Sykehuset Innlandet HF Utviklingsplan VEDLEGG

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Utviklingsplan VEDLEGG 1

2 Innhold 1. VEDLEGG UTVIKLINGSPLAN PREHOSPITALE TJENESTER FORVENTET MEDISINSK UTVIKLING AV PREHOSPITALE TJENESTER Prehospital akuttmedisin IKT systemer (medisinsk teknisk utstyr MTU) Kompetansebehov og kompetansefaglig perspektiv Type ambulanser og plasseringer Sykdomsutvikling og befolkningsutvikling NØDMELDETJENESTEN OG AMK- INNLANDET Dagens situasjon Forventet utvikling Aktivitet og kompetanse Samarbeide Visjon Forskrifter og lover Konklusjon og oppsummering AMBULANSETJENESTEN Dagens ambulansetjeneste Forventet utvikling Aktivitet Ambulanseberedskap ved et Mjøssykehus PASIENTREISER Avgrensninger og forutsetning Status- dagens situasjon Forventet utvikling Organisering og lokalisering Aktivitet og økonomi frem mot Oppsummering VEDLEGG UTVIKLINGSPLAN DESENTRALISERTE SPESIALISTHELSETJENESTEN UTDYPENDE INFORMASJON OM NÅVÆRENDE SITUASJON VED DIVISJON KONGSVINGER (2012/2013) Ortopedi Indremedisin Revmatologi

3 Figur 1 Dagens aktivitet Figur 2 Kompetanseoversikt pr september Figur 3 Utvikling aktivitet Figur 4 Viser dagens aktivitet pr døgn, sett opp mot den samlede beredskap på stasjonen Figur 5 Aktivitet pr døgn, mot beredskap når aktivitetsendringene er innarbeidet Figur 6 Aktivitet på dagtid, mot beredskap når aktivitetsendringene er innarbeidet Figur 7 Region Tynset Figur 8 Region Kongsvinger Figur 9 Region Midt Hedmark Figur 10 Region Vest Oppland Figur 11 Region Gudbrandsdalen Figur 12 Antall rekvisisjoner på drosje/ turvogn/ Helseekspress og fly i 2011 og Figur 13 Fremstiller antall rekvisisjoner per årsverk relatert fra 2011 til Figur 14 Fremstiller utviklingen i driftskostnader per kostnadstype for årene 2011 og Figur 15 Grafisk oversikt over utgiftsfordeling PI Figur 16 Nasjonal statistikk enkeltoppgjør Figur 17 Saksbehandlingstid for hele 2012 for de 4 helseregionene

4 1. Vedlegg utviklingsplan prehospitale tjenester I dette kapittelet vedlegges de fire arbeidsgruppenes innspill 1.1 Forventet medisinsk utvikling av prehospitale tjenester Forventet medisinsk utvikling av prehospitale tjenester kommende år: Prehospital akuttmedisin Omfatter observasjon, diagnostikk og behandling utenfor sykehus før videre overlevering til legevakt, til sykehusets akuttmottak eller til behandling avsluttes. Traumebehandling anses som en sentral del prehospital akuttmedisin. De seinere årene er også prehospital behandling i økende grad blitt muliggjort gjennom tilgang på bedret diagnostikk prehospitalt. I perioden ser man ikke for seg radikale endringer av hva som er mulig å gjøre behandlingsmessig prehospitalt. Gode observasjoner med muligheter for overføring av registrerte medisinske data til sykehusets akuttmottak, innføring av blodprøvetakning prehospitalt ( pasientnær diagnostikk ), bedret kommunikasjon mellom prehospitalt miljø og sykehus, samt etablering av muligheter for at innsatspersonell med spesialkompetanse kan komme transporter med alvorlig syke i møte anses som det største potensialet for å gi befolkningen et styrket tilbud. Dette vil også danne grunnlag for at akuttsykehuset skal være best mulig forberedt til å ta i mot kritisk syke pasienter med riktig ressursinnsats. Frem mot 2025 vil man tidligere i behandlingskjeden få et bedre beslutningsgrunnlag for hva som skal skje med pasienten (blant annet hvor, og til hvilket behandlingsnivå), pasienten skal transporteres. Pasient-grupper kan fordeles på tre hastekategorier: 1. Tidskritisk Respons: Umiddelbar innsats Volum: Antatt uendret Omfatter for eksempel: Hjertestans, traumer, hjerneslag. 2. Haster, men ofte tid til nødvendig avklaring Respons: Kan vente noe (= timer) Omfatter: Pasienter som bør vurderes med tanke på tilbud på riktig nivå. Innleggelse i sykehus? Innleggelse ved LMS (observasjon) eller ved lokalt sykehjem / annen institusjon (iht Samhandlingsreformens Tjenesteavtale 4) Behandling ved fastlege eller legevakt (for eksempel behandling i hjemmet) 3. Transport Respons: Kan vente Omfatter: Pasienter som ikke har spesielle medisinske behov, men som trenger båretransport / evt særlig tilpasset transport-form (ss psykiatriske pasienter) 4

5 Ved samling til ett hovedsykehus i Innlandet vil det være større mulighet for konsentrere faglighet i form av Akutt-team ved sykehus som kan rykke ut Luftambulansetjeneste for utrykning lokalt (evt med legebil), samt for å møte innkomne ambulanser med dårlige / ustabile pasienter som krever ekstra kompetanse. Ofte vil det da være aktuelt å overta transporten slik at ambulansen raskt kan gjenoppta vanlig beredskap. For å styrke prehospital akuttmedisin anses det som nødvendig å styrke tilgjengelighet / tilstedeværelse av legespesialistfunksjoner ved: AMK (AMK-lege i døgnkontinuerlig tilstedevakt i AMK-sentralen) o Akutt-team / utrykningsenheter intrahospitalt o For å kunne kan bidra eksternt via å være tilgjengelig kommunikasjonsmessig via nødnett / telefon / telemedisinske løsninger, eller ved å være med i utrykningsteam ved spesielle situasjoner Lokalmedisinsk senter (LMS / tilsvarende) med lang avstand til akuttsykehuset Legevakter Tradisjonelt er det leger med spesialisering innenfor anestesiologi som har vært benyttet innenfor prehospital akuttmedisin. Slik antas det å ville være også i framtiden.ved sykehus uten akuttfunksjoner med lang avstand til Hovedsykehuset ( evt og så ved LMS med en sentralisert legevakt), bør denne typen akuttmedisinsk beredskap vurderes for å håndtere ustabile pasienter og forberede diss for videretransport. Intrahospitalt i akuttmottak kan en tenke seg akuttleger innefor rammen av såkalt mottaks-medisin som er i ferd med å bli et eget kompetanseområde i Norge. Dette kan være en anestesilege, men også indremedisiner, kirurg eller allmennmedisiner med en viss definert erfaring fra mottakelsesavdeling, samtidig som man gjennomgår en definert opplæring. Kompetansebehov for ambulansepersonell må følge nasjonal utvikling på området. En ser det som hensiktsmessig med en større grad av differensiering av både kompetansekrav og transportform prehospitalt. Dette beskrives nærmere. AMK-lege funksjon: For å styrke det akuttmedisinske tilbudet prehospitalt ses det som nødvendig at AMK-legefunksjonen gjøres tilgjengelig kontinuerlig. Ønsket kompetanse vil være anestesilege med prehospital erfaring eller annen spesialitet med akuttmedisinsk kompetanse. Støttefunksjoner: o Nødnett / Telemedisin Samarbeid med: o Ambulansetjeneste ( Operativ leder helse ved større hendelser) o Legevakter ( Fagleder helse ved større hendelser) o Akuttmottak / vakthavende på aktuelle vaktlinjer intrahospitalt Akutt team / utrykningsenheter fra sykehus; For å kunne bidra eksternt via å være tilgjengelig kommunikasjonsmessig eller via telemedisinske løsninger, eller ved å være med i utrykningsteam ved spesielle situasjoner / inkl rolle i akuttmottak. 5

6 LMS / tilsvarende med lang avstand til akuttsykehuset Det bør vurderes å ha leger med akuttmedisinsk kompetanse i vakt ved desentrale sykehus / LMS med lang avstand til sykehus uten annen spesialisthelsetjeneste-vakt. Legevakter Økende grad av sentralisering av legevakter må påregnes, jfr endringer i Legevaktsforskrift fra (fritak fra vakter fra 55 år). Tettere samarbeid lokalt og felles opplæring i akuttmedisinske faglighet og prosedyrer vil kunne styrke legevaktenes akuttmedisinske kompetanse. Bakvakt (/ kjørevakt ) med aktiv tjeneste hele eller store deler av døgnet ved de større legevaktene er ønskelig for å ivareta befolkningens behov for hjemmebesøk, akutte hendelser / ulykker og oppfølging av kommunalt ø-hjelpstilbud. Kan kombineres med Singelparamedic- utrykningsbil / ambulanse IKT systemer (medisinsk teknisk utstyr MTU) Det må forventes en utvikling og større standardisering av prehospitale IKT-systemer som muliggjør at elektroniske registreringer i MTU og lyd / bilde / film kan overføres løpende mellom prehospitale ressurser og sykehus. Man tenker da på overføring av lyd og bilde ikke bare fra ambulansene til hovedsykehuset, men også fra de lokalmedisinske sentrene og legevakter. Dette vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for god og riktig behandling tidligst mulig i behandlingskjeden. MTU skal bidra til å registrere kliniske parametre, vise disse lokalt, sikre at data registreres i dokumentasjonssystem og videresendes til samarbeidende kliniske miljøer (Legevakt, sykehus / akuttmottak, intensiv-avd., spesialiserte behandlingsmiljøer, AMK). På den måten bidrar dette til at grunnlaget for korrekte beslutninger kan tas. Utstyr til observasjoner / beslutningsstøtte: Utover dagens utstyr (overvåkning av vitale parametre og defibrillatorer), forventes en utvikling med mulighet for: Pasientnær blodprøvetaking som kan underbygge diagnostikk og behandling prehospitalt. Ultralyddiagnostikk: CT: Forsøksvis diagnostikk av hjerneslag. I hvilken grad dette er aktuelt utenfor større byer med stor befolkningstetthet er uvisst, men man kan ikke utelukke at dette blir aktuelt ved LMS ene i fremtiden. Dette vil nødvendiggjøre tilstedeværelse av radiograf lokalt, mens bildene vil bli overført sentralt for beskrivelse av vakthavende radiolog. Et slikt opplegg vil kunne spare mange transporter, både med taxi, privatbil og ambulanse. I tillegg vil det kunne føre til veldig mye raskere behandlingsstart (trombolyse) ved isjemisk hjerneslag. For å få trening med bruk av utstyret vil en være avhengig av et visst omfang / volum. Bruk av mer avansert utstyr må konsentreres til spesialiserte team i økende grad ut fra kompetanskrav til brukeren. Annet utstyr til behandling: CPAP-behandling Hjerte-kompresjonsmaskiner 6

7 1.1.3 Kompetansebehov og kompetansefaglig perspektiv Det vil være behov for en større differensiering av kompetanse tilpasset aktuelt medisinsk tilbud. Dette gjelder for all typer personell / yrkesgrupper. Bemanningen med ambulansepersonell på akuttambulanser vil kreve at minst én i teamet har spisset kompetanse, tilsvarende dagens Trinn 3 (SI) / Høgskolenivå, over tid med personell med Bachelor Paramedic (3-årig høgskoleutdanning som vil pilotstarte i fra ved enkelte høgskoler.) Sykehuset Innlandet bør ta initiativ til å koordinere / samordne akuttmedisinske kurs for ulike legespesialiteter som er aktuelle i den akuttmedisinske kjede, inkl tilbud for allmennleger / legevaktsleger. Det bør vektlegges å styrke / profesjonalisere lederroller på skadested (Fagleder, Operativ leder mv) gjennom jevnlig kurs og deltakelse i øvelser For å gi et best mulig tilpasset tilbud til befolkningen, ser en et behov for større differensiering i transporttilbud. Dette muliggjøres bedre ved samling til ett hovedsykehus. Etablering av en luftambulansebase i tilknytning til nytt hovedsykehus vurderes som en forutsetning for å kunne kompensere for lengre avstand til akuttsykehus-tilbud, og sett ut fra dekningsgrad i Mjøsområdet og øst-/ nord-østover. Definerte landingsplasser og møteplasser mellom bilambulanse og luftambulanse i distriktene med støtte for instrumentelle landing bør tilrettelegges slik at sikkerhet og mulighet for landing er ivaretatt ved værmessige utfordringer. Et luftambulansehelikopter stasjonert ved hovedsykehuset vil i løpet av minutters flytid dekke alle mjøsbyene inkl. Toten/Ringsaker/Land/Stange, samt kunne møte ambulanser så langt unna som Skei, Synnfjell, Dokka, Østerdalen/Rena og Hafjell/Tretten. Dette ville bli en vesentlig bidragsyter i den akuttmedisinske beredskapen på innlandet, og også føre til økt trygghet i befolkningen. Omkring innbyggere vil kunne få et tilbud om høyeste akuttmedisinske kompetanse via luftambulanse innen ca 15 minutter ved etablering av en luftambulansebase ved Mjøsbrua Type ambulanser og plasseringer Luftambulanser Ved hovedsykehuset Dombås-base Lege-ressurs kan brukes i akuttambulanse (evt i kombinasjon med utrykningsteam ved hovedsykehuset) Akuttambulanse I tråd med ambulanseplan og videreutvikling av denne ut fra aktivitetsutvikling og kompetansekrav 7

8 Singel-paramedic Utryknings-bil /- ambulanse med spesielt kvalifisert personell Utrykningsbil med lege, Evt i kombinasjon med Singel-paramedi Ved legevakter / i samarbeid med kommunehelsetjeneste Spesialisert ambulanse Behov utredes for : To-båre-ambulanser Bårebiler Helse-ekspress med båre (buss) Transporttilbud for pasienter med psykiske lidelser Sykdomsutvikling og befolkningsutvikling Befolkningsutvikling og sykehus-område -grenser vil påvirke behov av tilbud innenfor prehospitale tjenester, så også generell folkehelse-utvikling og alderssammensetning. 8

9 1.2 Nødmeldetjenesten og AMK- innlandet AMK Innlandet er en del av Prehospital divisjon i Sykehuset Innlandet, primæroppgaver er nødnummer 113, ambulansebestilling, beredskap og flåtestyring av 53 ambulanser og en luftambulanse, 48 kommuner. 8 sykehus, 9 legevakter, befolkning ca og et areal på m2. AMK-Innlandet er Norges største målt i areal og antall ressurser. AMK-Innlandet er det sentrale kommunikasjonsknutepunktet mellom publikum og den akuttmedisinske kjeden. Fokus område er blant annet samspillet mellom AMK, befolkningen, ambulansetjenesten, luftambulanse, allmennleger og annet helsepersonell samt helseinstitusjonene. Kunne yte optimal hjelp til pasienter i deres situasjon utefra tilgjengelige ressurser. AMK Innlandet binder sykehusene og kommunene sammen i den akuttmedisinske tjenesten. Alle pasienthenvendelser på telefon 113 blir vurdert etter Norsk Medisinsk Indeks. AMK Innlandet skal: Sikre en kvalitativ god nødmeldetjeneste, Sikre et solid miljø, Kompetanse i seksjonen, Redusere avvik, bruke avvik til forbedring av virksomheten, Sikre godt samarbeid og relasjoner med samarbeidspartnere, Arbeidsmiljø, Sikre rekruttering, HMS, Forutsigbarhet, Være i forkant av nye utfordringer Dagens situasjon Ressurser som AMK Innlandet samarbeider med: - Alle ambulanseressurser i SI inkludert luftambulanse på Dombås - Helseekspresser (2 stk - 4 båreplasser) - Ca 300 kommuneleger - 48 kommuner, kommunale ressurs grupper - 9 legevaktsentraler - 2 LMS - 6 somatiske sykehus - 2 psykiatriske sykehus - 3 Brannsentraler (110 Elverum, Lillehammer og Gjøvik) - 3 Politisentraler (112 Hamar, Lillehammer og Gjøvik) - Regional AMK (AMK Oslo/Akershus ved Ullevål) - Luftambulanser i Ål, Lørenskog, Førde, Ålesund, Trondheim og Dombås - 6 AMK sentraler i andre RHF (AMK Oslo/Akershus, AMK Buskerud, AMK Førde, AMK Ålesund, AMK Molde, AMK Sør Trøndelag). AMK innlandet er i dag lokalisert ved SI Gjøvik, vil i løpet av 2013 flytte inn i ny sentral pga behovet for større areal i forbindelse med innføring av nytt nødnett. AMK Innlandet har i dag 40 fast ansatte innen 27,4 årsverk fordelt på AMK-sykepleiere og ambulansekoordinatorer. Grunnbemanning er 2 sykepleiere og 2 ambulansekoordinatorer pr. vakt Forventet utvikling AMK sentralen står foran utfordringer og endringer i forbindelse med: 1. Nytt nødnett 2. Forslag om ett nødnummer, redusering av antall sentraler 3. Økt krav fra befolkningen, responstid, endringer i sykehusstruktur 4. Teknologiske utviklingen 9

10 Nødnett AMK vil løpet av 2013 innføre nytt nødnett, dette vil kreve store tekniske og organisatoriske endringer for driften. Ved innføring av nytt nødnett vil AMK kunne yte en bedre og sikrer tjeneste mot samarbeidspartnere, de utfordringer som er i nødnettet regnes med at løses av sentrale myndigheter. Noen fordeler: Ensartet sambandsnett, Avlyttningsfritt, kan gis pasient opplysninger over nettet (Mobil nettet vil ikke være godkjent for dette, siden dette er mulig å avlytte), Bedre kvalitet på nettet, Kommunisere med alle nødetater, Kommunisere med kommunehelsetjenesten Noen utfordringer: Økte utgifter, Opplæring, Prosedyrer, Tekniske løsninger Dagens helseradionett vil bli avviklet når Sør Trøndelag har innført nødnett. Dette innbærer at dette utstyret skal demonteres og avtaler skal sies opp. Forslag om ett nødnummer og redusering av antall sentraler Stortinget og justisdepartementet har fremmet et forslag om å utrede en innføring av ett felles nødnummer, samt redusere antall sentraler. Dette har blitt møtt med negativ kritikk fra helse Norge. Det er bestemt ett pilot forsøk i Søndre Buskerud. AMK kan organiseres på forskjellige måter, men helse har tydelig påpekt at en ny ordning ikke må påvirke responstider og kontakten med befolkningen. Sykehusene vil trenge en koordineringssentral i forhold til beredskap og organisere av egen transport, selv om det innføres felles sentraler. Det er meget usikkert om dette forslaget vil bli gjennomført. En variant av dette forslaget er samlokalisering, men med dagens struktur på nødnummer og at de som ringer 113 kommer direkte i kontakt med helsepersonell. Økt krav fra befolkningen, responstid Utviklingen de siste år viser at befolkningen og fagpersonellet stiller større krav til de prehospitale tjenestene. De vil medføre at nødmeldetjenesten må utvikles og kompetansen må økes. Innlandet har med sin demografi en særlig utfordring i å gi befolkningen hjelp innen akseptabel tid. Det er i dag ingen nasjonale krav til responstid. Den akuttmedisinske kjeden må trimmes for å bli enda bedre enn i dag. Teknologiske utviklingen Det gås ikke i detalj på denne omfattende delen av tjenesten, men her er budskapet at AMK Innlandet og nødmeldetjenesten må følge med i denne utviklingen for hva som er mulig. Dette vil kreve kompetanse og økonomi. Det er vanskelig å forsvare at SI ikke har de siste tekniske muligheten slik at pasientene får rask og riktig hjelp. Eksempler er nødnett, kartverk, telecomløsninger, beredskapssystemer, internett løsninger, sms-tjenester for døve, osv. 10

11 1.2.3 Aktivitet og kompetanse Aktivitet AMK Innlandet mottar ca 300 henvendelser i døgnet, dette tallet er stabilt de siste årene t00 t01 t02 t03 t04 t05 t06 t07 t08 t09 t10 t11 t12 t13 t14 t15 t16 t17 t18 t19 t20 t21 t22 t23 Figur 1 Dagens aktivitet Viser henvendelser på 113 pr time for 2011 gjennomsnitt. (tlf 113 er ca 50 % av mottatte telefoner). Det er anbefalt at AMK responstid bør være under 3 minutter, dvs tid fra besvart telefon til ressurser er varslet, AMK Innlandet har 72 % av henvendelse under 3 minutter, det som er anbefalt er 90 %. Måles median tall så er disse ca 2 minutter. Forventet aktivitetsendring Sentralisering av sykehusfunksjoner vil lette AMK sin logistikk i forhold til antall transporter mellom sykehusene og hvor pasientene skal transporteres. Dette vil endre noe av mønstre i dagens akuttmedisin. Den akuttmedisinske beredskapen i byer som Hamar, Elverum, Lillehammer og Gjøvik må bedres. Det vil bli en reduksjon avtransporter mellom sykehusene, men lengden på transporter vil øke. Dette vil øke behovet for økte ressurser i enkelte områder. Luftambulansetjeneste for Mjøsområdet bør komme på plass. En luftambulanse base i Mjøsområdet vil styrke det akuttmedisinske tilbudet til befolkningen. Dimensjonering og lokalisering AMK, Ambulansetjenesten, primærhelsetjenesten og luftambulansetjenesten vil måtte styrkes i områder med den største befolkningstettheten. Den akuttmedisinske kompetansen lokalt må styrkes, parallelt med at møtetjenester fra spesialisthelsetjenesten økes. Samlokalisering med andre nødetater bør utredes. Kompetanse AMK skal kunne håndtere alle typer henvendelser. Kvaliteten informasjonsinnhenting, og at denne er basert på trygghet og omsorg, er av stor betydning for utfallet av henvendelsen. 11

12 For å sikre en god medisinsk nødmeldetjeneste må kompetansen styrkes i form av kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger. Riktig kompetanse på rett sted. 12

13 1.2.4 Samarbeide Påvirkes av flere faktorer, dette gjelder for eksempel; publikums informasjon/kunnskap om medisinsk nødtelefon «113», kunnskap om aktuell organisering, kompetanse hos samarbeidspartnere, kvaliteten av samhandling, kvalitet på teknisk utstyr. AMK-sentral og ambulansetjeneste Ved siden av allmennleger i vakt er den lokale ambulanseberedskapen AMK-sentralenes fremste operative ressurs i akuttmedisinsk sammenheng. Samtidig er ambulansetjenestene helt avhengig av AMK-sentralens faglige vurdering, koordinering og ressursdisponering. Ambulansepersonellets sikkerhet baseres på vurderinger som gjøres av AMK-personell. Bruk av koordinator i AMK-sentralene som har erfaring fra ambulansetjeneste, styrker samarbeidet mellom ambulanse- og nødmeldetjenesten. AMK-operatører bør ha kunnskap om og erfaring fra prehospital akuttmedisin. God koordinering av ambulanseressursene gir bedre ressursutnyttelse og bedre beredskap, bedre økonomi og bedre miljø. AMK Innlandet har koordineringsansvaret for luftambulansen på Dombås. Dette forutsetter gode rutiner for alarmering og samhandling mellom AMK-sentral, luftambulanse og de øvrige deler av kjeden. AMK og legevakt/kommuner Legene kontakter AMK for rekvirering av ambulansetransport. AMK alarmere leger i kommuner etter henvendelse på 113. I mange kommuner er ikke legene tilgjengelig. I enkelte kommuner, særlig by kommuner med mange legekontorer og kort vei til sykehus, er de ikke med i varslingen (skyldes at de ikke rekker å rykke ut før pasienten er på vei til sykehus). Nytt nødnett vil forhåpentlig bedre deres deltagelse i behandlingen av disse pasientene, da de kan bli varslet tidligere. Sentralisering av legevakter medfører også at kommunelegene er betydelig mindre tilgjengelig der pasienten er. Det er i dag årlige samarbeidsmøter mellom kommuner, ambulansetjeneste og AMK, dette vil bli en del av samhandlingsreformen og tjenesteavtale 11 fra AMK-sentral og sykehus Samarbeidet mellom AMK-Innlandet og sykehusene er gjennomgående godt. Det er imidlertid fremdeles forhold som kan forbedres/endres: - Fordeling av ulike kategorier pasienter, spesielle delinger i kommuner, og funksjonsdeling ved sykehusene. AMK Innlandet har internvarsling ved SI Gjøvik. Utalarmering av spesialister, anestesi, jordmødre, og lignende. Det er minst ett årlig møter mellom AMK og sykehusene. Andre samarbeidspartnere Den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er en viktigere samarbeidspartner for AMK. Også krisesentre, samt humanitære og religiøse organisasjoners krisetelefoner. Frivillige hjelpeorganisasjoner er viktige beredskapsressurser. Forholdet til de andre nødetatene - samarbeid med redningstjenesten Samarbeidet med de andre nødetatene; politi og brannvesen, er sentralt i AMK-sentralenes virksomhet. God kunnskap om og respekt for samarbeidende nødetaters organisasjon og funksjon, kombinert med gode og innøvde rutiner for alarmering og samhandling er nødvendig. 13

14 AMK lege AMK Innlandet har en ordning ved at vakthavende anestesilege ved SI Gjøvik er AMK lege, dette er en god ordning, men bør utvikles til å bli enda bedre. Lege tilgjengelig i AMK for å vurdere henvendelser, dette bør på sikt være et mål for AMK Innlandet Visjon Personell/Kompetanse IKT - Krav til operatører, det bør komme en egen opplæring for operatører i høgskole, eks: bygge på paramedic, akuttmedisin, anestesi, intensiv, veiledningsped, psykiatri. Det betyr at alle fagfeltene finnes i høgskolen, etablering samarbeidsprosjekt mellom SI og HIG på dette for et minimum 20 studiepoeng AMK utdannelse deltid. - Spesialisert AMK personell, kunne bekle flere oppgaver (multioperatør) - Økt kompetanse på varsling og samhandling, økt bredskap i distriktene, first responder i alle kommuner, er formalisert som en del av varslingen ved akutte hendelser - Økt status og rekruttering til AMK, være en plass de beste ønsker å søke. - Fokus på at veileding fra AMK vil være det viktigste for pasienten i den akutte fase ved eks respirasjonsstans. - Etablere felles IKT systemer i Norge, utveksling av informasjon, kunne se hverandres ressurser, reserve-amk, besvare nødmeldinger og kunne varsle ressurser i andre sitt AMK område. - Ta i mot nødmeldinger på SMS, etablere en nødmeldetjeneste for hørselshemmede - Telemedisin, videooverføring mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i forhold til behandling av pasienter, kunne overføre vitalparameter til akuttstuer fra ambulanse. AMK bør være sikkerheten i dette. - Felles IKT struktur i nødmeldetjenesten, inkludert kommunehelsetjenesten Samhandling - Samhandlingsreformen, kommunehelsetjenesten vil bidra i stor grad innen akuttmedisin. Pasienter med hastegrad H og V vil gå igjennom kommunal lege før innleggelse i større grad. Pasienter med hastegrad A, kommunelege er alltid med på disse hendelsene. - AMK sin rolle avklares og synliggjøres. Responstider og krav til tjenesten spesifiseres av RHF et. - AMK og LV kan kommunisere elektronisk og utveksle informasjon - Tolketjeneste for 113 er på plass - AMK Innlandet har operasjonsleder på alle vakter - Kjernejournal kommer på plass, vil være tilgjengelig for AMK Forskrifter og lover Det er kritikkverdig at nødmeldetjenesten er dårlig regulert i dagens lovverk, det er utarbeidet en forskrift Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Denne forskriften omhandler hele den akutt medisinske tjenesten. Den sier ikke noe om responstider og kompetansekrav utover helsepersonell. Mangel på myndighetskrav til AMK og nødmeldetjenesten bør ikke være til hinder for at de ulike RHF og HF kan stille krav til tjenesten. 14

15 1.2.7 Konklusjon og oppsummering Intern organisering - AMK har en rekrutteringsutfordring pga aktivitet og utsatt for å gjøre kritiske feil i en stresset situasjon, samt lønn i konkurranse med andre. - AMK trenger gode systemer for debrifing etter hendelser, alle traumatiske hendelser i SI vil AMK operatører være en del av. Det er tilbakemeldinger som sier at dette bør være en større fokus fra arbeidsgiver. - Ressurs tilgang prehospitalt, det er viktig at dimensjonering av ambulansetjenesten er god. - Økt bemanning for å møte avvik og krav fra pasienter og helsepersonell. - Stille større krav til tilgjengelig lege ressurs i AMK - Samlokalisering med Brann og Politi bør utredes Kompetanse - Myndighetskrav eller krav fra HF et til kompetanse i AMK - Økt bemanning som gir mulighet for kompetanseheving - Tekniske og arealmessig tilrettelegging for kompetanseheving - Kompetansepersonell Rekruttering - Sammenheng med kompetanse - Minske risiko ved arbeid i AMK - Debrifing - Lønn Teknologisk utvikling Ressurser til å henge med i denne utviklingen, både økonomisk og personellsiden. 15

16 1.3 Ambulansetjenesten Dagens ambulansetjeneste Utvikling av ambulansetjenesten fram til i dag Ambulansetjenesten har i de senere år utviklet seg fra å være en transporttjeneste til å bli en akuttmedisinsk tjeneste som yter enkelte behandlingstilbud som tidligere ble utført i sykehusene. Den faglige utviklingen skjer raskt, noe som vil medføre at det vil måtte stilles stadig større krav til organisering og drift. Ambulansetjenesten må derfor i økende grad ses på som en spesialisert helsetjeneste med de krav som stilles til kompetanse, gode kvalitetssystemer og faglig lederskap. Innsatsen som ytes, får etter hvert som kompetanse og teknologi i ambulansetjenesten bedres, stadig større betydning for sluttresultat av det samlede behandlingstilbud. Ambulansene i Sykehuset Innlandet er utstyrt i tråd med en felles kravspesifikasjon ut fra hva det forventes at en moderne ambulansetjeneste skal utføre av medisinsk overvåkning og behandling. I nevnte kravspesifikasjon stilles det krav til kompetanse for det personell som bemanner ambulansene. Alle ansatte er delt inn i kompetanse klasser etter hvor omfattende utdanning de har. Av denne individuelle innplasseringen følger hvilke delegasjoner av behandlingsprosedyrer de innehar. Godkjenning til å starte blodpropp oppløsende behandling ved hjerteinfarkt er et eksempel på en slik delegasjon. Alle ansatte resertifiseres årlig på utvalgte prosedyrer. Yrket ambulansearbeider krever utdannelse fra videregående skole med fagbrev og autorisasjon i henhold til helsepersonell loven. I den prehospitale akuttmedisinske behandlingskjeden er ambulanse-personellet i dag kanskje den viktigste medisinske ressurs. Hovedutfordringen til SI for å levere en forsvarlig ambulansetjeneste er å rekruttere nok godkjent personale, spesielt gjelder dette i de minste og mest perifere tjenestene. Organisering av ambulansetjenesten Det overordnede ansvar for ambulansetjenesten i Innlandet er lagt til Sykehuset Innlandet HF (SI) ved divisjon Prehospitale tjenester. Fra 1. februar 2013 har divisjonen selv driftsansvar for all ambulansetjeneste i Innlandet. Divisjonen har også det formelle medisinske fagansvar for luftambulansen på Dombås. Tjenesten er delt i 5 regioner, stasjonert på 29 stasjoner og dekker et areal tilsvarende Danmark. Kompetanse og rekruttering Ambulansetjenesten i Innlandet har, som svært mange andre tjenester i Norge, hatt problemer med å rekruttere personell med fagbrev og autorisasjon. Dette skyldes tidligere lav utdanningskapasitet, og at søknaden fra distriktene i Innlandet er lav sammenlignet med området rundt skoler med ambulanseutdanning. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus fastslår at alle ambulanser skal være bemannet med minst en autorisert ambulansearbeider og som hovedregel bemannes med tilstedevakt. 16

17 Tabell 1 viser at vi pr september har en andel på 93% som har autorisasjon som ambulansearbeider hvorav 15% (47 ansatte) er utdannet Paramedic.. Vi har fortsatt 24 fast ansatte som mangler autorisasjon. Tilgangen på lærlinger i ambulansefaget er god og vi har 52 lærlinger under utdanning. Vår utfordring er å sikre en kompetent vikarpool slik at vi kan opprettholde en drift iht Akuttforskriften ved sykdom, ferie etc. Fast ansatte Antall Paramedic (inklusiv praksisdelen) Antall ambulansearbeidere med autorisasjon Antall ambulansearbeidere uten autorisasjon Antall ambulansepersonell (uten fagbrev) Antall lærlinger - 2. år 276 Antall lærlinger - 1. år Figur 2 Kompetanseoversikt pr september 2012 Responstider I arbeidet med ambulanseplanen for 2008 viste statistikken at ambulansen i Innlandet til vanlig er like raskt på plass som en gjennomsnittlig norsk ambulanse. For Innlandet som helhet var det like mange som ventet under 14,3 minutter som over 14,3 minutter (median var 14,3 minutter). Median responstid varierte fra 11,3 minutter i tettbygde strøk til 17,5 minutter for øvrige områder. Utfordringen for Sykehuset Innlandet er ikke responstiden til vanlig, men at den halen av innbyggere som ikke nås innen minutter er for lang. Variasjon i forbruk av ambulansetjenester Forbruket av ambulansetjenester varierer i løpet av et døgn. Størst er pågangen på dagtid, minst på nattestid. Variasjonen i antall akuttoppdrag er mindre enn variasjonen i antall hasteoppdrag. Vanlige oppdrag skjer nesten utelukkende på dagtid og kveldstid. Arbeidsbelastning andel av beredskapstid som benyttes til oppdrag Arbeidsbelastningen ved de ulike stasjonene varierer mye avhengig av befolkningsgrunnlaget i det distriktet der ambulansen sørger for akuttmedisinsk beredskap. Et gjennomsnittlig oppdrag varer ganske nøyaktig to timer, men med stor variasjon fra Mjøs-byene der et vanlig oppdrag er håndtert på en time til stasjoner lengst Nord i Gudbrandsdalen der et gjennomsnittlig oppdrag kan ta flere timer før bilen er tilbake på stasjon. Høyest beregnet arbeidsbelastning har de ambulansene som kjører ut fra Gjøvik og Hamar på dagtid. Kostnader De samlede kostnader til ambulansedrift i Innlandet er for 2012 budsjettert til vel 285 mill.kr. 17

18 Driften for 2013 er budsjettert til ca 303 mill. kr. Investeringskostnader til ambulanser etc kommer i tillegg. Veksten skyldes i all vesentlig grad innfasingen av de private ambulansetjenestene. Kostnader til kjøp av eksterne ambulansetjenester (gjestepasienter etc.) og medisinsk drift av luftambulansen på Dombås er vel 7,4 mill kroner. Dagens organisering av ambulansetjenesten Det overordnede ansvar for ambulansetjenesten i Innlandet er lagt til Sykehuset Innlandet HF (SI) ved divisjon Prehospitale tjenester. Fra 1. februar 2013 har divisjonen selv driftsansvar for all ambulansetjeneste i Innlandet. Divisjonen også det formelle medisinske fagansvar for luftambulansen på Dombås. Tjenesten er delt i 5 regioner, stasjonert på 29 stasjoner og dekker et areal tilsvarende Danmark. Ambulansene er fordelt slik på regionene. Dagens beredsskap Døgnvakt Deldøgn Merknader Region Vest Oppland deldøgn kjører 3 dager i uka Region Gudbrandsdalen deldøgn kjører 2 dager i uka Region Sør Hedmark 4 1 Region Midt Hedmark 10 4 Region Nord Hedmark 5 0 Innlandet samlet Forventet utvikling Ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet skal bidra til at befolkningen i Innlandet får rask stabilisering og behandling før kvalifisert transport til riktig behandlingsnivå. Tjenesten vil utføres ut fra nærmere definerte krav til bemanning, kompetanse og utstyr, og innenfor en ansvarlig ressursbruk. Utvikling av medisinteknisk utstyr og gode muligheter for data og billedoverføring vil medføre at flere behandlingsløp starter i ambulansen etter at legene på sykehuset har analysert oversendte bilder og data om pasienten. Dette vil kreve god kompetanse hos ansatte og ensartet behandling basert på eget prosedyreverk. Samarbeidet med lokal legevakt og andre tjenester representerer tryggheten ved akuttmedisinske hendelser i lokalmiljøet. Sentralisering av legevakter fører til at ambulansepersonellet i større grad må håndtere akutte hendelser i hjemmet enn før, men de store legevaktene vil ha bedre kompetanse og mer avansert utstyr for behandling og stabilisering før videre transport. Luftambulansetjenesten vil utbygges og dimensjoneres slik at denne i større grad vil være deltakende initialt i de akutte hendelsene. Behovet for bedre kompetanse blant ambulansepersonell har gjennom de senere år økt i takt med den medisinske utvikling og de behandlingstiltak som forventes igangsatt utenfor sykehus. Grunnutdanningen av ambulansepersonell vil bli en høyskoleutdanning med muligheter for spesialisering innen akuttmedisin. Dette vil medføre krav om annen avlønning og derved økte lønnsutgifter. 18

19 Krav om god kompetanse og en desentralisert tjeneste som vi har i Sykehuset Innlandet medfører at det blir utfordrende å opprettholde nødvendig kompetanse i de tjenestene som er plassert desentralt, hvor innbyggertallet er lavt og hvor mulighetene for å oppnå bred klinisk praksis blir noe begrenset. Det må bli en sentral strategi for Sykehuset Innlandet å sikre rekruttering, utdanning og kvalitetsutvikling innenfor de prehospitale tjenester. I perioden mot 2025 skal virksomheten sette fokus på: Kompetanseutvikling som gir tjenestene mulighet til å løse de oppgaver som forventes ivaretatt Dimensjonering av luft- og bilambulansetjenesten for å utvikle et robust og mest mulig likeverdig tilbud til befolkningen. Være i front i forhold til å ta i bruk ny medisinsk teknologi til bruk for ambulansetjenesten. Styrke samarbeidet med kommunene for å utvikle det akuttmedisinske tilbudet lokalt. Videreføre eksisterende vaktordninger og forbedre arbeidsmiljømessige forhold som sikrer god rekruttering Ivaretakelse og oppfølging av medisinsk faglig systemansvar Forventet utvikling ved dagens sykehusstruktur Det er grunn til å anta at dagens funksjonsfordeling av spesialiserte funksjoner som medfører en fragmentering av et helhetlig behandlingstilbud vil eskalere. Dette vil igjen øke det allerede store antall transporter mellom sykehus for å få gjennomført nødvendig diagnostikk og behandling. Slik aktivitet svekker beredskapen og forsterker ulempene for pasienter. Det er grunn til anta at færre nye spesialiserte tjenester vil etableres i et fragmentert sykehus med delte funksjoner, enn om sykehuset er et hovedsykehus med et samlet behandlingstilbud. Uten en endring i organiseringen kan dagens sykehus over tid utvikles til å være lokalsykehus med begrenset behandlingstilbud. Dette vil medføre lengre transport spesialiserte tilbud utenfor Innlandet. Dagens responstid er akseptabel forutsatt at ambulansene er på stasjonen, men transportkapasiteten er marginal. En utvikling som beskrevet over vil bety at transportkapasiteten ved sykehusene i Mjøsregionen må forsterkes for å kompensere for økt antall transporter mellom sykehus i Innlandet og til regionsykehus for spesialistbehandling. Utviklingen av medisinteknisk utstyr til bruk i ambulanse er økende. Det forutsettes at denne utviklingen vil fortsette, noe som er kostnadskrevende og noe mer utfordrende når man opererer med flere akuttmottak. Hvilke aktivitetsendring man får ved dagens sykehusstruktur er vanskelig å anslå så lenge man ikke kjenner hvilke funksjonsfordeling som besluttes. Forventet utvikling - forutsatt nytt hovedsykehus Et robust og godt faglig miljø er en forutsetning for utvikling både faglig og kulturelt. Modellen vil bedre muligheten ift investeringer i personell og utstyr som er nødvendig for en effektiv og framtidsrettet pasientbehandling. Den teknologiske utvikling skjer også i de prehospitale tjenester hvor man ser en utvikling med at medisinteknisk utstyr brukes i undersøkelse ute hos pasient og data overføres til sykehus for tolkning og beslutningsgrunnlag for iverksettelse av behandling ute hos pasient. Økte investeringsmidler gir mulighet for å følge denne utviklingen samtidig som man reduserer kostnadene ved å redusere behovet for mottakerutstyr til et sykehus. At sykehusets fagpersonell skal understøtte de Distriktsmedisinske sentere i tillegg til bruk av telemedisin mellom Distriktsmedisinske sentere og sykehus vil kompensere noe for økte avstander og redusere pasientenes transportbehov. 19

20 Samling til ett akuttsykehus eliminerer bort usikkerhet knyttet til hvor akutt syke pasienter skal transporteres. Ett akuttsykehus vil fjerne transporter som i dag gjennomføres på grunn av funksjonsfordeling, mellom de ulike sykehusene i Innlandet. Ett hovedsykehus gjør det enklere å etablere/bemanne egen Intensivambulanse for transport mellom regionsykehus i Oslo og hovedsykehus i Mjøsregionen. Ett akuttsykehus gir lengre reiseavstand for mange pasienter, men forenkler logistikken og øker muligheten for bruk av offentlige transportmidler og bedre samordning av transporter til og fra sykehuset både med ordinær bussrute, tog taxi, HELSEekspress og ambulanse. Samling av akuttfunksjoner gir større pasientgrunnlag og således bedre grunnlag for å videreutvikle et godt akuttmedisinsk mottak av pasientene. Robust bemanning gir mulighet for å etablere gode møtetjenester sammen med eget utrykningspersonell (Paramedic) ved akutte hendelser. En sentralisering hvor flere akuttsykehus legges ned og derved lengre transportveier vil fremtvinge ny vurdering av en styrking av prehospitale tjenester i form av kompetanseheving, økt antall ambulanser og en luftambulansetjeneste i Mjøsregionen. Et sentralt plassert luftambulansehelikopter vil kunne møte ambulanser fra alle "dalfører" i løpet av meget kort tid. Innen min flytid nås Rena, Våler, Øyer, Dokka, hele Stange og Toten.. Ett akuttsykehus vil kunne medføre økt pasientlekkasje til andre sykehus i grenseområdene, men vil også medføre at man i større grad kan tilby mer avansert behandling i Innlandet og slik øke inntektene samtidig som man reduserer akuttransporter og overflyttingstransporter til og fra regionsykehus Aktivitet Dagens aktivitet Ambulansetjenesten i Hedmark og Oppland består i dag av 52 ambulanser, 24 stasjonert (19 døgn og 5 deldøgn) i Hedmark og 28 stasjonert (20 døgn og 8 deldøgn) i Oppland. I tillegg bemannes etter behov en suppleringsambulanse. Denne tjenesten utøves av Brumunddal Røde Kors og ambulansen er stasjonert i Brumunddal. Utvikling i antall oppdrag Midt Hedmark Kongsvinger Tynset Vest Oppland Gudbrandsdalen Supleringstjenesten Figur 3 Utvikling aktivitet Samlet aktiviteten målt i antall transporter har økt med ca 10 % i perioden ( ). Veksten i % har vært størst i regionene Kongsvinger og Nord Gudbrandsdalen med henholdsvis 17% og 12 %. 20

21 Tilsvarende utvikling i antall oppdragtimer viser en vekst på 18 % (fra til ) i perioden og i antall kjørte kilometer 2 % ( km til km) Tallene er hentet fra rapporteringsmodulen i AMIS (Akuttmedisinsk kommunikasjonssystem). Den store endringen i antall transporter skyldes en endring i rapporteringsrutinene i de oppdrag hvor pasienten er innom legevakt for så å bli transportert videre til sykehus. Slike transporter registreres i dag som to transporter mot en i Aktivitet målt i antall oppdragstimer pr døgn opp mot antall produserte beredskapstimer viser at beredskapen på døgnbasis er god, men her må man ta i betraktning at aktiviteten er høyest på dagtid og at nettene med hvilende tid trekker ned snittet. I enkelte kommuner er aktiviteten lav, men krav om forsvarlig responstid og lange avstander til sykehus betinger en ambulanse i kommunen. Naturlig nok er aktiviteten størst i byene rundt Mjøsa. Noe av dette skyldes transporter til sykehus i Oslo og interntransporter i Mjøsregionen. Beredskapsstatus 2011 Otta Dovre Vågå Lom Vinstra Ringebu Gausdal Lillehammer S-Aurdal Fagernes Vang Søndre Land Gran Nordre Land Gjøvik Ringsaker Hamar Eidskog Nord Odal Kongsvinger Åsnes Elverum Åmot Engerdal Trysil Stor Elvdal Rendalen Folldal Tynset 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 4 Viser dagens aktivitet pr døgn, sett opp mot den samlede beredskap på stasjonen Forventet aktivitetsendring Oppdrags-timer Beredskap I vurderingen av aktivitetsendringen som følge av ett hovedsykehus i Mjøsregionen er det lagt til grunn følgende variabler: Det er tatt utgangspunkt i aktivitetsgrunnlaget for 2011 og beregnet endringer som følge av redusert kjøring mellom sykehusene i Mjøsregionen. Reduksjon av antall transporter til og fra Oslo er anslått til ca 80% (ca timer)for dagens sykehustjenester, men en stor andel (ca timer) av disse transportene vil bli utført av den ambulansetjeneste som blir etablert ved et hovedsykehus. Det er grunn til å anta at dette blir et noe lavere tall da et hovedsykehus vil utføre behandling som i dag gjøres i Oslo. Sentralisering til et hovedsykehus i Mjøsregionen vil gi lengre transporter for de fleste. Dette er beregnet til ca oppdragstimer. 21

22 Det er forutsatt at en del pasienter som i dag kommer seg til sykehus ved egen hjelp vil be om ambulanse på grunn av avstand til et hovedsykehus. Dette er beregnet til ca oppdragstimer og fordelt på de kommuner som i dag har nærhet til sykehus i Mjøsregionen. Et hovedsykehus vil forenkle koordineringen av ambulansetransporter. Denne gevinsten er anslått til 1% av dagens oppdragstimer og utgjør ca 960 oppdragstimer til fratrekk hos de tjenester som transporterer til hovedsykehuset. Vi har forutsatt at vi får en luftambulanse i Mjøsregionen. Vi har forutsatt at denne vil redusere antall ambulansetransporter med ca 800 transporter (1.453 timer) pr år sammenlignet med i dag. Disse timene er fordelt på de stasjoner som har nærhet til en ny base og de som i dag har en dårlig luftambulansedekning. Figur 5 Aktivitet pr døgn, mot beredskap når aktivitetsendringene er innarbeidet 22

23 Beredskapsstatus nytt sykehus - dagtid Otta Dovre Vågå Lom Vinstra Ringebu Gausdal Lillehammer S-Aurdal Fagernes Vang Søndre Land Gran Nordre Land Gjøvik Ringsaker Hamar Eidskog Nord Odal Kongsvinger Åsnes Elverum Åmot Engerdal Trysil Stor Elvdal Rendalen Folldal Tynset 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Oppdrags-timer Beredskap Figur 6 Aktivitet på dagtid, mot beredskap når aktivitetsendringene er innarbeidet 23

24 Dimensjonering og stasjonering i de enkelte regioner. Aktivitet pr døgn Konsekvenser med nytt sykehus for Nord Hedmark Stor Elvdal Rendalen Folldal Tynset 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Oppdrags-timer nytt sykehus Redusert aktivitet Økt aktivitet Beredskap Aktivitet på dagtid Konsekvenser med nytt sykehus for Nord Hedmark - dagtid Stor Elvdal Rendalen Folldal Tynset 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Oppdrags-timer nytt sykehus Redusert aktivitet Økt aktivitet Beredskap Figur 7 Region Tynset 24

25 Kommentar: For Tynsetregionen er endringene marginale. Vi ser en liten vekst i Stor Elvdal som nok skyldes at de har en del transporter til Elverum. Sett opp mot dagens aktivitet vurderer vi at endringen i aktivitet ikke er så stor, at det er nødvendig med økte ambulanseressurser. Aktivitet pr døgn Konsekvenser med nytt sykehus for Sør Hedmark Eidskog Nord Odal Kongsvinger 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Aktivitet på dagtid Oppdrags-timer nytt sykehus Redusert aktivitet Økt aktivitet Beredskap Konsekvenser med nytt sykehus for Sør Hedmark - dagtid Eidskog Nord Odal Kongsvinger 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 8 Region Kongsvinger Oppdrags-timer nytt sykehus Redusert aktivitet Økt aktivitet Beredskap Kommentar: For Kongsvinger regionen er heller ikke endringene store, så lenge sykehuset i Kongsvinger består som i dag. Det er ikke foreslått endringer i beredskap i Kongsvinger regionen. 25

26 Aktivitet pr døgn Konsekvenser med nytt sykehus for Midt Hedmark Ringsaker Hamar Åsnes Elverum Åmot Engerdal Trysil 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Oppdrags-timer nytt sykehus Redusert aktivitet Økt aktivitet Beredskap Aktivitet på dagtid Konsekvenser med nytt sykehus for Midt Hedmark - dagtid Ringsaker Hamar Åsnes Elverum Åmot Engerdal Trysil 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 9 Region Midt Hedmark Oppdrags-timer nytt sykehus Redusert aktivitet Økt aktivitet Beredskap Kommentar: For Midt Hedmark vil man se en større endring forutsatt at sykehuset i Elverum avvikles. Endringen er størst i seksjon Elverum og Trysil. I tillegg er Elverum en seksjon som fra før har høy aktivitet og ved et nytt hovedsykehus får lengre avstand til sykehuset. Her bør beredskapen styrkes ved å utvide 26

27 tilbudet på dagambulansen til å være 12 timer alle dager alternativt etablere en dagambulanse nr 2. ved å omdisponere ressurser fra Hamar. For Ringsaker og Hamar viser beregningene at man får en aktivitetsreduksjon. For Ringsaker skyldes dette nærheten til et hovedsykehus og for Hamar at man mister Oslotransportene. Aktivitet pr døgn Konsekvenser med nytt sykehus for Vest Oppland S-Aurdal Fagernes Vang Søndre Land Gran Nordre Land Gjøvik 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Oppdrags-timer nytt sykehus Redusert aktivitet Økt aktivitet Beredskap Aktivitet på dagtid Konsekvenser med nytt sykehus for Vest Oppland - dagtid S-Aurdal Fagernes Vang Søndre Land Gran Nordre Land Gjøvik 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 10 Region Vest Oppland Oppdrags-timer nytt sykehus Redusert aktivitet Økt aktivitet Beredskap 27

28 Kommentar: Endringer i økt aktivitet i Vest Oppland skjer i tjenestene vest for Gjøvik. Vi mener tjenestene har noe å gå på og at en base ved Mjøsbrua kan bidra i områder som i dag dekkes fra Gjøvik/Moelv, slik at veksten i regionen kan dekkes innenfor dagens beredskap så lenge denne opprettholdes. For Gjøvik ser vi en reduksjon i aktivitet som følge av at Oslo transportene overføres til ambulansetjenesten ved hovedsykehuset. Aktivitet pr døgn Konsekvenser med nytt sykehus for Gudbrandsdalen Otta Dovre Vågå Lom Vinstra Ringebu Gausdal Lillehammer 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Oppdrags-timer nytt sykehus Redusert aktivitet Økt aktivitet Beredskap Aktivitet på dagtid Konsekvenser med nytt sykehus for Gudbrandsdalen - dagtid Otta Dovre Vågå Lom Vinstra Ringebu Gausdal Lillehamme r 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Oppdrags-timer nytt sykehus Redusert aktivitet Økt aktivitet Beredskap Figur 11 Region Gudbrandsdalen 28

29 Kommentar: For Gudbrandsdalen skjer det en vekst med unntak av Lillehammer, hvor man ser en liten reduksjon som følge av færre Oslotransporter. Aktiviteten i Nord Gudbrandsdalen er høy når man tar i betraktning den store avstanden til sykehus. Det foreslås å styrke beredskapen i Gudbrandsdalen ved å utvide beredskapen på deldøgnambulansen i Lom til døgnambulanse og etablere en deldøgnambulanse på Otta Ambulanseberedskap ved et Mjøssykehus Akuttberedskapen for befolkningen rundt Mjøssykehuset kan dekkes ved å stasjonere ambulansen i Moelv ved Mjøssykehuset. Denne sammen med en Luftambulanse vil dekke akuttberedskapen i nærområdet. Ved å opprettholde dagens ambulanseberedskap i de ulike regioner må man etablere en transportenhet ved et nytt hovedsykehus som kan forestå overflyttingstransporter og uttransporter nå disse ikke kan koordineres. I denne transportenhet bør det inngå en spesialutstyrt ambulanse for intensivpasienter slik at SI slipper å kjøpe denne type tjeneste fra Ambulansetjenesten ved OUS. I tillegg bør det etableres et tilbud for transport av pasienter med psykiske lidelser hvor ambulansen bemannes sammen med personell fra Divisjon psykisk helsevern. 29

30 Endringer i beredskap Ambulanseberedskap Dagens berdskap Beredskap ved ett hovedsykehus Døgnvakt Deldøgn Døgnvakt Deldøgn Region Vest Oppland SI Gjøvik Gran Hov S. Land 1 1 Dokka 1 1 Bagn 1 1 Fagernes Ryfoss 1 1 Region Gudbrandsdalen Lillehammer Gausdal 1 1 Ringebu 1 1 Vinstra Otta Vågå 1 1 Lom Dombås 2 2 Region Sør Hedmark Kongsvinger Eidskog 1 1 Nord Odal 1 1 Region Midt Hedmark Hamar Moelv 1 Elverum Åmot 1 1 Åsnes 1 1 Trysil 2 2 Drevsjø Region Nord Østerdal Tynset 2 2 Rendalen 1 1 Koppang 1 1 Folldal 1 1 Mjøssykehuset 2 3 Innlandet samlet