Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. Januar 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. Januar 2015"

Transkript

1 Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen Januar 2015 Med Bystyrets vedtak

2 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 2 av 88

3 Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen januar 2015 med Bystyrets vedtak ISBN Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 3 av 88

4 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 4 av 88

5 Bergen bystyre, vedtak sak 7-15 «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» 1. Revidert ti-punktprogram som beskrevet i Del 2 i «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» utgjør Bergen kommunes handlingsplan for bedre luftkvalitet. 2. «Tiltaksutredning for luftkvalitet i Bergen» er utarbeidet etter krav til innhold i vedlegg 5 i forurensningsforskriften kapittel 7 og sendes Miljødirektoratet. 3. Tiltak ved varslet dårlig luftkvalitet som beskrevet i Del 3 i «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» utgjør Bergen kommunes beredskapsplan for episoder ved dårlig luftkvalitet. Bystyret ønsker å stimulere til økt samkjøring. Bystyret ber byrådet om å vurdere å gi fritak for betaling av bompenger for personbiler som brukes til samkjøring med en godkjent app eller elektronisk registrering. Fritaksprosent kan vurderes i sammenheng med antall passasjerer i bilen. 4. Bergen kommune presiserer at utfra hensyn til miljøet må båter avvises fra indre havn på dager med dårlig luftkvalitet. 5. Bystyret ønsker å stimulere til både lavere lokale utslipp (nitrogenoksider og svevestøv) og lavere klimagassutslipp (karbondioksid). Bystyret ber derfor byrådet om å fremme en sak om nullutslippssoner. 6. Bystyret ber byrådet vurdere varsling om dårlig luftkvalitet via sms og automatisk telefonvarsling etter samme modell som brukes i forbindelse med varsling vedrørende vannkvalitet. 7. Bystyret viser til Veglovens 27 annet ledd som gir hjemmel til at midlertidige tidsdifferensierte bompengesatser kan tas i bruk på dager med meldt fare for helseskadelig luft. Bystyret ber byrådet legge frem en sak hvor priser og praktiske forhold rundt dette virkemiddelet klargjøres slik at takstene i bompengeringen kan økes når luftforurensningen er høy. Satsene må settes på et nivå som vil gi ønsket avvisende effekt på biltrafikken med tanke på å verne befolkningen fra overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften. Dette tiltaket må innarbeides i kommunens tiltaksplan for bedre luftkvalitet, og bystyret mener det i mange tilfeller vil fungere mer hensiktsmessig enn datokjøring. Bystyret ber byrådet påse at eventuelle merinntekter fra bruk av slike forhøyede takster kan benyttes til lokale kollektivtiltak. 8. Bystyret ønsker å stimulere til økt samkjøring. Bystyret ber byrådet vurdere fritak for betaling av bompenger for kjøretøyer som brukes til samkjøring med en godkjent app eller tilsvarende elektronisk registrering. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 5 av 88

6 Merknad 1 Bystyret viser til "Kommunedelplan for Bergen indre havn" hvor det i planbestemmelsene for området Nøstet/Dokken/Jekteviken under overskriften "Videre utvikling av området" bl a heter: "Virksomhet som ikke er havnerelatert skal på sikt flyttes ut av havnen". Videre heter det under "Arealbruk": "Området skal kun brukes til havn og havnerelatert virksomhet. Eksisterende jernbanespor skal beholdes". Bystyret mener at dette er tiltak som vil kunne redusere støy og luftforurensning fra tunge kjøretøy og ønsker dette tatt inn i handlingsplanen. Merknad 2 Bystyret ber om at tiltaksutredning for bedre luftkvalitet ses i sammenheng med barnehagestruktur og opptakskriterier til barnehager. Nærbarnehager er viktig for å redusere transportbehovet og dermed redusere utslipp til luft. Merknad 3 Bystyret ber byrådet innarbeide nye aktive målestasjoner for luftkvalitet, som vedtatt i bystyrets budsjettbehandling, i tiltaksutredningen. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 6 av 88

7 Forord «Handlingsplan for bedre luft i Bergen Revisjon av handlingsplanen fra 2004» ble vedtatt av Bergen bystyre 26. mai Bergen bystyre får årlig statusmeldinger om luftkvaliteten og orientering om oppfølging av tiltakene i handlingsplanen. Bergen kommune har utfordringer med å overholde krav som skal sikre tilfredsstillende luftkvalitet for befolkningen. Dette gjelder for NO 2. En viktig årsak til dette er manglende lokale virkemidler rettet direkte mot den største utslippskilden som er dieselkjøretøyer. I forurensningsforskriften har kommunen hovedansvaret for å utarbeide en tiltaksutredning når målinger viser fare for flere overskridelser av grenseverdiene enn tillatt. Med hjemmel i forurensningsforskriften har Miljødirektoratet pålagt Bergen kommune om å levere en tiltaksutredning for NO 2 i henhold til forurensningsforskriftens krav innen 31. desember Tiltaksutredningen og handlingsplanen i dette dokumentet svarer ut kravene fra Miljødirektoratet. Arbeidet er utført av Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø ved Klimaseksjonen i Bergen kommune. Norconsult har vært engasjert som konsulent i arbeidet og stått for utformingen av rapport og beregninger av effekter. En første utgave av tiltaksutredningen ble sendt til Miljødirektoratet og til politisk behandling i Bergen kommune. I denne utgaven er Bystyrets vedtak fra tatt inn innledningsvis. Teksten i tiltaksutredningen er revidert i tråd med Bystyrets vedtak samt en lettere korrektur og oppdatering er gjort der det har vært aktuelt. Bergen 26. januar 2015 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 7 av 88

8 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 8 av 88

9 Innhold Bergen bystyre, vedtak sak 7-15 «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» 5 Forord 7 Sammendrag 11 1 Innledning Bakgrunn Luftforurensning og helseeffekter Nasjonale lokale mål for luftkvaliteten Luftforurensning i arealplanlegging Kommunens rolle og organisering Anleggseiere Tidligere tiltaksplaner i Bergen kommune Kommunale virkemidler er ikke nok Forhold til andre kommunale planer Kommunale planer Kommuneplanens arealdel Klima- og energihandlingsplan for Bergen Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø Belønningsavtalen i Bergensprogrammet Kollektivstrategi for Bergen Sykkelstrategi for Bergen Handlingsplan mot støy DEL 1 KARTLEGGING 25 2 Kartlegging Generell informasjon om Bergen Værforhold i Bergen Været de siste årene Været i Bergen Luftkvaliteten i Bergen Måling av luftforurensning Målemetoder Måleresultater Nitrogendioksidspredning Luftforurensning i områder med følsom arealbruk Luftkvalitet i 2013 i forhold til «forurensningsforskriften, del 3, kapittel 7 Lokal luftkvalitet» Utslippskilder Utslipp fra vegtrafikk Veglengde med overskridelser av NO 2 i Bergen i Bergen havn 46 3 Tiltak Hovedfokus på årsaker til luftforurensningen Virkemidler mot NO 2 og svevestøv NO 2 fra biltrafikk er den største utfordring for å oppfylle kravene i forurensningsforskriften Svevestøv og utslipp fra husholdninger og biltrafikk 50 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 9 av 88

10 3.3 Handlingsplan Handlingsplan i 10 punkter Tidsdifferensierte bompenger sammen med attraktivt kollektivtilbud Innfartsparkering og parkeringsregulering i sentrum Piggdekkavgift sammen med panteordning for innlevering av gamle piggdekk Lavutslippssone og fremme bruk av kjøretøy med lave utslipp Tilskudd til utskiftning av gamle vedovner i sentrum Gaterengjøring Gode reise- og kjørevaner Landstrøm til skip ved havn og andre miljøtiltak Varsling og informasjon Kommunale tiltak rettet mot bedre luftkvalitet. 64 DEL 2 POLITISK VEDTATT HANDLINGSPLAN 67 4 Handlingsplan Bergen bystyre vedtak om luftkvalitet Revidert ti-punkts program for bedre luftkvalitet i Bergen Effekter og kostnader Modellering med trafikktall for Differensierte bompenger sammen med attraktivt kollektivtilbud Utbygging av innfartsparkering sammen med parkeringsregulering i sentrum Lavutslippssone og fremme bruk av kjøretøy med lave utslipp Landstrøm til skip i havn Piggdekkgebyr og panteordning for innlevering av piggdekk Tilskudd til husstander som skiftet ut gamle vedovner i sentrum Gaterengjøring Gode reise- og kjørevaner og endring i mobilitetskultur Varsling og informasjon Kommunale tiltak for bedre luftkvalitet Akuttiltak Oppsummering av effekter av tiltakspakkene 76 DEL 3 EPISODER MED HØY LUFTFORURENSING 79 5 Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning Ansvarsfordeling i beredskapssituasjoner Innledning Organisering Beredskapsråd Akuttiltak Avvisning av fartøyer som i stor grad bidrar til lokal luftforurensning Tiltak ved dårlig luftkvalitet 84 Vedlegg 1 Innhold i forhold til forurensningsforskriftens vedlegg 5 85 Kilder 87 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 10 av 88

11 Sammendrag I årene 2010, 2012 og 2013 ble grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid (NO 2 ) fastsatt både i forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv, overskredet i Bergen. Med hjemmel i forurensningsforskriften 7-11 har Miljødirektoratet derfor pålagt Bergen kommune å levere en tiltaksutredning for NO 2 innen 31. desember På den bakgrunn har Bergen kommune oppdatert sin handlingsplan for bedre luftkvalitet i tråd med kravene i Forurensningsforskriftens 7-9 e. Samlet sett er den kommunale verktøykassen heller skrinn for å få den luftkvaliteten vi vil ha. Bergen har likevel gjennom tiltaksutredningen vurdert, evaluert og på nytt gått gjennom de tiltak vi har til rådighet og presentere disse i tråd med kravene fra Miljødirektoratet og vedlegg 5 i forurensningsforskriften. Tiltaksutredningen er bygd opp rundt handlingsprogrammet fra 2008 med et revidert tipunktsprogram som består av pakker av ulike tiltak. Utredningen er delt i tre deler slik det anbefales i Miljødirektoratets veileder, dvs en del med en faglig utredning og kartlegging av forurensningssituasjonen, en del som presenterer selve handlingsplanen og en del som tar for seg beredskap i episoder med høy luftforurensning. I vedlegg 1 er det gitt henvisning til hvor kravene til innhold i vedlegg 5 er svart ut i tiltaksutredningen. Utslippene er i stor grad avhengig av forhold som ligger utenfor kommunens kontroll. Dette gjelder bl.a. en sterk befolkningsvekst som skyldes at folk søker seg til byområdene og vekst i norsk økonomi med økt aktivitetsnivå og forbruk bl.a. med større reiseaktivitet. Utslippene er også avhengig av den generelle økonomiske politikken med nasjonalt bestemte avgifter på f.eks kjøp og bruk av biler der omlegging av avgifter for å motivere for overgang til diesel førte til at den lokale luftkvaliteten byområdene ble dårligere m.m. Det finnes like vel tiltak som kan gi umiddelbare og varige endringer rettet mot dieselkjøretøy som er den største utslippskilden lokalt. Dette gjelder innføring av lavutslippssone og tidsdifferensierte bompengeavgifter. Bergen kommune har ved flere anledninger søkt om å få gjennomføre disse tiltak som krever endringer i hjemmelsgrunnlaget, allerede i 1998 og ved flere senere anledninger. Dette har sentrale myndigheter så langt vært avvisende til. På neste side oppsummeres innholdet i handlingsplanen. En samlet vurdering av tiltakene og effekten av dem i forhold til nødvendig reduksjon av luftforurensning av NO 2 og PM 10, viser at det vil være mulig å bedre luftkvaliteten og overholde kravene i forurensningsforskriften. Det vil hjelpe godt at kjøretøyparken gradvis fornyes med kjøretøy med lavere utslipp, men det vil også være nødvendig å gjennomføre effektive tiltak hvor tidsdifferensierte bompengetakster og lavutslippssone er det mest effektfulle. Negative helseeffekter er i større grad er knyttet til gjennomsnittlig nivå av luftforurensningen over lang tid enn kortere akuttperioder. Akutt-tiltak mot forurensningsepisoder antas derfor å ha Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 11 av 88

12 begrenset effekt på helsesituasjonen. Det er likevel viktig å dempe forurensningen på dager med ekstra mye luftforurensing, ikke minst av hensyn til befolkningsgrupper som er sårbare for dårlig luftkvalitet selv i kortere perioder. Selv om akuttiltak ikke inngår i hovedstrategien, vil det like vel være riktig å inkludere tiltak rettet mer mot situasjoner hvor luftkvaliteten er ekstra dårlig. Det er derfor utarbeidet en ny beredskapsplan hvor disse tiltakene er aktuelle: Helseråd Øvrige informasjonstiltak Skip flyttes fra Bergens indre havn Tiltak på veibanen for å redusere spredning av svevestøv Datokjøring Tidsdifferensierte bompengesatser 10-PUNKTS TILTAKSPAKKER FOR BEDRE LUFTKVALITET I BERGEN Avsnitt i tiltaksutredningen Ansvar Tidsplan Kostnad Tiltak hovedsakelig rettet mot utslipp av nitrogendioksid 1. Differensierte bompenger sammen med attraktivt kollektivtilbud Samferdselsdepartementet Utbygging av innfartsparkering sammen med parkeringsregulering i sentrum Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune Iverksatt Løpende Mellom 70 og 100 mill. NOK 3. Lavutslippsone og fremme bruk av kjøretøy med lave utslipp Samferdselsdepartementet El-biltiltak er i arbeid 4. Landstrøm til skip i havn pluss andre miljøtiltak Bergen og Omegn havn Pilot oppstart jan ,5 mill. NOK Tiltak hovedsakelig rettet mot utslipp av svevestøv 5. Piggdekkgebyr og panteordning for innlevering av piggdekk Bergen kommune Iverksatt Løpende 25 mill. NOK, selvfinansierende 6. Tilskudd til husstander som skifter ut gamle vedovner i sentrum Bergen kommune ved brannvesenet Gaterengjøring Statens vegvesen Løpende NOK Hovedsakelig holdningsskapende tiltak og informasjon 8. Gode reise- og kjørevaner og endring av mobilitetskultur Bergen kommune Iverksatt Løpende Ett årsverk 9. Varsling og informasjon Bergen kommune Iverksatt Løpende 1,3 mill. NOK 10. Kommunale tiltak for bedre luftkvalitet Bergen kommune Iverksatt Løpende Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 12 av 88

13 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets dager god eller tilfredsstillende. Dette skyldes i stor grad naturgitte forhold med mye regn og vind. Men Bergen er sårbar for dårlig luftkvalitet. I 2010, 2012 og 2013 ble grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid (NO 2 ) overskredet i Bergen. Fristen for å overholde grenseverdien for NO 2 i forurensningsforskriften kapittel 7 utløp i 2010, og Bergen er dermed i brudd med både forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv. Grenseverdiene ble i 2010 overskredet i Oslo, Drammen, Bergen, Trondhjem og Stavanger. Norges Astma- og Allergiforbund sendte en klage til ESA (EUs kontrollorgan) i 2011 om at flere byer i Norge var i brudd med grenseverdiene for lokal luftkvalitet. ESA har åpnet formell sak der Norge anklages for brudd på EU direktiv 2008/50EC om luftkvalitet. I forurensningsforskriften 7.4 har kommunen hovedansvaret for å utarbeide en tiltaksutredning når målinger viser fare for flere overskridelser enn tillatt av grenseverdiene, jf Med hjemmel i forurensningsforskriften 7-11 tredje ledd har Miljødirektoratet i brev av 22. mai 2014 pålagt Bergen kommune om å levere en tiltaksutredning for NO 2 i henhold til forurensningsforskriftens 7-9 innen 31. desember 2014 (Miljødirektoratet 2014b). Tiltaksutredningen skal som et minimum tilfredsstille krav til innhold i tiltaksutredninger i vedlegg 5 i forurensningsforskriften kapittel 7, og skal sendes Miljødirektoratet. Denne tiltaksutredningen er delt i tre deler i tråd med Miljødirektoratets veileder (2014a) og inneholder en faglig utredning, en handlingsplan og en beredskapsplan. Tiltaksutredningen er bygd opp rundt handlingsprogrammet fra 2008 med revidert ti-punkts-program som består av en pakke av ulike tiltak. Ansvarlige anleggseiere har bidratt med innspill og informasjon om egne utslipp. 1.2 Luftforurensning og helseeffekter Arbeidet med å sikre god luftkvalitet i Bergen har sitt grunnlag i ønsket om å sikre gode helsevilkår for byens befolkning. Årsrapport for luftkvalitet i Bergen 2013 beskriver luftforurensning og helse slik: «Mange mennesker får helseproblemer av dårlig luftkvalitet. Sammenhenger mellom ulike typer luftforurensning og helseskader er blitt undersøkt i et stort antall studier. Svevestøv er helseskadelig ved langt lavere nivåer enn tidligere antatt. Luftforurensning i form av svevestøv (PM 10 og særlig PM 2,5 ) er hovedsakelig vist å ha sammenheng med død, hjerte/kar- og luftveislidelser. Mange undersøkelser indikerer at eksponering for svevestøv øker risikoen for sykehusinnleggelse og død blant pasienter med KOLS, hjerte- Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 13 av 88

14 /karsykdom og diabetes, og forverring av symptomer med økt behandlingsbehov for de som har astma, hjerteinfarkt, betennelse i lungene, åreforkalkning, infeksjoner og kreft i luftveiene. Det er også indikasjon på redusert lungefunksjon, irritasjon og sykdom i luftveiene. En ny studie gjort i Oslo av Folkehelseinstituttet viser at kortvarige økninger i nivået av luftforurensning er en mulig medvirkende årsak til kortvarige økninger i dødelighet i sårbare grupper. I denne sammenhengen er sårbare grupper personer med sykdommer i luftveis- og hjerte/karsystemet. I hvor stor grad luftforurensning kun fremskynder tidspunkt for død hos disse gruppene er ikke studien i stand til å svare på. Funnene i denne studien kan ikke umiddelbart overføres til situasjonen i Bergen. WHO har dokumentert at en økning i svevestøvkonsentrasjonen (PM 10 ) i størrelsesorden 10 µg/m 3 ved kortvarig eksponering øker risikoen for tidlig dødsfall med 0,6 prosent. Ved langvarig eksponering kan det se ut som risikoen er mye høyere, særlig for PM 2,5. I en stor studie fra flere byer i USA ble det funnet en 6 prosent økning i risiko for død av alle medisinske årsaker for hver 10 µg/m 3 økning i årsmiddel av PM 2,5. I Norge er det stor usikkerhet om effekter fordi vi i forhold til andre land, har et lavt årsmiddel for PM 2,5, men studien fra Folkehelseinstituttet (Oslo) indikerer en økning av hjertekar dødelighet på 1,5 prosent pr. 10 µg/m 3 økning i PM 2,5 i aldergruppen år. Det er usikkert hvor mye akutte eksponeringstopper for svevestøv betyr for helserisikoen i befolkningen som helhet, men de vil gi symptomforverring /økt sykelighet hos de som har kroniske lungesykdommer og allergier (sannsynligvis også hjerte/kar sykdommer). Langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv ser ut til å være forbundet med omtrent 10 ganger høyere risiko for helseskade enn korttidseksponering (Rapport 2007: Helseeffekter av luftforurensing i byer og tettsteder i Norge). Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken på kort eller lang sikt. I følge de nye luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet vil NO 2 forurensing på over µg/m 3 over 1 time gi effekter på lungefunksjon, økt hoste og irritasjon hos friske personer. Hos sårbare grupper (astmatikere, pasienter med kroniske luftveis- (KOLS) og hjerte/karsykdommer) kan innånding av NO 2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO 2. Allergikere vil kunne oppleve økt irritasjon av slimhinnene. Ved NO 2 -konsentrasjoner over 100 µg/m 3 vil 95 prosent av befolkningen oppleve at luften er forurenset. Det er fremdeles stor usikkerhet når det gjelder helseeffekter ved langvarig gjennomsnitts-eksponering av NO 2. Det er enda større usikkerhet knyttet til helseeffekter av PAHforbindelser, tungmetaller osv. knyttet til partikler. Nyere forskning viser at økte partikkelkonsentrasjoner i luft ikke bare er en risiko for akutt eller vedvarende lungeskade, men at eksponering for partikler også kan føre til økt risiko for utvikling av hjerte/karlidelser og hjerneslag. Vedvarende forhøyede nivåer av betennelsessignaler i blodet kan være en av årsakene. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 14 av 88

15 Ulike befolkningsundersøkelser har vist at luftforurensning og dieseleksos har en sammenheng med økt risiko for lungekreft og flere andre lungerelaterte sykdommer. Det har i den senere tid vært stor interesse for å finne ut av hvorfor dieseleksospartikler kan gi slike uønskede helseeffekter. Dieseleksospartikler inneholder svært mange ulike forbindelser (deriblant PAH og nitro - PAH) som kan skade arvematerialet (DNA) i cellene, og derved føre til permanente skader (mutasjoner). Celler i luftveiene som får slike genetiske skader kan danne forløpere til kreftceller. Foruten at forbindelser som finnes på dieseleksospartikler kan skade DNA, kan de sammen med partikkelen selv også ha andre viktige sykdomsfremkallende egenskaper. Slike egenskaper kan være evne til å drepe celler og evne til å utløse betennelsesreaksjoner. Studier tyder på at mange forskjellige partikkelkomponenter kan utløse betennelsesreaksjoner. Identifisering av de mest potente komponentene i svevestøvet er veldig krevende, siden sammensetningen er så kompleks og variabel. Det er også uklart hvordan de ulike forbindelsene oppfører seg i kombinasjon med andre forbindelser. Folkehelseinstituttet har et pågående prosjekt der en ser på sammenhengen mellom svevestøv og økt sykelighet og dødelighet av lunge- og hjerte/karsykdom. Foreløpige data fra prosjektet tyder på at svevestøv fra både diesel og biodieseleksos, samt vedfyring, forårsaker både cytokindannelse (stoffer som aktiverer betennelsesreaksjoner) og død hos lungeceller. Folkehelseinstituttets forskningsresultater kan også tyde på at forbrenning av biodiesel danner svevestøv som kan være mer helseskadelig enn svevestøv fra bruk av vanlig diesel.» 1.3 Nasjonale lokale mål for luftkvaliteten Regjeringen vedtok allerede i 1998 nye nasjonale mål for luftkvalitet som skulle nås innen 2005 og Målsetningene ble gjentatt i St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Disse målene innebærer en kraftig heving av ambisjonsnivået i forhold til grenseverdiene for PM 10 og NO 2 slik disse er formulert i forskrift til forurensingsloven. Ved oppstart av handlingsplanen for luftkvalitet i Bergen i 2004, ble det vedtatt at nasjonale mål for luftkvalitet skal legges til grunn for arbeidet med å redusere luftforurensingen i Bergen. De nasjonale målene er satt etter en vurdering av hvor langt det ut fra samfunnsøkonomiske beregninger er lønnsomt å gå i retning av renere luft. En realisering av de nasjonale målene vil kreve en betydelig skjerpet virkemiddelbruk som må bygge på et samspill mellom statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner. Tabell 1.1. Forskrifter og nasjonale mål om lokal luftkvalitet knyttet til NO 2 og PM 10 Forskrift om lokal luftkvalitet Nasjonale mål Nitrogendioksid (NO 2) Dato for oppnåelse Svevestøv (PM 10) Vurderingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Dato for oppnåelse Grenseverdi Antall tillatte overskridelser 1 time 200 g/m 3 18 timer/år g/m 3 8 timer /år 2010 Kalenderår 40 g/m døgn 50 g/m 3 35 døgn/år g/m 3 25 døgn/år 2005 Kalenderår 40 g/m g/m 3 7 døgn/år 2010 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 15 av 88

16 Etter å ha foretatt en nytte-kostnadsanalyse, der nytten måles i helsegevinst for befolkningen, anbefaler Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet at grenseverdiene senkes (Grenseverdier for nasjonale mål, M129/2014). Både ved at den tillatte årsmiddelkonsentrasjonen for svevestøv strammes inn, og at antall dager med høye nivåer som tillates, blir redusert. Formålet med forurensningsforskriften fra 2002 er å bedre menneskers helse og trivsel, samt å beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriftene er juridisk bindende og overskridelse av minstekravene utløser krav om tiltak. 1.4 Luftforurensning i arealplanlegging Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, er statlige anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir best mulig for den enkelte og samfunnet. Det skal legges til rette for gode bomiljøer og fremme befolkningens helse. Lokal luftforurensning gir negative helseeffekter i befolkningen. Hensikten med retningslinjen T-1520 er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. I retningslinjen er det utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Det anbefales at kommunene i samarbeid med anleggseiere kartlegger luftkvaliteten i henhold til disse grensene i en rød og gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging, er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. Anbefalingene i denne retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av overordnede planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen har ikke status som en statlig planretningslinje etter plan- og bygningslovens 6-2. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter. Tabell 1.2. Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m3) luft. Komponent Luftforurensningssone *) Gul sone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel **) 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter *) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. **) Vintermiddel defineres som perioden fra 1. november til 30. april. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveosog hjertekarlidelser mest sårbare. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 16 av 88

17 1.5 Kommunens rolle og organisering Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Dette innebærer blant annet at Bergen kommune har ansvar for at krav etter Forurensingsforskriften 7-3 oppfylles overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Som anleggseier har Statens vegvesen, Fylkeskommunen, havnevesen og Bergen kommune direkte ansvar for å gjennomføre tiltak etter Forurensingsforskriften 7-3. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt senest tre år etter at bestemmelsen i forurensningsforskriften trådte i kraft. Fristen kan usettes ytterligere etter søknad fra kommunen, det vil si fram til 2015 for NO 2. Utsettelsen skal godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). ESA setter som vilkår at Norge framlegger omfattende dokumentasjon om hvor og når Norge kan ha NO 2 -nivå under angitte grenseverdier og hvordan Norge kan klare å overholde disse i Bergen har som eneste sone i landet fått utsettelse til å innføre direktivet til 1. januar I Bergen er ansvaret som forurensningsmyndighet lagt til Byråd for byutvikling, klima og miljø ved klimaseksjonen. Etat for helsetjenester har i samarbeid med Statens vegvesen ansvaret for drift og vedlikehold av to stasjonære målestasjoner samt årlig rapportering av status for luftkvalitet. Etat for helsetjenester har også ansvaret for å informere publikum om luftkvaliteten og utarbeide helsevarsler på dager med dårlig luftkvalitet. Bergen kommune har utarbeidet en beredskapsplan ved dårlig luftkvalitet. I vinterhalvåret sender Metrologisk institutt ut daglig fem dagers varsler om luftkvaliteten på epost til Bergen kommune v/klimaseksjonen. Ved varsel om dårlig luftkvalitet har klimaseksjonen ansvar for å varsle aktuelle anleggseiere for iverksetting av eventuelle akuttiltak. Kommunen vektlegger at tiltak skal iverksettes før lengre episoder med dårlig luftkvalitet inntrer. 1.6 Anleggseiere Bergen kommune er ansvarlig myndighet for utarbeidelse og implementering av handlingsplanen. Følgende anleggseierne har bidratt til tiltaksutredningen med informasjon om egne utslipp: Bergen og Omland Havnevesen havnevirksomhet. Statens vegvesen, Region vest vegtrafikk. Hordaland Fylkeskommune, delegert til Statens vegvesen vegtrafikk. 1.7 Tidligere tiltaksplaner i Bergen kommune Bergen kommune fikk utarbeidet sin første handlingsplan for å bedre luftkvaliteten i Denne planen ble revidert i 2004 og i 2008 der det i bystyresak "Handlingsplan for bedre byluft i Bergen 2008" ble vedtatt et ti-punktprogram for å bedre den lokale luftkvaliteten. 1.8 Kommunale virkemidler er ikke nok Som det går fram av oversikten i avsnittene foran, er det en utfordring å sikre at forurensningsnivået i Bergen ikke overskrider grenseverdiene fastsatt i forurensningsforskriften. Ansvaret for å sikre god luftkvalitet er i all hovedsak lagt på kommunene. ESA har innvilget Bergen kommunes søknad om utsatt frist for grenseverdiene for NO2 til 1. januar Fra denne dato må Bergen kommune overholde grenseverdiene for NO2. De flest virkemidlene som kommunen Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 17 av 88

18 disponerer vil imidlertid i første rekke virke inn på en mer langsiktig utvikling bl.a. gjennom arealpolitikken. Dette er tiltak med virkninger som ikke vil ha effekt innen tidsfristen. Den utløsende bakgrunn for tiltaksutredningene er krav fra ESA til norske myndigheter. Miljødirektoratet har i sine pålegg til kommunene presentert et heller ambisiøst innhold i tiltaksutredningen på bakgrunn av at datagrunnlaget mangefult og anvendelig metode- og modellverktøy er lite tilgjengelig. Bl.a. er nasjonal beregningsverktøy for beregning av forurensningsutbredelse, framskrivninger, kildefordeling og effekter av tiltak nettopp startet opp og ikke ventet ferdig før om to til tre år. Det finnes mange forslag til kortsiktige strakstiltak for å lette på en akutt situasjon. Det er like vel blandede erfaringer med effekten av strakstiltak, og de virker i liten grad inn på årsgjennomsnittsverdiene. Forskning viser at negative helseeffekter i større grad er knyttet til gjennomsnittlig nivå av luftforurensningen over lang tid. Akutt-tiltak mot forurensningsepisoder antas derfor å ha begrenset effekt på helsesituasjonen. Tiltak for å redusere negative helseeffekter bør derfor rettes mot langsiktige strukturelle tiltak. Bergen kommunes beredskapsplan for akutte situasjoner som vi f.eks hadde i 2010, er omtalt i avsnitt 5. Utslippene er i stor grad avhengig av forhold som ligger utenfor kommunens kontroll. Dette gjelder bl.a. en sterk befolkningsvekst som skyldes at folk søker seg til byområdene. Vekst i norsk økonomi fører til økt aktivitetsnivå og forbruk bl.a. med økt reiseaktivitet. Den generelle økonomiske politikken med nasjonalt bestemte avgifter på f.eks kjøp og bruk av biler der omlegging av avgifter for å motivere for overgang til diesel, førte til at den lokale luftkvaliteten i byområdene ble dårligere m.m. Det finnes like vel tiltak som kan gi umiddelbare og varige endringer rettet mot dieselkjøretøy som er den største utslippskilden lokalt. Dette gjelder innføring av lavutslippsone og miljødifferensierte bompengeavgifter. Bergen kommune har ved flere anledninger søkt om å få gjennomføre disse tiltakene som krever endringer i hjemmelsgrunnlaget, allerede i 1998 og ved flere senere anledninger. Dette har sentrale myndigheter så langt vært avvisende til. Dette er nærmere omtalt i kapittel på side 55. Samlet sett er den kommunale verktøykassen heller skrinn for å få den luftkvaliteten vi vil ha. Bergen vil gjennom tiltaksutredningen like vel vurdere, evaluere og på nytt gå gjennom de tiltak vi har til rådighet og presentere disse i tråd med krav fra Miljødirektoratet om å utarbeider en oppdatert tiltaksutredning som tilfredsstiller kravene til en tiltaksutredning i vedlegg 5 i forurensningsforskriften. 1.9 Forhold til andre kommunale planer Kommunale planer I tillegg til Handlingsplan mot lokal luftforurensning fra 2008, foreligger det en rekke planer med mål og strategier som direkte eller indirekte berører lokal luftforurensning og luftkvaliteten i Bergen. De viktigste er: Kommuneplanens arealdel Klima og energihandlingsplan for Bergen Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø Belønningsavtalen mellom Samferdselsdepartementet og Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune om bedre kollektivtransport og mindre bilbruk Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 18 av 88

19 Kollektivstrategi for Bergen Sykkelstrategi for Bergen Handlingsplan mot støy Flere areal- og transportrelaterte planer Nedenfor gis en kort omtale av hver av disse, med unntak av det siste punktet som omfatter en lang rekke lokale planer Kommuneplanens arealdel Bergen kommune rullerer kommuneplanens arealdel hvert fjerde år. Kommuneplanens overordnede mål er: Kommuneplanen skal samordne viktige behov for vern og utbygging i tråd med målene for areal- og transportpolitikken. Det legges til grunn følgende mål for planarbeidet: Bergen skal ha gode levekår for alle byens innbyggere, innenfor rammen av en miljøvennlig utvikling. Hovedstrategiene i kommuneplanens arealdel er: Redusere byspredning Arealpolitikk som tilrettelegger for bedre kollektivtrafikkløsninger I 2014 er det utarbeidet felles planprogram for rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Hovedstrategiene er foreslått videreført i arealdelen. I høringsutkastet til planprogrammet foreslås det at samfunnsdelen skal formulere mål og strategier for følgende fokusområder: Verdiskaping og kunnskapsutvikling Boligtilbud og gode bomiljø Oppvekstmiljø, barn og unge Levekår, folkehelse og forebygging Bergen som regionhovedstad Innovasjon, samarbeid og samordning i kommunen Gjeldende kommuneplan legger opp til en arealpolitikk som på lang sikt vil Figur 1.1. Hensynssoner i kommuneplanens arealdel. redusere transportbehovet. Planen prioriterer også miljøvennlige energiløsninger som bidrar til å redusere utslipp til luft. Redusert trafikkvekst er et viktig element i kommunens overordnede transportstrategi. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 19 av 88

20 Kommuneplanens arealdel avgrenser flere områder, eller hensynssoner, som kan ha betydning for befolkningens eksponering for luftforurensing. Nedenfor omtales disse i korte trekk. Hensynssone og fareområde for luftforurensning Med bakgrunn "T-1520 Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging" har Bergen kommune valgt å innarbeide hensynssonen "Faresoner for luftforurensning". Hensynssonen er basert på målinger utført i perioden og , inversjonskart og metrologiske vurderinger. Kommunen har valgt å vise disse hensynssonene til tross for at vi ikke har målinger som dekker hele kommunen, som et føre-var-prinsipp. (Soneavgrensningen i kommuneplanen er basert på NO 2 -kart fra 2006 og ikke kartet for situasjonen 2010 som var et eksepsjonelt år med værforhold som ga en langvarig forurensningsperiode. NO 2 -kart for 2010-situasjonen er vist i Figur 2.21 og Figur 2.22) Hensynssonene viser fareområde med bakgrunn i luftkvalitet, og er knyttet til grenseverdiene i T-1520 Rød sone, som angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer ikke er egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning, som helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser, rekreasjonsområder og utendørs idrettsanlegg. Gul sone er en vurderingssone hvor det bør vises aktsomhet med å tillate etablering av bebyggelse som er følsom for luftforurensning. Hensynssone støy I tråd med støyretningslinjen T-1442 er det innarbeidet rød og gul støysone for trafikkstøy, flystøy, støy fra skytebaner, motorsportanlegg og større industribedrifter. Ved siste rullering manglet støyberegninger for jernbaneterminaler og havn. Støy er presentert som hensynssoner i plankartet med tilhørende bestemmelser. Områder eksponert for luftforurensning er oftest også eksponert for vegtrafikkstøy. Tiltak mot støy vil også være av betydning for lokal luftforurensning, selv om støyemisjonen utbrer seg forskjellig fra luftforurensningene. Konsesjonsområde for fjernvarme Det er innarbeidet en hensynssone som viser gjeldende konsesjonsområde for fjernvarme med tilknytningsplikt. Det er knyttet bestemmelser til hensynssonen. Figur 1.2. Konsesjonsområde for Fjernvarme i Bergen Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 20 av 88

21 1.9.3 Klima- og energihandlingsplan for Bergen Bergen kommunes klima- og energihandlingsplan ble vedtatt av Bystyret 20. september Hovedmålet med planen er å redusere de samlede klimagassutslippene fra transport, stasjonær energi og forbruk og avfall med 50 prosent i perioden 1991 til Planen inneholder tiltak for å nå dette målet. I prosessen ble det dessuten sett på hva som må til for at Bergen skal være klimanøytral i Planen legger til grunn at igangsatte og planlagte prosjekter i kommunen skal ses i en klimapolitisk sammenheng, og at det skal være konsistens mellom klima- og energihandlingsplanen og øvrige kommunale planer som utarbeides innen arealbruk. Planen er under revisjon og skal være ferdig i Dette arbeidet pågår i nært samarbeid med kommunens arbeid med tiltaksutredning for luftkvalitet. Det vil bli utviklet strategier for å minske utslipp av klimagasser og møte framtidige klimaendringer Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø Bergensprogrammet 1 for transport, byutvikling og miljø er knyttet opp til bompengeordningen i Bergen for delfinansiering av en lang rekke tiltak både innen samferdselsinvesteringer og miljøtiltak. Ettersom transportinvesteringer og byutvikling har stor betydning for trafikkutvikling og eksponeringen for luftforurensning, er Bergenprogrammet en viktig premissgiver for mange av tiltakene i handlingsplanen for luftkvalitet. Målene i Bergensprogrammet er: trafikkveksten skal dempes byutviklingen skal gi mindre transportbehov en større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken de investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett det skal skje færre trafikkulykker det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Belønningsavtalen i Bergensprogrammet Gjennom Belønningsavtalen mellom staten, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune i perioden har nevnte parter en gjeldende avtale der hovedmålene er Den samlede biltrafikken i bompengeringen i Bergen skal ikke øke i avtaleperioden selv om befolkningen eller antallet arbeidsplasser øker Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i perioder med stor andel av arbeidsreiser, reduseres med 5 prosent i fireårsperioden 1 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 21 av 88

22 Nedenfor er noen av de konkrete tiltakene i avtalen gjengitt: Tiltaksgruppe 1: Tiltak for å redusere privatbilismen Bergensprogrammets utvidelse som hovedsakelig finansierer utbygging av Bybanen og innebærer stor takstøkning kombinert med rabattreduksjon. Gjennomsnitt-takst nær doblet. Vedtatt i bystyret og fylkesting vinter 2012, men stortingsvedtaket kom først i juni Takstøkning innført fra 1. juli Tiltaksgruppe 2: Tiltak for å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv Videreføre taksttiltak, utvikle rutetilbud, fremkommelighetstiltak for buss, bybanens tredje byggetrinn Tiltaksgruppe 3: Tiltak for en mer bærekraftig areal- og transportplanlegging Kommuneplanens arealdel som sier at minst 80 prosent av fremtidig boligbygging skal skje som fortetting langs bybanestopp, bydelssentra og lokalsentra. Regional areal- og transportplan er startet opp Tiltaksgruppe 4: Tiltak for å bidra til mer sykkel og gange Oppfølging gjennom sykkelstrategi Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune vil i løpet av høsten 2014 søke om en ny avtale over samme lest Kollektivstrategi for Bergen Bergen bystyre behandlet saken Strategi for kollektivtrafikken i Bergen i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Forslag til Strategi for kollektivtrafikken i Bergen datert 22.desember 2005 legges til grunn for videre arbeid med handlingsprogram, ut fra følgende overordnete visjon: Et miljøvennlig og effektivt kollektivtilbud som det er enkelt å bruke for alle brukergrupper, og som sikrer trafikantene en hurtig, forutsigbar og komfortabel reise til alle viktige målpunkt- både i og utenfor rushtrafikk. Ambisjonen for 2020 er: - 50 prosent økning av antall kollektivreiser, og - full fremkommelighet på alle hovedtraseer (slik at kollektivtrafikken går tilnærmet upåvirket av biltrafikken, slik bybanen vil gjøre). Det erkjennes at uten en målrettet satsing med både positive virkemidler og sanksjoner, vil kollektivandelen fortsatt gå ned. Forslag til handlingsprogram, som skal legges fram i løpet av våren 2007, utvikles i tett dialog med aktuelle samarbeidsparter der innspill fra høringspartene inntas i arbeidet. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 22 av 88

23 2. Bystyret ber om at konklusjonen i brev datert hvor Bergen kommune meddeles at forsøket avsluttes , blir vurdert på nytt av samferdselsministeren. Bergen bystyre viser til sitt vedtak av om at ordningen forlenges til Bybanen må være ryggraden i fremtidens kollektivsystem og det er således viktig at man nå setter av arealer for et fremtidig bybanenett. Bybanen må bygges til alle bydeler, samt søkes forlenget til nabokommuner med Knarvik og Straume som de mest aktuelle stedene. Planleggingen av et slikt helhetlig bybanenett til bydelene og omliggende nabokommuner må forseres. Bystyret mener at et helhetlig bybanenett, med forgreininger til nabokommunene vil ha stor betydning for styrking av et samlet kollektivsystem i Bergensområdet Sykkelstrategi for Bergen Sykkelstrategi for Bergen ble vedtatt av bystyret den 26. april Den fireårige handlingsplanen er en konkretisering av strategiplanen og bystyrets vedtak, og viser hvilke prosjekter som må gjennomføres for å nå de vedtatte målene. Bergen bystyre behandlet saken om handlingsplan i møtet 24. januar Sentrum og aksen nord - sør mellom Åsane og Rådal har prioritet framover. Det ble satt i gang et eget sykkelprosjekt for Sentrum som tidlig gikk over til å bli et generelt gatebruksprosjekt for Sentrum, som skal se alle transportformene samlet. Hovedfokus er sykkel og bybane / kollektiv, noe som gir behov for omfordeling av biltrafikken til og i sentrum. Prosjektet samkjøres med bybaneplanleggingen. Det er vedtatt reguleringsplan for manglende lenke på hovedruten for sykkel fra sør mot sentrum (Minde allé-fabrikkgaten), og planarbeid pågår for kryssing av Fjøsangerveien ved Fabrikkgaten. I tillegg bygges ny sykkeltrase fra Agnes Mowinckelsgate til byparken. Det er tid- og ressurskrevende å få gjennomført tilfredsstillende satsing på sykkel i tråd med vedtatt strategiplan og handlingsplan. Planene som bystyret har vedtatt, bidrar til mer målrettet arbeid innenfor sykkelsatsningen. Det er ansatt egen sykkelsjef f.o.m. høsten Handlingsplan mot støy Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy setter krav til Bergen kommune om å utarbeide handlingsplan mot støy med formål om å redusere støyplagen. Ny Handlingsplan mot støy i Bergen ble vedtatt av Bystyret i sak Handlingsplanen etterfølger støykartleggingen som ble utført i Bergen i 2012, og inneholder en støypolitikk for Bergen som grunnlag for handlingsplanen. Hovedmålsettingen er at Bergen kommune skal være en foregangskommune innen arbeidet med støy, og at støy skal vektlegges ved all arealplanlegging. Bergen kommune skal: La støy være et tema i tidlig fase ved alle nye planer og tiltak. Oppfylle selv- og lovpålagte krav i forhold til støy. Utpeke og ivareta stille områder, samt lette allmenn tilgang til disse. Begrense støy som påvirker befolkningens helse og trivsel Sørge for at kommunen besitter nødvendig kompetanse innen fagområdet støy. Samordne handlingsplaner for støytiltak fra ulike kilder og informere innbyggerne. Søke å redusere støybelastningen ved særlig utsatt barnehage og skoler. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 23 av 88

24 Handlingsplan mot støy følger i hovedsak en mal gitt av Miljødirektoratet og skal behandles av bystyret i 2014/15. Hensynssoner for støy er også lagt inn i kommuneplanens arealdel. Reisevaneundersøkelsen i Bergensprogrammet, et skift i transportmiddelfordelingen I regi av Bergensprogrammet ble det i 2013 for fjerde gang siden 1992 gjennomført en regional reisevaneundersøkelse for Bergensområdet. Cirka personer fra 15 kommuner i alderen 13 år og oppover fikk spørsmål om sin reiseaktivitet. Dette er første gang undersøkelsen viser en endring i positiv retning i reisemiddelbruk. Mindre bil, mer kollektivt For bosatte i Bergen kommune utgjorde andelen bilførere 46,4 prosent av alle reisende. Dette er en nedgang fra 50,9 prosent i Andelen som bruker kollektivtransport økte i samme periode med 2,7 prosentpoeng til 15,6 prosent i Bybanen har gitt et trendskifte i reisemiddelfordelingen. Bybanen løser store deler av transportbehovet i Bergen sentrum, og kollektivandelen i bydelene som betjenes av Bybane har gått opp fra 19 til 28 prosent mens andel som kjører bil er redusert fra 53,9 til 46,5 prosent siden Flere turer til fots, liten nedgang for sykkel De myke trafikantene blir samlet sett også flere sammenlignet med Andelen turer til fots utgjør 25,3 prosent av alle reisene i Sykkelandelen i Bergen har gått litt ned. Sykkel til arbeidsreiser har holdt seg noenlunde på samme nivå siden 2008, det er særlig sykkelaktiviteten blant de yngste aldersgruppene som har gått ned. Vekst mot vest Undersøkelsen viser at hver person i snitt gjør 3,56 turer hver dag. 4 av 10 turer har hjemmet som reisemål, mens turer til handel og service, arbeidsplass og fritidsaktiviteter er de tre vanligste reisemålene utenom hjemmet. For hele området er antallet turer per person og per dag likt med Det har vært en særlig vekst i den samlede reiseaktiviteten i tilknytning til bydelene Bergenhus og Årstad, og mellom Bergen kommune og nabokommunene i vest. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 24 av 88

25 Del 1 Kartlegging Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 25 av 88

26 Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 26 av 88

27 2 Kartlegging 2.1 Generell informasjon om Bergen I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets dager god eller tilfredsstillende. Dette skyldes i stor grad naturgitte forhold. Vind og regn bidrar til å skifte ut forurenset luft og til å vaske bort forurenset vegstøv og andre luftforurensende partikler. I perioder kan imidlertid luften i Bergen være like forurenset som i storbyer på kontinentet. Slike perioder oppstår vanligvis på kalde dager fra desember til mars ved at kald luft samler seg under ett lokk med varmere luft (inversjon) som danner det såkalte Bergenslokket. Under dette lokket blir det lite utskifting av luftmassene som gjør at konsentrasjonene av svevestøvpartikler fra piggdekk og vedfyring og eksosgasser fra biltrafikk bygger seg opp og gir en luftkvalitet som har negative helseeffekter for store deler av byens befolkning. 2.2 Værforhold i Bergen Været de siste årene Været har en helt avgjørende betydning for utvikling av lokal luftforurensning. Det kreves nesten helt vindstille, kaldt vær med inversjon for at det skal utvikles svært alvorlig luftforurensning i Bergen. Denne værtypen oppsto i Bergen i uvanlig mange døgn i de to første og de to siste månedene i For å gi et inntrykk av det særegne januarværet som gav ekstremverdier av luftkvalitet i 2010, er det nedenfor presentert oversikt over nedbør, temperatur, vind og klarværsdager i januar de siste 13 år. Figur 2.1: Nedbør og middeltemperatur for januar måned i perioden (Florida) (kilde: eklima, DNMI). Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 27 av 88

28 Inversjonstimer Middelvindhastighet - m/s Klarværsdager På de 52 år det har vært målinger ved værstasjonen på Florida sør i Bergen sentrum, har det ikke vært noen enkelt januarmåned med så lite vind, så mange klarværsdager, så lite nedbør eller så lav middeltemperatur (eklima, DNMI). Dette tilsier at slike alvorlige forurensningsepisoder som den vi fikk i januar 2010, trolig vil være svært sjeldne i Bergen Middelvindhastighet Normal middelvindhastighet Normal klarværsdager Klarværsdager januar 2000 januar 2002 januar 2004 januar 2006 januar 2008 januar 2010 januar Figur 2.2: Middelvindhastighet og klarværsdager for januar måned i perioden (Florida) (kilde: eklima, DNMI). En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden og ikke minker med høyden slik som er normalt Figur 2.3: Antall inversjonstimer pr. år ( ). Målestasjoner Florida og Ulriken (kilde: Geofysisk institutt, UiB) Været i Bergen 2013 Været i 2013 har stort sett vært typisk Bergensvær med hensyn på temperatur og total mengde nedbør. Februar og mars var relativt tørre måneder, mens det kom nedbør over normalen i oktober, november og desember. Tiltaksutredning luftkvalitet Bergen kommune-versjon Side 28 av 88

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. - desember 2014 -

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. - desember 2014 - Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen - desember 2014 - Forord «Handlingsplan for bedre luft i Bergen 2008. Revisjon av handlingsplanen fra 2004» ble vedtatt av Bergen bystyre 26. mai 2008.

Detaljer

Beredskapsplanen er testet i praksis i flere sammenhenger, senest i forbindelse med iverksetting av datokjøring i januar 2016.

Beredskapsplanen er testet i praksis i flere sammenhenger, senest i forbindelse med iverksetting av datokjøring i januar 2016. Byrådssak 79/16 Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen - revisjon PEVI ESARK-8340-201600850-20 Hva saken gjelder: I denne saken legger byrådet fram ny beredskapsplan for episoder

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud OPPDRAG RIAKU - Lars Hillesgate 27-29 - veg- og banestøy OPPDRAGSNUMMER 20114001 REV 01 Vurdering mot eksistrende luftsonekart OPPDRAGSLEDER Jenny Luneng UTARBEIDET AV Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV

Detaljer

Bystyret mener at dette er tiltak som vil kunne redusere støy og luftforurensning fra tunge kjøretøy og ønsker dette tatt inn i handlingsplanen.

Bystyret mener at dette er tiltak som vil kunne redusere støy og luftforurensning fra tunge kjøretøy og ønsker dette tatt inn i handlingsplanen. Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 080115 sak 17-15 og avga følgende innstilling: 1. Revidert Ti-punktprogram som beskrevet i Del

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS LUFTKVALITETS- VURDERING Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_65170000 Bergen kommune Opus Bergen AS 31.08.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av

Detaljer

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger

Detaljer

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017 Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger

Detaljer

Byrådssak 424 /14. Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. ESARK

Byrådssak 424 /14. Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. ESARK Byrådssak 424 /14 Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. PEVI ESARK-834-201303260-66 Hva saken gjelder: I denne saken legger byrådet fram «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen».

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Generelt: Status for luftkvaliteten i Bergen (Forhold til forurensningsforskriften) Svevestøv: Under kravene. Nitrogendioksid (NO 2 ): Timesverdiene NO 2 ligger

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging Isabella Kasin 13.02.2014 Transport viktig kilde til luftforurensning mill. personkilometer Persontransport - Utvikling de siste årene Innenlands persontransportarbeid

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Haugesund kommune Lokal luftkvalitet Karmsundgata, Haugesund PROSJEKTNUMMER 10208913 PROSJEKTLEDER Morten Rønnevig Martinsen OPPRETTET AV Morten Rønnevig Martinsen

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje

Detaljer

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen med bystyrets vedtak 20. april 2016.

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen med bystyrets vedtak 20. april 2016. Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen med bystyrets vedtak 20. april 2016. Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen v/per Vikse Klimaseksjonen Bedre byluftforum 13.april 2016 Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Inversjon Generelt: Status for luftkvaliteten

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen Årskonferanse om miljø og helse i Bergen 12. og 13. mai 2014. Per Vikse Seniorrådgiver Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø To tema Lokal luftforurensning

Detaljer

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen Oslo, 12.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9143 Saksbehandler: Nina Landvik Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen Tilbakemelding

Detaljer

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 22.01.2019 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen.

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. Bergen bystyre behandlet saken i møtet 260115 sak 7-15 og fattet følgende vedtak: 1. Revidert Ti-punktprogram som beskrevet i Del 2 i «Tiltaksutredning

Detaljer

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Innhold Elementer i byens transportutvikling «Grønt skifte», fra miljø til klima-fokus Bergen 2030,

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding på gjeldende tiltaksutredning

Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding på gjeldende tiltaksutredning Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen 20.03.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9143 Saksbehandler: Anja Johansen Haugerud Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding

Detaljer

Ny veileder på lokal luft Tiltaksutredninger

Ny veileder på lokal luft Tiltaksutredninger Ny veileder på lokal luft Tiltaksutredninger Silje Bratland, Miljødirektoratet Bedre byluftforum 22. september 2014 Disposisjon Hvorfor har vi laget en veileder Hva gir veilederen svar på Hvem er ansvarlig

Detaljer

Videre legger Byrådet fram en status for hvordan handlingsprogrammet for bedre luftkvalitet i Bergen er fulgt opp.

Videre legger Byrådet fram en status for hvordan handlingsprogrammet for bedre luftkvalitet i Bergen er fulgt opp. Dato: 9. april 2010 Byrådssak 323/10 Byrådet Luftkvalitet i Bergen 2009 - samt januar 2010. Status handlingsprogram. PEVI SARK-834-201005198-2 Hva saken gjelder: I denne saken legger Byrådet fram rapport

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg Arkivsak-dok. 18/06838-1 Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 31.10.2018 Bystyret 2015-2019 15.11.2018 Revidert tiltaksutredning

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 217 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert lavere konsentrasjoner av luftforurensning i Oslo i 217 sammenlignet

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg I forbindelse med plan for gang- og sykkelveg langs Fv118 ved Tune kirke i Sarpsborg har det vært ønskelig å vurdere

Detaljer

Utfordringer som var, er, og de som kommer

Utfordringer som var, er, og de som kommer Utfordringer som var, er, og de som kommer Bedre byluftforum 26. 27. mars 2019 Eivind Selvig, Civitas Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet En utvikling bort fra industristedproblem til by- og veitrafikkproblem

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune

TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING E6 Moelv-Biri Ringsaker og Gjøvik kommune Region øst Hamar kontorsted 28. mai 2013 Rapport luftforurensning Oppdrag: E6 Moelv-Biri Emne: Kommunedelplan med konsekvensutredning

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering Konsentrasjon i µg/m3 Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 18 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert relativt lave konsentrasjoner av luftforurensning

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201000282-2 Emnekode: SARK-510

Detaljer

Rapport fra kommunetilsyn 24. og 25. august 2016 om lokal luftkvalitet

Rapport fra kommunetilsyn 24. og 25. august 2016 om lokal luftkvalitet Saksbehandler, innvalgstelefon Eric Backer-Røed, 55 57 22 78 Vår dato 15.11.2016 Deres dato Vår referanse Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 BERGEN Rapport fra kommunetilsyn 24. og 25. august

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Samlet handlingsplan mot støy i byområdet Fredrikstad-Sarpsborg avsluttende behandling

Samlet handlingsplan mot støy i byområdet Fredrikstad-Sarpsborg avsluttende behandling Arkivsak-dok. 18/06839-6 Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 27.03.2019 Bystyret 2015-2019 11.04.2019 Samlet handlingsplan mot støy

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning Hjellnes Consult as Deli skog, detaljreguleringsplan Luftforurensning COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling miljø og samferdsel Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Dato: 19.08.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201204268-212 Jenny Josefine Holen,

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Nygårdsgaten Luftkvalitetsvurdering. Opus Bergen AS

Nygårdsgaten Luftkvalitetsvurdering. Opus Bergen AS Nygårdsgaten 112-114 Luftkvalitetsvurdering Opus Bergen AS 13.10.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft i 2004. Kapittel

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.10.2017 17/22973 17/181419 Saksansvarlig: Grete Syrdal Saksbehandler: Grete Marie Husø Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Informasjonsskriv om luftkvalitet

Informasjonsskriv om luftkvalitet Informasjonsskriv om luftkvalitet Før jul i 2018 kom folkehelseinstituttet med en rapport om helsemessige konsekvenser av luftforurensning fra Saint Gobain Ceramic Materials (SGCM) sin virksomhet i Lillesand.

Detaljer

Det forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning

Det forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning Vurdering av lokal luftkvalitet for undergang ved Rv22 Bergenhus I forbindelse med plan for undergang for Rv22 ved Bergenhus i Rakkestad har det vært ønskelig å vurdere den lokale luftkvaliteten i området.

Detaljer

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK Saksframlegg Bymiljø og utbygging Miljø og renovasjon Dato: Saksnummer: Deres ref.: 30.03.2016 15/00433-6 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.10.2017 17/22973 17/181419 Saksansvarlig: Grete Syrdal Saksbehandler: Grete Marie Husø Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Luftkvalitet. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted

Luftkvalitet. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted Luftkvalitet Norconsult Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted 18.03.16 Vedlegg 8, Dok.B0006 NOTAT Til: Fra: Statens vegvesen Region sør Norconsult v/mats Nordum Dato

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Månedsrapport luftforurensninger november 2004 Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile

Detaljer

Innendørs luftkvalitet

Innendørs luftkvalitet NOTAT OPPDRAG Ny legevakt i Bergen OPPDRAGSNUMMER 99434001 OPPDRAGSLEDER Bjørn Martin Holo OPPRETTET AV Bjørn Martin Holo DATO NOTAT NR RIV-05 Innendørs luftkvalitet Innhold Innledning 2 Luftkvaliteten

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved

Detaljer

Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater

Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater Bedre byluft forum, 13. april 2016 Britt Ann K. Høiskar og Ingrid Sundvor Gabriela Sousa-Santos og Mathias Vogt NILU- Norsk Institutt

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Desember i år hadde høyere eller tilsvarende

Detaljer

Planretningslinje for luftkvalitet

Planretningslinje for luftkvalitet Soner, grenser og anvendelse Planretningslinje for luftkvalitet 2009.04.29 Side 1 Formål retningslinje for luftforurensning Formål: Forebygge helseeffekter av luftforurensning gjennom god arealplanlegging

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87

Detaljer

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Spinneritomta - utredning av luftforurensning Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING 20.06.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier Komponent Midlingstid Grenseverdi (1) Nasjonale

Detaljer