Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenest"

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenest ULO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT - 03 OKT 2011 Kl SAKSW : SAKSD, ARK,NR. KOPI Notat til b st rets organer Til: Helse- og sosialkomiteen Dato: Fra: Byråden for eldre og sosiale tjenester Vår ref (saksnr): Arkivkode: 911 Notat nr.: /2011 HANDLINGSPLAN MOT PROSTITUSJON STATUS Bystyret behandlet sak 34 Handlingsplan mot prostitusjon Byrådssak 251, den Jeg vil i denne saken gi en status for oppfølging av planen. Pro Sentret og Nadheim melder om små endringer i gateprostitusjonen inneværende år. I det oppsøkende arbeidet registrerer Pro Sentret ca 40 prostituerte per kveld. Nigerianske kvinner utgjør fortsatt den største gruppen. Disse kommer gjerne ut etter midnatt, og på enkelte sene netter er det registrert mer enn 100 kvinner. Etniske rumenere og kvinner med rombakgrunn er den nest største gruppen. Romkvinnene har en svært vanskelig livssituasjon i et brutalt miljø med bakmenn som har sterk kontroll. I det siste er det observert en viss økning av etnisk norske kvinner med tung rusbakgrunn som prostituerer seg. Pro Sentret og Nadheim har fått flere meldinger om vold, ran og voldtekt, og om tendens til at volden flytter innendørs. Nadheim har de siste 12 månedene fått informasjon om 15 slike tilfeller. Voldsutøvelsen begås både av kunder og kriminelle med vinningshensikt. I disse tilfellene har kvinnene ikke villet anmelde forholdene fordi de frykter utkastelse fra leilighet/bosted. Det ser ut til at terskelen for å avvise uønskede kunder er blitt høyere. 1 Menneskehandel Mål: 1 samarbeid med statlige myndigheter skal Oslo kommune gi adekvat hjelp til ofre for menneskehandel. Tiltak 1 a: Differensierte botilbud Erfaringene fra arbeidet med ofre for menneskehandel tilsier at det må arbeides videre med egnede botilbud for gruppen. Det foretas en oppsummering over de bomulighetene som finnes og brukes. På bakgrunn av aktuelle behov utarbeides forslag til andre botilbud. Frist: Innen Ansvarlig: Bydel Grünerløkka v/oslo piloten Byrådsavdeling for Postadresse: eldre og sosiale tjenester Rådhuset, 0037 Oslo E-post: postmottak byr.oslo.kornmune.no

2 Status: Oslo piloten viderefores, det legger grunnlag for målrettet arbeid med boliger til personer med refleksjonsopphold. Oppholdstillatelsen er begrenset til 6 mnd, det gir utfordringer i forhold til boligtilbudet. Bruk av familiesenter er redusert til de tilfeller det er nodvendig av barnevernfaglige grunner. Det er god erfaring med bruk av Schwensensgate til de som har barn. Ellers benyttes leiligheter der hvor bydelen har langtidsavtale og midlertidige overnattinger. Man arbeider for a fremskaffe flere leiligheter der bydelen står som leietaker. At Oslo piloten nå er etablert som tiltak har resultert i at boligarbeidet er enklere enn for, og at utgifter til bolig er redusert. Tiltak lb: Avklaringer med staten Utfordringene i arbeid med saker om menneskehandel; helsehjelp, saksbehandlingstid, status for barn av reflektanter og finansiering av tiltakene, tas opp med statlige organer. Dette gjøres løpende i planperioden. Dersom den statlige finansieringen av Oslo piloten ikke videreføres, kan det ha konsekvenser for organiseringen av arbeidet med menneskehandel. Notat om dette legges fram for Helse- og sosialkomiteen innen Ansvarlig: Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Status Formidling av synspunkter til statlige myndigheter gjøres fortlopende. Senest i mote med Barnelikestillings og inkluderingsdepartementet i mai der menneskehandel av barn og situasjonen angående status for barn av reflektanter var tema. Det inngår i den statlige handlingsplanen mot menneskehandel at forholdet mellom refleksjonsopphold og asyl skal vurderes. De operative tjenestene moter statlige myndigheter regelmessig i samarbeidsmoter og formidler informasjon og problemstillinger der. Så langt i 2011 er det gitt 2,1 mill i statlig stotte til Oslo piloten. Dette tilsvarer mindre enn 1/5 av kostnadene. I den statlige handlingsplanen mot menneskehandel slås det fast at sosialhjelp til reflektanter er et kommunalt ansvar. Jeg synes fortsatt dette er urimelig, samtidig er det et poeng at mange av de som mottar tjenester ennå ikke har fått soknaden avgjort. Dette er forhold jeg vil fortsette å folge opp overfor staten. I denne situasjonen har det vært vurdert å nedlegge Oslo piloten og å overfore disse sakene til bydelenes NAV kontor. Jeg har konkludert med å viderefore Oslo piloten. Oslo piloten har opparbeidet kompetanse på å arbeide med denne gruppen, og det er lite trolig at bydeler med få saker vil kunne ivareta dette på samme måte. Samtidig gir Oslo piloten et bedre grunnlag for en samlet oversikt over situasjonen. Tiltak lc :Tverrfaglig operativt team (TOT Oslo) og TOT koordinators funksjon Målet er effektivt samarbeid i menneskehandelsaker. Teamet og koordinators funksjon har en virketid som samsvarer med nåværende plan, dvs. ut Det foretas en vurdering av arbeidet. En oppsummering leveres byrådsavdelingen innen Ansvarlig: Bydel Griinerløkka sammen med TOT koordinator Status I en periode har det vært nyttig med en koordinator i full stilling som har bidratt til å holde oversikt over menneskehandelområdet. Koordineringsarbeid skjer bl.a. gjennom statlige ordninger, og det vurderes ikke som aktuelt å viderefore denne funksjonen på heltid. Oslo piloten 2

3 er gitt et koordineringsansvar og skal ivareta samhandlingen på kommunalt nivå. De får okonomisk stotte til en deltidsfunksjon som også skal ha en stottefunksjon i forhold til bydeler og etater. Tiltak 1 d: Barn av ofre for menneskehandel Byrådet bes avklare ansvarsforhold, og vurdere behov for spesialkompetanse og særlige tiltak, når det gjelder barn som er direkte eller indirekte ofre for menneskehandel. Formålet er å sikre at barns rettigheter til blant annet beskyttelse, omsorg og skolegang ivaretas. Status Et grunnleggende problem er statusen til barn av reflektanter. Dette er i flere sammenhenger tatt opp med statlige myndigheter. Barna følges på vanlig måte opp av helsestasjon og får barnehageog skoletilbud mens de oppholder seg i Norge. Der det er aktuelt å opprette barnevernsak er de fleste sakene knyttet til barneverntjenester i sentrumsbydelene som har opparbeidet god kompetanse i dette arbeidet. Det er en utfordring i oppfolgingsarbeidet at mange av disse barna er i Norge i en svært begrenset periode og at en omstreifertilværelse i Europa sammen med modrene gir barna en svært vanskelig livssituasjon. 2 Omsorg, rehabilitering, kvalifisering Mål: Kvinner og menn i prostitusjon skal gis gode og hensiktsmessige tilbud som ivaretar nødvendig omsorg og som søker å bidra til alternativer til prostitusjon. Tiltak 2a: Rusmisbrukende kvinner i gateprostitusjonen skal få hjelp for sitt rusmisbruk Pro Sentrets kartlegging viste at norske kvinner i gateprostitusjonen var mest opptatt av å få hjelp for sitt rusmisbruk. Systematisk fortløpende samarbeid mellom bydelene, Rusmiddeletaten, helseforetakene og prostitusjonstiltakene videreføres. Fristen for arbeidet er løpende i planperioden. Ansvarlig: Bydelene og Pro Sentret Status Dette er et lopende arbeid med mange involverte instanser. Pro Sentrets observerer flere kvinner med et langvarig rusmisbruk i gateprostitusjon. Denne utviklingen vil bli overvaket. Tiltak 2b: Erfaringene fra Pro NAV oppsummeres Pro NAV prosjektet går ut Arbeidet oppsummeres. Det avklares om arbeidet skal videreføres, enten tillagt NAV Grtinerløkka eller om Pro Sentret skal samarbeide med alle NAV kontorer i Oslo. Frist: Ansvarlig: Bydel Griinerløkka v/nav kontoret, Pro Sentret og Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Status Pro Nav rettet seg spesielt mot kvinner på innemarkedet. Prosjektet svarte ikke til forventningen. Det statlige tilskuddet ble langt lavere enn prosjektsøknaden tilsa. Hovedutfordringen var at det viste seg svært vanskelig å rekruttere deltakere til prosjektet, og det ble nedlagt våren Ubenyttede midler ble, etter godkjenningfra Justisdepartementet, overfort til finansiering av Oslo piloten. Prosjektrapport følger vedlagt. 3

4 Tiltak 2c: Organisering av arbeidet med a gi omsorg, rehabilitere og kvalifisere. Pro Sentret og Nadheim har siden sexkjøpsloven trådte i kraft, foretatt omorganiseringer av sin organisasjon og sitt arbeid, for å være bedre tilpasset en endret situasjon for kvinner og menn i prostitusjonen. Erfaringene fra disse endringene oppsummeres for å ta stilling til fremtidig arbeid. Frist: Ansvarlig: Pro Sentret og Nadheim Status Pro Senteret og Nadheim vil samarbeide om en gjennomgang som skal være ferdig ved utgangen av året. Tiltak 2d: Prosjektene Pro Mann og Rådgivningstjeneste for gutter og menn som prostituerer seg etableres. Helsedirektoratet finansierte Pro Sentrets feltbeskrivelse om gutter, menn og transpersoner som selger sex, Et usynlig marked. I rapporten foreslås flere tiltak, blant annet et hjelpetiltak for menn som selger sex og en anonym rådgivingstjeneste. Det er søkt om midler fra direktoratet til hjelpetilbudet. Tiltakene gjennomføres i planperioden, og frist for oppstart er Det foretas en oppsummering av erfaringene. Ansvarlig: Pro Sentret Status: Pro Sentret har med statlig finansieringsbistand startet et forprosjekt og bruker ulike nettsider for a komme i kontakt med gutter og menn som onsker rådgivning og informasjon om prostitusjon. De svarer på sporsmål om helse, smitterisiko, rettigheter, lovverket i Norge og andre juridiske sporsmål. I tillegg tilbys sosialfaglig oppfolging, helsehjelp fra lege/sykepleier og sexologisk rådgivning.mange har sett annonse for prosjektet på nettstedet Geysir. Staten har nylig gitt 1 mill i stotte til prosjektet som starter opp i full bredde i september Kunnskap og kompetanse om prostitusjonsfeltet og bistand til prostituerte Mål: Det folges med på utviklingen i prostitusjonsmiljoet i Oslo og situasjonen for kvinner og menn i prostitusjonen. Tiltak 3a: Voldsundersokelse blant kvinner i prostitusjonen Pro Sentrets undersøkelse fra 2007 foretas på nytt 2 år etter at loven om forbud mot kjøp av seksuelle tjenester trådte i kraft. Hensikten er å vurdere om kvinnene er mer voldsutsatte etter lovens ikrafttreden. Frist: Ansvarlig: Pro Sentret Status Kartlegging pågår og rapport vil bli utarbeidet som forutsatt. Tiltak 3b: Oppsokende arbeid på prostitusjonsfeltet Oppsøkende arbeid på prostitusjonsarenaene videreføres. Det skal også foretas registreringer av gutter og menn som prostituerer seg. Flere samarbeidspartnere trekkes med, for eksempel PION, Uteseksjonen. Frist: Løpende. Ansvarlig: Prostitusj onstiltakene Status 4

5 Nadheim og Pro Sentret videreforer sitt oppsokende arbeid. De samarbeider med PION og Utseksjonen og har god erfaringsulveksling, men det er ikke hensiktmessig eller mulig a drive oppsokende arbeid sammen. Tiltak 3 Hjelp til menn som onsker a slutte å kjøpe sex Det må rettes en innsats for å begrense etterspørselen etter seksuelle tjenester, og innsatsen for å hjelpe kjøpere av seksuelle tjenester til å komme ut av prostitusjon må således prioriteres. KAST tilbyr et hjelpetilbud i form av sexologisk veiledning for å finne alternativer til sexkjøp. Frist; løpende Ansvarlig; KAST Norge, i samarbeid med prostitusjonstiltakene Status KAST er etablert som prosjekt under Reform ressurssenter for menn. I tillegg til samtale og veiledning over telefon, interaktivt eller ved oppmote, er kunnskapsformidling til publikum og prostitusjonstiltakene en viktig oppgave. Pr. september har 45 menn mott til samtale. Tiltaket mottar statlig finansiering. 4 Forebygging og bistand til barn og unge som er i faresonen for å selge og kjøpe seksuelle tjenester Mål: Forhindre at barn og unge unyttes seksuelt i prostitusjonslignende forhold eller utnytter andre. Tiltak -la: Opplæringsprogram i arbeid med risikoutsatte barn og unge Det utarbeides et opplæringsprogram for ansatte i bydeler og etater som arbeider med barn og unge. Det foretas en oppsummering av bydelsplanene for risikoutsatte barn og unge med henblikk på seksuell utnytting og prostitusjon, for å vurdere erfaringene på området. Frist for å utarbeide programmet: Programmet gjennomføres i planperioden. Ansvarlig: Helse- og velferdsetaten og Pro Sentret Status Helse- og velferdsetaten (HEV) og Pro Sentret er i ferd med å fullfore utarbeidelsen av opplæringsprogrammet. Opplæringen vil bli gitt i de allerede etablerte effektiviseringsnettverkene som administreres av HEV. Tiltak 4b: Kartlegging av situasjonen til ungdom i det thailandske miljoet Gjennom oppsøkende arbeid er det fremkommet bekymring for barn og unge som har tilknytning til det thailandske miljøet i Oslo hvor det forekommer salg av seksuelle tjenester. Det gjennomføres en kartlegging av de faktiske forhold, for å kunne vurdere situasjonen. Frist: Ansvarlig: Pro Sentret Status Pro Sentrets rapport er avgitt, men tok noe lengre tid enn forutsatt. Det var utfordrende a rekruttere intervjuobjekter til undersokelsen. Pro Sentret skriver om rapporten: Kartleggingen er ikke en vitenskaplig studie og utvalget er lite og ikke representativt i statistisk forstand. Funnene i kartleggingen kan således ikke generaliseres. Kartleggingen har imidlertid gitt oss noe mer kunnskap om ungdom som har nærtilknytning til det thailandske prostitusjonsmiljoet i Oslo. Den viser at ungdommene har, som mange andre barn av innvandrerforeldre, 5

6 utfordringer knyttet til deres situasjon som 1. eller 2. generasjons innvandrere i Norge. I tillegg har enkelte utfordringer knyttet til omsorgspersonenes livssituasjon, okonomi, utdanning og boligforhold. Likevel vurderes de ikke til å være i en særskilt risiko for å bli rekruttert inn i prostitusjonen. Tiltak 4c: Tiltak rettet mot ungdom i det thailandske prostitusjonsmiljoet Tiltaksbehov vurderes etter gjennomføring av kartleggingen. Frist: Status Rapporten konkluderer med at ungdom med thailandsk bakgrunn som har modre som prostituerer seg ikke selv er spesielt utsatte i forhold til prostitusjon. Ungdommene moter de samme utfordringer som mange andre unge med innvandrerungdom. Rapporten viser at en del av kvinnene har utfordringer som påvirker foreldrerollen. Det vurderes å tilby disse foreldreveiledning gjennom ICDPsystemet. Tiltak 4d: Undervisning i videregående skoler Pro Sentrets undervisning i de videregående skolene videreføres i Satsningen har til hensikt å forebygge kjøp av seksuelle tjenester blant ungdom, med særlig henblikk på menneskehandel. Det søkes midler fra Bame-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. Frist: Fra skoleåret Ansvarlig: Pro Sentret Status Det er gitt statlig finansiering av prosjektet, og undervisningen vil bli gjennomfort som planlagt. Tiltak 4e: Oppfolging av revidert handlingsplan mot prostitusjon Handlingsplanen er forankret i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Byrådsavdelingen skal sette ned en referansegruppe med relevante representanter fra Oslo kommune, staten og private organisasjoner for å bidra til god faglig oppfølging. Ansvarlig: Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Status Referansegruppen er etablert og folger opp som forutsatt. Gruppen ledes fra byrådsavdelingen og har representanter fra Nadheim, Natthjemmet, Pro Sentret, Oslo piloten, IMDI, Storbyavdelingen, Barne- og familieetaten og HEV. Byrådet bes opprettholde den tette kontakten med statlige myndigheter vedrørende ofre for menneskehandel, og ta nødvendige initiativ for å forenkle og forbedre regler og rettigheter for denne gruppa og deres pårørende. Status Se punkt lb og 1 d Oslo bystyre mener at personer som ønsker å komme seg ut av prostitusjonen, bør få rett til arbeidsavklaringspenger. Bystyret ber byrådet fremme en søknad overfor statlige myndigheter om at det gjøre et unntak fra folketrygdlovens vilkår for arbeidsavklaringspenger slik at det kan settes i gang et forsøksprosjekt i Oslo. Status 6

7 Brev om dette ble sendt Arbeidsdepartementet Kopi av brevet folger vedlagt. Det foreligger ennå ikke svar. Med vennlig hilsen Anniken Hauglie Byråd Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: 1. Pro Nav sluttrapport 2. En skikkelig thaiungdom oppfører seg pent rapport 3. Brev til Arbeidsdepartementet

8 Et tverretatlig samarbeid for å styrke bistanden til kvinner og menn som vil ut av prostitusjonen Sluttrapport Juni 2011 a a / " " GrOnerløkka Sosialtjenesten

9 Innhold Innledning s. 3 Situasjonen i Oslo s. 4 Prosjektbeskrivelse s. 6 Hvordan gikk det? s. 8 Konklusjon s. 12 Vedlegg 1 Vedlegg 2 s. 13 s

10 Innledning NAV Grijnerløkka (tidligere Grijnerløkka sosialsenter) har siden 2004 hatt et særskilt ansvar for alle personer hjemmehørende i Oslo kommune som har søkt og fått innvilget refleksjon som mulig offer for menneskehandel. En rekke av disse personene har prostitusjonserfaring. Pro Sentret er Oslo kommunes hjelpetiltak for kvinner og menn i prostitusjon, samt nasjonalt kompetansesenter på området prostitusjon. I tillegg til å drive en omfattende oppsøkende virksomhet i prostitusjonsmiljøene, tilbyr Pro Sentret poliklinisk sosial- og helsefaglig oppfølging av den enkelte, yrkesveiledning, kurs og kvalifiseringstiltak, samt et lavterskeltilbud der omsorg og motivasjon er hovedfokus. ProNAV har vært et samarbeidsprosjekt mellom NAV Grijnerløkka og Pro Sentret hvor en gjennom å kombinere de to tjenestestedenes kompetanse skulle tilby et individuelt tilpasset program for kvinner og menn på innemarkedet som ønsket å forlate prostitusjonen. Videre skulle prosjektet bidra til å heve kompetansen og styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom kommunale tjenester til personer med prostitusjonserfaring og mellom kommunale og statlige aktører ved å gi informasjon, råd og veiledning. Bakgrunnen for prosjektet er å finne i Oslo kommunes første handlingsplan mot prostitusjon, som ble vedtatt i juni 20081, samt innføringen av sexkjøpsloven 1. januar I Bystyrets behandling av planen ble det vedtatt at Byrådet skulle fremme overfor statlige myndigheter at personer som ønsket seg ut av prostitusjonen burde få rett til yrkesmessig attføring, og arbeide for å få i gang et slikt forsøksprosjekt i Oslo. Videre skulle byråden utrede muligheten for at et NAV kontor ble gitt byomfattende ansvar for oppfølging av menn og kvinner som ville ut av prostitusjonen. 1. januar 2009 trådte sexkjøpsloven i kraft. Målet med sexkjøpsloven var å endre holdninger, redusere etterspørselen og svekke prostitusjonsmarkedet, særlig med tanke på menneskehandel. Videre var det klart uttalt at kriminaliseringen av sexkjøp ikke skulle føre til en forverret situasjon for de som selger seksuelle tjenester. I den forbindelse fikk Justisdepartementet 10 millioner i prosjektmidler som skulle brukes til tiltak for å bistå kvinner og menn som ønsket å forlate prostitusjonen. NAV Grünerløkka søkte og fikk tildelt midler fra denne potten til oppstart av et prosjekt rettet mot kvinner og menn på innemarkedet som ønsket å forlate prostitusjonen. Pro Sentret ble invitert med som samarbeidspartner. Før prosjektet beskrives nærmere er det viktig å ha en forståelse av hvordan hovedstadens prostitusjonsmarked var på det tidspunkt prosjektet startet opp. I det kommende følger derfor en kort beskrivelse av situasjonen, særlig med tanke på den delen av prostitusjonsmarkedet hvor prosjektets målgruppe var å finne. 1 Oslo kommunes Handlingssplan mot prostitusjon Byrådsavdeling_en for elde og sosiale tjenester. Oslo

11 Situasjonen i Oslo I 2008 kartla Fafo prostitusjonsmarkedet i Norge på oppdrag fra Justisdepartementet. Ikke overraskende fant de at Oslo var den byen i Norge med mest prostitusjon2. I tillegg til en omfangsrik gateprostitusjon, hadde hovedstaden et stort innemarked som bestod av både tilreisende og fastboende kvinner, menn og transepersoner som i hovedsak solgte seksuelle tjenester fra leiligheter. Gjennom å registrere alle annonser for salg av sex i Oslo fra februar til og med april 2008 fant Fafo at rundt 260 personer daglig tilbød seksuelle tjenester på innemarkedet i Oslo. Omtrent halvparten av de som annonserte var av europeisk opprinnelse og det var rimelig å anta at majoriteten av disse kom fra ulike østeuropeiske land3. I tillegg fantes det en relativt stor gruppe asiatiske personer i hovedsak fra Thailand, samt afrikanske/søramerikanske personer. I Fafos kartlegging var henholdsvis 13 % av de fastboende og 8 % av de tilreisende til Oslo norske. Pro Sentret monitorerer innemarkedet ved å registrere antall annonser for sexsalg, tilsvarende det Fafo gjorde i sin kartlegging fra Vi beregner ikke hvor mange som selger seksuelle tjenester daglig, men har tall på hvor mange annonser med ulike telefonnummer4 som har vært ute hver måned. Antallet annonser med ulike telefonnummer i Oslo har variert fra 175 i januar 2009 til 329 i desember Antallet annonser steg jevnt hver måned utover det året, med et gjennomsnitt på 262 annonser pr. mnd. Ser vi på perioden januar-desember 2009 under ett var det 903 personer som annonserte for salg av seksuelle tjenester i Oslo. Dette utgjorde imidlertid ikke hele innemarkedet. I tillegg til de som annonserer kommer personer som jobber på massasjeinstitutt og fra hoteller/barer. I Fafos kartlegging fra 2008 kom det fram at de norske kvinnene på innemarkedet var mer ressurssterke enn mange andre grupper i prostitusjonen. De har stor grad av kontroll over egen situasjon, og ga tydelig uttrykk for at de ikke trengte hjelp til å slutte i prostitusjon5. Fafo understrekte at det nettopp derfor var viktig med tilgjengelige tiltak for de kvinnene som trengte hjelp likevel. Tiltak som er tilpasset gruppens behov og som ikke forbindes med gateprostitusjon. I 2008/2009 gjennomførte Pro Sentret en kartlegging av norske kvinner i prostitusjon. Blant de norske kvinnene på innemarkedet fant vi en gruppe som var fornøyd med sin livssituasjon. De nøt godt av den økonomiske friheten som prostitusjonen ga og hadde ikke et umiddelbart ønske om å slutte å selge seksuelle tjenester6. Men som Fafo også understrekte finnes det også en gruppe som trenger bistand for å kunne slutte i prostitusjon. Kvinnene trenger informasjon om rettigheter og muligheter, økonomisk rådgivning og en individuelt tilpasset oppfølging med tanke på utdanning, kvalifisering og arbeid. 2 Marianne Tveit og May-Len Skilbrei (2008) Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang. innhold og organisering. Fafo-rapport 2008:43. ' Op.cit. I monitoreringen legger vi til grunn at et unikt telefonnummer tilsvarer en person. Her finnes det imidlertid en rekke feilkilder. Det kan bl.a. være flere personer som bruker samme telefon, eventuelt en person som har flere ulike telefoner. 5 Marianne Tveit og May-Len Skilbrei (2008) Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering_ Fafo-rapport 2008:43. 6 Bjora. Nor li (2009) En kartleg2ing av norske kvinner i prostitusjon. Pro Sentret. Oslo. 4

12 En annen markant gruppe på innemarkedet i Oslo var asiatiske personer, særlig fra Thailand. Det thailandske prostitusjonsmiljøet i Oslo var relativt stort, i 2009 hadde Pro Sentret kontakt med 165 ulike personer som alle jobbet på innemarkedet. I 2010 var tallet 169. Pro Sentret har i flere år jobbet oppsøkende i dette miljøet. Det er vår erfaring at mange er motivert for å finne alternativer til prostitusjonen, men de står overfor en rekke uffordringer som en svært vanskelig økonomisk situasjon, stor gjeld, økonomiske forpliktelser til familie i hjemlandet, forsørgeransvar i Norge, dårlige språkkunnskaper og lite kunnskap om det norske samfunnet generelt og egne rettigheter spesielt. I sin kartlegging fra 2008 intervjuet Fafo også thailandske kvinner og fant at mange kunne tenke seg å slutte i prostitusjon. Kvinnene var motiverte for å ta ordinært arbeid, så lenge dette med gjeld og forventninger til familien kunne håndteres7. I svært korte trekk var dette situasjonen på innendørsmarkedet i Oslo på det tidspunktet prosjektet så dagens lys. Denne situasjonen dannet bakteppe for utviklingen av prosjektet ProNAV som nå vil beskrives nærmere. 7 Marianne Tveit og May-Len Skilbrei (2008) Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Fafo-rapport 2008:

13 Prosjektbeskrivelse Når det var et faktum at NAV Grünerløkka sosialtjeneste ble tildelt midler fra regjeringens 10 millionerspott for tiltak som skulle bistå kvinner og menn til å finne alternativer til prostitusjonen, inviterte de Pro Sentret til samarbeid. I fellesskap utarbeidet vi en prosjektskisse, hvor målgruppe, hovedmål og delmål ble definert. Målgruppe Prosjektets målgruppe har vært kvinner og menn i prostitusjon på innemarkedet som er bosatt i Oslo kommune, har varig opphold i Norge og som i kraft av dette har rettigheter i NAV. Dette ville være: Norske statsborgere Personer med bosettingstillatelse Personer med oppholdstillatelse som gir rett til bosetting EØS/EU-borgere som har fått innvilget arbeids- og oppholdstillatelse Prosjektet har vært byomfattende slik at personene i målgruppen kunne motta hjelp fra NAV Grijnerløkka uavhengig av bydelstilhørighet, med mindre vedkommende hadde en aktiv sak ved et annet NAV kontor i Oslo. Hovedmål Å bidra til at den enkelte kan finne gode og reelle alternativer til prostitusjon Å heve kompetansen og styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom kommunale tjenester til personer med prostitusjonserfaring og mellom kommunale og statlige aktører Delmål Etablere kontakt med målgruppen Motivere og informere om prosjektet Kartlegge den enkeltes ønsker og behov med tanke på en prostitusjonsfri tilværelse Utrede den enkeltes rettigheter og muligheter innenfor NAV Individuell tilrettelegging for trygghet og mestring Utvikle gode metoder for kompetanseheving og samarbeid mellom kommunale og/eller statlige tjenesteytere Måloppnåelse I løpet av prosjektperioden tok en sikte på at inntil 20 personer ikke lenger skulle ha prostitusjon som hovedinntektskilde. Prosjektets målgruppe var altså kvinner og menn som selger seksuelle tjenester på innemarkedet. Med innemarkedet forstås all kjøp og salg av seksuelle tjenester som avtales et annet sted enn i det offentlige rom. Den kjennetegnes ved at selgeren annonserer for å komme i kontakt med kjøperen. Innemarkedet er en relativt lukket arena selv om den ikke er spesielt vanskelig å finne. Det er Pro Sentrets erfaring at aktørene på denne arenaen i liten grad oppsøker hjelp selv, eller tar i mot bistand når de blir tilbudt dette. 6 -

14 Det var derfor nødvendig å drive oppsøkende arbeid overfor de ulike gruppene på innemarkedet, for å rekruttere personer til prosjektet. I dette arbeidet har bruk av kulturformidler vært avgjørende, særlig i forhold til thaimiljøet. Pro Sentret har over flere år med stort hell, benyttet kulturformidlere i sitt arbeid med de ulike gruppene av prostituerte med utenlandsk opprinnelse. For å komme i kontakt med målgruppen og for å få gitt informasjon om prosjektet og motivere til endring har både oppsøkende arbeid og bruk av kulturformidler vært nødvendig. Når kontakten var opprettet og vedkommende ønsket å jobbe seg mot en prostitusjonsfri tilværelse, ble det etablert et team bestående av vedkommende selv, en kontaktperson på Pro Sentret og en kontaktperson fra NAV Grijnerløkka. Teamet skulle i samarbeid kartlegge den enkeltes ønsker og utarbeide konkrete mål, finne fram til hvilke tiltak som var ønskelig og nødvendig for å nå målene, samt utrede hvilke rettigheter vedkommende kunne gjøre gjeldende innenfor NAV. Det ble utarbeidet en aktivitetsplan. Hvis vedkommende fortsatt hadde behov for oppfølging når prosjektperioden var over ble hun/han overført til egen bydel. NAV Grünerløkka har vært ansvarlig for å etablere kontakt med lokalt NAV kontor for å sikre at overføringen foregikk på en forsvarlig måte. Parallelt skulle ProNAV utarbeide gode metoder og rutiner for tverrfaglig samarbeid mellom kommunale tjenester til målgruppen og mellom kommunale og statlige aktører. Pro Sentret har mangeårig erfaring med individuell oppfølging av personer med prostitusjonserfaring og har god kjennskap til hvilke hindringer den enkelte påtreffer i møte med det øvrige hjelpeapparat. NAV Grünerløkka har førstehåndskunnskap om de utfordringer og muligheter som ligger i den nye arbeidsog velferdsforvaltningen. Gjennom dette samarbeidsprosjektet ville en derfor både kunne lage individuelt tilpassede programmer til den enkelte som ønsket å forlate prostitusjonen, bidra til metodeutvikling og styrke kommunens/statens kompetanse på dette området ved å gi informasjon, råd og veiledning til de ulike tjenesteyterne.

15 Hvordan gikk det? Prosjektet startet opp på forsommeren Ved utgangen av 2010 var tre (3) kvinner tilsluttet prosjektet og i løpet av januar 2011 kom ytterligere en til. Alle deltakerne var enslige kvinner, tre norske og en dansk. Hvordan gikk det så med disse fire? En av kvinnene fikk innvilget Arbeidsavklaringspenger (AAP). Hun har blitt selvhjulpen og er i gang med videre skolegang. En av de andre kvinnene ønsket også AAP til videre skolegang, men søknaden ble avslått da hun ikke hadde en diagnose som kunne utløse en rett på arbeidsavklaringspenger. I stede ble hun tilbudt arbeidsmarkedskurs med påfølgende praksisperiode. Kvinnen ønsket ikke dette og valgte å gå tilbake til prostitusjon. Når det gjelder de to siste kvinnene har det vært mindre hindringer for at de skulle komme ut i ordinært arbeid. En har deltatt på ordinært Arbeidsmarkedskurs i forhold til å søke jobb og har hatt godt utbytte av dette kurset både i forhold til utforming av søknader og hvordan sette opp en CV. Den siste har også vært påmeldt jobbsøkerkurs, men forsvant ut av prosjektet før kursoppstart. Når prosjektet nå avsluttes har altså kun fire personer deltatt, hvorav kun to har funnet alternativer til prostitusjonen. Dette er betraktelig færre enn hva som var målet. Utfordringer knyttet til rekruttering Det har vært relativt stramme inngangskriterier for å kunne delta i prosjektet. For det første må den det gjelder ha prostitusjonserfaring fra innemarkedet, noe som ekskluderer nesten halvparten av alle personer som selger seksuelle tjenester i Oslo fra å kunne delta i prosjektet. For det andre var det påkrevet at vedkommende var bosatt i Oslo og hadde en oppholdsstatus som ga rettigheter i arbeids- og velverdforvaltningen. Det er et faktum at andelen utenlandske personer på innendørsmarkedet er svært høy8. Majoriteten av disse ikke er bosatt i Norge, men reiser hit for en kortere eller lengre periode for å selge seksuelle tjenester. Disse kunne således ikke innlemmes i prosjektet. For det tredje var det et kriterium for å kunne delta at den aktuelle prosjektdeltageren ikke hadde en aktiv sak på et annet NAV kontor i Oslo, noe som skulle vise seg å kanskje gjelde flere enn først antatt. En del av prosjektet var å iverksette oppsøkende arbeid rettet mot aktuelle personer på innemarkedet. Gjennom å ringe på annonser på dertil egnete sider på Internett ble nærmere 60 norske kvinner kontaktet i løpet av fire måneders periode. Det ble imidlertid etter hvert tydelig at svært få av disse kvinnene var i målgruppa. Kvinner på innemarkedet, i større grad enn kvinnene på gata, holder prostitusjonen skjult for omverdenen. De har kanskje barn, partner og øvrig familie som ikke kjenner til virksomheten og det vil således kunne få store konsekvenser dersom det skulle bli kjent at hun selger seksuelle tjenester. En del av kvinnene vil altså oppleve at 8 Marianne Tveit og May-Len Skilbrei (2008) Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering.. Fafo-rapport 2008:

16 risikoen de løper ved å henvende seg til et prosjekt spesifikt rettet mot å bistå personer med prostitusjonserfaring, langt overgår det de ville måtte få igjen for en slik handling i form av tiltak/ytelser og velger derfor å avstå. Dette gjelder imidlertid ikke alle på innemarkedet, da det også her finnes kvinner som opplever at de ikke har så mye å tape på en eventuell åpenhet rundt deres prostitusjonsbakgrunn. Dette er imidlertid ofte kvinner som har rus- eller psykososiale problemer og som nettopp på grunn av dette allerede har en form for kontakt med hjelpeapparatet. Mange hadde således en mer eller mindre aktiv sak ved et annet NAV kontor i Oslo og var dermed ikke lenger i Pro NAVs målgruppe. Når det gjelder personer med thailandsk opprinnelse var situasjonen tilnærmet lik. Som nevnt tidligere ligger mange av hindringene for thailandske kvinners ønske om å forlate prostitusjonen i en meget anstrengt økonomisk situasjon preget av mye gjeld og forsørgerbyrde i Norge så vel som Thailand. Majoriteten av disse opplevde at de hadde mer å tape på kort sikt, dvs, manglende evne til å betjene alle sine økonomiske forpliktelser, samt overholde sitt forsørgeransvar, enn hva de kunne vinne på lang sikt ved å takke ja til deltagelse i prosjektet. Likeledes var det slik at den gruppen av thailandske kvinner som ikke hadde så sterke innsigelser mot å ta i mot hjelp allerede av ulike grunner var i kontakt med lokalt NAV kontor og falt med det ut av prosjektets målgruppe. Utfordringer knyttet til prosjektdeltagelsen Fire prosjektdeltagere er altfor lite for å kunne trekke noen konklusjoner i forhold til utfordringer knyttet til selve prosjektdeltagelsen. Det er likevel gjort noen erfaringer som det er viktig å formidle. Kvinnene i prosjektet har vært vant til å ha en "kontantøkonomi" hvor det å ha en bankforbindelse tilhører sjeldenhetene. Pengene kommer inne i form av kontanter og forsvinner ut på samme måte ved kontant betaling. Nettbank benyttes i liten grad og regninger betales kontant i bank. En slik kontantøkonomi har noen fordeler og flere ulemper. Fordelen er at man har god oversikt over hvor mye penger man til en hver tid har. Ulempene er at en kontantøkonomi er svært fordyrende. På bakgrunn av dette har det blitt gitt råd og veiledning om bruk av konto og hvordan regninger på en enklere og billigere måte kan håndteres. En annen side av denne kontantøkonomien som prostitusjonen representerer er at det finnens en rask måte å løse alle økonomiske utfordringer, enten det er snakk om å ha tilstrekkelig med midler til å dekke livsnødvendigheter eller opplevelsen av å ha tilgang på raske penger i seg selv. Mange av disse kvinnene ser sjeldent nødvendigheten av eller har erfaring med langsiktig økonomisk planlegging, noe som blir en utfordring i møte med hjelpeapparatet den dagen de bestemmer seg for å forlate prostitusjonen. Veien ut av prostitusjonen er nemlig som oftest en maratonøvelse i nettopp langsiktig planlegging og gjennomføring i et system hvor det i svært liten grad finnes raske løsninger på de problemene som oppstår enten de er av økonomisk karakter eller ikke. For kvinnene kan det kanskje oppleves forvirrende at to systemer opererer under NAV fanen, og at det sånn sett har vært vanskelig å se forskjellen på kurspenger, sosialstønad og hvem som skal ha hva av dokumentasjon. Vår erfaring er at det må jobbes mye med å forklare hvordan forvaltningen fungerer

17 Dette arbeidet innebærer også å gi informasjon om hvilke rettigheter den enkelte har og det sett med krav som stilles i den forbindelse. I dette prosjektet har ikke denne delen av arbeidet vært særlig annerledes enn overfor andre klientgrupper. Informasjon om at sosialhjelp skal være kortvarig og at alle andre muligheter skal være prøvet ligger i bunn. Avtaler må følges opp og søknader/meldekort sendes inn til rett tid, ellers mistes rettigheter til sosialhjelp, dagpenger eller andre ytelser. Deltagerne i prosjektet har ofte hatt en mer uoversiktlig økonomi enn de fleste andre klienter, med mye inkassovarsler, varsel om tvangssalg og annen gjeld. Et tett samarbeid med økonomirådgiver er en fordel for å få oversikt over utestående fordringer og for å finne gode løsninger på kort og lang sikt. En utfordring er imidlertid at det som hovedregel er vanskelig å betjene gjeld med de stønadene NAV kan tilby. Arbeidsavklaringspenger (AAP) er den stønadsordningen som kan være med på å finansiere videre skolegang/utdanning. Mange kvinner i prostitusjon ønsker seg nettopp dette, da majoriteten sjeldent har utdanning utover videregående skole9. Det er imidlertid et diagnosekriterium for å kunne søke AAP. Prostitusjonserfaring i seg selv er ingen diagnose så dersom kvinnen ikke har psykiske eller somatiske helseplager som fyller diagnosekriteriet stopper arbeidet med å få i gang en mer langsiktig plan i forhold til utdanning og kvalifisering opp. Det må da søkes på vanlige vilkår og studielån/tilskudd søkes. Slike hindringer kan fort oppleves som både uforståelige og urimelige og anses som det motsatte av hjelp til å komme seg ut av prostitusjonen Suksesskriterier I dette prosjektet har statlig og kommunal del av NAV hatt et tettere samarbeid enn hva som er vanlig i enkeltsaker. Det faktum at vi hele veien har hatt en løpende dialog oss i mellom og med kontaktpersonen på Pro Sentret, har bidratt til at vi har kunnet følge kvinnene tettere på flere nivåer samtidig. Dette igjen har ført til at vi både enklere og raskere har kunnet yte prosjektdeltagerne adekvat bistand innenfor gjeldende regelverk. Videre mener vi at vår kunnskap om prosjektdeltagernes bakgrunn har "ufarliggjort" deres kontakt med NAV i større grad enn uten denne kunnskap. Samarbeidet mellom stat og kommune i NAV har spesielt fungert godt når søkerens kurspenger ikke har kommet slik som forventet eller at vi har oppdaget at det mangler registrerte meldekort, som er utløsende faktor for utbetaling av stønad. Samarbeidet har gjort at vi enkelt og smidig har kunnet ordene/bistå søker med dette og at søker har sluppet å vente unødvendig og selv å lete seg frem i systemet. Ting tar tid Vi har erfart at, som ellers i sosialt arbeid, at det tar tid å opparbeide tillit og sammen med kvinnene fine gode nok løsninger. Den grunnleggende kunnskapen om forvaltingen er ikke tilstede og det er vanskelig for kvinnene å omstille seg fra et liv i prostitusjon med en langt høyere inntekt enn det en kan forvente å få gjennom stønader fra det offentlige eller egen arbeidsinntekt. 9 Bjorg. Norli (2009) En kartleg,g.ing, av norske kvinner i prostitusjon. Pro Sentret. Oslo

18 Fordelen i prosjektet, slik vi ser det, er det tette samarbeidet mellom Pro Sentret, kvinnen og oss på NAV. Kvinnen har allerede et godt samarbeid med Pro Sentret og et tillitsforhold som vi kan bygge videre på. Metodeutvikling og kompetanseheving Et av delmålene i prosjektet var, på bakgrunn av de erfaringene som ble gjort underveis, å utarbeide gode metoder og rutiner for tverrfaglig samarbeid mellom kommunale tjenester til målgruppen og mellom kommunale og statlige aktører. I løpet av prosjektperioden har det dukket opp svært få problemstillinger relatert til manglende samarbeid mellom ulike kommunale instanser eller mellom kommunale og statlige aktører. En antar at det er mer sannsynelig at dette skyldes det lave antallet prosjektdeltagere, enn at samarbeidet som sådan i et hvert tilfelle forløper knirkefritt. Av denne grunn har det heller ikke vært nærliggende å bruke tid og krefter på å utvikle gode metoder og rutiner for slikt samarbeid, i all den tid man i liten grad har fått identifisert hvor hindringene ligger. En opplever likevel at det tette samarbeidet mellom de to nivåene i NAV og Pro Sentret har bidratt til å synliggjøre hvilke roller de ulike instansene har, hvilke regelverk som forvaltes og de muligheter og begrensninger som ligger i dette, samt tydeliggjort de særskilte utfordringene kvinner og menn med prostitusjonserfaring står overfor når de velger å starte på prosessen med å forlate prostitusjonen. Slik sett har prosjektet hatt en kompetansehevende funksjon for alle involverte aktører.

19 Konklusjon Prosjektets hovedmål har vært å bidra til at den enkelte skulle kunne finne gode og reelle alternativer til prostitusjon, samt heve kompetansen og styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom kommunale tjenester til personer med prostitusjonserfaring og mellom statlige og kommunale aktører. Dette har vi lykkes med i beskjeden grad. Det er ulike grunner til beskjeden måloppnåelse. For det første har det vist seg at inngangskriteriene kanskje har vært i strammeste laget slik at færre enn først antatt var aktuelle for deltagelse i prosjektet. For det andre så vi at målgruppen grovt sett kunne deles inn i to ulike grupper hvor den ene vurderte konsekvensene av å delta i prosjektet for større enn gevinsten og hvor den andre ønsket bistand fra NAV men likevel ikke kunne delta i prosjektet fordi de hadde aktiv sak på annet NAV kontor. For den førstnevnte gruppen vil det sannsynligvis være bedre å få bistand og informasjon om rettigheter og muligheter fra Pro Sentret anonymt, for så å henvende seg til ordinært hjelpeapparat på egen hånd. Dette fordi de ikke ønsker at prostitusjonserfaringen skal bli kjent. For sistnevnte gruppe vil det være mer aktuelt med råd og veiledning for å styrke den enkelte i møte med lokalt NAV kontor og bistå den enkelte med å etablere eller reetablere kontakt aktuelle deler av forvaltningen. På bakgrunn av de erfaringene som er gjort i dette prosjektet er det vanskelig å foreslå en videreføring eller etablering av tilsvarende prosjekt. Det er lite som tyder på at kvinner og menn med prostitusjonserfaring ønsker eller opplever at de har noe å vinne på at det etableres et eget NAV kontor som skal ha hovedansvar for denne gruppen. Tvert i mot kan dette virke mot sin hensikt ved at det oppleves både stigmatiserende og som en hindring for å søke den hjelpen man trenger, fordi prostitusjonserfaringen da vil bli kjent for personer de ikke ønsker å dele denne med. Det er således mer hensiktsmessig å bidra til å redusere terskelen for å ta kontakt med arbeids- og velferdsforvaltningen generelt, samt bistå den enkelte i dette møte. Videre er det hensiktsmessig med kompetanseheving og en god dialog de ulike aktørene i mellom. Dette kan imidlertid oppnås gjennom samarbeid rundt enkeltpersoner på lokalt NAV kontor.

20 Vedlegg 1 Ansvar og organisering Prosjektansvarlig: Hanne Aspelien, NAV Grijnerløkka Prosjektleder: Bjørg Norli, Pro Sentret Referansegruppe: Som referansegruppe vil prosjektet bruke den allerede eksisterende referansegruppa for oppfølging av Oslo kommunes handlingsplan mot prostitusjon, med tillegg av Thone M. Bråten Nordlund fra NAV Stat. Arbeidsgruppe: Bjørg Norli og Marte Indergård, Pro Sentret og Anne Eriksen Bryn og Hilde Ruud, NAV Grikierløkka. Finansiering og budsjett Økonomisk stønad til ros.ektdelta erne Prosjektets målgruppe er personer med varig opphold i Norge og som i kraft av dette har rettigheter i NAV. Oslo kommune/staten har således allerede et økonomisk ansvar for denne gruppen. For å sikre at prosjektet kan være et tilbud til alle uavhengig av bydelstilhørighet vil de personene som deltar i prosjektet ved behov få økonomisk stønad (sosialhjelp, individstønad, kvalifiseringsstønad eller lignende) utbetalt fra NAV Grünerløkka. Budsjettet for prosjektet ble satt opp som følger. Endelig regnskaps for prosjektperioden vil bli sendt i løpet av august Inntekter: Prosjektmidler fra JD kr ,- Utgifter: Lønn kr ,- Kurs, opplæring, kompetanse kr ,- Lønn prosjektdeltagerel kr ,- nj En prosjektdeltager vil maksimalt få 2 G i et år dvs, ca. kr ,

HANDLINGSPLAN MOT PROSTITUSJON 2011-2013

HANDLINGSPLAN MOT PROSTITUSJON 2011-2013 1 HANDLINGSPLAN MOT PROSTITUSJON 2011-2013 Innhold Bakgrunn... 3 Prostitusjonsbildet i dag... 3 Prostitusjonsmarkedet... 4 Menneskehandelsaker... 4 Kjøpere av seksuelle tjenester... 5 Holdningsendring...5

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Redd Barna Seksjon medlem og frivillighet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Besøksadress e: Tollbugaten 20 Internett:

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Frivillighet Norge St.Olavsgate 25 0166 Oslo Besøksadress e: Tollbugaten 20 Internett: www.imdi.no E-post: tsh@imdi.no Sentralbord:

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

NAV Bodø - sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.09.2012 56733/2012 2012/1442 F01 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/18 Råd for funksjonshemmede 09.10.2012 12/19 Eldrerådet 08.10.2012

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 01.12.2008 STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

// Vi gir mennesker muligheter

// Vi gir mennesker muligheter // Vi gir mennesker muligheter Hva er NAV? 1. juli 2006 legges trygdeetaten og Aetat ned, og erstattes av en ny arbeidsog velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres egne arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor)

Detaljer

Ny sjanse. Kvalifiseringssenter for innvandrere Nygårdsgt.6, 5.etg. Bergen kommune

Ny sjanse. Kvalifiseringssenter for innvandrere Nygårdsgt.6, 5.etg. Bergen kommune Ny sjanse Kvalifiseringssenter for innvandrere Nygårdsgt.6, 5.etg. Bakgrunn for Ny sjanse Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom Prosjektstart i 2005 - statlige midler fra Integrering og mangfoldsdirektoratet.

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 765 post 75 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870092 (Kun for

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING Oslo kommune Byrådet Fellesskriv til bydelene Til: Byrådsavdelingene og bydelene Fellesskriv nr.: 7/2004 Fra: Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Saksnr.: 199906340-636 Saksbeh.: Harald Nævdal

Detaljer

AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE

AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/14 AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE - Kort om aktivitetsplikt ved trygdeordninger I. De enkelte ordningene Sykepenger Arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2))

Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2)) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 13 / 2015 Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2)) Innhold Innledning...

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010 Rundskriv Landets kommuner og bydeler ved barneverntjenesten Landets asylmottak ordinære og de for enslige mindreårige Landets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere Landets fylkesmenn Nr. Vår

Detaljer

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase P 1824 Informasjon om status og planer for siste prosjektfase Forprosjekt : 1.12. 2007 1.3. 2008 Prosjektstart : 1.6. 2008 Prosjektslutt: 31.12.2010 Prosjekteier: Drammen kommune Prosjektpartnere: NAV

Detaljer

Byrådssak 121/14. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere ESARK-45-201200046-50

Byrådssak 121/14. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere ESARK-45-201200046-50 Byrådssak 121/14 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere KJMD ESARK-45-201200046-50 Hva saken gjelder: Utredning vedrørende muligheter for økte krav om aktivisering av mottakere av økonomisk sosialhjelp.

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 13.09.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet konferanse Ta meg på alvor fordi jeg fortjener det! Honne, 25. mars 2009 Anne Helene Toft Rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Prosjektmedarbeider KVP NAV Oppland Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

Lovens virkeområde Utlendingers rett

Lovens virkeområde Utlendingers rett Lovens virkeområde Utlendingers rett Dette skal vi snakke Lovens virkeområdet Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene NAV, 15.05.2013 Side 2 Lovens virkeområde Lovens bestemmelser

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 26.09.2008 STYRINGSRAPPORT - OKTOBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon

En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon Av Bjørg Norli Oslo, 2009 OSLO KOMMUNE Innhold Kapittel 1 Innledning s. 3 De norske kvinnene i prostitusjon s. 3 Gateprostitusjon s. 4 Innemarkedet s. 6

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 06/08 Dato: 02.01.2008 Saksnr: 07/2429 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

P 1824. Plan for implementering høsten 2010

P 1824. Plan for implementering høsten 2010 P 1824 Plan for implementering høsten 2010 1. Mål for implementeringen a. Det er et mål at erfarte og dokumenterte suksessfaktorer i forhold til hovedmål og prosjektets tre strategier (se implementeringsplanens

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for barn og utdanning

Oslo kommune Byrådsavdeling for barn og utdanning Oslo kommune Byrådsavdeling for barn og utdanning Notat til bystyrets organer Til: Finanskomiteen Dato: 27.10.2006 Fra: Byråden for barn og utdanning Vår ref (saksnr): 200604006-3 Arkivkode: 024 Notat

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Interkommunalt samarbeid om gjeldsrådgivning - prosjektsøknad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Harry Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/3512 - / Saksordfører:

Detaljer

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 STATSBUDSJETTET ÅR 2015

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Kommune/bydel: Søknadsskjema skal benyttes av bykommunen/bydelen for hvert enkelt tiltak. (Oversendelsesbrevet skal inneholde en oversikt

Detaljer

I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid.

I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid. // Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Deres ref: Vår ref: 11/12441-3 Vår dato: 29.02.12 Høring: IS-1957 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

Veiledning for KOSTRA skjema 11C (SSB11C)

Veiledning for KOSTRA skjema 11C (SSB11C) Veiledning for KOSTRA skjema 11C (SSB11C) Registreringsskjema for kvalifiseringsprogram 2014 Det skal fylles ut ett skjema for hver person som i løpet av rapporteringsåret har vært deltaker i kvalifiseringsprogram.

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting

Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting Dato: 15. desember 2015 Til alle landets kommuner ved ordfører og rådmann Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015 (kap. 857 post 61)

Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015 (kap. 857 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 01 / 2015 Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015 (kap. 857 post 61) Innhold

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester.

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. Mora - 19. mars 2009. Magne Søvik, NAV Hedmark Innhold 1. Kort om NAV Hedmark 2. Innhold/ oppgaver i NAV kontorer 3. Arbeidsrettede tiltak ulike varianter 4.

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Arkivsak: Arkivkode: 371 Saksbeh: Anders Norman Saksgang Helse- og sosialkomiteen Bydelsutvalget Møtedato 30.11.2011 15.12.2011

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Formannskapet behandlet saken den 01.06.2015, saksnr. 78/15 Behandling: Holvik (Ap) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato desember 2009 STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

NAV Bodø - sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.09.2012 56733/2012 2012/1442 F01 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 09.10.2012 Eldrerådet 08.10.2012 Ruspolitisk

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 12/4 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/5 Råd for

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland. Samfunnsperspektiv Et inkluderende arbeidsliv er et svært viktig mål for regjeringen: De ønsker at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få bruke sine ressurser i arbeidslivet, og at

Detaljer