Innblikk. Talende tegn. Klarte fristløftene. Rekordrask Tønsnesutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innblikk. Talende tegn. Klarte fristløftene. Rekordrask Tønsnesutredning"

Transkript

1 Innblikk Internavis for Tromsø kommune Nr Kan vårt felles mål være at arbeidstakere vurderes ut fra kompetanse og ikke etnisk opprinnelse, religion, funksjonshemming eller annet? Elisabeth Giæver-Many SIDE 23 Talende tegn En bitte liten skole gjør Tromsø og bydelen Fagereng ekstra attraktiv for enkelte familier. Tegnspråkskolen fyller 10 år i år. SIDE Rekordrask Tønsnesutredning Aldri tidligere har Tromsø kommune utredet et nytt næringsareal så raskt som på Tønsnes. SIDE 2-3 Klarte fristløftene Tross 33 prosent økning i antall saker, holdt barnevernet sin målsetting til årsskiftet. SIDE 11

2 Leder aktuelt Det bankende hjertet Forleden holdt jeg en innledning til et seminar for enhetsledere og avdelingsledere innfor pleie- og omsorgssektoren. Som tittel på foredraget hadde jeg valgt meg «Det bankende hjerte» en tittel jeg liker og som jeg håpet skulle passe til de 80 engasjerte personene jeg pratet til. Jeg visste ikke hvor rett jeg skulle få. Igjen ble jeg påminnet om det engasjement som er i hele kommunen for å gjøre en best mulig jobb for kommunens innbyggere. Den entusiasmen og stoltheten som kom fram i forsamlingen på konferanserommet på Linken gjorde meg nesten målløs. Uttalelsen fra de som tok ordet gjorde meg også stolt over å jobbe i Tromsø kommune, og gjorde meg stolt av å bære kommunepinsen på jakkeslaget. En av oppgavene vil være å få fram alt det gode arbeidet som gjøres rundt omkring i kommunen. Vi tenker veldig ofte på media som kanal, men det finnes en rekke andre arenaer der vi kan prate om den gode jobben vi gjør. La oss begynne med våre kollegaer. La oss minne hverandre på at vi gjør en veldig god jobb. Deretter forteller vi det til vår familie, venner og bekjente. Ikke slik at vi bare prater om det, men når vi blir spurt eller føler det naturlig tar vi fram den jobben vi gjør. At vi på en helt naturlig måte framhever den jobben vi gjør, er med på å bygge et godt omdømme for oss selv og for kommunen. Selvsagt er det viktige med proaktive handlinger ut mot media og åpenhet overfor media når de setter søkelyset på oss. Men la oss ikke glemme verdien av å snakke positivt om oss selv når vi møter folk. Vi kan og skal være stolte av oss selv. Vi av alle vet at vi er til for innbyggerne, og ikke omvendt. Det finnes dem som hevder at det siste er tilfelle, og slik vil vi nok alltid få høre. La så være. La oss i stedet fokusere på oss selv. La oss prate positivt om oss selv hele tiden. La oss vise fram vårt sanne bankende hjerte. La oss vise at vi gjør en meget god jobb for alle. Morgan Lillegård ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Sidsel Figenschow Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress AS. Produksjon: Krysspress AS. Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 21. april. Tips må være inne før 10. mars. Kontakt oss på e-post: eller Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. Kommunalsjef Irene Valstad Simonsen og spesialrådgiver Kolbjørn Bjørkestad kan glede se Tønsnes klar Aldri tidligere har Tromsø kommune hatt en så hurtig saksgang på et så stort prosjekt. Allerede neste år skal Tønsnes være klart for bygging. De siste årene har det vært mangel på gode næringsområder i Tromsø og omegn. Prosessen med å finne lokaler og områder til nye bedrifter har til tider fortonet seg som et puslespill med alt for mange brikker. Næringsparken på Tønsnes kan være et stort steg i riktig retning, og også andre områder holder på å bygges ut, slik som Langnes og Ramfjord. Nordområdene Vi synes dette er flott, for vi har mangel på næringsområder i byen. At det nå blir aktuelt å ta fokuset vekk fra boliger til næringsområder er bare positivt, sier kommunalsjef Irene Valstad Simonsen. Simonsen og spesialrådgiver Kolbjørn Bjørkestad har vært sentral i prosessen rundt planleggingen av næringsparken på Tønsnes. De omtaler prosjektet som den største næringspolitiske tilretteleggingen som Tromsø noen gang har gjort. Nordområdeutviklingen er veldig interessant i denne saken. Dette er faktisk Nordområdesatsningen til Tromsø kommune, slår Simonsen fast. Småting gjenstår Reguleringsplanen er klar og godkjent i kommunestyret, men det er ennå en del ting som gjenstår før første spadetak kan settes i jorda. Det har for eksempel blitt oppdaget en del kulturminner som Tromsø Museum skal grave opp. I tillegg har eksterne konsulenter kartlagt havstrømmen utenfor havneområdet og hvordan utbyggingen vil påvirke det biologiske mangfoldet i området. Dette har forsinket prosessen en del. Likevel mener Simonsen og Bjørkestad at prosessen har skjedd på rekordtid. At vi har kommet fram til kommunestyret med dette på så kort tid er oppsiktsvekkende, sier Simonsen. Vi snakker her om den hurtigste prosess på en konsekvensutredning som noen gang er blitt gjennomført, legger Bjørkestad til. Samarbeid med næringslivet Simonsen regner med at området kan være byggeklart for både Mack, ASKO Nord og andre næringsaktører allerede neste år. Vann og avløp er allerede planlagt og kjøp av eiendommen er rett rundt hjørnet. Det forventes at de skal både Mack og ASKO skal være i hus innen våren Kommunen har til tross for den hurtige saksgangen høstet kritikk fra næringslivet for at det ikke går fort nok for dem. Dette har Simonsen vanskelig for å forstå. Simonsen og Bjørkestad understreker at de gjør alt de kan for at aktørene skal bli fornøyde og viser til at de har hatt fortløpende konferering med Mack og ASKO mens prosjektet har pågått. Området på Tønsnes er stort og det er ikke bare Mack og ASKO som skal inn der. Ifølge Simonsen og Bjørkestad er det flere interessenter som står i kø for å etablere seg der. 2 Innblikk februar 2008

3 Fra venstre sitter Lyudmila Jevningen (Russland), Elena Butina (Russland), Marifel Olsen (Fillipinene), Nuanchan Chaiyarak (Thailand), Hajerah Khalid (Pakistan), Ratchanee Panudte (Thailand), Wongduean Inkhai (Thailand) og Paradee Suwandee (Thailand). Til høyre sitter rektor ved Voksenopplæringa Unni Wulff Hauglann sammen med biblioteksjef Paul Henrik Kielland og prosjektleder Inger Seim. Eventyrstund på zwahili eg over at området på Tønsnes straks er klart. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen) på rekordtid Biblioteket skal gjøres mer tilgjengelig for nyankomne flyktninger og innvandrere. Resultatet er blant annet eventyrstund på zwahili, tigrinja og somali. Bibliotek og byarkiv gikk høsten 2007 inn i et samarbeidsprosjekt med Voksenopplæringa, der fokuset er rettet mot nyankomne flyktninger og innvandrere og deres bruk av bibliotektjenester. Inger Seim ved Voksenopplæringa fikk i høst lagt halve stillinga si til biblioteket for å jobbe med dette prosjektet. Det er en stor fordel for elevene at jeg jobber både på Voksenopplæringa og på biblioteket. Det blir enklere å ta kontakt og å bruke biblioteket mer konstruktivt siden de har en kjent person å forholde seg til, sier Inger. Inger har etablert kontakt med skolene, Flyktningtjenesten, Interinfo, Røde Ny annonseprofil Skipsled Industri Havneområde sjø og land Parkbelte Havneområde land I løpet av vinteren går Tromsø kommune over til ny annonseprofil for å bli mer synlig for innbyggerne, og for bedre å nå nye potensielle arbeidstakere.reinen i byvåpenet er beskåret og fungerer som et blikkfang i alle annonser. De nye stillingsannonsene er allerede tatt i bruk. De er gått over til å bli henvisningsannonser, istedenfor fulltekstannonser. Istedenfor bruker vi plassen på å profilere Tromsø og mange av de tjenestetilbudene vi har overfor våre innbyggere. Vi skal også ha en ansatt som forteller hvorfor hun eller han jobber i kommunen. Dette er en del av den jobben vi gjør for å bygge vårt eget omdømme. For alle kunngjøringsannonser er det laget en ny annonseprofil som vil bli tatt i bruk i løpet av våren. Disse annonsene vil bli presentert i neste utgave av Innblikk. Kors og diverse innvandrerorganisasjoner og utviklet et godt samarbeid med innvandrere og flyktninger i Tromsø. På biblioteket skal ulike kulturelle uttrykk og kompetanse gjenspeiles gjennom utstillinger og arrangementer, slik vil alle i kommunen få muligheten til å delta i og oppleve det mangfold av kulturuttrykk som finnes i byen. I forbindelse med språkstimuleringsprogram for barn med flerkulturell bakgrunn skal elever fra Voksenopplæringa holde tre eventyrstunder på språkene zwahili, tigrinja og somali. 2 spalter x 144mm - Mod ul 22 Ledige stillinger i Tromsø kommune Tromsø kommune har innbyggerre og er landsdelshovedstad. Kommunen er organisert etter en to-nivåmodell og er administrativt ledet av rådma tjenesteytende virksomhete nnen og fire kommunalsjefer. Den n består av 76 resultatenh eter. SYKEPLEIER Sykepleiere 71% stilling, svangersk apsvikariat, NATT, arb. hver 3. helg, ledig fra d.d. ved Somatisk avdeling. Søknad merket 7/216 9 Søknadsfrist SYKEPLEIER 71% stilling, svangersk apsvikariat, NATT, arb. hver 3. helg, ledig fra d.d. ved Somatisk avdeling. Søknad merket 7/216 9 Søknadsfrist SYKEPLEIER/VERNEPLE IER 65% stilling, fast, turnu s dag/kveld, hver 3. helg, d.d. ved Løvenstadtunet ledig fra pleie- og omsorgsdistrikt Samlokaliserte boliger, for funksjonshemmede. Søknad merket 7/216 7 Søknadsfrist Se fullstendig utlysning på kommunens hjem meside eller Søknad med Tromsø kommune. Søkn CV bes sendt elektronisk til adsskjema finnes på kommunens hjemmesi de, ne.no Søknader som ikke er elekt kommune, PB 100, 9000 roniske, sendes Tromsø Tromsø. Søknadspapire returneres ikke. r 3 spalter x 144m Ledige s Tromsø k Tromsø kommune har hovedstad. Kommune er administrativt ledet Den tjenesteytende vir Syke SYKEPLEIER 71% stilling, svange arb. hver 3. helg, le Somatisk avdeling. Søknad merket 7/2 Søknadsfrist SYKEPLEIER 71% stilling, svange arb. hver 3. helg, led Somatisk avdeling. Søknad merket 7/21 Søknadsfrist SYKEPLEIER/VERN 65% stilling, fast, turn helg, ledig fra d.d. ve Søknad merket 7/21 Søknadsfrist SYKEPLEIER 71% stilling, svangers arb. hver 3. helg, ledig Somatisk avdeling. Søknad merket 7/216 Søknadsfrist Dette er et eksempel på den nye ul 24 annonseprofilen som Tromsø kommunen startet med Ledige sti llinger ipå sine stillingsannonser Tromsø kommforleden. 4 spalter x 144mm - Mod une Tromsø kommune har innbyggerre og er landsdels-hovedstad. organisert etter en to-niv Kommunen er åmodell og er administrati kommunalsjefer. Den tjenesteytende virksomhete vt ledet av rådmannen og fire n består av 76 resultatenh eter. Sykepleiere SYKEPLEIER IER 65% stilling, fast, turnu s dag/kveld, hver 3. helg, ledig fra d.d. ved Løvenstadtunet. Søknad merket 7/216 7 Søknadsfrist februar 2008 Innblikk 3 71% stilling, svangersk apsvikariat, NATT, arb. hver 3. helg, ledig fra d.d. ved Somatisk avdeling. Søknad merket 7/216 9 Søknadsfrist SYKEPLEIER SYKEPLEIER/VERNEPLE 71% stilling, svangersk apsvikariat, NATT, arb. hver 3. helg, ledig fra d.d. SYKEPLEIER 71% stilling, svangersk apsvikariat, NATT, arb. hver 3. helg, ledig fra d.d. ved Somatisk avdeling. LEDIGE STILLIN Søknad merket 7 Søknadsfrist 30. HJELPEPLEIER 85% stilling, fast, t hver 3. helg, ledig Mer info: Dijana O tel , e Søknad merket 7/ Søknadsfrist 30.0

4 nyhet Prosjektgruppen som skal revidere rusmiddelpolitisk handlingsplan: Fra venstre Arne Solheim, Miljøarbeidertjenesten ved Rus- og psykiatritjenesten, Bjarne Woll, SLTkoordinator, Eva Sigird Braaten, prosjektleder, Bengt Nygård, Fag- og utviklingsenheten, Inger Hilde Trandem, Sosialmedisinsk senter og Guri Midtgard, Forebyggende helsetjenester. Vil ha inn masse meninger om rus Både kommunen og skjenkestedene trenger forutsigbarhet i det alkoholpolitiske arbeidet. Og så må vi finne en god balanse mellom det folkehelsepolitiske aspektet og bransjen. Det sier prosjektleder Eva Sigrid Braaten (31). Hun leder arbeidet med å revidere rusmiddelpolitisk handlingsplan i vår, og det kommer godt med at hun har forsket på lokalsamfunnsbasert forebygging av rusproblemer ved Universitetet i Tromsø, og jobbet i flere rusforebyggende prosjekter rettet mot ungdom på nasjonalt plan. Jeg er opptatt av lokal utvikling og lokaldemokrati og har fokus på å realitetsorientere forskningen og gjøre den tilgjengelig. Jobben som prosjektleder for rusmiddelpolitisk handlingsplan er både utfordrende og interessant. Jeg stortrives med oppgaven, sier Eva Sigrid Braaten. På høring i april Når planen legges ut på høring i begynnelsen av april, så ønsker hun alle som har innspill hjertelig velkommen. Planen sendes ut til berørte aktører på feltet, men kan også lastes ned fra internett eller fås på Servicetorget på Rådhuset. Vi legger opp til en bred høringsrunde som inkluderer frivillige aktører, salgs- og skjenkenæringen og berørte tjenester som skolen, sosialtjenesten, rus- og psykiatri med flere, sier hun og tilføyer: Men vi har det travelt. Både kommunen og skjenkestedene trenger forutsigbarhet i det alkoholpolitiske arbeidet. Og så må vi finne en god balanse mellom det folkehelsepolitiske aspektet og bransjen. Slås sammen til en plan Til forskjell fra forrige periode, skal nå de bevillingspolitiske retningslinjene integreres i den rusmiddelpolitiske handlingsplanen. Det er viktig faglig sett at retningslinjene for salg og skjenking inngår i en felles helhetlig plan for hele rusfeltet. Det bevillingspolitiske er tross alt et av de mest effektive virkemidlene vi har når det gjelder å redusere de negative konsekvensene av alkoholbruk, sier Sigrid Eva Braaten. Viktige elementer i planen er forebygging, rehabilitering, behandling og omsorg, og prosjektgruppa som jobber med planutkastet er man opptatt av å være faglig oppdatert. Vi følger nøye med i de pågående debattene om behandling, forebyggende tiltak, undervisning og holdningskampanjer. Vi har dessuten oppe til vurdering om spilleavhengighet skal være et element i planen eller ikke, avslutter Eva Sigrid Braaten. 4 Innblikk februar 2008

5 Viktig å si fra! Med de nye retningslinjene for varsling av kritikkverdige forhold, bør ingen være i tvil om hvordan man skal forholde seg i slike saker, mener varaordfører og leder i Administrasjonsutvalget Gunhild Johansen. Hun håper at de nye rutinene og reglementet skal virke forebyggende slik at Tromsø kommune unngår ulovlige og kritikkverdige forhold. Reglene om varsling skal bidra til å styrke ytringsfriheten i ansettelsesforhold, fremme åpenhet og bidra til et godt ytringsklima i virksomheten. Trygt Vi ønsker med de nye reglene å legge til rette for at det skal være trygt å varsle. Det er ulovlig å straffe en varsler i form av utfrysning, oppsigelse eller andre represalier. Og det er viktig å presisere at man kan be om å få bevare anonymitet overfor den man varsler om, selv om man må stå fram for den man varsler til. Vi ønsker ikke å oppmuntre til noen slags form for angiveri, sier Johansen. Det var Administrasjonsutvalget som i november vedtok de nye retningslinjene og rutinene. Reglementet ligger på intranett under håndbøker og skjemaer på personal. Det er også sendt til alle enhetslederne og fagforeningene. De nye reglene stiller ikke minst store krav til ledelsen på enhetene og det blir spesielt viktig at lederne setter seg inn i disse, understreker utvalgslederen. Viktig at reglene blir kjent Hun har fått mange henvendelser siden reglementet ble vedtatt og er opptatt av at de nye reglene gjøres godt kjent på arbeidsplassen. Jeg håper det blir diskusjon på arbeidsplassene om de nye reglene. Det er viktig å ha en felles forståelse av hva som skal betraktes som uetisk atferd. Målet er under alle omstendigheter å utvikle og få til et trygt og godt arbeidsmiljø, sier Johansen og tilføyer: Det er fullt mulig å få noen fra Administrasjonsutvalget til å komme og snakke om det nye reglementet for å innlede til en diskusjon. PETIT Historie fra en frossen hverdag Så er vi klare da. Etter morgenens gretne småkrangler, irritasjoner, mas og forhandlinger er vi endelig på tur ut til bilen som skal frakte oss til barnehage og jobb. Noen garasje har vi ikke. For så vidt greit det. Men det fører jo til at bilen blir maksimalt nedfrosset når det er kaldt. Med der tilhørende bivirkninger. Dagens lille twist er frosne dører. Kun venstre bakdør viser barmhjertighet. Fra baksetet klarer jeg så vidt å strekke nøkkelen fram og helt inn i tenningen for å vri om. Den starter! JEZZ! Begeistret fyller vi bilen med vesker, sekker og selvfølgeligheter. Så var det isskrapa da. Selvsagt plassert på gulvet framme på passasjersiden. Må inn i baksetet for å nå tak i denne. Ut igjen. Så inn med 5-åringen, slik at hun ikke skal fryse så fryktelig før vi kommer oss av gårde. Skraper vinduene. Hjelpe meg som isen sitter Føler at jeg presser meg mot isskrapa med hele min tyngde (og det er faktisk litt!), og jobber meg nesten svett for å få vinduene forskriftsmessig fri for is. Bilen er på langt nær så varm som meg da jeg skal inn, og nekter fortsatt å åpne framdørene. Ut med 5-åringen igjen, slik at jeg kan presse meg via baksetet og inn bak rattet. Jentungen klatrer tappert etter mamma, men klarer selvfølgelig ikke å få på sikkerhetsbeltet alene. I et nytt delvis imponerende strekkmoment klarer jeg å nå festet, slik at jeg får hjulpet henne. SÅNN! Da kjører vi. Veien til barnehagen er ikke lang nok til at dørene er mer medgjørlig av den grunn. Jeg hilser muntert på andre foreldre på vei ut og inn av bakdøra, og gleder meg til å få parkert frostskaden i en varm og fin tunnel. Den er 15 minutter unna. Et koselig kvarter som bør kunne tine både kropp og kantlister. Selvsikkert stopper jeg bilen ved billettautomaten ved inngangen til parkeringstunnelen. Litt for selvsikkert. Får jeg åpnet vinduet? Nei. Får jeg åpnet døren? Nei! Bakvinduet da? Nei!! Men min venn bakdøra kan fortsatt åpnes! Klarer jeg å strekke meg fra førersiden, ut gjennom bakdøra og fram til billettautomaten? Nei!!! Hvis jeg drar setet helt bak og legger ned seteryggen? Neeeei!!!! Jeg må jaggu ut samme veien som jeg gikk inn 15 minutter tidligere for å trykke på billettautomaten og få meg en billett. Deretter inn igjen i en helsikes fart for å rekke å kjøre inn før bommen går ned. Og tror dere ikke jeg klarer å kvele motoren i panikken? Hva kan man gjøre?? Jeg ler. Høyt og nærmest hysterisk. Klarer ikke å stoppe. Ser meg selv som i en dårlig komedie, og de som ikke vet hva jeg har vært igjennom tror nok jeg har personlighetsforstyrrelser der jeg (etter å ha parkert bilen og forlatt den ut gjennom bakdøra) ler meg ut gjennom hele parkeringstunnelen, ut i dagen og ut i frosten. I morgen blir det buss. Varaordfører og leder i Administrasjonsutvalget, Gunhild Johansen, sprer budskapet om hvordan man kan varsle kritikkverdige forhold. Februar 2007 Line februar 2008 Innblikk 5

6 NYTTIG Brenner for samarbeid Når leder i KUTT-temaet, Christer Gulbrand sen, arbeidet med akutt-tiltak for elever i stockholmskolen, fikk han 70 prosent av alle henvendelsene fra helsesøstrene. Han mener at helse søstertjenesten i Tromsø ikke er godt nok integrert i skolen. Christer Gulbrandsen, KUTT-teamet og enhetsleder Greta Jentoft, Forebyggende helsetjenester, vil gjerne samarbeide mer. I KUTT-teamet (Kommunens utviklingsog utrykningsteam, underlagt Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) har vi begynt å si at vi vil ha helsesøstrene med når vi er ute i skolene. Etter vår oppfatning er det helsemessige aspektet like viktig som det spesialpedagogiske for å oppnå resultater, sier Christer Gulbrandsen. Dette lyder som musikk i ørene til enhetsleder Greta Jentoft i Forebyggende helsetjenester da det er et økende antall skoleelever med sammensatte problemer og psykiske vansker. Dette krever mer tverrfaglig tilnærming omkring elevene, og den medisinske kompetansen må nyttiggjøres i større grad. Her utgjør skolens helsesøster en viktig kompetanse og ressurs for skolens virksomhet, sier Greta Jentoft. Flerfaglig samarbeid må til I det forebyggende og helsefremmende arbeid har de yngste barna alltid hatt høyeste prioritet. Skolehelsetjenesten har av den grunn blitt et «stebarn» i det forebyggende arbeidet. Det handler ikke bare om ressurser, men om ulik praksis på skolene for inkludering av helsesøstrene i møte med elevene og i samarbeidet, sier Greta Jentoft og legger til: Det er ikke mulig for helsetjenesten alene å bekjempe dagens helseproblemer. Mer tid til forebygging, tverrfaglighet og tverretatlig innsats er nødvendig for å få bukt med helseproblemene knyttet for eksempel til psykososiale og økonomiske forhold, elevmiljø og trivsel. KUTT-teamet har vært på fagmøte med alle helsesøstrene og informert om hvordan de jobber ute i skolene. For oss er helsesøstrene en naturlig samarbeidspartner. Vi har savnet helsefokus på skolens arbeidsproblemer. For å få til en god utredning er det helt nødvendig å inkludere det psykososiale, pedagogiske og medisinske for å få til en flerfaglig belysning, sier Christer Gulbrandsen og utdyper: Helsesøstrene står for kontinuitet Når KUTT er ute så står vi for fleksibiliteten og helsesøstrene representerer kontinuiteten. De er der hele tiden, fra den spede begynnelse. Jentoft har et klart ønske om at helsesøstrene skal tas med i det tverrfaglige teamet når elever ved skolen trenger hjelp. Hun mener man mister en stor kraft hvis ikke den medisinske delen er med i problemløsningen. Vi møter elever på skolen i lavterskeltilbudet «åpen dør» og har nærhet til elevene over tid gjennom samtaler, grupper og helseundersøkelser. Men ofte når krisen er der så vet ikke rektor hvilken kontakt vi har hatt med den aktuelle eleven. Det er skoleledelsen sitt ansvar å ivareta og kalle inn til tverrfaglige møter, og i en plan for elevstøtte bør helsesøstrene inngå som et naturlig støttesystem på linje med PPT, mener Greta Jentoft. FAKTA Helsesøsterutdanning Faksimile av forrige Innblikk. Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning for sykepleiere. Utdanningen er et deltidsstudium over to år og gir 60 studiepoeng. Som grunnlag for oppstart med utdanningen må en ha fullført og bestått 3-årig-sykepleieutdanning og minimum 1 års praksis som sykepleier. Formålet med utdanningen er å utdanne sykepleiere til helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. Kulturskatten fyller 40 Akkurat nå dyrker 2169 elever fram sine kreative talenter gjennom Kulturskolen i Tromsø. Det er en ekte kulturskatt som nå fyller 40. Innblikk har fått tilgang til noen historiske bilder av aktivitetene på 80-tallet, men vi skal altså helt tilbake til 1968 for å finne Kulturskolens vugge. Da ble Tromsø musikkskole opprettet med tilholdssted i den gamle Latinskolen. I den tragiske brannen nyttårsaften 1979 gikk alt utstyret ved skolen tapt. Musikkskolen hadde deretter ikke noe fast tilholdssted de neste seks årene. Gamle Hvilhaug ble i en periode benyttet til undervisning inntil de 12. oktober 1985 fikk eget bygg i samlokalisering med Musikkonservatoriet på Sør-Tromsøya. Kulturskolen ble stadig mer populær og fikk nye tilbud. Flere av Kulturskolens aktiviteter måtte ut «på legd» i ulike deler av byen. Spesielt gjaldt dette danserne. I 2003 var elevtallet blitt så stort at man fant det forsvarlig å bygge nytt tilbygg med flere musikkrom og ny dansesal. Om kort tid vil skolens siste tilbygg med hele tre dansesaler, åpnes offisielt. Det ser både elevene og lærerne ved skolen ser frem til. Åpningen skjer i forbindelse med Åpen dag på Kulturskolen 1. mars. Kulturskolen i dag I dag fordeler Kulturskolens 2169 elever seg slik på ulike tilbud: 1245 musikkelever, 603 danseelever og 269 elever fra fire til syv år som driver med lek og verksted med tema musikk fra livets begynnelse. I tillegg til den ordinære undervis- ningen organiserer Kulturskolen ressurssenter ulike prosjekter som SKUG (Samspill og Kultur Uten Grenser), INTRO (Kurs innen musikk og dans fra andre deler av verden), Kirsten Sand kurs, sommerskolens Polardans, ungdomssymfoniorkesteret Barents Youth Symphony Orchestra og selvsagt «Den kulturelle skolesekken» der Kulturskolen har ansvar for å gi alle elevene på (Foto: Kulturskolen) Dette bilde er fra forestillinga «Kongen på Kjølnes» i klassetrinn og mellomtrinnet på distriktsskolene et tilbud innen musikk. Vennskapskulturskoler Kulturskolen har flere vennskapskulturskoler i andre land. Spesielt nært er samarbeidet skolen har med Musikkskole 1 i Arkhangelsk. 6 Innblikk februar 2008

7 Tromsø kommune er i vekst. Vi tilbyr full barnehagedekning, satser på gode skoler og et allsidig fritids- og aktivitetstilbud. Byen er kjent for sitt urbane uteliv og kommunen er kjent for sin vakker og ekstreme natur. De mange festivalene og Norges flotteste bibliotek hører også med til bybildet. Vi tar miljøutfordringene på alvor. Send meg dine miljøforslag I dag skal jeg som ordfører lansere planene for Modellbyen Tromsø. Vi har i flere år vært miljøby, nå tar vi steget videre og blir Norges modellby. Klimautslippene skal reduseres dramatisk. Jeg har ennå ikke alle svarene og derfor trenger jeg dine visjonære tanker. Hva kan vi gjøre for at Tromsø i 2018 er kommet like langt i sine miljøhandlinger som resten av Norge er kommet i 2030? Send meg dine forslag på e-post: Ordfører Arild Hausberg frantz.no februar 2008 Innblikk 7

8 n yhet Nye Tromstun klappet inn... Nye Tromstun skole høstet ovasjoner fra et begeistret folkemøte. Prosjektet blir et fyrtårn som inneholder «alt». Med en forventet prislapp på 230 millioner kroner og tegninger fra to arkitektkontorer tyder alt på at Tromstun ungdomsskole vil bli et av tidenes skoleprosjekter i Tromsø. Mandag 28. januar ble de storstilte planene for den nye skolen presentert på et folkemøte i gymsalen på Tromstun. Skolen forventes å være ferdig i løpet av året Omfattende planer Det ble storstilte planer de oppmøtte fikk se. Bare for å nevne noe: Idrettshall stor nok til de aller fleste innendørsidretter, bydelssenter for lokale og regionale arrangementer, miljø- og energitilpasset bygg, turområder og grøntarealer rundt skolen, sandvolleyballbane, skaterampe, dansesal, spinningrom, styrketreningsrom og spennende arealløsninger. Som sagt, bare for å nevne noe. Og alt sammen pakket inn i topp moderne arkitektur. I planleggingen av skolen er det blitt lagt spesiell vekt på av utearealene, slik at det skal bli mer interessant for elevene å være ute. I dag tenker vi annerledes når det gjelder utendørs arealer enn det vi gjorde før, spesielt på grunn av at situasjonen blant elevene er en annen, forteller enhetsleder eiendom i kommunen, Beate Nemeth. Tar naturen i bruk Tromstun skole er ikke den eneste skolen HLM arkitektur og plan har tegnet. Firmaet har for eksempel også tegnet en høyskole i Bergen som er av en helt annen størrelsesorden. Tromstun er en stor skole, men vi har et prosjekt i Bergen på kvadratmeter. Tromstun er en brøkdel av den på rundt kvadratmeter, forteller Molden. Likevel er den forholdsvis begrensede plassen en utfordring med tanke på alle løsningene prosjektet skal inneholde. Den skal være mest mulig komplett og det skal være et samsvar mellom uteog inneområdene og naturen rundt, sier hun. Prosjektnavnet arkitektene i HLM har satt på nye Tromstun skole er «En søster av fjellene». Etter planen skal skolen stå i samsvar med fjellene og naturen rundt Tromsdalen. For eksempel vil innendørsarealene for kunst og håndverk ligge opp mot en innendørs vinterhage som knytter innearealene opp mot utearealene. Selve skolebygget vil gjenspeile Tromsdalstinden der den skråner i retning bebyggelsen mens den er høyest mot Tromsdalen. Beathe Nemeth presenterer nye Tromstun skole til forsamlingen. Dialog med lærerne Responsen fra publikum etter at arkitektene hadde presentert prosjektet ble applaus. Vi fikk rett og slett spontan applaus, og det er det ikke så ofte vi får. Det virket som om de oppmøtte likte det de så, sier sivilarkitekt i HLM arkitektur og plan, Gudrun Molden. Det Bergens-baserte arkitektkontoret var de som vant arkitektkonkurransen utlyst av kommunen for Tromstun. Arkitektene har siden da hatt fortløpende dialog med kommunen om utviklingen av skolen. Det å få til gode romløsninger og hvordan elevene skal arbeide best har vi hatt med både Tromsø kommune og brukerne av bygget, forteller hun. I tillegg har de ansatte ved skolen blitt tatt med for å gi innspill om løsninger. Også responsen kommunen har fått har vært nesten utelukkende positiv. Alle er glad for å få en ny skole og er med i prosessen for å gi forslag til hvordan skolen skal utformes, sier Beate Nemeth. 8 Innblikk februar 2008 Slik ser den planlagte skolen ut. Legg merke til de store grøntarealene rundt. (Illustrasjon: HLM arkitektur og plan)

9 (Foto: Espen Andreassen) FAKTA Skolekostnader i Tromsø Tromsø kommune har brukt 651 millioner kroner på nye skolebygg de siste årene. Tromstun skole: kr 230 mill Langnes skole: kr 179 mill Fagereng: kr 185 mill (foreløpig regnskapsavslutning) Bjerkaker skole: kr 57 mill er budsjettert (ikke regnskapsavsluttet) Tromstun fremdrift Nåværende Tromstun skole rives til sommeren. Elevene fra Tromsdalen blir å gå på skole i et midlertidig skolebygg, som trolig plasseres i nærheten av Sommerlyst skole. Den midlertidige skolen bygges som en brakkemodul, og kan brukes ved senere skolerenoveringer (Sommerlyst, Kvaløysletta, Kroken). Nye Tromstun skal stå ferdig i En ny æra begynner mens en annen slutter. Terje Fosse av med pensjon, og skolen skal rives. mens Terje takket av Den begynte som tysk fangeleir under krigen. Deretter ble den framhaldsskole med internat før den endte opp som ungdomsskole. Terje Fosse har fulgt Tromstun fra vugge til grav. Den 1. februar i år gikk Terje Fosse av med pensjon etter å ha vært lærer ved Tromstun i hele 43 år. Tromstun skole, slik den står den dag i dag, var ferdigbygget i 1968, og Fosse er den siste som husker denne tiden. Han er den siste gjenværende læreren av de som begynte samtidig som han. Det blir rart å dra her fra. Jeg begynte her da skolen var ny, og det er jo jeg som har vært med på å slite den ut, forteller Fosse. Utgått på dato Minnene om gamle Tromstun tar Fosse med seg inn i pensjonisttilværelsen. Og det er mange å ta av. Men han innrømmer at alle er tjent med at skolen rives og at det bygges en helt ny på grunnen av den gamle. Skolen var jo nesten utgått på dato allerede da den var bygget, spesielt når man tenker på romløsningene, sier han. Rent organisatorisk vil det straks bli bedre med den nye skolen. Når det for eksempel gjelder luftkvaliteten her er det jo mange av både lærere og elever som har hatt plager. En ny skole vil hjelpe her. Men når jeg begynner å snakke om minnene Har satt merke etter seg Han lar setningen henge i luften. Selv om skolen har sett sine beste dager mener Fosse at man har all grunn til å være stolt av den, både når det gjelder det faglige og det sosiale. Den nå pensjonerte læreren har vært innom mange av disse prosjektene i løpet av sine år som lærer. Inntil 1993 var han gymlærer, men måtte gi opp faget av naturlige årsaker. I de siste årene har det vært kunst og håndverk, samfunnsfag og KRL-faget som har stått i fokus. Fangeleir Bygget synger på siste verset og bærer tydelig preg av tungt bruk og i enkelte tilfeller dårlig vedlikehold. Nærmiljøet i Tromsdalen har for eksempel brukt skolen flittig til alle mulige arrangementer, og idrettsklubben TUIL har brukt gymsalen til innendørstrening. Fosse husker hvordan skolen, som under krigen ble brukt til fangeleir av nazistene, etter hvert tok form fra å være en brakkeleir, til å bli framhaldsskole med internat, og videre til å bli den ungdomsskolen den er i dag. Jeg har sett veldig mange av de oppvoksende generasjonene etter så mange år bak kateteret, og jeg må bare si at ungdommen her er utrolig fin. Vi har alle typer her og det er en veldig fin plass å være på. Det er også grunnen til at jeg har stått på her til jeg ble 67 år. Jeg trives, både med elevene og kollegene, sier han. februar 2008 Innblikk 9

10 nyhet Barneve holder f Tross 33 prosent økning av antallet nye saker, kom barnevernets prosjekt «Null fristbrudd» i mål ved årsskiftet, så å si uten fristbrudd siste halvår. Prosjektgruppa «Null fristbrudd» har lykkes så langt: Foran fra venstre Liv Hege Pettersen- Linda Pedersen, Heidi Lundberg, Wenche Berg Mathisen, Elizabeth Kræmer. Bak fv: Christianne Gutteberg Julia Torbergsen og Vivi Eidessen. Barnevernet etablerte tidlig i høst ei prosjektgruppe NFB («Null fristbrudd») på ni personer. Disse skulle fra september og ut året bare jobbe med ventelistene og nye meldinger til barnevernet. De kom i mål ved årsskiftet og overholder nå de lovpålagte tidsfristene for å gjennomføre nye barnevernsundersøkelser. En stor økning i nye meldinger og henvendelser i prosjektperioden gjør at det fortsatt er store utfordringer å gripe fatt i. I prosjektet styrket de den ordinære undersøkelsesgruppa med fem nye personer pluss en prosjektkonsulent. Strategien var å komme på forskudd og ikke ligge på etterskudd når det gjaldt nye meldinger til barnevernet. UT PÅ TUR? Et vellykket arrangement krever god planlegging og et effektivt gjennomføringssystem. VIA Travel Group & Meeting hjelper deg med begge deler. I samarbeid med deg finner vi ut hva arrangementet må inneholde, og hva det bør inneholde. Vår erfaring gjør at vi kan skreddersy et opplegg tilpasset dine mål og ditt budsjett. Vi tar oss av gjennomføring fra A til Å, fra nettbasert påmelding til trygg hjemreise. Vår størrelse, nettverk og kompetanse sikrer deg de beste løsningene til de beste prisene. Med VIA Travel Group & Meeting er du garantert et vellykket arrangement. 10 Innblikk februar 2008

11 rnet ristene Økning i saker Med 33 prosent økning i antall nye saker i 2007 sammenlignet med 2006 var det ikke nok bare å tenke flere stillinger, men også tenke nytt i forhold til organisering. Sakene er også blitt mer komplekse og krevende, sier enhetsleder Elizabeth Kræmer. I 3. og 4. kvartal i 2007 har det så å si vært ingen fristbrudd til tross for at hovedtyngden av nye saker i 2007 kom i samme periode. Det gjorde det ekstra utfordrende, men vi har hatt et fantastisk samarbeid i gruppa, stått i det og fått sakene unna, sier prosjektleder Wenche Berg Mathisen. Det har vært en fantastisk glød i gruppa, godt samhold og også mye humor. Det har hatt mye å si at vi har et felles og klart definert mål, sier barnevernkurator Vivi Eidissen. Innstilt på å lykkes Da de startet opp i høst var hele enheten innstilt på å lykkes med det nye prosjektet. Alle var motiverte. Vi har hatt ei god gruppesammensetning hvor alle har tatt ansvar og jobbet godt sammen. Vi har følt at vi har hatt kontroll, sier barnevernkurator Liv Hege Pettersen. I prosjektperioden har de hatt klare rutiner internt i gruppa, men også i forhold til hele tjenesten. De som jobber med hjelpetiltak og barn under omsorg har også gjort en stor innsats og spilt på lag hele veien, sier barnevernkurator Linda Pedersen. Vi har hatt ei god gruppesammensetning hvor alle har tatt ansvar og jobbet godt sammen. Liv Hege Pettersen Holder fristene Elizabeth Kræmer understreker at det fortsatt vil være fullt fokus på å holde tidsfrister. Det er fortsatt store utfordringer selv om de har oppnådd det målet de satte seg i prosjektperioden. Den økte tilstrømningen av saker i prosjektperioden har gjort at vi ikke er på skrætsj, men vi klarer å holde de lovpålagte fristene, sier hun og legger til: I prosjektperioden har vi arbeidet parallelt med å forme en ny permanent organisasonssdesign og vi vil således i nær fremtid etablere en ny mottaks- og ungdomsavdeling for å kunne møte brukernes behov på en enda mer tilfredsstillende måte. Distriktssjef i Statens Vegvesen, Nils Arne Johnsen, tror tunnel under Tverrforbindelsen kan være en løsning på støyproblematikken. Reduserer trafikkstøy med støykart Tromsø kommune skal sette i gang omfattende tiltak for å redusere trafikkstøy. Første steg på veien er å kartlegge hvor i byen den verste støyen befinner seg. Støy kan være så mangt. Fest hos naboene, veiarbeid eller nyttårsraketter. Undersøkelser har vist at så mye som fem prosent av landets befolkning sliter med nattesøvnen som følge av bystøy. Den mest vanlige typen støy, og den som er den største plagen for folk flest, er den som kommer fra trafikken. Dersom du skulle være så uheldig å bo et sted som er i nærheten av en gjennomfartsåre, kan du være i faresonen for forstyrret søvn, økt stressnivå eller i verste fall økt risiko for hjerte/karsykdommer. Støysoner Det er med dette som bakgrunn at Tromsø kommune i samarbeid med Statens Vegvesen har gjennomført omfattende støyberegninger på Tromsøya og langs de mest trafikkerte strekningene i Tromsdalen og Kvaløya. I løpet av de nærmeste årene skal resultatene av disse målingene brukes i en handlingsplan mot støy. 28. januar ble alle målingene presentert i Tromsøs første støysonekart. Dette er en systematisk kartlegging av hvor den verste støyen i Tromsø er, forteller rådgiver i Tromsø kommune, Carl Henrik Bjørseth. Selv om kartet viser støy, er det ifølge Bjørseth viktig å få med seg at der det er mest støy er det også naturlig at de største opphopningene av svevestøv og luftforurensning befinner seg. Tiltak mot støy kan i enkelte tilfeller hjelpe mot disse. Tiltak mot støy Men hva kan gjøres med kartet? Hvordan kan det brukes for å minske støynivået i Tromsø? Ifølge Bjørseth er det flere tiltak som kan gjøres, både fra offentlig og privat hold. Spesielt nevnes det at støy i fremtiden skal tas hensyn til i arealplanlegging og at mer støysvakt veidekke kan brukes. Når det gjelder arealplanlegging ser vi for eksempel hvordan bygget til Troms Kraft i Tromsdalen skjermer bygninger bak for støy, påpeker han og viser til kartet. Området rett bak bygget ser ut til å være i en mer støysvak sone enn hva normalen er på riksvei 53. I tillegg kan enkeltpersoner bidra med å kjøre piggfritt, føre en mer passiv kjørestil, vise hensyn om natten og kjøre mer kollektivt, sier han. Nasjonalt initiativ Støy og minsking av støy har nå blitt en del av den nasjonale transportplanen. Distriktssjef i Statens Vegvesen, Nils Arne Johnsen, håper budsjettet til Tromsøs del i prosjektet skal være på plass fra Vi vil etter hvert gå gjennom veinettet i Tromsø for å finne ut hvor utbedringene trenges, sier Johansen. Mange av byggene i de mest utsatte områdene vil bli undersøkt. Dersom det blir funnet at støynivået er over 42 decibel kommer kommunen eller Vegvesenet til å utbedre bygget. Hvilken av de to offentlige instansene som tar regningen avhenger av hvem som står som eier av veien. Johansen påpeker også at mer omfattende tiltak som flere tunneler, for eksempel under Tverrforbindelsen, kan hjelpe stort for bymiljøet. I de fleste tilfellene vil det være snakk om fasadetiltak som å isolere vegger eller bytte vinduer, sier han, men han åpner også for mer drastiske metoder på lang sikt. Kun eldre hus Så langt har kommunen kartlagt 30 boliger som har behov for tiltak mot støy. De aller fleste av disse ligger i Stakkevollveien, og befinner seg dermed i et av de mest støyutsatte områdene, forteller enhetsleder i kommunen, Beate Nemeth. De andre av disse boligene befinner seg i de fleste tilfellene i Grønnegata, Storgata eller Hansjordnesgata. Det er hovedsakelig snakk om eldre bebyggelse. Hus bygget etter 1990 er oppført etter forskrifter som gjør at de automatisk er godt nok isolerte, utdyper hun. Akkurat hvor mye dette vil koste kommunen og Vegvesenet er foreløpig i det blå. Mye avhenger av hvilke utbedringer som behøves i hvert enkelt bygg. februar 2008 Innblikk 11

12 REPORTASJE Se hva jeg sier Elev Julie Pedersen snakker med lærer Tone Irene Larsen. Ola trener så mye at han kommer til å bli en fisk, ler Kaja Meek Olsen (15). Ola Harder Fredriksen (15) smiler. Han har allerede klart kravene for OL i Bejing. Men nå står en helt annen type trening på timeplanen: Tegnspråk-grammatikk. For å tilegne seg ny kunnskap og informasjon må man utvikle språket eller utvide tegnforrådet. I ungdomsgruppa ved Tegnspråkskolen i Tromsø er det i dag tegnspråk-grammatikk og trening i polyfonemiske tegn. Det gjelder å oversette bilder fra et ark til bevegelser. Det krever at man må by på seg selv, og skoletimen blir ganske livlig etter hvert. B-hånda I barnegruppa jobber de i dag med b- hånda. Alle tegn er bygd opp etter en håndform, og med b-hånda uttrykker barna ord som for eksempel hei, hode, bade, kinn, god helg, svømme, klappe, flakse, hus, hund, fisk, dag, natt, tørst og stol. Målet er hele tiden å utvide ordforrådet og bli bevisst hvordan tegn er bygd opp. Elevene i gruppa har varierte forutsetninger og kan ha få språkmodeller. Mye trening må til. Ofte gjennom lek. I dag er det «kongeleken». En konge sitter på en stol i midten, og alle må gjøre et b-tegn som kongen må godkjenne. Barna har hver sin tur til å sitte på kongestolen. De har det morsomt og trives med å leke inn nye kunnskaper. 10-årsjubileum Det er 10 år siden Tegnspråkskolen ble opprettet i Tromsø. Ola Harder Fredriksen (15) har vært med helt fra skolen ble etablert. Jeg begynte på tegnspråkskolen da jeg var fire og et halvt år og gikk i barnehagen. Her fikk jeg lyst til å være. Og Ola Harder Fredriksen (9.kl) og Hans-Arthur Hanssen (8.kl) diskuterer skiaktiviteter. Julie Pedersen (4.kl), Ola Harder Fredriksen (9.kl) og Kaja Meek Olsen (8.kl) går alle på tegnspråkskolen i Tromsø. 12 Innblikk februar 2008

13 Tegnspråklærer og audiopedagog Tone Irene Larsen. Leker kongeleken: Mikael Møller (2.kl) forsøker å få sitt tegn godkjent av kongen som er Christine Pedersen (4.kl). Lærer Tone Irene Larsen følger med. Tegnspråklærer Lena Halvorsen underviser ungdomstrinnet. BLOMST TRIST GLAD SINT selv om jeg ikke var begynt på skolen, så fikk jeg lov til å være her, sier Ola. Det han ikke vet om tegnspråktilbudet i kommunen, er neppe verdt å vite. Og det er ikke bare barnetrinnets «kongelek» som ivaretar monarkiet her i gården. Et av høydepunktene i de ti årene som er gått, var da prinsesse Märtha Louise besøkte skolen i Jeg var imponert over at hun hadde lært seg tegnspråk, men i dag tror jeg at hun bare snakker englespråk, ler Ola. 11 elever Tegnspråkskolen startet som følge av ny opplæringslov der elever med tegnspråk som førstespråk fikk særskilte rettigheter og egne læreplaner i tegnspråk, norsk, engelsk og drama/rytmikk. Det er til sammen 11 elever ved skolen i trinn. Hver mandag og tirsdag er de på tegnspråkskolen og de øvrige dagene er de på sine respektive skoler rundt omkring i byen. Tromsø var den første kommunen i landet som fikk i stand et samlet tilbud for tegnspråkelevene. Og endelig har de fått faste lokaler ved Fagereng skole. Tidligere har de vært både på Tromsdalen skole og senere på Reinen skole da den ble ferdig. Hobbyer Men tilbake til Ola og OL. Jeg har klart kravene til Beijing, men jeg er for ung til å delta og har derfor bestemt meg for å satse i 2012, forklarer Ola. Han trener i Stakkevollanhallen tirsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, og har flere gullmedaljer i svømming i NM. Av og til har jeg fri om lørdagene. Generelt er det en særdeles aktiv gjeng ved denne skolen. Klassevenninne Kaja driver med klatring og er i speideren. Tilbake i grammatikk-timen får Ola, Kaja og Hans-Arthur Hanssen (14) i oppdrag å ta formen på bevegelsen for diverse ski-øvelser: klassisk langrenn, fristil, slalåm, fiskebein, utfor, snøbrett, kulekjøring Jeg får lyst til å dra til Kroken, konkluderer Hans-Arthur med et stort smil. FAKTA De ansatte Det er i dag et stort behov for lærere som er god på tegnspråk, og stor mangel på vikarer. Både Merete Fyhn og Tone Irene Larsen er audiopedagoger fra Statens spesiallærerhøgskole og har årsenhet i tegnspråk (60 studiepoeng) fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. I dag er det mulig å ta inntil 30 poeng i tegnspråk ved Høgskolen i Tromsø. Lena Halvorsen er allmennlærer med fordypning i spesped og tegnspråk. I er skolen så heldig å ha to døve medarbeidere, Arne Lundqvist og Jorid Fagerli, samt en assistent som heter Renate Johnsen. Julie Pedersen (4.kl) og Jakob Larsen (2.kl) i ivrig samtale. februar 2008 Innblikk 13

14 PORTRETT Navn: Jan Eirik Johnsen Stilling: Politisk, men ikke partipolitisk rådgiver for ordføreren, med fokus på næring og Russland. Sivilstatus: Gift, to gutter på fem og sju år. Opprinnelse: Alfheim, men har vokst opp på Kvaløya. Utdannelse: Etter eget utsagn, halvstudert røver, men har bestått mellomfag i russisk og pedagigikk, Øst-Europa og Russland studier, samt noe økonomi, med god margin. Brenner for: Samarbeid med Russland. Idrett, spesielt skihopp. OL til Tromsø i 2018! Sammensatt utfordring Som gammel skihopper er Jan Eirik Johnsen vant til å kaste seg utfor høye avsatser. Som politisk rådgiver med fokus på næring og Russland, skal han bidra til å lande avtaler i øst. Hvis man fysisk takler Jan Eirik Johnsen og holder ham fast i et brytegrep, er det mulig man kan få en hel time med ham utenom en tettpakket avtalebok. Hans grunntrening fra Trønderhopp og generelt uberegnelige dagsprogram, får skylda for at vi tok til takke med en halvtime, etter at flyet hans fra Praha hadde landet, et ukjent antall møter hadde vært unnagjort, og før ungene skulle hentes i barnehagen. Jan Eirik Johnsen har jobbet med nordområde spørsmål siden Både i Barentssekretariatet,fylkeskommunenog i det private næringslivet. Kommunikasjon, samt mange og gode kontakter med ulike mennesker, ser ut til å kjennetegne Johnsens arbeid. Jeg hadde neppe sittet her, dersom jeg ikke hadde reist til Petrozavodsk i Mellomfag i Russisk, gav meg ikke nok ballast til å beherske det russiske språket tilfredsstillende. Nøkkelen til språkkunnskap er praksis, så jeg tok en stilling som norsklektor i Petrozavodsk, sier Johnsen mens han smiler over sitt noe uortodokse valg. Petrozavodsk er koselig by i russisk og ikke sovjetisk stil. Mens det i dagens Russland er et godt utvalg av banker, supermarked og alle slags fasiliteter, var det litt mer trøblete da. Den eneste minibanken lå en god busstur utenfor byen. Butikkene hadde dårlig utvalg. Man måtte stå i lange køer, der man måtte innom tre forskjellige kasser for å betale for varene. Selv om det aldri var mangel på noe, var det ett stort øyeblikk når det første supermarkedet kom, erindrer Johnsen. Det ligger store muligheter for kommunen i nordområdene. Aktører, både i det offentlige og private næringsliv, ser Russland som en samarbeidspartner man kan utvikle fremtidens verdiskapning sammen med. I følge Johnsen, skorter det ikke på prosjekt rettet mot Russland. Når jeg kom til Barentssekretariatet i Kirkenes i 1999, lå næringssamarbeidet med Russland nærmest brakk, konstaterer Johnsen. Russland var inne i en alvorlig finanskrise, der enkeltpersoner og bedrifter hadde tapt stor midler. Begynnelsen av 90-tallet var preget av en del «cowboyer» fra vest som skulle inn å gjøre store og raske penger, samtidig var rammevilkårene for næringssamarbeid ikke tilstede. Det ble stort sett fiasko, selv om man samtidig høstet verdifull erfaring. Norge har vært kritisert for å være på etterskudd med å knytte næringskontakter i Russland, sammenlignet med Sverige og Finnland. På den andre siden, har Barentssekretariatet, alene, finansiert over 3000 prosjekter mellom Norge og Russland, noe som gjør at Norge er i en god posisjon mot Russland. Tromsø, med sine kompetansemiljøer og næringsliv, har gode muligheter østover, fastslår Johnsen. Han peker også på at Tromsø kommunes samarbeid med Murmansk strekker seg tilbake til Johnsen ser på klokka for første gang. Det venter bot og sure unger om han kommer for sent til barnehagen. Hurtig ramser han opp prosjekt der Tromsø bedrifter deltar, kan delta eller bør delta i Nordvest- Russland: Havna i Murmansk skal oppgraderes for 160 milliarder rubel, eller 35 milliarder kroner. Et voldsomt prosjekt! Det skal også bygges en hel by for arbeidere som skal jobbe med ilandføring av gass fra Barentshavet. Det skal bygges ett kompleks på kvm, med hotell, kjøpesenter og boliger i Murmansk. Et milliardprosjekt, med tunge norske investorer som Amfi Eiendom, Coop NKL og Barlindhaug Eiendom involvert. Boligprisene i Murmansk er på Tromsø-nivå, legger Johnsen til. Det er enkeltbedrifter i Tromsø som allerede i dag kan levere tjenester til petroleumsindustrien i Barentshavet, slår Johnsen fast. Jobben vår i kommunen, er å hjelpe til med å koordinere disse. I PetroPoint Greater Tromsø, som er et samarbeid med næringslivet, har vi under utvikling et verktøy for å få dette til. Vi må ta med oss lærdommen fra Snøhvitutbyggingen når vi gjør dette arbeidet, gjennom å fokusere på kompetanseheving og samarbeid. Russland er på en måte i samme situasjon som Nord- Norge. De tar også steget offshore. De har samme utfordringer på kompetansesiden, samt det å skape positive ringvirkninger fra virksomheten. Øynene til Johnsen er stadig oftere innom klokka på armen. I følge seg selv, er han vant med stress og mye reising. Men nå virker han faktisk å preges av tidsnød. Men han strekker tiden så langt han kan, for å snakke litt i stikkordsform om andre ting han er opptatt av: Miljø, transport og inspirasjon fra Winter Cities. Skihopp blir det ikke tid til. Winter Cities-samarbeidet har ligget mer eller mindre nede i mange år. Men det ser det ut til at de nordlige byene nå får en ny giv gjennom en felles utfordring klimaendringene. I nord ser man allerede resultatene av klimaendringene, og noen av byene kan snart ikke lengre kalle seg for vinterbyer! Det var veldig inspirerende å delta på Winter Cities konferansen på Nuuk på Grønland, sier Johnsen fort. I Sapporo produserer de energi fra snøsmelting! Det må jo være noe for oss! De tømmer også snø i kloakkanleggene, slik at ikke skitten snø havner i havet. De ligger langt fremme når det gjelder miljøvennlig transport også. De har til blant annet lastebiler med miljøvennlig energi. I Alaska har man funnet nye metoder for resirkulering av avfall. I Nord-Amerika, har ordførere gått sammen i nettverk for å inspirere hverandre til nye løsninger på miljøproblemene. Det er utrolig nyttig å snakke med andre som har liknende utfordringer. Nå er klokka definitivt barnehagetid, så han reiser seg mens han snakker om miljø og løsninger. Etter at frakken er på, kommenterer han: Men vi er nå heldige som har barnehageplass! Da vi flytta til Tromsø var det ikke full barnehagedekning, og kona måtte nesten si fra seg jobbtilbudet som lærer. Heldigvis er det nå full barnehagedekning, og det kan Tromsø være stolt av. 14 Innblikk februar 2008

15 Jan Eirik Johnsen har mange utfordringer å gripe tak i som politisk rådgiver i Tromsø kommune. (Fotomontasje: Rune Stoltz Bertinussen) februar 2008 Innblikk 15

16 DET DU TRENGER FINNER DU HOS OSS! Åpningstider: Man-fre Torsdag Lørdag TLF: STAKKEVOLLVEIEN 15 DET KOMPLETTE BYGGMARKED 16 Innblikk februar 2008

17 Nord-Norges GRØNNE entreprenør A. Markussen AS har rammeavtale på levering av samtlige tjenester innenfor anleggsgartnerfaget til kommunale etater, institusjoner og foretak. Kanter og belegg Murer og trapper Plen og planter Lekeplasser og mye mer. A.Markussen AS: NARVIK TAD TROMSØ Avd. kontor Tromsø: Postboks 97, 9251 Tromsø rtner.no www rtner.no L A N D S K A P S E N T R E P R E N Ø R M A S K I N O G A N L E G G Vi har leverandøravtale med kommunen ScenariO februar 2008 Innblikk 17

18 Kommunen rundt «Minibank» på sykehjemmene Publikum kan nå via Internett få innsyn i all post som er registrert i saksbehandler systemet. Fv. rådgiver Eirik Stendal, daglig leder Kolbjørn Engeseth (Jupiter System Partner AS) og byggesakleder Mette Mohåg. Bedre innsyn i byggesaker 14. januar lanserte Byutvikling offentlig innsyn i bygge-, plan- og delingssaker online. Det betyr at du som besøkende får se registrerte dokumenter i alle nevnte saker. Vi gjør dette fordi vi ønsker å gi publikum økt tilgjengelighet og åpenhet, sier byggesaksleder Mette Mohåg. Tjenesten er utviklet av Jupiter System Partner AS i samarbeid med kommunen. Solveig Stokmo, Sør-Tromsøya sykehjem, Turid Pettersen, Kvaløysletta sykehjem, Heidi Botten, Kroken sykehjem og Line Nordmo, Omsorgstjenesten Jadeveien er kurset i hvordan de kan hjelpe beboere med å ta ut penger. Tove Rorbertsen, Mortensnes sykehjem var ikke til stede da bildet ble tatt. På sykehjemmene er det i dag lagt til rette for at beboerne kan ta ut penger enten de skal handle eller være med på sosiale aktiviteter. Solveig Stokmo, Sør-Tromsøya sykehjem, Turid Pettersen, Kvaløysletta sykehjem, Heidi Botten, Kroken sykehjem, Line Nordmo, Omsorgstjenesten Jadeveien og Tove Rorbertsen, Mortensnes sykehjem, er det siste året blitt kurset individuelt og samlet - for å gjøre denne tjenesten mest mulig smidig for beboerne. Tromsø kommune tilbyr en frivillig lommepengeordning til beboere som er i stand til å forvalte sin trygd og økonomi. Denne forvaltningen gjør vi frivillig uten å kreve ekstra penger for det hos beboerne, forklarer Unn- Tove Andreassen i Økonomienheten. Kommunen er i henhold til forskrifter også pliktig å føre et pasientregnskap for beboere som ikke er i stand til å forvalte sin økonomi, og da gjelder det vedkommendes trygd og konti tilknyttet dette. Begge disse ordningene, både den som er tilknyttet legevedtak og den frivillige ordningen, medfører at beboerne ved våre sykehjem kan ha «en liksom minibank» ved sitt sykehjem uten å trenge å bruke mye tid på å få tak i penger, sier Unn-Tove og legger til: Disse fem damene har virkelig jobbet for å få ting til å fungere til det beste for beboere på sykehjem, og fortjener en stor applaus og heder i denne forbindelse. Styringsgruppe: Foran fv: Sara Holthe Jaklin, Vibeke Ek (nestleder) og Gunhild Johansen (leder). Bak fv: Gudmund Garfjeld, Grete Theodorsen, Vivi Sandberg, Rita Sætre, Unn-Tove Andreassen, Torgunn Bendiksen og Kjell Robert Pedersen. Tromsø = kvalitetskommune Sammen med 90 andre KS-kommuner er Tromsø kommune med i kvalitetskommuneprosjektet. Arbeidet organiseres som et prosjekt med en sentral styringsgruppe, og startet opp i november. Tromsø deltar med fire prosjekter fra henholdsvis sentrumsbarnehagene, Kvaløya hjemmetjeneste, Kroken sykehjem og Skjelnan skole. Målsettingen er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet i kommunesektoren. nytt om navn Bedrer levekår for homofile i Tromsø kommune Marianne Larssen (25) startet 2. januar som prosjektleder for arbeidet med handlingsplan for bedre levekår for lesibske, homofile og bifile i Tromsø kommune. Hun har bakgrunn som Master i sosiologi fra Universitetet i Tromsø og avsluttet ved nyttår et tre måneder engasjement som trainee ved RVTS (ressurssenter om volf, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Handlingsplanen har hovedfokus på unge lesbiske, homofile og bifile i aldersgruppa 13 til 25 år. Den skal utvikle tiltak som styrker egen seksuell identitet, samt at man blir respektert som likeverdig i alle sosiale sammenhenger. Det andre hovedfokuset er å se på hvordan Tromsø kommune som arbeidsgiver kan framstå med et arbeidsmiljø uten fordommer for ansatte som er lesbiske, homofile eller bifile. Planen skal ut på høring til våren og politisk behandling er forventet før sommeren. Det er første gang Tromsø kommune lager en slik plan. Marianne Larssen er prosjektleder for bedre levekår for lesibske, homofile og bifile i Tromsø kommune. Staker ut ny veg på plank Plankontoret i Byutvikling staker ut ny veg. Kontoret har nylig ansatt Erland Loso (bildet) i nyopprettet stilling som reguleringssjef. Loso og hans team skal arbeide med private reguleringsplaner. Vi jobber for å få til en mer forutsigbar planleggingsprosess, samtidig som vi nå spisser kompetansen vår mot private tiltakshavere, sier Loso. Stillingen som reguleringssjef er ny i 18 Innblikk februar 2008

19 Overtok kunstisbanen Under NM for veteraner står Hugo Albrigtsen, skøyteveteranen Hjallis, Pål Kristian Olsen og Øyvind Jørgensen fra Kultur og idrett på sidelinjen. (Foto: Tove Smedsrød) Kommunen har denne vinteren overtatt ansvaret for drift av kunstisbanen i Tromsdalen etter at TUIL har drevet anlegget i mange år. Anlegget er forferdelig nedslitt, men til tross for dette er det på fine ettermiddager og helger en voldsom aktivitet på banen og et kjempetilbud både til aktive skøyteløpere og mosjonister. Selvlaget kofte på Samefolkets dag Trainee Elisabeth Einarsbøl (bildet) på Eiendom markerte Samefolkets dag den 6. februar i selvlaget drakt. Koften bæres av de som tilhører eller bor nært Karesuando i Sverige i hennes tilfelle Övre Soppero. Elisabeths samboer kommer derfra, og driver reindrift. De representerer en av de største reindriftssamfunnene på svensk side. Paret markerte dagen i Ardna på Universitetet i Tromsø, og i Guovssahas manaidgardi, samisk barnehage ved Prestvannet. Elisabeth arbeider med diverse utviklingsoppgaver for enheten Eiendom og er utdannet jurist fra Oslo Dypdykk i byarkivet Byarkivar Tove Johansen (fv) og bibliotekar Katrine Johansen gjør et dypdykk i byarkivet i forbindelse med at Finnkroken ble overdratt til Karlsøy kommune per 1. januar Her blar de blant annet i gamle kirkegårdskart fra Finnkroken og skoleprotokoller fra 1800-tallet. Byarkivet er for tiden lokalisert på Statsarkivet, men vil påske overflyttes til plan 0 i rådhuset. Mer miljøvennlig bilpark Dokumentert miljøvennlighet blir et av de sterkeste kriteriene for innkjøp av kommunale kjøretøy i årene fremover. Tromsø kommune ønsker å redusere CO2-utslippene fra bilparken dramatisk i årene som kommer. Kommunens første Smart For2 er tatt i bruk. Den slipper bare ut 88 gram CO2 per kilometer og regnes derfor som miljøvennlig. Leder Jonas Eilertsen, Miljø-, energi- og transportkomiteen (fv) prøvekjørte den nye Smart For2 bilen. Ellen Holmes Indahl, Bydrift, til høyre. ontoret i Byutvikling kommunen og er et resultat av en intern omorganisering. Hensikten er å skape større effektivitet og produksjonsøkning i arbeidet med kommunal planlegging. To til fakturasenteret I begynnelsen av desember startet Heidi Thue og Bente Jakobsen opp på fakturasenteret i rådhuset. Heidi Thue har tidligere jobbet på Reinen skole der hun har var ansatt i syv år som førstesekretær. I skolen hadde hun mange ulike arbeidsoppgaver, blant annet Agresso Web. Før den tid jobbet hun i 19 år i bank der hun jobbet som kundekonsulent på utlån. Bente Jakobsen har tidligere jobbet på Via Travel reisebyrå i Tromsø der hun var ansatt i nesten 22 år. Det meste av tiden har hun jobbet mot kunder og leverandører på økonomiavdelingen i reisebyrået. Fv. Heidi Thue og Bente Jakobsen med et lite knippe fakturaer i fanget. februar 2008 Innblikk 19

20 Kommunen rundt Klare for start på skolesprinten elever fra Tromsøs skoler deltok i skileik ved Jekta. (Foto: Veronika Pedersen) Bedre kommunalt omdømme Morgan Lillegård (bildet), kommunikasjonssjef i Tromsø kommune, skal sitte i en ressursgruppe oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet for prosjektet som har fått arbeidstittelen «Profileringskampanje for kommune-norge». Målet er at kommunene blir flinkere på merkevarebygging, profilering og strategisk omdømmearbeid, ikke minst overfor unge i etableringsfasen. Kommunene får tilgang til resultatene i en nettportal når arbeidet sluttføres ultimo Hvit barneby med stor skifestival Siden lyset er tilbake og Tromsø viser seg i sin fineste snøprakt, ble begrepet «Hvit barneby» til. Utgangspunktet var at arbeidsgruppa i «Grønn barneby» ønsket å gjøre noe som kunne komme alle barn i kommunen til gode. Torsdag 7. februar deltok rundt elever fra 1. til 10. trinnet på arrangementet til «Hvit barneby» ved Jekta. Elevene kunne delta på skiaktiviteter, skileik og i sprintkonkurranser. Skiløperne Sara Svendsen og Agnetha Åsheim var til stede og ga elevene tips og teknikktrening. YouMe-elever fra Tromstun skole var med på å aktivisere og lede deltakerne. Skifestivalen fortsatte på fredag med klassisk sprintrenn på Jekta. Lørdag og søndag var det tradisjonelle skirenn på skistadioen ved Templarheimen. Skifesten ved Jekta ble en stor suksess, og det er allerede kommet signaler om at dette bør bli en årlig tradisjon, sier lærer og en av initiativtakerne Sture Grønli fra Tromstun skole. Sangstruper søker dirigent Mens andre kor søker etter flere medlemmer, jakter i overkant av 30 sangglade ansatte i Fokuskvartalet på en dirigent. Responsen var overveldende da Liss-Berit Johansen i Servicetorget like før jul sendte en mail til alle ansatte i Fokuskvartalet om de hadde lyst å synge i «Fokuskoret». Nå vil sangstrupene vite om det skjuler seg talenter i kommunen som kan ta et fast Glade sangfugler søker dirigent: Fra venstre Grethe Junge Eliassen, Anne Mette Bjertnæs, Liss-Berit Johansen, Yngve Voktor, Kristin Arvesen og Tove Richardsen. grep på dirigentstaven og lede den entusiastiske gjengen. Vi har ofte besøk av kor som har sunget i Bytorget ved ulike tilstelninger og har tenkt at det hadde vært morsomt om Fokuskvartalet kunne ha sitt eget kor. Av de som har meldt seg, har noen sunget i kor, mens de aller fleste bare har veldig lyst å være med i et kor på sin arbeidsplass, sier Liss-Berit og legger til: Det aller viktigste er det sosiale, gjøre noe sammen og være med å bidra til en felles og samstemt bedriftskultur på huset. nytt om navn Ny rådgiver på Idretts- og friluftsanlegg Kultur og Idrett har nå fått doblet antall saksbehandlere på idrett fra en til to medarbeidere. Ny rådgiver Tom Arne Hoff startet opp i sin nye jobb 2. januar i tillegg til idrettskonsulent Børge Pettersen. Hoff skal i hovedsak jobbe som rådgiver i forhold til idretts- og friluftsanlegg. I tillegg skal han være prosjektleder i forhold til revidering av kommunedelplanen for idrett og friluftsliv. Han skal også være med på saksbehandling i forhold til søknader om spillemidler. Tom Arne Hoff har sin bakgrunn fra Forsvaret der han har erfaring innenfor varierte forvaltningsoppgaver og ledelse. Han har Luftforsvarets Befalskole og har jobbet som offiser siden Han har også kunnskap innenfor området organisasjonsutvikling, prosjektledelse og markedsføring. Han har idrettsfaglig bakgrunn som spiller, trener og leder innen fotball. Her kan nevnes at han har vært soneansvarlig for klubbutvikling i Trøndelag Fotballkrets. Han har ledet klubbutviklingsprosesser og utarbeidet strategidokumenter for Heimdal FK og Stjørdals Blink. Han har også vært hovedtrener for Heimdal Fotballklubb sitt A-lag og assistenttrener for Stjørdals Blink sitt A-lag. Ny enhetsleder ved Troms Anna Larsen startet 2. januar opp i jobben som enhetsleder for Tromsøya Nord barnehager. Hun har vært ansatt ved UNN og Strimmelen barnehage siden august 1979, der hun var pedagogisk leder frem til mai Hun begynte deretter som styrer i Strimmelen barnehagene. Anna Larsen ble kommunalt ansatt i september 2007som fagansvarlig ved Strimmelen barnehage etter at kommunen overtok UNN-barnehagene. 20 Innblikk februar 2008

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2012 Hei alle sammen! Da har enda en måned gått og vi på Sølje har hatt en fantasisk fin og rolig måned hvor vi har blitt enda bedre kjent med bara deres. Det er

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Internasjonal Leir 2008. Døbriach Østerrike

Internasjonal Leir 2008. Døbriach Østerrike Internasjonal Leir 2008 19 Juli 26 juli - En leir med fokus på vennskap Døbriach Østerrike Utarbeidet av: Vega, Siri, Dag og Christine (Arbeidsgruppe Østerrike leir) Årets sommerleir blir arrangert av

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Kontaktinformasjon Kontaktpersoner: AKS-leder: Baseleder: Vivian Smeby Ailin Elisabeth Osnes Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Vivian Smeby 23 19 18 01 Basen / Ailin E.

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

FAU møte Finstad skole, 09.09.2014

FAU møte Finstad skole, 09.09.2014 FAU møte Finstad skole, 09.09.2014 Tilstede: 1. klasse Gul vara Sigrid 1. klasse grønn Kristian Nilsen Ødegård 1. klasse blå Charlotte Lindblad Strømsborg 2a 2b 3a 3b 3c 4a 4b 4c 5a 5b 6a 6c 7a 7b Rektor

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Partiprogram 2015-2019 MOSKENES

Partiprogram 2015-2019 MOSKENES Partiprogram 2015-2019 MOSKENES moskenes Moskenes Høyre Moskenes Høyre jobber ikke for folket, men med folket. Vi er et lyttende parti, vi skal stimulere til økt trivsel og sammen skal vi gjøre Moskenes

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2012 Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år! Vi håper dere alle har hatt en fin sommer og kost dere masse med de herlige små barna deres som plutselig

Detaljer

Informasjonsbrosjyre ved skolestart

Informasjonsbrosjyre ved skolestart Informasjonsbrosjyre ved skolestart Åskollen skole våren 2012 VELKOMMEN TIL ÅSKOLLEN SKOLE Nå nærmer det seg skolestart! Vi gleder oss veldig til å ta i mot de nye førsteklassingene våre. Med dere på laget,

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole.

Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole. Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole. Vålerenga

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

DKS ved Rørvik skole HVORDAN VI JOBBER MED DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

DKS ved Rørvik skole HVORDAN VI JOBBER MED DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN DKS ved Rørvik skole HVORDAN VI JOBBER MED DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Innhold: Rørvik skole teknisk info Kulturkontakten VRIMMEL 2011 Elevarrangør VRIMMEL 2014 Rørvik skole, Vikna kommune 1-10 skole, fordelt

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR2012 Hei Da var snøen og isen som preget mye av de siste ukene borte, og en liten følelse av vår er i luften. Februar måned er jo en kort måned, og det har vi også

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA JANUAR, FEBRUAR OG MARS 2009 Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. INNLEDNING Hei og riktig godt nytt

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Velkommen til tredje trinn på Årvoll Aktivitetsskole! Ett stort Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi

Detaljer

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle?

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Gjerdrum 22.05.13 Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Frivilligsentralen er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Som

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ BOSTEDSLØSEPROSJEKTET SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ Orientering om boligsosialt arbeid i Tromsø Enhetsleder Torbjørn rn Lahti Lillehammer 17. 18. april

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: KVARTALSNYTT 3, 2014 FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: v SARA PÅ TUR TIL FIJI- MØTER, KONSTRUKTIVE DISKUSJONER,

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer