Innblikk. Talende tegn. Klarte fristløftene. Rekordrask Tønsnesutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innblikk. Talende tegn. Klarte fristløftene. Rekordrask Tønsnesutredning"

Transkript

1 Innblikk Internavis for Tromsø kommune Nr Kan vårt felles mål være at arbeidstakere vurderes ut fra kompetanse og ikke etnisk opprinnelse, religion, funksjonshemming eller annet? Elisabeth Giæver-Many SIDE 23 Talende tegn En bitte liten skole gjør Tromsø og bydelen Fagereng ekstra attraktiv for enkelte familier. Tegnspråkskolen fyller 10 år i år. SIDE Rekordrask Tønsnesutredning Aldri tidligere har Tromsø kommune utredet et nytt næringsareal så raskt som på Tønsnes. SIDE 2-3 Klarte fristløftene Tross 33 prosent økning i antall saker, holdt barnevernet sin målsetting til årsskiftet. SIDE 11

2 Leder aktuelt Det bankende hjertet Forleden holdt jeg en innledning til et seminar for enhetsledere og avdelingsledere innfor pleie- og omsorgssektoren. Som tittel på foredraget hadde jeg valgt meg «Det bankende hjerte» en tittel jeg liker og som jeg håpet skulle passe til de 80 engasjerte personene jeg pratet til. Jeg visste ikke hvor rett jeg skulle få. Igjen ble jeg påminnet om det engasjement som er i hele kommunen for å gjøre en best mulig jobb for kommunens innbyggere. Den entusiasmen og stoltheten som kom fram i forsamlingen på konferanserommet på Linken gjorde meg nesten målløs. Uttalelsen fra de som tok ordet gjorde meg også stolt over å jobbe i Tromsø kommune, og gjorde meg stolt av å bære kommunepinsen på jakkeslaget. En av oppgavene vil være å få fram alt det gode arbeidet som gjøres rundt omkring i kommunen. Vi tenker veldig ofte på media som kanal, men det finnes en rekke andre arenaer der vi kan prate om den gode jobben vi gjør. La oss begynne med våre kollegaer. La oss minne hverandre på at vi gjør en veldig god jobb. Deretter forteller vi det til vår familie, venner og bekjente. Ikke slik at vi bare prater om det, men når vi blir spurt eller føler det naturlig tar vi fram den jobben vi gjør. At vi på en helt naturlig måte framhever den jobben vi gjør, er med på å bygge et godt omdømme for oss selv og for kommunen. Selvsagt er det viktige med proaktive handlinger ut mot media og åpenhet overfor media når de setter søkelyset på oss. Men la oss ikke glemme verdien av å snakke positivt om oss selv når vi møter folk. Vi kan og skal være stolte av oss selv. Vi av alle vet at vi er til for innbyggerne, og ikke omvendt. Det finnes dem som hevder at det siste er tilfelle, og slik vil vi nok alltid få høre. La så være. La oss i stedet fokusere på oss selv. La oss prate positivt om oss selv hele tiden. La oss vise fram vårt sanne bankende hjerte. La oss vise at vi gjør en meget god jobb for alle. Morgan Lillegård ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Sidsel Figenschow Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress AS. Produksjon: Krysspress AS. Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 21. april. Tips må være inne før 10. mars. Kontakt oss på e-post: eller Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. Kommunalsjef Irene Valstad Simonsen og spesialrådgiver Kolbjørn Bjørkestad kan glede se Tønsnes klar Aldri tidligere har Tromsø kommune hatt en så hurtig saksgang på et så stort prosjekt. Allerede neste år skal Tønsnes være klart for bygging. De siste årene har det vært mangel på gode næringsområder i Tromsø og omegn. Prosessen med å finne lokaler og områder til nye bedrifter har til tider fortonet seg som et puslespill med alt for mange brikker. Næringsparken på Tønsnes kan være et stort steg i riktig retning, og også andre områder holder på å bygges ut, slik som Langnes og Ramfjord. Nordområdene Vi synes dette er flott, for vi har mangel på næringsområder i byen. At det nå blir aktuelt å ta fokuset vekk fra boliger til næringsområder er bare positivt, sier kommunalsjef Irene Valstad Simonsen. Simonsen og spesialrådgiver Kolbjørn Bjørkestad har vært sentral i prosessen rundt planleggingen av næringsparken på Tønsnes. De omtaler prosjektet som den største næringspolitiske tilretteleggingen som Tromsø noen gang har gjort. Nordområdeutviklingen er veldig interessant i denne saken. Dette er faktisk Nordområdesatsningen til Tromsø kommune, slår Simonsen fast. Småting gjenstår Reguleringsplanen er klar og godkjent i kommunestyret, men det er ennå en del ting som gjenstår før første spadetak kan settes i jorda. Det har for eksempel blitt oppdaget en del kulturminner som Tromsø Museum skal grave opp. I tillegg har eksterne konsulenter kartlagt havstrømmen utenfor havneområdet og hvordan utbyggingen vil påvirke det biologiske mangfoldet i området. Dette har forsinket prosessen en del. Likevel mener Simonsen og Bjørkestad at prosessen har skjedd på rekordtid. At vi har kommet fram til kommunestyret med dette på så kort tid er oppsiktsvekkende, sier Simonsen. Vi snakker her om den hurtigste prosess på en konsekvensutredning som noen gang er blitt gjennomført, legger Bjørkestad til. Samarbeid med næringslivet Simonsen regner med at området kan være byggeklart for både Mack, ASKO Nord og andre næringsaktører allerede neste år. Vann og avløp er allerede planlagt og kjøp av eiendommen er rett rundt hjørnet. Det forventes at de skal både Mack og ASKO skal være i hus innen våren Kommunen har til tross for den hurtige saksgangen høstet kritikk fra næringslivet for at det ikke går fort nok for dem. Dette har Simonsen vanskelig for å forstå. Simonsen og Bjørkestad understreker at de gjør alt de kan for at aktørene skal bli fornøyde og viser til at de har hatt fortløpende konferering med Mack og ASKO mens prosjektet har pågått. Området på Tønsnes er stort og det er ikke bare Mack og ASKO som skal inn der. Ifølge Simonsen og Bjørkestad er det flere interessenter som står i kø for å etablere seg der. 2 Innblikk februar 2008

3 Fra venstre sitter Lyudmila Jevningen (Russland), Elena Butina (Russland), Marifel Olsen (Fillipinene), Nuanchan Chaiyarak (Thailand), Hajerah Khalid (Pakistan), Ratchanee Panudte (Thailand), Wongduean Inkhai (Thailand) og Paradee Suwandee (Thailand). Til høyre sitter rektor ved Voksenopplæringa Unni Wulff Hauglann sammen med biblioteksjef Paul Henrik Kielland og prosjektleder Inger Seim. Eventyrstund på zwahili eg over at området på Tønsnes straks er klart. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen) på rekordtid Biblioteket skal gjøres mer tilgjengelig for nyankomne flyktninger og innvandrere. Resultatet er blant annet eventyrstund på zwahili, tigrinja og somali. Bibliotek og byarkiv gikk høsten 2007 inn i et samarbeidsprosjekt med Voksenopplæringa, der fokuset er rettet mot nyankomne flyktninger og innvandrere og deres bruk av bibliotektjenester. Inger Seim ved Voksenopplæringa fikk i høst lagt halve stillinga si til biblioteket for å jobbe med dette prosjektet. Det er en stor fordel for elevene at jeg jobber både på Voksenopplæringa og på biblioteket. Det blir enklere å ta kontakt og å bruke biblioteket mer konstruktivt siden de har en kjent person å forholde seg til, sier Inger. Inger har etablert kontakt med skolene, Flyktningtjenesten, Interinfo, Røde Ny annonseprofil Skipsled Industri Havneområde sjø og land Parkbelte Havneområde land I løpet av vinteren går Tromsø kommune over til ny annonseprofil for å bli mer synlig for innbyggerne, og for bedre å nå nye potensielle arbeidstakere.reinen i byvåpenet er beskåret og fungerer som et blikkfang i alle annonser. De nye stillingsannonsene er allerede tatt i bruk. De er gått over til å bli henvisningsannonser, istedenfor fulltekstannonser. Istedenfor bruker vi plassen på å profilere Tromsø og mange av de tjenestetilbudene vi har overfor våre innbyggere. Vi skal også ha en ansatt som forteller hvorfor hun eller han jobber i kommunen. Dette er en del av den jobben vi gjør for å bygge vårt eget omdømme. For alle kunngjøringsannonser er det laget en ny annonseprofil som vil bli tatt i bruk i løpet av våren. Disse annonsene vil bli presentert i neste utgave av Innblikk. Kors og diverse innvandrerorganisasjoner og utviklet et godt samarbeid med innvandrere og flyktninger i Tromsø. På biblioteket skal ulike kulturelle uttrykk og kompetanse gjenspeiles gjennom utstillinger og arrangementer, slik vil alle i kommunen få muligheten til å delta i og oppleve det mangfold av kulturuttrykk som finnes i byen. I forbindelse med språkstimuleringsprogram for barn med flerkulturell bakgrunn skal elever fra Voksenopplæringa holde tre eventyrstunder på språkene zwahili, tigrinja og somali. 2 spalter x 144mm - Mod ul 22 Ledige stillinger i Tromsø kommune Tromsø kommune har innbyggerre og er landsdelshovedstad. Kommunen er organisert etter en to-nivåmodell og er administrativt ledet av rådma tjenesteytende virksomhete nnen og fire kommunalsjefer. Den n består av 76 resultatenh eter. SYKEPLEIER Sykepleiere 71% stilling, svangersk apsvikariat, NATT, arb. hver 3. helg, ledig fra d.d. ved Somatisk avdeling. Søknad merket 7/216 9 Søknadsfrist SYKEPLEIER 71% stilling, svangersk apsvikariat, NATT, arb. hver 3. helg, ledig fra d.d. ved Somatisk avdeling. Søknad merket 7/216 9 Søknadsfrist SYKEPLEIER/VERNEPLE IER 65% stilling, fast, turnu s dag/kveld, hver 3. helg, d.d. ved Løvenstadtunet ledig fra pleie- og omsorgsdistrikt Samlokaliserte boliger, for funksjonshemmede. Søknad merket 7/216 7 Søknadsfrist Se fullstendig utlysning på kommunens hjem meside eller Søknad med Tromsø kommune. Søkn CV bes sendt elektronisk til adsskjema finnes på kommunens hjemmesi de, ne.no Søknader som ikke er elekt kommune, PB 100, 9000 roniske, sendes Tromsø Tromsø. Søknadspapire returneres ikke. r 3 spalter x 144m Ledige s Tromsø k Tromsø kommune har hovedstad. Kommune er administrativt ledet Den tjenesteytende vir Syke SYKEPLEIER 71% stilling, svange arb. hver 3. helg, le Somatisk avdeling. Søknad merket 7/2 Søknadsfrist SYKEPLEIER 71% stilling, svange arb. hver 3. helg, led Somatisk avdeling. Søknad merket 7/21 Søknadsfrist SYKEPLEIER/VERN 65% stilling, fast, turn helg, ledig fra d.d. ve Søknad merket 7/21 Søknadsfrist SYKEPLEIER 71% stilling, svangers arb. hver 3. helg, ledig Somatisk avdeling. Søknad merket 7/216 Søknadsfrist Dette er et eksempel på den nye ul 24 annonseprofilen som Tromsø kommunen startet med Ledige sti llinger ipå sine stillingsannonser Tromsø kommforleden. 4 spalter x 144mm - Mod une Tromsø kommune har innbyggerre og er landsdels-hovedstad. organisert etter en to-niv Kommunen er åmodell og er administrati kommunalsjefer. Den tjenesteytende virksomhete vt ledet av rådmannen og fire n består av 76 resultatenh eter. Sykepleiere SYKEPLEIER IER 65% stilling, fast, turnu s dag/kveld, hver 3. helg, ledig fra d.d. ved Løvenstadtunet. Søknad merket 7/216 7 Søknadsfrist februar 2008 Innblikk 3 71% stilling, svangersk apsvikariat, NATT, arb. hver 3. helg, ledig fra d.d. ved Somatisk avdeling. Søknad merket 7/216 9 Søknadsfrist SYKEPLEIER SYKEPLEIER/VERNEPLE 71% stilling, svangersk apsvikariat, NATT, arb. hver 3. helg, ledig fra d.d. SYKEPLEIER 71% stilling, svangersk apsvikariat, NATT, arb. hver 3. helg, ledig fra d.d. ved Somatisk avdeling. LEDIGE STILLIN Søknad merket 7 Søknadsfrist 30. HJELPEPLEIER 85% stilling, fast, t hver 3. helg, ledig Mer info: Dijana O tel , e Søknad merket 7/ Søknadsfrist 30.0

4 nyhet Prosjektgruppen som skal revidere rusmiddelpolitisk handlingsplan: Fra venstre Arne Solheim, Miljøarbeidertjenesten ved Rus- og psykiatritjenesten, Bjarne Woll, SLTkoordinator, Eva Sigird Braaten, prosjektleder, Bengt Nygård, Fag- og utviklingsenheten, Inger Hilde Trandem, Sosialmedisinsk senter og Guri Midtgard, Forebyggende helsetjenester. Vil ha inn masse meninger om rus Både kommunen og skjenkestedene trenger forutsigbarhet i det alkoholpolitiske arbeidet. Og så må vi finne en god balanse mellom det folkehelsepolitiske aspektet og bransjen. Det sier prosjektleder Eva Sigrid Braaten (31). Hun leder arbeidet med å revidere rusmiddelpolitisk handlingsplan i vår, og det kommer godt med at hun har forsket på lokalsamfunnsbasert forebygging av rusproblemer ved Universitetet i Tromsø, og jobbet i flere rusforebyggende prosjekter rettet mot ungdom på nasjonalt plan. Jeg er opptatt av lokal utvikling og lokaldemokrati og har fokus på å realitetsorientere forskningen og gjøre den tilgjengelig. Jobben som prosjektleder for rusmiddelpolitisk handlingsplan er både utfordrende og interessant. Jeg stortrives med oppgaven, sier Eva Sigrid Braaten. På høring i april Når planen legges ut på høring i begynnelsen av april, så ønsker hun alle som har innspill hjertelig velkommen. Planen sendes ut til berørte aktører på feltet, men kan også lastes ned fra internett eller fås på Servicetorget på Rådhuset. Vi legger opp til en bred høringsrunde som inkluderer frivillige aktører, salgs- og skjenkenæringen og berørte tjenester som skolen, sosialtjenesten, rus- og psykiatri med flere, sier hun og tilføyer: Men vi har det travelt. Både kommunen og skjenkestedene trenger forutsigbarhet i det alkoholpolitiske arbeidet. Og så må vi finne en god balanse mellom det folkehelsepolitiske aspektet og bransjen. Slås sammen til en plan Til forskjell fra forrige periode, skal nå de bevillingspolitiske retningslinjene integreres i den rusmiddelpolitiske handlingsplanen. Det er viktig faglig sett at retningslinjene for salg og skjenking inngår i en felles helhetlig plan for hele rusfeltet. Det bevillingspolitiske er tross alt et av de mest effektive virkemidlene vi har når det gjelder å redusere de negative konsekvensene av alkoholbruk, sier Sigrid Eva Braaten. Viktige elementer i planen er forebygging, rehabilitering, behandling og omsorg, og prosjektgruppa som jobber med planutkastet er man opptatt av å være faglig oppdatert. Vi følger nøye med i de pågående debattene om behandling, forebyggende tiltak, undervisning og holdningskampanjer. Vi har dessuten oppe til vurdering om spilleavhengighet skal være et element i planen eller ikke, avslutter Eva Sigrid Braaten. 4 Innblikk februar 2008

