GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen Avjovargeaidnu KARASJOK Att. Somby, Katri Mearrádus dieđihuvvo/melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2015/ Særutskrift: Innspill - Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning Vedlagt følger innspill fra Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Greta Larsen (s.) Avdelingsleder Service/IT Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/177/ 22 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

2 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/177-8 Arkiv: 050 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/15 Samepolitisk utvalg /15 Formannskap Innspill - Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Invitasjon til innspill - sametingsmelding om høyere utdanning og forskning / Sámediggi bivdá árvalusaid Sámi dutkama ja alit oahpu hárrái _4_A(L) Saksprotokoll i Samepolitisk utvalg Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende endringer/tillegg: 1. Språk- og kulturkompetanse fremmes først i innspillsdokumentet. 2. Følgende tas med som eget prikkpunkt under språk- og kulturkompetanse: Mange av de eldre i Gáivuotna behersker ikke nåværende nordsamiske rettskriving (skrivemåte), selv om de kan den gamle (f.eks. den skrivemåten som er i Girkosálbmagirji). Det bør gis mulighet for å tilegne seg kunnskap om gamle skrivemåter, slik at man kan ha aktiviteter hvor skriftlig materiale på "gammel" skrivemåte benyttes. Vedtak: 1. Språk- og kulturkompetanse fremmes først i innspillsdokumentet. 2. Følgende tas med som eget prikkpunkt under språk- og kulturkompetanse: Mange av de eldre i Gáivuotna behersker ikke nåværende nordsamiske rettskriving (skrivemåte), selv om de kan den gamle (f.eks. den skrivemåten som er i Girkosálbmagirji). Det bør gis mulighet for å tilegne seg kunnskap om gamle skrivemåter, slik at man kan ha aktiviteter hvor skriftlig materiale på "gammel" skrivemåte benyttes. Side 2 av 2

3 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Formannskapet slutter til SPU s vedtak. SPU s vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Språk- og kulturkompetanse fremmes først i innspillsdokumentet. 2. Følgende tas med som eget prikkpunkt under språk- og kulturkompetanse: Mange av de eldre i Gáivuotna behersker ikke nåværende nordsamiske rettskriving (skrivemåte), selv om de kan den gamle (f.eks. den skrivemåten som er i Girkosálbmagirji). Det bør gis mulighet for å tilegne seg kunnskap om gamle skrivemåter, slik at man kan ha aktiviteter hvor skriftlig materiale på "gammel" skrivemåte benyttes. Rådmannens innstilling Innspill til arbeid med Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning vedtas som forelagt. Saksopplysninger Sametingsrådet arbeider med en sametingsmelding om høyere utdanning og forskning som er planlagt lagt fram for Sametinget i slutten av Meldingen skal legge noen rammer og angi retning for innsatsen på dette området. I tilknytning til dette arbeidet inviterer Sametinget å komme med innspill til arbeidet med meldinga. Det legges ingen føringer på innspillene, men Sametinget ser gjerne at følgende spørsmål kommenteres: Hvilke utfordringer ser vi innen samisk forskning og høyere utdanning? Hvordan løser vi disse utfordringene. Hva slags forsknings- og kompetansebehov har vi behov for i det samiske samfunnet, lokalt, regionalt og nasjonalt. Hvilke utdanningstilbud vil det være behov for i tiden fremover? Kort om utfordringer (ikke uttømmende): Rekruttering av samiskspråklige studenter og forskere Urbanisering, også i de samiske områdene. Utfordring å få studenter til regionale sentra. Etikk i forskningen er et viktig område. Den samiske befolkning har en historie knytta til forskning hvor etiske normer og respekt ofte ikke har blitt ivaretatt. Sametingets budsjett følger statsbudsjettet. Sametinget har ikke en ordning med konsultasjoner med regjeringen om bevilgninger til samiske formål. Sametinget har dermed ingen direkte innvirkning på de økonomiske rammene til samisk utdanning og forskning. Behov for å styrke skriftkunnskaper i samisk grunnutdanning om det skal være mulig å bruke samisk språk i høyere utdanning og forskning. Innenfor profesjonsutdanninger som helse, opplæring, barnevern, politi, rettsvitenskap og journalistikk er et behov for innføring av samisk kultur og samfunnsforhold. Kan følge utfordringer med å få finansiert og forskningsfaglig anerkjent samiske og urfolksrelaterte temaer på grunn av at de ofte er tver- og flerfaglige. Særlig gjelder dette for arbeidet som er ledd i en forskerutdanning. Side 3 av 3

4 Mangel på rekruttering til utdanninger innenfor barnehage og lærerutdanning. Lite dokumentert forskning innenfor områder som psykisk helse og rus, tjenestetilbudet til samiske pasienter og omsorgsforskning, bla barnevern. Mangel på helsepersonell med kunnskap om samisk språk og kultur, spesielt sykepleiere. Få skrevne kilder til den samiske historien, og de fleste skrevet av andre enn samene selv. Mangfoldig kulturarv, stort bosettingsområde kunnskapsproduksjon om den samiske kulturarven utfordrende. Samenes kulturarv lett betraktes som lokal eller spesiell. Manglende aksept av og kunnskap om samenes historie og kulturarv i offentligheten medvirker til at samiske museums- og kulturinstitusjoner har vanskelig å vinne fram i statlige budsjettprioriteringer. Disse forblir ofte lokale institusjoner. Utfordring å utvikle utdanningstilbudet og forskning om fagområder som arbeider med samiske bruksordninger, tradisjonelt areal og ressursbruk, og virkningene av ny konkurrerende virksomhet på tradisjonelle næringer, kulturell samhandling og sosiale relasjoner. Mangler et eget forskningsbasert reindriftsfaglig miljø, eller mastergrad i reindriftsfag. Utfordring for mer forskning og utvikling i reindrifta. Beskjeden forskning med samisk dimensjon innenfor kultur og reiseliv som næringsområde. Utfordring å stimulere til forskning og undervisning i fag som knytter seg til den nye samiske offentligheta. Vurdering Mangfoldet i Sápmi må inkluderes I Sápmi finner vi store variasjoner knytta til samisk språkkompetanse, språkbruk, kulturutøvelse og kulturutvikling, synliggjøring, næringstilpasning og utvikling av nye næringer, ressursbruk m.v. Det er viktig at hele Sápmi ivaretas i kommende melding om høyere utdanning og forskning, og at meldingen omfatter områder som vurderes som viktige for folk og bosetting i bygd og by, innland og kyst. Det er viktig å huske på at det er en vekselvirkning, kjerneområdene taper også på et svakt omland. Kystsamiske tilpasninger Det er viktig at tradisjonelle næringer som kombinasjonsbruk som også er en viktig kulturbærer, og endringer i kombinasjonstilpasninger får sin rettmessige plass innen forskning og høyere utdanning. Utfordringer som Sametingsrådet peker på, så som endring i næringsstruktur og demografiske endringer, er forhold som også er viktige i vår region. Det er derfor viktig at tradisjonelle næringstilpasninger, endringer i disse, utvikling av nye tilpasningsformer, tilpasning og relasjon til nye næringsområder ie oppdrett, gruvedrift m.v, rettighetsspørsmål m.m. får sin plass innenfor forskning og høyere utdanning. Det er viktig at kunnskapsproduksjonen også omfatter fagområder som er viktige for våre kyst- og fjordområder Samarbeid på tvers av landegrensene (Mange gjør sterk) Hele Sápmi må inkluderes for å øke antall språkbrukere og kulturbærere, og på den måten få et best mulig fundament for utdanning og forskning. Vi er få i dette landet. Dette er ikke minst en sannhet når det gjelder den samiske befolkningen. Spesielt gjelder det samiske språkbrukere. Dette gjelder selv om en inkluderer den samiske befolkningen i våre to naboland. Det er derfor viktig at vi finner måter og metoder for samarbeid og samkjøring av studieløp på tvers av landegrensene mellom undervisningsinstitusjoner som tilbyr samiskrelaterte studier og gjøre denne så fleksibel som mulig, slik at studenter Side 4 av 4

5 fra våre ulike land lett har mulighet til å kombinere kurs og studier på ulike undervisningssteder. Språk- og kulturkompetanse Det er store forskjeller og variasjoner mellom lokalsamfunn, kommuner og regioner i Sápmi. Den samiske befolkningen er spredt innenfor et stort bosettingsområde, hvor behovene og utfordringene er forskjellige. Det er en kjensgjerning at mange samer ikke snakker samisk i dag, mens noen snakker litt eller forstår litt. Samtidig er det fortsatt mange som har samisk som morsmål. Mange samiske foreldre snakker ikke samisk, og et er mangel på samiskspråklige arenaer utenom barnehage og grunnskole. På landsbasis er det nedgang i antall grunnskoleelever med samisk som 2.språk, mens elever med samisk som 1.språk er noenlunde stabil. Dette kan vi også trekke linjer til i vårt område. Bildet kompletteres ennå litt mer når en trekker inn forhold som frafall fra samisk, liten fagprogresjon, manglende og ufullstendige læreverk. Den kulturelle dimensjonen i opplæringssektoren er et eget tema, men må også inkluderes i barnehagens og grunnskolens opplegg. Fra vårt ståsted kan dette utledes videre til: Det pekes på utfordringer med urbanisering og sentralisering, også i de samiske samfunn. Folk flytter i økende grad til byer, og vi får en større konsentrasjon av den samiske befolkningen utenfor det samiske forvaltningsområdet. Det er også slik at folk flytter motsatt vei, fra ikke samiske områder til samiske områder. Det blir derfor viktig at vi innenfor profesjonsutdanninger eks. helsefag, barnehage og opplæring, administrative fag m.fl. har et obligatorisk studiepoenggivende kurs som gir en generell innføring i samisk språk og samisk kultur, historie og samfunnsforhold. Obligatorisk på grunn av at studenter ikke skal kunne velge dette bort, men at det heller blir en integrert del av et studieløp. Dette bør etableres på alle våre universitet og høyskoler. Det er kjent at det er mangel på folk med samisk språkkompetanse innenfor bla områder som helse og opplæring. Det er viktig å sikre flere tilbud innenfor studier for samisk språk på universitet og høyskolenivå. Det språkfaglige tilbudet bør ikke begrenses til ett utdanningsløp. Det bør ikke være slik at samisk som fremmedspråk på bachelornivå bare er et tilbud ved Samisk høyskole i Kautokeino. Det er et tilbud som også bør kunne gis på Uit Norges arktiske universitet. Styrking av desentraliserte studiepoenggivende kurs innenfor samisk språk og samisk kultur, historie og samfunnsforhold. Gjerne i samarbeid med Samiske språksentre. Det vil da være viktig å styrke språksentrene for å kunne gi gode desentraliserte tilbud. Kurs som også kan være av kortere varighet, og dermed være mer attraktive å benytte seg av. Nærhet til studie kan være en faktor til at ansatte i eks. offentlig sektor har lettere for å benytte seg av dette tilbudet. Det er mer omkostningsfult å delta på studier som er lengre borte og er av lengre varighet. Økt bruk av teknologi slik at studenter som ikke bor i eks. Tromsø, Alta eller Kautokeino kan følge forelesninger i sin kommune eller i sin region. Side 5 av 5

6 Etablering av fleksible ordninger og samarbeidsformer på ulike nivå for å få bredde i kurstilbud, samtidig som en får økt antall studenter til studier innenfor samisk språk og kultur. Samisk høyskole bør tilpasse sine studietilbud også for studenter utenfor egen region. Sommeruniversitetsmodell utenfor campus hvor en får mulighet til studiepoenggivende kurs av kortere varighet i relevante temaer innenfor språk og kultur. I dag har vi etablerte studieløp i duodje i Kautokeino og Jokkmokk, Sverige. Styrking av studietilbudet på høyere nivå også uttafor indre Finnmark. Forskningsinnsats innenfor områder så som: flerspråklighet, barn og språk, ungdom og språk, samiskopplæring og frafall, identitetsforvaltning i spenningsfeltet samisk, kvensk/finsk og norsk det flerkulturelle Sápmi, næringsutvikling hvor også de «nye» næringene vektlegges ie. gruvedrift, oppdrett, kultur- og naturnæringer ringvirkninger på lokale tilpasninger og distriktsområder, stedsutvikling. Side 6 av 6