2011/2012. Rettighetsdokument. [Skriv inn dokumenttittel] for stomi- og reservoaropererte. Utarbeidet av NORILCOs UNGDOM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2011/2012. Rettighetsdokument. [Skriv inn dokumenttittel] for stomi- og reservoaropererte. Utarbeidet av NORILCOs UNGDOM"

Transkript

1 2011/2012 Rettighetsdokument [Skriv inn dokumenttittel] for stomi- og reservoaropererte Utarbeidet av NORILCOs UNGDOM

2 Innhold FORORD... V 1. FRIKORTORDNINGER... VI HVA ER FRIKORT?... VI 1.1. Egenandelstak 1... vi 1.2. Egenandelstak 2... vi Felles for begge ordningene... vii 2. MEDISINER PÅ HVIT RESEPT... VII 3. BEHANDLING HOS FYSIOTERAPEUT... VII RETT TIL FRI BEHANDLING ETTER OPERASJON... VIII BEHANDLING HOS FYSIOTERAPEUT/MANUELLTERAPEUT... VIII Opptil 12 uker...viii Henvisning...viii Egenandel...viii Frikort...viii 4. BEHANDLING HOS TANNLEGE... IX 5. GRUNNSTØNAD... IX HVA ER GRUNNSTØNAD?... IX 5.1. Tips i forbindelse med søknad om grunnstønad... x 5.2. Vedlegg til søknad om grunnstønad... xi 1. Fordyret kosthold:... xi 2. Slitasje på sengetøy og klær:... xii 3. Transportutgifter:... xii 6. SÆRFRADRAG VED SKATTELIKNINGEN... XII Hva er særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom?... xii 6.1. TIPS I FORBINDELSE MED KRAV OM SÆRFRADRAG... XIV 6.2. EKSEMPEL PÅ KRAV OM SÆRFRADRAG FOR STORE SYKDOMSUTGIFTER... XIV 7. BIL FOR FUNKSJONSHEMMEDE... XVI HVA ER NAV FINANSIERT BIL?... XVI 1. Gruppe 1 bil (ordinær personbil)... xvii 2. Gruppe 2 bil (spesielt tilpasset kassebil)... xvii Hvordan går man frem?... xvii 7.1. TIPS I FORBINDELSE MED SØKNAD OM BIL FOR FUNKSJONSHEMMEDE... XVIII Side ii

3 8. STUDIEFINANSIERING... XIX Ny ordning for funksjonshemmede og kronisk syke studenter... xix slik søker du... xix omgjøring av lån til stipend ved sykdom... xix tilbakebetaling av studielån... xx arbeidsavklaringspenger... xxi For mer informasjon:... xxi 9. TILRETTELEGGING AV SKOLEPENGER/STUDIER... XXI 9.1 SKOLEGANG VED GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING... XXI Tilpasset undervinsing... xxi Tilrettelagt eksamen... xxi Hjemmeundervisning og undervisning på sykehus... xxi Skoleskyss... xxii Føring av fravær på vitnemål... xxii 9.2. STUDIER VED HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER... XXII Opptak... xxii Tilrettelegging av studiested... xxii Tilrettelagt eksamen... xxiii For mer informasjon:... xxiii 10. ARBEIDSAVKLARINGSPENGER (TIDLIGERE YRKESRETTET ATTFØRING)XXIII HVA ER ARBEIDSAVKLARINGSPENGER?... XXIII Økonomisk støtte... xxiv 1.Arbeidsavklaringspenger... xxiv 2. Arbeidsavklaringspenger... xxv Reiseutgifter istedenfor arbeidsavklaringspenger... xxv Hvordan går du frem?... xxv For mer informasjon:... xxvi TIPS I FORBINDELSE MED SØKNAD OM ARBEIDSAVKLARINGSPENGER... XXVI 11. FRAVÆR FRA JOBB... XXVIII EGENMELDING... XXVIII Hva er egenmelding?... xxviii SYKEPENGER... XXVIII Side iii

4 Hva er sykepenger?... xxviii Når har du rett på sykepenger?... xxviii Hvor mye får du utbetalt - og hvem betaler?... xxviii Arbeidsgiverperioden... xxix Unntak fra arbeidsgiverperioden... xxix Hvor lenge kan du ha rett til sykepenger?... xxix EGNE SYKE- OG EGENMELDINGSREGLER FOR IA-BEDRIFTER... XXX Hva er IA-avtale?... xxx AKTIV SYKEMELDING... XXX 12. HJELPEMIDLER OG TILRETTELEGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN... XXXI NAVS STØTTEORDNINGER... XXXI ARBEIDSGIVERS ANSVAR... XXXI BEGRENSNINGER... XXXI TILRETTELEGGINGSGARANTI... XXXI FRITAK FOR ARBEIDSGIVERPERIODEN...XXXII 13. FRITT SYKEHUSVALG... XXXII Side iv

5 FORORD Dokumentet du nå holder i hånden er et resultat av lang tids arbeid med å hente inn informasjon om mange av de rettigheter du har som ung og stomi/reservoaroperert. I tillegg er det mye erfaring som ligger bak dette dokumentet. På denne måten mener vi å ha laget et redskap du praktisk kan ta i bruk for å finne frem i jungelen av rettigheter og muligheter du har som operert. Det vil ikke være mulig for oss å bli uttømmende på alle de rettighetene du har og hvordan du skal gå frem for å oppnå disse. Det er heller ikke poenget. Meningen er å hjelpe deg på vei og gi gode tips til hva du må gjøre for å nå frem. Dokumentet skal være tilgjengelig for alle, derfor vil det ligge ute på Internett via Dette vil også gjøre det mulig for oss å oppdatere opplysninger og legge inn nye støtteordninger som vi får vite om. Dette trenger vi din hjelp til. Dersom du finner feil i dokumentet, ser støtteordninger som ikke er omtalt eller har gode tips til hvordan gå frem, vil vi gjerne at du sender noen ord til oss. På denne måten vil dokumentet bli et levende og dynamisk verktøy som kan lette livssituasjonen til mange. Det er økt livskvalitet som er målsetningen med dokumentet. Det finnes mange muligheter for deg som er operert. Det kan være støtte til omskolering, grunnstønad, tilrettelegging av arbeidsplass, fysioterapi og mer. Meningen er ikke at vi skal utnytte systemet, men at vi skal bruke de mulighetene vi har for å kunne leve et fullverdig liv på lik linje med alle andre mennesker i samfunnet. Bruk dokumentet aktivt og husk at vi er helt avhengig av dine tilbakemeldinger for at dokumentet skal ha sin verdi. Til sist vil vi takke alle de medlemmene som har hjulpet oss med innspill og konkrete eksempler på søknader. Uten dere ville aldri dette dokumentet kunne bli en realitet. Dokumentet er kvalitetssikret av Bente Kringlebotten, sosionom i Kreftforeningen. Dokumentet er gjennomgått og revidert i Med vennlig hilsen NORILCOs Ungdom Kontaktinformasjon: NORILCOs Ungdom Postboks 4 Sentrum, 0101 OSLO Tlf: E-post: NORILCOs ungdom. Side v

6 1. FRIKORTORDNINGER HVA ER FRIKORT? Frikortordninger har til hensikt å skjerme storforbrukere av visse helsetjenester mot høye utgifter til egenandeler. Ordningen som tidligere gikk under NAV er nå lagt under HELFO EGENANDELSTAK 1 Omfatter egenandeler ved følgende helsetjenester: 1 Legehjelp 2 Psykologhjelp 3 Viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr (på blåresept) 4 Laboratorieprøver, radiologiske undersøkelser og behandling 5 Reiser i forbindelse med undersøkelser og behandling Når man har betalt mer i godkjente egenandeler for disse tjenestene en fastsatt egenandelstak (1880 i 2011), vil man få utstedt et frikort. Frikortet gir deg fritak for godkjente egenandeler for resten av kalenderåret. Fra 1 juni 2011 føres alle egenandeler elektronisk, og du trenger ikke lengre kvitteringskort, frikort sendes ut automatisk når beløpet er oppnådd. Barn under 16 år kan legge sine egenandeler sammen med egenandelene til en av foreldrene. Når de samlet har nådd egenandelstaket får hver av dem utstedt et frikort. Selv om en har frikort kan legen kreve betaling for bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og for å sende resept hjem til pasienten eller direkte til apotek. Disse utgiftene dekkes ikke av frikortordningen. Barn under 12 år er fritatt fra egenandel, og betaler kun for utstyr som brukes under behandlingen/ undersøkelsen EGENANDELSTAK 2 Omfatter egenandeler ved følgende helsetjenester: 1 Fysioterapi 2 Enkelte former for tannlegehjelp 3 Opphold for opptrening og rehabilitering Side vi

7 4 Behandlingsreiser til utlandet (klimareiser) i regi av Rikshospitalet Man må selv dokumentere overfor HELFO at man har rett til frikort, det er derfor viktig å ta vare på alle kvitteringer for betalte egenandeler. Når egenandelen er betalt for tjenesten, skal behandler/ institusjon gi en spesifisert kvittering. Når man har betalt mer i godkjente egenandeler enn fastsatte egenandelstak for disse tjenestene (2560 i 2011) kan HELFO utstede et frikort for resten av kalenderåret. Ordningen omfatter ikke alle typer behandling hos tannlege. Det er bare operative inngrep, behandling av sykdommer i munnens og kjevens bløtdeler og periodontittbehandling som omfattes av ordningen. Som følge av fri prissetting for tannleger kan man til tross for frikort bli avkrevd ytterligere betaling hos tannlegen. Spør tannlegen din om tannhelsestatusen kan ha sammenheng med grunnsykdom/medisiner/diett etc., og om du kan få refundert noe av utgiftene. FELLES FOR BEGGE ORDNINGENE Hvis man har betalt mer i egenandeler enn det fastsatte egenandelstaket, vil man få det overskytende refundert fra NAV(min beløp 50 kr). Det er en frist på 6 mnd for å sette frem krav om å få utbetalt overskytende beløp. Fristen regnes fra det tidspunktet behandlingen/ tjenesten som utløste egenandelen ble gitt. Man må alltid ha med frikortet for å slippe å betale egenandel. Dersom man ikke har med kortet, må en betale vanlig egenandel og få det tilbakebetalt på NAV. 2. MEDISINER PÅ HVIT RESEPT NAV kan som hovedregel dekke utgifter til medisiner på hvit resept. Utgiftene må overstige 1600 kroner per år. NAV dekker 90 prosent av de utgiftene som overstiger 1600 kroner. Det stilles ikke spesielle krav til behandlingens varighet, men medisinen må være registrert i Norge, være reseptpliktig og skrevet ut av lege. Det gis vanligvis ikke stønad til vanedannende medisiner. Unntak kan gjøres for visse typer medisiner hvis diagnosen er kreft/immunsvikt, kronisk sterke smerter eller psykisk lidelse. Når man søker NAV om stønad, må det legges fram kvittering fra apotek med medisinens navn, pris, kjøpsdato, navn på legen som har skrevet ut resepten og apotekets stempel. 3. BEHANDLING HOS FYSIOTERAPEUT HELFO yter stønad til behandling hos fysioterapeut. Terapeuten må ha avtale om driftstilskudd med kommunen. For å få stønad fra HELFO, må man være henvist fra lege. Henvisningen gjelder for inntil 24 behandlinger. Er det behov for flere, må man oppsøke lege for å få ny henvisning. For behandling hos fysioterapeut, vil det komme en egenandel på 140 kroner per gang til man har oppnådd frikort. Side vii

8 RETT TIL FRI BEHANDLING ETTER OPERASJON Inntil et halvt år etter en stomi- eller reservoaroperasjon, har man rett til fri behandling hos en fysioterapeut som har avtale om driftstilskudd med kommunen. Skaff en henvisning fra sykehuset eller fastlege, lever denne til fysioterapeuten og han/hun vil søke om fritak for egenandel. BEHANDLING HOS FYSIOTERAPEUT/MANUELLTERAPEUT Du kan få dekket deler av dine utgifter til behandling hos fysioterapeut. Vanligvis må du betale en egenandel. For å finne ut om fysioterapeuten har en slik avtale, kan du spørre fysioterapeuten eller kontakte kommunen. Hvis du går til en fysioterapeut uten driftstilskudd, må du betale alt selv. OPPTIL 12 UKER En manuellterapeut har eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi ved universitet eller tilsvarende. Manuellterapeuten kan i tillegg til å gi fysioterapi og manuellterapi, også sykemelde deg i opptil 12 uker. (For mer informasjon, se artikkelen "Større valgfrihet ved muskel- og skjelettplager" til høyre på siden). HENVISNING For at du skal få dekket utgifter, må du ha henvisning fra enten lege, kiropraktor eller manuellterapeut. Henvisningen gjelder for inntil 24 behandlinger. Hvis du trenger flere behandlinger, må du få ny henvisning. Du trenger ikke henvisning for å få behandling hos manuellterapeut. Manuellterapeuten kan også henvise deg videre til legespesialist eller røntgen ved behov. EGENANDEL Du må betale en egenandel for hver behandling. Egenandelen varierer avhengig av hvilken behandling du får. Barn under 12 år og personer med godkjent yrkesskade er fritatt for å betale egenandel. Du slipper også å betale egenandel for enkelte, bestemte sykdommer. Se sykdomslisten i forskrift til folketrygdlovens 5-8 for informasjon om hvilke sykdommer dette gjelder. Når du betaler egenandel, skal fysioterapeuten gi deg en spesifisert kvittering. Kvitteringen skal vise dato for hver behandling, hvilke takster som er utløst, egenandelsbeløpet for hver takst, antall behandlinger og behandlers underskrift. Godkjente egenandeler inngår i egenandelstak 2. Ta vare på alle kvitteringene for betalte egenandeler. Disse må du legge fram for å få frikort. Hvis du mener at fysioterapeuten krever for høy egenandel, bør du ta dette opp med fysioterapeuten. Du kan også ta saken opp med kommunen. FRIKORT Når du har betalt egenandeler opp til egenandelstak 2, har du rett til frikort. Når du har frikort skal du ikke betale egenandeler resten av kalenderåret. Les mer om frikort under "Hva er frikort for egenandelstak 2?" til høyre på siden. Side viii

9 4. BEHANDLING HOS TANNLEGE HELFO har bestemte regler for hvem de automatisk dekker tannbehandling for, og hvem som eventuelt kan søke og det vurderes i hvert tilfelle. Stønad til utgifter dekkes etter faste takster innenfor rammene av generelle regler og takster for offentlig stønad til tannbehandling. Dersom en privatpraktiserende tannlege har fastsatt sine priser høyere enn disse takstene, må du selv betale det overskytende. For å få stønad til tannbehandling, må man få HELFOs godkjennelse på forhånd. HELFO kan gi stønad til tannbehandling ved sjelden medisinsk sykdom, og det innebærer at det er mindre en 500 tilfeller i Norge med den aktuelle tilstand. Det må også konstanteres sammenheng mellom sjelden sykdom, og redusert tannhelse. NAV kan også dekke deler av utgifter til nødvendig tannbehandling ved andre lidelser. I disse tilfeller må det være dokumentert fra lege og tannlege at det er en sammenheng mellom lidelse og redusert tannhelse. Det anbefales å ta kontakt med sin lege og tannlege, og drøfte hvorvidt det er aktuelt for den enkelte å søke om støtte, og eventuelt få en god begrunnelse skriftlig som vedlegg til søknaden. Dersom økonomiske forhold er hovedbegrunnelse for å søke støtte for dekning av utgifter til tannbehandling, og/ eller man har fått avslag fra HELFO om å dekke regningene, kan man søke sosialkontoret. Man må ikke være mottager av sosialomsorg for å søke. Dekningen gjelder folketrygdens takster. Om utføring er gøyere enn folketrygdens takster må mellomlegget betales. 5. GRUNNSTØNAD HVA ER GRUNNSTØNAD? Grunnstønad (Folketrygdens kapittel 6) skal helt eller delvis dekke nødvendige ekstra utgifter som skyldes varig sykdom (2-3 år eller mer). Varigheten går både på den medisinske tilstanden og på ekstrautgiftene. Periodevise ekstrautgifter regnes som varige dersom de er tilbakevendende over tid. Det er et vilkår at det ikke dreier seg om engangsutgifter. Det må være en årsakssammenheng mellom lidelsen og utgiftene det kreves grunnstønad for. Aktuelle utgiftstyper som kan gi rett til grunnstønad: Drift av teknisk hjelpemiddel Transport, drift av egen bil Til hold av førerhund Til teksttelefon, og i særlige tilfeller vanlig telefon Ved bruk av proteser, støttebandasjer og lignende Ved fordyret kosthold som en følge av diett* Side ix

10 Som en følge av slitasje på klær og sengetøy Økt strøm og vaskemidler ved hyppig lekkasje og påfølgende kle vask Grunnstønad ytes etter seks forskjellige satser, som reguleres hvert år i forhold til folketrygdens grunnbeløp (1 G). De samlede ekstrautgiftene (ekstrautgiftene til forskjellige formål legges sammen) avgjør hvilken sats som innvilges. Med ekstrautgifter menes det løpende utgifter som friske personer ikke har, ekstrautgiftene må overskride sats 1 (621 pr mnd i 2011) for at ytelsen skal kunne bli innvilget. De er av den grunn viktig å samle på kvitteringer, da NAVs krav til dokumentasjon er strenge. Utgifter for å søke om sats 2 må overskride 948 kroner per måned. Se for øvrig for mer informasjon om de ulike satsene. * Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskaplig dokumentert, og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. En stor fordel er om du har med erklæring fra en spesialist, gjerne behandlende kirurg på sykehus. Dessverre ser vi at det blir strengere krav og vanskeligere å nå igjennom med søknadene TIPS I FORBINDELSE MED SØKNAD OM GRUNNSTØNAD 1. Ta kontakt med NAVt å få søknadsblankett og informasjons brosjyrer om grunnstønad. 2. Ekstrautgifter som er relatert til mage-tarm sykdom og stomi/ reservoar kommer i all hovedsak inn under punktene for fordyret kosthold, slitasje på klær og sengetøy samt eventuelt transport og drift av bil. Fordyret kosthold: Slitasje på klær og sengetøy: - Melkeintoleranse? - Økt veske behov (Farris, Aquarius m.m) - GEM pulver - Fiber tilskudd - Diett - Stort energi behov - Slitasje på sengetøy som følge av lekkasjer - Ny overmadrass 1 x pr. år FJERNES! Side x

11 - Hyppig nyanskaffelse av undertøy og annet tøy. - Strømutgifter i forbindelse med vask av tøy - Utgifter til vaskemidler/spesielle vaskemidler Transport/ drift av bil: - Avhengig av å benytte egen bil? - Avhengig av taxi i perioder? 3. Når du har gjort deg opp en mening om hvilke ekstrautgifter du ønsker å søke grunnstønad for, kan det være lurt å ta med skjemaet til din behandlende lege. Legen må dokumentere at de utgiftene du søker grunnstønad for er reelle og relatert til din aktuelle diagnose(er). Søknadsskjemaet inneholder et eget felt for dette. 4. Det er viktig at du setter opp en detaljert oversikt over ekstrautgifter, og legger ved kvitteringer for eller sannsynliggjør disse utgiftene (se eksempel). I 1999 anslo NAV at et friskt voksent menneske har matutgifter på mellom kr pr. mnd. Dersom du har relevante matutgifter utover dette kan det regnes som ekstrautgifter. Rikstrygdeverket har imidlertid fastslått at pasienter med IAA/ IRA generelt ikke trenger spesialkost (gjelder ikke stomiopererte). Det kan likevel være aktuelt å søke om å få dekket utgifter i forbindelse med økt veskebehov for denne pasientgruppen. Det er da viktig å argumentere godt for dette. Dersom du har laget en kort oversikt over sykdomsforløp og innleggelser kan det også være lurt å legge ved søknaden. En uttalelse fra stomisykepleier kan også være til hjelp for å dokumentere lekkasjeproblematikk samt ernæring (eventuelt uttalelse fra ernæringsfysiolog). 5. Dersom du søker om grunnstønad til transport eller drift av bil kreves det svært god dokumentasjon (transport (ikke kollektiv) som er nødvendig for å gjennomføre skolegang, være yrkesaktiv eller bryte ut av en isolert tilværelse sosialt). Husk at du også har mulighet til å søke om trygde finansiert bil. Dersom du får innvilget dette har du automatisk krav på grunnstønad sats Husk at det er viktig at du klager dersom du får avslag! Spesifisering av utgifter (eksempler): 5.2. VEDLEGG TIL SØKNAD OM GRUNNSTØNAD 1. FORDYRET KOSTHOLD: 1 flaske Farris/ Aquarius pr. dag a kr x365 = 5475 kr pr. år. Ekstrautgifter til diett pga. melkeintoleranse 80 kr pr uke. 80x52 = 4160 kr pr. år. Side xi

12 2 pk GEM- pulver pr mnd pga. økt elektrolytt behov. 100x2x12 = 2400 kr pr. år. Matutgifter pr mnd. pga. diett 2500 kr. 1 pk Visiblin fibertilskudd pr mnd a kr x12 = SLITASJE PÅ SENGETØY OG KLÆR: 4 ekstra sett med sengetøy pr. år pga. lekkasjer a kr 250 = 1000 kr. Nyanskaffelse av undertøy og bukser som følge av lekkasje a kr 100 pr mnd. 100x12 = 1200 kr. Strømutgifter som følge av hyppig tøyvask a kr 70 pr. mnd. 70x12 = 840 kr. Utgifter til vaskemidler som følge av hyppig tøyvask a 300 kr pr. år. 3. TRANSPORTUTGIFTER: Spesifiser avstand i km og formål med transport. Begrunn hvorfor offentlig transport ikke kan benyttes. 6. SÆRFRADRAG VED SKATTELIKNINGEN HVA ER SÆRFRADRAG FOR USEDVANLIG STORE KOSTNADER VED SYKDOM? Skatteytere som har hatt usedvanlig store utgifter som følge av varig sykdom eller annen varig svakhet (funksjonshemning), vil kunne få særfradrag for utgiftene. Det må dreie seg om utgifter vedkommende ikke ville ha hatt dersom han/hun ikke hadde været rammet av sykdom. 1. Det er en forutsetning at de utgiftene det søkes fradrag for ikke er kostnader til behandling hos privat helsepersonell utenfor offentlige norske helse og sosialvesen eller til helsereiser. 2. Med varig sykdom menes alle sykdommer som antas å vare i minst 2 år. De helseproblemer en krever fradrag for, må dokumenteres med legeattest (må bekrefte sykdommen og sannsynliggjøre en årsakssammenheng mellom sykdommen og de utgiftene skatteyteren krever særfradrag for). 3. For at utgiftene dine skal regnes som usedvanlig store som er lovens krav, må de overstige kr 9180 pr år. Disse utgiftene kan legges sammen med tilsvarende utgifter for noen han eller hun forsørger (for eksempel kronisk sykt barn). Det er blitt desto viktigere at man kan dokumentere faktiske utgifter, så ta vare på alle kvitteringer m.m. Side xii

13 4. Regelen er at særfradrag bare er aktuelt for de utgiftene som ikke dekkes av andre ytelser, som for eksempel grunnstønad. Men dersom offentlige ytelser bare dekker utgiftene delvis, kan det være aktuelt å kreve særfradrag for det overskytende. Viktig hvis man mottar grunn eller hjelpestønad å se grundig over om stønaden dekker de faktiske ekstrautgifter man har. Eksempler på utgifter det kan kreves særfradrag for: Egenandeler til behandling og reiser til lege/ fysioterapi som har avtale med det offentlige. Enkelte medisiner og sykdomstilstander i mage/tarm kanalen gir munntørrhet, tannleger kan bekrefte både overfor NAV og likning at dette er indirekte virkning av grunnsykdommen. Egenandeler på opptreningsinstitusjon Medisiner som ikke dekkes gjennom NAV sine regler. Viktig om man har medisiner på hvit resept som man har vedtak på å få dekket, at man husker alle andre utgifter til legemidler på hvit resept. Også kosttilskudd kan kreves særfradrag, men da dette er noe mange friske og tar, er det viktig med en god legeerklæring som støtter opp behovet for ekstra kosttilskudd. Spesielle dietter. Herunder har de fleste stomi og reservoaropererte for eksempel økt væskebehov, til for eksempel Farris, mineralvann, juice, sports/energidrikker. Vet flere med urostomi og kunstig blære som trenger mye appelsinjuice og tranbærjuice. Hjelp til husarbeid Snømåking mm Klesslitasje, utskifting av sengetøy, tepper osv. Transport utgifter (taxi, drift av bil man er avhengig av. Reise/opphold for pårørende i forbindelse med besøk under innleggelser/ sykdom 5. Når godkjente kostnader overstiger kr 9180 og retten til særfradrag inntrer, settes fradraget til kr 9180 (6 mnd fradrag). Dersom de godkjente kostnadene overstiger kr 9180 settes fradraget til de faktiske utgiftene. Det er ingen begrensninger oppover for hvor store utgifter som kan godkjennes. Kostnadene må skatteyteren ha dekket av egne midler og dette må enten dokumenteres ved hjelp av kvitteringer eller sannsynliggjøres på annen måte. Legg ved så mye kvitteringer og dokumentasjon som mulig. Ting som ikke kan bekreftes men må sannsynliggjøres kan være økte strømutgifter, kles innkjøp, sengetøy, dyner, overmadrasser etc. De aller fleste stomi og reservoar opererte har behov for eget bad, så i forhold til hybel ved skolegang, hytteturer og hotellovernatninger/reiser er man ofte avhenging av litt høyere standard enn friske kunne akseptert. Side xiii

14 6. Ligningskontoret veileder personer som har spørsmål i forbindelse med særfradragene. De har imidlertid ikke medisinsk kompetanse, og tar utgangspunkt i Lingnings-ABC som veileder i disse sakene (tilgjengelig i bokhandelen/ biblioteket). Fastlege, sykehuspersonell og sosionom innehar og en del kompetanse på området. Viktig med en god og utfyllende legeerklæring TIPS I FORBINDELSE MED KRAV OM SÆRFRADRAG 1. Det er du selv som må sette frem krav om særfradrag for usedvanlig store sykdomsutgifter. Når du mottar den ferdigutfylte forhåndsligningen, må du føre på beløpet du krever særfradrag for i rubrikken for særfradrag. 2. Når du sender inn forhåndsligningen og krever særfradrag må du legge ved: Legeattest Spesifisert oversikt over sykdomsutgifter Kvitteringer (ikke nødvendig dersom du sannsynliggjør utgiftene) Kvitteringer blir mer og mer etterspurt, så lønner seg å samle kvitteringer for å bevise i stedet for å sannsynliggjøre. Man kan i forhold til dietter, for eksempel med økt væskebehov, legge ved kvitteringer for tre måneders forbruk og gjøre en gjennomsnittsberegning for hele året. Da sparer man arbeid med å samle kvitteringer for hele året. Kort oversikt over sykdomsforløp og sykehusinnleggelser 3. Særfradrag er en god mulighet til å få dekket en god del av utgiftene som du ikke får dekket på andre måter. For eksempel kan du få særfradrag for utgiftene som ikke kommer inn under ytelsene til grunn- og hjelpestønad. Det er mye å hente dersom du er kreativ, og bruker litt tid til å utarbeide kravet om særfradrag. Samt lager en detaljert oversikt over og sannsynliggjør dine utgifter (se eksempel) EKSEMPEL PÅ KRAV OM SÆRFRADRAG FOR STORE SYKDOMSUTGIFTER Svalbard likningskontor Hardbarveien Svalbard Side xiv

15 Kari Normann Vimpelveien Soltoppen Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter for inntektsåret xxx Jeg mener å ha krav på xxx kr i særfradrag for store sykdomsutgifter for likningsåret xxx. Vedlagt ligger legeattest (vedlegg 1) som bekrefter min diagnose samt en kort oversikt over mitt sykdomsforløp t.o.m mars 2004 (vedlegg 2). I det følgende vil jeg spesifisere mitt krav. 1. Reiseutgifter som ble dekket av meg i forbindelse med at mine foreldre besøkte meg under sykehusinnleggelser ved xxx sykehus (xxx besøksdager). Flyreise Oslo- Svalbard t/r a kr xxx, mat a kr xxx pr dag. Februar: flyreise a 2 pers x xxx kr = xxx kr, samt mat 2 x 5 dager xxx kr = xxx kr. November: flyreise a 1 pers x xxx kr = xxx kr, samt mat 9 dager x xxx kr = xxx kr Samlede utgifter i forbindelse med mine foreldres besøk xxx kr. 2. Ekstrautgifter til husleie som en følge av at jeg må bo alene og disponere eget bad under studietiden. Merkostnader i den forbindelse (tidligere husleie xxxx kr pr mnd, nåværende husleie xxx kr pr mnd) xxx - xxx = xxx kr pr mnd i ekstrautgifter til husleie x 12 mnd = xxx kr pr år. 3. Transportutgifter i forbindelse med bruk av taxi. Hele året: taxi til butikk, post, apotek samt henting av stomiutstyr. Minstetakst a xxx kr (xxx kr x t/r) x 1 pr uke. xxx x 52 uker = xxx kr. Mars/ april: Taxi til studiested, Heia-Toppen 25 km t/r a xxx kr x xxx dager = xxx kr. Taxi til besøk hos slekt og venner, ca 10 km t/r a xxx kr x xxx pr år = xxx kr pr år. 4. Ekstrautgifter til vask av sengetøy/ undertøy(klær generelt) i forbindelse med lekkasjer, samt slitasje på overnevnte (hyppig vask). Strøm til vaskemaskin/tørketrommel og vaskemiddel/skyllemiddel a xxx kr pr mnd x 12 mnd = xxx kr. Slitasje sengetøy, må kjøpe ca 3 ekstra sengesett pr år a xxx kr = xxx kr Side xv

16 5. Ekstrautgifter i forbindelse med økt veske og energi behov. 1 flaske Aquarius a kr xxx pr dag x 365 dager = xxx kr. Fibertilskudd (Visiblin) a 2 bokser a xxx kr pr mnd x 12 = xxx kr. Ernæringsdrikker (Semper addera) a xxx kr x 50 pk = xxx kr. Farris, mineralvann, juice etc a xxx * kroner pr mnd * 12 mnd = xxxkr. 6. Ekstrautgifter diverse: Merutgift ved å bestille spesifisert ferietur kontra uspesifisert for å sikre eget bad på reisen. Også ekstrautgifter for å medbringe ekstra kilo med bagasje for å ha tilstrekkelig utstyr på reisen. Har trygde finansiert bil, utgifter til forsikring a xxx pr mnd * 12 mnd = xxx kr. Service på bilen, EU kontroll, bompenger, årsavgift a xxx pr mnd * 12 mnd = xxx kr. Husk å trekke fra normale reiseutgifter eks månedskort a xxx pr mnd * 12 mnd, se hva mellomlegget blir og søk dette som fradrag. Håper denne oversikten er tilstrekkelig utfyllende til at dere kan ta standpunkt i saken. Med vennlig hilsen Kari Normann 7. BIL FOR FUNKSJONSHEMMEDE HVA ER NAV FINANSIERT BIL? Man kan på bestemte vilkår få støtte til anskaffelse av bil gjennom NAV dersom man har en varig funksjonshemming som medfører vanskeligheter med å komme seg ut. Det samme gjelder dersom man bruker alle krefter på å benytte kollektiv transport slik at man er utslitt når man kommer fram. For å kunne få stønad til bil må man være under 70 år. Man må ha et stort behov for transport og ha problemer med å få hjelp på annen måte. Man kan få stønad når man trenger bil til å: Komme til og fra studie eller arbeidssted. Forhindre eller avbryte en isolert tilværelse. Utføre din funksjon som hjemmearbeidende. Avlaste familien i tilfeller der funksjonshemmingen fører til særlig stor pleiebyrde og derved bidra til å hindre innlegging i helseinstitusjon. Side xvi

17 Ens muligheter til å velge bil er avhengig av om man har behov for en gruppe 1 (ordinære personbiler) eller en gruppe 2 bil (spesielt tilpassede kassebiler): 1. GRUPPE 1 BIL (ORDINÆR PERSONBIL) Man står fritt til å velge bil selv. Dersom det er behov for spesialutstyr, må dette tilpasses. Får man stønad til en gruppe 1 bil, skal den vare i minimum 11 år, å være hensiktsmessig denne perioden. Man vil kunne søke om ny stønad etter 11 år. Stønaden til en gruppe 1 bil gis i form av et tilskudd som behovsprøves etter inntekt. Tilskuddet er begrenset oppad til kroner (i 2010) og reduseres etter visse beregningsnøkler ut fra inntekt. Man er selv ansvarlig for kjøp og bestilling av bil. 2. GRUPPE 2 BIL (SPESIELT TILPASSET KASSEBIL) Det gis stønad til den rimeligst bilen som er hensiktsmessig for søker. Stønadens størrelse utmåles etter verdien på den bilen som innvilges. Primært gis det stønad til bil fra NAVs lagre, men dersom dette ikke er mulig gis det stønad til ny bil. Dersom man ønsker en dyrere bil enn man har fått vedtak om, må dette godkjennes av trygdekontoret. Man må velge blant bilene med innkjøpsavtale, og søker må selv betale prisdifferansen. Stønad til en gruppe 2 bil gis i form av et rente og avdragsfritt lån, hvor de første av bilprisen behovsprøves etter visse regler. Det overskytende gis i helhet som et rente og avdragsfritt lån. Hjelpemiddelsentralen foretar bestilling av bil og spesialtilpasning, og følger opp til bilen er levert brukeren. Stønad til kjøreopplæring beregnes på samme måte som for bil. Man kan få ny bil når den gamle er brukt i minst 11 år, hvis ikke endringer i helsetilstanden gjør det nødvendig å skifte før. Dersom man har fått stønad til en gruppe 1 bil, kan man fritt bytte bil i løpet av brukstiden for egen regning. Dersom man mottar stønad til bil, har man som hovedregel også rett til grunnstønad til drift av bilen. Dersom søker har et begrenset transport behov og ikke fyller vilkårene for stønad til bil, kan man sette frem krav om grunnstønad til dekning av særskilte transportutgifter. HVORDAN GÅR MAN FREM? Kontakt ditt lokale NAV kontor for mer informasjon og hjelp til å sette frem kravet (fylle ut søknadsskjema). NAV kontoret videresender saken til bilkontoret i fylket. Bilkontoret innhenter relevant informasjon (bla uttalelse fra behandlende lege) og avgjør kravet. Side xvii

18 7.1. TIPS I FORBINDELSE MED SØKNAD OM BIL FOR FUNKSJONSHEMMEDE 1. Før du går inn i prosessen med å sette frem krav om stønad til bil er det viktig at du drøfter dette med din behandlende lege, og da helst en spesialist. NAV kontoret innhenter en uttalelse fra legen du oppgir i søknaden og denne uttalelsen er ofte av avgjørende betydning for utfallet av saken. Aktuelle problemstillinger: Diagnose Sykdomsforløp Redusert fysisk yteevne Livssituasjon Problemer i hverdagen Transportrelaterte problem Transportbehov Din sosiale situasjon Fortell dersom andre i samme situasjon har fått bil 2. Kontakt ditt lokale NAV kontor hvor du får mer informasjon og hjelp til å sette frem kravet. NAV kontoret sender saken til bilkontoret i fylket. Det er bilkontoret som avgjør kravet ditt om stønad til bil. 3. Sammen med søknadsblanketten kan det være lurt å legge ved et vedlegg hvor du gjør rede for din livssituasjon og forteller hvordan en bil vil være til hjelp til å mestre problemer i hverdagen. Elementer man kan ta med i vedlegget er: Sykdomsforløp: - Kort oversikt over sykdomsforløp - Oversikt over sykehusinnleggelser - Problemer/begrensninger i det daglige Transport behov til og fra: - Arbeid/ studiested - Sykehus, lege og behandling - Butikk, post, bandasjist etc. Side xviii

19 - Sosiale aktiviteter - Fritidsaktiviteter Økonomi: - Inntekter, må legge likningsattest ved kravet - Studielån - Økonomisk situasjon Familiesituasjon: - Samboer/ ektefelle - Barn - Behov for hjelp 8. STUDIEFINANSIERING NY ORDNING FOR FUNKSJONSHEMMEDE OG KRONISK SYKE STUDENTER Fra høsten 2011 vil et nytt system komme som gir funksjonshemmede og kronisk syke studenter mulighet til å få 12 måneders stipend, i tillegg til et tilleggsstipend på 3200 kr i måneden dersom det kan bevises at funksjonsnedsettelsen eller den kroniske sykdommen hindrer studenten fra muligheten til å ha deltidsjobb ved siden av studiene. Ordningene gjelder for deg som tar høyere og annen utdanning, og som er funksjonshemmet eller har nedsatt funksjonsevne. SLIK SØKER DU Du søker om støtte fra Lånekassen på vanlig måte (logg inn på søknaden fra lanekassen.no). Her blir det ikke stilt spørsmål om du har nedsatt funksjonsevne i søknaden. Du må selv dokumentere forholdet i etterkant. Send inn dokumentasjonen, så vurderer Lånekassen hvilke(n) ordning(er) du eventuelt har rett til. Send inn dokumentasjonen per post til Lånekassen, Postboks 36 Kalbakken, 0901 Oslo. Merk den med fødselsnummeret eller kundenummeret ditt. Siste frist for å sende inn dokumentasjonen er 15. november for høsten og 15. mars for våren. Les mer på: OMGJØRING AV LÅN TIL STIPEND VED SYKDOM Side xix

20 Dersom man har tatt opplån i Statens Lånekasse og blir syk i studietiden, kan man etter visse regler ha rett til å få omgjort lånet til stipend for denne perioden. For å få lånet omgjort til stipend må man først og fremst ha sendt søknad om vanlig studiestøtte før sykdommen inntrer. Man må tilfredsstille visse krav: Man er ikke syk når studieåret starter Man har søkt om lån og stipend Man kan ikke følge undervisningen pga sykdom Sykdomsperioden må dokumenteres (sykemelding fra lege) Man har ikke rett på sykepenger eller attføringsstøtte fra Folketrygden Søknaden om omgjøring må skrives på særskilt blankett S og må sendes til Lånekassen senest seks måneder etter at undervisningsåret/ kurset er avsluttet. Lån kan omgjøres til stipend for sykdom utover 2 uker, og inntil 4,5 måneder per studie år. Lån for de første 14 dagene av den tiden man er syk (karenstid), kan ikke bli omgjort til stipend. Hovedregelen er at man ikke kan være syk når undervisningen starter, men det kan gjøres unntak når søkeren er i flerårig utdanning. Det vil si at det man kan få omgjort lån til stipend i starten av et semester hvis man er i gang med et langvarig studium, og det ikke har vært avbrudd semesteret før. Et semester hvor en har fått omgjort lånet til stipend på grunn av sykdom for en vesentlig del av semesteret, blir ikke regnet som forsinkelse. Det er imidlertid ingen ting i veien for å ta eksamen det semesteret du er syk, da det ikke vil få innvirkning på om du får omgjort lån til stipend det aktuelle semesteret. Kronisk syke vil normalt ikke bli omfattet av ordningen, da det er et krav om at man er frisk når skoleåret/ semesteret starter. Er sykdommen av en slik karakter at man bare i perioder er så syk at man er helt studieufør, kan det likevel søkes om omgjøring for disse periodene dersom de varer lengre enn 14 dager. Sykdom hos egne barn under 10 år gir rett til sykestipend etter de samme reglene som egen sykdom. TILBAKEBETALING AV STUDIELÅN Dersom du pga langvarig sykdom (over tre måneder) er delvis eller helt arbeidsufør kan du få rentefritak fra lånekassen. Det vil si at du kan få slettet rentene for den perioden du har vært arbeidsufør. Du kan også utsette tilbakebetaling av studielånet, men da vil rentene løpe. Side xx

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom 8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom Nina Grytten Torkildsen, Inghild Follestad og Liv Doksrød En kort oppsummering av de meste relevante støtteordningene fra NAV (Hovedregler) følger

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Funksjonshemmede studenter på utveksling Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon som består av ulike organisasjoner for funksjonshemmet og kronisk syke ungdommer.

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning 1 Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning Fagkurs cystisk fibrose 26.-27. sept. 2013 2 Lånekassens støtteordninger Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan arbeide

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Ellen Langnes Fagkonsulent Lærings og meistringssenteret Tlf: 70 10 63 98 E-post:ellen.karin.langnes@helse-mr.no

Detaljer

Pasientundersøkelse NAV vår 2011

Pasientundersøkelse NAV vår 2011 Pasientundersøkelse NAV vår 2011 Undersøkelsen har vært tilgjengelig på LMF s hjemmeside i perioden 30.03 01.07 222 pasienter har svart på undersøkelsen 1 Ingunn Mortensen Project Manager & Market Analyst,

Detaljer

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO utland Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS 2015 Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet HELFO forvalter årlig

Detaljer

Trygderettigheter for kreftpasienter

Trygderettigheter for kreftpasienter Trygderettigheter for kreftpasienter 24.09.15 Marit Gudim sosionom Langvarig sykdom = reduserte inntekter + økte utgifter Kreft og levekår Fafo-rapport 2009:06 Nesten 1 av 3 har opplevd negative endringer

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Drammen Sykehus Vestre Viken HF Oktober 2015 Sosionom Grethe Strøm Andersen Statlige ytelser - NAV Når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom o Sykepenger o Arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS v/mari-ann Folkedal og Mona T. Kirkestuen Februar 2016 Helfo Helfo er underlagt Helsedirektoratet og har ansvaret

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen AAP og Uførepensjon Den gode legeerklæringen God legeerklæring Blir først og fremst skrevet i fornuftig tid Oppdaterte opplysninger. Må pasienten innkalles? Skal det skrives erklæring? Alternativer. NAV,

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Hva er L-takster L-takster er Navs betaling til behandlere for erklæringer og deltagelse i dialogmøter. L-takster = legeerklæringstakster opprinnelig I dag

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM OFTE STILTE SPØRSMÅL Hvor finner jeg regler om at arbeidstaker kan være borte fra arbeid når fraværsgrunnen er barns eller barnepassers sykdom? Folketrygdloven 9-5 til 9-8 Retten til permisjon fra arbeidet

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Særfradrag for store sykdomsutgifter Særfradrag for store sykdomsutgifter Skattytere som har usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag. Varig

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

TRANSPORTORDNINGER LOVER

TRANSPORTORDNINGER LOVER TRANSPORTORDNINGER LOVER NAV Pasientrettighetsloven 2-6 Spesialisthelsetjenesteloven 5-5 Rundskriv 71 (Reise, opphold, ledsager) Forskrift om dekning av reiseutgifter nr 788 gjeldende fra 1.9.08 Grunnstønad

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Rettighetshåndbok. For utenlandske statsborgere i Norge

Rettighetshåndbok. For utenlandske statsborgere i Norge Rettighetshåndbok For utenlandske statsborgere i Norge Alle som oppholder seg i Norge har krav på øyeblikkelig helsehjelp når det er påtrengende nødvendig. 1 Råd og hjertevarme ved en skade 2 hvem er Personskadeforbundet

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Permisjon fra pliktig opplæring

Permisjon fra pliktig opplæring Permisjon fra pliktig opplæring En veiledning for Verranskolen Verran kommune 2015 I følge Verran kommunes delegasjonsreglement er det rektor som fatter enkeltvedtak om permisjon fra den pliktige opplæringen

Detaljer

A VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / SYKMELDING 0.2 Påfølgende. 2.1 Diagnose(r) (Hoveddiagnose først) 2.2 Kode(r) 2.3 Kodesystem

A VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / SYKMELDING 0.2 Påfølgende. 2.1 Diagnose(r) (Hoveddiagnose først) 2.2 Kode(r) 2.3 Kodesystem FOLKETRYGDEN 1 Om personen og arbeidsforholdet 0.1 Første 1.1 Etternavn, fornavn 1.3 Telefonnummer A VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / SYKMELDING 0.2 Påfølgende 1.6 Arbeidsgivers navn i det arbeidsforholdet

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endring i forskrift om utgifter til poliklinisk legehjelp endringer i regelverk for innsatsstyrt finansiering og mulighet for å utløse egenandeler Juni 2009

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Krav om attføringsstønader

Krav om attføringsstønader Krav om attføringsstønader Det kan ytes økonomisk hjelp til ekstra utgifter i forbindelse med attføring, se nedenfor og i brosjyren «Attføringsytelser rettigheter og plikter» (PB-0162). Utdanning som attføringstiltak

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt.

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. HELFO Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. 2015 Elin Cathrine L. Grina 1 Dette er HELFO HELFO (Helseøkonomiforvaltningen)

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Arild Karlsen, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Brynjulf Egeberg, medisinsk

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Alle løpende utgifter anses dekket av det beløp som månedlig ytes i utgiftsdekning og av barnetrygden. (fra fosterhjemsavtalen)

Alle løpende utgifter anses dekket av det beløp som månedlig ytes i utgiftsdekning og av barnetrygden. (fra fosterhjemsavtalen) 1 Retningslinje for Trondheim kommunes presisering og håndtering av fosterhjemsavtalens pk. 6.3.2 og pk. 6.3.3., samt rammer for ytelser innenfor pk. 6.3.3. Tekst som er klippet direkte fra fosterhjemsavtalen

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 30. mars 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 30. mars 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 30. mars 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Marianne Kjøllesdal, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Arne Eikås,

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE

RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE Vedtaksmyndighet - Ansvar for oppdatering/evaluering Arbeidsmiljøutvalget personalkontoret Møtedato:

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Innhold 1. Formål med Vikarhåndboken 2. Vår organisasjon 3. Fordeler som vikar 4. I oppdrag for Emerio 5. Timelister og lønn 6. Skattekort 7. Arbeidstid 8.

Detaljer

Informasjon og rettigheter. Hanne Kindingstad

Informasjon og rettigheter. Hanne Kindingstad Informasjon og rettigheter Hanne Kindingstad Informasjon om: Frittsykehusvalg Vestlandspasienten Kjernejournal E-resept Ytelser fra nav Bostøtte Student Helfo Pasientreiser Tt-kort og parkeringskort Kommunale

Detaljer

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte effekt Prosjektdirektør Øyvind Sæbø, Helsedirektoratet Helsedirektoratet. Øyvind Sæbø Øyvind Sæbø 1 Temaer som vil bli berørt Hva er helserefusjoner? Historikk

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

YRKESRETTET ATTFØRING. Rettigheter og plikter

YRKESRETTET ATTFØRING. Rettigheter og plikter YRKESRETTET ATTFØRING Rettigheter og plikter INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Yrkesrettet attføring 1.1 Formålet med yrkesrettet attføring 1 1.2 Krav om yrkesrettet attføring 1 1.3 Hvem kan få yrkesrettet attføring?

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013 Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret Lånekassen Rådgiverseminar 22.10.2013 Det er to sett regler i Lånekassen for støtte til utdanning i Norge En ordning

Detaljer

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN SYKELØNN Arbeidsgiver utbetaler sykelønn, fødselspenger og adopsjonspenger til arbeidstakere som omfattes av HTA 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad

Detaljer

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet R Arbeidsliv og epilepsi - Muligheter i arbeidslivet Epilepsi er en diagnose med svært ulike konsekvenser for hver enkelt. Epilepsi ikke er én enkelt sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige

Detaljer

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning STUDENT OG GRAVID Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning per 1. juli 2015 V I K T I G Dette informasjonsarket er ment som et supplement til samtaler/annen informasjon om samme tema. Informasjonen handler

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010 VIKARHÅNDBOK 2010 Innhold 1. Formål med vikarhåndboken... 3 2. Om Think Silvercon... 3 3. Think Silvercon AS personalpolicy... 3 4. Ved ansettelse hos Think Silvercon... 3 5. Forventninger og muligheter

Detaljer

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist Du er fast ansatt i Right Bemanning AS fra du har fått et aktivt oppdrag av oss. Vi utbetaler lønn/feriepenger, og vi innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Selv om du er ansatt hos Right bemanning,

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010 Sykefraværsarbeidet hva sier regelverket? HMS KONFERANSEN 2010 Dagens Næringsliv mandag 14. desember 2009: HVA GJORDE DE? 1. Fikk en innføring i regelverket: Hva legitimerer sykefravær og hva gir rett

Detaljer

Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE

Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE Retningslinjer stipend Eigersund kommune Formål Eigersund kommune tilbyr stipend for å støtte jobbrettet kompetanseutvikling i kommunen. Utdanningsstipendordningen

Detaljer

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?

Detaljer

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse...

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... MAL FOR AVTALE OM DRIFTSTILSKUDD MV. FOR PRIVAT FYSIOTERAPIPRAKSIS I BYDELENE mellom... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... og Oslo kommune v/ Bydel... 1. Bakgrunn Avtalen inngås under henvisning

Detaljer

Nøtterøy kommune HMS håndbok

Nøtterøy kommune HMS håndbok Godkjent av: Rådmannen Dato: mai 2004 Side 1 av 14 Sjekkliste oppfølging av syke Navn: Fnr: Arbeidssted: Ressursnr: Funksjon/stilling: Stillingsstørrelse: Tidspunkt Hva gjøres Dato Sign leder Sendt 1.

Detaljer

Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger. Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg

Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger. Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger? Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg Bakgrunn Ryggforeningen ved Skoliosegruppa får stadig spørsmål om ytelser og rettigheter for oss med skoliose. Begrepet kronikersaken

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring)

for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring) Forsikringsvilkår for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring) Innhold: 1. Definisjoner 2 2. Hvilke ytelser forsikringen

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver

Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver Dato: 9. januar 2009 Byrådsak 38/09 Byrådet Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver SANO SARK-03-200801218-121

Detaljer

Retningslinjer for SAFE utdanningsstipend

Retningslinjer for SAFE utdanningsstipend Retningslinjer for SAFE utdanningsstipend 1. Formål SAFE sitt utdanningsstipend skal motivere og bidra til at medlemmer og tillitsvalgte utvikler sin kompetanse i organisasjons- og yrkesliv. Stipend kan

Detaljer

RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER

RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER 1. Formål 2 2. Ansvar og roller 2 3 Beskrivelser av rutinen 3 3.1. Første fraværsdag 3 3.2. 8. fraværsdag 3 3.3. 9. fraværsdag 3 3.4. Innen 6 uker 3 3.5.

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2010-2013 IA-avtalens overordnede mål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær

Detaljer

RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER

RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER Av Sissil Haugen I dette kapitlet vil kun rettigheter og ytelser tilknyttet våre diagnosegrupper bli omtalt. Det er en forutsetning at man er pliktig medlem av folketrygden

Detaljer

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... Oslo kommune v/ Bydel...

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... Oslo kommune v/ Bydel... MAL FOR AVTALE OM DRIFTSTILSKUDD MV. FOR PRIVAT FYSIOTERAPIPRAKSIS I BYDELENE mellom... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... og Oslo kommune v/ Bydel... 1. Bakgrunn Avtalen inngås under henvisning

Detaljer