Lokalpatriotisme i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokalpatriotisme i Trondheim"

Transkript

1 Storgevinst til Verdal Nr 6/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Lokalpatriotisme i Trondheim

2 in n ho ld Led er Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Leder side 3 Verdal: Tok storgevinsten side 4 Verdal: Aktiv FLT-gruppe side 7 Lokalpatriotisme i Trondheim side 8 Kampen mot outsourcing Kampen mot outsourcing har fått ny aktualitet etter at flere hoteller har overlatt stuepikenes jobb til den internasjonale gigantbedriften ISS. Beklageligvis har diskusjonen innad i LO i stor grad blitt en organisasjonsdebatt, ikke en debatt om hvordan outsourcing kan forhindres. En fornuftig snuoperasjon Foto: Tor Berglie Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Vekst i Fredrikstad side 10 I samme båt side 14 Bilder fra en svunnen tid side 16 Irak: Hindrer faglig arbeid side 22 Tips for tillitsvalgte side 24 Kronikk: Om å dø av latter side 26 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 28 Nytt fra forbundsstyret side 30 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Flere hoteller, seinest representert ved Petter Stordalen i Stavanger, har overlatt stuepikenes jobb og stuepikene til ISS. Denne type virksomhet har også vunnet innpass innen statlig/kommunal sektor. Mye kan tyde på at dette vil bli enda mer utbredt i årene som kommer. Det er en beklagelig utvikling vi er vitne til. Den fører nesten alltid til dårligere arbeidsforhold for dem som blir outsourcet, for eksempel at stuepikene må gjøre klart flere rom i løpet av en arbeidsdag enn tidligere. For tilsatte i kommunal/statlig sektor betyr outsourcing ofte at en gunstig pensjonsordning som en hovedregel forsvinner. Sett fra fagbevegelsens side er det all grunn til å motarbeide mye av den outsourcingen som finner sted. Hvordan man skal stoppe dette er ikke et enkelt spørsmål, men desto større grunn til å sette søkelys på problemet. Dessverre har det innad i LO i stedet blitt en organisasjonsdebatt som en følge av outsourcingene. Kampen om medlemmene har fått et hovedfokus og er blitt beskrevet i en rekke artikler i pressa den siste tiden. Fellesforbundet ønsker at stuepikene i Stavanger fortsatt skal stå som medlemmer hos dem, til tross for at de nå er ansatt i ISS hvor Arbeidsmandsforbundet har avtaleretten. Lederen i Arbeidsmandsforbundet, Erna Hagensen, sier det på følgende måte til LO-Aktuelt: Renholderne er ikke lenger ansatt på hotellene, men i et privat renholdsfirma. Det er vi som organiserer ISS og de andre renholdsfirmaene. Det slo organisasjonskomiteen fast allerede i Saken har vært oppe i Lo s organisasjonskomite som mot stemmene til Fellesforbundet og Fagforbundet, ga Arbeidsmandsforbundet rett. Saken er imidlertid anket inn til LOsekretariatet. Det er å håpe at sekretariatet kommer til samme beslutning som organisasjonskomiteen. Vi gir vår fulle støtte til Arbeidsmandsforbundets syn i denne saken. I kjølvannet av denne debatten er også spørsmålet om vertikale avtaler blitt reist på nytt, altså at på en arbeidsplass skal det bare være et LO-forbund som organiserer. Dette er en særdeles dårlig ide, og debatten rundt dette burde ha stoppet allerede i 1931 når Handel og Kontor ble tatt opp i LO, for ikke å snakke om opprettelsen av FLT (daværende NFATF) i Vertikale avtaler fører som en hovedregel til at LO samlet sett får færre medlemmer og at de gule forbundene styrker seg. Skal LO i framtida ha appell til alle grupper i samfunnet, ikke minst de langtidsutdannede som er blitt en svært stor gruppe, trengs det tilbud som retter seg spesielt til disse, på samme måte som til operatørene. Dette blir ikke ivaretatt ved å skjære alle over en kam. Astor Larsen Redaktør Forsidefotoer: Tor Berglie 3

3 Verdal kommune i Nord-Trøndelag grenser i nord mot Steinkjer, Inderøy og Snåsa, og i sør mot Meråker og Levanger. I øst løper riksgrensen mot Sverige. Slaget på Stiklestad utspant seg i Spelet om Heilag Olav vises hvert år på Stiklestad Friluftscene under Olsokdagene. Verdal er angivelig den eneste kommune/ prestegjeld i Norge som har beholdt grenser og navn uendret så langt tilbake som det kjennes kilder. E6 og Nordlandsbanen går gjennom Verdal kommune fra nord til sør. Riksvei 72, også kalt Jämtlandsveien, går fra E6 ved Vinne og ender på riksgrensa til Sverige ved Åbo. Bygda er også kjent som Lottobygda. Kommunen har vel innbyggere. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor b erg lie Storgevinst til Verdal 4 5

4 KKjernevirksomheten til Aker Verdal er bygging av stålunderstell, først og fremst til oljeindustrien. Clair Ridge stålunderstell skal lokaliseres vest for Shetland. Understellene ble vunnet i en internasjonal konkurranse og byggearbeidene omfatter engineering, materialanskaffelser, fabrikasjon, utlasting og sjøfesting av de to stålunderstellene og tilhørende peler. Drilling & Production (DP) understellet har en totalvekt på tonn, og Quarters Utility (QU) understellet har en totalvekt på om lag tonn. Det er snakk om enorme byggverk. 12. juli var en gledens dag i Verdal, nok en storkontrakt var i havn. Aker Verdal har nok å stelle med helt fram til langt ut i En slik tidshorisont er ikke daglig kost i bransjen. Verdal er ett av få verft i Europa spesialisert for å bygging av stålunderstelll med to olje og gassunderstell under arbeid Gudrun for Statoil og Ekofisk 2/4L for ConocoPhillips, samt 48 stålunderstell for offshore vindprosjektet Nordsee Ost for RWE Innogy. Konkurrentene holder til i Spania og Nederland. Det er hard konkurranse, ingen tvil om det. Men vi har ikke konkurranse fra Asia, stålunderstellene må bygges i nærheten av feltet, de kan ikke fraktes over svært lange avstander. For høy sjø kan få konstruksjonen til å slå sprekker og da er det i verste fall tilbake til Verdal for dyre reperasjoner. Stålet er av høy kvalitet og kommer fra Tyskland. Optimisme Det heter i ordtaket at det er kort vei fra Capitol til den tarpeiske klippe, eller på godt norsk: Fra himmel til helvete. For det er ikke mange månedene siden pessimismen herjet i Verdal. Det forteller Henrik Austad, Hallvard Næss og Jarle Hammer, alle tre sentrale FLT-ere på verftet til Ledelse og Teknikk. I januar var det mange som tenkte: Hvilken jobb skal jeg skaffe meg, forteller Henrik Austad. Vi var langt nede, ingen tvil om det, vi hadde gått på tomgang i 18 måneder. Men så løsnet det, og noen av oss hadde jo forutsett at det ville gå den veien. Jarle Hammer er blitt 68 år, men er fortsatt i arbeid. Nå får jeg ikke lov til å slutte, humrer han. Derfor ble heller ikke nedbemanning så stor som fryktet. På det meste i 2009 var det 600 hundre ansatte på Aker Verdal. Nå er det nede i 440. Men vi kommer til å måtte leie inn arbeidskraft når produksjonen er på topp, forteller Henrik Austad. Det vil bli hektisk her, ja, men vi skal klare å gjennomføre dette. Vi har tru på framtida og det vi holder på med.. Et lokomotiv De fire kontraktene som nå er i havn betyr mye for hele distriktet. Når det regner på presten så drypper det på klokkeren. Det er klart det blir brukt for mange lokale aktører nå verftet får slike storkontrakter, forteller Hammer. Mange bedrifter har ringt og gratulert oss med kontraktene. Aker Verdal er et lokomotiv for næringslivet i Midt-Norge. Det samme kan vi si om Norske Skog, men de sliter jo for tiden. Men for mange andre og mindre bedrifter går det bra. Det vil bli kamp om arbeidskraften framover. Kompetanse Aker Verdal er en stor bedrift også i utstrekning. Det er et enormt område som er i bruk. Hallene er også store, og stålunderstellene likedan. Det største får en vekt på over tonn. Men det kreves kompetanse og ekspertise for å produsere kolossene. Ekspertisen har Aker Verdal, og ikke minst evnen til å levere til rett tid og det må gjøres på dagen! Og etter oljealderen? Vi må ha flere bein å stå på, sier Hammer. Så minner han om at Aker Verdal i gang med å bygge stålunderstell til vindmøller som skal plasseres til havs. Det ser lyst ut for Verdal. Aktiv FLT-gruppe Det er en stor FLTgruppe på Aker Verdal, hele 84 medlemmer teller gruppa. Men i konsernklubben er det 128 medlemmer. At det ble en konsernklubb sørget Jarle Hammer i sin tid for. Tre sentrale FLT-ere i Verdal. Øverst Jarle Hammer som tidligere satt i forbundsstyret, Henrik Austad som er leder i avdeling 108 Levanger, og Hallvard Næss. Formelt er det flere Aker-bedrifter i Verdal. Verftet er den største og her fins det 84 organiserte FLT-ere. Men innenfor konsernklubben, som også omfatter Aker Piping Teknolgy, Aker Sakkyndig Virksomhet og Vitec, er det til sammen 128 FLT-medlemmer. Etter hovedavtalen har vi ikke krav på å ha noen konsernklubb, og bedriftene her oppe sa nei. Vi ønsket det og jeg fikk tatt saken opp med Kjell Inge Røkke sjefen sjøl ved en anledning for mange år siden, det var vel i 2000 forteller,jarle Hammer. Røkke syns det var en god ide og tok en telefon til Verdal, og vips var det hele i orden. Hammer var i mange år primus motor i FLTavdeling 108 Levanger og på veftet i Verdal. Nå har han overlatt lederplassen til Henrik Austad. Hvem er den største konkurrenten til FLT her i Verdal? Vi spør Austad. Nito, svarer han kontant. Lederne har ikke mange medlemmer her på verftet, vi har utkonkurrert dem. Heller ikke Tekna har mange medlemmer. I LO-familien er det FLT og Fellesforbundet, og noen få som er tilknyttet Handel og Kontor. Men jeg vil understreke at vi samarbeider godt med alle. Nye medlemmer Jeg tror det skal være mulig å få inn enda flere medlemmer, sier Austad. FLT er aktive her i Verdal og avdeling 108 Levanger, som omfatter en rekke bedrifter i området, er det samme. Forholdet til bedriftsledelsen her på verftet er også bra. Ja, svarer Austad. Og dermed griper gamlefar Hammer inn. Det er riktig at forholdet er bra, men vi har hatt våre fighter. Ved flere anledninger har bedriften forsøkt å bli kvitt arbeidslederavtalen, bedriften liker ikke den. Men der var jeg ubøyelig, forteller han. Avdeling 108 har en egen hjemmeside, og den blir oppdatert jevnlig. Avdelinga kan nå (nesten) alle medlemmer, pensjonister som yrkesaktive, med e-post. På det området er avd. 108 en ener som mange kan lære av. 6 7

5 Lokalpatriotisme i Trondheim Lokalpatriotismen står sterkt i Trondheim, ikke bare i forhold til Rosenborg. Det gjelder i like stor grad øl. Det er brygg fra E.C. Dahl de drikker i Midt-Norge. Markedsandelen for pils er 70 prosent. Øyvind Hatletveit Per Åge Hagen Det er Per Åge Hagen og Øyvind Hatletveit som tar i mot Ledelse og Teknikk i Trondheim. Begge FLTere i en årrekke, og begge peker på at lokalpatriotismen står sterkt. Hatletveit er bryggerisjef. Jeg er opprinnelig bergenser, men ølet fra Trondheim går jeg 100 prosent god for. Folk er bevisst på på dette med lokalt øl, og markedsandelen sier jo sitt. Når det gjelder fotball kan jeg ikke si det samme som bergenser. Det er rart dette med fotball og støtte til et bestemt lag. Har man først fått en favoritt kan man ikke skifte uansett. Alt annet kan byttes ut, men ikke favorittlaget. Det resulterer selvsagt i mange nedturer, ikke enkelt å være tilhenger av Lyn Oslo i dag. For Hagen er ikke dette med fotballaget heller noe problem. Det er og forblir Rosenborg. En ordentlig by må ha minst tre ting; bryggeri, fotballag og kirke. Trondheim har alle tre tingene i fullt mon. Å produsere brus er omtrent som å produsere saft, ganske enkelt, forklarer Hatletveit. Kvalitet Øl er ikke det letteste produktet i verden å produsere, i hvert fall ikke når det gjelder år etter år å få produktet dønn likt. Brygg fra E.C. Dahl skal smake som brygg fra E.C Dahl, forklarer Hagen, vi er ikke som et mikrobryggeri som kan eksperimentere med smaker. Derfor har vi en egen gjærstamme for Tuborgøl, en annen E.C. Dahl. Det er viktig at humle og malt er av samme kvalitet år etter år, og at sammensetningen av ingrediensene er den samme. Trykk og temperatur er også viktig. Dere følger fortsatt renhetsloven? Ja, svarer Hatletveit kontant, vi kaller den kvalitetsloven. Så legger han ut om forskjellige kulturer når det gjelder øl. I Belgia fins det hundrevis på hundrevis av produsenter, de produserer all slags typer øl, bringebærøl, bananøl, hveteøl og hva det nå måtte være, det fins knapt grenser. Tyskland derimot er konservativt, der følger nesten alle renhetsloven og den tradisjonelle måten å produsere øl på. Og Norge minner jo absolutt mest om Tyskland. Lettøl blir ikke lenger produsert hos E.C. Dahl. Det forsvant med den nye promillegrensa. forteller Hagen. Mange ble redde for at lettøl ville gi promille over det lovlige. Men alkoholfritt, det vil si Munkholm, går bra. I tillegg til pils blir det også produsert juleøl, både Mange liter E.C. Dahl i Trondheim er et relativt lite bryggeri. I dag er det rundt 220 ansatte med stort og smått. Det er blitt en god del færre ansatte gjennom årene, sånn er utviklingen, som Hatletveit sier det. Men det blir produsert mange liter øl, 25 millioner øl i året. Ølet fra E.C. Dahls bryggeri går i hovedsak til Trøndelag og Nordland. Også Nordlandpilsen blir i dag brygget i Trondheim, tidligere skjedde det i Bodø. Men ølet kan fås over hele landet. På Internett ligger det sågar en liste over hvilke butikker i Oslo som selger pilsen fra Trondheim. Det blir også produsert mye brus av E.C. Dahl, rundt 30 millioner liter i året. Men det snakker vi ikke mye om. Ølproduksjon er ære, stolthet, tradisjon og følelser. Dessuten ganske komplisert. Produksjonen følges nøye både visuelt og med måleapparater. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR B ERG LIE 8 9

6 En av FLT-medlemmene på bedriften: Wenche Sollie Skogan. til butikk og pol. Dessuten bayer. Men bokkøl er det slutt på fra Trondheims side, det blir produsert andre steder i Ringnes-konsernet. Ølskole Som kjent er det forbudt å reklamere for øl (bortsett fra lettøl/alkoholfritt). Likevel har E.C. Dahl en ølskole, to ganger i uka á tre timer blir det undervist om det edle produktet. Vi trenger ikke reklamere for eller på annen måte markedsføre dette tiltaket, det er selvgående. Det er studenter og bedrifter som henvender seg til oss, de ønsker å lære om øl. Vi er fulltegnet ut høsten, forteller Hatletveit. Så litt lærdom: Ølglass skal aldri vaskes med såpe. Det skal være skum på toppen når ølet er helt i glasset. Og hvis du lurer på hva som er forskjellen på pils fra Ringnes i Oslo og E.C. Dahl: Det er mer humle i Oslo-ølet. Det er bitrere. LO-medlem FLT har i dag 11 medlemmer på E.C. Dahl. På det meste var det 28, på det verste helt ned i fem medlemmer. Hvorfor er dere FLT-medlemmer? Jeg vil være i LO, kommer det kontant fra Hagen, FLT-lederen på bryggeriet. Jeg vil ikke stå i et gult forbund. Ikke så rart, i 10 år ( ) var han hovedtillitsvalgt for Næring- og Nytelse (NNN). Det er viktig å vite hvor man hører hjemme. Ølets historie Øl er en samlebetegnelse på alkoholholdige drikker brygget på korn. Øl er kjent fra oldtiden og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. Også i Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.» I første omgang var altså boten på tre øre, dvs verdien av en halv ku. Hvis en bonde fortsatte å se bort fra plikten til ølbrygging, steg straffen, og han kunne bli dømt utlegd (altså landsforvisning) og fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til jul de siste tre årene. Som regel ble halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen. Norsk øl brygges i dag vanligvis på humle og malt av bygg. Enkelte ølslag bruker hvete. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle. Humle er den dyreste ingrediensen i ølbrygging. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR B ERG LIE Renhetsloven I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» fra Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er gjær kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av I 1987 ble renhetsloven opphevet i Tyskland og i 1994 i Norge, men fremdeles brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene

7 Vekstbedrift Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Det er vekst det handler om ved Unikom i Fredrikstad. Menneskelig vekst. For å få til det trengs det mye motivasjon og mange gode samtaler. Akkurat det er de ansatte gode på. Sissel Vedal og Tor Ovesen, henholdsvis tilrettelegger og rådgiver ved Unikom i Fredrikstad. Og begge er med i FLT Dette er Unikom Unikom er en opplærings- og kvalifiseringsbedrift som ble etablert i 1965, og er eid av Fredrikstad, Råde og Hvaler kommune, samt Østfold Fylkeskommune. Bedriften har omlag 50 ansatte og består av tre avdelinger, Administrasjon, Kurs-/attføringssenter og mekanisk. Hovedmålet til Unikom er å tilbakeføre arbeidssøkere med yrkeshemming til det ordinære arbeidsmarkedet. Det er så flott å se hvordan folk mestrer ting, da blir også jeg fornøyd og da veit jeg at jeg har gjort jobben min, sier Dennis Brochs, leder for Dataværste i attføringsbedriften Unikom i Fredrikstad. Og ikke å forglemme entusiastisk leder for Avd 021 i Fredrikstad. Mannen med mange år bak seg i dataverdenen føler at han har landet på riktig hylle. Dataværste - Det er ikke aktuelt å gå tilbake til noen IT-bedrift, her føler jeg at det er mye mer givende. Jeg trives med kombinasjonen teknikk og mennesker. Å jobbe med mennesker betyr mye for meg. Jobben min dreier seg om å lære opp folk, samtidig som vi skal produsere noe. Vi må være effektive og produktive. På samme tid er det viktig å kunne gi takhøyde til deltakerne, slik at de kan vokse. Mye av fokusen er å legge til rette for og skape mestringsfølelse. Å møte mennesker med ulike diagnoser? Det er ikke vanskelig, bare utfordrende, forteller Brochs som var den som startet Dataværste for et par år siden. Her reparerer de pc-er, oppgraderer og installerer programvare og monterer nytt ustyr. Alt for en billig penge. - Vi har plass til seks personer på Dataværste, men akkurat nå er det bare tre der. NAV har kuttet i tiltaksplasser, det får konsekvenser for oss som for alle andre arbeidsmarkedsbedrifter. Stor tverrfaglighet Dataværste er bare en liten del av virksomheten til Unikom. Mekanisk avdeling er stor og har spesialisert seg på rørbøying, robotsveis og manuellsveis. Avdelingen deltar i produktutvikling, lager prototyper og jigger etter behov. Unikom produserer også stempler, etiketter og skilt og har også en egen cateringavdeling. Det er imidlertid Kurs & opplæring som er størst i Unikom. Tilbudet er i all hovedsak rettet mot kursdeltakere fra NAV, men også privatpersoner og bedrifter er blant kursdeltakerne. Til å kurse folk har Unikom en stab av tilretteleggere som er sertifisert for bruk av anerkjente verktøy og metoder innen karriereveiledning. Hovedområdene er attføring, utdanningsvalg og jobbsøk. Minoritetsspråklige har også et tilbud om norskkurs hvor fokuset er på samfunn og arbeid. Stor tverrfaglighet preger Unikom, sier de ansatte. Slik må det være for å kunne tilby kursdeltakerne ulike arbeidsoppgaver. Møter mange skjebner - Alt flere kommer hit med psykiske lidelser, konstaterer rådgiver/jobbkonsulent Tor Ovesen. Han jobbet lenge i Bufetat som vernepleier, før han endte opp i Unikom. Han møter igjen mennesker han jobbet med der som nå har blitt voksne. Lik Brochs er motivasjonen til Ovesen å kunne se at det er mulig å motivere folk. - Det kommer for eksempel kvinner hit som har jobbet i industrien siden de var 15 år gamle. De har ingen utdanning, de har vært dobbeltarbeidende og de tror at det bare er uføretrygd som er den eneste muligheten. I møte med slike mennesker blir det mange fine samtaler. Min oppgave er å ta en diskusjon rundt problemet og vise at det er mulig å ta et skritt til siden. Ofte er det ikke lett for den enkelte å se at det nettopp finnes andre muligheter. De fleste ønsker imidlertid å gjøre noe med livet sitt, forteller Ovesen som selv ble satt utenfor arbeidslivet en lang periode. -Jeg har vært på attføring selv, var utenfor arbeidslivet i syv år. Derfor kjenner jeg ofte til problematikken. - Er det ikke lett å ta med seg problemene til den enkelte når du går fra jobben? - Man møter jo en del triste og tunge ting i jobben her. For meg er det derfor veldig viktig å skille mellom jobb og fritid, jeg kan ikke ta med meg alt hjem. Vanligvis kobler jeg helt ut når jeg går herfra. - Hva med egen motivasjon for jobben? - Det er en forutsetning å være motivert selv, ha en glød, for å kunne motivere andre, konkluderer Ovesen som synes at han har en veldig meningsfull jobb, gode arbeidsforhold og høy trivsel på jobben. Addisco populært Han er arbeidsleder i mekanisk avdeling og klubbleder for FLT-erne i Unikom, John- Otto Andreassen. - Det er for godt til å være sant, utbryter Sissel Vedal, tilrettelegger ved Unikom. Den sprudlende damen fra Andøya som til daglig jobber med arbeidssøkere og sykemeldte, lovpriser etterutdanningstilbudet til FLT. Det er ikke få kurs hun har tatt gjennom fagforbundet sitt. - Jeg har tatt prosjektledelse, prosjektorganisering, endringsledelse og ledelse. Og nå holder jeg på med fire andre fag gjennom Addisco. Det er et stort etter og videreutdanningsfokus blant de kvinnelige FLT-medlemmene ved Unikom. Rundt fem-seks av dem har tatt utdanning gjennom Addisco. Sissel Vedal er én av dem. - Jeg er virkelig kjempefornøyd. Veilederne har vært veldig bra, lærerne har vært veldig tilgjengelige og hele opplegget er veldig strukturert fra FLTs side. Det er også lett å få tilbake pengene man legger ut. Jeg synes at alle bør benytte seg av dette tilbudet. - Så nå blir det vel en master på deg? - Jeg går nok for en master ja, sier Vedal med et stort smil. Økende lokalaktivitet FLT er den største klubben i Unikom med sine 18 medlemmer. Mye av æren Morgan Becken, Jan Tore Carlsen og Dennis Brochs er tre av de 18 FLT-erne som jobber ved Unikom. for det tilskrives Dennis Brochs som ivrer veldig for fagforbundet sitt. Det mer enn antydes at det har vært laber aktivitet i Fredrikstad, men nå har Avd 021 månedlige styremøter med gjennomgang av saker, økonomi og lignende. Avdelingen arrangerer også årlige kurs med bra oppmøte. Til den siste turen vi hadde var det faktisk venteliste, forteller Brochs som legger til at de samarbeider godt med andre LO-forbund

8 Tekst: Øy stein Hag en Foto: REDNing SSELSKApet I samme båt Ting skjer og folk mener også i agurktida. Mellom monstermaster i Hardanger og oljetorsk utenfor Lofoten handler jevnlige nyheter om unger som drukner fordi skolene ikke har hatt vann i bassenget, og unge som driver avmektig omkring. Har vi ikke ressurser til å ordne opp i sånt? Vi vil og vil, men får det ikke til. Da den lille, røde høna ville bake brød, ville ingen delta i bakingen. Alle ville gjerne ha en leiv. Ressurser vi har er gaver fra hav og havbunn, vannkraft og atmosfære, og teknologi til å utnytte ressursene. Med den nordiske modellen har vi også kollektive samfunnsressurser som redningstjenesten, bygget på dugnad og med ildsjelers brennende engasjement. Nå har samfunnet ansvaret, og Justisdepartementet styringen. Ord om spor Kjell Næss, sekretær i Norsk Jernbaneforbund, har gjort synet sitt gjeldende både i LOs klimastrategiske program og forbundets strategiprogram «Stolte spor». Det hjelper å formulere krav, legge planer og forsøke å få dem gjennomført. Nå rustes jernbanen opp, og Alnabruterminalen som Norges godsnavn blir modernisert. Det satt langt inne å få oppslutning, men krafttaket for jernbanen ville ikke blitt det samme om ikke NJF hadde stått på, sier Næss. Jernbaneforbundet vil mye. Økt satsing på jernbane, kollektivtrafikk og multimodale knutepunkter, utslippsfrie gassbusser som drives av metan fra søppel, og satsing på biogass. Slik støtter vi opp om grønne arbeidsplasser og forsvarer klimaet. Mest relevant i storbyene, men det er jo der de fleste av oss bor. Andre får vurdere hva det fører til i praksis, legger Næss til. Dilemmaer skal løses Kjersti Barsok ivrer for ungdom og engasjerer seg politisk i ungdoms- og skolepolitikk. Hun er valgt sekretær i NTL Sentralforvaltningen, og kjenner fagbevegelsen innenfra. Vettig bruk av naturressurser, og konsekvenser for miljøet er hennes bord. Ungdoms engasjerer seg i framtida fordi det er dit vi skal, sier hun. To tenåringer ble funnet drivende på fjorden. Påhengsmotoren på jolla manglet bensin. De hadde årer, men hadde aldri lært å ro. Redningsskøyta tauet dem i havn. I dag finnes det mange typer næring i Oslo og det er arbeidsplasser innen for eksempel energi og miljø, IKT, kultur, maritime næringer og tradisjonell industri. Oslo trenger varierte arbeidsplasser og utfordringen for Oslo er å skape bærekraftige arbeidsplasser også i framtiden bærekraftige både for folk og for miljø. Vi må finne ut hvordan, og gjøre det. Å stemme ved valg, og la politikerne ta seg av resten er ikke nok. Det duger heller ikke å kaste seg inn i alt med brennende engasjement, og brenne ut på kort tid. Politikk handler om å finne løsninger på dilemmaer som kan virke uløselige. Varige fiskeressurser eller raske penger på olje og gass utenfor Lofoten. Kraftforsyning til Vestlandet eller turisme i uberørt natur i Hardanger. Plass til boliger eller arbeidsplasser i Oslo. Det blir for veikt å poste sterke meninger på Facebook, og så forsvinne når engasjementet krever handling. Jeg vet hva jeg mener, men hva har jeg å bidra med? spør Barsok og sier seg enig med Aslak Sira Myhre. Han kritiserer miljøorganisasjonene for å refse folks forbruk. Dårlig samvittighet redder ikke klimaet. Lokal forankring er viktig, også i Lofoten, Hardanger og Oslo. Ingen vil være lokalpolitiker dersom oppgaven er å sette i verk hva rikspolitikerne har bestemt. Unge som ikke får innflytelse vil heller ikke engasjere seg i politikk. Likevel kan vi ikke la rikspolitikerne fraskrive seg ansvaret for helheten. De har ansvar, og er i posisjon til å vedta løsninger alle kan ha nytte av, uten at de trenger å skjele til lokale særinteresser, sier hun. Sterke sammen Erling Sæther, direktør i DB Schenker, er sentral i NHOs samferdselspolitikk. Sæther var NHOs utsendte da arbeidsgiverne leverte en fersk forskningsrapport om effektiviteten i OPS, Offentlig Privat samarbeid. Han mener arbeidslivsorganisasjonene har felles interesser i miljøpolitikken: NHO og LO vil øke sysselsettingen og etablere nye, moderne arbeidsplasser. Vi er enige, ikke bare i Oslo og Groruddalen. Da bystyret vedtok at Alnabru kunne bygges ut med nye terminaler, unngikk Oslo å miste flere 14 15

9 Bilder fra en svunnen tid Foto: SAMFOTO Kaldnes Mekaniske Verksted A/S var et skipsverft i Tønsberg, lokalisert på Nøtterøy-siden av Tønsbergfjorden. Verftet ble stiftet under navnet Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted 1. mai I 1984 ble bedriften omstrukturert og delt opp i separate aksjeselskap, og et av Vestfolds tradisjonsrike verft var gått over i historien. Det hadde i mange år vært diskutert å anlegge et mekanisk verksted i eller ved Tønsberg, der distriktets betydelige ishavsflåte og andre skip kunne foreta reparasjoner og oppussinger. Svend Foyn var i sin tid på nippet til å anlegge et i større skala ved Narverød, men oppga tanken fordi han mente politikerne gjorde forholdene for arbeidsgivere stadig mer besværlig. Flere steder ble vurdert før valget falt på Kaldnes, der blant andre A. B. Bull tidligere hadde drevet skipsverft. Slippen ble anlagt for 250 fots kjøllengde og for belastning med tonns deplasement. Bedriften skiftet navn fra A/S Kaldnæs Patentslip & Mekanisk Værksted til A/S Kaldnæs Mekaniske Verksted i I 1984 ble det siste komplette skip bygget ved Kaldnes. Byggenummer 220 var en produkttanker på ca tdw med navnet «Tärnfjord»

10 En epoke tok slutt Foto: SAMFOTO Fra slutten av 1800-tallet var byene rundt Oslofjorden preget av store skipsverft, hvor det ble bygget og reparert jern- og stålskip. Fram til 1970-årene lå verftsindustriens nasjonale tyngdepunkt i kransen av byer rundt Oslofjorden. Det var her man tidlig i 1970-årene fant de tre norske verftene som bygde hovedmotorer til skip, A/S Fredriksstad Mek. Verksted, A/S Horten Verft og Nyland Verksted. Noen tall illustrerer poenget. Tidlig i 1970-årene sysselsatte de seks største verftene i regionen 8200 mennesker. I 1949 var nær 45 prosent av sysselsettingen i transportmiddelindustrien nasjonalt lokalisert til Østlandet. Det samme var tilfelle i på midten av 1980-tallet var dette redusert til 34 prosent og derfra sank det til 27 prosent i 1990 Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-årene ble skipsbygging som næring oppgitt av verftene rundt Oslofjorden. Etter en økonomisk boom fra 1967 til 1973 brast det internasjonale tankmarkedet. På verdensbasis var det nå overkapasitet på verftsfabrikker som kunne bygge store tankere. Etter fåfengte forsøk på omstilling ble de store verftsorganisasjonene i småbyene oppløst. Med det forsvant industrielle miljøer som hadde preget bysamfunnene i en hundreårsperiode. Også Kaldnes forsvant i dragsuget

11 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Arvid Hagen Verdal ER FLT ENER PUS- LETE GUD LAND VEKTA KORT NÆR- INGS- VEI KLOK- KE LAND KAR LIDEN- SKAP- ELIG ORGAN STUP- TRØTT MUS- TASJEN VOKST tusen arbeidsplasser. Beslutningen åpnet også for at ambisjonene for godstransporten i Nasjonal Transportplan kan gjennomføres. Virkningen gir store mljøgevinster ved at mer gods blir fraktet på bane i stedet for på vei, og opprettholder arbeidsplasser. Du har sagt før at du tviler på om myndighetene klarer å realisere denne masterplanen? - Ja, det er riktig. Derfor går vi inn for et OPS-samarbeid om utbyggingen. Generelt mener jeg at NHO og LO har felles interesser i miljøkampen, også ved å gå inn for mer klimavennlig drivstoff, dvs B30 på lastebiler og busser. Da må regjeringen overbevises om at bioandelen må ha så lav avgift at drivstoffet er konkurransedyktig med vanlig diesel. Jeg opplever at Arbeiderpartiets retorikk om miljø ikke stemmer overens med partiets praksis. LO har en stor mulighet for å gjøre noe her, sier Sæther. Over evne Særinteresser fremmes gjerne som allmenninteresser eller uinteresse, sier samfunnsgeograf og førstelektor Karl Fredrik Tangen ved Norges Markedshøyskole. Når HO og LOs ledere ytrer seg offentlig, velger de ståsted og arena ut fra taktiske hensyn. Offentlig debatt er maktkamp der deltakerne flagger egne interesser. Vi forstår bedre hva de sier hvis vi tar med i betraktningen hvem de er og hvilke interesser de representerer. Fagforeningene er ikke maktesløse når de drøfter miljø og klima med arbeidsgiverne. Makta ligger i mandatet fagforeningene har fått fra medlemmene, for å fremme anstendig lønn, godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsplasser. Effektivisering av produksjonen truer en del arbeidsplasser i Norge, ved geografisk mobilitet av produksjon eller arbeidere. Mens noen grupper sikrer seg for eksempel med høye krav til norskkunnskap koblet med utdannelse jobber andre i prosessindustri og som handverkere uten slike krav og de jobbene er under press, sier han. Bygg og anlegg har møtt dette med å understreke at «vi er ikke en fagforening for norske bygningsarbeidere, men for bygningsarbeidere i Norge». Tarifflønn og soildaransvar er også fagbevegelsens strategi for innvandrere i arbeidslivet? Fint, men samtidig pågår intern rivalisering i LO om hvem som skal organisere stuepikene når de ikke er ansatt på hotellet, men leiet inn fra ISS. Hvem tjener på det? Arbeidsmarkedet utvikler seg i markedsliberal retning, i tråd med arbeidskjøpernes interesser. Arbeidskjøperne kan gjerne forsvare mandatet med å argumentere for natur- og miljøvern. Og både arbeidskjøpere og arbeidsselgere har en interesse av miljø på generelt plan. de. Men bedriftene og NHO går imot egne interesser, går bedriftene konk. Mandatet er profitt, og mer profitt enn konkurrentene. Metoden blir lett en kamp for lav pris på arbeid, og kan ikke være miljø for miljøets skyld. Miljøgevinst kan være en heldig bieffekt, for eksempel ved gjenbruk mens det framstilles som om gevinsten noen ganger er en bieffekt av miljøengasjementet. Fagforeningene og LO leverer heller ikke varene om de ikke kjemper for lønnsøkning, godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsplasser. Det er helt fint at fagbevegelsen kjemper for miljø og klima, men i så fall må de kjempe for grønne næringer som både er effektiviserende og gir arbeiderne trygghet og mer av inntektene. Ord om klima og miljø ut over det er bare ord over evne, sier Tangen. Han peker på at det er på politisk nivå miljøbeslutninger må tas. Rammebetingelsene må gjøre det miljøriktige lønnsomt, for den gode viljen er impotent. Arbeidslivets Klimaråd Mandag 6. september møtte LO og de andre organisasjonene i arbeidslivet miljøvernministeren og arbeidsministeren til første møte i Arbeidslivets Klimaråd. Rådet har kommet til etter initiativ fra LO. Vi har tradisjon i Norge for at partene i arbeidslivet sammen med myndighetene drøfter viktige samfunnsutfordringer og finner gode løsninger på disse. Å redusere klimagassutslippene er en av de største utfordringene det norske samfunnet står overfor, og det vil kreve mye av norsk arbeids- og næringsliv å få det til, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes etter møtet. Det var i midten av februar i år at LO-leder Roar Flåthen henvendte seg til statsminister Jens Stoltenberg, og ba om at det ble opprettet et eget klimaråd for arbeidslivet. Norge må bidra til å redusere klimagassutslippene gjennom tiltak både her hjemme og internasjonalt. LO vil bidra med forslag i dette arbeidet, og vi mener det nå er på tide å i enda sterkere grad involvere aktørene som i praksis skal stå for en miljøvennlig omlegging og en bærekraftig produksjon, skrev Flåthen, som ba om at den første store saken i klimarådet skulle bli Klimakur 2020 og innspill til den nye klimameldingen. Initiativet fra LO ble positivt mottatt av statsministeren, og nylig inviterte miljøvernminister Erik Solheim arbeidslivsorganisasjonene til et møte. Rådet ledes av Solheim og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i fellesskap. LOs viktigste innspill under dette første møtet var at man må iverksette arbeid med en helhetlig utredning og stortingsmelding for Norge som energi- og industrinasjon i framtida, og å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av avfallshåndteringen i Norge. Vi tok også særlig opp betydningen av utdanning og kompetanseutvikling dersom vi skal klare å omstille Norge til et klimavennlig samfunn, sier Sundnes, som sammen med klimarådgiver Anne-Beth Skrede representerte LO på møtet. MAT STAR- TE TALL HYRER HIGER ETTER EURO- LAND DYR TETT- STED SPANIA BØY NABOER HERJER GÅ I GANG RØRET VESEN PERI- ODER K U F O A U U V G S L O T T E T D E R F A T T I G J A S K E L A D D Y T R I N G D U G E S T A E M E R N E I E T U T S S A Ø R E R T S T U T T E R E T T S S A K O O A A R E T F I E S T A F O T B A L L B A N E N V O T T E R S O B E L K Ø L N N E R U S I L E R T A L E R E Ø V S L Y N G E R F E T A D R Y S S E S T E R I L T Ø R F R A T R E K K A R R E T U R E R T O G E A A S N E I P R E D E E S E H A L M D N R Y T N E V E E N N I F P R E A G E R T E L E V N E L A E R O E R E R I N O E I S S E N B E F R I R A N G R E P G R E I D E Løsning fra nr LIKE SJØ- RØVER STOR- MAKT BIB. NAVN SALG HUSDYR MAT PEIS- VED FASE KIM Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Bruk BlokkbOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: E-post: 2, RIER BRA KARER TA PÅ MÅLET HIV STINK- ET DRAM TRE DRIKK GRUP- PER FUGL FARGE DJERV- HET PERI- ODENE PYNT SLU- HET DYRE URNER FYR TEV- LING PARO- DIENE FOR- BILDET BY I LAPP- LAND BLØT- DYR AGRAR DRIKK KOM- PAKT Sted: AN- GIVER REISTE PIANO VEKT SEIG RESI- STANS NABOER MOT- VILJE FIN BIL SLAN- GER SPRENG -STOFF PARTI BORTE JØKEL FRØ GRUS 50 TEPPE GIFT BÅT LIKE SKI- LØPER DRIKK ELV DYR PARTI MÅL GER- MAN- SKE MIL. FORK. KONE 20 21

12 Tekst: NINA SANDÅS (LO-AKTUELT) Foto: iphronic Iraks faglig aktive jages 31. august hadde www. labornotes.org en fyldig artikkel om forholdene for fagbevegelsen i Irak. Eksemplene er mange på hvordan fagforeningsledere, særlig i el- og oljesektoren, er blitt trakassert og forfulgt i løpet av det siste halvåret. Myndighetene har strammet grepet mot fagbevegelsen; Arrestordre er blitt utstedt på fagforeningsledere, noen er blitt forflyttet til andre deler av landet og andre er blitt nektet å reise ut av Irak. I juli ble kontoret til elektrikernes forbund i Basra stormet og de ansatte ble satt på dør. Datorer, dokumenter og innholdet på bankkontoer ble beslaglagt, etter ordre fra olje- og energiminister Hussain al-shahristani. Han har forbudt fagforeningsaktivitet i alle virksomheter som ligger under hans departement. Mange er likvidert Fra okkupasjonens start er titalls faglig aktive blitt drept. I januar 2005 ble Hadi Salih, internasjonal sekretær i den nystiftede irakiske landsorganisasjonen IFTU, torturert og likvidert på det grusomste, et drap som vakte internasjonal oppmerksomhet. Fagforeningsfolk i Irak mente den gang at restene av Saddam Husseins hemmelige politi stod bak drapet på Salih. Lov 150 Under diktator Saddam Husseins tid var bare en regimetro faglig organisasjon tillatt og medlemskap var pliktig. I 1987 innførte han Lov 150 som forbød fagorganisasjoner i offentlig sektor; fra skoler og sykehus til industribedrifter og oljefelt. Fagforeningsfolk ble tvunget til å drive arbeid i det skjulte. Da USA tok over administrasjonen i 2003 opprettholdt Paul Bremer, president George Bush Jr. sin utpekte mann, den gamle loven. Og slik er det fortsatt under regjeringen Maliki, til tross for løfter om det motsatte. Både i Bremers og den sittende regjeringens tid er det satt i gang privatisering av den statlig eide industrien, havner og annen transportinfrastruktur, og forsøk på å selge ut oljevirksomhet til internasjonale selskap. Argumentet er at statseid industri er gammel og dårlig drevet. Fagbevegelsen motsatte sig denne privatiseringen, særlig av oljefeltene og servicefunksjonene som trengs, og kritiserte den åpent. Da Bremer også ville senke lønningene for oljearbeiderne bidro han til en spontan bølge av faglig organisering som startet på oljefeltene i sør, og så spredte seg over hele landet. Obama ikke noe bedre Mens USAs militære styrkene er trukket ut i det siste, bygges det sivile sikkerhetsapparatet opp for å bistå og beskytte de internasjonale oljeselskapene som nå Saddam Husseins forbud mot faglig organisering i offentlig sektor står fortsatt ved lag. Regjeringen har utstedt arrestordre på faglig aktive og stengt fagforeningskontorer. Sju år etter at USA invaderte Irak går oppbyggingen av en demokratisk og fri fagbevegelse i landet veldig tregt, ja den blir direkte motarbeidet fra myndighetene. strømmer inn i landet for å utvinne rikdommene i Iraks oljefelt, skriver artikkelforfatteren David Bacon. Mens Bush satt ved makta og lyttet til de såkalte nykonservative rådgiverne i sitt hoff var det et relevant spørsmål å spørre om fagforeningsknusing var middelet for å sikre at de store oljeselskapene kunne operere fritt. Artikkelforfatteren, mener at president Barack Obamas administrasjon ikke har forandret denne politikken

13 T i l l i t s v a l g t s e k s j o n e n Redaksjonen er avsluttet 13. september 2010 Aktivitetskalenderen For å være sikre på at aktivitetskalenderen er oppdatert til enhver tid, avvikles aktivitetskalenderen her i tillitsvalgtseksjonen. Aktivitetskalenderen finner du oppdatert på Vi oppfordrer alle til å benytte kalenderen på nett! Rekruttering av studenter LO-studentservice er til stede på en rekke studiesteder med stand og utdeling av materiell. Her kan vi som andre LO-forbund henge oss på og delta i profileringen. LO har sentralt en egen nettside for studenter, og har også laget en oversikt over hvilke høyskoler og universiteter hvor LO-studentservice er til stede: Student/Studiesteder/ LOs distriktskontorer er også til stede på flere høyskoler og universiteter, og samarbeider med LOforbundene i forhold til å profilere og rekruttere til LO-forbundene. Vi anbefaler at avdelingene benytter seg av LO-studentservice og distriktskontorene. Det er lettere å rekruttere når flere er til stede, samt at det er en god mulighet til å bli kjent med andre forbund og LOs uteapparat. 24. august ble FLTs nye studentmedlemskap vedtatt. Medlemskapet vil bli lansert når de administrative rutinene og tiltakene som er foreslått er på plass. Dette vil være klart i løpet av inneværende halvår. Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på Innovasjonssamarbeid mellom bedrifter og forskning den norske modellen av Gustavsen m.fl Aschehoug, 2010 pocket 216 sider kr. 349,- Arven etter Thorsrud: Hva er det? Nylig avdøde og tidligere leder av forbundet, Magnus Midtbø, er medforfatter av boken Innovasjonssamarbeid mellom bedrifter og forskning den norske modellen. Boken er et resultat av et felles prosjekt mellom Einar Thorsruds Arbeidslivsstiftelse og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og oppsumerer kort sagt det som er verd å vite om norsk arbeidslivsforskning de siste 60 år; Hvilke tanker har preget norsk og internasjonal organisasjonsteoretiske forskning? Hvordan har tenkningen påvirket og vært forvaltet av fagbevegelen og arbeidslivets parter? Hva har vi bygget opp av erfaringsgrunnlag som vi i dag kan anvende på morgendagens produktivitets- og innovasjonsutfordringer? Boken er viktig politisk. Den byr på et underlag for å forstå hvilke produktivitetsmessige fordeler Norge har av høy organiseringsgrad og fortsatt ivaretakelse av norske samarbeidstradisjoner under merkelappen den norske modellen. Slik sett kan man også lese boken som et bevis på hvordan organisering er og blir good for business, i hvertfall dersom ledere og lokale aktører ser hvilket potensial som kan utløses når man er seg bevisst hvordan samarbeid og samskaping i egen arbeidsorganisasjon faktisk foregår. Svært sentralt står ideen om økt innflytelse for de direkte berørte når det gjelder selve organiseringen av arbeidsoppgavene og måten arbeidet skal og bør utføres på såkalt medvirkningsbasert design. Thorsrud og norsk arbeidslivsforskning i etterkrigstiden har inntatt et slikt standpunkt som ledd i en ideologisk forankret holdning om at sterkest mulig grad av demokratisering også innen arbeidslivet er et gode: ikke bare som en menneskelig kvalitet i seg selv, men også i økonomisk og produktivitetsmessig forstand. Evner man å bygge ned graden av hierarkisk og vertikalbasert linjeorganisering på egen arbeidsplass, og erstatte dette med et større innslag av horisontal integrering, frihet og grad av selvstyring for de ansatte i arbeidets utførsel, tilsier all erfaring vekst i produktivitet og grunnlag for styrket innovasjonsevne for foretaket. Rekrutteringsaktiviteter Det man som oftest tenker på når man snakker om rekruttering, er den jobben som gjøres for å få nye medlemmer innmeldt i forbundet. Dette er selvfølgelig kjernen i forbundets rekrutteringsaktivitet, men rekruttering er mer enn det. For det første er det også viktig å rekruttere medlemmer til avdelingenes styrevirksomhet, og å rekruttere ildsjeler som for eksempel kan gjøre en innsats i forhold til nyrekruttering eller avvikling av kurs og konferanser. For det andre er det en del av rekrutteringen å beholde medlemmer som allerede har meldt seg inn i forbundet. Dette gjøres både ved å skolere av medlemmer, etablere bedriftsklubber og bedriftstillitsvalgte, og eller sørge for tett oppfølging og informasjon til medlemmene om det som skjer i forbundet. Eksempler på ulike rekrutteringstiltak: 1. Holde informasjonsmøte for potensielle nye medlemmer. 2. Lage trivselstiltak rundt styrearbeid, slik at det rekrutteres nye styremedlemmer. 3. Ha informasjonsstand på torg o.l. med utdeling av brosjyrer/informasjon. 4. Sette inn reklameannonse i lokalavis. 5. Arrangere vervekampanje blant medlemmer, med vervepremier (både til de som rekrutterer og til de nye medlemmene). 6. Dele ut informasjonsbrev om forbundet til alle nyansatte i bedriften. 7. Få oversikt over uorganiserte i bedriften/ området, og høre om de vil organisere seg. 8. Sørg for at informasjonsmateriell om FLT er tilgjengelig på bedriften. Husk at dette bare er eksempler på hva som kan gjøres, mulighetene er uendelige. Avdelingene har gode muligheter til å få dekket utgifter de har i forbindelse med rekruttering og profilering av forbundet - se egne retningslinjer som du finner på det virtuelle Tillitsvalgtkontoret på forbundets ekstranett. Månedens nettsider HF Hovedorganisasjonenes fellestiltak eies og drives av LO og NHO i fellesskap for å bidra til økt verdiskaping gjennom samarbeid om bedriftsutvikling, likestilling, bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær. HF tilbyr også kurs i samarbeid om strategisk bedriftsutvikling for ledelse og tillitsvalgte i bedriften. HF gir støtte til bedriftsinterne samarbeidskonferanser som har som mål å utvikle samarbeidsforholdet mellom ledelse og tillitsvalgte. Samarbeidsformen bygger på ideen om at bred medvirkning er en forutsetning for utvikling og lønnsomhet for bedriften. Støtte fra HF forutsetter at bedriften er bundet av tariffavtale, at Hovedavtalen mellom LO og NHO gjelder for bedriften og at bedriften betaler til Opplysnings- og Utviklingsfondet. Du kommer i kontakt med HF gjennom distriktskontorer og fagforbund i LO, og regionkontorer og landsforeninger i NHO. Protokollføring På de lukkede sidene (se finnes informasjon og lenker som er viktige redskaper i planlegging, gjennomføring og protokollering av forhandlinger. Protokoller er et juridisk dokument som blant annet brukes i forbindelse med forhandlinger mellom bedriftsgruppe og arbeidsgiver, ved lønnsforhandlinger, særavtaler, permitteringer, nedbemanninger, omorganiseringer og lignende. Begge parter har plikt til å skrive under papirene. Det finnes i hovedsak to typer protokoller. Enighetsprotokoll: Når partene er blitt enige er det viktig å føre protokoll over hva man faktisk ble enige om. Uenighetsprotokoll: Dersom partene er uenige er det også viktig å være presis i forhold til hva man er uenige om. Begge partene har rett til selv å skrive sine egne standpunkt. I denne forbindelse skal partene kun signere for sine egne standpunkt, ikke det man er uenig i. Det viktigste er å tenke «bevisførsel» når du skal skrive protokoll. På disse nettsidene kan du lese mer om hvordan du skal føre protokoll, hva du bør tenke igjennom når du skriver protokoll og hva en korrekt protokoll skal inneholde. Du kan også se et oppsett på en protokollføring. Lykke til i ditt arbeid med protokollføring. Kurs og konferanser i avdelingene våren 2011 Frist for avdelinger som vil søke om økonomisk støtte fra OU-fondet til kurs og konferanser våren 2011, er onsdag 1. desember Mer informasjon kommer i eget rundskriv og på nettsidene. Ta gjerne kontakt med oss i organisasjonsavdelingen ved spørsmål om utfylling av søknad, kurs- og konferansetemaer eller retningslinjene generelt. Medlemsutvikling Et nytt semester venter Gunvor Mathiesen Kasserer i FLT Statens Vegvesen avdeling 76 region Nord Rett på tråden Hvorfor ble du medlem av FLT? Fordi jeg synes FLT er god på lønnsforhandlinger og er samfunnsorientert, samt at jeg ønsket å være medlem i samme forbund som de fleste av kollegaene mine. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg hadde tatt en del organisasjonskurs, og følte meg trygg på å kunne utføre vervet da jeg ble spurt. Jeg var på møte om omorganisering på midten av 90-tallet da jeg ble spurt om å være med som tillitsvalgt. Har du lært noe som tillitsvalgt? I tillegg til kunnskap har jeg fått lære å kjenne mange spennende og hyggelige mennesker ved å delta på kurs i regi av forbundet. Særlig det med å få styreerfaring har vært nyttig. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Markedsføre forsikringen og Addisco på relevante arbeidsplasser og skoler. Å være organisert gir oss mulighet til forandre ting både på arbeidsplassen og i samfunnet. Det med at vi får mer til om vi er flere er et godt argument. Hva bør FLT markere seg på fremover? Svært mange som er ferdige med studiene ønsker å videreutdanne seg, men har som oftest en god del lån fra studietiden. Addisco er derfor et kjempetilbud for disse. Organisasjonen bør også fremheve hva organisasjoner har betydd for den velferden vi har i dag. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Helt klart likestilling. Mange kvinner opplever at de ikke blir sett nok, og opplever ofte å bli mer usynlige enn deres mannlige kollegaer. Jeg oppmuntrer derfor alltid kvinner til å stille opp til valg, både politisk og i fagforbund. Jeg satt i kommunestyret i Sortland i den tiden Hill-Marta Solberg var ordfører. Hun er en fantastisk politiker som jeg har lært utrolig mye fra. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Lage gladmeldinger på hjemmesiden samt gjøre medlemmene mer oppmerksomme på den informasjonen som er tilgjengelig på ekstranettet. En bør også få til mer staffasje når det er møter og kurs på hotell og lignende

14 Tekst: Line Emilie FEDDERS Kan man dø av latter? «Jeg dør av latter» er et uttrykk de fleste bruker av og til. Men er det sannhet bak ordene? Magemusklene får krampe, pusten er tung, tårene triller. Det lyder ikke særlig behagelig. Men i virkeligheten er det bare en del av et godt latteranfall. Og det kan gi opphavet til å ytre frasen «jeg dør av latter». Men er det egentlig noe i det? Kan man dø av å le noe som til vanlig er artig og hyggelig hvis man ser bort fra magesmerten som kan komme etter et kvarters latteranfall? Svaret er ikke helt så enkelt som spørsmålet. For noen kan dø av latter. Men da skal de jammen være uheldige. Latter gjør godt Latter er det fysiologiske svaret på humor, og det består av to deler: fysiske handlinger og lyd. Når vi ler, aktiverer vi en rekke ansiktsmuskler og muskler i kroppen, særlig magen. Samtidig utløser hjernen en masse gode stoffer. Derfor blir vi glade av å le. Noen forskere mener at det å le kan sammenlignes med en omgang trening, fordi pulsen kommer opp og musklene blir aktivert. En del studier har til og med indikert at latter har helsebringende effekter, for eksempel en japansk studie fra 2006 som viste at leggiktpasienter hadde lavere mengder av et bestemt giftstoff i kroppen etter de hadde ledd. Usannsynlig å dø av latter Det er altså sunt å le. Men vi har likevel bedt to kloke menn hjelpe oss med å finne ut om latter kan drepe. Den ene er Søren Peter Olesen, som er professor ved Biomedicinsk Institut, avdelingen for hjerte og kretsløpsforskning ved Københavns Universitet. Hahaha. Om man kan dø av latter? Ja, det tror jeg. Det så jeg en gang i en Monty Python-film, svarer Søren Peter Olesen på spørsmålet. På spøk, altså. Den andre er Jesper Mehlsen. Han er overlege og forskningssjef på Frederiksberg Hospital, og vet blant annet en masse om det autonome nervesystemet, som har betydning for de tingene som skjer når man ler. Det er også latter som strømmer ut av røret da Jesper Mehlsen møter dette spørsmålet. Både Olesen og Mehlsen er enige om at det er svært usannsynlig og sjelden å dø av latter. Det er mer normalt å besvime, forteller Mehlsen. Seinfeld-besvimelse og Goodies-hjertesvikt Når man ler, holder man luften tilbake og skaper et høyt trykk i brystkassen og hjernen. Det betyr at det ikke kommer nok blod tilbake til hjertet og resten av kroppen. Det utløser en refleks som får blodtrykket til å falle. Det er kroppens måte å si: Hold opp med det tøvet og legg deg ned. Gjør man ikke det, risikerer man å besvime, sier Mehlsen. I USA var det en pasient på et sykehus som ble kalt «Seinfeld-synkopen». Synkope betyr besvimelse. Pasienten havnet på sykehus et par ganger fordi han hadde besvimt av latter under tv-serien Seinfeld, forteller Mehlsen. En eldre herre i England døde av hjertesvikt etter å ha ledd i 25 minutter under serien «The Goodies». Enken hans skrev senere og takket de som sto bak serien for at mannen hennes fikk en så morsom avslutning på tilværelsen. Latter kan være en trigger Selv om både Olesen og Mehlsen understreker at det er svært usannsynlig å dø av latter, er de enige om at latter og fysiske problemer i svært sjeldne tilfeller kan være en drepende cocktail. Latteren kan altså bli en trigger for mer alvorlige, underliggende helseproblemer. Det finnes noen bestemte, arvelige hjertesykdommer som blir utløst ved fysisk og psykisk stress samt følelsesreaksjoner. Det kunne for eksempel være latter. Men jeg har nå aldri hørt om at det har skjedd, sier Olesen. Også mennesker som har mikroaneurismer eller store aneurismer (svake blodårer eller utbulinger) på de store blodårene i hjertet eller hjernen, kan teoretisk sett få problemer hvis de ler voldsomt. Da kan det økte blodtrykket i hjernen og hjertet lede til at de svake blodårene brister, og det oppstår en blødning. Men igjen, det har jeg aldri hørt om i praksis, understreker Olesen. Kramper lignet latter Jeg mener at jeg en gang har lest beretninger om en form for hjernebetennelse som ga kramper som lignet latteranfall, forteller Mehlsen, og etter litt rask research utdyper han. Hjernebetennelsen heter Kuru, og er i virkeligheten litt som den kugalskapen som skremte oss for en del år siden. Kuru fantes hos kannibaler på Ny-Guinea og medførte umotiverte latteranfall og påfølgende død. Noe tilsvarende kan man noen ganger se ved forskjellige lidelser i det sentrale nervesystemet. Hvem vet. Kanskje har Mehlsen dermed gitt oss svaret på hvor uttrykket «å dø av latter» kommer fra

15 Gjennom ADDISC O tilbyr FLT følgende utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Addiscos nye studiekatalog Foto: Tor berg lie Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl finne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. Personalpsykologi 15 studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver

16 Forbundsstyret informerer Konflikter gir nakkesmerter Av G rethe Ettung Ny studie viser en klar sammenheng mellom rollekonflikter på jobben og nakkesmerter. Det første forbundsstyremøtet etter ferien ble benyttet til å orientere om flere høringssvar. Forbundsstyret besluttet å bevilge kroner til årets tv-aksjon, samt å støtte ofrene for flomkatastrofen i Pakistan med kroner. Forbundsstyret fikk også en orientering om FLTs nye studentmedlemskap, samt en gjennomgang av erfaringer knyttet til forbundets første elektroniske uravstemning. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) står bak en ny studie hvor vel ansatte, i 20 bedrifter, har besvart spørsmål om arbeidsinnhold, arbeidsmiljø, holdninger, endringer, helseplager og arbeidsevne. De ansatte har svart på spørsmålene to ganger med to års mellomrom. Hensikten med studien er å si noe om hvilke psykologiske og sosiale arbeidsfaktorer som har størst betydning for nakkesmerter, og data ble analysert på flere måter for å kunne konkludere om dette. Rollekonflikter - Rollekonflikter pekte seg ut som den sterkeste risikofaktoren, og var dessuten forbundet med nakkesmerte i alle analysene, melder stipendiat Jan Olav Christensen ved STAMI. Rollekonflikt vil si at det er uoverensstemmelse mellom måten man må utføre jobben sin på og måten man mener den burde vært utført på, eller at man mottar motstridende forespørsler fra forskjellige personer. Det kan også innbære konflikt mellom oppgaver og egne verdier/oppfatninger, sier veileder og leder for prosjektet, Stein Knardahl. Mulighet for forebygging Det å ha ledere som støtter selvstendighet og initiativ, samt kontroll over beslutninger om eget arbeid reduserer risikoen for nakkesmerter. Undersøkelsen påviser risikofaktorer som er forholdsvis presist definert. Det burde derfor være mulig for bedriftene å endre disse for å bidra til å forebygge nakkesmerter. Tidligere forskning har konsentrert seg om noen få arbeidsfaktorer. Denne undersøkelsen illustrerer at man må gjøre brede undersøkelser av mange aspekter ved arbeidet for å finne frem til de faktorene som har betydning for muskelskjelettsmerter. TV-aksjonen 2010 Flyktningehjelpen Det ble besluttet at forbundet bevilger kroner til årets TV-aksjon. 2.nestleder, Arnstein Aasestrand, orienterte forbundsstyret om årets aksjon som går av stabelen 25. oktober Pengene går denne gangen til Flykninghjelpen. I dag er 45 millioner mennesker på flukt verden over på grunn av krig og konflikt. Inntektene fra aksjonen skal gå til å dekke de mest grunnleggende behovene til mennesker i slike situasjoner. Flyktninghjelpen vil konsentrere innsatsen om fem kjerneaktiviteter: drive flyktningleirer, distribuere mat og nødvendig utstyr, sørge for husly, gi barn og ungeskolegang og tilbyjuridisk informasjon, råd og veiledning til flyktninger. Støtte til ofre for flomkatastrofen i Pakistan Som tilleggssak besluttet forbundsstyret at forbundet bevilger kroner til ofrene for flomkatastrofen. Støtten kanaliseres gjennom Norsk Folkehjelp. Høringssvar Det første høringssvaret som forbundsstyret ble orientert om var en høring angående endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Forbundet støtter i hovedsak de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, men har utfyllende kommentarer og innspill i forhold til enkelte sider av forslagene. 1.nestleder, Ulf Madsen, orienterte forbundsstyret om hva disse innspillene består i. Det ble vedtatt at høringssvaret godkjennes og oversendes LO. Videre orienterte Forbundsleder, Jonny Simmenes og Lars Fuglesang fra FLT Statens vegvesen om to nye høringssvar. Det ene høringssvaret var angående en endring i forskrift til tjenestemannsloven, det FLTs Studentmedlemskap I dag har forbundet ca. 50 betalende studenter, og forbundet har en viktig jobb å gjøre med å rekruttere flere studenter. Kjetil Holm Klavenes fra informasjons- og utredningsavdelingen informerte forbundsstyret om arbeidet som er gjort så langt når det gjelder å utvikle et nytt studentmedlemskap, samt hva medlemskapet vil bestå av. Medlemskapet vil i hovedsak byges på LOs studentmedlemskap, med tilpassninger til FLT. Medlemskapet ble godkjent av forbundsstyret og administrasjonen får fullmakt til å planlegge iverksettelsen, inkludert lanseringsdato, markedsføring og administrative rutiner. Elektronisk uravstemning Simmenes orienterte videre om forbundets første elektroniske uravstemning, og han pekte på en markant forskjell i deltagelse blant de av medlemmene som forbundet har registrert med e-postadresse, og de medlemmene som ikke er registrert med e-postadresse i forbundets medlemssystem. - Dette var første gang vi gjennomførte elektronisk uravstemning. Vi har vært svært spent på om rutiner og system ville virke etter hensikten. Det var en påfallende forskjell på deltakelse blant de medlemmene som vi har registrert med e-postadresse. Mer enn 56 prosent av disse har avgitt sin stemme. Blant de medlemmene som ikke er registrert med e-postadresse i vårt medlemssystem deltok kun 15 prosent, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. Simmenes oppfordrer alle medlemmer til å oppgi sin e-postadresse til forbundet. Dette kan du gjøre ved å logge deg inn på nettsidene med brukernavn og passord. Tekst: Heg e-lill Hag en Asp Foto: TOR BERG LIE Brannsikkerhet i hjemmet Sjekkliste for egenkontroll 1 Undersøk om det er svimerker Stram til skrusikringene eller varmegang i sikringsskapet 2 i sikringsskapet 3 LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg. Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen Vennligst ikke fjern fra hjem / Please do not remove from home x135 LOfavør.indd

17 Foto: Tor Berglie Lønnsomt med venner i business Butikksjefer med få venner og bekjente blant konkurrentene oppnår lavere omsetning enn de som har etablert gode sosiale relasjoner, viser ny studie fra Handelshøyskolen BI. Næringsklynger er et hett begrep i debatten om verdiskaping. Tanken er at de sosiale nettverkene mellom de ulike aktørene i en klynge bidrar til økt lønnsomhet for bedriftene som er med i nettverkene. Kjente klynger i Norge er møbelbutikkene som lå side om side i Møllergata i Oslo eller storavisene som før lå samlet sentralt i Akersgata i hovedstaden. Andre kjente klynger er møbelklyngen på Sunnmøre, teknologiklyngen på Raufoss og olje- og gassklyngen i Stavanger for å ta noen eksempler. Et kjøpesenter representerer et utmerket laboratorium for å studere hvordan næringsklynger påvirker den økonomiske lønnsomheten. Kjøpesentre er en klynge av butikker som har valgt å etablere seg på samme sted. Handelsbedrifter oppnår en rekke fordeler i form av god infrastruktur og skalaøkonomi. Kundene strømmer til kjøpesentrene i hopetall. Der kan de «shoppe» mellom ulike konkurrerende alternativer uten å bruke all verdens tid. Skal du kjøpe et klesplagg, kan du sammenlikne minst fire fem alternativer i de fleste norske kjøpesentre. De fleste forskningsstudier av næringsklynger handler om eksportindustri, vareproduserende industri og teknologibedrifter. Næringspolitisk representerer imidlertid kjøpesentre mange arbeidsplasser, kvinnearbeidsplasser, og betyr mye for regional næringsutvikling. 32 Ødelagte økosystemer bidrar til flomkatastrofer Klimaendringer kan forklare noen av flomkatastrofene som har rammet Asia. Men miljøeksperter mener ødelagte økosystemer er en mer direkte årsak til at katastrofene får så stort omfang. Avskoging, våtmarksområder som gjøres om til jordbruksland, millionbyer som sprer seg utover samt naturlige dreneringssystemer som tettes av søppel. Dette er blant faktorene som fører til at oversvømmelser får slike enorme og ødeleggende konsekvenser som det vi ser i Pakistan og Kina. Vi kan ikke legge all skyld på naturen. Menneskets inngripen på naturlige elvesletter har mye å si, sier Ganesh Månen krymper Månens radius kan ha blitt rundt 100 meter mindre på grunn av avkjøling. Bedre foto av månens landformer viser at den har relativt ferske krymperynker. Det skal mer til enn et hobbyteleskop for å se at månen har landformer som indikerer at den har blitt mindre. Det dreier seg om en bestemt type forkastninger - det vil si en form for bruddflater i måneskorpen. Krymperynkene kan innebære at månen har vært mer geologisk aktiv enn det man har tenkt seg. Allerede på de tre siste Apollo-ferdene ( ) fanget kameraene opp slike landformer, men den gangen ble de bare observert nær månens ekvator. Nå har 14 hittil ukjente, lignende forkastninger blitt foreviget i høyoppløselige bilder. Det er kameraene ombord på NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter som har tatt de nye fotografiene. Stadig flere unge får hørselsskader Pangare ved det Bangkok-baserte International Union for Conservation of Nature. Han mener bedre forvaltning av naturlige elvesletter vil kunne begrense menneskelige og økonomiske kostnader av naturkatastrofer. Man må sørge for at naturens egne infrastrukturer beskyttes. Hvis ikke vil vi ikke få noen bærekraftig utvikling i Asia, sier han. Red Constantino, leder for det filippinske instituttet for klima og bærekraftige byer (ICSC) mener mange asiatiske ledere bruker klimaendringer til å bortforklare eget ansvar når naturkatastrofene rammer. Antall ungdommer i USA med hørselsskader har steget med en tredel i løpet av 15 år. Det viser en undersøkelse som er presentert i siste utgave av forskningstidsskriftet Journal of the American Medical Association. På begynnelsen av 1990-tallet ble det funnet hørselsskader hos om lag 15 prosent av tenåringene som ble undersøkt. Rundt 15 år senere hadde andelen steget til nærmere 20 prosent. Andelen med alvorlige hørselsskader er samtidig fordoblet til 5 prosent. Tenåringer undervurderer hvor mye støy de er utsatt for, sier en av forskerne som står bak undersøkelsen. Ofte vil man ikke merke det selv, men til og med små hørselsskader kan føre til endringer i språkutvikling og læring, sier han. Forskerne er ikke sikre på hva som er årsaken til økningen. Terrorfuglens angrep Den slo ihjel byttet med en uvanlig hard og diger skalle. Den dengte løs, hakket og ristet. Fly kunne den ikke. De såkalte terrorfuglene, Andalgalornis angrep hurtig. Med presise bevegelser grep den byttet med økseliknende klør. Den hevet sitt haukeformede, krummede nebb som en øks og hogde i flere angrepsbølger. Da var det for sent å be om nåde. Det nye forskningsarbeidet i PLoS ONE skal være det mest avanserte på denne gruppen fugler til dags dato. Her ser du den fossile skallen til terrorfuglen, Andalgalornis, sammenlignet med en kongeørn, og et voksent menneske. (Foto: Ohio University) Slankepille uten alvorlige bivirkninger En ny type slankepille hjelper overvektige mennesker med vekttap, stort sett uten bivirkninger. Det viser omfattende såkalte fase tre-forsøk på mennesker. Pillen, som er utviklet av amerikanske forskere, er ettopp blitt testet på mennesker i omfattende fase tre-forsøk med lovende resultater. Den stimulerer de såkalte serotoninreseptorene i hjernen, som blant annet spiller en avgjørende rolle i appetittreguleringen og virker ved å gi en større metthet, slik at pasienten spiser mindre. Vekttapet kommer ikke helt på nivå med de mest effektive slankemidlene på markedet. Bivirkningene er til gjengjeld betydelig færre, og kan i høyden gi pasienten forbigående hodepine og svimmelhet. Legemiddelet er utviklet av forskere ved Translational Research Institute for Metabolism and Diabetes i Winter Park, Florida, og er sponset av et farmasøytisk selskap, Arena Pharmaceuticals. Det har fått navnet Lorcaserin. I de to årene eksperimentet med medikamentet varte, hadde forsøkspersonene et fint vekttap med svært få bivirkninger. Forsøkspersonene tålte medikamentet ekstremt godt. Teologien oppsto da Bibelen ble uforståelig Da fortellingene om Jesus var 200 år gamle, virket de så foreldet at det truet kristendommen. Men filosofiske kristne pustet nytt liv i innholdet. Origenes fra Alexandria var en kristen filosof og hadde problemer med å ta Bibelen alvorlig. Derfor fortolket han historiene slik at de ga mening for ham. Mange moderne mennesker tviler på at Bibelen forteller sannheten ved at Jesus gikk på vannet og stå opp fra de døde. Overraskende nok er det langt fra noen ny tvil. Allerede 200 år etter Jesu fødsel begynte folk å tvile så mye at det truet kristendommens eksistens. Derfor kastet kristne filosofer seg ut i en redningsaksjon. De kristne filosofene sørget for at Bibelen ble langtidsholdbar ved å skrive fortolkninger av beretningene. På den måten gjorde de Bibelen up-to-date uten å endre på den. De la noe nytt til som tok utgangspunkt i det gamle. Og slik oppsto den tradisjonen vi i dag kjenner som «teologi». Man kan si at denne redningsaksjonen fortsetter i dag, hvor teologi er et fag på de fleste universiteter. Nåtidens teologer beskjeftiger seg blant annet med hvordan man skal forstå de gamle tekstene, som er skrevet på gammelgresk, hebraisk og latin. Men en ting var språket, noe annet var beretningene som dannet ryggraden i kristendommen. Dem ble det også stilt svært kritiske spørsmål til. Med andre ord begynte også selve kristendommen og historiene om Jesus å virke foreldet. De kunne ikke lengre snakke så direkte til folk som da de ble skrevet ned. De greske, kristne filosofer hadde et annet syn på kroppen enn de aller første kristne. Derfor syntes de at Jesu gjenoppstandelse var ekkel. Særlig historiene om Jesu oppstandelse fra døden skapte hodebry. De greske kristne hadde problemer med å se fornuften i at kroppen ble levende igjen. De syntes det var ekkelt. Men så begynte de å tenke over historien og kom fram til at den ikke skulle forstås direkte og at det ikke var en kjødelig, men en åndelig kropp som gjenoppsto,. På den måten fikk historien om gjenoppstandelsen nytt liv. I stedet for å kaste historien og resten av kristendommen på søppelhaugen, fordi den virket gammeldags, fortolket filosofene den slik at troverdigheten ble gjenopprettet. Også skapelsesberetningen, hvor Gud skaper jorden, dyrene og menneskene, trengte et filosofisk/teologisk ettersyn. Mange vanlige kristne hadde et verdensbilde hvor det ikke var et problem å tro på skapelsesberetningen. Men de kristne som hadde en filosofisk utdannelse, hadde problemer med å ta den alvorlig. De kunne ikke forene seg med at Gud for eksempel kan ta seg en kveldstur i paradiset og snakke med Adam. Foto: Tor Berglie Foto: Tor Berglie La befalet hvile Modne militærledere er mer utsatt for svekket moralsk dømmekraft ved søvnmangel. Husker du den gangen du var på militærøvelse? Mens du og kompisene dine måtte sove i gamle telt i utslitte soveposer midt på vinteren, lå befalet og sov søtt innendørs. Kanskje dette ikke var så dumt likevel, i følge en doktorgradsstudie fra Det psykologiske fakultet, UiB. Undersøkelsen viste at militærpersonell som i utgangspunktet har høyest utviklet evne til moralsk vurdering er mest sårbare for søvnmangel. De som i utgangspunktet hadde lav evne til moralsk tenking var derimot lite påvirket av søvnmangelen, sier Olav Kjellevold Olsen, fra forskergruppen for operativ psykologi ved Universitetet i Bergen og Sjøkrigsskolen. Olsen forteller at det som regel er offiserer i de høyeste stillingene som tar de modneste avgjørelsene. Dette tyder på at staben trenger nok hvile for å lage gode strategiske og prinsipielle løsninger. Søvnige kadetter Studien baserer seg på et stridsøvelseskurs ved Sjøkrigsskolen. I en uke fikk kadetter fra kun to og en halv time søvn per natt. De gjennomførte en internasjonalt anerkjent test som måler evne til moralsk rettferdighetstenking. Deltakerne utførte testen i både uthvilt og søvnig tilstand. Kadettene svekket sin moralske dømmekraft med opp til det halve når de ble frarøvet søvnen, forteller Kjellevold. Tre moralske nivåer I studien ble kadettene presentert for fem etiske dilemma, som det tar rundt en time å svare på. De ble spurt om alt fra aktiv dødshjelp til sensur av informasjon. Til hvert dilemma var det knyttet 12 ulike argumenter som representerer ulike nivåer for modenhet. Logikken er at kadettene prioriterer de argumentene som er nærmest deres egen tenkemåte. Undersøkelsen opererte grovt sett med tre moralske nivåer. Ren egoisme. Soldaten krever mer enn de andre og tenker kun på hva som gagner seg selv i en presset situasjon. Regelfølging. Man er ikke i stand til å ta rettferdige avgjørelser selv, og følger regelverk uten kritisk sans. Dette forutsetter at det foreligger rettferdige regler. Prinsipiell tenking. Personen har nok moralsk dømmekraft til å ta selvstendige og rettferdige avgjørelser under skiftende situasjoner som regelverket ikke dekker. Trøtthet gir regelryttere I utgangspunktet antok forskerne at søvndeprimerte hoppet rett inn i en egoistisk tenkemåte hvor man kun tenker på hva som gagner en selv i en presset situasjon. Det var ikke tilfellet. Den store forskjellen mellom uthvilte og søvnfattige var at sistnevnte ble mye mer regelorienterte, og sluttet å tenke selv. Undersøkelsen viser at befal og operative ledere bør være bevisst på å hvile folkene sine når de kan. Men studien viser også viktigheten av å lage gode og spissede regelverk som dekker flere situasjoner, sier Olsen. 33

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Brann i blokk Jeg ble ganske urolig da jeg leste at brannsikkerheten i selv helt nye boligblokker kan være svært dårlig. Hva kan vi som bor i blokk gjøre for å forsikre oss om at sikkerheten er god? Margrete J., Kolbotn Hei! Det er nok dessverre riktig at det slurves med brannsikkerheten også i boligblokker. God brannsikkerhet gir økt trygghet og kan også gi lavere forsikringspremie. Følgende kan du selv sjekke eller etterlyse fra styret i sameiet/borettslaget: Etterlys evakueringsplaner og øvelser om det mangler. Be om at det blir utført el-sjekk av det elektriske anlegget. Rydd fellesarealer i kjeller, loft og utendørs. Hold oppgangene ryddige for ikke å friste ildspåsettere og for å sikre frie rømningsveier. Sjekk at søppelkasser og containere er plassert minst 5 meter fra husveggen. Sjekk at alle rømningsveier er frie og tydelig merket. Be om jevnlig kontroll av evt. anlegg for brann- og røykvarsling eller overrisling. Meld fra til brannvesenet ved mistanke om svikt i brannsikkerheten. Magne Foto: Tor Berglie Halv erstatning Uhell i utlandet Jeg har et spørsmål om reiseforsikring. På ferie ble jeg frastjålet en laptop og to mobiltelefoner. Dette ble anmeldt på vanlig måte og rapportert inn til forsikringsselskapet. Men jeg fikk bare dekket halvparten av kostnaden og det synes jeg var rart. Er det riktig? Skal man følge noen bestemte prosedyrer hvis man er utsatt for trafikkuhell i utlandet? T. M., Vegårshei Hei! Vi nordmenn kjører mye, også til utlandet, og der kan selvsagt uhellet være ute. Følgende punkter er verd å merke seg når du legger ut på langtur til utlandet: 1. Det norske skademeldingsskjemaet du har i bilen er makent til skjemaet i de andre europeiske landene, og kan derfor brukes. 2. Fyll ut skadeskjema på stedet og få den andre partens underskrift hvis dere er enige om hendelsesforløpet. NB! Skriv ikke under på noe som er skrevet på et språk du ikke forstår. 3. Skriv ned mest mulig informasjon om den andre parten: Bilens registreringsnummer, merke og nasjonalitet, forsikringsselskap og kontaktinformasjon til føreren. 4. Ta gjerne bilder av skaden og skadestedet. 5. Kontakt forsikringsselskapet ditt så snart som mulig. 6. Ved personskade, kontakt politi/ambulanse. Standard nødnummer til politiet over hele Europa er 112. Magne BSU Jeg har spart opp fullt på BSU. Hva slags type boligutgifter kan BSU-pengene brukes til? Må de gå til boligkjøp, eller kan de brukes til oppussing eller til nedbetaling på lånet? Leif-Arne, Tromsø Hei! Pengene du har spart på BSU (Boligsparing for ungdom) skal brukes på boligformål. Gjør du ikke det, må du betale tilbake skattefradragene du har fått. Du kan bruke pengene til kjøp av ny bolig eller nedbetaling av lån på eksisterende bolig. Garasje til boligen eller kjøp av fast bosted i utlandet er også godkjente formål. Oppussing er derimot heller tvilsomt. I hovedregelen faller oppussing og vedlikehold utenfor det BSU-pengene skal gå til, men kontakt skattekontoret om du er i tvil. Du kan for øvrig også bruke BSU-midlene til nedbetaling av rammelån når lånet er brukt til bolig. Men da bør du ikke trekke opp lånet igjen det samme året BSU avsluttes. Det kan skape tvil om pengene faktisk er brukt til boligformål. Det er også mulig å betale ned boliglånet fra BSU-kontoen over en viss tidsperiode, fremfor å nedbetale med hele sparebeløpet på en gang. Ta i så fall kontakt med banken for å finne en betalingsløsning som er innenfor regelverket for BSU-ordningen. Magne Gundersen Medlemsnummer xxx 302. Hei! Jeg skjønner at det kan oppleves surt å først bli utsatt for tyveri, og så bare få dekket halve kostnaden. Det er imidlertid flere forhold som kan føre til at ikke alt blir dekket fullt ut. Manglende tilsyn med gjenstandene, som f. eks å oppbevare en PC i bil over natten, er brudd på sikkerhetsforskriften. Det fører til redusert erstatning. Et annet forhold er gjenstandens alder. Er gjenstanden ny eller under ett år gammel, erstattes den fullt ut. Men etter det første året trekkes det fra 20 prosent for hvert påbegynt år. Dette fradraget trekkes fra prisen for en tilsvarende ny gjenstand i dag, ikke fra hva gjenstanden opprinnelig kostet. En PC vil for eksempel være langt rimeligere i dag enn en tilsvarende kjøpt for fire år siden. Hvis laptopen og mobiltelefonene dine var noen år gamle, kan erstatningen altså fort komme ned mot halvparten av hva du en gang betalte for dem. Magne Gundersen 11. september Det er gått vel ni år siden angrepet mot Tvillingtårnene i New York. Terrorangrepet 11. september er det mest omfattende terroranslag i USAs historie, både når det gjelder materielle skader og antall drepte. Fire sivile fly ble kapret av selvmordsaktivister fra Al Qaida. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i høyblokkene på Verdens Handelssenter i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon i Washington DC, mens det siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania. Tvillingtårnene i Verdens Handelssenter fikk skader av flykollisjonene, men skadene var ikke så store at bygningene ville kollapset på grunn av dette alene. National Institute of Standards and Technology (NIST) slår fast at hadde det brannhemmende materialet blitt sittende på sentrale bygningskomponenter, så hadde bygningene stått den dag i dag. Det var med andre ord de etterfølgende brannene som var hovedårsaken til tårnenes kollaps, ikke flykollisjonene i seg selv. Begge kollapset etter henholdsvis 56 minutter for sør-tårnet (bygning 2) og 102 minutter for nord-tårnet (bygning 1). Pentagon ble også alvorlig skadet. Tapstallene var 265 fra flyene, i Verdens Handelssenter (inklusive 343 brannmenn som gikk inn i bygningene før de raste) og 125 fra Pentagon. Tilsammen 2986 døde som direkte følge av terrorangrepet. Angrepet ble utført av 19 arabiske medlemmer av nettverket Foto: Scanpix Al-Qaida ledet av ingeniøren Mohammed Atta. Forberedelsene til angrepet hadde foregått i flere år; blant annet hadde et tjuetalls medlemmer av al Qaida studert ved amerikanske flyskoler. I dag er det knapt noen som husker hvordan bygningene så ut før terrorangrepet, men her er altså et bilde av World Trade Center før det fatale angrepet. 34

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2002 nedsatt et eget utvalg som har til ansvar

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2005 til 2009 drevet aktivt for å øke antallet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig tilbud til ledere, ingeniører

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

Opplæring og skolering

Opplæring og skolering Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet LO er størst i luftfarten - trygghet i arbeidslivet HK og LO i luftfarten Over 8000 ansatte på alle områder i luftfarten har valgt å organisere seg i HK eller et annet LOforbund. Med over 8000 medlemmer

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 9 Hva mener du? I dette kapittelet har Maombi fått språkpraksisplass i en frisørsalong, og Christian har

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken LO er størst på bakken Med over 8.000 medlemmer innen trafikk, kundesentre, billettkontor, bagasjehåndtering, kabin, cockpit, brann og redning,

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Fellesforbundets Petroleumsforum

Fellesforbundets Petroleumsforum Fellesforbundets Petroleumsforum Fellesforbundets Petroleumsforum er et samarbeidsorgan for reiseklubbene og avdelingene i Fellesforbundet, innen olje og gassrelatert virksomhet. 44 klubber og 17 avdelinger

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

AVDELING 108 LEVANGER

AVDELING 108 LEVANGER 1. INNLEDNING: Avdelingen er tilsluttet Forbundet for Ledelse og Teknikk som er et fagforbund som har som hovedformål å ivareta interessene til ledere, ingeniører, teknikere og andre tekniske funksjonærer.

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer