Framtids scenario Dyrøy 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framtids scenario Dyrøy 2015"

Transkript

1 Framtids scenario Dyrøy 2015 Obligatorisk semesteroppgave i studiet Næringsutvikling og tiltaksstrategier i Nord-Norge ved institutt for samfunns- og markedsfag, Universitetet i Tromsø Skrevet av Magnar Selbervik

2 INNHOLDSLISTE Forord... 2 Innledning Bakgrunn Generell beskrivelse Demografi og utdanning Organisering/ samarbeid Situasjon år Alternativ 1: Markedsliberalisering Alternativ 2: Statlig regulering og samfunnsengasjement Hva hendte Alternativ 1: Markedsliberalisering Alternativ 2: Statlig regulering og samfunnsengasjement Litteraturliste

3 Forord Denne prosjektoppgaven inngår som en karaktergivende obligatorisk del av et deltidsstudium på 10 vekttall i»næringsutvikling og tiltaksstrategier i Nord-Norge» ved institutt for samfunns- og markedsfag ved Universitetet i Tromsø Studiet er arrangert ved i alt seks samlinger med tre til fire dagers varighet, hvorav to studieturer til henholdsvis Salten og Luleå. Kompetansesenter for lærerutdanning og etter- og videreutdanning (UNIKOM) er faglig ansvarlig for studiet, som er ledet av førsteamanuensis Peter Arbo. Undertegnede er og har vært ansatt som landbruksleder og miljøansvarlig i plan- og næringsavdelingen i Dyrøy kommune siden høsten Bakgrunnen for valg av oppgave er relevans for jobbsituasjonen og gjentatte spørsmål fra både lokalbefolkning og offentlig ansatte /politikere om fremtidsutsiktene for Dyrøy. Brøstadbotn 1. desember

4 Innledning Inspirasjonen til oppgaven ble vakt ved gjennomgang av Peter Arbos Nord Norsk utsyn en landsdelsstudie med tre scenarier, som tar for seg tre ulike fremtidsscenarier for Nord Norge frem mot Endringene i hele samfunnet og dermed også rammebetingelsene for et lite lokalsamfunn endres stadig raskere. Et scenario er et tenkt fremtidsbilde som viser hvordan utvalgte områder av samfunnet kan komme til å se ut i fremtiden, men vil aldri kunne gi en fasit på den fremtidige virkeligheten. Søkelyset rettes mot drivkrefter, aktører, handlinger og hendelser og vil kunne tydeliggjøre viktige vegvalg og reise debatt om ønskelige utviklingsretning. I dagens samfunn som preges av stadig raskere endringer er scenarier en stadig mer aktuelt planleggingsmetode. I denne oppgaven vil jeg skissere to mulige fremtidsalternativ for Dyrøy frem mot år 2015 ved å sett fokus på utviklingstrekk, drivkrefter, samt kritiske vegvalg og vendepunkt både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt som kan bli avgjørende for utviklingen fremover og mulige reaksjoner på disse vegvalgene. Den lokale konsekvensen av endra ytre rammebetingelser avhenger av nøkkelaktører og hvordan disse reagerer på indre og ytre endringer i forutsetningene. Reagerer nøkkelaktørene i lokalsamfunnet med en endogen eller eksogen tilnærming til endra rammebetingelser? Hva slags utvikling ønsker lokalsamfunnet og har kommunen de nødvendige forutsetninger og muligheter for å lykkes er videre sentrale spørsmål som vil avgjøre fremtidsutsiktene. De fokuseres på effektene utviklingen vil kunne få for utvikling i sysselsetting, bosetting og levekår. For å kunne sette de ulike scenariene i et sammenhengende perspektiv vil jeg også dra noen sammenhenger tilbake i tid til viktige vegvalg som allerede er gjort og som kan vise seg å bli sentrale for den fremtidige utviklingen eller er viktig for å trekke helhetlige linjer. Oppgaven starter for øvrig med et eget kapittel som beskriver dagens Dyrøy samfunn. Scenariene tar utgangspunkt i ulike hovedretninger i fremtidig konsentrasjon av maktfordeling mellom markedsliberalisering, statlig plankontroll og sivilt samfunn (figur 1). Staten var veldig sentral i gjenoppbygginga av Norge etter krigen og statlig planstyring og omfordelingsstrategi var hovedregelen helt frem til etter den såkalte motkonjunkturpolitikkens epoke på 70- tallet (Halvorsen 1995, Isaksen 1997). Siden da har staten inntatt en mer passiv rolle i næringsutviklingen og markedskreftene har i større grad blitt dominerende. Fokus ble 3

5 endra til en mer Schumpeteriansk forståelse av industriell utvikling i lys av teorier om entreprenørskap, teknologiske revolusjoner og lange bølger i økonomien (Arbo 2000). I følge Teigen (1999 i Hansen & Grønlund 1999) var regionalmeldingen St. meld 33 ( ) By og land hand i hand et historisk vendepunkt da den avvikla den særnorske distriktspolitikken. Distriktspolitikken mistet noe av sin legimitet og næringspolitikkens betydning for regional utvikling har siden blitt oppfattet som stadig viktigere (Hansen 1995). I de tynt befolkede nordnorske regionene er det nettopp forholdet mellom statlig styring og markedseksponering som i følge Eikeland (2000) danner hovedpremissene for utviklingen. Sivilt samfunn Marked Stat Figur 1: Mulig Utviklingsretning for fremtidig konsentrasjon av makt. Undersøkelser fra England konkluderer med at ulike kommuners tilpasninger til Thatchers store endringer på 80-tallet kunne deles i tre strategier; resignasjon-, motstand- eller reformstrategi (Halvorsen 1996). Fem utfordringer er i følge Arbo (1997) sentrale for nordnorsk næringsliv fremover; kampen om råvarene, kampen om markedene, kampen om kapitalen, kampen om ungdommen, kampen om infrastrukturen og det offentlige tjenestetilbudet På grunn av oppgavens begrensede omfang må innholdet begrenses og jeg vil ta for meg to mulige utviklingsretninger. Et scenario der hovedtrekket går i retning av mer markedsmakt og et som går i retning av en kombinasjon med statlig styring og økt makt til det sivile samfunn. Det må imidlertid presiseres at også ande kombinasjoner og klarere retninger kan være mulige fremtidige utviklingsretninger. Den store usikkerheten rundt fremtidig utvikling har kommet godt frem under arbeidet med oppgaven som har blitt skrevet i et tidsrommet med ny regjering med påfølgende forslag til endringer i stadsbudsjett og kabinettspørsmål, samt WTO- forhandlinger i Qatar. 4

6 Scenariene er basert på tilgjengelig statistikk, tilegnet kunnskap gjennom tidligere utdanning og erfaring, kjennskap til næringsliv og lokalsamfunnet gjennom arbeid i Dyrøy kommune, samtaler med sentrale nøkkelaktører, samt pensum og ny lærdom fra studium i næringsutvikling- og tiltaksstrategier. Som bakgrunn for scenariene brukes også en del innsamla og bearbeidd data fra min forrige oppgave befolknings- og næringsutvikling i Dyrøy og Sørreisa. 5

7 1. Bakgrunn 1.1 Generell beskrivelse Dyrøy kommune er en liten utkantkommune i Sør-Troms (se kart) med vel 1300 innbyggere. Næringslivet er dominert av primærnæringene, hjørnestensbedriften DEMAS og offentlig sektor, men også et betydelig antall av små og bittesmå enkeltbedrifter. Temmelig ensidig næringsstruktur med lav verdiskaping og stor offentlig sektor kjennetegner Nord Norge (Arbo 1997). Bosettingen er spredt og i stor grad knytta til de mange småbrukene og fraskilte spredt beliggende enkelttomter, som på enkelte steder også danner mindre husklynger. Figur 2: Kart over Dyrøy kommune og beliggenhet i landsdelen. Dyrøy har tradisjonelt et sterkt og aktivt idrett- og skytterlagsmiljø. Herrelaget i volleyball ble norgesmester inneværende år for tredje gang. Grunnlaget for utviklingen av det sterke 6

8 volleyballmiljøet tillegges en lærer som kom til bygda først på 70 tallet og var primus motor i starten. Senere har andre ildsjeler overtatt. I dag drives laget stort sett med spillere med base i Tromsø, men med lokale personer i støtte og arrangørapparatet. I motsetning til Båtsfjord som måtte trekke seg fra eliteserien i 1998 grunnet manglende nyrekruttering av tillitsmannsapparatet, har en i Dyrøy lykkes med kontinuitet og nyrekruttering av nødvendige ildskjeler rundt laget. Skyttermiljøet er også tradisjonelt sterkt med hele tre egne skytterlag. Aktiviteten innen skyttermiljøet har imidlertid gått kraftig nedover i den senere tid. Det er videre tradisjonelt sterke lokalkretser med stor dugnadskultur i Dyrøy der lag og foreninger er viktige samlingspunkt. Befolkningstallene i det ulike bygdelagene er imidlertid små og avtagende noe som naturlig har ført til at aktiviteten også har avtatt noe. Slike miljø er avhengige av ildskjeler med ståpåvilje. Uten dette sterke lokale engasjementet som preger bygda ville neppe Dyrøy kommune kunnet bygge verken ny moderne idrettshall eller nytt kommunehus begge reist med stor dugnadsinnsats. Beliggenheten ved Solbergfjorden har ga en relativ sentral plass i Nord Norge i historisk tid da hovedferdselsåren var havet. Kastnes sør i kommunen var tilbake på tallet fogdgård for hele Troms. Fogden som var øverste verdslige makthaver i regionen flyttet etter at gården brant ned i Selve Dyrøya var tidlig på tallet bosted for flere skuteeiere som tradisjonelt var relativt velstående familier. Klassedelingen var sterkere på Dyrøya, med skuteeiere, bønder (selveiere) og husmenn, enn på fastlandet som var et mer proletariatisk samfunn (Hansen pers med). En stor bedrift i kommunal målestokk, Dyrøy reke og fisk i Dyrøyhamn, med opptil 40 arbeidsplasser i høgsesongene ble nedlagt etter konkurs i 1997 og anlegget står i dag tomt. Kommunehuset var opprinnelig på Dyrøya, men ble flyttet over til Brøstad på 1960-tallet og siden til Finnlandsmoan der selve sentrumsområdet med alminnelige servicefunksjoner ligger i dag. Gjentatte flyttinger og lokaliseringsdebatter gjør at sentrum i dag er lite opparbeidd og knapt synlig for tilfeldig forbipasserende. Hurtigbåtkaia med avgang til Tromsø og Harstad 4 dager i uka ligger ca 2 km lengre sør, der rådhuset lå frem til Demas AS er kommunens største private enkeltstående arbeidsplass, med knapt 30 arbeidsplasser innen elektronikk. Hovedproduksjonen består av elektroniske styringssystemer. 7

9 Etter at Dyrøya fikk fastlandsforbindelse gjennom Dyrøybrua som ble åpnet i 1994 ble også aldershjemmet, samt post og bank flyttet over til Brøstadbotn. Siste nærbutikken på selve Dyrøya ble nedlagt i Arbeidsplassene utenom sentrumsområdet i Brøstadbotn er i dag hovedsakelig knytta til primærnæringene, med innslag av små enkeltmannsforetak, gjerne i kombinasjon. Et kraftverk, samt både en settefisk og matfiskkonsesjon for laks er lokalisert til kommunen. Nærmere 20 gårdsbruk, hvorav vel halvparten med melkeproduksjon fungerer som heltidsbruk for en eller to personer, mens tilsvarende antall gårdsbruk drives i kombinasjon med annet arbeid i større eller mindre grad. Det er store utmarksressurser og gode mulighet for jakt/ fiske og tradisjonelt friluftsliv. Kommunen er ikke hoved- gjennomfartsåre, men den indre delen av kommunen har gjennomgangstrafikk mellom nabokommunene Sørreisa og Salangen. 1.2 Demografi og utdanning Folketallet i Dyrøy har gått kraftig tilbake. I 1965 var det registrert 2281 innbyggere i kommunen etter at 382 personer ble overført fra Tranøy til Dyrøy i forbindelse med endring av kommunegrenser den (SSB 2000). Halvveis i år 2001 er innbyggertallet redusert til 1318 (figur 1). Grunnen til den generelle folketallsnedgangen i distriktskommunene i Nord Norge de seneste 10- årene er redusert fødselsoverskudd og langtidseffekt av skjev alderssammensetning grunnet langvarig stor netto utflytting, spesielt av ungdom. Lavere fødselstall også på bygdene gjør at det i fremtiden ikke vil være nok å bremse utflyttingen fra utkantene for å holde oppe bosettingsmønsteret, men at en må generere netto innflytting om en skal greie målsettingen om å opprettholde bosettingen (Hansen og Selstad 1999). Befolkningsutvikling i Dyrøy Antall innbyggere Figur 3 Befolkningsutvikling i Dyrøy kommune

10 Kvinneandelen i aldersgruppen i Dyrøy er imidlertid høgere enn fylkesgjennomsnittet med 97 mot 95 % for hele Troms fylke (SSB 2000) og bedrer utsiktene til befolkningsutvikling fremover noe. Prosenten må imidlertid sees i sammenheng med skjev alderssammensetning og få innbyggere, særlig i den yngste delen av aldersgruppen. Andelen eldre over 67 år er nesten dobbelt så høgt som fylkes- og landsgjennomsnittet samtidig som andelen unge (0-17 år) er noe lavere, noe som gir høg dødelighet per innbygger. Det finnes ingen høgere utdanningsinstitusjoner i regionen. Nærmeste er universitetet i Tromsø og høgskolene i Harstad og Narvik. Allerede som elever på videregående skole må ungdommene pendle ut av kommunen, de fleste velger nabokommunen Salangen. Mangelen på utdanningstilbud gjør at de er få ungdommer i alderen år som bor permanent i kommunen. Utdanningsnivået til innbyggerne i kommunen er generelt lavt. Andel av befolkningen over 16 år som har høyere utdanning er kun halvparten av landsgjennomsnittet, noe høyere blant kvinner enn menn. 1.3 Organisering/ samarbeid Dyrøy kommune er videre en del av Indre Sør-Troms regionen, som for øvrig består av kystkommunene Salangen, Lavangen, Gratangen og innlandskommunen Bardu. Disse kommunene er organisert i et interkommunalt regionråd som består av ordfører og rådmann i hver kommune. Regionrådet er heller løslig organisert. På enkelte områder har Dyrøy kommune etablert interkommunale samarbeidsordninger som feier, brann- og legevakt mot Sørreisa og felles skogbruksetat med Salangen. Befolkningen er nok vel så mye rettet mot Sørreisa og Lenvik som mot regionsenteret Sjøvegan. Ovesenbedriftene i Sørreisa antas for eksempel å være den nest største private enkeltstående arbeidsplassen for Dyrøy sine innbyggere. Finnsnes er nærmeste sted med bystatus. Bo-, service- og arbeids- markedsregion må betegnes på tvers av regiongrensene og utgjør for Dyrøyværingene både Salangen, Sørreisa, Lenvik, og Bardufoss-område. Dette er innen en kjøreavstand på knapt en time. Arbeidsledigheten er tilnærma normal med vel 4 %, men hele 34 % av den yrkesaktive befolkningen pendlet i følge tall fra SSB ut av kommunen i Samme statistikk viser at hele 48 % av de sysselsatte jobbet innen offentlig sektor, hvorav 37 % i kommunen. 9

11 Gjennomsnittlig lønnsinntekt per innbygger er forholdsvis lav og vesentlig lavere for kvinner enn menn. Dette gir igjen relativt lave skatteinntekter per innbygger og gjør kommunens økonomi avhengig av høyt rammetilskudd for å finansiere driftsutgiftene som er noe høyere per innbygger enn fylkes- og landsgjennomsnittet (SSB 2000). 10

12 2. Situasjon år Alternativ 1: Markedsliberalisering Artikkel på revestreken den : Opptellingsresultat klart: Dyrøy har valgt Sørreisa Opptellingen etter folkeavstemningen om tvungen kommunesammenslåing foreligger nå. Innbyggerne i Dyrøy har med 61,5 % mot 38,5 % gått i mot kommunestyrets anbefaling om sammenslåing med Salangen, praktisk talt på dagen fem år etter at Salangen gikk inn for tilsvarende sammenslåing med Lavangen. Dyrøy vil nå fra januar 2015 opphøre å eksistere som egen kommune og gå inn i storkommunen Sørreisa-Dyrøy. -Vi må innse at nærmere 130 år kommunal historie er kommet til veis ende og må vende blikket fremover. Historisk sett har vi dypere røtter vendt nordover mot Sørreisa enn mot Salangen, og vi vil nå gjøre hva vi kan både på administrativt og politisk nivå for å gjøre overgangen til storkommunen Sørreisa-Dyrøy så smertefri som mulig, uttaler ordfører N.N. i en kommentar til Revestreken. Revestreken kommenterer Dyrøy kommunestyre vedtok allerede for to år siden at kommunesammenslåing gjensto som eneste alternativ for å fortsatt kunne gi innbyggerne et forsvarlig tilbud etter at de statlige skjønnstilskuddet ble fjernet fra 2007 og kommuneøkonomien i stadig større grad måtte baseres på egne skatteinntekter. Siden dette vedtaket ble gjort, har arbeidet i Dyrøy hovedsakelig vært rettet mot å finne gode løsninger for de ansatte som mister jobben samt mulige alternative bruksområder for bygninger, utstyr og kompetanse. Befolkningsnedgangen for både Dyrøy og de andre utkantkommunene har pågått i lang tid. Allerede i 2008 passerte folketallet den symbolske grensen på 1000, og i dag har kommunen 872 innbyggere igjen. Folketallet i Sørreisa har også gått tilbake siden milleniumsskiftet, parallelt med den negative tendensen i Dyrøy og er i dag kun på knappe 3100 innbyggere. Når den utvidede Sørreisa formelt begynner å eksistere fra januar 2015, vil storkommunen ha et folketall på knapt Mange stiller allerede nå spørsmål om dette er stort nok eller om neste skritt vil være et ytterligere sammenslåing med storkommunen Senja, som siden 2007 har bestått av Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy. 11

13 2.2 Alternativ 2: Statlig regulering og samfunnsengasjement Artikkel på Revestreken : Høyteknologisk etablering i Dyrøy Det ser ut til at Dyrøy har lykkes igjen: Det nystiftede selskapet «Aquatek» skal nå etablere seg permanent i Dyrøy. Selskapet har i samarbeid med forskningsmiljøet i Tromsø utviklet en forbedra satellitt basert helhetlig kontroll-, betjenings- og overvåkingssystem for morgendagens oppdrettsanlegg, som grunnet arealknapphet i stadig større grad vil bli lokalisert langt til havs. Ordfører N.N kommenterer etableringen på følgende vis: - Det finnes ikke noe selvstendig universitet- eller høyskolemiljø i regionen, noe som kjennetegner de mest dynamiske og nyskapende regionene i dag. Men Dyrøy har lykkes med å rekruttere personer med høy kompetanse og faglige nettverk, noe som også har vært en bevisst strategi fra kommunen og det lokale næringsliv i lengre tid. Revestreken kommenterer Den bevisst holdning til betydningen av FoU-miljøene og spesialtilpasset etter- og videreutdanningstilbud, samt bevisst rekruttering av nøkkelpersoner, har gitt Dyrøy et spesielt kompetanserett miljø. Mange av nøkkelpersonene er høyt utdannede personer som ønsker en roligere tilværelse etter å ha jobbet i mer sentrale og hektiske miljø. Folketallet har siden 2003 vist en positiv utvikling og passerte i høst Parallelt med den positive befolkningsutviklingen har næringslivet opplevd et større oppsving og er i dag basert på kombinasjoner innen teknologi, primærnæringene, samt en i landsmålestokk unik underskog av små- og mikroforetak. 12

14 3. Hva hendte 3.1 Alternativ 1: Markedsliberalisering Dette scenariet tar utgangspunkt i at markedskreftene får dominere utviklingen fremover i stadig større grad. Kommunenes næringsmessige handlingsrom og de offentliges betydning som ivaretager av allmenne hensyn nedprioriteres til fordel for individuelle rettigheter og valgfrihet. Små kommuner i Nord Norge sitter stort sett igjen som rene ensidige reproduksjonskommuner der den økonomiske basis er knyttet til å ivareta nasjonalt vertskap for alt fra barnehager, skoler syke og eldre, asylsøkere og rusmisbrukere (Aasbrenn 2000). Det fleste utkantkommunene inklusiv Dyrøy forsøker samtidig i det lengste med en aktiv motstandsstrategi som innebærer at en prøver å bekjempe endringene i ytre rammebetingelser og argumenterer for kompensasjon fra nasjonalt hold for de negative konsekvensene endringene i rammebetingelser har for lokalsamfunnet (Halvorsen 1996). Det er en oppfatning av at det er lite en kan gjøre lokalt. Utviklingen i Dyrøy rundt tusenårsskifte var preget av befolkningsnedgang, høy andel eldre, få arbeidsplasser og stor avhengighet av offentlig sektor. Kommunen selv var den desidert største arbeidsplassen og var således en viktig forutsetning for bosettingen i kommunen. Veksten i offentlig sektor som økte til langt ut på 90- tallet hadde hatt en sterk utjevnende regional effekt (Hansen & Selstad 1999). Kommunen var med i kommunaldepartementets (KRD) pilotkommunesatsing satser på småsamfunn, noe som blant annet ga ekstra midler til kommunens næringsfond. En videreføring av prosjektet med satsning på bygging av et utviklingshus og arbeid mot nye lokale arbeidsplasser via telependling lykkes imidlertid ikke finansiert da den nye Samarbeidsregjeringen i 2001 halverte midlene til SND, noe som nok var med å utløsende en betydelig form for resignasjon i lokalsamfunnet. Den samme regjeringen strøk samtidig de statlige tilskuddene til kommunale næringsfond, som hadde hatt en avgjørende betydning for økningen i nyetableringer av små enkeltforetak siden fondet ble innført i Etablering av nye foretak bremset opp, da kommunestyret ikke lykkes i å avsette nye egne midler til stimulering av næringslivet til tross for økning i kommunens frie midler i prioritering mot nødvendige investeringer innen helse- og sosial og statens nye satsing på skole som også bandt opp store lokale midler i årene som følgte. 13

15 Kommunen utviklet seg mer og mer i retning av en ren velferdskommune og i mindre grad en tiltakskommune. Den tredje fasen av tiltaksarbeid i kommunen som var preget av strategisk næringsplan og kommunale næringsfond var over (jfr. Bukve 1995). En overkapasitet innen helsetjenester var bygd opp grunnet mange eldre rundt tusenårsskifte og Dyrøy tilbydde helsetjenester til nabokommunene etter hvert som andelen pleietrengende eldre i egen kommune gikk avtok. Flere tidligere statlige virksomheter som posten, Statskog, Telenor, Statoil, NRK, NSB og SND gjennomgikk out-sourcing og ble delvis privatisert i perioden 1990 til Økt markedsliberalisering ga behov for klarere ansvarsfordeling mellom politisk eier og virksomhetenes ledelse, færre bindinger og mer fleksible muligheter til å tilpasse seg markedets stadig raskere endra krav, forventninger om høyere effektivitet og bedre tjenester, samt behov for endring forårsaket av endringer i internasjonale regelverk og teknologisk utvikling som igjen medførte deregulering og økt konkurranse (Berg 2000). Selv om staten utformet omfattende konsesjonsvilkår som blant annet skulle ivareta hensynet til distriktene ble disse vilkårene kun i begrensa grad følgt opp. Nord-Norge var i større grad enn noen annen landsdel blitt gjenstand for en statlig initiert omforming, og hadde utviklet seg fra å være selvbergingsorientert til å bli den mest politisk avhengige delen av landet. Tankegangen både privat, i næringslivet og politikk dreide mot fokus på kortsiktig profitt. Raske penger ble status og kjennetegnet de som ble oppfattet som vellykka i samfunnet. Miljø- og etikk hensyn kom og gikk i et stadig raskere tempo, alt etter fokusen som ble skapt ved å sette konkrete enkeltsaker på dagsorden i media. Telematikk-utredningen fra 1983 (NOU 1983:32) var optimistisk og skulle skape grunnlag for nye, lokale arbeidsplasser og vekst i utkant- Norge. For sterk teknologiorientering, mangel på lokal forankring, for svak markedskunnskap og liten betalingsvillighet har i ettertid blitt trekt frem som forklaringer på at dette ikke lykkes. Evalueringen av telemedisin som i løpet av 2003 var etablert i tilknytning til de aller fleste legekontor må likevel sies å være vellykka. Etablering av fjernarbeidsplasser ved telependling har imidlertid i liten grad slått til, likedan etablering av telestuer og utvikling av nye informasjonstjenester. Telependling skjer hovedsakelig over kortere avstander som en kan reise flere ganger i uka og helst innenfor rammen av et etablert ansettelsesforhold. Telependlerne er hovedsakelig ressurssterke 14

16 personer med høy utdanning som er attraktive på arbeidsmarkedet (Jansen 1996). Liberalisering av telekommunikasjonsmarkedet førte videre til ulik tilgjengeligheten til teletjenester i ulike deler av landet. I utkantene som store deler av Nord Norge er ADSL, en moderat forbedring av ISDN, som på langt nær er så raskt som teknologien gir rom for, fortsatt dominerende ved inngangen til år Internett teknologien og den nye dreiningen mot økt kompetanse ble aktivt brukt som argument for sentralisering av offentlige tjenester rundt tusenårsskiftet. Trygdekontoret ble sentralisert til Finnsnes allerede i 2003, året etter fulgte legekontoret til Sørreisa og et felles regionalt landbrukskontor ble etablert på Sjøvegan. Kontordagsløsninger ble resultatet i Dyrøy kommune, noe som allerede var gjennomført for både lensmann og likningskontor/ folkeregister. Offentlig servicekontor tok av for ordinær kundeekspedering, men økt avstand til saksbehandler møtte liten forståelse og ga økt misnøye spesielt hos den eldre garde og uttynning av kompetansen i distriktene. Stortingsmelding nr. 34 ( ) pekte ut kursen mot satsing på større regionsentere som en buffer mot videre sentralisering. Kommunen måtte gjennom årlige nedskjæringer og kutt i service og tjenesteyting over for sine innbyggere. Gjennom åtte år med borgerlig regjering fra 2001 til 2007 ble kommunenes økonomi stadig mer innrettet mot egne skatteinntekter, samtidig som skjønnstilskuddet i rammeoverføringene ble redusert. Diskusjonen om behovet for kommunesammenslåing lå lenge i vannskorpa, men steget for å ta avgjørelsen ble gang på gang utsatt. Forskjellene i tjenestetilbud mellom ulike kommuner bare økte og de små kommunene som Dyrøy måtte erkjenne at de var for små til å tilfredsstille innbyggerne og næringslivet sine økte krav til tilrettelegging og service. Allerede i 1992 konkluderte en statlig rapport med at mange kommuner var for små til å gi et fullverdig tjenestetilbud (NOU 1992:15 i Hansen og Selstad 1999). Kommunalminister Erna Solberg uttalte rett etter regjeringsdannelsen høsten 2001 at små kommuner er for mye administrert og har et kompetanseproblem (Nationen ). Lokalt var en mest opptatt av den store betydningen kommunen selv hadde for lokale arbeidsplasser og håpet i det lengste at kravene om statlig kompensasjon for endra ytre rammebetingelser skulle nå frem, men nådde bare delvis frem. Etter lang kamp oppnådde Indre- sør Troms status som tiltakssone fra 2006 på lik linje med N-Troms og Finnmark som allerede i 1990 fikk fjernet arbeidsgiveravgiften, lettelse i personbeskatning og mulighet for nedskriving av studielån, grunnet vedvarende negativ 15

17 befolknings og næringsutvikling. Resultatet har imidlertid foreløpig uteblitt da en ikke har lykkes i lokal omstilling av et fra før beskjedent næringsliv. Det med høyere utdanning i som velger å bosette seg i landsdelen er fortsatt hovedsakelig sysselsatt innen offentlig sektor. Delprivatisering av tidligere statlige finansieringsinstitusjoner som SND og SIVA med større krav til inntjening og mindre risikokapital, har medført høye terskler for finansiering til nye foretak i distriktene. Gammelsæter og Bjarnar påpekte allerede i 2000 at statens innovasjonspolitikk var basert på en for mekanistisk forståelse av kunnskapsflyt og ikke i nødvendig grad klarte å bygge bro over kulturkløften mellom praktisk lokal kunnskap i små distriktsbedrifter og den teoretiske fundamenterte tilnærmingen til FoU- institusjonene. Kunnskap og kreativitet overtok for kapital og billig arbeidskraft som viktigste konkurransefaktorer, noe som ga store forskjeller i utvikling av regioner med og uten universitets og forskningsmiljø. Flere regionale forskningsstiftelser og kompetansesentere men hovedformål å fungere som oversettere mellom sentrale FoU- miljøer og distriktsbedrifter ble etablert på grunnlag av private initiativ og kapital rundt om i landet i årene mellom Intern krangel om lokalisering, arbeidsområde og mangel på kapitalsterke private entreprenører gjorde at Indre Sør Troms imidlertid aldri klarte å mobilisere. Gradvis reduksjon i de distriktsretta virkemidlene mot redusert bedriftsbeskatningen forverra også mulighetene for samordning av ulike sektormyndigheter og FoU-miljøenes innsats for næringslivet ytterligere. Næringslivet stilte stadig større krav og de små kommune kom ofte til kort. Etter en ny lokaliseringsdebatt ble det fra 2006 forsøkt med et felles interkommunalt næringskontor i Indre Sør Troms regionen, der også landbrukskontoret inngikk, for å formalisere og ansvarliggjøre regionrådet i større grad for utviklingen, uten at dette fikk noen målbare positive effekter. Etablering var også et middel for å oppnå større press mot fylkeskommunen som fra 2003 ble en mer sentral regional politiske næringsaktør. Interkommunalt samarbeid fungerer i praksis kun tilfredsstillende ved tiltak der ingen kommuner taper på slik organisering (Hansen og Selstad 1999). Dette kom blant annet klart frem i kampen mellom kommunen om lokalisering av nye laksekonsesjoner tilbake i Etter ny EU- debatt i forbindelse med valget i 2005 og folkeavstemming året etter leverte regjeringen søknad om EU- medlemskap senhøsten Selv om Norge ikke oppnådde på langt nær de samme gode overgangsordningene som Sverige og Finland fikk på 90- tallet var 16

18 folkets avgjørelse allerede bestemt og Norge gikk inn i EU som fullverdig medlem fra og med Næringslivets behov for å sikre seg fullgod tilgang til det de indre markedene dominerte mediabildet. EØS avtalen fra 1992 hadde regulerte handelen med Europa og påla Norge uansett å følge EU- direktivene, som ble stadig ble mer omfattende og inngripende. Ny frihandelsavtale (GATT) som ble inngått i 2004 var med på å snu motstanden i folket til det klare EU flertallet da frihandelsavtalen etter lang drakamp også omhandlet landbruksnæringen og fjernet i stor grad muligheten for nasjonale handlingsrom innenfor egen landbrukspolitikk. Kun produksjonsuavhengige miljøtilskudd (grønn boks) ble igjen som et mulig nasjonalt handlingsrom. EU s -utvidelse østover i perioden beslagla investeringsbudsjettet i årene som fulgte og EU s regionalpolitikk måtte revurderes. Blant annet måtte inngangsgrensen for må1 1 programmet som gjelder styrking av svakt utvikla regioner, endres til kun regioner med gjennomsnittlig brutto nasjonalprodukt (BNP) under 60 % av gjennomsnittet i EU mot tidligere 75 %. Med inkluderingen av flere nye fattigere øst europeiske land utelukket dette også de næringssvake distriktsregionene i Nord Norge. I Sverige mistet tilsvarende Søndre Skogslän og Norra Norrland strukturfondsmidlene gjennom mål 1 programmet som hadde gitt regionene en særstilling frem til Mål 6 programmet som tidligere gjaldt utvikling av områder med lav befolkningstetthet ble også fjernet og EU s regionalpolitikk måtte konsentreres om stimulering og omstrukturering i de nye medlemslandene i øst. I 2007 ble det siste statlige ekstraordinære skjønnstilskuddet til de små distriktskommunene fjernet etter å ha blitt gradvis redusert og den nye fordelingsnøkkelen som ble vedtatt allerede i 1996 fikk full effekt (Berg 2001). Kommuneøkonomien og dermed tjenestetilbudet i den enkelte kommune ble stadig mer avhengig egne skatteinntekter, noe som naturlig nok gikk hardest utover de små næringsfattige distriktskommunene. Store løslig organisert konsern som ble en stadig mer vanlig organisasjonsform for å møte økende usikkerhet, utnyttet kommunene i stadig større grad ved å sette dem opp mot hverandre for å få best mulig premisser. Reduserte avstandskostnader medførte at ressursbasert næringsvirksomhet ble mindre avhengig av nærhet til ressurskildene, samtidig som betydningen av nærhet til de viktigste markedene, hvor bedriftene måtte være for raskt å fange opp og møte skiftende kundebehov, økte (Arbo 1996). Lokale hjørnestensbedrifter på 17

19 små steder fikk store problem med å tilpasse seg de stadig nye kravene til omstilling og forsøkte å skyve problemene foran seg eller å vokse seg ut av problemene (Hansen og Grønlund 1999). Tap av eksisterende arbeidsplasser ble den dominerende bekymring og berging av eksisterende arbeidsplasser ble ofte oppfattet som viktigere enn etablering av nye. Innen primærnæringene gikk jordbruket kraftig tilbake i hele Nord-Norge. Upersonlige aksjeselskap ble etablert og overtok både eierskap og drift som en buffer mot stadig dårligere økonomi. Private foredlingsbedrifter kjøpte seg etter hvert inn i noen av de større gårdsaksjeselskapene (vertikal integrasjon) og oppnådde lønnsomhet ved markedsføring av eksotisk Arktisk mat til overklassen på kontinentet. På samme måte som fiskerne tidligere hadde oppleve sterkere statlig regulering av ressursene og liberalisering, deregulering og internasjonalisering av omsetning og eksport (Holm 1996) opplevde landbruket en kraftig liberalisering av handelen av sine produkt. Restrukturering i regioner preget av primærnæringene forgår mer gradvis enn i de industrialiserte regionene noe som gjør at nedleggelse ikke blir like akutt synlig og har dermed har vanskeligere for å vinne fram med sine omstillingsbehov (Hansen og Selstad 1999). Da Høgre og Fremskrittspartiet dannet ny flertallsregjering etter valget i 2005, med den erfarne politikeren Carl I Hagen som statsminister ble også konsesjonsbestemmelsene om boog driveplikt på landbrukseiendommer fjerna. Dette førte raskt til at stadig flere eiendommer i Dyrøy ble omsatt som attraktive rene fritidseiendommer. Noen innbyggere så et marked i denne nye betalingssterke kundegruppe innen etterspørsel av tjenester i forbindelse med tilsyn av bygninger og eiendommer, samt skjøtsel av kulturlandskapet og etablerte forskjellige former for bygdetjenester. Rundt så en imidlertid en betydelig økning i prisene på sentrale matvarer på verdensmarkedet. Dette kom både som følge av internasjonal tilpasning til den nye WTO avtalen som forbød eksportsubsidier, gradvis større kjøpekraft i enkelte utviklingsland, økt behov for forproduksjon til den raskt voksende oppdrettsnæringen, men også som et resultat av stadig økt omfang av tørke, flom, problemer med saltopphopning i jordsmonnet i viktige jordbruksområder og en økende forbruksbevissthet på kravet til ren og etisk mat. Dette medførte at mat- og forbruksministeren tok initiativ til en jordreform i landet for å tilrettelegge for økt matproduksjon. 18

20 Oppdrettsnæringen ekspanderte kraftig, spesielt i perioden Problemer med sykdom og sterkt varierende markedspriser og dermed lønnsomhet, samt økt krav til leveringsdyktighet just in time førte til at alle konsesjonene i regionen uten unntak ble solgt til store internasjonale selskaper. ESA avgjorde allerede i 2003 etter en omfattende konflikt mellom Norge og EU at særfordeling av nye konsesjoner til nord norske selskap var brudd på den gjeldende EØS avtalen og tildeling av nye konsesjoner ble innstilt. I stedet ble forkvotene til etablerte konsesjoner økt, noe som også ga en økning i omsetning og eksport. Fra 2008 ble de som en del av EU- avtalen åpnet for fri etablering av oppdrettsvirksomhet innenfor visse miljøbegrensninger og flere nye anlegg ble etablert både i Solberg- og Vågsfjorden. Omfattende teknologiutviklingen medførte at selve arbeidsoperasjonene etter hvert ble automatisert. De få arbeidsplassene som selve anleggene i distriktene ga var hovedsakelig knytta til kontroll med elektroniske overvåking- og foringssystemer, og ble betjent av via hurtigående båter fra byene Finnsnes og Harstad. Utviklingen av nye arbeidsplasser innen oppdrettsnæringen kom innen forskning på utstyr, bioteknologi og markedskunnskap lokalisert til hovedkontorene til de store eierselskapene. Det er fersk fisk som gir økonomi og etter at Russland åpnet for internasjonal flytransport over landet i 2010 ble fisken slakta om bord i spesialbygde skip og frakta med store trailere direkte til kysten for direkte transport til storflyplassen i Kallax i nord Sverige for deretter å bli fløyet direkte til det store markedene i Asia. For Dyrøy sitt vedkommende var kriseforståelsen absolutt tilstede, men den kom krypende gradvis og ikke som et sjokk. Endra ytre rammebetingelser ga ikke rom for å føre en reell proaktiv lokal næringspolitikk og en så bevaring av Dyrøy som egen kommune som det overordna målet. Det figurerte imidlertid mange ulike meninger om hva en skulle gjøre, men de fleste så heller ingen klare alternativer til hva en kunne omstille seg til. Resignasjon preget etterhvert lokalmiljøet. Dette ga seg også utslag i negativ signaleffekt til potensielle inn- og tilbakeflyttere som selv med gunstige ordninger med nedskriving av studielån og redusert personbeskatning fikk et negativt inntrykk av fremtidsutsiktene for hele Dyrøy samfunnet. Nettopp summen av mange enkeltmenneskers individuelle valg av utdanning, arbeid og bosted endrer forutsetningene for videre utvikling av deres oppvekststeder (Hansen & Grønlund 1999). Ved den vedvarende fraflytting mistet lokalmiljøet humankapitalen og dermed også noe av evnen til fremtidig omstilling. 19

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling

Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling Petroleum trumfer Drivkrefter Utviklinga i petroleumsnæringa Befolkningsutviklinga Mobilitet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål

Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål Kommunal- og moderniseringsdepartementet Velkommen! Dagsorden Presentasjon av budsjettet for og ny målstruktur Spørsmål Pause Rapportering, videre arbeid høsten 2016, samarbeid med fylkeskommunene Spørsmål

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester

Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester Samhandlingskonferanse i Mosjøen 15. oktober 2009 Svein Steinert Spesialist i allmennmedisin, MPH Først litt om NSDM Erfaringer ved utplassering av

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Kommunen som samfunnsutvikler. 10. november 2009

Kommunen som samfunnsutvikler. 10. november 2009 Kommunen som samfunnsutvikler 10. november 2009 Preger lokal samfunnsutvikling den kommunale virksomheten? Helt klart, ifølge ordførere og rådmenn Gjennomsnittlig vektlegging er 4,84 på en skala fra 1-6

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

KOMMUNEPROSJEKT "ØKT FOLKETALL I HEDMARK", RENDALEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 25/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

KOMMUNEPROSJEKT ØKT FOLKETALL I HEDMARK, RENDALEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 25/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/1265-7 Saksbehandler: Mari Holien KOMMUNEPROSJEKT "ØKT FOLKETALL I HEDMARK", RENDALEN Saksnr. Utvalg Møtedato 25/13 Formannskapet 14.03.2013 11/13

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping

Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Trondheim, 10. oktober 2003 En helhetlig politikk for verdiskaping Det viktigste bidraget til økt konkurranseevne

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting

Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Av Hans Olav Bråtå og Per Kristian Alnes Østlandsforskning Kommunal- og moderniseringsdepartementets Nettverk for regional og kommunal

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Utfordringer for Namdalen

Utfordringer for Namdalen Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Perspektiver for regional utvikling

Perspektiver for regional utvikling Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Kjennetegn med kommuner som lykkes med næringsutvikling. Næringsutvikling samling Hemne kommune Torbjørn Wekre, Distriktssenteret

Kjennetegn med kommuner som lykkes med næringsutvikling. Næringsutvikling samling Hemne kommune Torbjørn Wekre, Distriktssenteret Kjennetegn med kommuner som lykkes med næringsutvikling Næringsutvikling samling Hemne kommune 09.05.2017 Torbjørn Wekre, Distriktssenteret Distriktssenteret et nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Roar Tobro Regionala dagen 09. maj 2012 Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder: Menneskene Jobbene Byene / stedene Vekst i kompetansearbeidsplasser

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

LOPPA KOMMUNE Administrasjonsseksjonen

LOPPA KOMMUNE Administrasjonsseksjonen LOPPA KOMMUNE Administrasjonsseksjonen Det kongelige Finansdepartement Statssekretæren Postboks 8008 Dep, 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sted/Dato. 07/4072 SØ ARO 07/00927-/23 P11 /ADM-AD-THA Øksfjord 19.12.2007

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Foran en ny regionalpolitikk i EU konsekvenser for Norge Innledningsforedrag ved Nasjonal konferanse om EUs regionalpolitikk

Foran en ny regionalpolitikk i EU konsekvenser for Norge Innledningsforedrag ved Nasjonal konferanse om EUs regionalpolitikk Foran en ny regionalpolitikk i EU konsekvenser for Norge Innledningsforedrag ved Nasjonal konferanse om EUs regionalpolitikk Ålesund 10.mai 2005 Statsråd Erna Solberg 1.0 Jeg setter stor pris på muligheten

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Presentasjon SAMSVAR-seminaret 1. juni 2017 Steinar Johansen Forsker 1 Avdeling for bolig-, steds- og regionalforskning

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

Satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Værnes, 27. oktober 2009

Satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Værnes, 27. oktober 2009 Satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Værnes, 27. oktober 2009 1 Disposisjon Del 1 regionale utfordringer Den regionale utviklingen og regionalpolitikken Kompetanseutfordringen

Detaljer

INNSPILL TIL FYLKESMANN

INNSPILL TIL FYLKESMANN INNSPILL TIL FYLKESMANN GJØVIKREGIONEN Gjøvikregionen består av kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land. Regionen er hjemsted for nesten 70.000 mennesker, og er den mest

Detaljer

Utkast til Strategisk Næringsplan for Tolga kommune

Utkast til Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Utkast til Strategisk Næringsplan for Tolga kommune 2013-2020 Strategisk Næringsplan for Tolga kommune 2013 2020 - høringsutkast Side 1 Innholdsfortegnelse: Forord s. 3 Visjon s. 5 Overordnet målsettinger

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score Har mange aktører

Gode på Utfordringer Planer Skala score Har mange aktører Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Har

Detaljer

Program for Partnerskap Ofoten

Program for Partnerskap Ofoten Program for Partnerskap Ofoten 2009-11 Første gang behandlet i Styremøte 03.04.09, sendt på sirkulasjon til Styret 29.04.09, godkjent i Styret 10.06.09 I tillegg til dette partnerskapsprogrammet skal det

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet

Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet Fylkeskonferanse for LO i Nord-Trøndelag Stiklestad 21. oktober 2016 Fisken er fundamentet på Vikna! Allerede på 1000-tallet

Detaljer

Rapport Statusvurdering

Rapport Statusvurdering Rapport Statusvurdering Kommune: Hjartdal Fylke: Telemark Dato: 20. januar 2014 Deltakere: 4 (6) Rolle: Ordfører Rådmann Enhetsleder Samfunnsutvikling Samfunnsutvikler Distriktssenterets representant Fylkeskommunens

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Nasjonal nettverksamling for regional planlegging og stedsutvikling - Ålesund

Detaljer

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Samspill om regional forskning noen utfordringer Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale

Detaljer

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Kommunereform Gran og Lunner Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Slik startet det Kommunestyrene vedtok i juni 2014 at Gran og Lunner skal utrede om de sammen skal etablere en ny kommune på Hadeland

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer