RAPPORT PKO HELSE FONNA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT PKO HELSE FONNA"

Transkript

1 RAPPORT PKO HELSE FONNA En undersøkelse blant fastleger i Helse Fonna Gjennomført i regi av PKO Helse Fonna Desember 2016

2 Oppsummering PKO Helse Fonna har gjennomført en spørreundersøkelse blant fastleger i vår region med spørsmålet «Føler du deg som sekretær for sykehuset». Responsen var uvanlig rask og kraftig, så det var tydelig at dette var et tema mange fastleger hadde en mening om. 55 respondenter har gitt et klart svar på at dette er en problemstilling som bør ses nærmere på: 50 % har en opplevelse av at de ofte blir brukt som «sekretær» av sykehuset 40 % mener dette har økt merkbart de siste årene 50 % opplever dette som en klar frustrasjon i hverdagen (4-5 på en skale 1-5) PKO har i sitt mandat å bidra til gode pasientforløp og god samhandling mellom leger på sykehus og ute i kommunene. Vi mener det er viktig at det avklares bedre mellom leger som skal være gode kolleger og samarbeide om de samme pasientene hvem som gjør hva. I casen som vi presenterte i undersøkelsen sprikte det i alle retninger hvem som hadde ansvaret for oppfølging av en pasient som trengte nevrologisk utredning: 25 % mente det var nevrologen som skulle følge opp 45 % trodde nevrologen mente fastlegen skulle følge opp 30 % syntes det var ikke godt å si Vi er redd at denne casen ikke er enestående, og at det er mange slike kasustiker der pasienter opplever å falle mellom to stoler fordi legene ute og inne ikke er enige om hvem som gjør hva. Dette er noen av hovedpunktene fastlegene er opptatte av: Henvisninger: Spesialister bør kunne henvise til hverandre når det gjelder inneliggende pasienter. F.eks. lungelege ber fastlege henvise til kardiolog for dyspne utredning. Sykemeldinger: Ber om at fastlege skal skrive ut korttids sykemelding - fastlegene skal ta de lange forløpene som også involverer NAV. Resepter: Ber om at fastlege skriver ut resepter, eventuelt ikke rydder i reseptformidleren. Dette går på pasientsikkerhet også! Prøvesvar: Ber om at fastlege følger opp vanskelige prøvesvar og billedundersøkelse noe frem i tid. Fastlege må så bestille, og konferere spesialist på nytt ang funn som en kunne forutsi i utgangspunktet at han ikke hadde kompetanse for å tolke. Kontroller: Ber om at fastlege sender ny henvisning til samme avdeling om 5 år, f.eks. oppfølgnings coloskopi. Dette må en ha interne systemer for. Vi anbefaler at ledelsen i Helse Fonna bidrar til at sykehuslegene blir gjort oppmerksomme på disse tilbakemeldingene slik at ikke dette står i veien for det gode kollegiale samarbeidet som må ligge til grunn for å skape gode pasientforløp. Haugesund februar 2017

3 Innledning Dette er oppsummering av en elektronisk spørreundersøkelse gjennomført av PKO Helse Fonna i desember Bakgrunn var flere innspill fra enkeltleger og ALU-møtet på Karmøy om at fastleger i økende grad opplever å være «sekretær» for kolleger på sykehuset når de får beskjed om f.eks. å følge opp blodprøver og undersøkelser eller bestille kontroller som egentlig spesialisten har ansvar for. PKO har i sitt mandat å bidra til gode pasientforløp og god samhandling mellom leger på sykehus og i kommunene. For å få til det må vi komme i kontakt med leger både i kommunene og på sykehuset. PKO mener det å bruke slike spørreundersøkelser/kartlegginger gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag enn om vi ikke hadde gjort det. Ved å legge til rette for at flere kan få sagt sin mening om temaer vi aner er viktige å belyse, mener vi i PKO at vi bidrar til å ta primærlegene ute i kommunene på alvor. Undersøkelsen er nok ledende, og de som har svart på undersøkelsen er nok de legene som har sterkest meninger om temaet. Allikevel er dette en måte å få inn meninger fra en gruppe som det tradisjonelt har vært vanskelig å få på banen, der legene jobber hver for seg og ikke i en avdeling eller felles enhet. 55 innspill er bedre enn 3-4 tilfeldige innspill og gir oss noe å jobbe med videre. Resultatene skal brukes konstruktivt, og ikke for å «ta» noen eller bygge blokker. Ved å fange opp en slik trend kan vi også gjøre noe med det, og hindre at det øker og skaper dårlig samarbeidsklima mellom leger ute og inne. Metode Det ble brukt google-skjema og invitasjon ble sendt ut i e-post til primærleger som står i adresselista til PKO Helse Fonna. Svarene kom inn i løpet av et par uker i desember For å «treffe» målgruppa kalte vi undersøkelsen «Føler du deg som sekretær for sykehuset?». Begrepet «sekretær for sykehuset» har gjenklang og er brukt i disse sammenhengene i andre sammenhenger, bl.a. på den nasjonale PKO-konferansen. Resultater 55 leger svarte på undersøkelsen. Omtrent alle var fastleger. Det er ca. 150 fastleger i Helse Fonna, det gir en svarprosent på ca. 30 %. Det var ikke blokkert for å svare flere ganger, men det er ingen grunn til å tro at mange har svart flere ganger. Det kom mange konkrete innspill og eksempler på når fastleger følte seg brukt som «sekretær» for sykehuset. Her er screenshots av undersøkelsen i en grafisk framstilling:

4

5 Figur 1: Case Drøfting Noen oppgaver skal fastlegen utføre andre ikke Uavklarte ansvarsforhold for å følge opp blodprøver og kontroller etc. går ut over pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenestene. Pasienter kan oppleve å falle mellom to stoler, og det kan føre til unødige misforståelser og forsinkelser. I tillegg er det uheldig for den gode samhandlingen mellom leger på sykehus og fastleger dersom denne typen misnøye får lov til å utvikle seg. Her vil PKO vise til «Samhandlingsplakaten» som bl.a. oppfordrer til å ikke skyve oppgaver som man bør gjøre selv over på andre. Samhandlingsreform legger opp til økt oppgave overføring. Derfor er noe av dette riktig. Noen ganger skal fastlegen være litt sekretær og overta oppgaver. Noen ganger skal han ikke: - Leger som ber om ny henvisning til kollega i samme avdeling: lungelege ber fastlege henvise til kardiolog for dyspne utredning. - Ber om at fastlege skal skrive ut korttids sykemelding - vi skal ta de lange forløpene som også involverer NAV. - Ber om at fastlege skriver ut resepter, eventuelt ikke rydder i reseptformidleren. Dette går på pasientsikkerhet også! - Ber om at fastlege følger opp vanskelige prøvesvar og billedundersøkelse noe frem i tid. Fastlege må så bestille, og konferere spesialist på nytt ang funn som en kunne forutsi i utgangspunktet at han ikke hadde kompetanse for å tolke.

6 - Ber om at fastlege sender ny henvisning til samme avdeling om 5 år, f.eks. oppfølgnings coloskopi. Dette må en ha interne systemer for. Se vedlegg med samtlige innspill fra respondentene i undersøkelsen. Aktuelt lovverk I de tilfellene det ikke er mulig å bli enig på en kollegial god måte hvem som gjør hva, så må vi lete fram lover, forskrifter, eksisterende samarbeidsavtaler og andre normgivende dokumeter. I denne sammenhengen vil vi vise til: Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Helsepersonelloven Fastlegeforskriften Tjenesteavtale 2: Ansvar rundt pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale 3: Ansvar ved innlegging av pasienter Tjenesteavtale 5: Ansvar ved uskriving av pasienter «Samhandlingsplakaten» til PKO «Den gode epikrise» På den andre siden finner vi frustrerte sykehusleger Vi vet at på den andre siden av dette finner vi nok sykehusleger som er frustrerte over henvisninger av dårlig kvalitet, fastleger som er vanskelig å få tak i osv. God samhandling krever 2 likeverdige parter som hver for seg trenger gode nok rammer for å gjøre en faglig god og forsvarlig jobb. «Når krybben er tom bites hestene» kan være et bilde som kanskje illustrerer noe av det som ligger bak. Fastlegeordningen er under press i de fleste kommunene i Helse Fonna, og PKO har også fanget opp at Helse Fonna ligger lavt mht. legedekning per innbyggertall. Dette er problemstillinger som må løftes opp til høyt nok nivå slik at de som har myndighet blir kjent med utfordringene. Dette handler ikke kun om vond vilje hos de enkelte legene det er et systemproblem der vi kanskje ser symptomer på et overbelastet system. Videre bruk av denne undersøkelsen Resultatene ble også drøftet på PKO-møte i desember Det var da enighet om å jobbe videre med dette i 2017, og også få til en tilsvarende undersøkelse blant sykehusleger. Resultatene skal brukes konstruktivt for å sikre gode pasientforløp og god kollegial samhandling. Denne rapporten oversendes samhandlingssjef, fagdirektør og sykehusdirektør. Februar 2017 PKO Helse Fonna: Dag-Helge Rønnevik Ernst Lim Hogne Buchvold Lars Johan Lysen Tore Haaland Eirik R. Simonsen Daniella Brühl

7 VEDLEGG Fritekst-svar til siste spørsmål. Har du et konkret eksempel på et tilfelle der du har følt at spesialisthelsetjenesten unødig har skjøvet oppgaver over på deg som fastlege? 1. Når nevrologen i sin epikrise ber meg henvise cardiolog for vurdering 2. det står ofte i epikrier at ber om at fastlege bestiller mr, blodprøver osv 3. Å jå...fleire 4. Pasient som har fått knust nyrestein hø side og vert utskriven med beskjed om å ta kontakt dersom uttalte smerter. Når pas så etter ei veke tar kontakt pga uttalte kolikksmerter i hø flanke og synleg blod i urinen får han beskjed om å ta kontakt med fastlegen. 5. "Det står hyppig at fastlege skal kalle inn pasient om gitt tidsenhet for kontrollprøver. Dette er nok formidlet til pasient også. Det bør heller stå at pasietn/pårørende er bedt kontakte fastlege innen tidsenhet for kontroll, enten generelt angående kontroll etter feks infeksjon, eller spesifikt med kva klinisk vurdering og labprøver ein ønsker dersom dette er avgjørende og lite innlysende. 6. Noen få tilfeller der spesialsit ber om henvisning til røntgenundersøkelse, feks MR. Samtidig har nok eg som fastlege syndet tilsvarende motsatt vei med henvisning til spesialsit med probelmstillinger som krever rtg/mr i forkant av spesialsitvurdering, men eg ikkje har skjønt rekefølgen/rytmen i dette. " 7. Det har hendt at spesialisten har bedt meg som fastlege henvise pas. til f.eks nevrografi, MR eller annen undersøkelse, som godt kunne vært gjort der og da. Det oppleves som om en spiller ping-pong med spesialisttjenesten. Fram og tilbake - fram og tilbake. Før i tiden, i forrige århundre, tok spesialisten ballen og spilte den videre på egen banehalvdel ved å henvise videre til andre spesialister, dersom han ikke fant ut av det. Det gjøres ikke lenger. En får ballen tilbake med beskjed om å henvise til den og den. Det har hendt at jeg da har sendt brev til f. eks Hgsd sjukehus hvor jeg ber om at de drøfter pasienten i et tverrfaglig forum. Da har jeg fått tilbakemelding om at de dessverre ikke har et slikt tverrfaglig forum, hvor det drøftes vanskelige kasus som en ikke finner ut av. Om det er sant eller ikke er en annen sak. 8. ja flere 9. Mange eksempler, både direkte og indirekte. I flere epikriser bes fastlegen ordne med henvisning til kontroll rtg/ct. Indirekte når sykehuslegen ikke sender prøvesvar, fastlege må da oppspore svarene og forfølge konsekvensene av svarene (videre henvisning, behandling etc) 10. "Er flere, men kommer ikke på spesifikt. Men er vanlig at det blir skrevet, denne pasienten bør undersøkes videre med feks røntgen/ct for å avklare problemstillingen som pasienten ble henvist for i utgangspunktet. Greit nok med kontroll opplegg, men den legen som mener at pasienten trenger en undersøkelse bør gjerne bestille den. 11. Og det er også ikke uvanlig at det står i epikrisen at pasienten bør for videre avklaring henvises til en annen avdeling, og at fastlegen må skrive henvisning, mens man enkelt kunne sendt epikrisen med kopi til stedet som det skal henvises til som en henvisning ved å legge til stedet som det blir henvist til som kopi mottaker. Dette hadde hindret helt unødig dobbeltarbeid. " 12. ofte får pasientene beskjed om å ta kontakt med fastlege for å få prøvesvar fra prøver tatt og bestilt på sykehuset. Vi får ikke disse svarene alltid. Det bør være slik at om du bestiller en prøve er den som gjør dette ansvarlig for å følge opp. 13. JA

8 14. Medikamenter som skal ordineres - resepter skrives ikke ut av sykehuslegen. Henvisning til andre avdelinger på sykehuset - hvorfor kan ikke epikrisen sendes som henvisning internt? (Økonomiske årsaker??) 15. Jeg må av og til ta kontakt med sykehuset for å avklare om de følger opp eller ikke følger opp en sak, eller skrive til pasienter og be om at de tar kontakt dersom de ikke hører fra sykehuset pga jeg ikke vet hva sykehuset tenker eller ikke forstår innholdet i epikrisen. Av og til vanskelig å vite om en sak er avsluttet eller ei. Det bes jevnlig om at vi følger opp blodprøver uten at jeg egentlig alltid vet hva jeg skal vurdere. I dag skal jeg ringe hab. avd. ang en multihandicappet pasient der det er gjort vurderinger fra flere avdelinger som har ført til at pasienten og pårørende har fått utsatt behandling i månedsvis. Det ender da gjerne slik at jeg overtar oppfølgningen. Det verste fra siste halvår er da en poliklinikk overså et prøvesvar (det kan alle gjøre) med svar langsomt voksende tumor. En sykepleier ved poliklinikken leverte så røntgensvar med svar langsomt voksende tumor i hendene til pasienten, uten å konferere med lege, slik at jeg kunne følge opp saken. Jeg fikk ikke beskjed. Innenfor psykiatritjenesten må jeg periodesvis henvise en pasient til f.eks medisinvurdering eller mestringskurs til tross for at pasienten er under behandling ved samme institusjon. 16. Endel spesialister bl.a. revmatol. pol. ber nå ved vanlig utredning pasienter ta blodpr. / SR / urinstix ved fastlegekontor hvor svar av SR + uristix skal påføres en medgitt rekvisisjon innen videre forsendes til privat laboratorium annetsteds i landet.andre spesialister (psykiater,hjertelege,urolog) ordner slikt sjøl. 17. Billeddiagnostiske kontroller om f.eks ett år. Eksempler som over. 18. Kan ikke nevne noe konkret men opplever det veldig ofte som eksemplet ovenfor. At eg må henvise til undersøkelser som mye lettere kunne vært gjort samtidig med kopi av epikrisen fra spesialistepikrisen. 19. Fastlegen skal be om kontroll CT thorax om 3 MNDR i stedet for åmhenvise internt når funnet egentlig er gjort under opphold på sykehuset 20. Ofte når pasienten avsluttes ved en avdeling etter u.a. funn ved US anbefales da at psienten kanskje henvises videre til avdeling X: Her kunne en like god har skreved. Epikrise sendes i kopi som henvisningen til avdeling X 21. Det skjer rel ofte.det er også ofte vanskelig å vite om det er jeg som skal henvise eller om de gjør det selv.siste tilefelle var fra yrkesmed avd på Haukeland der pas hadde fått forståelse av at jeg skulle henvise han til MR caput og nevropsyk us,mens i følge epikrisa var dette mer uklart 22. Pas var henv til hjertelege grunnet EKG-funn. Hjertelegen undersøker og kfr med endokrinolog som anbef henv til seg. Hjertelegen sender dette tilbake til fastlege for videre henv enda han selv har snakket med endokrinologen og kjenner problemstilling og hva rådet til endokrinologen var. (Eksempel fra i dag..) 23. ja, ganske likt deres eksempel faktisk. Pasient med smerter i håndrot/hånd som var henvist til ortoped Haukeland frå Stord sjukehus (men henvisning var ikke sendt, var bare referert til i epikrise frå Stord,slik at jeg måtte henvise pasienten med påholden penn fordi kirurgen på Stord hadde "glemt" det) så sier ortopeden på Haukeland at fastlegen må henvise til MR hånd og nevrografi og sende resulatene til Haukeland, så får de vurdere om de kan gjøre noe! 24. Bestilling av drosje til kontroll poliklinisk time som sykehuset har tatt initiativ til 25. Skal på sykehuset for kontroll av sykdom og sykehuslegen vil ha blodprøver i forkant -> gå til fastlegen og be han være sekretær for sykehuset

9 26. Kirurgen på sykehuset skriver ut kreftsyk dame som er undervektig -> gidder ikke skrive søknad til Helfo om ernæringsdrikke på blå resept -> gå til fastlegen og be han være sekretær for sykehuset 27. Ortopeden skriver ut feil resept på smertestillende til pasienten -> pasienten får ikke ut medisinene dagen etter utskrivelse og kontakter sykehuset -> gå til fastlegen og be han være sekretær for sykehuset 28. Kan noen skjønne at det er rekrutteringsvansker i allmennpraksis? Listen fortsetter " 29. Rekvirere Ct- undersøkelser for Haukeland! Krever grundig gj gang av epikriser!! Samtlige! 30. "Sjukmelding: ""kan ikkje sjukmelde"", ""har ikkje lov til å sjukmelde"" 31. Ber fastlegen om å sende relevant henvisning til radiologi 32. Ber fastlegen henvise på ny (til samme avdeling!) for kontroll 33. Ber fastlegen skrive aktuelle resepter 34. Tar ikkje ansvar for å vidare-henvisning når det er relevant for utredningsforløpet, men ber fastlegen ordne med henvisning 35. Let vere å bestille reise for pasienten ved kontroll ved poliklinikk, ber pasienten om å kontaktenfastlegen for å få ordne med reisa" 36. Epikrise beskriver "kontroll på poliklinikken om 6 mnd", så skjer ikke innkalling, og fastlege må rehenvise. 37. Ja 38. Jeg hadde innlagt en ung kvinne til behandling av flere dager med feber av ukjent årsak. Sykehus finner ikke årsaken, men utreder med en del prøver, bla borrelia serologi. Nogle dager etterpå får jeg tlf fra en turnuslege på sykehuset som forklarer om funnet med positiv borrelia IGM og ber mig følge opp svaret og ta stilling til videre behandling! Jeg avviser blankt og ønsker ikke å ta stilling til et prøvesvar som sykehus har bestilt som led i deres utredning. 39. ja, henvist flere ganger til smertepoliklinikk tidligere og ikke fått svar. Sist gang fikk jeg som svar at jeg måtte henvise til Odda 40. Ja, mange eksempler, men spesielt en del uheldige saker fra hjerteavd 41. Mange eksempler der de anbefaler konkret oppfølging og sender ansvaret fra seg og over til fastlegen.dette øker fare for svikt i utredning og forsinker for pasienten. Uklare meldinger i epokrise som pasienten ikke er kjent med forelommer også. 42. Radiologisk eining kan gi anbefaling om at tilleggsundersøkelse skal utføres, eks CT,for bedre treffsikkerhet vedr diagnose. Ubegripelig at de ikke kan gi pasienten time direkte Langvarig oppfølging i 2. Linjetjenesten hvor pas er regelmessig ved poliklinikken, mens fastlegen ikke ser pasienten og det er sparsomt med tilbakemeldinger. Likevel får pas beskjed om at fastlegen skal være sykemelder (og delta på dialogmøter,skrive erklæringer til NAV etc) 44. Har nylig mottatt epikrise fra nevrolog som avsluttes med: anbefaler fastlegen å henvise til... Mer konkrete opplysninger er vel pas.er taushetsbelagt. Men formuleringer som "fastlege kan henvise til..." eller "starte med..." eller "sykemelde til..." forekommer i svært mange epikriser og virker mest som forskyvning av ansvaret. Dette resulterer i at pasienten må gå flere ekstra runder, eller i verste fall ikke får nødvendig utredning / behandling. 45. "Pasient beh for pneumoni. I epikrise står det: ber fastlege henvise til rtg thorax om 1 mnd. Hvorfor ikke legge inn bestilling på dette når pasienten skrives ut? 46. Pasient utredes for langvarig svimmelhet. Sendes mellom Haugesund og HUS ifm utredning. I epikrisene fra begge avdelingene står det: avsluttes fra oss, bør følges opp

10 videre i Haugesund (og motsatt). Ber fastlege henvise til dette. Jeg må bare sende epikrise videre som henvisning til neste sykehus. 47. Pasienten har vært innlagt for utredning av smerter. Det blir tatt blodprøver hvor prøvesvar ikke foreligger ved utskrivelse. Epikrise: ber fastlege vurdere prøvesvar og informere pasienten om dette. Da hadde vel innleggelse strengt tatt vært unødvendig! Og grunnen til innleggelse var vel at jeg og pasient ikke kom lengre og at vi trengte et nytt syn på det. " 48. "1)Når pasienten utredes av spes. helsetjenesten, blir henvist til bildediagnostikk eller lab, der svar forventes delegert til fastlegen for videre vurdering/oppfølging. Ansvaret kastes over til fastlegen. 2)Når spesialisten vurderer pasienten og mener at det bør gjøres ytterligere spesifikke undersøkelser ( lab/billediagnostikk ) og delegerer dette videre til fastlegen. Som ofte med beskjed om tilbakemelding av svar når det foreligger. 3)Når pasienten som er henvist til vurdering eller utredning ved spesialist helsetjenesten, som da ikke selv aner råd og anbefaler pasienten å ta kontakt igjen med fastlege, for videre utredning? 4)Når en pasient blir skrevet ut "" for tidlig "" uten å være helt avklart, uten forelagt epikrise, der fastlegen selv må nøste opp i hvilken behandling pasienten har fått, videre behandlings behov og medisinering. Fastlegen må da kontakte sykehuset for å innhente informasjoner for avklaring. 5)Når pasienten like etter å ha vært til vurdering og behandling ved spesialist, kontakter fastlegen for å etterlyse hva som ble gjort og videre tiltak. Dette som oftest uten forelagt epikrise. 49. Sykehuslege har startet antibiotikakur. Når resistensbestemmelse kommer viser det seg at antibiotikaen må seponeres til fordel for en annen. Sykehuslege ber fastlege kontakte pasienten for å informere om dette og sende resept på annet antibiotikum. Dette er misbruk av ressurser samtidig som det går ut over pasientsikkerheten, da en slik epikrise kan bli liggende i innboks i flere dager eller uker om fastlegen er på kurs, ferie eller blir sykemeldt. Den som har rekvirert prøven har ansvar for å følge opp svaret. 50. Fastlegen skall bestille røntgen toraks 6 uker etter at pasienten er behandlet for pneumoni på sykehuset 51. Typisk eksempel er at pt ved uskriveslen er foreslått utredet med siverse blodprøver og utredning med rtg der sykehus legen burde kunne henviost og bestillt prøver før utskrivning 52. Ja 53. HAR SVART PÅ UNDERSØKELSEN I GÅR - men fikk en ny sak i dag. Gyn.avd. på Haukeland ber om henvisning til urolog for en pasient. Jeg har ikke fått epikrisen fra Haukeland, men pasienten er her. Må derfor komme tilbake når jeg har fått papirene. Epikrisen kunne vel gått som kopi og henvisning til urolog. 54. Eg har nok mange eksempel gjennom mange tidlegare år som fastlege. Etter samarbeidsavtalane skal føretaket visa vidare internt eller til andre føretak dersom det trengst i utgreiing og behandling av den problemstilliga som var grunnlag for tilvisinga? 55. Mangel på logistikk og LEAN tenkning. manglende oppfølging av svar som sykehuset er ansvarlig for.mye rot etterhvert. 56. ja i mange tilfeller der det enkleste var at dei sende epikrisen til den avd, dei skulle til og ikkje via oss når det er tydelig at dei vil at det skal til anna spesialist 57. ja mange 58. Jeg synes at det nokså ofte i epikriser kommer fram at fastlege skal følge opp pasienter i form av rekv. av kontrollundersøkelser etter innleggelse/poliklinisk besøk. Dette gjelder både billeddiagnostikk og henvising til andre instanser. Dette er tungvindt både for fastlege og ikke minst pasient. Det tar unødvendig mye tid og ressurser.ved

11 henvisning til andre instanser kan utskrivende lege evt sende kopi av epikrisen til rette instans som henvising. Ved billeddiagn. kan dette best. ved utskriving/under konsutasjon. Det foreligger også en reell fare for at en evt. kontroll ikke blir gjort da det ofte er mye informasjon i en epikrise og en evt bestilling om ny us. kan "glippe" 59. Ja, ber meg henvise til fex gastroskopi fremfor å gjøre det selv i forb med utskrivelser, ber pasienter ringe meg for prøvesvar på prøver/røntgen de selv har bestilt og som jeg ofte ikke får svaret på (nevrologisk) 60. "Reumatismesykehuset har lagt ned sin lab; de har gjort avtale med Furst - der prøver fra dem/som de trenger til sin poliklinikk -fastlegene skal ta dem; sende dem til Furst. Vi kan ha opptil 10 stk pr dag (3-legesenter). 61. Avtalespesialistene (Uro-Sør; dr Rød, m fl) har ikke lenger lab; de får med lab-skjema for prøver som trengs til deres behandling. 62. Kir pol sender aot pasienter de har behandlet samme dag til fastlegen for å ordne med sykemelding; dette gjelder også enkelte andre kollegaer ved andre sykehus-avd. 63. Ja, flere ganger. Ber om henv. til annen spesialitet uten å henvise selv.