5 Viktig å si fra! Med de nye retningslinjene for varsling av kritikkverdige forhold, bør ingen være i tvil om hvordan man skal forholde seg i slike saker, mener varaordfører og leder i Administrasjonsutvalget Gunhild Johansen. Hun håper at de nye rutinene og reglementet skal virke forebyggende slik at Tromsø kommune unngår ulovlige og kritikkverdige forhold. Reglene om varsling skal bidra til å styrke ytringsfriheten i ansettelsesforhold, fremme åpenhet og bidra til et godt ytringsklima i virksomheten. Trygt Vi ønsker med de nye reglene å legge til rette for at det skal være trygt å varsle. Det er ulovlig å straffe en varsler i form av utfrysning, oppsigelse eller andre represalier. Og det er viktig å presisere at man kan be om å få bevare anonymitet overfor den man varsler om, selv om man må stå fram for den man varsler til. Vi ønsker ikke å oppmuntre til noen slags form for angiveri, sier Johansen. Det var Administrasjonsutvalget som i november vedtok de nye retningslinjene og rutinene. Reglementet ligger på intranett under håndbøker og skjemaer på personal. Det er også sendt til alle enhetslederne og fagforeningene. De nye reglene stiller ikke minst store krav til ledelsen på enhetene og det blir spesielt viktig at lederne setter seg inn i disse, understreker utvalgslederen. Viktig at reglene blir kjent Hun har fått mange henvendelser siden reglementet ble vedtatt og er opptatt av at de nye reglene gjøres godt kjent på arbeidsplassen. Jeg håper det blir diskusjon på arbeidsplassene om de nye reglene. Det er viktig å ha en felles forståelse av hva som skal betraktes som uetisk atferd. Målet er under alle omstendigheter å utvikle og få til et trygt og godt arbeidsmiljø, sier Johansen og tilføyer: Det er fullt mulig å få noen fra Administrasjonsutvalget til å komme og snakke om det nye reglementet for å innlede til en diskusjon. PETIT Historie fra en frossen hverdag Så er vi klare da. Etter morgenens gretne småkrangler, irritasjoner, mas og forhandlinger er vi endelig på tur ut til bilen som skal frakte oss til barnehage og jobb. Noen garasje har vi ikke. For så vidt greit det. Men det fører jo til at bilen blir maksimalt nedfrosset når det er kaldt. Med der tilhørende bivirkninger. Dagens lille twist er frosne dører. Kun venstre bakdør viser barmhjertighet. Fra baksetet klarer jeg så vidt å strekke nøkkelen fram og helt inn i tenningen for å vri om. Den starter! JEZZ! Begeistret fyller vi bilen med vesker, sekker og selvfølgeligheter. Så var det isskrapa da. Selvsagt plassert på gulvet framme på passasjersiden. Må inn i baksetet for å nå tak i denne. Ut igjen. Så inn med 5-åringen, slik at hun ikke skal fryse så fryktelig før vi kommer oss av gårde. Skraper vinduene. Hjelpe meg som isen sitter Føler at jeg presser meg mot isskrapa med hele min tyngde (og det er faktisk litt!), og jobber meg nesten svett for å få vinduene forskriftsmessig fri for is. Bilen er på langt nær så varm som meg da jeg skal inn, og nekter fortsatt å åpne framdørene. Ut med 5-åringen igjen, slik at jeg kan presse meg via baksetet og inn bak rattet. Jentungen klatrer tappert etter mamma, men klarer selvfølgelig ikke å få på sikkerhetsbeltet alene. I et nytt delvis imponerende strekkmoment klarer jeg å nå festet, slik at jeg får hjulpet henne. SÅNN! Da kjører vi. Veien til barnehagen er ikke lang nok til at dørene er mer medgjørlig av den grunn. Jeg hilser muntert på andre foreldre på vei ut og inn av bakdøra, og gleder meg til å få parkert frostskaden i en varm og fin tunnel. Den er 15 minutter unna. Et koselig kvarter som bør kunne tine både kropp og kantlister. Selvsikkert stopper jeg bilen ved billettautomaten ved inngangen til parkeringstunnelen. Litt for selvsikkert. Får jeg åpnet vinduet? Nei. Får jeg åpnet døren? Nei! Bakvinduet da? Nei!! Men min venn bakdøra kan fortsatt åpnes! Klarer jeg å strekke meg fra førersiden, ut gjennom bakdøra og fram til billettautomaten? Nei!!! Hvis jeg drar setet helt bak og legger ned seteryggen? Neeeei!!!! Jeg må jaggu ut samme veien som jeg gikk inn 15 minutter tidligere for å trykke på billettautomaten og få meg en billett. Deretter inn igjen i en helsikes fart for å rekke å kjøre inn før bommen går ned. Og tror dere ikke jeg klarer å kvele motoren i panikken? Hva kan man gjøre?? Jeg ler. Høyt og nærmest hysterisk. Klarer ikke å stoppe. Ser meg selv som i en dårlig komedie, og de som ikke vet hva jeg har vært igjennom tror nok jeg har personlighetsforstyrrelser der jeg (etter å ha parkert bilen og forlatt den ut gjennom bakdøra) ler meg ut gjennom hele parkeringstunnelen, ut i dagen og ut i frosten. I morgen blir det buss. Varaordfører og leder i Administrasjonsutvalget, Gunhild Johansen, sprer budskapet om hvordan man kan varsle kritikkverdige forhold. Februar 2007 Line februar 2008 Innblikk 5

6 NYTTIG Brenner for samarbeid Når leder i KUTT-temaet, Christer Gulbrand sen, arbeidet med akutt-tiltak for elever i stockholmskolen, fikk han 70 prosent av alle henvendelsene fra helsesøstrene. Han mener at helse søstertjenesten i Tromsø ikke er godt nok integrert i skolen. Christer Gulbrandsen, KUTT-teamet og enhetsleder Greta Jentoft, Forebyggende helsetjenester, vil gjerne samarbeide mer. I KUTT-teamet (Kommunens utviklingsog utrykningsteam, underlagt Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) har vi begynt å si at vi vil ha helsesøstrene med når vi er ute i skolene. Etter vår oppfatning er det helsemessige aspektet like viktig som det spesialpedagogiske for å oppnå resultater, sier Christer Gulbrandsen. Dette lyder som musikk i ørene til enhetsleder Greta Jentoft i Forebyggende helsetjenester da det er et økende antall skoleelever med sammensatte problemer og psykiske vansker. Dette krever mer tverrfaglig tilnærming omkring elevene, og den medisinske kompetansen må nyttiggjøres i større grad. Her utgjør skolens helsesøster en viktig kompetanse og ressurs for skolens virksomhet, sier Greta Jentoft. Flerfaglig samarbeid må til I det forebyggende og helsefremmende arbeid har de yngste barna alltid hatt høyeste prioritet. Skolehelsetjenesten har av den grunn blitt et «stebarn» i det forebyggende arbeidet. Det handler ikke bare om ressurser, men om ulik praksis på skolene for inkludering av helsesøstrene i møte med elevene og i samarbeidet, sier Greta Jentoft og legger til: Det er ikke mulig for helsetjenesten alene å bekjempe dagens helseproblemer. Mer tid til forebygging, tverrfaglighet og tverretatlig innsats er nødvendig for å få bukt med helseproblemene knyttet for eksempel til psykososiale og økonomiske forhold, elevmiljø og trivsel. KUTT-teamet har vært på fagmøte med alle helsesøstrene og informert om hvordan de jobber ute i skolene. For oss er helsesøstrene en naturlig samarbeidspartner. Vi har savnet helsefokus på skolens arbeidsproblemer. For å få til en god utredning er det helt nødvendig å inkludere det psykososiale, pedagogiske og medisinske for å få til en flerfaglig belysning, sier Christer Gulbrandsen og utdyper: Helsesøstrene står for kontinuitet Når KUTT er ute så står vi for fleksibiliteten og helsesøstrene representerer kontinuiteten. De er der hele tiden, fra den spede begynnelse. Jentoft har et klart ønske om at helsesøstrene skal tas med i det tverrfaglige teamet når elever ved skolen trenger hjelp. Hun mener man mister en stor kraft hvis ikke den medisinske delen er med i problemløsningen. Vi møter elever på skolen i lavterskeltilbudet «åpen dør» og har nærhet til elevene over tid gjennom samtaler, grupper og helseundersøkelser. Men ofte når krisen er der så vet ikke rektor hvilken kontakt vi har hatt med den aktuelle eleven. Det er skoleledelsen sitt ansvar å ivareta og kalle inn til tverrfaglige møter, og i en plan for elevstøtte bør helsesøstrene inngå som et naturlig støttesystem på linje med PPT, mener Greta Jentoft. FAKTA Helsesøsterutdanning Faksimile av forrige Innblikk. Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning for sykepleiere. Utdanningen er et deltidsstudium over to år og gir 60 studiepoeng. Som grunnlag for oppstart med utdanningen må en ha fullført og bestått 3-årig-sykepleieutdanning og minimum 1 års praksis som sykepleier. Formålet med utdanningen er å utdanne sykepleiere til helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. Kulturskatten fyller 40 Akkurat nå dyrker 2169 elever fram sine kreative talenter gjennom Kulturskolen i Tromsø. Det er en ekte kulturskatt som nå fyller 40. Innblikk har fått tilgang til noen historiske bilder av aktivitetene på 80-tallet, men vi skal altså helt tilbake til 1968 for å finne Kulturskolens vugge. Da ble Tromsø musikkskole opprettet med tilholdssted i den gamle Latinskolen. I den tragiske brannen nyttårsaften 1979 gikk alt utstyret ved skolen tapt. Musikkskolen hadde deretter ikke noe fast tilholdssted de neste seks årene. Gamle Hvilhaug ble i en periode benyttet til undervisning inntil de 12. oktober 1985 fikk eget bygg i samlokalisering med Musikkonservatoriet på Sør-Tromsøya. Kulturskolen ble stadig mer populær og fikk nye tilbud. Flere av Kulturskolens aktiviteter måtte ut «på legd» i ulike deler av byen. Spesielt gjaldt dette danserne. I 2003 var elevtallet blitt så stort at man fant det forsvarlig å bygge nytt tilbygg med flere musikkrom og ny dansesal. Om kort tid vil skolens siste tilbygg med hele tre dansesaler, åpnes offisielt. Det ser både elevene og lærerne ved skolen ser frem til. Åpningen skjer i forbindelse med Åpen dag på Kulturskolen 1. mars. Kulturskolen i dag I dag fordeler Kulturskolens 2169 elever seg slik på ulike tilbud: 1245 musikkelever, 603 danseelever og 269 elever fra fire til syv år som driver med lek og verksted med tema musikk fra livets begynnelse. I tillegg til den ordinære undervis- ningen organiserer Kulturskolen ressurssenter ulike prosjekter som SKUG (Samspill og Kultur Uten Grenser), INTRO (Kurs innen musikk og dans fra andre deler av verden), Kirsten Sand kurs, sommerskolens Polardans, ungdomssymfoniorkesteret Barents Youth Symphony Orchestra og selvsagt «Den kulturelle skolesekken» der Kulturskolen har ansvar for å gi alle elevene på (Foto: Kulturskolen) Dette bilde er fra forestillinga «Kongen på Kjølnes» i klassetrinn og mellomtrinnet på distriktsskolene et tilbud innen musikk. Vennskapskulturskoler Kulturskolen har flere vennskapskulturskoler i andre land. Spesielt nært er samarbeidet skolen har med Musikkskole 1 i Arkhangelsk. 6 Innblikk februar 2008

7 Tromsø kommune er i vekst. Vi tilbyr full barnehagedekning, satser på gode skoler og et allsidig fritids- og aktivitetstilbud. Byen er kjent for sitt urbane uteliv og kommunen er kjent for sin vakker og ekstreme natur. De mange festivalene og Norges flotteste bibliotek hører også med til bybildet. Vi tar miljøutfordringene på alvor. Send meg dine miljøforslag I dag skal jeg som ordfører lansere planene for Modellbyen Tromsø. Vi har i flere år vært miljøby, nå tar vi steget videre og blir Norges modellby. Klimautslippene skal reduseres dramatisk. Jeg har ennå ikke alle svarene og derfor trenger jeg dine visjonære tanker. Hva kan vi gjøre for at Tromsø i 2018 er kommet like langt i sine miljøhandlinger som resten av Norge er kommet i 2030? Send meg dine forslag på e-post: Ordfører Arild Hausberg frantz.no februar 2008 Innblikk 7

8 n yhet Nye Tromstun klappet inn... Nye Tromstun skole høstet ovasjoner fra et begeistret folkemøte. Prosjektet blir et fyrtårn som inneholder «alt». Med en forventet prislapp på 230 millioner kroner og tegninger fra to arkitektkontorer tyder alt på at Tromstun ungdomsskole vil bli et av tidenes skoleprosjekter i Tromsø. Mandag 28. januar ble de storstilte planene for den nye skolen presentert på et folkemøte i gymsalen på Tromstun. Skolen forventes å være ferdig i løpet av året Omfattende planer Det ble storstilte planer de oppmøtte fikk se. Bare for å nevne noe: Idrettshall stor nok til de aller fleste innendørsidretter, bydelssenter for lokale og regionale arrangementer, miljø- og energitilpasset bygg, turområder og grøntarealer rundt skolen, sandvolleyballbane, skaterampe, dansesal, spinningrom, styrketreningsrom og spennende arealløsninger. Som sagt, bare for å nevne noe. Og alt sammen pakket inn i topp moderne arkitektur. I planleggingen av skolen er det blitt lagt spesiell vekt på av utearealene, slik at det skal bli mer interessant for elevene å være ute. I dag tenker vi annerledes når det gjelder utendørs arealer enn det vi gjorde før, spesielt på grunn av at situasjonen blant elevene er en annen, forteller enhetsleder eiendom i kommunen, Beate Nemeth. Tar naturen i bruk Tromstun skole er ikke den eneste skolen HLM arkitektur og plan har tegnet. Firmaet har for eksempel også tegnet en høyskole i Bergen som er av en helt annen størrelsesorden. Tromstun er en stor skole, men vi har et prosjekt i Bergen på kvadratmeter. Tromstun er en brøkdel av den på rundt kvadratmeter, forteller Molden. Likevel er den forholdsvis begrensede plassen en utfordring med tanke på alle løsningene prosjektet skal inneholde. Den skal være mest mulig komplett og det skal være et samsvar mellom uteog inneområdene og naturen rundt, sier hun. Prosjektnavnet arkitektene i HLM har satt på nye Tromstun skole er «En søster av fjellene». Etter planen skal skolen stå i samsvar med fjellene og naturen rundt Tromsdalen. For eksempel vil innendørsarealene for kunst og håndverk ligge opp mot en innendørs vinterhage som knytter innearealene opp mot utearealene. Selve skolebygget vil gjenspeile Tromsdalstinden der den skråner i retning bebyggelsen mens den er høyest mot Tromsdalen. Beathe Nemeth presenterer nye Tromstun skole til forsamlingen. Dialog med lærerne Responsen fra publikum etter at arkitektene hadde presentert prosjektet ble applaus. Vi fikk rett og slett spontan applaus, og det er det ikke så ofte vi får. Det virket som om de oppmøtte likte det de så, sier sivilarkitekt i HLM arkitektur og plan, Gudrun Molden. Det Bergens-baserte arkitektkontoret var de som vant arkitektkonkurransen utlyst av kommunen for Tromstun. Arkitektene har siden da hatt fortløpende dialog med kommunen om utviklingen av skolen. Det å få til gode romløsninger og hvordan elevene skal arbeide best har vi hatt med både Tromsø kommune og brukerne av bygget, forteller hun. I tillegg har de ansatte ved skolen blitt tatt med for å gi innspill om løsninger. Også responsen kommunen har fått har vært nesten utelukkende positiv. Alle er glad for å få en ny skole og er med i prosessen for å gi forslag til hvordan skolen skal utformes, sier Beate Nemeth. 8 Innblikk februar 2008 Slik ser den planlagte skolen ut. Legg merke til de store grøntarealene rundt. (Illustrasjon: HLM arkitektur og plan)

9 (Foto: Espen Andreassen) FAKTA Skolekostnader i Tromsø Tromsø kommune har brukt 651 millioner kroner på nye skolebygg de siste årene. Tromstun skole: kr 230 mill Langnes skole: kr 179 mill Fagereng: kr 185 mill (foreløpig regnskapsavslutning) Bjerkaker skole: kr 57 mill er budsjettert (ikke regnskapsavsluttet) Tromstun fremdrift Nåværende Tromstun skole rives til sommeren. Elevene fra Tromsdalen blir å gå på skole i et midlertidig skolebygg, som trolig plasseres i nærheten av Sommerlyst skole. Den midlertidige skolen bygges som en brakkemodul, og kan brukes ved senere skolerenoveringer (Sommerlyst, Kvaløysletta, Kroken). Nye Tromstun skal stå ferdig i En ny æra begynner mens en annen slutter. Terje Fosse av med pensjon, og skolen skal rives. mens Terje takket av Den begynte som tysk fangeleir under krigen. Deretter ble den framhaldsskole med internat før den endte opp som ungdomsskole. Terje Fosse har fulgt Tromstun fra vugge til grav. Den 1. februar i år gikk Terje Fosse av med pensjon etter å ha vært lærer ved Tromstun i hele 43 år. Tromstun skole, slik den står den dag i dag, var ferdigbygget i 1968, og Fosse er den siste som husker denne tiden. Han er den siste gjenværende læreren av de som begynte samtidig som han. Det blir rart å dra her fra. Jeg begynte her da skolen var ny, og det er jo jeg som har vært med på å slite den ut, forteller Fosse. Utgått på dato Minnene om gamle Tromstun tar Fosse med seg inn i pensjonisttilværelsen. Og det er mange å ta av. Men han innrømmer at alle er tjent med at skolen rives og at det bygges en helt ny på grunnen av den gamle. Skolen var jo nesten utgått på dato allerede da den var bygget, spesielt når man tenker på romløsningene, sier han. Rent organisatorisk vil det straks bli bedre med den nye skolen. Når det for eksempel gjelder luftkvaliteten her er det jo mange av både lærere og elever som har hatt plager. En ny skole vil hjelpe her. Men når jeg begynner å snakke om minnene Har satt merke etter seg Han lar setningen henge i luften. Selv om skolen har sett sine beste dager mener Fosse at man har all grunn til å være stolt av den, både når det gjelder det faglige og det sosiale. Den nå pensjonerte læreren har vært innom mange av disse prosjektene i løpet av sine år som lærer. Inntil 1993 var han gymlærer, men måtte gi opp faget av naturlige årsaker. I de siste årene har det vært kunst og håndverk, samfunnsfag og KRL-faget som har stått i fokus. Fangeleir Bygget synger på siste verset og bærer tydelig preg av tungt bruk og i enkelte tilfeller dårlig vedlikehold. Nærmiljøet i Tromsdalen har for eksempel brukt skolen flittig til alle mulige arrangementer, og idrettsklubben TUIL har brukt gymsalen til innendørstrening. Fosse husker hvordan skolen, som under krigen ble brukt til fangeleir av nazistene, etter hvert tok form fra å være en brakkeleir, til å bli framhaldsskole med internat, og videre til å bli den ungdomsskolen den er i dag. Jeg har sett veldig mange av de oppvoksende generasjonene etter så mange år bak kateteret, og jeg må bare si at ungdommen her er utrolig fin. Vi har alle typer her og det er en veldig fin plass å være på. Det er også grunnen til at jeg har stått på her til jeg ble 67 år. Jeg trives, både med elevene og kollegene, sier han. februar 2008 Innblikk 9

10 nyhet Barneve holder f Tross 33 prosent økning av antallet nye saker, kom barnevernets prosjekt «Null fristbrudd» i mål ved årsskiftet, så å si uten fristbrudd siste halvår. Prosjektgruppa «Null fristbrudd» har lykkes så langt: Foran fra venstre Liv Hege Pettersen- Linda Pedersen, Heidi Lundberg, Wenche Berg Mathisen, Elizabeth Kræmer. Bak fv: Christianne Gutteberg Julia Torbergsen og Vivi Eidessen. Barnevernet etablerte tidlig i høst ei prosjektgruppe NFB («Null fristbrudd») på ni personer. Disse skulle fra september og ut året bare jobbe med ventelistene og nye meldinger til barnevernet. De kom i mål ved årsskiftet og overholder nå de lovpålagte tidsfristene for å gjennomføre nye barnevernsundersøkelser. En stor økning i nye meldinger og henvendelser i prosjektperioden gjør at det fortsatt er store utfordringer å gripe fatt i. I prosjektet styrket de den ordinære undersøkelsesgruppa med fem nye personer pluss en prosjektkonsulent. Strategien var å komme på forskudd og ikke ligge på etterskudd når det gjaldt nye meldinger til barnevernet. UT PÅ TUR? Et vellykket arrangement krever god planlegging og et effektivt gjennomføringssystem. VIA Travel Group & Meeting hjelper deg med begge deler. I samarbeid med deg finner vi ut hva arrangementet må inneholde, og hva det bør inneholde. Vår erfaring gjør at vi kan skreddersy et opplegg tilpasset dine mål og ditt budsjett. Vi tar oss av gjennomføring fra A til Å, fra nettbasert påmelding til trygg hjemreise. Vår størrelse, nettverk og kompetanse sikrer deg de beste løsningene til de beste prisene. Med VIA Travel Group & Meeting er du garantert et vellykket arrangement. 10 Innblikk februar 2008

11 rnet ristene Økning i saker Med 33 prosent økning i antall nye saker i 2007 sammenlignet med 2006 var det ikke nok bare å tenke flere stillinger, men også tenke nytt i forhold til organisering. Sakene er også blitt mer komplekse og krevende, sier enhetsleder Elizabeth Kræmer. I 3. og 4. kvartal i 2007 har det så å si vært ingen fristbrudd til tross for at hovedtyngden av nye saker i 2007 kom i samme periode. Det gjorde det ekstra utfordrende, men vi har hatt et fantastisk samarbeid i gruppa, stått i det og fått sakene unna, sier prosjektleder Wenche Berg Mathisen. Det har vært en fantastisk glød i gruppa, godt samhold og også mye humor. Det har hatt mye å si at vi har et felles og klart definert mål, sier barnevernkurator Vivi Eidissen. Innstilt på å lykkes Da de startet opp i høst var hele enheten innstilt på å lykkes med det nye prosjektet. Alle var motiverte. Vi har hatt ei god gruppesammensetning hvor alle har tatt ansvar og jobbet godt sammen. Vi har følt at vi har hatt kontroll, sier barnevernkurator Liv Hege Pettersen. I prosjektperioden har de hatt klare rutiner internt i gruppa, men også i forhold til hele tjenesten. De som jobber med hjelpetiltak og barn under omsorg har også gjort en stor innsats og spilt på lag hele veien, sier barnevernkurator Linda Pedersen. Vi har hatt ei god gruppesammensetning hvor alle har tatt ansvar og jobbet godt sammen. Liv Hege Pettersen Holder fristene Elizabeth Kræmer understreker at det fortsatt vil være fullt fokus på å holde tidsfrister. Det er fortsatt store utfordringer selv om de har oppnådd det målet de satte seg i prosjektperioden. Den økte tilstrømningen av saker i prosjektperioden har gjort at vi ikke er på skrætsj, men vi klarer å holde de lovpålagte fristene, sier hun og legger til: I prosjektperioden har vi arbeidet parallelt med å forme en ny permanent organisasonssdesign og vi vil således i nær fremtid etablere en ny mottaks- og ungdomsavdeling for å kunne møte brukernes behov på en enda mer tilfredsstillende måte. Distriktssjef i Statens Vegvesen, Nils Arne Johnsen, tror tunnel under Tverrforbindelsen kan være en løsning på støyproblematikken. Reduserer trafikkstøy med støykart Tromsø kommune skal sette i gang omfattende tiltak for å redusere trafikkstøy. Første steg på veien er å kartlegge hvor i byen den verste støyen befinner seg. Støy kan være så mangt. Fest hos naboene, veiarbeid eller nyttårsraketter. Undersøkelser har vist at så mye som fem prosent av landets befolkning sliter med nattesøvnen som følge av bystøy. Den mest vanlige typen støy, og den som er den største plagen for folk flest, er den som kommer fra trafikken. Dersom du skulle være så uheldig å bo et sted som er i nærheten av en gjennomfartsåre, kan du være i faresonen for forstyrret søvn, økt stressnivå eller i verste fall økt risiko for hjerte/karsykdommer. Støysoner Det er med dette som bakgrunn at Tromsø kommune i samarbeid med Statens Vegvesen har gjennomført omfattende støyberegninger på Tromsøya og langs de mest trafikkerte strekningene i Tromsdalen og Kvaløya. I løpet av de nærmeste årene skal resultatene av disse målingene brukes i en handlingsplan mot støy. 28. januar ble alle målingene presentert i Tromsøs første støysonekart. Dette er en systematisk kartlegging av hvor den verste støyen i Tromsø er, forteller rådgiver i Tromsø kommune, Carl Henrik Bjørseth. Selv om kartet viser støy, er det ifølge Bjørseth viktig å få med seg at der det er mest støy er det også naturlig at de største opphopningene av svevestøv og luftforurensning befinner seg. Tiltak mot støy kan i enkelte tilfeller hjelpe mot disse. Tiltak mot støy Men hva kan gjøres med kartet? Hvordan kan det brukes for å minske støynivået i Tromsø? Ifølge Bjørseth er det flere tiltak som kan gjøres, både fra offentlig og privat hold. Spesielt nevnes det at støy i fremtiden skal tas hensyn til i arealplanlegging og at mer støysvakt veidekke kan brukes. Når det gjelder arealplanlegging ser vi for eksempel hvordan bygget til Troms Kraft i Tromsdalen skjermer bygninger bak for støy, påpeker han og viser til kartet. Området rett bak bygget ser ut til å være i en mer støysvak sone enn hva normalen er på riksvei 53. I tillegg kan enkeltpersoner bidra med å kjøre piggfritt, føre en mer passiv kjørestil, vise hensyn om natten og kjøre mer kollektivt, sier han. Nasjonalt initiativ Støy og minsking av støy har nå blitt en del av den nasjonale transportplanen. Distriktssjef i Statens Vegvesen, Nils Arne Johnsen, håper budsjettet til Tromsøs del i prosjektet skal være på plass fra Vi vil etter hvert gå gjennom veinettet i Tromsø for å finne ut hvor utbedringene trenges, sier Johansen. Mange av byggene i de mest utsatte områdene vil bli undersøkt. Dersom det blir funnet at støynivået er over 42 decibel kommer kommunen eller Vegvesenet til å utbedre bygget. Hvilken av de to offentlige instansene som tar regningen avhenger av hvem som står som eier av veien. Johansen påpeker også at mer omfattende tiltak som flere tunneler, for eksempel under Tverrforbindelsen, kan hjelpe stort for bymiljøet. I de fleste tilfellene vil det være snakk om fasadetiltak som å isolere vegger eller bytte vinduer, sier han, men han åpner også for mer drastiske metoder på lang sikt. Kun eldre hus Så langt har kommunen kartlagt 30 boliger som har behov for tiltak mot støy. De aller fleste av disse ligger i Stakkevollveien, og befinner seg dermed i et av de mest støyutsatte områdene, forteller enhetsleder i kommunen, Beate Nemeth. De andre av disse boligene befinner seg i de fleste tilfellene i Grønnegata, Storgata eller Hansjordnesgata. Det er hovedsakelig snakk om eldre bebyggelse. Hus bygget etter 1990 er oppført etter forskrifter som gjør at de automatisk er godt nok isolerte, utdyper hun. Akkurat hvor mye dette vil koste kommunen og Vegvesenet er foreløpig i det blå. Mye avhenger av hvilke utbedringer som behøves i hvert enkelt bygg. februar 2008 Innblikk 11

12 REPORTASJE Se hva jeg sier Elev Julie Pedersen snakker med lærer Tone Irene Larsen. Ola trener så mye at han kommer til å bli en fisk, ler Kaja Meek Olsen (15). Ola Harder Fredriksen (15) smiler. Han har allerede klart kravene for OL i Bejing. Men nå står en helt annen type trening på timeplanen: Tegnspråk-grammatikk. For å tilegne seg ny kunnskap og informasjon må man utvikle språket eller utvide tegnforrådet. I ungdomsgruppa ved Tegnspråkskolen i Tromsø er det i dag tegnspråk-grammatikk og trening i polyfonemiske tegn. Det gjelder å oversette bilder fra et ark til bevegelser. Det krever at man må by på seg selv, og skoletimen blir ganske livlig etter hvert. B-hånda I barnegruppa jobber de i dag med b- hånda. Alle tegn er bygd opp etter en håndform, og med b-hånda uttrykker barna ord som for eksempel hei, hode, bade, kinn, god helg, svømme, klappe, flakse, hus, hund, fisk, dag, natt, tørst og stol. Målet er hele tiden å utvide ordforrådet og bli bevisst hvordan tegn er bygd opp. Elevene i gruppa har varierte forutsetninger og kan ha få språkmodeller. Mye trening må til. Ofte gjennom lek. I dag er det «kongeleken». En konge sitter på en stol i midten, og alle må gjøre et b-tegn som kongen må godkjenne. Barna har hver sin tur til å sitte på kongestolen. De har det morsomt og trives med å leke inn nye kunnskaper. 10-årsjubileum Det er 10 år siden Tegnspråkskolen ble opprettet i Tromsø. Ola Harder Fredriksen (15) har vært med helt fra skolen ble etablert. Jeg begynte på tegnspråkskolen da jeg var fire og et halvt år og gikk i barnehagen. Her fikk jeg lyst til å være. Og Ola Harder Fredriksen (9.kl) og Hans-Arthur Hanssen (8.kl) diskuterer skiaktiviteter. Julie Pedersen (4.kl), Ola Harder Fredriksen (9.kl) og Kaja Meek Olsen (8.kl) går alle på tegnspråkskolen i Tromsø. 12 Innblikk februar 2008

13 Tegnspråklærer og audiopedagog Tone Irene Larsen. Leker kongeleken: Mikael Møller (2.kl) forsøker å få sitt tegn godkjent av kongen som er Christine Pedersen (4.kl). Lærer Tone Irene Larsen følger med. Tegnspråklærer Lena Halvorsen underviser ungdomstrinnet. BLOMST TRIST GLAD SINT selv om jeg ikke var begynt på skolen, så fikk jeg lov til å være her, sier Ola. Det han ikke vet om tegnspråktilbudet i kommunen, er neppe verdt å vite. Og det er ikke bare barnetrinnets «kongelek» som ivaretar monarkiet her i gården. Et av høydepunktene i de ti årene som er gått, var da prinsesse Märtha Louise besøkte skolen i Jeg var imponert over at hun hadde lært seg tegnspråk, men i dag tror jeg at hun bare snakker englespråk, ler Ola. 11 elever Tegnspråkskolen startet som følge av ny opplæringslov der elever med tegnspråk som førstespråk fikk særskilte rettigheter og egne læreplaner i tegnspråk, norsk, engelsk og drama/rytmikk. Det er til sammen 11 elever ved skolen i trinn. Hver mandag og tirsdag er de på tegnspråkskolen og de øvrige dagene er de på sine respektive skoler rundt omkring i byen. Tromsø var den første kommunen i landet som fikk i stand et samlet tilbud for tegnspråkelevene. Og endelig har de fått faste lokaler ved Fagereng skole. Tidligere har de vært både på Tromsdalen skole og senere på Reinen skole da den ble ferdig. Hobbyer Men tilbake til Ola og OL. Jeg har klart kravene til Beijing, men jeg er for ung til å delta og har derfor bestemt meg for å satse i 2012, forklarer Ola. Han trener i Stakkevollanhallen tirsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, og har flere gullmedaljer i svømming i NM. Av og til har jeg fri om lørdagene. Generelt er det en særdeles aktiv gjeng ved denne skolen. Klassevenninne Kaja driver med klatring og er i speideren. Tilbake i grammatikk-timen får Ola, Kaja og Hans-Arthur Hanssen (14) i oppdrag å ta formen på bevegelsen for diverse ski-øvelser: klassisk langrenn, fristil, slalåm, fiskebein, utfor, snøbrett, kulekjøring Jeg får lyst til å dra til Kroken, konkluderer Hans-Arthur med et stort smil. FAKTA De ansatte Det er i dag et stort behov for lærere som er god på tegnspråk, og stor mangel på vikarer. Både Merete Fyhn og Tone Irene Larsen er audiopedagoger fra Statens spesiallærerhøgskole og har årsenhet i tegnspråk (60 studiepoeng) fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. I dag er det mulig å ta inntil 30 poeng i tegnspråk ved Høgskolen i Tromsø. Lena Halvorsen er allmennlærer med fordypning i spesped og tegnspråk. I er skolen så heldig å ha to døve medarbeidere, Arne Lundqvist og Jorid Fagerli, samt en assistent som heter Renate Johnsen. Julie Pedersen (4.kl) og Jakob Larsen (2.kl) i ivrig samtale. februar 2008 Innblikk 13

14 PORTRETT Navn: Jan Eirik Johnsen Stilling: Politisk, men ikke partipolitisk rådgiver for ordføreren, med fokus på næring og Russland. Sivilstatus: Gift, to gutter på fem og sju år. Opprinnelse: Alfheim, men har vokst opp på Kvaløya. Utdannelse: Etter eget utsagn, halvstudert røver, men har bestått mellomfag i russisk og pedagigikk, Øst-Europa og Russland studier, samt noe økonomi, med god margin. Brenner for: Samarbeid med Russland. Idrett, spesielt skihopp. OL til Tromsø i 2018! Sammensatt utfordring Som gammel skihopper er Jan Eirik Johnsen vant til å kaste seg utfor høye avsatser. Som politisk rådgiver med fokus på næring og Russland, skal han bidra til å lande avtaler i øst. Hvis man fysisk takler Jan Eirik Johnsen og holder ham fast i et brytegrep, er det mulig man kan få en hel time med ham utenom en tettpakket avtalebok. Hans grunntrening fra Trønderhopp og generelt uberegnelige dagsprogram, får skylda for at vi tok til takke med en halvtime, etter at flyet hans fra Praha hadde landet, et ukjent antall møter hadde vært unnagjort, og før ungene skulle hentes i barnehagen. Jan Eirik Johnsen har jobbet med nordområde spørsmål siden Både i Barentssekretariatet,fylkeskommunenog i det private næringslivet. Kommunikasjon, samt mange og gode kontakter med ulike mennesker, ser ut til å kjennetegne Johnsens arbeid. Jeg hadde neppe sittet her, dersom jeg ikke hadde reist til Petrozavodsk i Mellomfag i Russisk, gav meg ikke nok ballast til å beherske det russiske språket tilfredsstillende. Nøkkelen til språkkunnskap er praksis, så jeg tok en stilling som norsklektor i Petrozavodsk, sier Johnsen mens han smiler over sitt noe uortodokse valg. Petrozavodsk er koselig by i russisk og ikke sovjetisk stil. Mens det i dagens Russland er et godt utvalg av banker, supermarked og alle slags fasiliteter, var det litt mer trøblete da. Den eneste minibanken lå en god busstur utenfor byen. Butikkene hadde dårlig utvalg. Man måtte stå i lange køer, der man måtte innom tre forskjellige kasser for å betale for varene. Selv om det aldri var mangel på noe, var det ett stort øyeblikk når det første supermarkedet kom, erindrer Johnsen. Det ligger store muligheter for kommunen i nordområdene. Aktører, både i det offentlige og private næringsliv, ser Russland som en samarbeidspartner man kan utvikle fremtidens verdiskapning sammen med. I følge Johnsen, skorter det ikke på prosjekt rettet mot Russland. Når jeg kom til Barentssekretariatet i Kirkenes i 1999, lå næringssamarbeidet med Russland nærmest brakk, konstaterer Johnsen. Russland var inne i en alvorlig finanskrise, der enkeltpersoner og bedrifter hadde tapt stor midler. Begynnelsen av 90-tallet var preget av en del «cowboyer» fra vest som skulle inn å gjøre store og raske penger, samtidig var rammevilkårene for næringssamarbeid ikke tilstede. Det ble stort sett fiasko, selv om man samtidig høstet verdifull erfaring. Norge har vært kritisert for å være på etterskudd med å knytte næringskontakter i Russland, sammenlignet med Sverige og Finnland. På den andre siden, har Barentssekretariatet, alene, finansiert over 3000 prosjekter mellom Norge og Russland, noe som gjør at Norge er i en god posisjon mot Russland. Tromsø, med sine kompetansemiljøer og næringsliv, har gode muligheter østover, fastslår Johnsen. Han peker også på at Tromsø kommunes samarbeid med Murmansk strekker seg tilbake til Johnsen ser på klokka for første gang. Det venter bot og sure unger om han kommer for sent til barnehagen. Hurtig ramser han opp prosjekt der Tromsø bedrifter deltar, kan delta eller bør delta i Nordvest- Russland: Havna i Murmansk skal oppgraderes for 160 milliarder rubel, eller 35 milliarder kroner. Et voldsomt prosjekt! Det skal også bygges en hel by for arbeidere som skal jobbe med ilandføring av gass fra Barentshavet. Det skal bygges ett kompleks på kvm, med hotell, kjøpesenter og boliger i Murmansk. Et milliardprosjekt, med tunge norske investorer som Amfi Eiendom, Coop NKL og Barlindhaug Eiendom involvert. Boligprisene i Murmansk er på Tromsø-nivå, legger Johnsen til. Det er enkeltbedrifter i Tromsø som allerede i dag kan levere tjenester til petroleumsindustrien i Barentshavet, slår Johnsen fast. Jobben vår i kommunen, er å hjelpe til med å koordinere disse. I PetroPoint Greater Tromsø, som er et samarbeid med næringslivet, har vi under utvikling et verktøy for å få dette til. Vi må ta med oss lærdommen fra Snøhvitutbyggingen når vi gjør dette arbeidet, gjennom å fokusere på kompetanseheving og samarbeid. Russland er på en måte i samme situasjon som Nord- Norge. De tar også steget offshore. De har samme utfordringer på kompetansesiden, samt det å skape positive ringvirkninger fra virksomheten. Øynene til Johnsen er stadig oftere innom klokka på armen. I følge seg selv, er han vant med stress og mye reising. Men nå virker han faktisk å preges av tidsnød. Men han strekker tiden så langt han kan, for å snakke litt i stikkordsform om andre ting han er opptatt av: Miljø, transport og inspirasjon fra Winter Cities. Skihopp blir det ikke tid til. Winter Cities-samarbeidet har ligget mer eller mindre nede i mange år. Men det ser det ut til at de nordlige byene nå får en ny giv gjennom en felles utfordring klimaendringene. I nord ser man allerede resultatene av klimaendringene, og noen av byene kan snart ikke lengre kalle seg for vinterbyer! Det var veldig inspirerende å delta på Winter Cities konferansen på Nuuk på Grønland, sier Johnsen fort. I Sapporo produserer de energi fra snøsmelting! Det må jo være noe for oss! De tømmer også snø i kloakkanleggene, slik at ikke skitten snø havner i havet. De ligger langt fremme når det gjelder miljøvennlig transport også. De har til blant annet lastebiler med miljøvennlig energi. I Alaska har man funnet nye metoder for resirkulering av avfall. I Nord-Amerika, har ordførere gått sammen i nettverk for å inspirere hverandre til nye løsninger på miljøproblemene. Det er utrolig nyttig å snakke med andre som har liknende utfordringer. Nå er klokka definitivt barnehagetid, så han reiser seg mens han snakker om miljø og løsninger. Etter at frakken er på, kommenterer han: Men vi er nå heldige som har barnehageplass! Da vi flytta til Tromsø var det ikke full barnehagedekning, og kona måtte nesten si fra seg jobbtilbudet som lærer. Heldigvis er det nå full barnehagedekning, og det kan Tromsø være stolt av. 14 Innblikk februar 2008

15 Jan Eirik Johnsen har mange utfordringer å gripe tak i som politisk rådgiver i Tromsø kommune. (Fotomontasje: Rune Stoltz Bertinussen) februar 2008 Innblikk 15

16 DET DU TRENGER FINNER DU HOS OSS! Åpningstider: Man-fre Torsdag Lørdag TLF: STAKKEVOLLVEIEN 15 DET KOMPLETTE BYGGMARKED 16 Innblikk februar 2008

17 Nord-Norges GRØNNE entreprenør A. Markussen AS har rammeavtale på levering av samtlige tjenester innenfor anleggsgartnerfaget til kommunale etater, institusjoner og foretak. Kanter og belegg Murer og trapper Plen og planter Lekeplasser og mye mer. A.Markussen AS: NARVIK TAD TROMSØ Avd. kontor Tromsø: Postboks 97, 9251 Tromsø rtner.no www rtner.no L A N D S K A P S E N T R E P R E N Ø R M A S K I N O G A N L E G G Vi har leverandøravtale med kommunen ScenariO februar 2008 Innblikk 17

18 Kommunen rundt «Minibank» på sykehjemmene Publikum kan nå via Internett få innsyn i all post som er registrert i saksbehandler systemet. Fv. rådgiver Eirik Stendal, daglig leder Kolbjørn Engeseth (Jupiter System Partner AS) og byggesakleder Mette Mohåg. Bedre innsyn i byggesaker 14. januar lanserte Byutvikling offentlig innsyn i bygge-, plan- og delingssaker online. Det betyr at du som besøkende får se registrerte dokumenter i alle nevnte saker. Vi gjør dette fordi vi ønsker å gi publikum økt tilgjengelighet og åpenhet, sier byggesaksleder Mette Mohåg. Tjenesten er utviklet av Jupiter System Partner AS i samarbeid med kommunen. Solveig Stokmo, Sør-Tromsøya sykehjem, Turid Pettersen, Kvaløysletta sykehjem, Heidi Botten, Kroken sykehjem og Line Nordmo, Omsorgstjenesten Jadeveien er kurset i hvordan de kan hjelpe beboere med å ta ut penger. Tove Rorbertsen, Mortensnes sykehjem var ikke til stede da bildet ble tatt. På sykehjemmene er det i dag lagt til rette for at beboerne kan ta ut penger enten de skal handle eller være med på sosiale aktiviteter. Solveig Stokmo, Sør-Tromsøya sykehjem, Turid Pettersen, Kvaløysletta sykehjem, Heidi Botten, Kroken sykehjem, Line Nordmo, Omsorgstjenesten Jadeveien og Tove Rorbertsen, Mortensnes sykehjem, er det siste året blitt kurset individuelt og samlet - for å gjøre denne tjenesten mest mulig smidig for beboerne. Tromsø kommune tilbyr en frivillig lommepengeordning til beboere som er i stand til å forvalte sin trygd og økonomi. Denne forvaltningen gjør vi frivillig uten å kreve ekstra penger for det hos beboerne, forklarer Unn- Tove Andreassen i Økonomienheten. Kommunen er i henhold til forskrifter også pliktig å føre et pasientregnskap for beboere som ikke er i stand til å forvalte sin økonomi, og da gjelder det vedkommendes trygd og konti tilknyttet dette. Begge disse ordningene, både den som er tilknyttet legevedtak og den frivillige ordningen, medfører at beboerne ved våre sykehjem kan ha «en liksom minibank» ved sitt sykehjem uten å trenge å bruke mye tid på å få tak i penger, sier Unn-Tove og legger til: Disse fem damene har virkelig jobbet for å få ting til å fungere til det beste for beboere på sykehjem, og fortjener en stor applaus og heder i denne forbindelse. Styringsgruppe: Foran fv: Sara Holthe Jaklin, Vibeke Ek (nestleder) og Gunhild Johansen (leder). Bak fv: Gudmund Garfjeld, Grete Theodorsen, Vivi Sandberg, Rita Sætre, Unn-Tove Andreassen, Torgunn Bendiksen og Kjell Robert Pedersen. Tromsø = kvalitetskommune Sammen med 90 andre KS-kommuner er Tromsø kommune med i kvalitetskommuneprosjektet. Arbeidet organiseres som et prosjekt med en sentral styringsgruppe, og startet opp i november. Tromsø deltar med fire prosjekter fra henholdsvis sentrumsbarnehagene, Kvaløya hjemmetjeneste, Kroken sykehjem og Skjelnan skole. Målsettingen er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet i kommunesektoren. nytt om navn Bedrer levekår for homofile i Tromsø kommune Marianne Larssen (25) startet 2. januar som prosjektleder for arbeidet med handlingsplan for bedre levekår for lesibske, homofile og bifile i Tromsø kommune. Hun har bakgrunn som Master i sosiologi fra Universitetet i Tromsø og avsluttet ved nyttår et tre måneder engasjement som trainee ved RVTS (ressurssenter om volf, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Handlingsplanen har hovedfokus på unge lesbiske, homofile og bifile i aldersgruppa 13 til 25 år. Den skal utvikle tiltak som styrker egen seksuell identitet, samt at man blir respektert som likeverdig i alle sosiale sammenhenger. Det andre hovedfokuset er å se på hvordan Tromsø kommune som arbeidsgiver kan framstå med et arbeidsmiljø uten fordommer for ansatte som er lesbiske, homofile eller bifile. Planen skal ut på høring til våren og politisk behandling er forventet før sommeren. Det er første gang Tromsø kommune lager en slik plan. Marianne Larssen er prosjektleder for bedre levekår for lesibske, homofile og bifile i Tromsø kommune. Staker ut ny veg på plank Plankontoret i Byutvikling staker ut ny veg. Kontoret har nylig ansatt Erland Loso (bildet) i nyopprettet stilling som reguleringssjef. Loso og hans team skal arbeide med private reguleringsplaner. Vi jobber for å få til en mer forutsigbar planleggingsprosess, samtidig som vi nå spisser kompetansen vår mot private tiltakshavere, sier Loso. Stillingen som reguleringssjef er ny i 18 Innblikk februar 2008

19 Overtok kunstisbanen Under NM for veteraner står Hugo Albrigtsen, skøyteveteranen Hjallis, Pål Kristian Olsen og Øyvind Jørgensen fra Kultur og idrett på sidelinjen. (Foto: Tove Smedsrød) Kommunen har denne vinteren overtatt ansvaret for drift av kunstisbanen i Tromsdalen etter at TUIL har drevet anlegget i mange år. Anlegget er forferdelig nedslitt, men til tross for dette er det på fine ettermiddager og helger en voldsom aktivitet på banen og et kjempetilbud både til aktive skøyteløpere og mosjonister. Selvlaget kofte på Samefolkets dag Trainee Elisabeth Einarsbøl (bildet) på Eiendom markerte Samefolkets dag den 6. februar i selvlaget drakt. Koften bæres av de som tilhører eller bor nært Karesuando i Sverige i hennes tilfelle Övre Soppero. Elisabeths samboer kommer derfra, og driver reindrift. De representerer en av de største reindriftssamfunnene på svensk side. Paret markerte dagen i Ardna på Universitetet i Tromsø, og i Guovssahas manaidgardi, samisk barnehage ved Prestvannet. Elisabeth arbeider med diverse utviklingsoppgaver for enheten Eiendom og er utdannet jurist fra Oslo Dypdykk i byarkivet Byarkivar Tove Johansen (fv) og bibliotekar Katrine Johansen gjør et dypdykk i byarkivet i forbindelse med at Finnkroken ble overdratt til Karlsøy kommune per 1. januar Her blar de blant annet i gamle kirkegårdskart fra Finnkroken og skoleprotokoller fra 1800-tallet. Byarkivet er for tiden lokalisert på Statsarkivet, men vil påske overflyttes til plan 0 i rådhuset. Mer miljøvennlig bilpark Dokumentert miljøvennlighet blir et av de sterkeste kriteriene for innkjøp av kommunale kjøretøy i årene fremover. Tromsø kommune ønsker å redusere CO2-utslippene fra bilparken dramatisk i årene som kommer. Kommunens første Smart For2 er tatt i bruk. Den slipper bare ut 88 gram CO2 per kilometer og regnes derfor som miljøvennlig. Leder Jonas Eilertsen, Miljø-, energi- og transportkomiteen (fv) prøvekjørte den nye Smart For2 bilen. Ellen Holmes Indahl, Bydrift, til høyre. ontoret i Byutvikling kommunen og er et resultat av en intern omorganisering. Hensikten er å skape større effektivitet og produksjonsøkning i arbeidet med kommunal planlegging. To til fakturasenteret I begynnelsen av desember startet Heidi Thue og Bente Jakobsen opp på fakturasenteret i rådhuset. Heidi Thue har tidligere jobbet på Reinen skole der hun har var ansatt i syv år som førstesekretær. I skolen hadde hun mange ulike arbeidsoppgaver, blant annet Agresso Web. Før den tid jobbet hun i 19 år i bank der hun jobbet som kundekonsulent på utlån. Bente Jakobsen har tidligere jobbet på Via Travel reisebyrå i Tromsø der hun var ansatt i nesten 22 år. Det meste av tiden har hun jobbet mot kunder og leverandører på økonomiavdelingen i reisebyrået. Fv. Heidi Thue og Bente Jakobsen med et lite knippe fakturaer i fanget. februar 2008 Innblikk 19

20 Kommunen rundt Klare for start på skolesprinten elever fra Tromsøs skoler deltok i skileik ved Jekta. (Foto: Veronika Pedersen) Bedre kommunalt omdømme Morgan Lillegård (bildet), kommunikasjonssjef i Tromsø kommune, skal sitte i en ressursgruppe oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet for prosjektet som har fått arbeidstittelen «Profileringskampanje for kommune-norge». Målet er at kommunene blir flinkere på merkevarebygging, profilering og strategisk omdømmearbeid, ikke minst overfor unge i etableringsfasen. Kommunene får tilgang til resultatene i en nettportal når arbeidet sluttføres ultimo Hvit barneby med stor skifestival Siden lyset er tilbake og Tromsø viser seg i sin fineste snøprakt, ble begrepet «Hvit barneby» til. Utgangspunktet var at arbeidsgruppa i «Grønn barneby» ønsket å gjøre noe som kunne komme alle barn i kommunen til gode. Torsdag 7. februar deltok rundt elever fra 1. til 10. trinnet på arrangementet til «Hvit barneby» ved Jekta. Elevene kunne delta på skiaktiviteter, skileik og i sprintkonkurranser. Skiløperne Sara Svendsen og Agnetha Åsheim var til stede og ga elevene tips og teknikktrening. YouMe-elever fra Tromstun skole var med på å aktivisere og lede deltakerne. Skifestivalen fortsatte på fredag med klassisk sprintrenn på Jekta. Lørdag og søndag var det tradisjonelle skirenn på skistadioen ved Templarheimen. Skifesten ved Jekta ble en stor suksess, og det er allerede kommet signaler om at dette bør bli en årlig tradisjon, sier lærer og en av initiativtakerne Sture Grønli fra Tromstun skole. Sangstruper søker dirigent Mens andre kor søker etter flere medlemmer, jakter i overkant av 30 sangglade ansatte i Fokuskvartalet på en dirigent. Responsen var overveldende da Liss-Berit Johansen i Servicetorget like før jul sendte en mail til alle ansatte i Fokuskvartalet om de hadde lyst å synge i «Fokuskoret». Nå vil sangstrupene vite om det skjuler seg talenter i kommunen som kan ta et fast Glade sangfugler søker dirigent: Fra venstre Grethe Junge Eliassen, Anne Mette Bjertnæs, Liss-Berit Johansen, Yngve Voktor, Kristin Arvesen og Tove Richardsen. grep på dirigentstaven og lede den entusiastiske gjengen. Vi har ofte besøk av kor som har sunget i Bytorget ved ulike tilstelninger og har tenkt at det hadde vært morsomt om Fokuskvartalet kunne ha sitt eget kor. Av de som har meldt seg, har noen sunget i kor, mens de aller fleste bare har veldig lyst å være med i et kor på sin arbeidsplass, sier Liss-Berit og legger til: Det aller viktigste er det sosiale, gjøre noe sammen og være med å bidra til en felles og samstemt bedriftskultur på huset. nytt om navn Ny rådgiver på Idretts- og friluftsanlegg Kultur og Idrett har nå fått doblet antall saksbehandlere på idrett fra en til to medarbeidere. Ny rådgiver Tom Arne Hoff startet opp i sin nye jobb 2. januar i tillegg til idrettskonsulent Børge Pettersen. Hoff skal i hovedsak jobbe som rådgiver i forhold til idretts- og friluftsanlegg. I tillegg skal han være prosjektleder i forhold til revidering av kommunedelplanen for idrett og friluftsliv. Han skal også være med på saksbehandling i forhold til søknader om spillemidler. Tom Arne Hoff har sin bakgrunn fra Forsvaret der han har erfaring innenfor varierte forvaltningsoppgaver og ledelse. Han har Luftforsvarets Befalskole og har jobbet som offiser siden Han har også kunnskap innenfor området organisasjonsutvikling, prosjektledelse og markedsføring. Han har idrettsfaglig bakgrunn som spiller, trener og leder innen fotball. Her kan nevnes at han har vært soneansvarlig for klubbutvikling i Trøndelag Fotballkrets. Han har ledet klubbutviklingsprosesser og utarbeidet strategidokumenter for Heimdal FK og Stjørdals Blink. Han har også vært hovedtrener for Heimdal Fotballklubb sitt A-lag og assistenttrener for Stjørdals Blink sitt A-lag. Ny enhetsleder ved Troms Anna Larsen startet 2. januar opp i jobben som enhetsleder for Tromsøya Nord barnehager. Hun har vært ansatt ved UNN og Strimmelen barnehage siden august 1979, der hun var pedagogisk leder frem til mai Hun begynte deretter som styrer i Strimmelen barnehagene. Anna Larsen ble kommunalt ansatt i september 2007som fagansvarlig ved Strimmelen barnehage etter at kommunen overtok UNN-barnehagene. 20 Innblikk februar 2008

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JUNI 2012 Hei alle sammen Dette er det siste tilbakeblikket som blir skrevet dette barnehageåret, og vi på Sverdet vil benytte anledningen til å si tusen takk for et kjempe

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2012 Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år! Vi håper dere alle har hatt en fin sommer og kost dere masse med de herlige små barna deres som plutselig

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line. Sprekke-hemmelighet Line leker med Emma og Eva i friminuttet. De har det morsomt helt til Emma hvisker noe til Eva. Er det sant?! roper Eva. Emma nikker. Helt sant. Ikke si det til noen. Æresord, lover

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2012 Hei alle sammen! Da har enda en måned gått og vi på Sølje har hatt en fantasisk fin og rolig måned hvor vi har blitt enda bedre kjent med bara deres. Det er

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

Månedsplan for Haukene november 2013

Månedsplan for Haukene november 2013 Månedsplan for Haukene november 2013 Tema: Fellesskap Mål: Styrke barnets/ gruppens sosiale og personlig intelligens. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 36 1. Uke nr 37 4. Dans Uke nr 38 11. Filisofiske

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN EVALUERING PERIODEN JANUAR JUNI 2015 Pedagogisk arbeid i hverdagen INDIVIDUELL OG SOSIAL UTVIKLING Mål: Kunne utvikle evnen til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR2012 Hei Da var snøen og isen som preget mye av de siste ukene borte, og en liten følelse av vår er i luften. Februar måned er jo en kort måned, og det har vi også

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2014. Hei alle sammen! Denne måneden har gått med på å avslutte årets prosjekt som har vært Vikingene kommer. Vi har hatt et prosjekt år hvor barna har lært om Vikingene

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS, 2017. Hei alle sammen! Mars måned har gått fort. Vi har forsket videre på musikk og musikk instrumenter, vi har blitt kjent med en ny fortelling i Hakkebakkeskogen,

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

November brev fra sommerfuglen

November brev fra sommerfuglen November brev fra sommerfuglen Hei. Oktober måned er nå nesten over. Vi har i denne måned hatt fokus på FN-dagen og FORUT sitt opplegg. Barna har blitt kjent med Puspa, Nischal og Biswas som bor i Nepal.

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2013. Hei alle sammen! Da er juni måned også over og vi vil takke dere for et barnehage år fylt med glede, latter, smil, tårer, utfordringer og ikke minst utvikling!

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Speidertur med FA Kirkenes speidergruppe

Speidertur med FA Kirkenes speidergruppe Speidertur med FA Kirkenes speidergruppe I høst startet FA speidergruppe opp igjen etter alt for mange års hvile. Med en velfungerende familiespeider som har holdt speidegnisten i gang, startet vi opp

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt? Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Prosjekt. Hei alle sammen

Prosjekt. Hei alle sammen Hei alle sammen September kom med mer sommervær en hele resten av året til sammen, og det utnyttet vi til det fulle på Sverdet. Vi har brukt herlige dager i solen til å bli bedre kjent med hverandre, leke

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Velkommen til tredje trinn på Årvoll Aktivitetsskole! Ett stort Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer