BARNA ER KLAR FOR VALGKAMP!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BARNA ER KLAR FOR VALGKAMP!"

Transkript

1 Nr BARNA ER KLAR FOR VALGKAMP! Valget og PRESS LNU: Bruk stemmeretten din Intervju med Marco Elsafadi Bildeserien: Barnekunstmuseet

2 INNHOLD PRESS siden sist OD og Redd Barna Intervjuet: Marco Elsafadi Valget og PRESS Bruk røystretten din! Bildeserien: Barnekunstmuseet Kåseriet: Sommar-eliten Dypdykket: Klagemekanismen Pensjonerte PRESSere Barn om: Barns rettigheter Sofaaktivisten Duellen: Nivådeling i skolen Oppslagstavla Larm utgis av PRESS Redd Barna Ungdom. PRESS er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år. Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber PRESS for et bedre samfunn for barn, i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes! - ta det personlig! Vil du bidra til Larm? Eller har tips og tilbakemeldinger? - Ta kontakt! E-post: Post: Pb St. Olavsplass 0130 Oslo Besøk: Storgata 38 Tlf: Nett: Skribenter: Are Kalvø, Embla Husby Jørgensen, Monica Sydgård, Sanne Hofman, Stian Seland, Herman Breda Enkerud, Anne Helene Hauge, Andrea Hellener, Tale Berg-Nilsen, Andrea Sjøvoll, Christine Brown Vollan, Jonas W. A. Farshchian, Ulrikke Nedregård og Nora Hansteen Fotografer og illustratører: Barnekunstmuseet (se side14-17), Maria Jordet Bruheim, Embla Husby Jørgensen, Solveig Bua Løken, Herman Breda Enkerud, Jonas W. A. Farshchian, Andrea Hellener Andre bidragsytere: Marco Elsafadi, Liv Holm Heide, Paul Joakim Sandøy, Embla, Ronja, Sigrid, Hedvig, Julian, Sigrid, Tora, Bjarne Kristoffersen, Heidi Brynhildsen Grande og Anders Prydz Cameron Takk! Redaktør: Larmsekretær: Ansvarlig redaktør: Layout: Forsideillustrasjon: Baksideillustrasjon: Opplag/trykkeri: Solveig Bua Løken Christine Brown Vollan Andrea Sjøvoll Solveig Bua Løken og Herman Breda Enkerud PRESS PRESS 2800/07 Gruppen Artikler, kronikker og intervjuer står for den enkelte forfatters regning, og gjenspeiler ikke nødvendigvis PRESS Redd Barna Ungdoms syn. Neste Larm kommer i postkassa di i høst! 2

3 LARM nr NOEN GANGER MÅ MAN VÆRE JÆVLIG SINT Noen ganger må man være glad. Noen ganger må man være seriøs. Noen ganger skal man tulle og være morsom. Noen ganger må man holde kjeft. Og noen ganger må man bare nikke og smile. Men noen ganger, sånn som nå, må man bare være jævlig sint! Alt for lenge har vi ventet, alt for lenge har vi vært snille og ordentlige og alt for lenge har vi trodd og håpet. Nå er jeg lei! Nå orker jeg ikke lenger at Norge skal bryte asylbarns grunnleggende rettigheter. Nå orker jeg ikke lenger at norsk asylpraksis bare blir mer og mer inhuman. Jeg orker ikke at den norske regjeringen skal kaste ut flere lengeværende barn, eller at enslige asylsøkende barn ikke får god nok omsorg. Jeg orker ikke å bo i et land der barn forsvinner fra asylmottak på grunn av politiske vedtak gjort av våre folkevalgte. Jeg gidder ikke å bo i et land der man ØNSKER å bryte barns rettigheter, der det å bryte enkelte barns rettigheter er en villet politikk. Det ser ikke særlig lyst ut heller. Hver gang dagens regjering gjør noe som er dårlig for asylsøkende barn klapper store deler av regjeringsalternativet i hendene. Frp ønsker lukka mottak, og de går på valg med et ønske om å bryte internasjonale konvensjoner. Høyre uttaler seg ikke i frykt for å miste velgere og Arbeiderpartiet uttaler seg kun gjennom statssekretær Pål Lønseth. Venstre, KrF og SV er uenige, men hva har det å si når de ikke får igjennom noe i asylpolitikken? Nå er det norske politikeres tur til å holde kjeft. Det er norske politikeres tur til å sette seg ned og høre på folk som kan dette, nemlig PRESSere! Nå skal de nikke og smile. Vi skal fortelle alle partiledere og alle som står på stand i løpet av valgkampen, at dette ikke er en måte å drive et land på. De må spørre seg selv, når ble det viktigere å styre Norge enn å lage god politikk for barn? For uansett hvilket parti de representerer, uansett hvilke ideologier de har, hva de tjener, hvilket kjønn de er eller hvem de er, så har de ikke tillatelse til å bryte barns rettigheter. Men etter at de har hørt oss er det er ikke nok å nikke og smile. Da skal de ikke lengre holde kjeft. Da skal de gjøre noe med det! Ingen skal få lov til å stå der og si; «Ja, barns tilknytning til riket, barnets beste, må veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn» og ikke gjøre noe med det når de kommer til makta. Nå er det valgkamp, og PRESS sin stemme skal høres! Ja, vi er sinte. Og det skal høres. Men vi skal aldri gi opp! Vi skal aldri slutte å være seriøse. Vi skal aldri, aldri, aldri slutte å tro og håpe. Vi skal aldri gi opp! «Han e lang vinter n, men ikke evig», sier Halvdan Sivertsen. At Norge bryter barns rettigheter har vart alt for lenge, men det skal ikke vare evig. Det skal vi sørge for! 3

4 PRESS SIDEN SIST Andrea, Ulrikke og Tale utenfor stortinget på morgenaksjon, budskapet var klart: buk fakta når man snakke om asylpolitikk! KAMPANJEN RULLER OG GÅR PRESS sin kampanje «Den ukjente sannhet i asylpolitikken» har ikke stått stille siden forrige Larm. Sentralstyret har bl.a. hatt plakataksjon i Oslo der de hang opp klistermerker over hele byen. Større plakater med usannheter i asylpolitikken ble hengt opp med prikket linje til sannheten. 4 MARKERING I JAKOB KIRKE Tirsdag 4. juni var det en støttemarkering for de lengeværende asylbarna i Jakob Kirke. Andrea Sjøvoll holdt appell for PRESS der hun sa at de lengeværende barna skal få bli i Norge, det eneste som skal kastes ut av Norge er den inhumane og barneuvennlige asylpolitikken. Mange bidro til markeringen bl.a. Jørn Hoel, Mari Boine, Steinar Albrigtsen, Erling Borgen, Jan Erik Vold og Halvdan Sivertsen. 23. mai hadde PRESS aksjon foran Stortinget der vi delte ut brosjyrene til Stortingsrepresentanter og andre ansatte på Stortinget. Inni brosjyrene var det en oppfordring til at de skulle passe munnen sin i valgkampen. Vi fikk god respons og traff mange profilerte politikere som tok til seg oppfordringen. PRESS sin kampanje får stadig mer oppmerksomhet og tilbakemeldinger om at det er en viktig kampanje. Nå som vi går inn i valgkampen blir kampanjen bare viktigere og viktigere. Vi skal fortelle politikere og andre politiske aktører at de må snakke om barn som barn! Mandag 10.juni arangerte PRESS seminaret Tall, ord og mennesker - Retorikk i asylpolitikken. Dagsseminaret var fylt med mange spennende foredragsholdere. Blant dem var folk fra Flyktninghjelpen, UDI, Antirasistisk senter og Norsk folkehjelp. Vi avsluttet dagen med en dialog mellom politikere og fagfolk. Politikerne Aksel Hagen og Geir Jørgen Bekkevold deltok og hadde følgende å si; Nå må det norske folk våkne opp og ikke gå med på den retorikken de største partiene bruker i asyldebatten. F.v: Geir Jørgen Bekkevold, Aksel Hagen, Thale Skybak

5 Vi har fått et nytt lokallag: Gjøvik PRESS! LES MER PÅ PRESS.NO VERVEKAMPANJEN I overgangen mellom mai og juni hadde PRESS en intensiv vervekonkurranse. Blant annet ble det arrangert nasjonal vervedag lørdag 1. juni. Fredrikstad PRESS vervet flest denne dagen, og ble de heldige (og flinke) vinnerne av en videohyllest fra sentralstyret og folk fra kontoret til Redd Barna. Hedda og Sofie synes det er moro å verve! VI HAR HATT LANDSMØTE TOM STORTINGSSAL? En av vårens spørretimer på Stortinget ble avlyst da ingen av Stortingsrepresentantene hadde noen spørsmål til regjeringen. Da stilte vi opp på aksjon med dette budskapet: Ettersom Stortingets representanter tydeligvis begynner å gå tom for spørsmål til dagens regjering, har PRESS utarbeidet noen spørsmål og temaer dere kan sende inn til neste spørretime. For så lenge det finnes barnerettighetsbrudd i Norge, finnes det noe å spørre om. PRESS har hatt sitt 17. ordinære Landsmøte april samlet vi oss i Horten for å diskutere, votere og ha det hyggelig. Vi fikk samlet den største gjengen med PRESSere til Landsmøtet noen sinne. Etter å ha pakket ut, og blitt litt kjent med hverandre, var debattene i gang. På Landsmøtet peilet PRESS ut veien videre for sitt politiske arbeid. Nye grunndokumenter ble vedtatt og linjene for periodens aktivitet ble lagt. Finn de nye grunndokumentene på press.no! BESØK FRA MELLOM AMERIKA I forberedelsene til årets OD fikk vi besøk av Yeni fra Guatemala og Elvin fra Honduras på kontoret. Vi hadde en halv dag der vi lærte mye om hverandres organisasjoner og barnerettighetsarbeid. Elvin som er 15 år er aktiv i Presión i Honduras (Honduras svar på PRESS), og Yeni 19 år underviser barn på Guatemalas største marked. Mange spennende historier. Det måtte feires med iskrem. Vi gleder oss til jobbe videre med OD! 5

6 mitt møte med guatemala Embla Husby Jørgensen Leder av Operasjon Dagsverk 2013 Operasjon Dagsverk (OD) 2013 samarbeider med Redd Barna om voldsfrie skoler i Guatemala, Honduras og Mexico. I mai reiste representanter fra OD og Redd Barna til Guatemala for å møte lokale partnere og involverte ungdom, samt lære om prosjektene og lage film. Det ble et uforglemmelig møte! Formålet med ODs skrivesamabeidstur er å danne et grunnlag for at kampanjen ut mot norske skoleelver i stor grad skal være påvirket av ungdommen i prosjektlandene. Vi ønsker at deres stemme skal bli hørt og at de skal kunne være med i utformingen av materiellet. I løpet av en toukersperiode blir vi kjent med kulturen, ungdommene og problematikken i prosjektene vi jobber med. Det er med andre ord en spennende og viktig tur som påvirker hele kampanjen som skal frontes mot norske skoler i oktober. Spørsmålet vi kontinuerlig stilte var «hva ønsker dere å fortelle norske ungdommer?» Land med store kontraster Med sin grønne natur, sitt varme klima, sine imøtekommende mennesker og sin rike kultur er det lett å forelske seg i Guatemala allerede ved første møte. Likevel var det store kontraster som møtte oss. Både Guatemala, Honduras og Mexico topper mange av de verste statistikkene når det gjelder vold og kriminalitet. Guatemala City rangeres som en av verdens farligste byer, og det var vanskelig å vite på forhånd hva man skulle forvente. Redd Barna i Guatemala tok imot oss med åpne armer og viste oss både vakre, men også røffere, sider ved deres samfunn. Vi følte oss aldri utrygge i Guatemala City, men det var først og fremst fordi vi var godt beskyttet av Redd Barna, og ikke tok noen sjanser. Likevel ser man tydelig at innbyggerne i byen har lært seg å leve med frykt som en del av hverdagen. Bare en kort kjøretur er nok til å illustrere dette. De fleste bilene har sotede vinduer og bildørene låses alltid. Av og til fikk vi beskjed om å lukke vinduene og man prøver å unngå å stoppe bilen helt. Menneskene her er alltid på utkikk etter noe som ikke er som det skal være, og ser seg alltid en ekstra gang over skulderen. Den første dagen i Guatemala City ble vi tatt med på sightseeing. Etter å ha besøkt to områder hadde vi sett de eneste stedene som var helt trygge for oss. Dette illustrerer godt at man ikke kan føle seg for trygg selv om klokka ikke er mer enn 13:00. Et møte med denne regionen bringer frem mange 6

7 Bildet: F.v. Giti (Redd Barnas OD- kontakt), Renato og Embla følelser. På den ene siden er det skremmende å måtte akseptere de vanskelige omstendighetene. Samtidig er det flott å være vitne til ønsket om å skape endring, og å møte ungdom som aktivt jobber for et mer fredelig samfunn. Ungdom ønsker en forandring Turens klare høydepunkt var nemlig en workshop vi arrangerte. Alle deltakerene var ungdommer i alderen 13 til 19 fra de tre prosjektlandene. Tre dager i strekk diskuterte vi ulike aspekter ved prosjektene som skal startes opp. Spørsmålet vi kontinuerlig stilte var «hva ønsker dere å fortelle norske ungdommer?». Gjennom diskusjonsgrupper, rollespill, diktopplesning, tegning osv. involverte vi lokal ungdom i kampanjeutformingen. Alle bidro med sine egne refleksjoner, tanker og håp for fremtiden. Det er et viktig poeng at disse ungdommene er takknemlige for det arbeidet som gjøres i Norge. Mange av dem fortalte oss at de synes det er inspirerende, interessant og viktig at norske ungdommer ønsker å engasjere seg for ungdom i Honduras, Guatemala og Mexico. Jobb på OD-dagen! Ved å jobbe på OD-dagen bidrar norske elever til voldsforebygging, spesielt på skoler, men også ute i resten av samfunnet. Pengene som jobbes inn skal blant annet brukes på å skolere lærere i konflikthåndtering. Redd Barna vil også aktivt jobbe for å øke bevisstheten rundt voldsproblematikk og kriminalitet blant elevene. Å kunne tilby tilpasset opplæring på de arenaene de er komfortable i, gir grunnlag for opplæring på elevenes egne premisser. Prosjektene vil jobbe for trygg utdanning ved 70 skoler og arrangere jevnlige møter med erfaringsutveksling på tvers av landegrensene. På landsbygda er volden mindre synlig og truende og det er derfor stor forskjell på hvordan Redd Barna jobber her sammenliknet med byene. På mindre steder vil prosjektet dreie seg om forebygging av vold og opplæring i egne rettigheter. Å jobbe med voldsforebygging blant ungdom nå er også en måte å jobbe for at kommende generasjoner skal få en økt bevissthet rundt problemet. Dette er særlig viktig fordi det er vanlig at ungdom reiser inn til hovedstaden for å finne jobber. Da er gjengmiljøer ofte en enkel måte å tjene raske penger på, men veldig vanskelig å komme ut av. Grundig og tidlig voldsforebygging kan derfor være avgjørende for å skape en bedre fremtid for ungdommen. Å arbeide med voldsforebygging er en stor utfordring. Det er både holdninger og tradisjoner som må endres. Likevel har jeg stor tro på ODprosjektet Tiltakene som skal settes i gang med støtte fra OD er gode, og vil kunne skape endringer både på individ- og samfunnsnivå. Alle ungdommene vi møtte var ivrige etter å skape forandring, og ønsket å jobbe for et tryggere samfunn. Det er ingen tvil om at fremtiden ligger hos ungdommene som både vil og kan skape endringer! 7

8 Barnas advokat Christine Brown Vollan Informasjonssekretær i PRESS Mange har dem i klassen sin. Ungdommer som bråker, skulker og er frekke i kjeften. Gutter og jenter som mange ville gitt opp. Siden han jobbet som lærervikar i begynnelsen av 20-årene, har Marco Elsafadi møtt mange av disse ungdommene. Han bestemte seg for å gi dem en ny start. - Da jeg jobbet som lærervikar, så jeg mange elever som havnet mellom to stoler. De hadde problemer hjemme og instansene som skulle hjelpe dem sviktet i praksis. Noen oppførte seg utagerende, andre trakk seg tilbake og ble passive. Barn utvikler ikke en slik atferd uten at det ligger noe bak, forteller Marco engasjert. Vi sitter på utekafé i Oslo på en av forsommerens fineste dager. Larm har vært så heldige å få en intervjuavtale med Marco Elsafadi. Han er basketballprofilen, foredragsholderen og sosialarbeideren som har brukt mesteparten av sitt voksne liv på å kjempe for dem som ikke har hatt en enkel start på livet nemlig barnevernsbarna. Dette engasjementet resulterte i organisasjonen New Page, som i samarbeid med barnevernet tilbød individuell oppfølging til utsatt ungdom. Løsningen er enkel - Da jeg jobbet i skoleverket, opplevde jeg å se ungdom bli utsatt for mye urett. Som lærer har du mye ansvar, og du får ikke ressurser nok til å følge opp dem som trenger det lille ekstra. Får du elever med en tidvis uspiselig oppførsel, kan det derfor være lett å gi dem opp, sier Marco, før han legger til: - Men ingen barn oppfører seg på den måten uten grunn. Man må huske på at alle barn hadde klart seg fint, hadde de hatt et sunt nettverk og to trygge og gode relasjoner med foreldrene sine. Hvis alle barn hadde hatt det, tror jeg ikke så veldig mange hadde sklidd ut, fortsetter han. Marco har nå 15 års erfaring med ungdomsarbeid, og mener løsningen er enkel. - Etter å ha jobbet med denne målgruppen i mange år, har jeg sett at det er nettopp så logisk og enkelt som jeg hadde tenkt på forhånd. Gi ungdom som sliter mer oppfølging, en trygg voksenrelasjon med ros, korrigeringer, anerkjennelse og omsorg, så vil de takle tilværelsen på en mye bedre måte, forteller han. Lager TV-dokumentar om bortførte barn Marcos engasjement for at barn skal oppleve trygge voksenrelasjoner kommer også til uttrykk i hans seneste prosjekt. I løpet av neste år er han aktuell med TV-serien «De bortførte barna», som handler om barn som blir bortført til utlandet av en av foreldrene. - Denne serien tar for seg tilspissede konflikter med foreldre som har gjort det aller verste, nemlig å bryte barnets kontakt med den andre forelderen og stikke av til utlandet. Barnet straffes dermed både ved å bli tatt bort fra sitt hjemsted, og ved å fjernes fra enten en mor eller far de viktigste støttespillerne i barnets oppvekst, forteller Marco, før han forklarer sin rolle i den nye serien. - Som programleder skal jeg være en slags barnas advokat. Jeg skal prøve å få foreldrene i dialog igjen, sånn at vi kan sette fokus på det som er viktigst, nemlig barnet. Hvis ikke vi klarer det, vil vi legge mer press på myndighetene som har et ansvar for å gå inn og løse det, fortsetter han. Hva håper dere å få frem med «De bortførte barna»? - Det vi først og fremst ønsker å oppnå med denne TV-serien, er å få til konkrete løsninger for barna som er involvert. I tillegg håper jeg jo at vi ikke bare får frem hvor klønete foreldre kan være, men at vi også kan skape en debatt om hvordan myndighetene utøver sitt virke og sin makt. Tar de ansvaret de har på alvor, eller skjuler de seg bare bak begreper som «vi kan ikke uttale oss om enkeltsaker»? Det var nok at noen oppdaget at vi hadde lyst til å spille fotball, og da fikset de det slik at vi fikk være med. En annerledes oppvekst På spørsmålet om hvor han henter engasjementet sitt fra, trekker Marco frem to gode rollemodeller i foreldrene sine. I tillegg har han en bakgrunn som er annerledes enn de fleste av oss. - Jeg vokste opp som palestinsk flyktning i Vest-Berlin i perioden Hele denne tiden levde familien min med usikkerheten om vi skulle få bli eller ikke. Til slutt reiste pappa i forveien til Norge for å finne et bedre sted å være, og fant Kragerø. Da vi andre skulle reise etter, fikk vi bare én dag til å ta farvel med hele nettverket vårt. Jeg hadde ikke noe lyst til å dra, så dette oppbruddet opplevde jeg som svært vanskelig, forteller Marco. - Det er dette jeg ønsker å få fram til folk, nemlig at det er de færreste som legger ut på flukt. Selv om du lever i 8

9 et krigsherjet land, skal det mye til for å gi slipp på alt du kjenner og reise til et helt fremmed sted. Derfor vil jeg si at flyktningene som kommer til Norge har et felles karaktertrekk, som er ganske bra de er nemlig tøffere og modigere fordi de har turt å påføre seg selv mye ubehag og ta sjansen på et bedre liv. Dette kan brukes til noe godt, hvis man kommer raskt i gang med å inkludere og gi dem en mulighet, sier Marco engasjert. En slik mulighet fikk familien til Marco i Kragerø. - Det de gjorde i Kragerø var helt glimrende. Det var nok at noen lokale ildsjeler oppdaget at vi hadde lyst til å spille fotball, og da fikset de det slik at vi fikk være med. Så gikk flyktningkonsulenten i kommunen ut i lokalavisen og etterlyste om noen ville ta med seg disse flyktningene med på noe hyggelig, og oppfordret lokalsamfunnet til å bistå. Jeg har ofte brukt det de gjorde der som eksempel på godt integreringsarbeid. Det som Røde Kors prøver å sette i system, gjorde Kragerø via lokalsamfunnet, forteller Marco. - Den investeringen Kragerø gjorde i oss den gangen, førte til at mine tre søsken og jeg har fullført skolegangen. I dag jobber vi, betaler skatt og bidrar i det norske fellesskapet. Kom deg ut av komfortsonen! Marco er en som har fått til mye, og har klart å gjøre en forskjell for mange unge. Har han noen tips til engasjert ungdom som vil gjøre det samme? - Engasjert ungdom har det til felles at de i større grad enn andre på sin alder mestrer det å utfordre seg selv, å komme ut av komfortsonen. Jeg oppfordrer alle, spesielt unge, til å tro på egne ferdigheter og ikke alltid ha så sterkt fokus på hvor bra resultatet blir, sier Marco, før han kommer med en siste oppfordring: - Er det noe du ikke tør å gjøre, så bør du gjøre det likevel, for da lærer du mer. Og flir litt av deg selv når du går på trynet det er lov det og. Bildet: Marco Elsafadi på Jernbanetorget i Oslo foran life is fantastic 9

10 Valget og press Det er valgår, og det er valgkamp. I tiden framover kommer det offentlige rom til å bli fylt av debatter mellom partiene. Vi har spurt lederne av PRESS sine politiske utvalg om hvilke saker de synes er viktigst å få på dagsorden. UNGE STEMMER DEMOKRATI OG DELTAGELSE Andrea Hellener Sentralstyremedlem i PRESS Når vi nå går inn til valg er mitt høyeste ønske at vi får den største valgdeltagelsen blant unge mellom 18 og 30 år Norge noen sinne har sett. Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgere har ligget på rundt 55 prosent en lang periode, noe som tilsvarer omtrent 20 prosentpoeng lavere enn hos befolkningen generelt. Andelen som stemmer blant velgere i slutten av 20-årene er like lav, som betyr at det er et stort overtall av gamlinger som påvirker valget mest. Dessverre kan ingen barn stemme ved dette valget, så jeg vil at alle unge her til lands stemmer (og da spesielt stemmer på vegne av barna), og det kan du hjelpe meg med ved å snakke om valget. Hvis ikke politikerne setter ungdomssaker på dagsorden eller gjør politikk interessant for oss førstegangsvelgere, så skal vi gjøre det sjæl. Unge er også underrepresentert på stortingslistene. I årene fremover vil jeg se unges kampsaker på dagsorden. Det får vi til ved å stemme frem partiene som setter unge opp på listene og dermed inn på Stortinget; noe jeg er FELLES VAGHET Psykisk helse BLANT barn og unge glad for at flere partier gjør. Men noen partier har virkelig gjort leksa si i år når det kommer til å tale barn og unges sak. I år kan faktisk noen av partiene tilby oss velgere et mye større fokus på barn og (spesielt etterlengtet) ungdom. Jeg har lagt merke til, og gledet meg over, en del ønsker PRESS og jeg kan oppdage i partiprogrammene, som styrking av demokratiopplæringen i skolen, senkning av stemmerettsalderen til 16 år og til og med ratifisering av den siste tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen. Så det skal kunne gå an å stemme på vegne av barns demokrati og deltagelse i år. Lykke til! Herman Breda Enkerud Sentralstyremedlem i PRESS Når vi nå etter hvert nærmer oss valget så kan vi vel vente at de store sakene, eller «den hete poteten» blir eldreomsorg, skole og vei. Men er det mulig å håpe på at noen tar ordet for psykisk helse blant barn og unge? partiprogram som sier noe sånt som at det skal være en særlig satsning på utbredelse av arbeidet for en bedre psykisk helsetjeneste også for barn og unge. Noen partier presenterer konkrete tiltak, som endring av skolehelsetjenesten, men hos andre partier, hvor psykiske helse blant barn og unge ikke er nevnt får vi bare anta at det kommer under partiets generelle meninger om psykisk helsehjelp. Med det til grunn kan man stille seg spørsmålet om hvorfor samtlige partier er så vage i deres politikk på psykisk helse for barn og ungdom. Manglene på tilstrekkelig behandling og oppfølging utgjør et stort problem, et stort problem som ingen av partiene presenterer en løsning på. 10 I debattene om skole, eller vei, eller eldre, kommer partiene til å vise sine forskjeller. De kommer til å hakke på hverandre, og de kommer til å kalle hverandres politikk for naiv, urealistisk, gammeldags osv. Men når det kommer til unges psykiske helse opplever vi noe ganske annet. Det er som om partiene deler en felles, ikke enighet, men vaghet. De aller fleste partiene har en bisetning i sine Det er ikke godt nok! Det er til enhver tid prosent av alle barn mellom 3 og 18 år som har en nedsatt funksjon på grunn av psykiske lidelser. Tall viser at denne gruppen med ungdommer ikke blir større, men at de i større grad faller ut av samfunnet og blir uføre. Helseministeren skrev i Dagsavisen 15. januar at satsningen på psykisk helse er en viktig del av satsningen på folkehelsen. Ikke alle verdens problemer kan løses ved å sette det på dagsorden, men her trenger man å utfordre partiene til de grader. Området er ikke utdebattert, men man mangler fokus. Mitt håp for valgkampen er at en debatt om psykisk helse blant barn og unge skal være det som hjelper folk med å velge parti når de går til stemmeurnene 9. september.

11 de små er best Barn på flukt Anne Helene Hauge Sentralstyremedlem i PRESS inndelingen alltid like godt. Vi deler gjerne de politiske partiene inn i to bolker: en høyreside og en venstreside. Men i asylpolitikken fungerer ikke den Faktisk gir det mer mening å trekke en skillelinje mellom de fire småpartiene og de tre store partiene. De små partiene har nemlig generelt en asylpolitikk som tar mer hensyn til barns beste enn det de tre store partiene har. Vel, det er også en sannhet med modifikasjoner. Senterpartiet har stort sett meldt seg ut av hele diskusjonen. Derfor kommer jeg stort sett også til å ignorere dem i denne teksten. Det er ikke av vond vilje, jeg skulle gjerne skrevet masse om Sp, men da må de skaffe seg en asylpolitikk først. Av de andre småpartiene har alle spesifisert i partiprogrammene sine at de ønsker en overføring av omsorgsansvaret for barn som søker asyl alene som er over 15 år fra UDI til barnevernet, slik det nå er for de under 15 år. Alle ønsker også å endre reglene for familiegjenforening så de tar mer hensyn til barns beste. De ønsker seg et regelverk som i større grad spesifiserer at barns beste skal vektlegges sterkere enn innvandringsregulerende hensyn. Programmet til Krf inneholder færre spesifikke tiltak enn SVs og Venstres. Jeg har lyst til å tro at det er en unnlatelsessynd og at det ikke er sånn at Krf vil mindre enn SV og Venstre. Men det er i alle fall sånn at både SV og Venstre vil la barn som søker asyl få rett til å gå på videregående skole og dessuten avvikle ordningen med midlertidige tillatelser til barn mellom 16 og 18 år, mens Krf ikke sier noe om noen av delene. Av de store partiene kan det nevnes som positivt at Arbeiderpartiet også vil gi barn som søker asyl rett til videregående skole på like linje med andre barn og at de vil gjøre mer for å hindre at barn forsvinner fra mottak og blir ofre for menneskehandel. Ellers er streng, konsekvent og retur de tre stikkordene for Arbeiderpartiets asylpolitikk. Høyre vil ha flere muligheter til å internere asylsøkere, ellers nevner partiprogrammet deres få tiltak og ingen av dem handler direkte om barn. Fremskrittspartiet går enda lengre enn Høyre og vil plassere alle asylsøkere i lukkede mottak. De vil også åpne for å «returnere» asylsøkere til land de ikke kommer fra. Heller ikke de har tiltak som handler direkte om barn. Om vi ønsker oss et Norge som i større grad ivaretar rettighetene til barn på flukt som har kommet seg til Norge bør vi håpe på at småpartiene slutter å være småpartier. Uten utenriks HANDEL & FRED Nora Hansteen Sentralstyremedlem i PRESS Norge er et rart og lite land, men viktig internasjonalt. Likevel er utenrikspolitiske saker sjeldent oppe under valgkampen. Det man hører om er for det meste eldre, skole, kommunesammenslåing, privatisering og skatt, men om Norges eksport av våpendeler, om våre bidrag til korrupte regimer gjennom statsobligasjoner eller om hvordan vi faktisk skal få Afghanistan til å klare seg når alle hjelpestyrkene har dratt hjem, hører vi fint lite. Det er faktisk sånn at det ikke er noe særlig fokus på internasjonale spørsmål verken i valgkamp eller partiprogram, det er veldig vanskelig å finne ut hva de forskjellige partiene mener om for eksempel våpeneksport. Skal man finne ut av det må man grave langt og lenge inne på partienes nettsider. Norge har nettopp undertegnet verdens første internasjonale våpenhandelavtale i FN, en avtale som skal kontrollere handel av det meste fra AK47 til angrepshelikopter. Det er ikke en perfekt avtale, den dekker ikke alle våpen, alle våpendeler, eller ammunisjon, men det er en start. Hvor stor del av Norges befolkning har fått med seg dette? Dette er jo noe sittende regjering kan skryte over at ble gjennomført i deres regjeringsperiode, men det er kanskje ikke sexy nok med våpen og sånt. Det kan jo også henge sammen med at man ikke vil snakke om hvordan norsk ammunisjon og våpendeler kanskje ender opp i undertrykkende regimer, noe PRESS og fredsbevegelsen for øvrig nok ville påpekt hvis de hadde begynt å snakke om krig og fred. Så for at disse sakene faktisk skal snakkes om så trenger vi organisasjoner og enkeltmennesker som stiller krasse spørsmål og tar det opp til debatt. Det var vi i sivilsamfunnet som fikk våpenhandelavtalen på agendaen, og til nå er det over 70 land som har signert, og avtalen er blitt gjeldende internasjonalt. Ting tar tid, og man må gjerne grave, men gjennomslag får man bare man løfter det opp i lyset. 11

12 BESTEM! Bruk røysteretten din! 12 Stian Seland Leder i LNU Synest du valkampen er prega av tåkeprat og lite engasjerande politisk spel? Bli med å vise politikarane at unge er opptekne av politiske saker og at vi har sterke meiningar! Steg ein er sjølvsagt å bruke røysteretten. Noreg har eit velfungerande demokrati, det viser fleire internasjonale målingar. Men det er ikkje slik at vi kan seie oss nøgde og ta det med ro. Ei av dei største utfordringane vi har er at valdeltakinga blant unge er låg. For at eit demokrati skal fungere optimalt, må alle grupper i samfunnet ha makt, også dei unge. Det har vi ikkje om vi ikkje brukar røysteretten vår. Ved førre Stortingsval var det berre 57 % av førstegongsveljarane som brukte røysteretten, mot 76 % av resten av befolkninga. Det betyr at unge gjev frå seg makt til andre. Ein kan kanskje tenkje at ei stemme frå eller til ikkje har så mykje å seie, men i eit lite land som Noreg er dette feil eit døme er Vest- Agder i Berre 20 stemmer gjorde at FrP fekk det siste mandatet i staden for Arbeidarpartiet. Det vedkjem deg Kvifor røystar ikkje unge? Somme synest det er vanskeleg å setje seg inn i politikken, fordi det synast innvikla og lite relevant. Men særs mykje av det som skjer rundt oss er jo faktisk politikk alt ifrå om bussen går, til kor mykje du betaler for studenthybelen din. Men når media og politikarar snakkar politikk handlar det om kven som skal i regjering med kven, kven som har lova kva men ikkje gjort det, og nokre gonger kan ein mistenkje at det er funne på nye ord for å gjere politikk vanskelegare. Vi er ikkje uviktige! Unge mellom 18 og 30 år er i dag underrepresentert i dei politiske organa som styrer samfunnet vårt. Sjølv om vi som er mellom 18 og 30 år utgjer 15,5 % av befolkninga, utgjer vi berre 5,6 % av stortingsrepresentantane. Ingen veit betre enn unge korleis det er å vere ung, og om unge ikkje er representert i dei folkevalde organa går samfunnet glipp av viktig kunnskap. Når ungdom blir underrepresentert, blir dessutan makt flytta til andre. Eg trur at når få unge brukar røysteretten sin, blir dei ei mindre viktig gruppe for politikarane. Eg trur at dei prioriterer dei gruppene der dei kan få flest stemmer, og at dei difor ikkje ser nytta i å utvikle ein god politikk og ein god kommunikasjon for dei unge veljerane. Når ungdom blir uviktige, går det utover politikken som er viktig for oss. Eg veit at politikk er viktig for unge, og at dei gjerne skulle blitt teke meir på alvor av politikarane. Korleis bruke røystretten? Men korleis finn ein ut kva ein skal røyste? Jens Stoltenberg har sagt at det å finne eit parti å røyste på er som å finne ein kjæraste sjølvsagt skal du ha krav, men om du er for kresen gjer det berre at du ikkje finn nokon. Alle har sine manglar, både kjærastar og parti. Som førstegongsveljar må du for første gong bestemme deg for kva for eit parti du vil røyste på. Dette er noko mange synest er utfordrande. For det er ingen som finn eit parti der dei er hundre prosent einig med all politikken partiet har. Noko slikt parti eksisterer heller ikkje for deg, og det er viktig å ha i bakhovudet når du skal velje eit parti å røyste på. Fokuser på enkeltsaker Du kan velje mellom fleire strategiar når du skal bestemme deg for kven du skal røyste på. Nokre følgjer magekjensla.

13 Andre røystar kanskje det same som foreldra sine. Båe disse strategiane kan heilt sikkert fungere for nokon, men om du er engasjert i ei spesiell sak, så er det naturleg å ta for seg politikken til partia på den saken. Politikarar snakkar ofte om prioriteringar, og slik må du og tenke. Kva er viktigast for deg? Er det asylpolitikk? Eller kanskje bensinprisar? Eller kan kanskje det partia meiner om oljeboring i Lofoten og Vesterålen vere det som avgjer kven du stemmer på. For somme kan det vere fornuftig å sjå nærare på ideologien til dei enkelte partia, i staden for enkeltsaker. Kva løysingar eit parti vel å gå for i enkeltsaker, kan ofte handle om kva tankar partiet har om korleis dei vil styre samfunnet. Som førstegongsveljar må du for første gong bestemme deg for kva for eit parti du vil røyste på» Møt politikarar Endå betre er det å møte politikarar, anten på stands under valkampen eller i til dømes skuledebattar. Ved å snakke med representantar for dei ulike partia kan du lære kva dei meiner om enkeltsaker og du kan utfordre dei på standpunkta deira der du ikkje er einig. Påverk politikarar Du kan også arbeide for å gjere ungdom viktig for politikarane. Når du besøkjer dei på stands kan du stille dei spørsmål som er relevante og viktige for ungdom. Skriv lesarbrev om aktuelle saker til lokalavisa. Utfordr politikarane i debattar. Planlegg og gjennomfør eit arrangement i valkampen der du set fokus på saker som er viktige for deg. Då får du makt til å sette dine saker på agendaen. Om du stiller politikarane spørsmål til dømes i media, vil det også bli enklare for andre å sjå forskjellane mellom partia. STEM Du har forstått at det viktig å røyste. Nå er oppgåva di å få andre til å bruke røysteretten sin. Snakk med vennene dine om at det er val. Få dei til å planleggje at dei skal gå og røyste. Eller endå betre, avtal at de skal gå og røyste saman. Etterpå kan de gjere noko huggeleg saman. Det å røyste tek jo ikkje veldig mange minutt, men det kan vere enklare å dra til vallokala om ein dreg saman med nokon. Har du eller venar av deg flytta heimafrå, utan å melde flytting, er det viktig at de planlegg. På valdagen kan du nemleg berre røyste i den kommunen som du er folkeregistrert i. Skal du røyste i ein annan kommune enn der du bur no, så må du hugse å førehandsrøyste. LNU skal fram til valet drive kampanjen Stem 9/9. Målet med kampanjen er å heve valdeltakinga blant ungdom. På nettsidene våre, stem.no, kan du finne meir info om kva du kan gjere og kvifor det er viktig at du brukar røysteretten din. Politikarane og media må fokusere meir på oss unge som veljargruppe men då må også vi vise at vi vil stemme, og at det er faktisk politikk vi er opptekne av, ikkje politisk spel og tåkeprat. 13

14 The Brutal Ethnic War, Dishami P. S. Mudalige, 15 år, Sri Lanka BildeserieN: Barnekunstmuseet Det Internasjonale Barnekunstmuseet i Oslo har som hovedmålsetning å fremme barns rettigheter. Deres langsiktige prosjekt er å spre respekt og forståelse for verdien av barns kunst og kultur, og samtidig fremme barns rettigheter. Museet har en stor og unik kunstsamling, med bidrag fra barn og ungdom fra mer enn 180 land. Akkurat nå, i anledning Stemmerettsjubileet 2013, har museet et pedagogisk opplegg for elever i den norske grunnskolen. Prosjektet heter Retten til en stemme, og handler om hva det vil si å ha stemmerett. Gjennom opplegget får elevene kjennskap til FNs barnekonvensjon, særlig artikkel 12, som poengterer at barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De to siste bildene i denne bildeserien kommer fra utstillingen som prosjektet bygger på, de fire siste tematiserer «Flukt», og er hentet fra tidligere utstillinger på Barnekunstmuseet. 14

15 The War Takes Everything From Us, Trisiana (bare oppgitt fornavn), Indonesia My Family Has to Run Away, Irena Serpak, 13 år, Kroatia 15

16 Before Rain, Deepa R. Tobanputra, 13 år, India 16 Me, Adult Who is Talking, Lefebvre Victor, 9 år, Belgia

17 Children s Rights, Sanchita M. Hira, 9 år, Bangladesh 17

18 sommar-eliten Are Kalvø, fast spaltist i Larm Eg har tidligare, mange gonger, gitt uttrykk for at eg liker festivalar. Det kan eigentlig ikkje bli nok festivalar. Festivalar har nesten alt eg liker: Musikk, mat, drikke, hopping, folk. Nokre bruker sommaren til å dra på festivalar. Og artistane kjem for å glede festivalgåarane. Kven kjem til norske festivalar i sommar? Blur, til glede for dei halvgamle. Kraftwerk, til glede for dei veldig gamle. Susanne Sundfør, til glede for dei innadvendte. Slayer, til glede for dei som kanskje burde vore meir innadvendte. Karpe Diem og Kaizers, til glede for dei fleste. Biffy Clyro. 50 Cent. Jamie Cullum. Og så finst det folk, litt rarare folk, som ikkje bruker sommaren til å gå på musikkfestivalar, men på andre festivalar. For eksempel protestfestival, poesifestival, fjellfestival, bussfestival, landhandlerifestival (fleire av desse festivalane finst faktisk) eller litteratur-festival, der du i staden for å danse til musikk, sitt stille og høyrer forfattarar som les høgt frå bøkene sine. (I mange tilfelle les dei ikkje spesielt høgt heller. Alle som har vore på litteraturfestivalar veit at mange forfattarar, som lever av å uttrykke seg skriftlig, er påfallande dårlege til å uttrykke seg munnleg). Og så har du ein tredje kategori folk. Dei er unge. Dei er aktive. Dei meiner mykje. Dei veit meir enn mange. Det kan nok hende nokre av dei drar på festivalar om sommaren også, men høgdepunktet for desse er ein annan type sommararrangement: På ein annan måte liknar ikkje sommarleirar på festivalar i det heile tatt. For kven er hovudattraksjonane på for eksempel sommarleiren til PRESS i år? Er det Karpe Diem? Er det Blur? Er det Slayer? Nei. Det er, i følgje nettsida til PRESS, statssekretær Pål Lønseth, Framtiden i våre hender og Landsgruppen av helsesøstre. Elles er det mange aktivitetar som liknar på festivalar, sjølvsagt, på ein sommarleir. Det er grilling. Det er bading. Det er folk. Bra folk. Veldig bra folk. For det er sjølvsagt sommarleir-folka som er eliten. Som sett oss andre i skammekroken. Medan vi dansar og tullar til Kaizers, så benkar dei seg for å høyre på ein statssekretær. Ein statssekretær som mange av dei sannsynligvis ikkje ein gong liker. Her kan vi snakke om å bruke sommardagane til noko fornuftig. Og til å bli endå betre menneske. Og så kan ein jo alltids danse og tulle i tillegg. God sommar, eliten! Sommarleiren. Sommarleirar er ein slags festivalar. Som inneheld mykje av det festivalar inneheld: Mykje bra folk saman. Overnatting langt under hotellstandard. 18

19 Bildet: Fra PRESS sin sommerleir i 2012, en ensom bader i Oslofjorden 19

20 Dypdykket: Barn må få klage til FN! 20 Monica Sydgård Redd Barna Sanne Hofman Redd Barna I 2012 fikk barn over hele verden et historisk løfte om at rettighetene deres ville bli styrket. Da ble det mulig for alle FNs medlemsland å signere og ratifisere en tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon som gir barn klagerett. Tilleggsprotokollen innebærer at FNs barnekonvensjon, som den siste av de viktige menneskerettighetskonvensjonene, får en klagemekanisme. Dette kan for eksempel gjelde brudd på barns rett til tilstrekkelig mat og vann, skolegang, og beskyttelse mot vold og overgrep. Dersom det nasjonale rettssystemet ikke beskytter barn godt nok, vil barn nå kunne ta saken sin til FNs barnekomité. Organets uttalelser er ikke i seg selv rettslig bindende, men vil kunne ha rettskildemessig vekt. Norge har ikke signert Norge er foreløpig ikke blant de 36 statene som hittil har signert tilleggsprotokollen med mål om å ratifisere den. Finland var det første nordiske landet til å signere. Fire land har hittil ratifisert: Thailand, Bolivia, Tyskland og Gabon. For at klagemekanismen skal kunne tre i kraft, må minst ti land ratifisere. Redd Norge må slutte seg til FNs nye klagemekanisme til Barnekonvensjonen. Det vil styrke barnas rettssikkerhet i Norge, og sende et viktig internasjonalt signal. Barna mener at Norge så snart som mulig må bli ett av disse landene. Norge var heller ikke aktive i de internasjonale forhandlingene om å få på plass en klagemekanisme. Det har vakt oppsikt. Norge trosser dermed en samlet Ekspertkomité for barnets rettigheter i Genève, den Europeiske sammenslutningen av barneombud (ENOC) og over 600 andre menneskerettighetsorganisasjoner, som alle ser arbeidet som et av de viktigste juridiske steg i nyere tid for å styrke barns rettigheter globalt. Regjeringens nøling med å støtte klageordningen har blitt begrunnet med nasjonalt demokratisk handlingsrom, og mulige konsekvenser for lov- og budsjettvedtak. Redd Barna mener at en klageadgang knyttet til barnekonvensjonen vanskelig kan medføre innskrenkinger i det nasjonale handlingsrommet. Gjennom klagemekanismen blir en internasjonal praksis for tolkningen av de enkelte artiklene i konvensjonen utviklet. Norge, som har inkorporert Barnekonvensjonen i norsk lov, er dermed forpliktet å sørge for at den nasjonale lovgivningen er i samsvar med barnekonvensjonen og dens tolkning. Norge må derfor uansett forholde seg til de prinsipielle avgjørelser fra FNs barnekomité, selv om Norge ikke skulle ratifisere protokollen. Norge får dermed ikke mer eller mindre handlingsrom enn de har nå. Viktig for barns rettssikkerhet Nå utredes klagemekanismen av regjeringen, og de skal legge fram sin vurdering til Stortinget før sommeren. På oppdrag fra Utenriksdepartementet har advokat Frode Elgesem gjennomført en juridisk analyse av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til en klageordning under FNs barnekonvensjon. Elgesem startet arbeidet i mars i år og har nå overlevert sin rapport til Utenriksdepartementet. I utredningsprosessen har innspill fra sivilsamfunnet, norske barn og andre interessenter spilt en viktig rolle. Det er mange gode grunner til at Norge bør signere og ratifisere tilleggsprotokollen:

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Refleksjon og skriving

Refleksjon og skriving Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker. Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker.

Tillitsverv i Changemaker. Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker. Tillitsverv i Changemaker Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker.no Innledning Dette er et informasjonshefte om hva det innebærer

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 KJÆRE FORELDRE HVORDAN VAR AUGUST OG SEPTEMBER Så var høsten her og sein sommeren er forbi. Vi har brukt tida på å bli kjent å trygg i gruppa. Mange kjente

Detaljer