Arkitektkontoret GASA. Prosjekteringsprosessen

Transkript

1

2 vi får vel sende noen på kurs vi skal være markedsledende på miljø endelig har vi funnet ut hvordan vi kan bruke mye glass på en miljøvennlig måte! systematisk oppbygging av kunnskap økologisk tenkning krever at vi må starte helt på nytt miljø er prisdrivende og etterspørres ikke av kundene jeg har alltid ment at mye glass er dumt, og ser at passivhus er det eneste fornuftige TID miljøproblemene er oppfunnet av raddiser, har du ikke lest han dansken?

3 1 Ingen bygninger er nøytrale i forhold til det klima som omgir dem. De påvirkes på ulike måter.

4 2 Den årlige energimengden et rom mottar fra sol gjennom et sørvendt vindu er normalt større enn det årlige varmetapet gjennom det samme vinduet. Dette er den enkleste form for passiv utnyttelse av solvarme.

5 3 Alle materialer kan i varierende grad isolere, lede eller lagre varme. Varmelagringsevnen til tunge materialer som tegl, betong eller stein gjør det mulig å lagre solvarme fra perioder med tilgang til perioder med behov.

6 4 Et varmt legeme søker å komme i likevekt med sine omgivelser gjennom varmetransport. Transporten skjer naturlig gjennom stråling, ledning eller strømning. I passive solvarmesystemer utnyttes denne naturlige varmetransporten.

7 5 Dagslys er energi. Utnyttelsen av dagslyset er vesentlig i all arkitektur. Tids- og stedsbestemte variasjoner i dagslyset gir det unike kvaliteter som kunstlyset mangler. I tillegg kan utnyttelsen av dagslyset redusere behovet for kjøpt energi til belysning.

8 Designprosessen - utgangspunkt for premisser både når det gjelder prosjektkvalitet og kostnad. Dagens byggeri er sammensatt og komplisert. Dermed kreves kreativitet og høy kompetanse fra alle aktører. Tradisjonelle prosjekteringsprosesser utnytter i liten grad de ulike fagenes kunnskap.

9 Typiske trekk ved en tradisjonell prosjekteringsprosess: Ingeniører og spesialister er utestengt fra å delta i de avgjørelsene som tas i tidlig prosjekteringsfase, og arkitekter har som oftest ikke kompetanse til å levere detaljert informasjon om miljøriktig design og nye teknologier eller prosesser. Avanserte systemer og egenskaper blir ofte plusset på det opprinnelige prosjektutkastet i senere prosjektfaser, men dette gir ikke bygninger med særlig høy ytelse, det bryter opp prosjekteringsprosessen, og det er veldig kostbart.

10 ...hastverk gir lastverk...

11 Integrert prosjekteringsprosess tidligfaseplanlegging og integrert prosjekteringsprosess med fokus på helheten - produktet Målet med integrert prosjektering vil dermed være: - å frambringe bygg med høy ytelse, - uten nødvendigvis å benytte eksperimentelle teknologier, - uten ekstra investeringskostnader - og med mindre fokus på suboptimalisering av delsystemer.

12 Beslutninger/kost: - Bygnings- og driftskost - Prosessfleksibilitet - Energiforbruk Påvirkning Programmering Forstudier Skisseprosjekt Forprosjekt / Rammesøknad Prosjekteringsfase Viktig påvirkning på Anbudsdokumenter Forhandlinger / Kontrakt Byggeledelse Byggefase - Energioptimalisering, - Bygningskvaliteten, - komfort og kosteffektivitet Systemkontroll Bygning i bruk prosjekteringsprosessen

13 Uavhengige bygningskomponenter Etasjehøyde Generalitet Bygningsstruktur Gulvareal Bæreevne Tekniske installasjoner Fleksibilitet Tilpasningsdyktighet Elastisitet Fasader Interne vegger Interiør og møbler Bygningsskjelett Tomt Materialer Byggeforskrifter

14 Levetidskategorier Mål: 0-friksjon gir min kostnad Innredning Planløsning Installasjoner Bærekonstruksjoner Hud -Yttervegg Tomt Kategorier må sees i sammenheng med:! vedlikeholdsvennlighet! utskiftingsvennlighet! tilgjengelighet! endringsvennlighet Figur, Lagdelingsmodell (Brand, Stewart How Buildings Learn )

15 Mercedes A - Klasse: Klart konsept. Klar funksjonsdeling mellom betjenende og betjente soner, kombinert med høy grad av sikkerhet. Ca 90% gjenvinnbar

16

17

18 Fyrstikkalleen 21, Oslo: Samspill mellom eksisterende bebyggelse og nybygg. Mye bevares, og noe rives for å oppnå framtidsrettede lokale med stor grad av tilpasningsdyktighet.

19

20

21 Sverdrupsgt. 22 Utbedring med økologisk siktemål

22 Sverdrupsgt. 22 sto ferdig i 1895, og var en tidstypisk bygård i bærende murverk med trebjelkelag og stubbloftsleire. Gården inneholdt opprinnelig 24 leiligheter, men etter utbedringen i 1995 ble leilighetene slått sammen til 16.

23 Rehabiliteringen kom i gang etter en rapport av Arkitektkontoret GASA AS - økologiske byboliger - der generelle prinsipper for utbedring av bygårder fra århundreskiftet ble gjennomgått, med utgangspunkt i miljøtemaer og bærekraftig utvikling.

24 Muligheter i urbane strøk

25

26 Organisering av byggesaken og forskningsprosjektet

27 Før arbeidene ble igangsatt ble det utarbeidet et miljøprogram. Det inneholdt følgende temaer: Kildesortering av avfall på byggeplass Gjenbruk av materialer og bygningsdeler Utnyttelse av solvarme til oppvarming av bad og varmtvann Bruk av energibesparende utstyr i leilighetene og i fellesarealer Oppsamling av regnvann til toilettspyling og hagevanning Fellesrom og felles takterrasse for sosialt samvær Tilretteleggelse for kompostering av vegetabilsk avfall, og kildesortering.

28

29

30 Typisk plan etter utbedring

31 Gjenbruk og ombruk Alle materialer og bygningsdeler ble vurdert med hensyn på gjen- og ombruk. Dermed ble gjenbruken av ulike deler meget omfattende. Dører, listverk, trepanel, fliser, murverk, gipsrosetter, ovner, toiletter, lysarmaturer etc ble demontert, evt. reparert og montert på nytt. Gjenstander og materialer som var ok, men ikke kunne brukes her ble levert brukthandlere. Dette gjaldt særlig vinduer, som ble funnet for dyre å reparere.

32 Eksempel: Rivingstegl fra brannmurer og piper ble benyttet til gjenmuring av døråpninger

33 Trepanel fra loftsboder ble samlet, sortert og benyttet i leilighetene. Øvrig trevirke som ikke kunne benyttes ble kildesortert.

34 Eksisterende balkonger ble demontert, reparert og gjenmontert på bygget

35 Gipsrosetter og annen stukkatur ble gjenoppdaget, restaurert og samlet i komplette rom.

36 Registreringer som grunnlag for gjenbruk.

37 Kildesorteringsfraksjoner: Gips Mineralull Gjenvinnbar plast Paller og emballasje Tegl, rene masser Treverk Metaller Papir / papp Restavfall (Strie, isopor, Servanter, vinylbelegg etc)

38

39

40 Besparelser som følge av gjenbruk, avfallsreduksjon og kildesortering.

41 Kildesortering husholdningsavfall

42 Energibruk Utnyttelse av solenergi. En solfanger er i prinsipp taktekking og -isolasjon. SolarNors solfanger ble montert på den sydvendte del av taket.

43 Solvarmesystem. Anlegget ble beregnet til å gi ca kwh/år. Brutto investeringskostnad var kr , og man mottok et tilskudd på ca. kr fra NVE til montasjen. Redusert behov for annen taktekking ble beregnet til kr Man beregnet at solvarmeanlegget ville dekke ca. 25% av energibehovet til tappevann, til en kwh-pris av 41 øre.

44 Muligheter for dag- og nattsenking av temperatur i leilighetene kan gi energibesparelser på ca. 20%. I tillegg ble det montert vann- og energibesparende armaturer på bad og kjøkken.

45

46 Forberedelser til takterrasse og fellesrom, bl.a. som følge av solfanger på tak. (Isolert takkonstruksjon).

47 Fellesrom for møter, oppsummeringer, drift, sosialt samvær etc

48 Bakgård = 135 m2 = lite areal pr. leilighet. Balkonger ble foreslått og gjennomført etter mye fram og tilbake.

49

50 Takvann til toilettspyling

51

52 Sisterne i bakgård for hagevanning

53 Oppsummering av tiltak