Skriving som grunnleggende ferdighet. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Eksempler fra praksis. Harstad 11. november 2014

Transkript

1 Harstad 11. november 2014 Skriving som grunnleggende ferdighet Fem prinsipper for god skriveopplæring Eksempler fra praksis Iris Hansson Myran og Vibeke Lorentzen

2 Plan for økta dag 1 Tenkeskriving Skriving som grunnleggende ferdighet Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer for elevenes skriving Læringsfremmende responsarbeid Eksempler fra praksis: Praktisk, variert, relevant

3 Tenkeskriving

4 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving Presentasjonsskriving - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden - For en leser eller lytter - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte

5 Tenkeskriving- tankens fotspor Skriv ned alle tanker (fra et gitt stikkord) Umulig å gjøre feil/ alt er lov Hold blyanten i bevegelse Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer Dere får 3 minutter Stikkordet er:.. Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele. Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

6 Tenkeskriving om: Plastpose

7 Når kan vi bruke tenkeskriving? Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema/skrive sammendrag For å få til hyppige skriveaktiviteter Som støtte for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst I forbindelse med tekstlesing - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ Læringslogg - Hva har jeg lært i dag? - Hva var artig? - Var det noe som var vanskelig? - Er det noe jeg må øve mer på? Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

8 Under Trøndelagsutstillingen får elever ikke bare se kunst, men også prøve seg som kunstskribenter. Det er andre året forfatter Marte Huke og formidler Amalie Marie Selvik arrangerer skrivekurs for skoler i samarbeid med Den kulturelle skolesekken. 1. Etter omvisningen får elevene i oppgave å sette ord på tanker og følelser 2. Elevene plasserer gule (konkret hva de ser) og rosa lapper (tanker og følelser) under de ulike kunstverkene 3. Elevene tenkeskriver fritt i fem minutter 4. Elevene skriver så en tekst hvor de beskriver hvordan det er å være et av kunstverkene. Alle starter tekstene sine med «Jeg er». 5. Tekstene elevene skriver blir publisert som en del av selve utstillingen.

9 Tanker som oppstår når dere ser kunstverket. Beskrivelser av hva dere konkret ser. Elevene samarbeidet to og to med å sette ord på sine første ord og betraktninger.

10 Skriving som grunnleggende ferdighet og revidert læreplan

11

12 Elevene må vises vei fra der de er Learners should be collected from where they are (Gunther Kress) Kan

13 Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift- /skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet: En arbetsdag i skriftsamhället av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet

14 Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören Lilla röda boken Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armeringsspesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat

15 Evalueringer av LK06 viser: at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?) grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

16 To forutsetninger for å jobbe konstruktivt med grunnleggende ferdigheter: 1. Tverrfaglig samarbeid 2. Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig samarbeid

17 Læreplanrevisjonen Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk Målsetting: - Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i fagene - Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene St. meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring, s. 33.

18 Grunnleggende ferdigheter = literacy De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her [i Kultur for læring], er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese. Det omfatter både «Reading, Writing and Numeracy», som inkluderer ferdigheter som «to identify, to understand, to interpret, to create and communicate». St. meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring, s. 33.

19 Fra læreplanmål til kompetansemål L-97 I opplæringen skal elevene få kunnskap om: - jødenes historie i Norge - dialog mellom religioner og livssyn Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen - drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene -å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

20 Hva betyr å «skrive på fagenes premisser»? Kunnskapsløftet vektlegger at alle lærere er skrivelærere Å kunne skrive er en fagovergripende kompetanse. Samtidig er det slik at når vi leser og skriver i de ulike fagene, må vi definere oss som regne-, leseog skrivelærere på fagets premisser.

21 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

22 Eksplisitt skriveopplæring

23 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

24 SKRIV-prosjektet 10 teser om skriving i alle fag (Jon Smidt) Formålsrette skriveaktivitetene Sluttføring av skriveprosjekter

25 Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». Graham & Perin, 2007

26 Metastudien Writing Next viser at undervisning i skrivestrategier er det mest effektive vi kan gjøre for å utvikle lavt presterende skriveres skrivekompetanse. (Graham & Perin, 2007)

27 Skrivestrategier 1. «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» 2. «de valgene skriveren tar ved utformingen av selve teksten» (Hertzberg, 2006)

28 For eksempel: Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon modellere skriverammer bruke modelltekster tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå prøve ut alternative formuleringer samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen respons modellere skriveprosessen

29 Hvordan forstå oppgaven?

30 Pressøvelse for å forstå oppgavebestillinga Hva spør oppgaven om? Hvordan vil du «vekte» de ulike elementene? Arbeidsgang - Ett minutt individuelt - To minutter dele med læringspartner - Plenum

31 Hva spør oppgaven om? Hvordan vil du vekte de ulike elementene? Formuler kort bodskapen i den samansette teksten på mjølkekartongen frå Tine Meierier. Peik på nokre verkemiddel og den funksjonen dei har i teksten. Kommentar: For å vise god kompetanse bør du svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk. Du kan bruke omgrep frå retorikken, men det er ikkje eit krav.

32 Pressøvelse for å avkode oppgaven Vedlegg: «Bethlehem 2005» av Banksy, 2005 «SMS fra Gaza» av Mads Gilbert, 2009 Gjør kort greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i graffitien og SMS-teksten. Hva er formålet med de to tekstene? Kommentar: Du skal bruke et presist fagspråk. Du kan bruke begrep fra retorikken, men det er ikke et krav.

33 Gjenkjennbar struktur Tema og budskap Peke på virkemidler Hvilken funksjon har virkemidlene

34 Hva er gode skriveoppgaver?

35 Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget. Oppgavene bør oppfordre til å ta i bruk ulike modaliteter som benyttes i faget. Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk. Maagerø & Skjeldbred

36 Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Form (språk og mønster) Formål (mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg)

37 En øyeåpner Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene? Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave (Bakken, 2009)

38 Hva kan du se etter? Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte gjennom hele skriveprosessen: o emnehjelp o utforskende aktiviteter o begrepsbank o skriverammer o modellering o tydelig formål; mottaker og sammenhengen teksten skal inngå i

39 Rammer for skriving

40 Gi rammer som støtte for elevenes skriving Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling Modellere skriveprosessen Bruke modelltekster som utgangspunkt for samtale om tekst Dialog som støtte for skriving (VFL) Ta i bruk konkrete skriverammer som støttestrukturer

41 Skriverammer Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for å strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av skriveprosessen. Ulike skjema Startsetninger Ordsamlinger

42 Skriverammer Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger

43

44 Tekststruktur Innhold Eksempel på setningsstartere Innledning Bakgrunn sier noe om hva teksten handler om I valgkampen har vi hørt at I media har det den siste tiden vært diskutert Første argument Andre argument Tredje argument Fjerde argument Konklusjon Temasetning: Introduksjon av første argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av andre argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av tredje argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av fjerde argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram. Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et viktig argument i diskusjonen er Først vil jeg trekke fram argumentet om Det første argumentet jeg vil trekke fram er Et annet viktig argument er Det andre argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et annet viktig argument er Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Et annet viktig argument er Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Konklusjonen er På bakgrunn av argumentene framsatt i denne teksten vil jeg konkludere med

45 Skriveramme for strukturering av innhold (tematiske avsnitt)

46

47 Hvorfor bruke skriverammer? Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger

48 Hvordan komme ut av rammene?

49 Det er mye diskusjon om hvorvidt Genteknologi er farlig De som mener at genteknologi er farlig, hevder at Genteknologi er ny teknologi innenfor bioteknologi som vi ikke kjenner konsekvensene av enda De mener også at Genteknologien analyserer og foretar endringer på DNA-et til en organisme og dette kan få uante konsekvenser Et annet argument de bruker er at Genteknologi kan misbrukes om det kommer i gale hender Genteknologien kan gi oss svar vi egentlig ikke ønsker å vite Men det er også sterke argumenter eller dokumentasjon i mot disse synspunktene. Disse er at Menneskene har brukt kunnskap om biologi i gjennom tusenvis av år til å lage mat og medisiner Genmodifiserte bakterier kan produsere nyttige vitaminer og proteiner. Insulin er et slikt protein som produseres av genmodifiserte bakterier DNA-analyser av blod og hår fra åsted kan oppklare kriminalsaker Gentester kan finne ut om du er bærer av arvelige sykdommer som kan bryte ut senere i livet De hevder også at Genmodifisert mat kan være løsningen på framtidas stor matutfordring «Matsminke» bidrar til at blant annet frukt og grønt kan fraktes over store avstander uten at det råtner (Wellington og Osborne, 2001) Teksten med logiske koblinger Det er mye diskusjon om hvorvidt genteknologi er farlig. Motstanderne av genteknologi, hevder at dette er farlig fordi dette er ny teknologi innenfor bioteknologi som vi ikke kjenner konsekvensene av enda. De sier også at genteknologien analyserer og foretar endringer på DNA-et til en organisme, og dette kan medføre uante konsekvenser. Dessuten kan kunnskapen misbrukes om det kommer i gale hender, samtidig som og vi kan få svar vi egentlig ikke ønsker å få. Men det er også sterke argumenter i mot disse synspunktene. Menneskene har brukt kunnskap om biologi i gjennom tusenvis av år til å lage mat og medisiner og genmodifiserte bakterier kan produsere nyttige vitaminer og proteiner. Insulin er et slikt protein som produseres av genmodifiserte bakterier. I tillegg kan DNAanalyser av blod og hår fra et åsted, være med på å oppklare kriminalsaker. På samme måte kan analyser av blod også finne ut om du er bærer av arvelige sykdommer som kan bryte ut senere i livet. Genteknologi kan samtidig være løsningen på framtidas store matutfordring. «Matsminke» bidrar til at blant annet frukt og grønt kan fraktes over store avstander uten at det råtner. Skriveramme for argumenterende skriving om Bioteknologi Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (LK06 revidert): - Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse Rammen kan og bør utvides/ tilpasses elevenes skriveutviklingsnivå. Gode skrivere kan løsrive seg helt fra rammen: Hvilke etiske problemstillinger ser du for deg ved kloning av dyr? Hvordan kan vi forvalte den nyvunne genteknologien på en god måte? Hvilke fordeler og ulemper er det knyttet til bruk av genmodifisert mat? Hvis det ble aktuelt ville du tatt en gentest for å undersøke om du er disponert for en sykdom senere i livet eller som barna dine kan arve? Hvorfor/ hvorfor ikke? Samme opplegg kan brukes på andre kontroversielle temaer som Bjørn og Ulv i Norge disse også representert på Viten.no

50

51

52 Hvordan skape sammenheng i tekst?

53 Les mots qui assurent la cohérence d un texte Addition - tillegg Opposition - kontrast Le temps - tid et, en plus mais quand, avant, après, puis, ensuite, enfin, encore Cause - årsak Classification/ énumération - oppregning Illustration Alternative Restriction parce que premièrement, deuxièmement, d abord, le plus important par exemple ou quand même

54 Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

55 Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

56 Skriveramme brukt i underveisvurdering

57 Brosjyre - Kjent sjanger - Lett å tilpasse til ulike fag - Mulighet for å utfolde seg kreativt - Reelle mottaker - Trening i å trekke ut viktig informasjon - Kortfattet, men sammenhengende

58

59

60 The ball This is the type of handball my team uses Why choose handball as a hobby? Handball gives you a lot of exercise meanwhile you are having fun with your friends. You learn to work as a team which is a skill you need in all parts of your life. My hobby Handball The handball is smaller than a football and it`s small enough for you to hold in one hand. The size of the ball depends on the age of the players: Size 0: 7 9 years Size 1: years Size 2: 13 - > Refereces Picture, page 1: errehandball.jpg Picture, page 2: stigio_krim.jpg Picture, page 3: eld.svg Picture page 5: select-solera-handball-blue-lightgreen jpg 5 6 1

61 What is handball? Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde). Handball is usually playyed indoors: Krim.jpg Introduction Handball is a team sport. Two teams of seven players each pass a ball between themselves and tries to throw the ball into the goal of the other team. My hobby is to play handball and in this brochure you will learn more about the game. A description of the game Professional handball matches is played for two periods of 30 minutes each. The main focus of the game is to put the ball into the opposing teams goal. The team that score the most goals, wins. The playing field of handball is 40 times 20 meters big and in each end of the court there is a goal on each side. The rules of the game Like any games, there`s rules to follow in handball as well. The rules helps us to regulate the behavior on the field, and with no rules, there`s no fun. The most common penalty in hand ball is the free throw. The free throws are equivalent to the free-kicks in football. The free throw restarts the game after a foul is comitted by one of the players. Summary of rules After receiving the ball, players can pass, keep possession, or shoot the ball. If possessing the ball, players must dribble or can take up to three steps for up to three seconds at a time without. No attacking or defending players other than the defending goalkeeper are allowed to touch the floor of the goal area (within 6 metres of the goal). A shot or pass in the goal area is valid if completed before touching the floor. Goalkeepers are allowed outside the goal area, but are not allowed to possess the ball across the goal area boundary. The ball may not be passed back to the goalkeeper when he is positioned in the goal area. (wikipedia) 2 The handball court seen from above 3 4

62 Contenu titre 3 L image ou figure (emporter la boîte avant que insérer l image). Résumé Résumé de l information le plus important dans votre brochure Titre Sous-titre Image caption/figure caption Références Référence 1: Lorsque vous utilisez des images à partir d'internet, vous devez entrer l'url Utilisez uniquement des images qui sont disponibles pour une utilisation publique à flicr, word etc. L image ou figure (emporter la boîte avant que insérer l image). Image caption/ figure caption Référence 2: Quand citant des informations sur des sites comme wikipedia etc., vous devez également citer l'url Nom de l auteur 5 6 1

63 Main heading on inside front cover Image/figure (erase box before inserting image). Image caption/figure caption Introduction When the reader opens your brochure, this is the first text he or she will see. This is thus the best place for introducing the information you want to present. Make your text interesting and important in order to make the reader read the rest of your brochure. Content heading 1 On pages 3, 4 and 5 you will find the main message of the brochure. You may structure the contents of these pages in several different ways. You may present one main topic or several closely related subtopics, one on each page. All subtopics should have their own introduction. Remember that all sub-sections must be directly related to your introduction on page 2. You may use images and captions, make text boxes and use sub-headings. Content heading 2 Image/figure (erase box before inserting image). Image caption/figure caption Use text boxes for displaying graphics and text you want to emphasize. Choose the appropriate size, background colour and placement on the page

64 Modelltekst som ramme

65 Kompetansemål i norsk Tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål Bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har

66 Samtale om modelltekst Hvor mange deler består teksten av? Hvilke ord har forfatteren brukt i innledningen? Hvilken virkning har disse ordene? Hvilke virkemidler peker seg ut i hoveddelen? Hvordan er setningene bygd opp? Finner dere et vendepunkt i teksten? Samtale om grammatikk (Gro Dahle) Hva skjer etter kolon?

67 Samskriving Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

68 Samskriving Velg et yrke eller en gjenstand Dele/ det er lov å «stjele» ideer fra andre Finn to verb Skriv innledningen Skriv hoveddelen Skriv avslutningen Dele

69 Bruk av modelltekst i kunst og håndverk LK06: dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner

70 Hva er skriving i praktiske og estetiske fag? Tenkeskriving Presentasjonsskriving Oppstart av nytt tema skrive seg inn på tema, igangsetting, finne inspirasjon, idé- og tankeutvikling Oppsummering av tema - læringslogg Skrivestopp i timen/foredrag/forelesning Skrive som utgangspunkt for samtale Begrepstrening forklare et fagbegrep For å skrive ofte! Viktig del av elevenes forståelse for faget! Presentasjoner Rapporter og logg Dokumentasjon av arbeidsprosess Instruksjoner Trenger støtte. Må læres! Eksplisitt skriveopplæring: modellere, lese eksempeltekster, gi rammer for skrivinga

71 Læringsfremmende respons Vurdering for læring

72 Sentrale prinsipp for Vurdering for læring Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (udir.no)

73 Funn fra doktorgrad om vurdering Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

74 Skriveopplæringa må flyttes tilbake til klasserommet!

75 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

76 Revisjonskompetanse Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektiv på egen skriving Revisjonskompetanse = skrivekompetanse Å skrive er å omskrive!

77 Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi «retter oss i hjel»?

78 Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess dokumentere vurdering

79 Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til.. Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren.. Å komme elevperspektivet i møte!

80 Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

81 Samskriving Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

82 Kunsten å lese elevtekster Læreren som kjenner og kritiker Krever en kunnskap og ekspertise som både er praksis- og teoribasert Hvordan du leser teksten spiller en sentral rolle i all vurdering av tekst - let etter elevens prosjekt - se etter utviklingsmuligheter - ha fokus på nærmeste utviklingssone (Eisner i Igland, 2013)

83 Lese over teksten Å lese bakfra bryter vanen Lese høyt - Leserøret Få andre til å lese teksten

84 Skrive- og lesestøttende verktøy Stavekontroll tekstbehandlingsverktøy MÅ modelleres Ordkort over Falske venner Programvare som leser opp teksten Noen nyttige nettressurser: Textpilot CD-ord

85

86 God grafisk utforming Valg av skrifttyper, sideoppsett og bruk av illustrasjoner gjør teksten presentabel for leseren Når elevtekstene publiseres, understrekes skrivearbeidet som viktig!

87 Adaptasjon fra novelle til film

88 Læringslogg Skriv i to minutter Hva vil jeg ta med meg tilbake til egen praksis? Hva er det første jeg vil prøve ut? Hva ønsker jeg å dele med mine kollegaer og hvordan skal jeg gjøre det?