Per Arne Tufte. Gjeldsordning som fortjent? En studie av oppfatninger om rettferdige levekår under gjeldsordning. Per Arne Tufte.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Per Arne Tufte. Gjeldsordning som fortjent? En studie av oppfatninger om rettferdige levekår under gjeldsordning. Per Arne Tufte."

Transkript

1 Per Arne Tufte Cover illustration: Inger Sandved Anfinsen Per Arne Tufte En studie av oppfatninger om rettferdige levekår under gjeldsordning KOBOLT DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 2005 ISSN: En studie av oppfatninger om rettferdige levekår under gjeldsordning Avhandling for graden dr. polit Per Arne Tufte Gjeldsordning som fortjent? En studie av oppfatninger om rettferdige levekår under gjeldsordning Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2005

2 En studie av oppfatninger om rettferdige levekår under gjeldsordning av Per Arne Tufte Februar 2005 Avhandling for dr.polit-graden Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Oslo

3 Per Arne Tufte, 2005 Doktoravhandlinger forsvart ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr. 12 ISSN Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Inger Sandved Anfinsen. Trykk og innbinding: AiT e-dit AS, Oslo, Produsert i samarbeid med Unipub AS, Oslo. Avhandlingen blir kun produsert av Unipub AS i forbindelse med disputas. Alle henvendelser vedrørende avhandlingen skal rettes til rettighetshaver eller enheten der doktorgrad er forsvart. Unipub AS er et heleid datterselskap av Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo.

4 Forord Denne avhandlingen er resultat av et doktorgradprosjekt under Velferdsprogrammet, finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet startet vinteren Det mest av arbeidet har foregått på Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). I perioden august 2002 juli 2003 hadde jeg permisjon fra prosjektet for å fungere som universitetslektor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS). Det er mange jeg skylder en takk for at denne avhandlingen har kunnet bli fullført. Professor Gunn Elisabeth Birkelund ved ISS har vært hovedveileder på prosjektet. At dette prosjektet har kommet i havn omtrent innenfor fristen skyldes hennes evne til å være målrettet, inspirerende og ikke minst evnen til å tilpasse veiledningen til den fase prosjektet har befunnet seg i. Elling Borgeraas ved SIFO har vært prosjektleder og har i praksis fungert som biveileder på prosjektet. Både som faglig mentor og som kollega har han hatt stor betydning. Jeg vil videre takke ledelsen ved Statens institutt for forbruksforskning for å ha lagt forholdene til rette på en slik måte at det har vært mulig å gjennomføre dette prosjektet. Kolleger ved SIFO, spesielt de som tilhører «økonomigruppa», har bidratt med faglige tilbakemeldinger og ikke minst med oppmuntring og inspirasjon. Christian Poppe må takkes spesielt for uvurderlige innspill tidlig i prosjektet og for mange faglig relevante samtaler under prosessen. Jeg vil også takke Lisbeth Berg, som har vært gruppeleder under siste del av doktorarbeidet, og Tove Mordal for mange nyttige innspill. Mange andre fortjener også en takk for å ha vært til stor hjelp. Inger Lise Solvang i Intera as gjorde en utmerket jobb som moderator ved fokusgruppeintervjuene. Torkild Hovde Lyngstad har bistått med å konvertere datafilen fra et gammelt SAS-format. Egil Rokhaug har gitt kommentarer til et tidligere utkast av kapittel 3 og 4. Erling H. Albrechtsen har bidratt med lengre innspill

5 4 om «Weber-hypotesen», selv om jeg nok ikke har maktet å ta hensyn til alle. Sist men ikke minst vil jeg takke Berit Nyborg Fjeldheim og Thea Leivestad for hjelp til sluttstilling av avhandlingen. Takk også til deltakere på et fellesnordisk seminar om «Hushållens överskuldsättning i Norden» på Hansaari kultursenter januar 2003 for kommentarer til et tidlig utkast av kapittel 13 i avhandlingen. Jeg vil også takke to anonyme fagfeller for kommentarer på et utkast til en artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning som danner utgangspunktet for kapittel 9. Alle større prosjekter har sine opp- og nedturer. Mange kolleger ved SIFO, ISS og andre steder har nok uten å vite det fungert som «samtaleterapeuter». Det gjelder spesielt Elin Bye, Victoria I Einagel, Silje N. Fekjær, Astrid Skatvedt, Ardis Storm-Mathiesen og Anne Margrethe Sønneland. For familie og venner har nok dette prosjektet vært en belastning. Jeg må bare takke for at de har holdt ut de verste «lunene». En spesiell takk til Erik Robert for tålmodighet og oppmuntring underveis. Det må være slitsomt å forholde seg til en som, selv om han er fysisk tilstede, ikke alltid like mentalt tilstedeværende. Oslo, 31. januar 2005 Per Arne Tufte

6 Innhold Forord... 3 Innhold Forskningsspørsmål To fortellinger om gjeldsproblemer Første fortelling Andre fortelling Tema og forskningsspørsmål Grenseproblematikken og den moralske dimensjon Levekårsproblematikken og den moralske dimensjon Problemstilling Opplegg for avhandlingen Forhistorie: gjeldskrisen Begrepet som forandret mening Gjeldskrise eller forskningskrise? Årsaker til gjeldsproblemer Individorientert forklaringsposisjon Strukturorientert forklaringsposisjon Individ eller struktur? Gjeldsordningsloven Etablering av gjeldsordningsloven Beskrivelse av gjeldsordningsprosessen Ikke lovregulert, frivillig forhandlingsfase Forberedende fase Vilkår for å innlede frivillige gjeldsforhandlinger Lovregulert frivillig forhandlingsfase Innholdet i en frivillig gjeldsordning Rettslig forhandlingsfase Gjeldsordningsperioden Etterperioden... 56

7 6 3.9 Saksmengde Den moralske dimensjon Tvetydighet, skjønn og «local legal cultures» Konklusjon Gjeldsordning og forbrukerkonkurs i andre land Litt historikk To regimer: frisk start versus livslangt ansvar for gjeld Ny frisk i USA og Canada England og Wales Europas liberale gjøkerede? Dansk «gældsanering» Finsk gjeldsordning Svensk «skuldsanering» Fransk betalingsplan Tysk gjeldslettelse Forbrukerkonkurs i komparativt perspektiv Klassifisering etter funksjon Forbrukerkonkurs versus gjeldsordning Klassifisering ut fra materialet ovenfor En global klassifisering av forbrukerkonkurs Forklaringer på forskjeller i lovgivning Konklusjon Perspektiver på kreditt Kreditt og penger Tradisjonell kreditt: Tillit og betalingsmoralen «Viktoriansk» moral Kreditt som bytte Låneforholdets institusjonelle forankring Betalingsmoralen og normen om gjensidighet Tillit Moderne kreditt: Risiko og markedsmoral Kredittliberalisering og ekspansjon Demokratisering av kreditt kredittkortenes rolle Årsaker til kredittveksten Upersonlige lånerelasjoner: Risikovurderinger erstatter tillit Slutten på betalingsmoralen? Velferdsmessige aspekter ved kreditt Kulturelle forestillinger om et normalt forbruk Positive og negative velferdskonsekvenser av forbrukerkreditt Gjeldsordning og forbrukerkonkurs som «velferdsordning» Konklusjon Rettferdighetsvurderinger Begrepsavklaring Nivåer for analyse av rettferdighet...130

8 Innhold Globale rettferdighetsteorier Utilitarisme Differensprinsippet (Rawls) Autonomi (Kilpi) Berettigelse (Nozick) Evner og muligheter (Sen og Nussbaum) Rettferdighetssfærer (Walzer) Rettferdighetsprinsipper Klassifisering av rettferdighetsprinsipper Likevekt Fordelingsrettferdighet Likefordeling Velferd og behov Fortjeneste og belønning Rettigheter Nytte og produktivitet Status Kontekstavhengighet Sammendrag Sosial posisjon, moral og rettferdighetsoppfatninger Sosial posisjon og klasser Verdiorienteringer Middelklassens og arbeiderklassens forhold til gjeld Tesen om den protestantiske etikk Askese, livsnytelse og nødvendighet Utsatt behovstilfredsstillelse Klassesosialisering Klassespesifikke standardpakker og livsstil Oppsummering Sosial distanse og interesser Gjeldsproblemer et middelklassefenomen? Sosial nærhet og distanse Relativ deprivasjon Oppsummering Sammenheng mellom sosial posisjon og rettferdighetsoppfatninger Konklusjon Data og metode Kvantitativt datamateriale Kvalitativt datamateriale Bakgrunn for fokusgruppemetoden Begrunnelser for å velge fokusgrupper Sammensetning og utvelgelse av fokusgruppene Grad av moderatorengasjement Analyse av fokusgruppedata

9 Komparasjon Koding Plan for de empiriske analysene Oppfatninger om rettferdige levekår under gjeldsordning Innledning Teori og tidligere forskning Data og variabler Operasjonalisering av levekårsholdninger Operasjonalisering av individorienterte og strukturorienterte forklaringer Resultater Drøfting Konklusjon Fokusgruppene: Er gjeldsproblemer selvforskyldte eller uforskyldte? Middelklasseinformantene Eldre middelklasseinformanter: «Dårlig økonomisk sans» Yngre middelklasseinformanter: «Vi kjenner dem ikke» Arbeiderklasseinformantene Eldre arbeiderklasseinformanter: «Bankene har et ansvar» Unge arbeiderklasseinformanter: «Vanskelig å tenke langsiktig i en ukontrollerbar verden» Konklusjon Forklaringsformer Sosial distanse Gruppeintervjuene: Perspektiver på gjeldsordning Eldre middelklasseinformanter: fare for misbruk Holdninger til loven Yngre middelklasseinformanter: opplæring Holdninger til loven Eldre arbeiderklasseinformanter: bankenes ansvar Holdning til loven Yngre arbeiderklasseinformanter: fengsel Holdninger til loven Konklusjon Levekårsproblematikken i gruppeintervjuene Levekårsnormer i gruppediskusjonene Eldre middelklasseinformanter: minimum Hva dekker minimumsnormen? Begrunnelse for levekårsnormen Yngre middelklasseinformanter: moderasjon...294

10 Innhold Hva dekker moderasjonsnormen? Begrunnelser for levekårsnormen Eldre arbeiderklasseinformanter: et sosialt liv Hva er et moderat normalforbruk? Begrunnelser for levekårsoppfatningene Yngre arbeiderklasseinformanter: normalt liv Hva er et normalt liv? Begrunnelser for normalnormen Analyse Levekårsnormer Sammenlikning av levekårsnormer i fokusgruppene Den moralske dimensjon Oppfatninger om barns levekår under gjeldsordning Bakgrunn Barna - de moralsk verdige? Fokusgruppeintervjuene Konklusjon: barns motsetningsfylte moralske status Rettferdige levekår Begrepsavklaring Analytisk strategi: generalisering Gjeldsordningslovens moralske dimensjon Levekårsnormer og rettferdighetsprinsipper Levekårsnormer i det kvantitative materialet Levekårsnormer i fokusgruppesamtalene Levekårsnormene og forestillinger om det normale liv «Mekanismer» som kopler levekårsnormer til rettferdighetsoppfatninger Tilslutning til betalingsmoralen og prinsippet om «lavere attraksjon» Sosial nærhet og sosiale typifiseringer Gjeldens sosiale mening: «bra» og «dårlig» gjeld Skyld og moralsk verdighet Relativ deprivasjon Retten til et normalt liv Risiko Oppsummering Litteratur Vedlegg 1: Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Vedlegg 2: Spørreskjema våren Vedlegg 3: Intervjuguide fokusgruppeintervjuer

11 10

12 1 Forskningsspørsmål 1.1 To fortellinger om gjeldsproblemer Jeg innleder med to fortellinger hentet fra presseoppslag. De gir en antydning om hvordan omtalen av privatpersoners gjeldsproblemer har endret seg fra midten av 1980-tallet til i dag Første fortelling I Aftenpostens morgenutgave, 14. juni 1986 stod følgende fortelling under overskriften «Vi låner oss fra gård og grunn»: «HUN skjønte ingenting da den pent antrukne mannen en dag stod utenfor døren. Huset solgt på tvangsauksjon? Ikke overholdt låneforpliktelsene? Hva i all verden mumlet mannen om? For selvfølgelig hadde han ikke nevnt problemene for sin livsledsager gjennom nesten 15 år. Det var nok at han hadde økonomiske mareritt, om han ikke skulle uroe henne også. Og til å begynne med hadde han jo taket på det. Lånet på huset tok han seg iallfall av nesten presis, selv om det hendte en gang iblant at det kom annen gangs varsel om renter og avdrag før han fikk somlet seg i banken. Litt tregere gikk det med betalingene da de skaffet seg den hyggelige hytta på Geilo, som de så lenge hadde ønsket seg. Da dumpet det rett som det var inn noen illrøde inkassovarsler som fikk blodet til å bruse innenfor dressjakken med den slunkne lommeboken. Rent ille ble det først da han skaffet seg drømmebilen. Han hadde ikke klart å stå imot, han hadde jo alltid villet ha en slik bil i stjerneklassen. Og banken sa jo ikke nei. Tvert imot. Banken sa at jo visst skal du få lån, det var bare å undertegne, så ville bilen bli hans. På gode vilkår, sa banken. Og det hadde han regnet på hjemme, også. Alle regnestykkene gikk opp, lekende lett. BMWen ble hans. Men regnestykkene på kjøkkenbordet før alle giroene kom, var en ting. Noe ganske annet var den skremmende summen det ble til sammen da de kom som en ubrutt strøm i postkassen. Da var det ingen ting som stemte. Ikke et eneste regnestykke gikk opp med noe i mente. Det ble minus, alt sammen.

13 12 Derfor hadde han gitt opp. Og slengt kravbrevene og varslene om rekommanderte sendinger direkte i papirkurven. Og, altså, ikke nevnt det for konen, heller» Det er interessant å merke seg de moralske overtonene i oppslagene om gjeldsproblemer fra tiden før gjeldskrisen som begrep ble knyttet til privathusholdningenes økonomi. Personen som framstilles her er ikke ondsinnet og spekulativ, men snarere naiv. Alt fra starten av forstår vi at det må gå galt. Selv om det går bra med boliglånet, kommer det i ny og ne et annen gangs varsel før han får somlet seg ned til banken. Til tross for at det er bare så vidt han klarer å betjene boliglånet, tar han opp ytterligere nye lån for å finansiere hytta på Geilo og den dyre drømmebilen av en BMW. Helhetsinntrykket er en person uten forstand på penger og økonomisk ordenssans, samt en som har levd over evne. I tillegg beskrives en person med utpreget evne til å stikke hodet i sanden: regninger og varsler kastes i papirkurven og han har i tillegg holdt problemene skjult for sin kone. Selv om vedkommende ikke direkte er en bedrager, er han heller ikke en person som holder en høy moralsk standard. I den grad han skulle få behov for økonomisk støtte fra velferdsstaten, ville han definitivt ikke tilhøre gruppen av de såkalt «verdig trengende». En kan naturligvis også stille spørsmål ved det bankmessige håndverket som er utøvd dersom denne kunden virkelig hadde vært i stand til å få så mye lån, men artikkelen tar ikke opp dette Andre fortelling 18 år etter oppslaget i Aftenposten, 13. september 2004, intervjuer Dagbladet en ung kvinne på 27 år under overskriften «Hjelp meg ut av gjeldskrisa». Hennes fortelling er en annen. De siste tre årene har hun slitt med å betale renter og avdrag på en gjeld som bare øker. Situasjonen forut for dette blir karakterisert som trygg og god. Kvinnen hadde en godt betalt jobb, egen bolig og kunne skaffe seg de materielle godene hun hadde behov for. Hun hadde kredittkort og forbrukslån, men hadde ikke problemer med å betjene gjelden. Så ble hun ble syk og arbeidsufør, noe som endret livssituasjonen dramatisk. Hun tok kontakt med økonomirådgiveren i kommunen og forsøkte å få til en betalingsordning med kreditorene, men dette førte ikke fram. Resultatet var at gjelden økte og at hun var tvunget til å selge boligen. I dag er gjelden på kroner. Hun har bodd seks forskjellige steder i ulike kommuner. Ansvaret

14 Forskningsspørsmål 13 for sønnen har hun overlatt til sin farmor fordi hun ikke vil at han skal se at hun lider. Inntekten er 7000 kroner i måneden og skal, foruten mat, klær og boutgifter, dekke utgifter til legebehandling og medisiner. Hennes erfaring med den kommunale rådgivningstjenesten er ikke god. I følge henne selv har hun opplevd å bli sendt mellom ulike offentlige kontorer på grunn av uenighet om hvem som har ansvaret. Erfaringene har knekt henne psykisk: «Underveis er jeg blitt psykisk syk. Dette tar fullstendig knekken på meg. I dag føler jeg meg helt ødelagt. Jeg får dårlig samvittighet bare jeg kjøper tannkrem, og tenker at «nå bruker jeg penger igjen»». Gjentatte forsøk på å få kontakt med og få til en betalingsordning med kreditorene har mislykkes. Ofte har hun ikke fått svar. Nå får hun imidlertid hjelp fra Gjeldsoffer-Alliansen og håper å få til en frivillig gjeldsordning gjennom namsmannen. Et viktig tilleggsmoment hun mener har hatt betydning for behandlingen hun har fått er hennes etniske bakgrunn. Hun er halvt spansk og føler at hun har møtt mange fordommer på grunn av dette: «Jeg føler at jeg blir dømt etter utseendet. Det har til og med blitt sagt at jeg ser ut som en satanist. Men ingen skal dømmes på et slikt grunnlag. Jeg blir sett på som en taper. Men jeg har ikke valgt dette selv!» Historien til denne kvinnen skiller seg fra de tradisjonelle sakene fra gjeldskrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet ved at problemgjelden ikke er boliggjeld, men forbruksgjeld. Gjeldsproblemene skyldes heller ikke kombinasjon av arbeidsledighet og renteoppgang som knekte økonomien for en rekke hushold under gjeldskrisen. Samtidig har historien klare likhetstrekk med mange andre tilfeller av gjeldsproblemer: Dramatiske livshendelser som sykdom og arbeidsuførhet kan velte om på det som i utgangspunktet var en trygg økonomisk situasjon. Historien forteller noe om hvordan kreditt gjør husholdninger mer risikoutsatt og at omstendigheter som låntakeren ikke har kontroll over kan føre husholdningen ut i et økonomisk uføre. Et likhetstrekk med sakene fra slutten av 1980-tallet er problemene med å få til fruktbar kommunikasjon mellom kreditor og debitor når sistnevnte har gjeldsproblemer. Historien gir også en indikasjon på at den kommunale gjeldsrådgivningstjenesten ikke fungerer like godt i alle kommuner.

15 14 Et siste aspekt er betydningen av låntakerens kulturelle bakgrunn. Det er ikke urimelig å anta at gjeldsproblemer er nok et felt hvor personer med fremmedkulturell bakgrunn opplever fordommer, misforståelser og forskjellsbehandling. 1.2 Tema og forskningsspørsmål Denne avhandlingen omhandler rettferdighetsoppfatninger i tilknytning til gjeldsordningsloven som trådte i kraft i Loven gir privatpersoner med uoverkommelige gjeldsproblemer en mulighet til gjennom rettsapparatet å få slettet hele eller deler av gjelden. Det stilles strenge krav for å få en gjeldsordning, og skyldneren må gå med på at det i en lengre periode, normalt fem år, avsettes til dekning av långivernes krav den delen av inntekten som overstiger rimelige utgifter til livsopphold. Loven kan ikke karakteriseres som en velferdsstatlig ordning i tradisjonell forstand siden en gjeldsordning ikke innebærer direkte økonomisk støtte fra det offentlige. 1 Utgiftene til livsopphold reduserer det beløp som går til dekning av kreditorenes krav i gjeldsordningsperioden. Livsoppholdssatsene skal dekke «nødvendige og rimelige» forbruksutgifter til mat, klær, transport, lege og helsestell og personlig pleie, samt nødvendige dagligvarer og husholdsartikler. Satsene skal også dekke ekstrautgifter i forbindelse med ferie, fritid og høytidsdager. 2 I tillegg kan det settes av et beløp til dekning av boutgifter. 3 Størrelsen på livsoppholdssatsen har følgelig stor betydning for skyldnerens velferd i denne perioden. Det er også fastsatt egne livsoppholdssatser for barn i husholdningen. Gjeldsordningsloven representerer en form for sosial kontraktslovgivning (Reifner 1988) hvor det er innbakt en sosial sikkerhetsmekanisme i de tilfeller låntakeren ikke er i stand til å gjøre opp sine forpliktelser. Loven har økonomiske fordelingsvirkninger ved at långiverne må bære tapet av den gjelden som skyldneren får slettet og ved at livsoppholdssatsene er fastsatt under hensyntaking til nivået for tradisjonelle velferds- og sosialhjelpsordninger. Der- 1 Det offentlige kan likevel være direkte involvert i en gjeldsordningssak som kreditor ved husbanklån, studielån, skatte- og avgiftsgjeld, etc. 2 Rundskriv Q 08/2004: «Gjeldsordningsloven regulering av veiledende livsoppholdssatser m.v.». 3 Boutgifter er i melding fra Skattedirektoratet juni 1999 om «Behandling av skatte- og avgiftskrav ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven» definert som «husleie, renter på boliglån, forsikring, offentlige avgifter, eiendomsskatt samt eventuelle fellesutgifter».

16 Forskningsspørsmål 15 med stilles en overfor rettferdighetsavveininger som er beslektet med dem vi finner i tilknytning til ordinære velferdsordninger. Det moderne forbrukersamfunnet, kredittsamfunnet, risikosamfunnet og nedbyggingen av velferdsstaten legitimerer at forbrukeren beskyttes gjennom sosial kontraktslovgivning, slik blant annet gjeldsordningsloven er uttrykk for. Det legger opp til et syn der tradisjonelle moralske forestillinger i tilknytning til kreditt spiller mindre rolle. Avhandlingen tilstreber imidlertid å undersøke hvorvidt tradisjonelle moralforestillinger likevel spiller en rolle for oppfatninger om rimelige levekår under gjeldsordning. Hans Petter Graver (1997) peker på at gjeldsordningsloven reiser tre vesentlige spørsmål. Det første gjelder lovens rekkevidde, det vil si hvem som skal regnes som tilstrekkelig forgjeldet til å få gjeldsordning. Jeg vil kalle dette for grenseproblematikken. Det andre spørsmålet gjelder hvor mye den som får gjeldsordning skal få beholde av inntekt og eiendeler. Jeg vil kalle dette for levekårsproblematikken. Det tredje spørsmålet er hvorvidt gjeldsordning og ettergivelse av gjeld skal betraktes som en rettighet for personer med uoverkommelig gjeldsbyrde eller som et privilegium som tilbys moralsk verdige søkere. Dette siste spørsmålet dreier seg om lovens moralske dimensjon Grenseproblematikken og den moralske dimensjon Grenseproblematikken har jeg tidligere behandlet i en analyse av publikums holdninger til gjeldsordningsloven basert på en spørreundersøkelse i et tilfeldig utvalg av den norske befolkningen. (Tufte 1993, 1992). Analysen avdekket at det i første rekke var to hovedgrupper av mennesker som av mange ble ansett som legitime mottakere av gjeldsordning (se Tabell 1-1). Disse to hovedgruppene antyder også to ulike legitimeringsgrunnlag for å komme inn under gjeldsordningsloven. Det første grunnlaget er å tilhøre grupper som allerede er betraktet som støtteverdige i velferdsstaten. Dette gjelder først og fremst syke og uføre samt arbeidsledige. Det siste henger antakelig sammen med at arbeidsledigheten hadde steget brått på slutten av 1980-tallet og ført til økonomiske problemer, inkludert gjeldsproblemer, for mange husholdninger. Oppslutningen om disse gruppene er antakelig uttrykk for noe mer enn en teknisk forståelse av at sykdom og arbeidsledighet kan føre til økonomiske problemer. Det er trolig i tillegg slik at dette betraktes som en moralsk legitim forklaring på økonomiske problemer. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet anses som uforskyldte forhold som forklarer hvorfor gjeldsproblemene har oppstått. Og dette gjelder sykdom og uførhet mer enn arbeidsledighet. Arbeidsledige har ikke alltid blitt betrak-

17 16 tet som en like moralsk verdig gruppe (jf. Midré 1995; Seip 1981; 1983; 1984; Terum 1998; Bauman 1998). Tabell 1-1: Andel som mener følgende grupper bør kunne få gjeldsordning (N=947) Syke og uføre 73 Arbeidsledige 62 De som prøver, men likevel ikke klarer 47 Pensjonister 36 Enslige forsørgere 32 Lavinntektsgrupper 30 Sosialklienter 15 De som bankene vurderer aldri vil kunne betale 12 De som har høy gjeld 7 De som har mer enn tre ganger inntekten 5 Det andre grunnlaget er at man har forsøkt så godt man kunne på egen hånd å komme ut av gjeldsproblemene. Her ser man at mangel på moralsk verdighet kan kompenseres gjennom egeninnsats. Ved å ha forsøkt så godt man kan å gjøre opp for seg, gis det en sikkerhet for at intet har vært uprøvd. Det finnes ikke andre løsninger. Men viktigere er at det gjennom egeninnsatsen demonstreres en moralsk vilje til å gjøre opp for seg, slik at man ikke kan mistenkes for å spekulere i loven. Det gir et sterkt signal om at man har den moralske verdighet som skal til for å få gjeldsordning. 4 Den lave oppslutningen om rent økonomiske kriterier, for eksempel at bankene vurderer at man aldri vil kunne betale gjelden, at man har høy gjeld eller høy gjeld i forhold til inntekten, viser hvor viktig det er å kunne vise til et legitimeringsgrunnlag. Det å ha gjeldsproblemer er i seg selv ikke tilstrekkelig for å ha krav på hjelp. 4 Det er imidlertid viktig å være klar over at mange av de spurte heller ikke regnet egeninnsats som et tilstrekkelig legitimt grunnlag for å få gjeldsordning. Litt over halvparten av de spurte slutter ikke opp om dette prinsippet.

18 Forskningsspørsmål 17 Resultatene gir uttrykk for en rettferdighetsoppfatning om at gjeldsordning kun skal gis til skyldnere som har fortjent en slik ordning. 5 For det første tillegges låntakerens egeninnsats for å løse problemene vekt av en forholdsvis stor andel av de spurte. For det andre at spørsmålet om hvordan problemene har oppstått ser ut til å være svært viktig. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet gir støtteverdighet fordi det er allment akseptert at dette ikke er selvforskyldt. Ut fra disse resultatene er det rimelig å anta at oppfatninger om hva som kjennetegner personer med gjeldsproblemer spiller en ikke uvesentlig rolle for folks oppfatninger om hvordan de skal ha det under en gjeldsordning. Det er med andre ord en kopling mellom grenseproblematikken og levekårsproblematikken. I analysene av publikums holdninger til levekårsproblematikken vil jeg fokusere på to slike kjennetegn: skyldspørsmålet og lånetakerens levestandard forut for gjeldsordningen. Spiller det noen rolle for publikums holdninger til levekårsproblematikken hvorvidt man mener gjeldsproblemer er selvforskyldte eller skyldes strukturelle forhold? Og i hvilken grad spiller levestandarden forut for gjeldsordningen noen rolle for hvilken levestandard det oppfattes som rimelig at man har under en gjeldsordning Levekårsproblematikken og den moralske dimensjon Spørsmålet om hvor mye som skal settes av til skyldnerens underhold i gjeldsordningsperioden har vært gjenstand for politisk debatt de siste årene. Da gjeldsordningsloven ble innført i 1992 ble livsoppholdssatsen for voksne husholdsmedlemmer fastsatt til 85 prosent av Folketrygdens minstepensjon (jf. Ot.prp. nr. 81 ( )). I 1997 vedtok Stortinget, med virkning fra 1. mai 1998, en ekstraordinær økning av minstepensjonen. Samtidig fattet Barne- og familiedepartementet beslutning om å endre den opprinnelige koplingen mellom gjeldsordningssatsene og minstepensjonen. Man ønsket ikke at personer og familier med gjeldsordning skulle ha den samme velferdsøkningen som mistepensjonistene fikk og at «gjeldsofre, som får gjeld slettet, skulle ha et tilnærmet normalt forbruk». 6 Fra departementets side ble endringen begrunnet med hensynet til betalingsmoralen: «For å unngå at den alminnelige betalingsmoral i samfunnet svekkes, er det viktig at gjeldsordningsloven oppfattes som rettferdig av andre skyldnere og av samfunnet forøvrig. Barne- og familiedepartementet har derfor kommet til at det ikke 5 Innen rettferdighetsforskningen kalles dette prinsippet for fortjenesteprinsippet, jamfør kapittel seks. 6 «Ny lov fritar tusener for barnebidrag» i 28. mai 2004.

19 18 lenger er grunnlag for å opprettholde den tidligere anbefalingen om å knytte livsoppholdssatsene etter gjeldsordningsloven til 85 % av minstepensjon.» 7 Justeringen av livsoppholdssatsene førte til at de fra mai 1998 ble liggende rundt 75 prosent av minstepensjon og indeksjustert i samsvar med endringene i Folketrygdens grunnbeløp. 8 I desember 2002 leverte imidlertid finanskomiteen sin innstilling til Odelstinget om endring i gjeldsordningsloven. Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, bemerket her at: «...ingen skyldnere bør ha mindre å leve av enn om lag 85 pst. av minstepensjon. Dette bør departementet innarbeide i fremtidige veiledende satser.» (Innst. O. nr. 15 ( ):11) Mindretallet bestående av regjeringspartiene Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre mente at det ikke var behov for veiledende satser, men at det skulle gjøres en individuell vurdering i de ulike sakene, slik at beløpet til livsopphold ble tilpasset lokale forhold. Det var følgelig flertall på Stortinget for at livsoppholdssatsene skulle oppjusteres, men Barne- og familiedepartementet fulgte ikke opp dette i revisjonen av livsoppholdssatsene sommeren Dette vakte sterke reaksjoner, i første omgang fra interesseorganisasjonen for gjeldsofre, Gjeldsoffer-Alliansen, 9 og i neste omgang fra representanter fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. 10 Barne- og familiedepartementet motsatte seg fortsatt å justere livsoppholdssatsene, og statsråden Laila Dåvøy engasjerte seg sterkt for å unngå at satsene ble oppjustert. I et brev fra statsråden til Stortinget la hun vekt på at en oppjustering av gjeldsordningssatsene ville bryte med lovens grunnprinsipp om at skyldneren skal leve enkelt og sparsommelig under gjeldsordningen: «- Økningen i minstepensjonen har ført til at 85-prosentsatsen etter min mening ikke lenger kan sies å være nøktern, slik gjeldsordningsloven forutsetter, skriver Dåvøy i et brev til Stortinget der hun også påpeker at en slik økning vil kunne føre 7 Melding fra Skattedirektoratet, juni 1999: «Behandling av skatte- og avgiftskrav ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven». 8 Jamfør pressemelding nr fra Barne- og familiedepartementet, 1. juli 2003: «Gjeldsordning: Nye satser for livsopphold fra 1. juli». 9 «Regjeringen gir blaffen i stortingsflertallet» i Klassekampen 1. juli «Krever full retrett» i Klassekampen 3. juli 2003.

20 Forskningsspørsmål 19 til at hushold under gjeldsordning gis anledning til et høyst normalt forbruk og i noen tilfeller mer enn det.» 11 Etter Dåvøys og Regjeringens mening var de daværende satsene tilstrekkelige til å sikre skyldneren et forsvarlig forbruksnivå. En økning ville kunne oppleves som urettferdig, bidra til å stigmatisere dem som får gjeldsordning og gi kreditorene et større tap enn nødvendig. 12 Opposisjonen tok ikke innvendingene til følge. 14. mai 2004 vedtok Stortinget å be Regjeringen sette de veiledende satser for livsopphold under gjeldsordning slik at ingen får mindre enn 85 prosent av minstepensjon å leve av i gjeldsordningsperioden. Den politiske debatten om oppjusteringen av livsoppholdssatsene viser at levekårsproblematikken er beheftet med moralske vurderinger. Argumentet for å ikke ville oppjustere satsene er at skyldneren skal leve nøkternt og sparsommelig i gjeldsordningsperioden, at vedkommende ikke skal ha anledning til et normalt forbruk. Begrunnelsen er at for gode økonomiske betingelser under gjeldsordning kan virke urettferdig og svekke befolkningens betalingsmoral, det vil si den alminnelige normen om at gjeld skal betales. I stortingsdebatten hevdet Afshan Rafiq fra Høyre at en gjeninnføring av 85 prosentsatsen «vil kunne sette respekten for gjeldsordningsloven i fare, ved at levestandarden under ordningen blir for høy i forhold til mange hushold som tross anstrengelser betaler sin gjeld». 1.3 Problemstilling Det sterke innslaget av moralske betraktninger og rettferdighetsvurderinger i forbindelse med spørsmålet om levekår for skyldnere som får gjeldsordning gjør det interessant å gå nærmere inn på koplingen mellom moral og rettferdighet på den ene siden og spørsmålet om levekår under gjeldsordning på den andre siden. Dette er temaet for denne avhandlingen. Gjennom analyse av kvantitative og kvalitative data vil jeg avdekke hvilke faktorer som påvirker folks oppfatninger om hva som er rimelige levekår i gjeldsordningsperioden. Analysen vil ta utgangspunkt i tradisjonelle og nyere moraloppfatninger knyttet til kreditt og rettferdighetsprinsipper. Dette vil igjen bli knyttet til forskjeller i sosial posisjon. Forskningsspørsmålet for denne avhandlingen er å undersøke om og hvordan individers sosiale posisjon, forstått som klasseposisjon i 11 «Gjeldsofre får mer å rutte med» i Aftenposten 23. mai Statsråd Dåvøys innlegg i Stortinget 14. mai 2004.

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave:

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave: To metodetilnærminger Kvantitativ tilnærming Kvalitativ tilnærming Kvalitativ og kvantitativ metode Data som tallfestes Datainnsamling: spørreundersøkelse, eksperiment Analyse: statistisk (telle) Data

Detaljer

Christian Poppe, SIFO: Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv

Christian Poppe, SIFO: Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv Christian Poppe, SIFO: Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv Utgangspunktet Kreditt til private er en forutsetning for økonomisk vekst Norge 1987-2006: utlån til private tredobles Samtidig er gjeldsproblemer

Detaljer

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Gjeldsordningsloven gir deg som har alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over din økonomi. Dersom du er varig

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Generelt Beskrivelse Lov om sosiale tjenester 5-1 De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk

Detaljer

Innst. S. nr. 36. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:66 (2003-2004)

Innst. S. nr. 36. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:66 (2003-2004) Innst. S. nr. 36 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:66 (2003-2004) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Heidi

Detaljer

Kjøp nå betal senere

Kjøp nå betal senere Unge voksne og betalingsproblemer Oslo, 21. november 2011 Inkassobransjens syn på situasjonen og forslag til virkemidler 1 Politiker fokus i Norden: Forbrukslån og Gjeldsoffer. Fokus i EU sentralt: Hvordan

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

Innst. 427 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Dokument 8:70 S (2010 2011)

Innst. 427 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Dokument 8:70 S (2010 2011) Innst. 427 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:70 S (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp?

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? NAV GULEN Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? Bestemmelsens primære mål er å sikre alle som oppholder seg i Norge forsvarlig livsopphold. Du har krav på økonomisk sosialhjelp når du ikke har

Detaljer

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? 2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.

Detaljer

Innst. 167 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:31 S (2011 2012)

Innst. 167 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:31 S (2011 2012) Innst. 167 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:31 S (2011 2012) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Røe Isaksen,

Detaljer

viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld 1 2 Innhold Om borettslagsmodellen..................................... 5 Fellesgjeld...........................................................

Detaljer

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG //Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp NAV Laksevåg LAKSEVÅG Versjon 1/2012 Innholdsfortegnelse Utgangspunkt:... 2 Personlig konkurs:... 2 Når kan man slå seg konkurs?... 2 Hva betyr konkurs i praksis?...

Detaljer

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING RAGNHILD BRUSDAL SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) Bakgrunn Tall fra inkassobransjen og kredittopplysningsbyråene viser at betalingsmisligholdet

Detaljer

Den farlige gjelden: Forbrukslånenes nye rolle. Christian Poppe & Randi Lavik, SIFO

Den farlige gjelden: Forbrukslånenes nye rolle. Christian Poppe & Randi Lavik, SIFO Den farlige gjelden: Forbrukslånenes nye rolle Christian Poppe & Randi Lavik, SIFO Finansialisering og velferd Arven fra Mont Pelerin Alternativ til Keynes Markedet, ikke velferdsstaten Finans som økonomisk

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til høringsbrev av 18.07.08 vedrørende forslag til endringer i gjeldsordningsloven.

Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til høringsbrev av 18.07.08 vedrørende forslag til endringer i gjeldsordningsloven. Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Oslo, 30.10.08 HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I GJELDSORDNINGSLOVEN Deres referanse: 200803042 - /PGUFJS Juridisk rådgivning for kvinner,

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Christian Poppe, SIFO

Christian Poppe, SIFO Christian Poppe, SIFO Tre fordelingssystemer Tre normative systemer STAT "Samfunnslivet" MARKED DET SIVILE SAMFUNN Historisk Kolonisering Basis Sosiale fenomener Typiske institusjoner Familie Vennegrupper/

Detaljer

Kjøp nå betal senere

Kjøp nå betal senere Kjøp nå betal senere Konferanse i BLD 21. november 2011 Gjeldsspiralen Fra inkassosak til alvorlige gjeldsproblemer 1 Den skal tidlig krøkes - som aktiv kortbruker skal bli! Mange barn får hyggelig brev

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ

Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ Forord Jusshjelpa i Nord-Norge er et gratis studentrettshjelpstiltak hvor det arbeider viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Tromsø. Jusshjelpa har en sosial profil. Vi prioriterer derfor saker

Detaljer

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga Personforsikringer Å bli ufør er en strek i regninga LOfavør personforsikringer brosjyre A5.indd 1 15.09.11 10.31 Økonomisk trygghet når det virkelig gjelder Mange kan få seg en ubehagelig overraskelse

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Fylkesnettverket. for økonomisk rådgiving i Nord-Trøndelag. "Det er god folkehelse i en ordnet økonomi

Fylkesnettverket. for økonomisk rådgiving i Nord-Trøndelag. Det er god folkehelse i en ordnet økonomi Fylkesnettverket for økonomisk rådgiving i Nord-Trøndelag "Det er god folkehelse i en ordnet økonomi Prosjektleder Trygve Rossebø - prosjektmedarbeider Marita Lindsetmo NAV, 25.02.2015 Side 1 Finanstilsynets

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

For verden er du bare et menneske, men for et menneske kan du være en hel verden.

For verden er du bare et menneske, men for et menneske kan du være en hel verden. For verden er du bare et menneske, men for et menneske kan du være en hel verden. 1 Introduksjon i økonomisk rådgivning Generelt om økonomisk rådgivning Statens satsningsområde 2 Nettverk Finnmark Hvem/hva

Detaljer

Innst. S. nr. 122. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:5 (2005-2006)

Innst. S. nr. 122. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:5 (2005-2006) Innst. S. nr. 122 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:5 (2005-2006) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes Sparebankforeningens årsmøte 2009 Pressekonferanse 21.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes Solid økonomi i husholdningene Oppsummering av undersøkelsen: 3 av 10 husholdninger har fått bedre økonomi det siste

Detaljer

Christian Poppe SIFO

Christian Poppe SIFO Christian Poppe SIFO Økonomiske karrierer og miserer - utspiller seg i sosiale kontekster Økonomiske problemer er underlagt institusjonelle føringer Økonomiske problemer varierer følgelig med: Spesifikke

Detaljer

Nettkonferansen 2010

Nettkonferansen 2010 Nettkonferansen 2010 Stengeprosessen Hva må nettselskapene ta stilling til? 1 Stengeprosessen Lov- og avtaleregulering av stengeretten Ot.prp. nr. 114 Hovedpunkter Felles normer betraktninger Sverige og

Detaljer

Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep 0030 OSLO. Høringssvar foreslåtte endringer i gjeldsordningsloven

Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep 0030 OSLO. Høringssvar foreslåtte endringer i gjeldsordningsloven POLITIET POLITIDIREKTORATET Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201104560 2011/03237-4 008 15.02.2012 Høringssvar

Detaljer

Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven

Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven Fra Foreningen Fattignorge, Juss-Buss og Fagforbundet 9. mai 2007

Detaljer

Du er herved advart: du kan låne penger!

Du er herved advart: du kan låne penger! Du er herved advart: du kan låne penger! Regulering av kredittmarkedet ved bruk av dulting Christian Poppe, Unni Kjærnes, Jo Helle Valle Statens institutt for forbruksforskning Hushold i regulering av

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2012 DATO: 30.10.2012 Boliglånsundersøkelsen 2012 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 2012 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Gjeldsoffer-Alliansen

Gjeldsoffer-Alliansen 9ER Gjeldsoffer-Alliansen (c o a zci98 GOAs høringsnotat til endring gjeldsordningsloven T iïq Høringsnotat om endring i gjeldsordningsloven Svarfrist 1. november 2008 Gjeldsoffer-Alliansen viser til høringsbrevet

Detaljer

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader Innst. X S (2015 2016) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Fra Juss-Buss ved Gjelds- og familiegruppen. vedrørende forslag til endringer i inkassoforskiften. Høring: 31. mars 2009

Fra Juss-Buss ved Gjelds- og familiegruppen. vedrørende forslag til endringer i inkassoforskiften. Høring: 31. mars 2009 U }lls:ui.s.:.!10 U8 KOMMENTARER TIL HØRING Fra Juss-Buss ved Gjelds- og familiegruppen vedrørende forslag til endringer i inkassoforskiften Høring: 31. mars 2009 Innsendt: 31. mars 2009 Om Juss-Buss Juss-Buss

Detaljer

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012)

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012) Innst. 252 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 72 L (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i gjeldsordningsloven mv.

Høringsuttalelse om endringer i gjeldsordningsloven mv. Arbeids- og velferdsdirektoratet Ved: Juridisk seksjon Postboks 5, St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref: Vår ref: Vår dato: 22.02.2012 Høringsuttalelse om endringer i gjeldsordningsloven mv. Viser til Barne-,

Detaljer

KOMMENTARER TIL HØRING Fra Juss-Buss ved Gjeld- og familiegruppen

KOMMENTARER TIL HØRING Fra Juss-Buss ved Gjeld- og familiegruppen KOMMENTARER TIL HØRING Fra Juss-Buss ved Gjeld- og familiegruppen Vedrørende endringer i gjeldsordningsloven mv. Høringsfrist: 5. mars 1 Innledende om Juss-Buss Juss-Buss er en studentdrevet rettshjelpsorganisasjon

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine 21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine Slik kan du bli gjeldfri! Å komme seg ut av tung forbruksgjeld er vanskelig. Du må være motivert til å klare det og innstilt på

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

VIRKE INKASSO FAGDAG VIRKE INKASSO INKASSO NORGE 2015

VIRKE INKASSO FAGDAG VIRKE INKASSO INKASSO NORGE 2015 FAGDAG VIRKE INKASSO INKASSO NORGE 2015 12 mnd. vekst 6,2 % (311215) Husholdningenes innenlandske bruttogjeld 2.865 mrd. kr 580 mrd. kr usikret gjeld 12 mnd. vekst K2 3,2% (311215) 12 mnd. vekst 7,7% (311215)

Detaljer

Innst. S. nr. 137 (2001-2002)

Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om å forlenge dispensasjonen fra forhøyelse av vektgrensen fra 5

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ Protokoll i sak 715/2013 for Boligtvistnemnda 04.09.13 Saken gjelder: Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider I klagen for

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Ut fra fengsel til hva? Kommunens ansvar Økonomi/gjeld Bolig

Ut fra fengsel til hva? Kommunens ansvar Økonomi/gjeld Bolig Ut fra fengsel til hva? Kommunens ansvar Økonomi/gjeld Bolig Hvem er disse personene? 60% av innsatte har et rusproblem Her trengs behandling Motivasjon og støtte Fremtidsplanlegging Kompetanse 50% er

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Deres ref: 11.02.13 12/6743 HØRING REGISTRERING AV ENKELTPERSONERS KREDITT TIL BRUK VED KREDITTVURDERING.

Deres ref: 11.02.13 12/6743 HØRING REGISTRERING AV ENKELTPERSONERS KREDITT TIL BRUK VED KREDITTVURDERING. Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS Konkursrådet Innføring i konkurs Konkursrådet gir her en kort innføring i konkursrett, beregnet på folk som er uten forhåndskunnskaper. 1. Hvordan oppstår en konkurs? 1.1 Innledning 1.2 Skyldneren må være

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Bankklagenemndas uttalelse 2010-133 Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Klager hadde betalt en reise til Thailand med et reiseselskap

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Antall inkassosaker i Norge Saker rapportert til Kredittilsynet

Antall inkassosaker i Norge Saker rapportert til Kredittilsynet NIF`s Kontaktmøte 15. des. 2009 Antall inkassosaker i Norge Saker rapportert til Kredittilsynet 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Forliksklager Ant. mottatte saker Uteblivelses dom 1 Antall

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

Christian Poppe, SIFO

Christian Poppe, SIFO Christian Poppe, SIFO Definisjon: Betale sine regninger på avtalt tidspunkt Umoral som årsak til betalingsvansker: Den enkelte tar for seg av goder vel vitende om ens manglende evne til å gjøre opp for

Detaljer

FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER

FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER Konferansen Kjøp nå - betal senere 21. November 2011 Direktør Jan Digranes, FNO 21.11.2011 Finansnæringens Fellesorganisasjon Representerer

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

2010-067 Påstand om manglende frarådning ved låneopptak prioritetsvikelse med borett

2010-067 Påstand om manglende frarådning ved låneopptak prioritetsvikelse med borett 2010-067 Påstand om manglende frarådning ved låneopptak prioritetsvikelse med borett Klager hevdet at hun burde ha vært frarådet å ta opp lån på kr 2.337.000,- sammen med sin daværende ektefelle i juni

Detaljer

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no SAMBOERKONTRAKT Oslo, 2013 FORORD Utgangspunktet i dagens rettssystem

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir.

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Vår ref.: Dato: 13/1011 11.10.2013 Sammendrag En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Blå Kors antok at kvinnen ville ta med seg

Detaljer

43/. c) Barne- og likestillingsdepartementet Egil Rokkhaug Postboks 8036 Dep 0030 Oslo. Vår ref.: Stavanger 15.08.08. Deres ref.

43/. c) Barne- og likestillingsdepartementet Egil Rokkhaug Postboks 8036 Dep 0030 Oslo. Vår ref.: Stavanger 15.08.08. Deres ref. GE Money Bank Andreas Wulff Boks 8060 4068 Stavagner BAPNT LIKFSTILIANGSDEP. Arkyk:, 43/. c) Dato: 2o/g_0g Saksnr:Q20 0113 Barne- og likestillingsdepartementet Egil Rokkhaug Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/733-2 Saksbehandler: Erna Lervik Saksframlegg Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER

LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Oslo 13. mai 2014 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Landslaget for offentlige pensjonister ( LOP) ang: Utkast til forskrifter

Detaljer

7.4.4 Bidragsevnesatsen 7.5 Nærmere regulering av skjønnsutøvelsen? 7.6 Inndeling av satsen i ulike komponenter? 7.7 Særlige satser for barn 7.

7.4.4 Bidragsevnesatsen 7.5 Nærmere regulering av skjønnsutøvelsen? 7.6 Inndeling av satsen i ulike komponenter? 7.7 Særlige satser for barn 7. Rapport fra arbeidsgruppe om etablering av standardiserte livsoppholdssatser ved utleggstrekk etter tvangsfullbyrdelsesloven og gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Oslo, 9. juni 2011 1 Innhold 1 Hovedpunkter

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld. viktig å vite

Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld. viktig å vite Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Innhold Borettslagsmodellen, styrets oppgaver, fellesgjeld og felleskostnader........................... 4 Om borettslagsmodellen.............................................

Detaljer

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006)

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innst. S. nr. 127 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

7. AVSKRIVING AV FORDRINGER

7. AVSKRIVING AV FORDRINGER 1 7. AVSKRIVING AV FORDRINGER 7.1. Innledning Ethvert korrekt kommunalt krav, det være seg faktura, termin på utlån eller andre krav skal betales til rett tid. Enkelte ganger oppstår imidlertid situasjoner

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN 1 Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1.april 2014 (FOR-2014-02-12-273.) 2 Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet. A

Detaljer