknikk og mye praksis før man er ferdig med aspirantpreioden. I Norge er det Politidirektoratet og ikke Politihøgskolen som har opplæringsansvar. Det er foreløpig kun juridisk metode som er nettbasert. Hele konferansen ble avsluttet ved at nordisk insolvensseminar-luen ble overrakt representanten fra Danmark som er neste arrangør. Namsmennene på Romerike etterly Drukner i Hver måned renner det i snitt inn over krav med misligholdt gjeld til namsmennene på Romerike. Nå må kredittbremsene på, sier namsfogd. TEKST: PER ERIK FALLA, PUBLISERT I ROMERIKES BLAD Volumet av utleggsforretninger har økt år for år, og ingen tegn i tiden tyder på at veksten avtar med det første, sier namsfogd i Skedsmo Britt Hjeltnes, som også er koordinator for Romerike politidistrikt sin virksomhet innen feltet. En utleggsforretning innebærer at namsmannen, der det foreligger mislighold, sikrer og inndriver kreditorenes utestående krav gjennom trekk i skyldnerens lønn, trygd, eller på annen måte sikrer kravet. For å gjøre bildet komplett i fjor hadde vi i tillegg 436 saker som gjaldt skyldig husleie, samt 364 saker i forbindelse med mislighold av billån. Over saker var oppe i forliksrådene på Romerike. I løpet av 22 år har vi aldri hatt så mange saker som nå, forteller Hjeltnes. BESKYTTE MOT SEG SELV Hun mener det er på høy tid å rope et varsku om situasjonen, og etterlyser tiltak fra regjeringen for å få satt kredittbremsene på. Det er det behov for. Bare i første kvartal i år har antall utleggssaker økt med 11 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Vi etterlyser nå et nasjonalt gjeldsregister for å få snudd utviklingen. Et slikt vil, etter mitt syn, redusere opptaket av nye kreditter og beskytte folk mot seg selv, sier Hjeltnes. Tanken med å opprette et slikt register er, ifølge namsfogden, å få samlet informasjon om nordmenns usikrede gjeld, slik at kredittkort og forbrukslån ble registrert på den enkelte, og gjennom det gjøre det vanskeligere for folk i faresonen å få innvilget ny kreditt. En betydelig andel av kravene knytter seg nettopp til ubetalt kredittkortgjeld, kredittkjøp på nett, samt øvrig kjøp av varer og tjenester som aldri er blitt gjort opp. 18 Politilederen/Lensmannsbladet nr

17 SIVILE GJØREMÅL ser tiltak fra myndighetene: ubetalte gjeldskrav Enkeltkravene er så sin sak, men det som bekymrer mest er tendensen med at stadig flere kommer inn i en gjeldsspiral. Nye kreditter blir tatt opp for å betale gammel gjeld og nytt forbruk. På den måten eskalerer gjelda, og mange mister til slutt kontrollen på økonomien sin. Kredittkortene og regningene blir for mange, sier namsfogden. RENTEGRENSE Allerede i juli i 2008 svarte hun og daværende politimester i Romerike politidistrikt, Jørgen L. Høidahl, på en høring fra Stoltenberg-regjeringen om opprettelsen av et gjeldsregister: «Det kan være et godt virkemiddel for å redusere antall gjeldsofre, ved at registeret vil forhindre mennesker i å komme inn i en gjeldsspiral og gi dem et bedre utgangspunkt for å få kontroll over økonomien sin», konkluderte de den gang. Stoltenberg-regjeringen påbegynte arbeidet med registeret, men dette ble midlertidig stoppet av Solberg-regjeringen i 2013 med løfter om at saken ikke skulle legges bort. Foreløpig har vi verken hørt eller sett noe mer som berører tematikken, sier Hjeltnes. I tillegg til et gjeldsregister mener namsfogden at også et annet virkemiddel bør vurderes av myndighetene å sette en øvre grense for renter på kreditter. Kredittkort og annen forbruksgjeld koster i utgangspunktet dyrt. Rentene er høye. Når mislighold skjer, øker renten ytterligere. Det vanskeliggjør situasjonen for dem som allerede har store problemer med å gjøre opp for seg, sier Hjeltnes. I fjor ble det avholdt utleggsforretninger mot innbyggere på Romerike. I 2009 var antallet en økning på hele saker, eller 56 prosent, på seks år. Fra 2013 til 2014 var veksten på over åtte prosent. Roper et varsku: Namsfogd i Skedsmo, Britt Hjeltnes, konstaterer at saksvolumet knyttet til mislighold av gjeld øker år for år. Nå etterlyser hun et gjeldsregister for å stoppe utviklingen. Foto: Kay Stenshjemmet NY TENDENS Selv om kredittkortgjeld og annet finansiert forbruk er gjengangere i saksmappene hos namsmennene, er økningen størst innen det som kalles utlegg etter paragraf 7-2F der et såkalt «skriftstykke» er grunnlag for utleggsforretningen. Det har vært en betydelig økning av den type saker. Av hele volumet vårt på utlegg i fjor, var av dem knyttet til paragraf 7-2F, forteller Hjeltnes. Et skriftstykke kan, ifølge namsfogden, være all type skriftlig dokumentasjon på at noen skylder en penger. Slik som brev og fakturaer. Altså saker der det ikke foreligger ordinære gjeldsbrev. Både private og bedrifter bruker ordningen for å få inn pengene sine. Når kreditorene følger prosedyrene slik de skal, med varslinger og svarfrister til skyldner, og pengene likevel uteblir, kan vi begjære utlegg i både lønn og trygd for å inndrive gjelden, sier Hjeltnes. JOBBER MED SAKEN Regjeringen deler fullt og helt den bekymringen namsfogden i Skedsmo nå tar opp. Flere tiltak vil komme. Det opplyser barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Hornes nærmeste politiske rådgiver, Ronny Røste (FrP). Han peker på at etablering av et gjeldsregister er ett av flere aktuelle virkemidler departementet nå arbeider med i forhold til tematikken. For å få etablert et gjeldsregister må det gjøres en lovendring. Det er derfor ikke bare å opprette et slikt. Men vi vurderer hvordan det kan la seg gjøre å etablere et slikt register og samtidig ivareta personvernet på en god måte. Vi ser også et eventuelt gjeldsregister i en større sammenheng, der også andre nye tiltak inngår, sier Røste. Hvorfor videreførte dere ikke det forslaget til gjeldsregister dere arvet etter Stoltenberg-regjeringen i 2013? På grunn av innretningen. Det var lagt opp til at staten skulle forvalte registeret. Det mener vi er en dårlig løsning. I Sverige har de hatt gjeldsregister i flere år, drevet av private. Der er det opp til kredittselskapene selv på frivillig basis å innrapportere opplysninger om kundene sine. Og det fungerer gjeldsforebyggende. Et slikt register er jo også i kredittselskapenes interesse, sier Røste. Politilederen/Lensmannsbladet nr

18 LEDELSE OG UTVIKLING POLITIARBEID PÅ STEDET: Mye mer enn ipad! TEKST OG FOTO: ANNE L. BUVIK Pilotprosjektet «Politiarbeid på stedet» ble gjennomført på tre steder i løpet av Nå er sluttrapporten skrevet, og prosjektet skal utvides i Hva er erfaringen, og hvordan har det gått? Vi har snakket med noen nøkkelpersoner i pilotprosjektet, og konklusjonen er klar: Dette dreier seg om mye, mye mer enn å skrive rapporter på ipad! Samhandling og virksomhetsutvikling er noen av stikkordene. Programmet ble gjennomført fra november 2013 til november 2014 som et samarbeid mellom tre politidistrikter, Merverdiprogrammet og Endringsprogrammet i POD. Steder for utprøvingen har vært ved lensmannskontorene i Målselvregionen i Troms, og på politistasjonene i Stavanger og i Tønsberg. Målet var å kartlegge og utprøve følgene punkter: Hvilke oppgaver knyttet til etterforskning og operativt politiarbeid er egnet til å utføres av patruljen med dagens tilgjengelige teknologi? Hvilke organisatoriske (kompetanse, kultur, prosess, regler etc.) eller tekniske hindringer kan forhindre at oppgaver løses på stedet? Hvordan bør politiet innrette seg for å utføre relevante oppgaver mest mulig effektivt, og hvordan kan arbeid som utføres av patruljen bwest støttes av arbeid utført inne på kontoret? Hvilke retningslinjer er nødvendige for å støtte opp om en felles, beste praksis? Pilotprosjektet har hatt en ledergruppe på seks personer fra Merverdiprogrammet, Endringsprogrammet og PHS. I politidistriktene var det lokale prosjektledere. I Målselvregionen var dette driftsenhetsleder Andreas Nilsen, i Stavanger politioverbetjent Erik Henna Hagen, og i Tønsberg politiførstebetjent Håkon Thoresen. KOMFORTABEL MED UTSTYRET Vi har snakket med to av dem om de praktiske erfaringene. Politioverbetjent Erik Henna Hagen i Stavanger: - Vi delte arbeidet inn i ulike faser. Det var viktig å finne ut hva som egnet seg til å gjøre på stedet, og hva som ikke egnet seg, sier Hagen, som var sentral i arbeidet med ipad-utrullingen da den startet for to år siden. Det har vist seg viktig å stille krav til at ipad ene skal brukes, at det ikke er valgfritt. - Neste fase handlet om å bruke lydutstyr og ta opptak av avhør. Det er viktig å være bevisst på hva som er verdien i et straksavhør. Mange avhør som tas (ved notater) viser seg ofte å være ubrukelige, og vedkomne må inn på stasjonen til nytt avhør dagen etter. Dette er dobbeltarbeid. Betjentene fikk hver sin personlige opptaker, og måtte lære seg å bruke dem. Det er viktig man må være komfortabel med utstyret. Det nytter ikke å stå der og famle og ikke få ting til å virke når man trenger det. Da føler folk seg dumme og man er kommet bakpå. Derfor er opplæring så viktig, understreker Hagen. Han spiller av et par opptak for oss, opptak som også brukes i opplæringsøyemed. I det ene kommer en person med noe som i etterkant viser seg å være lett dokumenterbare feilaktige opplysninger. I det andre lirer en pågrepet person av seg en lang rekke krenkende og truende utsagn mot tjenestemennene solid dokumentert for ettertiden. Politiarbeid på stedet (PPS) er mye mer enn en ipad, hevder Erik Henna Haugen i Rogaland politidistrikt. DIALOGMØTER VIKTIG Alle medlemmene i pilotprosjektet ble pålagt å ta alle avhør med lydutstyr. De fikk også trening i bevissikring. - Det var nødvendig å legge et visst press på deltakerne for å få gjennomført dette. Vi registrerte bruken, og det vi så, var at etter seks uker hadde 40 % brukt opptakeren minst én gang. Etter nye seks uker, tre måneder totalt, hadde minst 60 % brukt den én gang. Men da vi begynte med tilbakemeldingsmøter, og juristene fortalte om verdien til lydavhørene og gav tilbakemelding på dem, fikk vi med de siste 40 prosentene. Det er åpenbart nødvendig for folk å skjønne hvorfor det er en fordel å bruke nye metoder. Det er lett at man tenker «den gamle metoden har fungert greit før. Hvorfor skal ting gjøres på en ny måte?», påpeker Erik Henna Hagen. For pilotprosjektet i Stavanger ble dialogmøter med politijuristene mye av nøkkelen til fremgangen som etter hvert kom. - Møtene viste seg å bli helt sentrale. Ved hjelp av eksempler fikk vi dokumentert overfor deltakerne hvorfor et lydbasert avhør var mye mer pålitelig og hensiktsmessig. Det ble også dokumentert hvordan kvaliteten på det vi leverer, ikke bare spiller en rolle for oss, men også for neste ledd i prosessen, og straffebehandlingen. Saken stopper ikke hos oss! Når deltakerne konkret fikk dokumentert verdien av det de gjorde, steg motivasjonen, understreker Hagen. Man gjennomførte også opplæring i avhørsteknikk. Skal jobben gjøres bare én gang, og et fullgodt avhør tas på stedet, fordrer det kunnskap om avhørsteknikk. Det er også avslørende og eksponerende for den som foretar avhøret å gjøre det på lyd. Dermed må de føle seg sikre på at det de gjør, faktisk holder mål. - Tilbakemeldinger fra juristene har også vært viktig for kvaliteten på avhørene. Vi har hatt jevnlige evalueringsmøter med dem, og de har kunnet gi informasjon om hva som er viktig å få med i avhørene, hva de trenger av informasjon og fakta for å kunne få saken som holder. På den måten har vi kunnet lære av hverandre, sier Hagen. 20 Politilederen/Lensmannsbladet nr

19 LEDELSE OG UTVIKLING FRUKTBAR DIALOG Han påpeker at noe av det aller mest nyttige med prosjektet har vært utviklingen av en fruktbar dialog mellom tjenestemenn og jurister. Tidligere har det vært alt for lite kommunikasjon mellom de ulike gruppene, og man har hatt begrensede muligheter for å lære av hverandre. Det har vært vanntette skott mellom etasjene i politihuset. Nå åpnes disse opp. - Etter at vi hadde hatt møter og fått demonstrert nytten av lydopptak ved avhør, steg prosenten som benyttet lydopptaker vesentlig på de neste ukene. Det vi kan lære av dette, er at vi må begynne opplæringen av nye metoder med å demonstrere og dokumentere virkningen folk må fra første stund få vite hvorfor de skal gjøre dette, hva som er nytten og funksjonen, i stedet for bare å få pålegg om å gjøre det. Når prosjektet nå utvides, skal vi ta det i riktig rekkefølge! Tilbakemeldingene fra Stavanger oppsummeres slik: Det har skjedd en kvalitetshevning i arbeidet som utføres. Dette vises blant annet i rapportene, hvor man gjør seg mer flid enn tidligere. Når opptakene tas med lydopptak, er man mer nøye, og terper på formalia. Det viktigste har vært deling av erfaringer og informasjon, og jevnlige møter med juristene. Vi må bli flinkere med å dele erfaringer i etaten, også på tvers av tjenestesteder og distrikter. Det har vært en svakhet at vi har manglet en arena for å dele erfaring og kompetanse. Erfaringen skal tas med inn i andre driftsenheter. Vi må stille krav om at utstyret skal benyttes. Om det ikke fungerer, må hver enkelt få oppfølging og opplæring. KVALITET OG SAMHANDLING Driftsenhetsleder i Målselvregionen, Andreas Nilsen, har vært prosjektleder i Troms, og også han er helt klar på at dette ikke bare er snakk om å henge på tjenestemennene flere «duppeditter»: - Dette handler ikke kun om å bruke tekniske hjelpemidler, som ipad og diktafon, men om å utvikle virksomheten gjennom fokus på kvalitet og samhandling. Det går rett til kjernen i politireformen, hevder han. I Målselvregionen er det tre lensmannskontorer, Målselv, Bardu og Bardufoss. For å få effektivisert prosjektet og opplæringen flyttet man mannskap fra de to andre kontorene til Målselv. På den måten kunne hver enkelt bli fulgt opp fortløpende. Ulempen var selvfølgelig at de to andre kontorene ble svekket mannskapsmessig. Politioverbetjent Erik Henna Haugen har vært prosjektleder i Stavanger. - Vi brukte mye tid på å forankre og involvere mannskapene i prosessen. Hva er dette godt for? Hvilken nytte har vi av det? Hvilke fordeler og resultater gir det? Dette var en vellykket strategi, som sikret god oppslutning. Teknologien var en utfordring. Det tok tid å få det tekniske på plass, og gjøre alle komfortable med det, understreker han, og deler dermed de samme erfaringer som i Stavanger. OPS MÅ FUNGERE Det understrekes at nært samarbeid med operasjonssentralen er en forutsetning for Lensmann Andreas Nilsen har vært prosjektleder i Troms. at hele prosjektet med mer politiarbeid på stedet virkelig skal lykkes. Også i lensmannsdistriktene må man ha en OPS som fungerer døgnet rundt. I Troms politidistrikt har man en daghavendeordning som et bindeledd mellom OPS og lensmannskontorene innenfor ordinær arbeidstid. - I prosjektperioden fjernet vi daghavende og OPS kunne styre patruljen direkte. Det var effektivt. For oss var målet å ha en operativ patrulje på dagtid, men vi hadde ikke ressurser til å holde oppe trykket over tid. Bemanning blir utfordringen for å få dette til å fungere videre, vi er ca. 1,2 tjenestemenn pr. tusen innbyggere, altså langt fra målet på 2, påpeker Nilsen. Neste fase for Målselv-distriktet blir å ta i bruk enda flere verktøy. Hver enkelt har fått en personlig enhet, en iphone 6, med tilgang til en rekke funksjoner. Blant disse er Agent 5.0, og en PO-app med måling av responstid, og hvor man kan få tilgang til oppdragsloggen. Det blir mange flere verktøy med både lyd og bilder. MYE MER ENN IPAD Prosjektlederen i Troms har erfart at både ledere og ansatte har hatt en for snever oppfatning av hva prosjektet egentlig handler om. Det er nå gjennomført dialogmøter med ledere og ansatte i flere omganger, og prosjektet blir godt tatt i mot. Fra å ha blitt sett på som et ipad-prosjekt, er det stadig flere som ser at dette handler om så mye mer. - Det er svært viktig å poengtere at dette er en utvikling av egen virksomhet, hvor målet er bedre samhandling. Det griper rett Politilederen/Lensmannsbladet nr

20 LEDELSE OG UTVIKLING inn i kjernen av nærpolitireformen, understreker han. Videre handler dette om å rigge egen organisasjon til å ta imot leveransene fra Merverdiprogrammet. Erfaringene fra Målselv kan oppsummeres slik: Prosjektet medfører en endring i arbeidsform. Også vi hadde svært godt utbytte av ukentlige evalueringsmøter. Tilbakemelding er svært viktig, og på kort tid er dette blitt en arena vi ikke kan være foruten. Det er blitt ufarliggjort å kunne komme med tilbakemeldinger og kritikk. Vi brukte teknologien mye mer enn før. Mange flere avhør ble tatt med lydutstyr. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger. De ansatte er mer fornøyde med sin arbeidssituasjon, og det er en klar sammenheng med gjennomføringen av pilotprosjektet. Prosjektleder Leir Arild Bakken fra Merverdiprogrammet og Kristin Heivoll fra Endringsprogrammet var til stede på oppstartmøtet i Tromsø i april. OPPSTART I TROMSØ Politilederen var til stede på oppstartmøtet for «Politiarbeid på stedet» ved Tromsø Politistasjon, som akkurat har kommet i gang. I Tromsø har man siden 2004 hatt den vellykkede prosjektet «Straksetterforskning», noe som gir det nye prosjektet et godt grunnlag. Likevel er det nok av utfordringer som venter. På oppstartmøtet var det bred enighet i ledergruppa om at mellomlederne blir nøkkelpersonene for å få prosjektet til å bli vellykket. Innsatslederne må med fra første stund, som pådrivere og som rollemodeller. Derfor vil de blir fulgt opp grundig. Også i Tromsø ønsker man seg en fullverdig operasjonssentral, som også kan ha tilgang på etterforskningskompetanse og jurist. Først da vil patruljene på stedet kunne få den ryggdekning og støtte de trenger for å kunne gjøre en vesentlig del av jobben. Det Tromsø politistasjon går i gang med PPS denne våren. er heller ingen tvil om at patruljen vil måtte bruke mer tid på hvert oppdrag. Det er viktig at den blir gitt denne tiden, om de ikke får tatt i bruk kunnskapen og får rutine, hjelper det ikke med opplæring eller gode intensjoner. Det er liten tvil om at dette kan bli en utfordring, i perioder kjører bare én patrulje i Tromsø om kveldene, og det er ikke alltid mulig at de kan få gjøre seg ferdig før de må på neste oppdrag. Og det kan lett bli en negativ opplevelse om patruljen opplever at den må bli igjen og etterforske mens det «brenner» et annet sted. Operasjonssentralen får en viktig rolle, det må forankres i systemet at dette ikke er et «valgfag», men er arbeidsform som skal innføres. Hvis det virkelig «brenner», er det også mulig å fortsette med straksetterforskningen etter et avbrudd. Totalt sett skal politifolk være mer ute, og mindre inne. HELHET OG SAMLING Leif Arild Bakken, som er prosjektleder i Merverdiprogrammet, var med på oppstartmøtet i Tromsø, sammen med Kristin Heivoll fra Endringsprogrammet. Bakken er tydelig på at Politiarbeid på stedet (PPS) blir svært viktig i det planlagte reformarbeidet: - Vi ønsker en kvalitetsreform, ikke bare et nytt organisasjonskart, og PPS blir det viktigste tiltaket. Resten av organisasjonen må understøtte arbeidet. Hvordan er Operasjonssentralen bemannet, ledet og styrt? Finnes det nødvendig kompetanse? Mange steder mangler tverrfaglig kompetanse. Vi må evne å se helheten saken stopper ikke når vi har fått håndjern på noen, påpeker han. Han understreker også at mangelen på samhandling har skapt store problemer. - Det har vært vanlig med silotenkning og klare skiller. Helhetstenkning og samling blir de nye nøkkelordene. Det må være vilje til å se på nye ledelsesmodeller, men innholdet blir det vesentlige, understreker han. Han betegner pilotprosjektene i Stavanger, Tønsberg og Målselv som vellykkede, og roser innsatsen til de involverte: - Vi har hatt gode prosjektledere, og dette er en viktig suksessfaktor. Det er viktig at distriktene setter av ressurser og mannskap til å gjennomføre dette. Erfaringene så langt er veldig bra, og det er viktig at vi deler disse med alle. Fra høsten av blir PPS en del av opplæringen på PHS, førsteårsstudentene vil helt fra begynnelsen av få opplæring i denne måten å jobbe på. Det betyr at det etter hvert kommer nye tjenestemenn som har kunnskapen og rutinene inne, og det vil selvsagt være en stor fordel, avslutter Bakken. DISSE HAR LEDET PROSJEKTET: Leif Arild Bakken, prosjektleder, Merverdiprogrammet Øystein Lønsetteig, Merverdiprogrammet Mette Skjæret, PHS/ Merverdiprogrammet Emil Ødegård, Endringsprogrammet Sofie Hove Stene, Endringsprogrammet Kristin Heivoll, Endringsprogrammet 22 Politilederen/Lensmannsbladet nr

Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur

Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Målselv kommune Kommunehuset 9321 Moen Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054.05.2017 Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale

Detaljer

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Kvinesdal kommune Nesgata 11 4480 KVINESDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2007/1151 17/3059 24.05.2017 Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder

Detaljer

Klage fra Birkenes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Birkenes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Birkenes kommune Postboks 115 4795 BIRKELAND Deres ref. Vår ref. Dato 12/520-13 17/3059 24.05.2017 Klage fra Birkenes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 17/

Deres ref. Vår ref. Dato 17/ Våler, Grue og Åsnes kommuner post@våler.kommune.no post@grue.kommune.no post@åsnes.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 17/3062 24.05.2017 Klage fra Våler, Grue og Åsnes kommuner over Politidirektoratets

Detaljer

Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Lødingen kommune Postboks 83 8411 LØDINGEN Deres ref. 11/770-18 Vår ref. 17/3056 Dato 24.05.2017 Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland

Detaljer

Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Nes kommune postmottak@nes.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2012/529-15 17/3061 24.05.2017 Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts

Detaljer

Effektivisering av lokal struktur. Steinkjer onsdag Trondheim fredag

Effektivisering av lokal struktur. Steinkjer onsdag Trondheim fredag Effektivisering av lokal struktur Steinkjer onsdag 15.06.16 Trondheim fredag 17.06.16 På vei mot fremtidens politi Politireformen 22.06.2016 - Prosjekt Side nye 2 politidistrikter Politisk mål for Nærpolitireformen

Detaljer

Klage fra Sigdal kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Klage fra Sigdal kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt Sigdal kommune 3350 PRESTFOSS Deres ref. Vår ref. Dato 17/3060 24.05.2017 Klage fra Sigdal kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Detaljer

Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur

Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 9311 Brøstadbotn Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054.05.2017 Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts

Detaljer

Klage fra Bindal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Bindal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Bindal kommune Rådhuset 7980 Terråk Deres ref. Vår ref. Dato 2015/2348-12 17/2926 24.05.2017 Klage fra Bindal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Saltdal kommune Kirkegt. 23 8250 ROGNAN Deres ref. Vår ref. Dato 2008/1267 17/3056 24.05.2017 Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts

Detaljer

Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts lokale struktur

Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts lokale struktur Halsa kommune Liabø 6683 VÅGLAND Deres ref. Vår ref. Dato 2016/296-26 17/3057 24.05.2017 Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts

Detaljer

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Deres ref. Vår ref. Dato 16/5040-4-TEG 17/2926 24.05.2017 Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Svar på klage om ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten

Svar på klage om ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten Sør-Aurdal kommune postmottak@sor-aurdal.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 17/3062 24.05.2017 Svar på klage om ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Lørenskog kommune post@lorenskog.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 16/3052-22 17/3061 24.05.2017 Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst

Detaljer

Klage fra Krødsherad kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Klage fra Krødsherad kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt Krødsherad kommune 3536 NORESUND Deres ref. Vår ref. Dato 16/918 17/3060 24.05.2017 Klage fra Krødsherad kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst

Detaljer

Lokal struktur Geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder

Lokal struktur Geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder Lokal struktur Geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder Geografisk inndeling av et politidistrikt Et politidistrikt Hovedsetet i politidistriktet En geografisk driftsenhet (GDE) Lensmannsdistrikt

Detaljer

Klage fra Sømna kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Sømna kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Sømna kommune Kystveien 84 A 8920 SØMNA Deres ref. Vår ref. Dato 2016/60-4 17/3056 24.05.2017 Klage fra Sømna kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts

Detaljer

Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Lyngdal kommune Postboks 353 4577 LYNGDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1303-0 17/3059 24.05.2017 Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts

Detaljer

Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Deres ref. Vår ref. Dato JSGR 2015/6594 17/2926 24.05.2017 Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag

Detaljer

Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur

Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur Nannestad kommune post@nannestad.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1865/19 17/3061 24.05.2017 Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst

Detaljer

Klage fra Engerdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Innlandet politidistrikts lokale struktur

Klage fra Engerdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Innlandet politidistrikts lokale struktur Engerdal kommune postmottak@engerdal.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1007-0 17/3062 24.05.2017 Klage fra Engerdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i

Detaljer

Klage fra Aremark kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur

Klage fra Aremark kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur Aremark kommune post@aremark.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 15/281-14 17/3061 24.05.2017 Klage fra Aremark kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger Halsa kommune Arkiv: X30 Arkivsaksnr: 2016/296-14 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 95/16 29.11.2016 Høringsuttalelse til Nærpolitireformen Bakgrunn

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 23.11.2016 Tid 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret

Detaljer

Nordland politidistrikt. Nærpolitireformen Å bygge nye Nordland politidistrikt. Orientering til Alstahaug kommune. Politimester i Nordland

Nordland politidistrikt. Nærpolitireformen Å bygge nye Nordland politidistrikt. Orientering til Alstahaug kommune. Politimester i Nordland Nærpolitireformen Å bygge nye Orientering til Alstahaug kommune Politimester i Nordland Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg:

Detaljer

Klage fra Rollag kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. mars 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Klage fra Rollag kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. mars 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt Rollag kommune 3626 ROLLAG Deres ref. Vår ref. Dato 17/3060 24.05.2017 Klage fra Rollag kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. mars 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Detaljer

Klage fra Bjerkreim kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt

Klage fra Bjerkreim kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt Bjerkreim kommune Postboks 17 4389 VIKESÅ Deres ref. Vår ref. Dato Jp 17/1483 Sak 16/401 17/3053 24.05.2017 Klage fra Bjerkreim kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer

Detaljer

Agder politidistrikt. PNP Agder. Nærpolitireformen. Ordførere og rådmenn PNP Agder

Agder politidistrikt. PNP Agder. Nærpolitireformen. Ordførere og rådmenn PNP Agder Nærpolitireformen Ordførere og rådmenn 11.5.2016 Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden endrer seg. Kriminaliteten endrer

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Saksframlegg Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/1730-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Vedlegg: Høringsbrev fra

Detaljer

Klage fra Osen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Osen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Osen kommune Kommunehuset 7740 STEINSDALEN Deres ref. Vår ref. Dato 1218/2017/X31/4RLE 17/2926 24.05.2017 Klage fra Osen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag

Detaljer

Klage fra Leka kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Leka kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Leka kommune Leknesveien 67 7994 Leka Deres ref. Vår ref. Dato 2013/389-0/X31 17/2926 24.05.2017 Klage fra Leka kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Klage fra Salangen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur

Klage fra Salangen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Salangen kommune Postboks 77 9355 Sjøvegan Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054.05.2017 Klage fra Salangen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts

Detaljer

Politireform hva skjer, og når

Politireform hva skjer, og når Politireform hva skjer, og når Informasjonsmøte for KS og kommuner i Sogn- og Fjordane Førde, 28. oktober 2015 Prosjektleder Prosjekt nye politidistrikter Håkon Skulstad Innhold NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Detaljer

Klage fra Hemnes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistriktets lokale struktur

Klage fra Hemnes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistriktets lokale struktur Hemnes kommune Sentrumsvegen 1 8646 KORGEN Deres ref. Vår ref. Dato 17/00191-3 17/3056 24.05.2017 Klage fra Hemnes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland

Detaljer

Klage fra Steigen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Steigen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Steigen kommune Rådhuset 8283 LEINESFJORD Deres ref. Vår ref. Dato 15/180 17/3056 24.05.2017 Klage fra Steigen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts

Detaljer

Notat. Lovforslaget ble vedtatt i Stortingets møte Ikrafttredelsestidspunkt for lovendringene vil bli fremmet av departementet i Statsråd.

Notat. Lovforslaget ble vedtatt i Stortingets møte Ikrafttredelsestidspunkt for lovendringene vil bli fremmet av departementet i Statsråd. Sak Notat Nærpolitireformen. Organisering av den sivile rettspleien i nye politidistrikter Dato 16.06.2017 Bakgrunn Utvalget for sivil rettspleie i Norges Politilederlag har arbeidet med ulike prinsippmodeller

Detaljer

NOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen. Overlevering, Onsdag 19. juni 2013

NOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen. Overlevering, Onsdag 19. juni 2013 NOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen Overlevering, Onsdag 19. juni 2013 Overordnede konklusjoner Norge har i dag ikke ett politi. Det er store variasjoner i den

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Politiets fellesforbund

Politiets fellesforbund Politiets fellesforbund Nærpolitireformen Nærpoliti eller fjernpoliti? Polyteknisk Forening 3. juni 2019 Tidenes største politireform: «Nærpolitireformen» Reformens politiske målsetning: «Et politi som

Detaljer

Tidenes politireform? Nærpolitireformen i et historisk perspektiv

Tidenes politireform? Nærpolitireformen i et historisk perspektiv Tidenes politireform? Nærpolitireformen i et historisk perspektiv Birgitte Ellefsen Doktorgradsstipendiat og høgskolelektor, Politihøgskolen 06.02.2017 Historiske ambisjoner «Vi har bedt om, og dere har

Detaljer

Nærpolitireformen Valdres

Nærpolitireformen Valdres Nærpolitireformen Valdres Overordnet mål for nærpolitireformen Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig Som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre

Detaljer

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen Referat fra representantskapsmøte 22.5.2014 kl 10-14 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen REFERAT Nr Sak Saksordfører Vedlegg 1 Åpning av representantskapsmøtet Leder 2 Navnopprop Leder 3 Godkjenning

Detaljer

Framtidas politi lokal struktur

Framtidas politi lokal struktur Framtidas politi lokal struktur På vei mot fremtidens politi Politireformen 16.09.2016 - Prosjekt Side nye 2 politidistrikter NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Detaljer

Klage fra Frøya kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Frøya kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Frøya kommune Postboks 152 7261 Sistranda Deres ref. Vår ref. Dato 16/2867 17/2926 24.05.2017 Klage fra Frøya kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Klage fra Fet kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Fet kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Fet kommune postmottak@fet.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1179-19/ÅSHE 17/3061 24.05.2017 Klage fra Fet kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts

Detaljer

Nye politidistrikter og beredskap

Nye politidistrikter og beredskap Nye politidistrikter og beredskap Brann- og redningsdagen i DSB 19. april 2016 Agenda Hvorfor må politiet endres? Bakgrunnen for nærpolitireformen Hva betyr nye politidistriktene for beredskapen i kommunene?

Detaljer

Nærpolitireformen. Prosjekt nytt politidistrikt Innlandet (PNP Innlandet)

Nærpolitireformen. Prosjekt nytt politidistrikt Innlandet (PNP Innlandet) Nærpolitireformen Prosjekt nytt politidistrikt Innlandet (PNP Innlandet) Bakgrunn og mål for nærpolitireformen 1 Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse

Detaljer

Møte med KS

Møte med KS Møte med KS 10.11.2016 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE RAPPORTER/ANALYSER FORVENTNINGER UTVIKLINGSTREKK politikere befolkningen Internasjonalisering

Detaljer

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter?

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter? Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 5 Mai 2013 (uke 19) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Perduco med start 7. mai INTRO - Fastlinje God dag mitt navn er NN og jeg ringer

Detaljer

Klage fra Meråker kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Meråker kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Meråker kommune Rådhuset 7530 Meråker Deres ref. Vår ref. Dato 2013/514-25 17/2926 24.05.2017 Klage fra Meråker kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre Gauldal kommune

Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. X31 Saksnr. 2016/3184-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Ordfører Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE

STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE STATUS POLITIREFORMEN VEIEN VIDERE Formålet med politireformen Særtrekk ved Innlandet politidistrikt Viktige perspektiver Oppgaver/utfordringer Interimperioden. Veien

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Nærpolitireformen. Samarbeid, kommune/politi. Namsos, ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Nærpolitireformen. Samarbeid, kommune/politi. Namsos, ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Samarbeid, kommune/politi Namsos, 20.11.15 Dagens tema: Nærpolitireformen, status hva skjer framover Samarbeid kommune/politi - samfunnsoppdraget Politiråd region - kommune Felles innsats;

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Et YS forbund. Program mai 2017

Et YS forbund. Program mai 2017 Et YS forbund Program 11. - 12. mai 2017 Teknisk arrangør: NPL www.politilederen.no www.facebook.com/politilederen #politiledere2017 Stiftet 1893 Landsstyret for perioden 2016 2017 Leder Geir Krogh 915

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

NÆRPOLITIREFORMEN I NORDLAND STATUS OG FRAMDRIFT

NÆRPOLITIREFORMEN I NORDLAND STATUS OG FRAMDRIFT NORDLAND POLITIDISTRIKT Til: Fra: Kommunene i Nordland Regionrådene i Nordland Fylkesmannen i Nordland Tone Vangen, politimester i Nordland Dato: 16.mars 2017 NÆRPOLITIREFORMEN I NORDLAND STATUS OG FRAMDRIFT

Detaljer

Nærpolitireformen i Øst politidistrikt

Nærpolitireformen i Øst politidistrikt Nærpolitireformen i Øst politidistrikt John-Rune Lunder Driftsenhetsleder Follo-Østfold Svein Midtskog / Kjetil Lunde Sarpsborg politistasjonsdistrikt Agenda Fakta om Øst politidistrikt Status nærpolitireformen

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Innlandet politidistrikt

Innlandet politidistrikt INNLANDET POLITIDISTRIKT Innlandet politidistrikt Tjenestetilbud etter strukturendringer Johan Brekke Politimester 22.10.2018 Side 1 Om Innlandet politidistrikt Kvalitetsreformen Politikontakt og politiråd

Detaljer

Bedre polititjenester tryggere samfunn

Bedre polititjenester tryggere samfunn Bedre polititjenester tryggere samfunn Samfunnet endrer seg, og politiet er i stadig utvikling. For å forstå hvordan politiet må videreutvikles for å svare på borgernes og medarbeidernes forventninger,

Detaljer

TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING TYSFJORD KOMMUNE Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Rådhuset Kjøpsvik Møtedato: 01.12.2016 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til tlf.: 75 77 55 00 Varamedlemmer møter

Detaljer

Høringsuttale fra Bjerkreim kommune på politidistriktets lokale struktur - nærpolitireform

Høringsuttale fra Bjerkreim kommune på politidistriktets lokale struktur - nærpolitireform Bjerkreim kommune Saksbehandlar Ørjan Daltveit rådmann ArkivsakID: 16/401 Arkivkode: FA - X30, TI - &13, FE - 036 Høringsuttale fra Bjerkreim kommune på politidistriktets lokale struktur - nærpolitireform

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

TETT PÅ OM NÆRPOLITIREFORMEN

TETT PÅ OM NÆRPOLITIREFORMEN TETT PÅ OM NÆRREFORMEN 1 SAMMEN BYGGER VI ET BEDRE Nærpolitireformen handler om å skape trygge lokalsamfunn. Samfunnet endrer seg rundt oss, og kriminaliteten blir stadig mer komplisert. Politiet må utvikle

Detaljer

Beslutninger om endringer i lokal struktur - Trøndelag politidistrikt, klage fra Inderøy kommune

Beslutninger om endringer i lokal struktur - Trøndelag politidistrikt, klage fra Inderøy kommune Vår dato Vår referanse 07.03.2017 2015/1448-20 Saksbehandler Deres referanse Peter Ardon, Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Beslutninger om endringer i lokal struktur - Trøndelag politidistrikt,

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt Sør-Øst politidistrikt Sør-Øst politidistrikt Hvem er vi til for? Foto : Alstad Politidistrikt Sør-Øst 25.04.2016 Side 2 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTE 2019

REPRESENTANTSKAPSMØTE 2019 REPRESENTANTSKAPSMØTE 2019 I Norges Politilederlag på Clarion Hotel og Congress Oslo Airport tirsdag den 5. mars kl. 16:00 til onsdag 6. mars kl. 13.00 Første innkalling ble sendt ut 20. desember 2018.

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

VEST POLICE DISTRICT. Politireform. Vpm Ronny Iden VEST POLITIDISTRIKT

VEST POLICE DISTRICT. Politireform. Vpm Ronny Iden VEST POLITIDISTRIKT Politireform Vpm Ronny Iden Hva betyr reformen i praksis? VEST POLICE DISTRICT Prosjektets innhold: Politiarbeid på stedet Etterforskningsløftet: Ledelse og kompetanse Prosjekt Nye politidistrikter Regnskap,

Detaljer

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endring i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet

Detaljer

POLITILEDEREN. Lensmannsbladet. «Tilstedeværende og kompetent nærpoliti» ANUNDSEN:

POLITILEDEREN. Lensmannsbladet. «Tilstedeværende og kompetent nærpoliti» ANUNDSEN: POLITILEDEREN NR. 2 2015 ÅRGANG 118 Lensmannsbladet ANUNDSEN: «Tilstedeværende og kompetent nærpoliti» LEDERSAMLING 2015: «Ett» bedre politi - for hvem?» 28-29. mai på Gardermoen innhold NÆRPOLITIREFORM

Detaljer

Heier på familieterapi

Heier på familieterapi Heier på familieterapi Reflekterende familiesamtaler prøves for første gang ut i et norsk fengsel. Til applaus fra Justisdepartementet og Justiskomiteen. TEKST: Øystein Helmikstøl PUBLISERT 2. juli 2014

Detaljer

Klage fra Hvaler kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Hvaler kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Hvaler kommune postmottak@hvaler.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2016/2125-12-3920/2017-DAWE 17/3061 24.05.2017 Klage fra Hvaler kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen PROTOKOLL Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen SAKLISTE Nr Sak Merknad/saksordfrer i Åpning av representantskapsmøtet Jonny Nauste 2 Navneopprop Jonny Nauste 3 Godkjenning

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2013 2015 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Vedtatt på representantskapsmøtet den 30.05.2013 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR AGDER POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: 201600707 Sted, Dato Kristiansand, 20. juni 2017 TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR I forbindelse med etablering av ny struktur for lensmanns-

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN Innhold Figur 3.1 Regnskapsførte utgifter i politi- og lensmannsetaten. Nominelle tall. Tall i mill. kroner. 2006 2015 Figur 3.2 Driftsutgifter

Detaljer

Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9

Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9 Til : Justis- og beredskapsdepartementet 20. 9. 13 Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9 Trygghet er en av bærebjelkene for bosetting og vekst i hele landet. Det er derfor riktig

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

Klage frå Nesset kommune over Politidirektoratet si avgjersle av 13. januar 2017 om endringar i den lokale strukturen i Møre og Romsdal politidistrikt

Klage frå Nesset kommune over Politidirektoratet si avgjersle av 13. januar 2017 om endringar i den lokale strukturen i Møre og Romsdal politidistrikt Nesset kommune Kommunehuset 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Dykkar ref. Vår ref. Dato 2016/701-19 17/3057 24.05.2017 Klage frå Nesset kommune over Politidirektoratet si avgjersle av 13. januar 2017 om endringar

Detaljer

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering

Detaljer