Sykepleier Misbruker Medisintyv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykepleier Misbruker Medisintyv"

Transkript

1 Motgift_04_ :21 Side 1 Hvem bryr seg? side 7 Nr årgang Sykepleier Misbruker Medisintyv BAK MÅL i Tromsø Trusselen fra SØR Foto: xxxxx

2 Motgift_04_ :21 Side 2

3 Motgift_04_ :22 Side 3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Nytt verktøy - nye muligheter side 5 Notiser side 7 5 Flytende kokain er her side 8 Bak mål side 9 12 år og hekta side 10 Landet rundt side 12 8 "Helio 30 down" side 14 Bulgaria - et viktig transittland side 16 Gardermoen side 18 Sykepleier, misbruker og medisintyv.. side 21 Trusselen fra sør side Minneord side 26 Neste Motgift kommer i desember. Frist for innlevering er 3. februar. 21

4 Motgift_04_ :22 Side 4 lederen Med forebygging inn i fremtiden Tilbakemeldingene forteller oss at vi kan smykke oss med en svært vellykket utdanningskonferanse på Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen. Som nyvalgt leder er det en ære å få ta over en veldrevet og profesjonell forening ledet av Anette Gultvedt, og jeg er privilegert som nå får samarbeide med så dedikerte og engasjerte mennesker i arbeidet mot et narkotikafritt samfunn. Tusen takk for den positive velkomsten jeg har fått! Verdens beste Det er anslagsvis en million mennesker som nå får behandling for narkotikamisbruk i Europa. Det gjøres et nitidig arbeid for å sikre at de som trenger det, får et tilbud. Samtidig er det et uttrykk for det enorme omfanget problemet har. Vi registrerer de stadig større og alvorlige narkotikarelaterte problemene som mange av våre naboland nå står overfor. Det er ikke bare en katastrofe for folkehelsen i de landene det gjelder, for ved å undergrave samfunnsutviklingen og gi næring til korrupsjon og organisert kriminalitet utgjør de også en reell trussel for Den europeiske union, heter det i Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) Positivt for oss er det at Den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner (ESPAD) viser at vi er helt ledende i vårt forebyggende arbeid rettet mot bruk av narkotika blant ungdom. Det gir oss en trygghet i at våre restriktive holdninger vinner frem og sier noe om at vi bør fortsette den veien vi nå går. Det betyr ikke at vi skal trappe ned, tvert i mot skal vi få ekstra energi til å fortsette dette gode arbeidet som gjøres av alle dere. Narkotikalisten og Legal Highs Etter at vi satt fokus på legemiddelverkets manglende oppdatering av narkotikalisten, har de endelig vedtatt å vurdere nye stoffer inn på listen. Dette er inkludert syntetiske cannabinoider ofte benevnt blant annet ved Legal Highs. Legemiddelverket utreder også en forskriftsendring på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Håpet er at forskriften gjør det mulig å føre opp grupper av beslektede stoffer i tillegg til oppføring av enkeltstoffer. Slik at en oppføring på narkotikalisten kan favne flere av de stadig nye stoffene som kommer på markedet. Det vi opplever nå er et strafferettslig vakuum. Like viktig er det at politiet må være tilstede i de miljøene det kan avdekkes nye stoffer. Dessverre ser vi nå at de ofte oppdages i psykiatrien og hjelpeapparatet. Legal Highs er laget for å likne vanlig narkotika. Det vil si at stoffene har en tilsvarende effekt, men det viser seg imidlertid at virkningen ofte er sterkere. Det er uheldig at vi som politi blir liggende etter i narkotikabekjempelsen. St meld nr 42 Regjeringen ønsker at dagens innsats på rusfeltet videreføres. Arbeidet med stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken er påbegynt. Vi vil følge dette arbeidet tett. Stortingsmeldingen skal oppsummere erfaringer med dagens opptrappingsplan, følge opp Stoltenbergutvalgets rapport og peke på hovedutfordringer og strategier for framtidig rusmiddelpolitikk. Tallene fra Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) taler vel for seg selv! Lokallagene Det er en glede å se mye av det gode arbeidet som lokallagene gjør flere steder i landet. Dere er svært viktige i det narkotikaforebyggende arbeidet både lokalt og sentralt. Vi trenger den omdømmebyggingen dere bedriver! Når dette bladet leses nærmer vi oss jul og jeg vil derfor bruke anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig god jul og et fremgangsrikt nytt Mette Rooth Vi takker våre annonsører for velvillig støtte og ønsker samtidig en riktig god jul og godt nyttår. Hilsen annonseavdelingen, Tore, Erik, Jan Ove og Magne Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen Redaksjon: Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Torgeir von Essen Kjetil Vilkensen Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: Design: Per Frederiksen - Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: Epost: Bankkonto: Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 4

5 Motgift_04_ :23 Side 5 kamera på grensen I denne lysstolpen henger Tollvesenets nyeste våpen i kampen mot narkotikasmulging: Et kamera som overvåker ubemannede grenseoverganger. 5

6 Motgift_04_ :23 Side 6 kamera på grensen Verktøykassen til tollvesenet i kampen mot organisert kriminalitet har etter manges mening god plass. Hunder og skannere er gode hjelpemidler. Nå har kassen blitt utvidet med kamera som overvåker grensen. Nytt verktøy Nye muligheter TEKST OG FOTO ROAR SELLEVOLL Bare i Tollregion Øst-Norge er det 45 kjørbare grenseoverganger, de fleste uten fast bemanning av Tollvesenet. Nå overvåkes flere overganger ved hjelp av kameraer. Tjenestemenn som Motgift har vært i kontakt med roser både egen ledelse og det nye tekniske hjelpemiddelet. Ledelsen får ros for stå-på-vilje i kampen mot bevilgende og lovgivende myndigheter, mens utstyret beskrives som en liten revolusjon i kampen mot narkotika og annen ulovlig grensekryssende kriminalitet. med på, og rett som det er blir patruljebiler sendt for å forta kontroller på småveier som fører inn i landet. Prosjektet skal snart evalueres, men tjenestemennene kan ikke tenke seg en hverdag uten. Dette er jo samfunnsbeskyttelse i praksis! sier en engasjert vaktleder før han kommer med noen kraftige gloser om en grensepassering som allerede har blitt automatisk slettet. KORT LAGRINGSTID Datatilsynet har gitt mange pålegg når det gjelder plassering, bruk og ikke minst lagring. Systemet gir selvsagt ingen muligheter for manipulering når det gjelder fastsatt lagringstid, men det nye verktøyet gir likevel tollvesenet helt nye måter å beskytte grensene våre mot ulovlig innførsel av narkotika. Motgift ble meget imponert over måten etaten har tatt i bruk dette nye verktøyet og hva de har oppnådd av resultater. Ikke minst er dette imponerende med tanke på hvilke lovmessige begrensninger som ligger på bruk av systemet. at dette er bare et hjelpemiddel. Informasjon som fanges opp via skjermene krever mange tjenestemenn for nærmere vurdering og eventuelle operative tiltak. Og resultatene har ikke latt vente på seg. Prosjektet skal nå evalueres og etaten vil ikke gå ut med detaljert informasjon om hva som er beslaglagt. Men det er i alle fall snakk om flere større narkotikabeslag. Og en mengde alkohol-, sprit- og sigarettbeslag. PRØVEPROSJEKT Flere andre europeiske land har tatt i bruk kameraovervåkning tidligere. Både dypt inne i de finske skoger mot Russland og ved ferjeankomster fra Afrika til Spania har tilsvarende utstyr vært i bruk lenge. I Norge er dette et prøveprosjekt som skal evalueres i løpet av Diskusjonen burde være om hvor de neste kameraene skal monteres og utvidelse av lagringstiden. Realiteten er at det fort kan bli kamp om man i hele tatt skal få videreføre prosjektet. Det er bare å håpe at fornuften vinner frem og at verktøykassen til Tollvesenet permanent blir utvidet med kamera som overvåker grensene. NYTT HJELPEMIDDEL Både skanner og hunder er viktige verktøy for tolltjenestemennene, men med en mer utfyllende verktøykasse står etaten nå bedre rustet til å avdekke smuglingsforsøk på grensen. Motgift var med under en demonstrasjon av utstyret. Det er liten tvil om at det nye verktøyet har åpnet mange nye muligheter for etaten - en etat som beslaglegger mer enn brorparten av den narkotikaen som tas i Norge. For vaktleder ved Svinesund tollsted har hverdagen, om mulig, blitt enda mer hektisk BARE ET HJELPEMIDDEL og utfordrende. Via to skjermer skal mange Både ledelse og tjenestemennene som er ubemannede grenseoverganger skal følges knyttet opp mot kameraprosjektet er enige i 6

7 Motgift_04_ :23 Side 7 bry deg Rørleggeren bryr seg Egil Andre Hoel er rørleggeren som bryr seg mer enn de fleste. Som eier og leder av Hoel VVS & Interiør er han daglig i kontakt med en rekke kunder og leverandører. Disse har allerede i to år lagt merke til at han selv, og sine tre ansatte, har gått med Bry Deg Si nei til narkotika logo på t- skjorter og hettejakker i tillegg til firmaets egen logo. Samarbeidet med NNPF Agder startet etter å ha hørt et foredrag med politibetjent Torbjørn Trommestad ved Arendal politistasjon. Oppfordringen om å være tydelig som voksen var noe Hoel tente på, og ny arbeidsbekledning til seg selv og de ansatte ble bestilt samme kveld. Egil Andre, som selv er småbarnsfar, synes nesten det er rart at ikke flere ser verdien av å ta tydelige valg. Han kan fortelle at han kun har fått positive tilbakemeldinger på arbeidsantrekket alle ansatte går med hver dag. Flere kommenterer at de synes det er bra at vi som firma har tatt et valg, og at vi er et firma som bryr oss. Da Hoel VVS & Interiør i høst skulle få ny profilering på bilene sine tok Egil Andre kontakt med Torbjørn og spurte om det var greit at han kjørte med Bry Deg på firmabilen sin! Torbjørn anser seg selv som en kreativ person, men må erkjenne at han nok har møtt sin overmann i så henseende. Stilling ledig Ekstrajobb for Norsk Narkotikapolitiforening? I forbindelse med en merkbar økning i interesse for å annonsere i Motgift, ønsker vi å knytte til oss personer med kjennskap til foreningens arbeid som kan bistå med bl.a. annonsesalg. Du kan enten jobbe hjemmefra eller fra vårt kontor i Frydenbergveien i Oslo. Vi tilbyr: god opplæring god provisjonslønn dekning av telefon/data som du trenger for å gjøre jobben. Engasjementet krever ikke fast arbeidstid, men tilpasses etter avtale med den enkelte. Vi oppfordrer interesserte til å ta kontakt med daglig leder i Mediahuset Oslo: Magne Grønli, tlf. nr For mer informasjon om samarbeidet mellom Mediahuset og NNPF, vil også en samtale med generalsekretær i NNPF, Lars Holmen på tlf være til hjelp. Bli med på laget! 7

8 Motgift_04_ :23 Side 8 ny trend Flytende kokain er her Selv da han ble sendt til sjukehuset for innvendig kontroll var han rolig. Flytende kokain er nemlig nesten umulig å oppdage på røntgen. Men bare nesten. Han ble tatt, men en ny utfordring for tollerne har dukket opp flytende kokain som smugles i kroppen hulrom. AV ROAR SELLEVOLL Metoden er eldgammel og modus er velkjent smugling av kokain i kroppens hulrom avdekkes ukentlig av tollvesenet. Det som er nytt, og som man ser flere steder i Europa nå, er flytende kokain som blir svelget og smuglet innvendig. UTFORDRING Utfordringen er å avdekke slik smugling. Det er ikke umulig å se dette på røntgen, men det er svært vanskelig. Både ved Gardermoen og Schiphol har man nylig hatt beslag av flytende kokain. Rundt påsketider kom det en reisende fra Panama via Amsterdam til Norge. Etter en grundig tollkontroll ble vedkommende sendt til sykehuset for innvendig kontroll, uten at det gjorde mannen nervøs. Han var sikker på at flytende kokain ikke ville være synlig på røntgen, men takket være godt samarbeid mellom tollvesenet, politijuristen, radiolog og lege avdekket man 40 kondomer fulle av flytende kokain innvendig. Til sammen var det over 1,1 kilo narkotika i magen på vedkommende. Dette er en utfordring for toll, politi og ikke minst for helsevesenet, sier kontorsjef Tor Fredriksen ved tollkontoret på Gardermoen. Dette stiller enda større krav til både oss og det personellet på sykehusene som utfører kontrollene og at riktig røntgenmetode benyttes. RØNTGEN OG TOLLKONTROLL SAMTIDIG? I tollvesenet pågår nå et spennende arbeid for å vurdere muligheten for innkjøp av lavstrålende røntgenmaskiner. Disse skal kunne opereres av tolltjenestemenn og benyttes nå med gode resultater i noen europeiske land. Et slikt nytt verktøy vil redusere den totale strålebelastningen, gi en rask og effektiv avdekking av slik smugling og vil dessuten styrke hensynet til liv og helse for den mistenkte, sier Tor Fredriksen på Gardermoen. Narkotika oppløst i flytende væsker har tidligere kun vært sett i flasker, hermetikk og lignende emballasje. Det er relativt nytt at personer velger å bruke kroppen som pakke for å frakte denne type narkotika. I alle fall er det nytt at det avdekkes. Fra ulike flyplasser i Europa rapporteres det om denne type beslag og her til lands er man godt rustet til å møte den nye utfordringen. 8 TIDOBLING De siste årene har antall beslag innvendig som tollvesenet avdekker blitt mer enn tidoblet. Våre tjenestemenn har fått meget godt kompetanse på området og ikke minst har helsevesenet fått verdifull erfaring med innvendig smugling og derved også blitt enda bedre, avslutter kontorsjef Fredriksen på Gardermoen flyplass. En flyplass som har avdekket flere innvendige kurerer enn noen annen flyplass i Norden de siste årene.

9 Motgift_04_ :24 Side 9 sport Bak mål Fotballaget fra Tromsø kunne vel sikkert ha valgt et mindre selvutslettende navn, men så er de da ikke vant til å få mest oppmerksomhet heller. AV LARS HOLMEN For ti år siden var det en vennegjeng som fant ut at de skulle møtes i Skarphallen i Tromsø for å spille fotball. Dette var i og for seg ikke så spesielt, men det spesielle var at de stort sett var rusmisbrukere alle sammen. En og annen utfordring med å holde stabiliteten og organiseringen på trening skulle nok vise seg. Fra hissige diskusjoner om pasningsfeil til mer eller mindre åpenbare slosskamper om ballen la knapt noen demper på gleden, og laget eksisterer fortsatt den dag i dag. Neste år spiller de NM på hjemmebane NM i gatefotball! Første smak på fotballeventyret kom kort tid etter at de startet opp med sine noe uensartede treninger i Skarphallen. Tromsø taxi, som hadde treningstid samtidig, riktignok i god avstand på andre siden av banen var plutselig interessert i en treningskamp, og humøret steg ytterligere når byens taxikusker forholdsvis forundret over lagsammensetningen dristet seg frempå med spørsmål om hvilket firma motstanderen representerte. For mange av guttene på laget var dette faktisk første gang de opplevde å bli tatt på alvor av helt utenforstående fremmede. Tenk at de spurte om hvor vi jobbet hvilken glede, hvilken artig dag! Siden har det blitt mange kamper, og mange grunner til store smil. De meldte seg inn i bedriftsserien, og den historiske seieren mot Politiet nevnes hyppig når høydepunktene skal trekkes frem. Dette er gatefotball: Personer over 16 år av begge kjønn kan spille. UFB, rusmisbrukere eller selgere av gateaviser kan delta. Lagene kan være kjønnsdelt eller blandet. Laget består av 8 spillere hvor maks fire er på banen samtidig. 3 utespillere, 1 målvakt og fire innbyttere. NM i gatefotball skal være et rusfritt arrangement preget av vennskap og gd sportsånd. Det deles ut en egen fair play pris. Det spilles to omganger a 7 minutter, ett minutts pause. Målvakten kan bl.a. ikke score mål Banen er 22 x 16 meter og målet er 4 x 1,20 m Rundt banen er det en vegg på 1,1 meter I starten ble laget fulgt opp av sosialmedisinsk senter i Tromsø, før LAR etterhvert engasjerte seg i prosjektet. Etter at drivkraften fra LAR forlot Tromsø for ca fire år siden, ble laget tatt under vingene til Kirkens Bymisjon. KB har siden bidratt både på trener og spillersiden. En fotballinteressert bymisjonsprest og en tidligere velrennomert fotballtrener fra Tromsdalen fikk etter hvert litt mer ordnede forhold på treningene. På samme måte som et gjennomsnittlig norsk politiidrettslag, var plutselig utstyret de trengte som oftest tilstede, guttene så at de ble organisert, og de som ikke hadde kalibrert sin indre klokke for dagen, ble hentet og bragt til treningene. På denne måten ble nettverket både rundt og i laget stadig bedre. Med egne drakter, ofte fullt lag på kamper og høyt tempo i innbyttene, meldte stadig flere seg på i gjengen. Tiden var kommet for å prøve seg mot andre tilsvarende lag. Første året Bak Mål deltok i NM var de på tur alene til Trondheim. Et arrangement hvor for øvrig funksjonærene kunne kjennes igjen på gensere merket Bry Deg-si nei til narkotika. I år tok laget hjem funklende bronsemedaljer fra NM i Bergen. NM i gatefotball arrangeres hvert år, i forskjellige byer som har lag. Konseptet eies av Frelsesarmeen og følger faste regler for deltagelse. Noen av kriteriene for deltagelse er at du er eller har vært uten fast bolig siste to årene, at du enten er eller har vært rusavhengig siste fem år eller du er selger av gateaviser. Med andre ord et forholdsvis vanskelig arrangement for de fleste å få delta på. Sekundært kan faktorer som arbeidsløshet, psykiske lidelser, sosial isolasjon og andre marginaliserende faktorer kvalifisere til deltagelse. Ambisjonsnivået er det lite å si på i laget sier gateprest og spillende trener Eigil Granhøy-Markussen. Sammen med lagleder Stein Erik Nilsen har han fulgt laget i tykt og tynt de siste fire årene. Flere av spillerne holder egentlig et høyt fotballmessig nivå og har bakgrunn fra gode lag i byen sier Nilsen. For oss gjelder det å stille godt forberedt på trening, for om kondisjonen svikter hos enkelte så har de fortsatt taktikken i hodet. Forandringen de ser på spillerne kan for enkelte være ganske formidabel. Den positive effekten dette har betyr kanskje ikke mye for andre. Likevel er den enkeltes opplevelse av mestring på fotballbanen, og ikke minst samværet med andre utenom russituasjonen, av uvurderlig betydning for motivasjonen til å stå på videre i livet mai 2012 arrangerer Kirkens Bymisjon Gatefotball-NM på torget i Tromsø. 9

10 12 år og hekta Motgift_04_ :24 Side 10 ung 10 «Om du ikke kan være best i å være best, kan du være best i å være dårligst.» TEKST OG FOTO LARS KOSTVEIT Det lukter sensommer og ikke minst forventninger. Med usikre, men akk så spente små skritt, går lille Per inn i en ukjent skolegård. Hodet er fullt av håp. Håp om lek med nye venner. Håp om at suget etter læring skal oppfylles. Lille Per har med seg ny skolesekk, men minst like viktig er det som foreldre og besteforeldre har fylt opp hans egen sekk med. Etter sju år i en liten bygd, i et kjærlighetsfylt hjem med foreldre og lillesøster, og besteforeldre i nabohuset, har Per med seg en følelse at han er verdt noe. Sju år med en familie som snakket med hverandre og ikke til hverandre. Den forlokkende skolegården ligger i nabobyen. Mor har flyttet fra far, men de er fremdeles venner. De vokste bare fra hverandre og kranglet aldri. I tre måneder fylles lille Per med glede over å lære nye ting. Han suger til seg alle nye opplevelser og koser seg i skolegården. En dag starter mobbingen. Jevnaldrende som dytter og slår, og som kaller Per stygge ting. Det er kult med skole i tre måneder. De neste sju årene oppleves som et helvete. Det er ingen som sier fra. MASSEBRUKER Nå er lille Per blitt 47 år. Mobbingen påvirker han enda. Følelsen av å være underlegen alle andre kan fremdeles dukke opp. De som mobbet han tok bort all selvtilliten. Men han tar fullt ansvar for de valgene han tok da han var yngre. Han er bekymret for at man nå kan mobbe hele døgnet på grunn av internett. Og det er like jævlig å bli mobbet som voksen. Lille Per går en vei til skolen og en annen vei hjem. På vei til skolen spyr han fordi han er redd for hva som møter ham. De fleste andre 12-åringer gleder seg til å møte venner. Per kjenner ingen slik glede. Han vil ikke ha noen venner fordi han frykter at de vil utnytte ham. Mobbingen skjer enda, men Per velger å lyve for sin snille mor. Han vil ikke at moren skal være lei seg og bekymret. På vei hjem fra skolen går han forbi en lekeplass hvor det er en del eldre gutter som har skremt bort de yngre. Per blir tilbudt sin første rus, men kanskje enda viktigere; han blir tilbudt en gjeng å være sammen med. Han sniffer kontaktlim og bensin, men går fort over til hasj og marihuana. Han blir en massebruker, ikke en misbruker, siden han bruker alt han får tak i. SOM EN DEMENT Hasj er den absolutt verste narkotikaen som finnes, mener Per nå. Den skader både hjerne og sjel. Han sliter fremdeles med forstyrrelser i korttidsminnet. Ofte så sammenligner han seg selv med sin demente mormor på 93 år. Fire år etter at Per ble rusfri kjente han plutselig en sterk hasjsmak i munnen. Han kunne kjenne lukten, men det var ingen som røyka hasj i nærheten av han. Han satt alene i leiligheten sin. Noe hadde trigget fram lukten og smaken. En venn av Per gikk inn i en hasjpsykose. Per besøkte han en gang og så inn i øyne som han sammenligner med dukkeøyne. Det var helt tomt. Vennen satt på institusjon i 14 år. Han snakket aldri til noen. Til slutt tok han sitt eget liv, sittende på kne med et skjerf rundt halsen. Ett år etter debuten med lim møter Per en gjeng med tøffe gutter. De tilbyr han gratis narkotika. Etter kort tid starter Per å stjele ting på bestilling fra resten av gutta. Betalingen er alltid narkotika. Han forsvinner mer og mer fra skolen, men det er ingen som sier fra hjemme. Per får seg kjæreste som sier han må velge. Velge mellom henne og rusen. Per velger feil. Kjæresten gjør det rette. Hun er bekymret og ringer til moren hans. Per går direkte til motangrep på moren han er så glad i. Det nærmer seg siste gang Per skal gå ut fra skolegården. Han avslutter med et karaktersnitt på 0,7. RØYKA BORT HJERNEN Per innser nå at han hadde røyka bort hjernen sin. Vennskapet han mente han opplevde i de gjengene han ble med i betød egentlig ingenting. Det er vennskapet til penger og makt som overtar. Per er skremt over at hasj både er billigere og sterkere nå. Han er klar i talen på at en eventuell legalisering av stoffet kommer til å skje over hans døde kropp. Han kommer aldri til å gi seg i den kampen. Skoletiden er over. Per kommer ikke inn på noe videreutdanning med de karakterene han har. Han får seg jobb hos en skomaker, men starter tidlig å ta penger fra kassa. Som 16-åring begynner han med amfetamin. Han sier til alle at han aldri skal bruke sprøyte, men etter to uker setter han sitt første skudd med amfetamin. Det gir det største kicket han noen sinne har følt. Han får en innsikt om universets oppbygging. Han er konge. Og jaget etter det samme kicket starter. SLO MAMMA Hallusinasjonene kom raskt kan Per erindre. Han så politi over alt og kunne være våken på amfetamin i en uke. For å sovne trengte han alkohol eller hasj i store mengder. Han beskriver det som at narkotikaen kidnapper hjernen din. Per brukte opptil 3000,- kroner på narkotika hver dag. Og han hata seg selv for at han ikke klarte å slutte.

11 Motgift_04_ :24 Side 11 ung ta rullestol etter å ha knust kneskålene hans. Grunnen var at han skyldte dem penger. Han tok livet sitt. Når han tenker tilbake på disse ugjerningene tenker han at det ikke var han som gjorde det, men at det allikevel var han. Han står i en gate og blir ropt til av en kraftig politimann. Lille Per er nå 20 år gammel, 180 cm høy, men veier bare 39,7 kilo. Politimannen ber han komme bort til seg. Per ber snutjævelen stikke av. Rett etterpå blir han fika til av politimannen, som deretter kjører Per til et sommersted hvor hele familien venter på han. Politimannen er en venn av moren. Per er tilbake på den eneste trygge plassen i verden. Hans skytsengel, morfaren hans, er også der. Per velger å bli der og etter to uker uten rusmidler klarner hjernen hans litt. Morfaren, som betyr alt for Per, spør hvorfor han gjør dette mot seg selv og dem, og at han gjerne skulle ha byttet med Per dersom han kunne det. Per bestemmer seg der og da. Etter å ha misbrukt amfetamin en periode starter Per med heroin og morfin. I store doser. Lillesøsteren hans, som er jordnær og rusfri, blir som tapet på veggen. Hun spør seg selv om man må være misbruker for å bli sett i familien. All tiden og alle bekymringene går til Per. Som 18-åring slår han mammaen sin med knyttet hånd. Mamma tør ikke reise seg. Per går rolig over henne og henter vesken hennes. Han tar lommeboken, ser ned på moren og slipper vesken ned i ansiktet hennes. Moren tenker at det ikke er noe igjen av hennes Per. SKADET FAMILIEN MEST Per er klar på at det alltid er familien man skader mest. Han kan ikke fatte at han har gjort så mye vondt mot så mange. Han og en annen rusmisbruker satte en annen person i SIRKELEN ER SLUTTET Per startet et år med behandling. Han måtte finne seg selv. De var åtte som startet behandlingen, men det var bare tre som klarte det. Han mener at det tre grunner til han fremdeles er blant oss. For det første har han hatt flaks. For det andre har han hatt en familie som alltid har elsket han. Og den siste grunnen er han selv. Det er kun han selv som har sluttet, like mye som at det kun er han selv som har ansvaret for at han startet. Det kan skje med hvem som helst mener Per. Narkotika bryr seg ikke om kjønn, rase eller sosial klasse. Han hadde selv alle de trygge rammene rundt seg i oppveksten. Men noe gikk tidlig galt. Per er klar på at forebygging er det viktigste og mener at man må starte allerede i første klasse. Lære barn å ha respekt for hverandre. Primæransvaret skal alltid ligge hos foreldrene, men man kan samarbeide. Per Lifvergren har nå vært rusfri i 27 år og er medlem i SNPF, Svenska Narkotikapolis Föreningen. Han har problemer med kroppen, blant annet nyrene, men det verste sier han er at han ikke kan få barn. Han har opplevd grusomme ting som også gjør at han har hatt problemer med forhold til kvinner. Han er krystallklar på at man må slutte helt med narkotika for å få et verdig liv. Det hjelper lite å dele ut legalt heroin, som jeg sammenligner med å skyte misbrukeren i hodet. Man gjør det samme, men det tar bare lengre tid, sier Per. Foreldrene til Per giftet seg igjen for ni år siden. Per bor igjen i en liten by, med både foreldre og lillesøster i nærheten. Han og moren satt oppe en hel kveld og natt hvor de pratet om alt som hadde skjedd. Mange av episodene husker Per lite av på grunn av rusen, men de måtte få det ut og rense opp. Sirkelen er sluttet og Per er glad for at han fremdeles finnes. 11

12 Motgift_04_ :24 Side 12 landet rundt Knuste heroin-mafia 10 september 2009 ble en person stanset i tollen ved Flesland flyplass. I magen hadde han 960 gram heroin. Dette ble opptakten til den største narkotikasaken som er etterforsket ved Hordaland politidistrikt. En lang og krevende etterforskning fulgte, og resulterte i til sammen 6 pågrepne personer, alle fra Nigeria. Den 08. juni 2011 falt det dom i Bergen Tingrett. Hovedmannen ble dømt til 14 års fengsel for innførsel av over 7,9 kg heroin. De øvrige involverte fikk straffer på mellom 5 og 8 år. Til sammen ble det idømt 42 fengselsår, og inndragning av 3,4 millioner kroner. Hovedforhandlingen gikk over 12 uker, og var en kraftanstrengelse for alle involverte. Svært motvillige tiltalte som «ikke husker» eller «ikke forstår» var gjennomgående under hele prosessen. Bergen Tingrett har i en herlig understatement skrevet i dommen at hovedmannen har «fremstått med beskjeden grad av troverdighet». Dommen er anket. Fokus på buss og tog i Kristiansand Våren 2010 bestemte Narkotika-avsnittet ved Kristiansand politistasjon å sette fokus på buss- og togtrafikken til og fra byen. Målet var å avdekke transport av narkotika på tog og buss. Tidligere ble slik kontroll bare gjort sporadisk. Særlig ble det fokusert på buss og tog fra Oslo. RULLENDE SUKSESS I mai 2010 ble det gjennomført en tog- /bussaksjon. Aksjonen varte i en uke og alle tog og busser ble kontrollert på vei inn til Kristiansand. I tillegg til faste folk fra uro/nark bidro politihøgskolestudenter i aksjonen. Det ble i aksjonen gjort ett større beslag; en person gikk av bussen tre stopp før Kristiansand sentrum. Dette var en kjenning av politiet. I sekken på ryggen hadde han 1 kg med hasj, som han hadde vært i Oslo og handlet. Det ble også avdekket flere førsteleddsaker ( 162) den uken aksjonen varte. I ettertid av aksjonen har man fortsatt med å ha fokus på kontroll av offentlig kommunikasjon. Togene og bussene har blitt hyppigere kontrollert. Tjenestemenn fra ordensseksjonen har også bidratt aktivt i denne kontrollen, og de største beslagene er gjort av mannskaper fra ordensseksjonen. Uken etter ble det beslaglagt 4 kg. hasj og 1200 rivotril tabletter, også dette på toget fra Oslo. Dette toget var på vei videre til Stavanger. Toget hadde en 10 min. pause i Kristiansand. Vedkommende som ble tatt hadde en røykepause på perrongen. Mannen ble sjekket av en patrulje fra ordensseksjonen som oppfattet ham som ruset. I mannens sovekupe ble hasjen og tablettene funnet. I tillegg kan følgende saker og beslag nevnes: Mai 2010, 50 gram kokain og 1 kg. hasj, tog fra Oslo Juni 2010, 50 gram heroin, tog fra Oslo Juni 2010, 30 gram heroin, 50 gram amfetamin, buss fra Oslo Juni 2010, 100 gram heroin, tog fra Oslo Juli 2010, 20 gram heroin, tog fra Stavanger Oktober 2010, 200 gram kokain, buss fra Oslo Oktober 2010, 500 rivotril tabletter, kr. Tog fra Oslo Februar 2011, 20 gram heroin, 300 gram hasj og 900 rivotril tabletter, buss fra Oslo Mai 2011, 200 gram amfetamin, støpt i stearinlys, tog fra Oslo Mai 2011, 90 gram kokain, tog fra Stavanger September 2011, 25 gram heroin, tog fra Oslo. I tilegg er det tatt flere mindre beslag. FORTSATT FOKUS Aksjonen bekreftet antagelsene om at mange bruker buss og tog som transportmiddel for narkotika. De opplever det relativt trygt å bruke offentlig kommunikasjon til slik transport. STORT BESLAG PÅ SKINNER I september 2011 ble det beslaglagt 23 kg hasj på toget fra Oslo. Vedkommende som transporterte dette var en lokal gutt fra Politiet tror at fortsatt fokus på buss og Kristiansand. Mye tyder på at de var lokale tog vil gi flere store beslag fremover. Kristiansandsgutter som også var ment som mottakere av hasjen. 12

13 Motgift_04_ :24 Side 13 landet rundt Cannabis både her og der I utgangspunktet skulle samtalen mellomdisponenten og tjenestemennene dreie seg om noen få planter på taket, men det skulle fort vise seg at man hadde mer å prate om. AV VIDAR FLOKENES, NNPF HEDMARK Hedmark fylke er stort, og det er langt mellom folk enkelte steder. Av gammel norsk tradisjon, skulle man fra toppen av et kirkespir, kunne se toppen av det neste. Undertegnede har ikke kontrollert dette selv, men kan med ganske stor grad av sikkerhet si, at så er ikke tilfelle i Hedmark. De store avstandene gir Hedmark politidistrikt noen utfordringer, men intet er som kjent uoverkommelig. De store avstandene gir nemlig de kriminelle de samme utfordringene som lovens lange arm. Avstandene gjør at man noen ganger må finne den berømte snarveien. «BLACKBURN ROVERS» Kanskje var det dette han hadde i tankene, dette med avstand, Alvdølingen som bestilte nærmere tre kilo syntetisk cannabis fra England. Bestillingen gikk over internett til en av flere hundre nettbutikker som finnes til dette formålet. Avsenderen var selveste Blackburn Rovers, noe som klinger bra dersom man bestiller supporter effekter til den stolte fotballklubben. Tjenestemenn ved Hamar tollsted, supportere de også kanskje, fattet interesse for pakken. Når den ble åpnet, trengte man ikke noen hundenese for å kjenne at dette ikke hadde noe med fotball å gjøre. Når pakken videre fant veien til narkotika- og vinningsgruppen ved Hamar politistasjon, kunne man raskt konstatere at Alvdølingen ikke hadde noen videre idrettsinteresser, men narkotika, ja se det hadde han i alle fall en karriere innenfor. PROFFPARAGRAFEN Nå er ikke beslag av denne størrelsen daglig kost på Hamar, syntetisk eller ei. Utallige etterforskningsskritt ble vurdert, men først etter en analyse på KRIPOS. Anmodningen ble hos KRIPOS satt langt fram i den nærmest endeløse køen av beslag som skal analyseres. Svaret forelå noen uker etterpå, det var JWH-018, altså ikke narkotika. Det bør jo i dette tilfelle nevnes at hvis en brukerdose er ca 2,5 milligram, så kunne Alvdølingen ruset seg et godt stykke inn i sitt neste liv. For dette var jo til eget bruk må vite. Med dette enkeltbeslaget, tok Hedmark politidistrikt beslagstoppen på såkalt syntetisk cannabis så langt i Til sammenligning, dersom JWH-018 hadde vært på narkotikalisten ville det kunne medført en tiltale etter Straffelovens 162, 3.ledd, den såkalte proffparagrafen. KREATIVE KJEMIKERE Brukerne som diskuterer dette nye vidunder-stoffet på diverse nettforum, skryter av det faktum at stoffet er så potent, at det ikke er de store mengdene som trengs for å ruse seg. Like fullt utrykkes det glede over at stoffet ikke regnes som narkotika. Enkelte har også slått fast at med dette stoffet tilgjengelig, så kan man like gjerne si at legalisering av cannabis bare er en formalitet. POPULÆRT BLANT UNGDOM Det som bekymrer undertegnede enda mer enn denne Alvdølingens bestilling, er at såkalte legal highs ser ut til å finne veien inn blant ungdommene i Hedmark. Blant ungdommen er argumentene at stoffet er vanskelig å oppdage for foreldrene og politiet, noe som skyldes mikroskopiske brukerdoser. Det ser også ut som om det er en utbredt forståelse av at stoffet ikke gir utslag på urinprøver. Stoffet blir anbefalt til ungdommer i starten på sin ruskarriere, for å unngå utslag under en eventuell påtaleunnlatelse med vilkår om frivillige urinprøver. JORDBRUKSLAND Nå er det jo nevnt dette med avstander i innlandsfylket Hedmark. Det skulle være viden kjent at fylket gir gode vilkår for jordbruk, herunder gartnere med rot- og knollvekster. På et lite bruk, ikke så langt fra Mjøsa, omtrent midt mellom Hamar og Brumunddal, kom politiet en dag på besøk. Det at politiet kommer på besøk på slike steder, er ikke uvanlig i grisgrendte strøk. Men akkurat denne dagen ville politiet prate litt med brukets disponent, en forhenværende verdensmester innen sin idrettsgren, om noen planter som normalt ikke trives i den norske faunaen. Det litt uvanlige var at plantene stod på taket av våningshuset, og at bladene på planten er gjenkjennelig for politiet på flere kilometers avstand. Det hører med til historien at disponenten ikke var en såkalt kjenning av politiet. Disponenten åpnet velvillig døren for to sivilkledde polititjenestemenn, henholdsvis fra UPs etterretningspatrulje og Ringsaker lensmannskontor. Nok en gang trengte man ikke nødvendigvis hjelp fra en av politiets firbente venner, for den omtalte planten lukter sterkt. I utgangspunktet skulle samtalen mellom disponenten og tjenestemennene dreie seg om noe få planter på taket, men det skulle fort vise seg at man hadde mer å prate om. TO DØGNS RANSAKING Om ikke sjokket var stort for disponenten, så var overraskelsen kanskje større for tjenestemennene. Bistand fra andre enheter i distriktet ble rekvirert, og etter ransakingen som varte i nærmere to døgn, kunne politiet telle opp i overkant av 1000 fullvoksne cannabisplanter, i overkant av 10kg ferdig tørket marihuana, og nok frø til å klargjøre flere tilsvarende plantasjer. Kanskje unødvendig å nevne at disponenten hadde laget til et sinnrikt system for både vann, lys og varme. Så hvorfor skulle en tilsynelatende oppegående person, med en merittliste innen idretten, falle for fristelsen til å fremstille og omsette narkotika? Vi overlater svaret på spørsmålet til domstolen, som innen 2012 forhåpentligvis vil ha svaret klart. TA ANSVAR BRY DEG! Narkotika og andre rusmidler kjenner ingen grenser. Avstander og grisgrendte strøk er ingen hindring. Skillet mellom by og bygd har aldri vært mindre. I dagens samfunn er det viktigere enn noen gang å bry seg om hverandre. Bekjempelse av rus og narkotika er ikke myndighetenes ansvar alene. Mange tror at man har betalt seg ut av ansvaret over skatteseddelen. Slik er det ikke. Ta ansvar, bry deg! 13

14 Motgift_04_ :25 Side 14 helikopter «Heli 30 dow i elsker å sammenligne oss med Sverige, men av og til kan det nok lønne seg å heller se mot andre land for å øke selvfølelsen. Verdens rikeste land har ikke råd til å holde ett helikopter operativt. TEKST LARS KOSTVEIT FOTO POLITIET I fjor sommer jobbet politiet i et av nabodistriktene til Oslo med en større narkotikasak. De antok at det skulle føres en betydelig mengde narkotika inn til landet og de kriminelle brukte alle metoder for å slippe unna politiet. Ferden viste seg å gå mot grensen til Sverige. Spanerne valgte å ta kontakt med operatørene på det norske politihelikopteret. Bistand herfra viste seg å ikke være mulig. Slettes ikke på grunn av liten lyst til å hjelpe, men flymaskinen var ikke betjent før senere på dagen. De som ringte fikk inntrykk av at det ikke stod på viljen, men at årsaken var ressurs- og økonomiske årsaker. HVOR MANGE HELIKOPTRE TRENGER DERE? Etter en rask rådslagning tok politispanerne, via Rikspolisen, kontakt med Polisflyget i Sverige. Derfra fikk de øyeblikkelig positiv kontakt med oppfølgingsspørsmålet: Hvor mange helikoptre, og hvor raskt trenger dere dem?. Et helikopter fra et av Polisflygets Gøteborgsplasserte enheter ble umiddelbart sendt mot objektene man spanet på. Etter kort tid kunne operatørene i helikopteret gi posisjoner og dokumentere bevegelser. Noe som viste seg å ha uvurderlig nytteverdi. Det svenske helikopteret kunne også tilby b i - stand inn i norsk luftrom, etter å ha klarert dette med luftfartsmyndighetene, uten at dette ble realisert i denne konkrete operasjonen. Resultatet etter mye god jobbing fra både spanerne og de luftbårne naboene i øst ble beslag på over syv kilo heroin. Svensk politi etablerte allerede i 1964 Polisflyget, under navnet Rikspolisstyrelsens Flygverksamet. I dag har Polisflyget sju helikoptre fordelt på fem baser. Av andre land som det går an å sammenligne seg med kan det nevnes at både Belgia og Nederland har seks helikoptre hver. NASJONAL BISTANDSRESSURS... Føringene som ble gitt i stortingsvedtaket da Politiets Helikoptertjeneste ble opprettet i 2003, var krystallklare på at denne tjenesten ikke skulle tilhøre ett politidistrikt som ressurs, men utøve bistand i hele landet. Av rent praktiske årsaker ble tjenesten underlagt Oslo politidistrikt, men ingen distrikter skulle behøve å tenkte på kostnaden når de spurte om bistand. Dette skulle dekkes av tjenestens eget budsjett. Under Eurovision Song Contest i Bærum i fjor ba stedlig politi om bistand av Heli-30 i forbindelse med to demonstrasjoner utenfor Telenor Arena. Svaret var at utgiftene måtte dekkes av egen lomme. Dette virker noe rart når flere polititjenestemenn fra Oslo har uttalt at dersom 14

15 Motgift_04_ :26 Side 15 helikopter n» «hvor mange helikoptre, og hvor raskt trenger dere dem?» arrangementet hadde funnet sted i hovedstaden ville så klart helikopteret vært brukt i forbindelse med disse demoene og ellers på Grand-Prix, uten at dette hadde kostet Oslo politidistrikt noe. Det hadde jo blitt å gi med ene hånden og ta med den andre. I realiteten sitter Oslo pd med disposisjonsrett på et helikopter som i nesten 70 prosent av tilfellene benyttes av andre politidistrikter. Under VM på ski i Oslo i år fikk en fryktet motbakke tidlig navnet Hellner-bakken. Vi hater å tape for Sverige og det tok ikke lang tid før Northug lekte seg med svenskene i samme bakke. Kommentatorene fra svensk TV måtte bite i det sure eplet og heller komme med andre usakligheter for å rakke ned på oss nordmenn. Men når det gjelder andre områder kan våre kjære naboer i øst slå seg på brystet og kalle seg overlegne. Ikke fordi de har uttømmelige ressurser eller har mye mer enn andre land i Europa, men fordi vi nordmenn ikke tar oss til råd til å ha en viss beredskap for å redde liv eller ta kriminelle. GOD PÅSKE Med appelsin og Kvikk-lunsj i sekken drar du på tur i snødekt og vakker norsk fjellheim. Det er påske og vidda ligger hvit og innbydende, men uventet og altfor raskt dukker det opp mørke skyer i horisonten. Du søker ly og ringer etter hjelp, og som ivrig skattebetaler og beboer i et av verdens rikeste land forventer du at alle kluter blir satt inn i redningsaksjonen. Mange gjør så godt de kan for å få finne deg, men det verktøyet som har best forutsetning for å se den lille kroppsvarmen du har igjen står og støver ned på Gardermoen. I stortingsvedtaket fra 2003 ble det fastslått at man skulle ha 24 timers beredskap med kort responstid året rundt. Men i påsken i fjor stod helikopteret på bakken. Årsaken til dette var innsparinger som Oslo politidistrikt må gjøre, i likhet med de fleste andre distriktene. Så langt i år har Politiets Helikoptertjeneste hatt en tilgjengelighet for brukerne på under 50 prosent. Dette skyldes i stor grad at det ikke finnes noe back-up helikopter når hovedmaskinen står til ettersyn/vedlikehold, i overkant av 60 dager i året. Når det i tillegg er innført ansettelsesstopp og at det ikke finnes midler til overtid for å dekke inn mangelen på to piloter, sier det seg selv at beredskapen ikke er slik Stortinget fattet vedtak om. HAVARI? De ansatte ved helikoptertjenesten har veldig lyst til å bistå i store og små saker. Det er aldri vond vilje å spore når man ringer med en forespørsel, men de må så altfor ofte beklage seg med at ressursene ikke strekker til. Organiserte kriminelle og småkjeltringer slipper unna og i verste fall går liv tapt siden den velutstyrte flymaskinen blir stående på bakken. Mens du ligger i ei snøfonn og kjenner at kroppen begynner å bli behagelig varm igjen etter å ha vært veldig kald kan det jo det hende at disse ordene kommer til deg i stormen: Jag är inte besviken, jag är forbannad.... Mens narkotikasmuglerne kanskje mer er forbanna på svenskene som greier å ha så mange helikoptre svevende høyt der oppe. 15

16 Motgift_04_ :26 Side 16 reisebrev Bulgaria - et vikt Bulgaria og Romania er viktige transittland for narkotika som heroin, hasj og kokain. Utenlandske kriminelle som står bak skimming, dokumentforfalskning og mobil vinningskriminalitet har ofte opprinnelse fra Romania. AV KNUT WALDEMAR SOLLI Fire etterforskere fra seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt, reiste i høst på studietur til Bulgarias hovedstad Sofia. Turen kom i stand etter lengre tids planlegging sammen med kollega Frode Rognan, som for tiden er politisambandsmann i Sofia med ansvar for Bulgaria og Romania. Første dag startet med en velkomst på den norske ambassaden, hvor ambassadør Tove Skarstein holdt et informativt foredrag om bulgarsk historie, kultur og ambassadens oppgaver. Vi fikk blant annet vite at de norske bunadene kanskje ikke er så norske som vi liker å tro, men at de derimot har opprinnelse i Bulgaria. Deretter holdt Frode et foredrag for oss om PTN-samarbeidet (Politi Toll Norden) og da spesielt hvilke oppgaver han har som politisambandsmann og hvordan kriminalitetsbildet ser ut i Bulgaria og Romania. TRANSITTLAND Både Bulgaria og Romania er viktige transittland for narkotika som heroin, hasj og kokain. Det har også vært noen saker den senere tiden med produksjon av amfetamin. Bulgaria og Romania er også viktige kildeland i saker med mistanke om menneskehandel. Videre er Bulgaria blant de fremste på skimming og forfalskning av dokumenter, noe vi i Norge og resten av verden stadig erfarer. I tillegg er også MVK (mobile vinningskriminelle) etter hvert blitt et velkjent begrep i norsk politi, hvor flere av disse har opprinnelse fra Romania. For oss vanlige politibetjenter var det før vi reiste til Bulgaria, vanskelig å vite hva en politisambandsmann egentlig driver med. Kort oppsummert skal politisambandsmannen fungere som et bindeledd mellom de nordiske samarbeidslandene og vertslandet, og da fortrinnsvis i alvorlige org.krim saker. Likevel virket det som terskelen var lav i forhold til å ta kontakt med Frode, også i saker som ikke nødvendigvis er alvorlige org.krim saker. Frode er å hjelpe nordiske myndigheter med å kanalisere anmodninger gjennom bulgarsk politi og påtalemyndighet. Dette slik at anmodningen ikke bare blir liggende på et kontor, men at rette myndighet kan begynne å jobbe med den så raskt som mulig. For å få dette til, fikk vi inntrykket av at Frode er nødt til å kjenne mange av de rette personene i det bulgarske systemet. Dette medfører at en del av arbeidshverdagen, i tillegg til å bistå de nordiske politi/toll-myndighetene, nødvendigvis går med til nettverksbygging. Senere samme dag var vi invitert til GDCOC (General Directorate of Combating Organized Crime) som er et nasjonalt organ som blant annet har avdelinger for narkotika, menneskehandel og skimming. De holder til i ett nytt og moderne lokale som vi gjerne kunne byttet ut med femte etasje på politihuset. GDCOC fungerer som sambandsmannens kontaktpunkt i operative saker. Vi fikk et veldig godt inntrykk av både de ansatte, fasilitetene og materiellet de hadde tilgjengelig. På kvelden inviterte vi med oss tre av etterforskerne fra GDCOC til en bulgarsk restaurant for middag. Her ble vi sittende i flere timer med både god mat og drikke. Vi ble introdusert for deres tradisjon med å spise forskjellige salater til forrett, med en tilhørende rakia, som er lokalt brennevin som serveres i melkeglass. På morgenen neste dag møtte vi på nytt opp på ambassaden for en svært interessant orientering fra den britiske og tyske sambandsmannen. Noe av fokuset deres var å forsøke å påvirke bulgarske myndigheter til KANALISERER ANMODNINGER Den kanskje viktigste arbeidsoppgaven for 16

17 Motgift_04_ :26 Side 17 reisebrev tig transittland Besøk på den norske ambassaden. Politisambandsmann Frode Rognan orienterer om PTN-samarbeidet. å stanse noe av narkotikatrafikken som går gjennom landet. Vi fikk inntrykket av at dette kanskje foreløpig ikke var så lett, siden narkotika som går i transitt gjennom landet, ikke nødvendigvis sees på som et så stort problem som for eksempel smugling av sigaretter. I tillegg hadde spesielt Tyskland et stort fokus på menneskehandel og anslo at det til enhver tid er ca bulgarske prostituerte i Tyskland. Etter denne orienteringen hadde Frode ordnet et saksmøte hos riksadvokaten i en sak under etterforskning av Org.Krim Oslo. Ifølge politioverbetjent Rune Sivertsen, som er etterforsker på saken, var det ingen tvil om at Frode både ble lyttet til og hadde gjennomslagskraft på møtet. Fremtiden vil vise om lovnaden om høy prioritet gir noen resultater. IOCD Senere samme dag dro vi til IOCD (International Operative Cooparation Directorate) som kan sammenlignes med internasjonal avdeling på Kripos. Der ble vi tatt imot av selveste direktøren, Iliya Pulov, som holdt et foredrag for oss. Vi fikk deretter en omvisning i deres lokaler, noe som medførte at vi alle satte ny rekord i antall håndhilsninger på en dag. Nest siste dag dro vi til Plovdiv, en by som ligger omtrent 130 km fra Sofia. Dette er en av Europas eldste byer med en flott gamleby og tilhørende amfiteater. På vei tilbake til Sofia stanset vi i Borovets som er et av Bulgarias mest kjente vintersportssteder. Borovets ligger på ca 1300 meters høyde med skiheiser som tar deg opp til ca 2500 meters høyde. Vi ble noe overrasket over I front av Alexander Nevski katedralen, fra venstre; Knut Waldemar Solli, Bjørn Egil Gamlem, Camilla Fein og Rune Sivertsen den tilsynelatende høye standarden, og med tanke på prisnivået, var det flere som allerede uken etter hjemkomsten begynte å se på flybilletter i vintersesongen. På vei ned fra Borovets stanset vi ved en innsjø med tilhørende vannsportsanlegg, tydelig tilrettelagt for den rikere delen av Bulgarias befolkning. Her fikk vi tatt oss et forfriskende bad i et oppmerket område hvor vannscooterne ikke hadde tilgang. Avslutningsvis ønsker vi å takke Frode Rognan for at alt han gjorde rundt tilretteleggingen av turen. Vi har etter oppholdet fått et godt innblikk i sambandstjenestens oppgaver, og da spesielt opp mot Bulgaria og Romania. 17

18 Motgift_04_ :26 Side 18 gardermoen 2011 «Samfunnet legger til rette for opprettholdelse av lidelse» «Kommer lite selvstendighet ut av et rusa hue» «I Dagbladet er det ikke muligheter for å få inn noe annet syn enn redaksjonen sitt.» «Hvem er det som ønsker liberalisering? Misbrukeren? Familie eller venner? Slekten og naboer? NEI. Det er media som langt på vei styrer debatten» Vi må holde fast ved visjonen om et narkotikafritt samfunn «Mange må ta seg sammen, noen mer enn andre» Hvor er mestrene Vi har 27 politidistrikter i landet. Nå spør mange seg hvor politimestrene i disse distriktene er i narkotikadebatten. AV ROAR SELLEVOLL OG LARS KOSTVEIT ble presentert var det likevel mer enighet enn uenighet de nesten 600 tilhørerne fikk presentert under åpningen av den 20. utdanningskonferansen til NNPF. TYDELIG RIKSADVOKAT OG TOLLDIREKTØR Flere av de som slapp til fra talerstolen var innom hvor viktig det var at vi står opp mot legaliseringsbevegelsene som til stadighet får oppmerksomhet i media. Landets politimestre ble utfordret av flere til å være mer tydelig i narkotikadebatten og følge etter i fotsporene til Riksadvokaten og Tolldirektøren. Sistnevnte er mindre redd for denne debatten nå enn for kort tid siden, men manet til fortsatt felles kamp mot disse kreftene. 65 nye narkotiske stoffer også kalt legal highs er identifisert i 2009 og 2010 i Europa. Bare av disse er på narkotikalisten i Norge. Mens 16 europeiske land, deriblant Sverige og Danmark, har fått syntetisk cannabis inn på narkotikalisten ligger fortsatt problemstillingen hos en eller annen saksbehandler i byråkratiet her i landet. Det er som tolldirektøren så treffende sa det; Mange må ta seg sammen, noen kanskje mer enn andre. Det er legemiddelverket som er ansvarlig for narkotikalisten. Jan Egeland tok forsamlingen med til sitt møte med FARC-geriljaen som utsendt FNmedarbeider til Colombia, mens assisterende politidirektør Otto Stærk fortalte om den første narkomane i Moss på 1960-tallet. IKKE GÅTT UT PÅ DATO Selv om det var stor spennvidde i det som Et narkotikafritt samfunn er visjonen til 18

19 Motgift_04_ :27 Side 19 gardermoen 2011 «Studentene skal ikke være i tvil om hva som forventes av dem, de skal håndheve gjeldende narkotikalovgivning» R IKSADVOKATEN «Gir vi etterforskerne mulighet til å bli gode, og til å være gode?» «Vi kan fjerne misbrukerne fra gågata, men hvor vil du ha dem?» (Svar på spørsmål fra ordfører) Anette Gultvedt. Jubileum og ny leder En av årets høydepunkter på årets konferanse var valget av ny leder på landsmøtet. Samtidig takket fire ildsjeler for seg på den 20. konferansen i NNPFs historie. AV: TORGEIR VON ESSEN i debatten? NNPF. Avtroppende leder for foreningen fikk full støtte fra lederen av ACTIS, Arne Johannesen, som har en lik visjon. Johannesen var klar og tydelig på at norsk narkotikapolitikk ikke har gått ut på dato, snarere tvert imot. Mens det i Norge er 2 % av dagens 16-åringer som jevnlig bruker cannabis er tallet for Sveits og Nederland hele 16 %. PHS OG NARKOTIKADEBATTEN Vi utdanner politifolk til å håndheve den til enhver tid gjeldene narkotikalovgivningen, sa rektor ved Politihøyskolen Håkon Skulstad da han skulle svare på kritikken fra NNPF om tydelighet i narkotikadebatten. En professor ved PHS uttalte seg tidligere i år positivt til legalisering av narkotika, noe som fikk mange til å tvile på hvor PHS sto i debatten. Skulstad var klar på at høyskolen også skal presentere ulike fagsyn og kritiske røster til lovgivningen, men at forskerne kun representerer seg selv når de offentliggjør sine arbeider. Flere fikk utfordringer av åpningstalerne under årets konferanse. Riksadvokaten ga de samme utfordringene som under fjorårets konferanse. Vi får håpe at tiltak blir gjort slik at ikke alle må gjenta seg selv også neste år. Avtroppende leder Anette Gultvedt åpnet årsmøtet foran 41 fremmøtte. En fortsatt økende medlemsmasse med over medlemmer, økning i salg fra nettbutikken og utnevning av Sigmund Øverland som æresmedlem var noen av hovedsakene ved landsmøtet i tillegg til valget av den nye lederen Mette Rooth og de nye styremedlemmene Linda Medalen fra Asker og Bærum politidistrikt, Frode Kulseth fra Toll i Sandefjord og Kjell Johnny Eftedal fra Utrykningspolitiet (UP). Mangeårige styremedlemmer Marit Holt, Wendy Gusland og Rune Utne Reitan takket av og ble på banketten takket for den uvurderlige innsatsen de har lagt ned i foreningen gjennom en årrekke. Veldig gledelig er det også at foreningen med støtte fra Helsedepartementet har innsatt Lars Holmen som generalsekretær i foreningen. I tillegg har foreningen i samarbeid med engasjerte medlemmer etablert hele 26 lokallag. 19

20 Motgift_04_ :27 Side 20 gardermoen 2011 Fem tette med Mette Superlativene hagler når vi forhører oss om foreningens nye leder Mette Rooth, som på årets konferanse tok over etter avtroppende leder Anette Gultvedt. TEKST OG FOTO: TORGEIR VON ESSEN 20 Bekkelagsjenta som er blitt vår nye leder beskriver seg selv som humørfylt, engasjert, målbevisst og sier at hun aldri blir sur. Men hvorfor nettopp NNPF? Jeg har vært medlem i lengre tid og kjente at jeg hadde et ønske om å vise solidaritet og sympati med det arbeidet som blir lagt ned i foreningen ved å engasjere meg mer. Alt startet etter jeg hadde vært i permisjon og automatisk hadde falt ut av registeret. Dette gikk opp for meg da jeg gikk og ventet på en invitasjon til årets narkotikakonferanse, forteller den nye lederen. Fra foreningens nettside sendte jeg en e post. Jeg ønsket å få med meg årets konferanse og bestemte meg for å betale selv. I ettertid sendte jeg en e post til Anette Gultvedt med spørsmål om det ikke var bruk for meg i en eller annen sammenheng. Svaret var at ledervervet i år ville bli ledig, sier hun med et smil. Etter litt betenkningstid hvor hun fikk stille spørsmål om hva vervet ville inneholde kom vår nye leder frem til at hun ville angret resten av livet dersom hun sa nei. BØTTER AV ENERGI Den nye lederen har nok av energi og pågangsmot noe som hennes åtte år som håndballspiller for Bækkelaget og Nordstrand på det øverste nivået. I tillegg til at hun har rukket å få med seg sju år på ordensavdelingen, tre år på forebyggende på Manglerud politistasjon og ett år som lærer i Kriminalitetsforebyggende på PHS siden hun gikk ut fra Politihøgskolen i Ryktene sier at du er et rivjern og en arbeidshest. Hvordan får du hjulene til å gå rundt med familie og tre barn? Jeg kjenner meg litt igjen i Otto Jespersens karikerte karrierekvinne Tårnfrid, som har mange jern i ilden, sier hun og ler. For tiden jobber jeg bare 70%. I tillegg tror jeg at Manglerud politistasjon vil nyte godt av å få lederen for en slagkraftig organisasjon som NNPF, og at det vil bli gitt rom for å bruke noe av arbeidstiden på ledervervet. Og når det gjelder familien er min mann veldig positiv til at jeg skal ta på meg ledervervet, forteller Mette. FRAVÆRSPROSJEKT OG FORELDREGUIDE Kollegaer og ledere forteller om en engasjert politibetjent med nytenkning i det forebyggende arbeidet mot narkotika. I 2007 initierte hun et fraværsprosjekt i ungdomsskolen i bydel Nordstrand. Dette var en samarbeid med helsesøster for å plukke ut det som ble borte fra undervisningen og først og fremst varsle barnevernet ved å skrive bekymringsmelding i tillegg til å igangsette urinprøver ved mistanke om narkotikamisbruk med samtykke fra ungdommen. Hun har også skrevet en foreldreguide hvor foreldre kan lære hvordan en kan snakke med ungdom om narkotika i tillegg til at guiden sier noe om hvor en kan få hjelp. Den inneholder også faktainformasjon om narkotika i tillegg til slanguttrykk. STØ KURS FRA LEDERSTOLEN Hvilke endringer kan vi vente oss med Mette i førersetet? Det vil ikke være endringene som vil være hovedfokus, men snarere å videreføre det gode arbeidet som allerede har blitt lagt ned. Videre har jeg sett for meg noen grep som kan tas, og tenker særlig at vi må komme inn på nye areaer. Men først får vi ta ett skritt av gangen, sier lederen som ser frem til å engasjere seg i arbeidet sammen med styret, lokallagsledere og resten av den engasjerte foreningen. Den nye og den gamle lederen er for øvrig ikke helt ukjente for hverandre, for allerede som politistudent i Follo i 1997/98 møtte Mette Anette, Lars Holmen og Geir Tveit da de var i Follo med datidens Uro patrulje for å aksjonere opp mot et utested. Dette var også Mette s første møte med Tegn og Symptomer. Det er en ære å kunne overta etter Anette. Hun har lagt forholdene til rette for meg, men det gjør det ikke lettere at hun fremstår som flinkest i klassen, sier Mette som samtidig røper at Anette har vært et stort forbilde for henne og en hun har lært mye av. Hvor mye Rooth vil det bli i Norsk Narkotikapolitiforening fremover? Det skal ikke bli noe rot. Men jeg brenner veldig for fokuset på det forebyggende feltet knyttet opp mot bekjempelsen av narkotika. Vi må bruke det at vi er «verdens beste» på å forebygge narkotika, sier lederen med henvisning til den nylig publiserte statistikken som viser at misbruket blant unge går ned. Helt til slutt. På landsmøtet nevnte du at du tar med deg nye ideer inn i foreningen. Har du lyst til å dele disse med foreningens medlemmer? I starten, før ting har satt seg, vil jeg være litt forsiktig med å dele alle ideene mine, men jeg kan røpe såpass at jeg ønsker et økt fokus på økonomi fordi vi er avhengige av at foreningen får inntekter. I den forbindelse ser jeg muligheter for å tenke nytt og større i forhold til Bry deg og satser på å få til noe sammen med Lars Holmen. Jeg har også et nettverk rundt meg som jeg ønsker å spille på i forhold til dette. Andre fokusområder blir det videre arbeidet med Tegn og Symptomer og fokuset på en bedre behandling for rusavhengige. Jeg ønsker også enda mer synlige lokallagsledere i foreningen særlig i lokal media, sprudler Mette før hun løper videre til neste møte.

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Årsmelding 2013. Tollvesenet

Årsmelding 2013. Tollvesenet Årsmelding 2013 Tollvesenet Gode resultater i 2013 Narkotikabeslag Tollvesenets grensekontroll førte i 2013 til 3 905 narkotikabeslag. Det er nesten 1 000 flere narkotikabeslag enn i 2012. En god del av

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Navn: FASIT Utv.gruppe: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er som regel nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk på hvert spørsmål. Dersom

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

4.divisjon HESA 2012

4.divisjon HESA 2012 4.divisjon HESA 2012 Lørdag 2. juni kl. 14.00 Korgen IL mot F.C. Hulløy Korgen IL Dagens tropp: Mats Buskli Tom Rune Reinfjell Andreas Hatten Geir Magne Reinfjell Egil André Marthinussen Are Stenvoll Ian

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer