Ren Info. jubileum. Narvik VAR hver dag. Vår/sommer Et informasjonsmagasin fra Narvik VAR

Transkript

1 Ren Info Et informasjonsmagasin fra Narvik VAR Vår/sommer 014 Narvik VAR hver dag 10 års jubileum 1

2 innhold Vanlige spørsmål og svar... 3 Feiret 10-års jubiléet... 4 Forskjønner... 6 Fett frister rottene... 8 Gode tilbakemeldinger... 9 Vinterfestuka med Blobb...10 Bjerkvik og Taraldsvik...1 Store summer å spare...14 Historikk Narvik VAR...16 Den internasjonale vanndagen...0 Har du husket gravemelding... Ny hjemmeside...3 Farlig avfall...4 Mange investeringer...6 En lysende stjerne...7 narvik var kf 10 år Narvik VAR har allerede blitt 10 år som et kommunalt selskap. Det var med stor spenning og entusiasme selskapet ble etablert i 004. Vann, avløp og renovasjon har lang historie i Narvik. Allerede i 1913 startet Narvik kommune med renovasjon til innbyggerne, og det første vannverket overtok de av LKAB i Tjenestene har vært driftet godt i alle år av Narvik kommune, men de valgte likevel å etablere et kommunalt selskap i 004 for å kunne ha økt fokus på disse tjenestene. Det har vist seg å være et godt valg. De ansatte er fornøyd, kundene er fornøyd og eierne er fornøyd med den jobben Narvik VAR gjør i det daglige. I perioden har vi gangen blitt kåret til Norges beste drikkevann, og vært finalist flere ganger. Narvik VAR leverer en viktig tjeneste til Narviks innbyggere, til et lavt gebyr, og for gebyret får du som innbygger en tjeneste som: holder oppe døgnet rundt du kan ta så mye du vil, uten at det koster mer bringer varen helt hjem til deg henter varen hjemme hos deg leverer en vare som er trygg og kvalitetssikret er ditt viktigste næringsmiddel har høy beredskap og god kundeservice Narvik VAR ønsker alle våre kunder en flott sommer. Ren Info er produsert av Mediaguttan AS Tekst og foto: Ole-Petter Høgset Trude Bertnes, Daglig leder Narvik VAR Bare et lite klikk unna Hvis det er noe du lurer på angående vann, avløp eller renovasjon, finner du det aller meste på www. narvikvar.no. Her kan du laste ned skjemaer for gravemelding, vannmålermelding og skjema for bytte av dunk, for å nevne noe. Du finner oversikt over prosjekter, gebyr prisliste med sammenlikning av gebyr mot andre kommuner, tømmekalender for innhenting av søppel og telefonnummer og komplett oversikt over alle ansatte og deres kontaktinfo. Vi har lagt ut våre hovedplaner for vann og vannmiljø (avløp) som gir oversikt over kommende aktiviteter og tidspunktene for disse. Du finner også linker til aktuelle fagforumer samt lover og regler. Narvik VAR er bare et lite klikk unna 10 år

3 Vanlige spørsmål til Narvik VAR Tove Elstad på Narvik VAR er den blide stemmen du møter når du ringer Hun får masse spørsmål fra abonnenter. Her er de meste vanlige: Hvorfor er ikke avfallsdunken min tømt? Det kan være mange årsaker til dette og som oftest er det en god grunn. Det kan være at biler eller tilhengere står i veien, dunken er ikke satt ut til rett tid, forsinkelser på ruta, dårlig brøyting. Hvis det er større problemer i et område legger vi ut info på eller varsler vis SMS. Hvorfor er vi fri for vann? Det kan være flere årsaker til det. Ved lekkasjer eller akutte problemer vil vi ikke kunne gå ut på forhånd, Ved vannavstegning eller planlagt arbeid vil alle få beskjed enten via SMS-varsling og/eller i posten. Hvor får vi tak i bioposer og grønne spann for matavfall? Du kan knyte en biopose på matdunken din når du har tømming. Da legger renovatørene igjen en ny rull til deg. Du kan også hente bioposene selv i 1. etasje på teknisk rådhus (ved brannstasjonen). Her finner du også grønne spann for matavfall og poser for farlig avfall. Hva gjør vi når vi dunken vår er for liten? Det er viktig at dunken kan lukkes helt. Har man for liten kapasitet kan dette løse seg ved at man blir flinkere til å sortere. Hjelper ikke dette så kan du bestille en større avfallsboks hos oss. Hvordan gjør vi med slamtømming (septik)? Vi har egne biler som tar seg av dette. Vi annonserer med ukenummer og tømmeområde før tømmingen starter. Hvor finner jeg miljøstasjonene i Narvik? I Narvik har vi 14 miljøstasjoner plassert ut i hele kommunen. Nærmere beskrivelse av plassering finner du på under renovasjon. Hva kan vi tømme i brennbartbeholderen? Her legges eksempelvis tekstiler, bleier, bind, hard og myk plastemballasje, støvsugerposer, kluter, lær, gummi, oppvaskbørster, støvler, sko, hundeposer med innhold og små mengder isopor. Se www. narvikvar.no under renovasjon og kildesortering for mer info. Hvor henvender vi oss i forhold til gravemelding? Det er gravemeldingsplikt i hele Narvik kommune, det vil si, alle som skal grave i offentlig eller privat grunn skal søke om tillatelse. Fastsatt søknadsskjema benyttes. Skjema finner du på Kart for å markere graveområdet kan hentes på Narvik kommunes hjemmeside. Hvor på tomta mi finner jeg mine private stikkledninger? Her kan du ringe Torun Eide tlf og Leif Framnes tlf Du kan også sende epost til postmottak@narvikvar.no. Jeg mottar ikke nyhetsvarsel på SMS fra Narvik VAR. Hvordan kan jeg få den tjenesten? De som fortsatt ikke mottar nyhetsvarsel på SMS fra oss og ønsker dette tilbudet, kan ta seg en tur innom hjemmesiden vår og lese mer om fremgangsmåten. For å sjekke om du er oppført kan du bruke denne tjenesten Ekspedisjonen ved Narvik VAR åpner for øvrig klokken og stenger klokken Dette gjelder hverdagene. Nå får du direkte varsling fra Narvik VAR For å nå ut bredest mulig ved varsel om vann avstengninger, rengjøring av ledningsnett og annen viktig informasjon, benytter Narvik VAR seg nå av telefonvarsling direkte til abonnentene. Varsling skjer ved at det sendes ut automatisk talemelding til alle fasttelefoner, og en SMS til alle mobiltelefoner som er registrert på de adressene det gjelder. Dette er en veldig effektiv måte å varsle abonnenter hvis det oppstår lekkasjer, stenging eller andre avvik i områder av byen. Da kan vi velge ut alt fra enkelthus, gater, bydeler, eller hele kommunen om nødvendig å sende ut en beskjed beboere i de aktuelle områdene, sier Torunn Eide. Ved noen tilfeller er det vanskelig å nå fram med informasjon. Dette gjelder for eksempel når telefon er registrert på firma, ved manglende flyttemelding, når abonnenter har hemmelig telefonnummer og når abonnenter har postboksadresse. Det er derfor viktig at innbyggerne sjekker om de er oppført i 1881 med korrekt adresse og telefonnummer, da vi henter informasjon herfra, sier hun. Nå får du varsling direkte på telefonenfra Narvik VAR ved stenging av vann eller andre avvik. Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 3

4 Narvik VAR feiret sitt 10-års jubileum Torsdag 3.april inviterte Narvik VAR sine ansatte, styret, politikere og samarbeidspartnere til en markering av sitt 10-års jubileum år

5 Bystyret i Narvik kommune bestemte for over 10 år siden at tjenestene Vann, Avløp og Renovasjon skulle skilles ut fra Narvik kommune til et eget kommunalt selskap. Formålet med selskapet var å utvikle og levere høy kvalitet på tjenestene til innbyggerne. Narvik VAR har derfor siden 1. januar 004 jobbet målrettet HVER DAG i 10 år for innbyggerne i Narvik kommune. Narvik VAR markerte sitt 10 års jubileum på Narvik Kulturhus med litt faglig påfyll og et tilbakeblikk på vann, avløp og renovasjonshistorie gjennom 100 år i Narvik. Foto: Rune Dahl. Musikalsk innslag av Marit Lamvik med band. Per Sverre Simonsen mottok utmerkelse for lang og tro tjeneste - 40 år med renovasjon. Christen Ræstad holdt et inspirerende foredrag om Vann og avløp. Trond Blomlie fortalte om vann, avløp og renovasjons historie i Narvik gjennom 100 år. tyreleder, Jon Arne Østvik forteller om Narvik VARs planer fremover. Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 5

6 Perle vokser frem Narvik VAR forskjønner høydebasseng området i 6 10 år

7 Skistua MULIG UTSEENDE: Det er fortsatt ikke avgjort hvordan området rundt høydebassenget i Oscarsborg kommer til å bli seende ut. Her er et forslag. (Skisse: Rekyl reklame as) I DAG: Både vannbassenget og området rundt er lite å skryte av. Området rundt Oscarsborg høydebasseng har frem til nå vært alt annet enn en perle. Det skal det bli endringer på. Skissene til hvordan området skal bli seende ut i fremtiden begynner å ta form og det er et flott sted som planlegges. Både brostein, benker og annet vil heve stedet flere hakk. Arbeidet med å rydde området er allerede påbegynt, og vi satser på å ferdigstille området i løpet av 015. Det kan avdelingsleder for vann og avløp, Frank Berntsen fortelle om. Det er mye aktivitet i dette området og det er på høy tid at det blir gjort noe med området rundt høydebassenget. Tidligere lå høydebassenget skjult bak høye trær, men utbyggingen i området har gjort at det nå har kommet godt til syne, forteller Frank Berntsen. I første omgang er det rydding av skog som står på programmet rundt høydebassenget. Hvordan området til slutt kommer til å bli seende ut er fortsatt ikke helt avklart. Vi vurderer blant annet å lyse opp høydebassenget med LED belysning og gjøre noe med fasaden, men hvordan det til slutt kommer til å bli seende ut er fortsatt ikke 100 prosent avgjort. Det som er klart er at det vil bli en ordentlig oppgradering av både selve bygget og området rundt, sier Frank Berntsen. Funksjonen til høydebassenget er for øvrig å være reserveløsning til beboere i Narvik, Ankenes og Håkvik. Hvis vi skulle benytte oss kun av det vannet vi har i Oscarsborg høydebasseng vil vi ha vann til abonnentene i om lag timer, forklarer daglig leder Trude Bertnes i Narvik VAR. Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 7

8 Fett frister rottene Et rottepar kan få opptil 1000 avkom i løpet av ett år. Det bør du tenke på neste gang du hiver kaster matfettet i avløpet. Rotter er smittebærere av en rekke sykdommer, og noe av det beste de vet er matfett. Og når rottene blir mette, formerer de seg i rekordfart. Det er ikke et scenario hverken Narvik VAR eller innbyggerne i Narvik ønsker. I denne perioden av året har vi ekstra fokus på å få bukt med rottene i avløpsnettet vårt. Med to tre ukers mellomrom legger vi ut gift på sentrale steder i kloakksystemet i Narvik. I løpet av slike kampanjer får vi has på en rekke rotter, forklarer Frank Berntsen og forteller at rottene ikke er dumme når det gjelder å unngå giften. Tidligere døde rottene nærmest momentant når de spiste giften. Det medførte at rottene sendte ute sine eldste rotter for å teste om de tålte produktet. Hvis disse døde rørte de andre ikke maten. Konsekvensen er at giften som nå legges ut virker litt saktere. Rottene kan spise giften og fortsatt leve ei stund etterpå, men vi får likevel tatt livet av de, hvilket er det viktigste for oss. Vi har gått systematisk til verks og lagt ut gift på de stedene vi mener behovet er størst, men vi ber også om at folk i Narvik gir oss beskjed hvis de får øye på rotter slik at vi kan legge ut mer gift på disse stedene. Totalt kjører vi 7 8 slike giftrunder i året, sier Frank Berntsen. Han kan fortelle at det er skadedyrfirmaet Rentokil som har jobben med å legge ut gift. Tommelfingerregelen sier at det er om lag fire rotter per 100 meter avløpsledning. I Oslo, Asker og Bærum bor det over hundre tusen kloakkrotter som innbyggerne selv holder liv i ved å kaste matfettet i avløpet. Rotter i avløpsnettet lever utelukkende av fett og matrester som kastes i avløpet. Ingen mat ingen rotter. Les mer på om hvordan du kvitter deg med fettet på en effektiv og rett måte år

9 Skåler for gode tilbakemeldinger GODE TILBAKEMELDINGER: Både Maria Langnes og Odd Arne Nyborg fikk gode skussmål av Mattilsynet. I begynnelsen av april hadde Mattilsynet en grundig gjennomgang av Narvik vannbehandlingsanlegg. Ikke overraskende fant de ut at alt var på stell. Maria Langnes og Odd Arne Nyborg i Narvik VAR er glade for at Mattilsynet fant alle rutiner i orden rundt Narvik vannbehandlingsanlegg, som er lokalisert i Reinveien ved utkikkspunktet av byen. I dette anlegget blir vannet renset og sendt videre ut til abonnentene. Vi er veldig nøye med rutinene våre og har til en hver tid fokus på å levere kvalitet. Det er derfor flott å få en bekreftelse på at vi gjør ting slik det skal gjøres. Vi fikk god tilbakemelding på alle punktene. Alt av internrutiner ble kartlagt av eksterne kontrollører og vi ansatte ble intervjuet om arbeidet vi gjør, sier driftsleder Maria Langnes. Driftsoperatør Odd Arne Nyborg er mannen som har et ekstra øye til forholdene rundt Narvik vannbehandlingsanlegg. Beboerne i Narvik kommune kan være sikre på at det vannet som kommer igjennom kranene holder veldig god kvalitet. Vi skal fortsette å levere varene, lover driftsoperatøren. Hovedinntrykket av Narvik vannbehandlingsanlegg i følge Mattilsynet sin revisjon: Mattilsynet gjennomførte revisjon av prøvetakingsplaner og tilhørende rutiner ved Narvik vannbehandlingsanlegg. Vi fikk ved revisjoner et godt inntrykk av vannverket, og de ansatte svarte åpent og ærlig på våre spørsmål. Internkontrollsystemet er tilpasset vannverkets størrelse og aktiviteter. Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 9

10 Markerte seg under Vinte Narvik VAR deltok i år i Barnas Kostymetog under Vinterfestuka med maskoten Blobb. Den skapte stor begeistring blant både barn og voksne. To andre Blobber delte ut vannflasker til alle barna da de ankom Lokstallen etter kostymetoget. Foto: Rune Dahl år

11 rfestuka Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 11

12 Og året er 017 Ny drikkevannskilde i B nytt avløpsrenseanlegg Det er ikke bare åpningen av Hålogalandsbrua som kommer til å prege Narvik i 017. Da blir sannsynligvis også to store prosjekter i regi av Narvik VAR ferdigstilt. Åse Soleng har en finger med i de fleste av prosjektene i regi av Narvik VAR, og det har ikke vært få opp igjennom årene. Og i 017 blir det altså ekstra stort trykk for lederen for plan og utvikling i det kommunale foretaket. Da skal etter planen både avløpsrenseanlegget i Taraldsvik og ny drikkevannskilde i Bjerkvik stå klare til bruk. Taraldsvik. Avløpsrenseanlegget i Taraldsvik har en forventet prislapp på mellom millioner kroner, og omfatter et ti meter høyt bygg med en grunnflate på rundt 380 kvadratmeter. Det nye avløpsrenseanlegget i Taraldsvik vil ta over for det eksisterende anlegget, og skal etter planen lokaliseres i samme område, men nærmere sjøen enn dagens avløpsrenseanlegg. Renseanlegget vi har i Taraldsvik oppfyller ikke dagens rensekrav og vi må derfor bygge nytt med ny renseteknologi. Det er et ufravikelig krav som vi må etterfølge, sier Åse Soleng. Hun kan fortelle at det fortsatt er på skissestadiet og at det planlagte området i Taraldsvik må reguleres før byggingen av avløpsrenseanlegget kan påbegynne. Bygget er planlagt nærmere havet enn der avløpsrenseanlegget ligger nå. Det betyr at det vil komme i konflikt med turveien som fører mot Ornesvika. Men det har vi også tanker om å løse på en best mulig måte. Ved å forskjønne området og lage en ny opparbeidet vei vil det nok være mulig å få på plass en løsning som er god for alle parter, sier Åse Soleng. Avløpsvannet for hele Narvikhalvøya vil for øvrig bli ledet innom det nye renseanlegget. Avløpsvannet vil gå igjennom flere prosesser før det blir ført ut i Ofotfjorden. Kort forklart blir fast forurenset material skilt ut fra avløpsvannet og ledet i containere, som er plassert på bakkenivå i det nye avløpsrenseanlegget. Det resterende vannet blir ført videre ut i Ofotfjorden, oppsummerer Åse Soleng. Løsning i Bjerkvik. For de som bor i Bjerkvik vil ny drikkevannskilde gi umiddelbar effekt når det etter planen skal stå ferdig i 017. Arbeidet med å få plassert ut brønner vil skje i august i år. De vil for øvrig bli plassert på øy i Vassdalselva ved utløpet til Hartvikvatnet. I tillegg skal det etableres fem peilebrønner. Prøvepumpingen vil pågå over ett år før det med sikkerhet kan fastslås at brønnene blir permanente. Beboere i Bjerkvik sliter til tider med lukt og smak på drikkevannet. Det problemet vil forsvinne når det nye alternativet er på plass. Grunnvann er en veldig god vannkilde og overlegen overflatevann fra bekker og elv. Grunnvann er stabilt og har veldig liten ytre påvirkning, sier Åse Soleng i Narvik VAR år

13 jerkvik og i Taraldsvik Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 13

14 Karl Johan tømmer returpunktene Store summer å spare på SLURVER: Renovatør Karl Johan Nygård roser beboere ved Tøtta-området og på Framnes for å ikke forsøple returpunktområdene sine, men er ikke like glad for å tømme returpunktene på Ankenes og ICA Finnbekken. Hvor flinke vi er til å sortere avfallet avgjør størrelsen på renovasjonsgebyret. Jo, renere fraksjoner, desto lavere blir kostnadene. Prisen for papiravfallet blir dobbelt så dyrt hvis du ikke sorterer det, sier renovatør Karl Johan Nygård. Renovatør Karl Johan Nygård har jobben med å tømme de ulike returpunktene i kommunen vår, og han blir ekstra fornøyd når papiravfallet er fullt. Da vet han at folk har lagt papiret sitt der, fremfor å kaste det hjemmei boksen for brennbart avfall Sorterte fraksjoner som papir, glass og hermetikkemballasje, drikkekartong har nemlig under halvparten av prisen på brennbart avfall ved innlevering på Djupvik. Det mener avdelingsleder Georg Johansen ved Narvik VAR folk bør ta innover seg. I fjor leverte vi inn i overkant av 400 tonn papir til Djupvik. Hvis vi sammenligner oss med andre kommuner burde vi ha potensial til å øke mengdene til tonn med papiravfall. Dette ville medføre hundretusener i sparte kostnader. Slik det er nå blir mye av papiret lagt i det brennbare avfallet, som har en høyere kostnad enn rent papiravfall, forklarer avdelingsleder for renovasjon Georg Johansen i Narvik VAR. Karl Johan Nygård gir for øvrig både ris og ros til de som bruker returpunktene. Det er stor forskjell på hvordan det ser ut på de ulike returpunktene i Narvik. Rundt Tøtta blokkene og på Framnes er det nesten alltid en fryd å komme og tømme molokene. Verre er det på Millerjordnes og ved ICA Finbekken. Der slurves det veldig mye. Folk setter i fra år

15 søppelsortering INNSAMLING: Molokene ved de ulike returpunktene blir regelmessig tømt av Narvik VAR. Dybdebeholderne kan ta imot mye søppel. Avfall kan bli liggende i hundrevis av år Avfall som havner i naturen, kan bli liggende der i årevis, ja og til og med hundrevis av år, før det er brutt ned. Nedbrytningstiden for avfall er vanskelig å anslå. Den avhenger av hva det er laget av og de fysiske forholdene der avfallet havner (som fuktighet, temperatur, lys og lufttilgang). Tallene nedenfor gir imidlertid en viss pekepinn. Plastposer: 10 0 år Sigarettstump: opptil 1 år Aluminiumsboks: opptil 300 år Glass: mer enn 1 million år Plast (for eksempel brusflasker): opptil mer enn 400 år! Melkekartong (papp med plastbelegg): 5 år Papir: 5 måneder Appelsinskall: 6 måneder Ullsokker: 1 5 år Sko av lær/skinn: 5 40 år Nylontekstiler: år Bomullsfiller: 1 5 måneder Tau av naturfiber: 3 14 måneder Papir Aviser, ukeblad, reklame og kopipapir. Leveres til returpunkt i Narvik. Mottas og omlastes på Djupvik og leveres i dag til IR Recycling sitt sorteringsanlegg i Umeå. Papiret blir til nytt papir. Emballasjekartong for frysepizza, vaskepulver, frokostblandinger og lignende kastes i dunken for brennbart avfall og blir energigjenvunnet. Drikkekartong Melk-, juice-, fløte- pudding- og drikkeyoghurtkartonger. Skyll kartongene og la dem renne av. Brett sammen kartongene, stapp dem inni hverandre til en kubbe. Lever kartongene i conteainer for drikkekartong. Mottas og omlastes på Djupvik og leveres sammen med papiret til IR Recycling sitt sorteringsanlegg i Umeå. Kartongen blir til ny emballasjekartong. Returkartonglotteriet går fortsatt og alle kan vinne. Glass og metallemballasje skal sorteres ut og leveres returpunktene. Det kan leveres emballasjeglass som flasker uten pant og glass som har inneholdt syltetøy, sauser, barnemat o.l. Lever både farget og blankt glass i de utplasserte conteinerne. Skyll glasset før levering. Skru av korker og lokk. Metallokk og korker leveres sammen med glasset. Metallemballasje som kan leveres er hermetikkbokser, kaviartuber, aluminiumsfolie, leverposteibokser, brusbokser, telysholdere, fakkelbokser og drikkebokser uten pant. Ildfaste former, vindusglass, krystall, porselen, speil o.l skal ikke kastes sammen med glassemballasje, men kastes som restavfall. seg alt mulig. Jobben med å rydde og kjøre bort slikt søppel må vi gjøre. Det er sløsing med ressurser og fordyrende for renovasjonsavgiften, mener Karl Johan Nygård. Endringer. Avfallshåndtering er for øvrig blitt industri. Tidligere ble mye avfall lagt på deponiet på Djupvik, mens det i dag ikke er tillatt å deponere gjenvinnbart avfall. Bransjen har utviklet seg til å bli en råvareleverandør til industrien, enten til resirkulering eller til varmegjenvinning. Og gjennom å benytte seg av returpunktene for papir, glass og hermetikk, som er lokalisert på sentrale plasser i nedslagsfeltet til Narvik VAR, er man langt på vei mot en grønnere hverdag. Da vil HRS få renere fraksjoner, som de igjen vil kunne få god omsetning på videre. Vi kommer til å ruste opp returpunktene og vil bruke ressurser på å rydde ofte på disse stedene. For den enkelte forbruker er det veldig lite jobb med sorteringen. Det mest krevende er nok å endre de tradisjonelle rutinene folk har med hensyn til avfallet sitt, sier Georg Johansen og avslutter. Sortering av avfallet er et viktig bidrag i et miljøperspektiv. Vi har ikke råd til å la miljøet seile sin egen sjø, sier avdelingslederen. Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 15

16 SNØGGEN: Denne hesten var den siste av de firbeinte som ble benyttet i arbeidshverdagen til renovatørene i Narvik. Den gikk av med pensjon i 195 etter 17 års tjeneste. Fra Norges dårligste til Norges beste drikkevann Narvik er i dag kjent for sitt fantastiske drikkevann. Det har ikke alltid vært tilfelle. Spesielt i oppstartsfasen av Narvik by, var vannet av sørgelig forfatning. Denne beskrivelsen sto i Narviks historie, bind 1. Folk var da ofte nødt til å dra lange veier, stå halvtimesvis for å samle nok i et lite vannsik, og siden bære vannet hjem, om man da ikke brukte kjelke eller slede. Vann kjørtes helt fra Taraldsvik til Frydenlund. Vinteren var det en sørgelig vannmangel, så det knapt var mulig å oppdrive bare et par liter vann og da ofte grumset. Men det var for øvrig ikke hensynet til drikkevann til beboerne i Narvik som gjorde at det etter hvert ble lagt vann til husene. Dyr forsikringspremie var den store årsaken til at vannforsyningen ble prioritert. For uten vann er det vanskelig å slukke branner, dermed var det ekstremt dyrt å forsikre hus i Narvik på den tiden. Men tidene har definitivt forandret seg, og både i 005 og 008 har Narviks drikkevann blitt kåret til landets beste. I 1985 fikk Narvik vannverk et lukket vannforsyningssystem helt fra Forsnesvann og inn i vannbehandlingsanlegget, mens det i 1999 ble foretatt siste byggetrinn av dette vannbehandlingsanlegget. Den siste utvidelsen var for å stabilisere vannet med rett Ph, kalisium og alkalitetsverdier. De to grepene gjorde at kvaliteten på Narvikvannet rykket opp i 1. divisjon, mener vannhistoriker Trond Blomlie. Tilfeldigheter. Mange i Narvik ønsker nok at sentrum skulle vært nærmere havet. Det var ikke et alternativ den gangen byen ble til. Byen ble på mange måter et stebarn, og byen kom i skvis med både bolaget, NSB og Ankenes kommune. Bolaget hadde behov for arealer mot havet. Det medførte at innbyggerne fikk bygge opp byen på det minst attraktive området. Samtidig var det Ankenes kommune som skulle legge til rette for utvikling av området, men de var ikke så interessert til å bruke store summer på stedet. De hadde nok med å ta av seg sine egne rundt omkring i kommunen. Dermed ble det mange tilfeldigheter som rådet, forklarer Trond Blomlie. De gode turmulighetene vi har fra Minikraftverket og innover i fjellet, er mye på grunn av arbeidet med ny vannkilde i Forsneselva under 1. verdenskrig. Da ble det investert i rørledning, dammer og pumpeverk i Tøttadalen, deriblant opprettelsen av det kunstige Pumpvannet år

17 TRANGE KÅR: Dette bildet er av spiserommet til renovatørene i Narvik for ganske mange ti år siden BOKSER: På 000 tallet var det slutt med sekkerenovasjonen og plastbokser tok over denne jobben. Hele slike bokser skulle leveres ut til kundene. 1899: Narvik vannverk ble påbegynt av Gustav Emil Broms i 190 som et privat vannverk. Senere ble vannverket overtatt av LKAB, mens Narvik overtok vannverket fra LKAB i : Det kommunale renovasjonsvesenet i Narvik blir opprettet og blir underlagt renholdsverket/byingeniøren. Fem menn og fem hester har jobb i renovasjonsvesenet. 1913: Einarvika er stedet der søppelet til Narvik innbyggere blir kjørt til tallet: Renovasjonsvesenet består nå av 6 mann og ti hester. 1945: Gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig pågår for fullt. Renovasjonsvesenet blir modernisert tallet: Søppelforholdene på Ankenes er prekære. Fjæra blir benyttet som søppelplass tallet: Manndomsprøve for unge gutter. De tar kjæresten på ryggen og skistaver i nevene og kjemper seg til toppen av søppelberget i Einarvika, mens rottene myldrer rundt beina. 1950: Bjerkvik vannverk ble etablert sammen med Forsvaret med inntak øverst i Prestjordelva. I 1978 ble Vassdalselva tatt i bruk som kilde. 1951: Gamle søppeldunker blir skiftet ut med nye og det blir anskaffet motoriserte kjøretøy til renovasjonsvesenet. Samtidig blir hestene tatt ut av søppelkjøringen. 195: 163 hus i Narvik har fortsatt ikke gått til anskaffelse av vannklosett og har utedo som eneste alternativ tallet: Diskusjon om hvor ny søppelplass skal lokaliseres. Einarvika klarer ikke å ta unna søppelmengdene. Djupvik alternativet kommer opp. 195: Den siste hesten til renovasjonsvesenet, Snøggen, blir pensjonert. Han har vært benyttet til søppelkjøring siden : Fortsatt 13 hus som har utedo, og det skaper mye merarbeid for renovasjonsvesenet. Gårdeiere får tilskudd, som dekker alle kostnadene med å omgjøre utedo til vannklosett, men fortsatt er det mange som sverger til utedo. 1954: Helserådet i Ankenes kommune vurderer å gå til politianmeldelse på grunn av søppelforholdene. Ryktene går om at Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 17

18 MODERNE: I 195 hadde renovasjonsavdelingen egen bil for å tømme de mange utedoene i Narvik. Senere gikk man over til å tømme utedoene med store bokser. HYGGELIG: Bildet er hentet fra en matpause for renovatørene i året mye av søppelet på Ankenes stammer fra Narvik. 1957: Stanken fra Einarvika er større enn noen gang 1961: Ryddeaksjon i Narvik. 15 billass med skrot blir transportert bort tallet: Diskusjon om Einarvika eller Djupvik skal bli stedet for fremtidens avfallsanlegg i Narvik. 1967: Utvidet samarbeid mellom Ankenes og Narvik om søppelhåndteringen. 1967: Forbrenningsanlegget i Einarvika er i full drift, og starten blir en suksess. Har en kapasitet på seks tonn avfall om dagen. 1967: Renovasjonsavgift blir for aller første gang innført i Narvik. Fastsatt til 50 kroner per søppelboks og kroner 00 for tømming av 50 liters utedo. Beløpene er årlige kostnader. økningen i søppelmengden. Håkvikdalen, Håkvikfjæra og Djupvik blir foreslått som nye plass for søppelplass. 1977: Forbrenningsanlegget i Einarvika i ferd med å bryte sammen. 1980: Destruksjonsanlegg på Djupvikplatået valgt av de lokale folkevalgte : Djuvikvik vannverk ble etablert. 196: Kommunestyret vedtar å erverve eiendom på Djupvik for fremtidig forbrenningsanlegg. Jobber samtidig med alternativ om å omgjøre Einarvika til forbrenningsanlegg. 1964: I Bystyret blir det vedtatt at det skal etableres forbrenningsanlegg i Einarvika. 1969: Ny renovasjonsbil kjøpes inn. Fra før av tre biler i maskinparken til renovasjonsvesenet. 1973: Vidrek vannverk ble etalbert som privat vannverk i 1973 og ble overtatt av Narvik i tallet: Forbrenningsanlegget i Einarvika har problemer med å svelge unna 1981: Prekær søppelproblem i Narvik. 198: Det innføres sekkerenovasjon i Narvik kommune og det gjør at renovasjonsavdelingen får kapasitet til også å ta renovasjonen i Gamle Ankenes kommune. Siden kommunessammenslåingen med Narvik i 1974, har private anbudsgivere foretatt renovasjonen på Ankenes år

19 SENTRAL MANN: Svend Svendsen arbeidet i renovasjonsavdelingen i Narvik i all sin tid. Her har avdelingen gått til innkjøp av en ny Scania, og det virker til at Svendsen er fornøyd med nyanskaffelsen. TRIVELIG SKITT JOBB: Disse to karene fra renovasjonsavdelingen har akkurat tømt ett av utedoene i Narvik. Bildet er fra EINARVIKA: Allerede i 191 ble det etablert avfallsplass i Einarvika. I 1967 åpnet Einarvika med nytt forbrenningsanlegg. Bildet er fra etter : Einarvika blir stengt for godt og Djupvik tar over som søppelplass. 198: Det kommunale renovasjonsvesenet tømmer den siste utedoen i Narvik. De siste var lokalisert til Kvitsandøyra og sentrum av Narvik. 198: Den første vannrammeplanen ble utarbeidet og vedtatt i Narvik bystyre. 1983: Kompostanlegg blir innkjøpt til Djupvik 1989: Prøveordning med glassinnsamling. 1990: Ankenes høydebasseng ble etablert og det gamle utette høydebassenget fases ut. 1991: Skjomen vannverk ble etablert med kilden den har i dag. Før dette var Mølnbekken kilde. 1993: Reviderte Alleen pumpestasjon og forlenget ledningene ut av Isvannstunellen. 90 tallet: Hålogaland ressursselskap, interkommunalt renovasjonsselskap for Harstad og Narvikområdet, blir etablert. 1994: Kildesortering på Djupvik. Fokus på å utnytte avfallet. 1997: Ny sentral driftsovervåkning av samtlige installasjoner i Narvik vannverk ble innført. 1999: Narvik vannbehandlingsanlegg byggetrinn sto ferdig, og gir innbyggerne vann i norgestoppen. 000: Taraldsvikfossen høydebasseng blir bygget. 003: Håkvik høydebasseng blir bygget 004: Narvik VAR KF ble etablert som et kommunalt foretak. 005 og 008: Narvik ble kåret til å ha det beste drikkevannet i Norge. 006: Sekkerenovasjonen en saga blott plastbokser blir utlevert til kundene til renovasjonsavdelingen. Fra nå av sorterer abonnentene mat og brennbart avfall. 008: Søppelbil med to kammer blir kjøpt inn til renovasjonsavdelingen. Det gjør at man kan samle inn både matavfall og brennbart avfall på samme rute. 011: Enmannsbetjent renovasjonsbil med enarmet sidelaster blir innkjøpt til avdelingen, og den brukes daglig i renovasjonsavdelingen. Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 19

20 Den internasjonale vann Hvert år i forbindelse med den Internasjonale Vanndagen den.mars så arrangerer Narvik VAR omvisning på Narvik Vannbehandlingsanlegg for alle 5. klassingene i byen. I etterkant av omvisningen avholdes det en konkurranse, og det kåres en vinnerklasse som får dra med klassen å spise på Peppes. I år var det 5.klassen på Montessoriskolen som vant. Foto: Rune Dahl 0 10 år

21 dagen Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 1

22 HJELPER GJERNE: Leif Framnes har ansvaret for å ta imot gravemeldingene i Narvik kommune. Han henviser til hjemmesiden til Narvik VAR, men er også behjelpelig hvis noen skulle ha behov for ekstra veiledning. Har du husket gravemelding? I utgangspunktet skal du ha godkjent gravemelding fra Narvik VAR før du setter spaden i jorda. Hvis du ikke gjør det, og skaden skjer, kan det koste deg mye penger. Årsaken til at du skal levere gravemelding til kommunen du bor i, er å hindre at man graver over nedgravde kabler VA kontrollør Leif Framnes i Narvik VAR har god kontroll på behandling av gravemeldinger. Han er behjelpelig hvis det skulle være nødvendig. Alt du trenger ligger på hjemmesiden vår. Der har du både skjema og veiledning. Men skulle du fortsatt ha behov for veiledning eller svar på spørsmål er det bare å komme innom hos oss eller slå på tråden, sier den erfarne VA kontrolløren. Skjemaet med gravemeldingen leveres til Narvik VAR. De sørger for å sende meldingen til de rette instansene. Vanligvis tar det ikke mange dager før gravemeldingen er ferdig underskrevet og du kan gå i gang med arbeidet, oppsummerer Leif Framnes. En god del kabler ligger nesten opp i dagen. Det betyr at man fort kan grave over kabler og hvis man gjør det, kan det koste deg dyrt. Hvis det for eksempel er en fiberkabel du har kuttet i to, vil det medføre store kostnader. Da vil du stå ansvarlig så lenge du ikke har fullstendig gravemelding, forklarer Leif Framnes. Det er for øvrig relativ stabil pågang av gravmeldinger i Narvik kommune. Narvik VAR mottar om lag 500 gravemeldinger i løpet av året. 10 år

23 Narvik VAR med ny hjemmeside Steinar Kristiansen har i løpet av sitt halvannet år i Narvik VAR gjort seg sterkt bemerket som system og IT ansvarlig. I løpet av kort tid får Narvik VAR ny hjemmeside. 8 år gamle Steinar Kristiansen har kontroll på IT utstyret til Narvik VAR, og må ofte trø til når datasystemene ikke lystrer. Men i den siste tiden har ny hjemmeside hatt sterkt fokus hos IT mannen. I takt med tiden har vi vokst ifra hjemmesiden vi har hatt i mange år. Den nye hjemmesiden vår er skreddersydd for vår virksomhet og vil være enkel å manøvrere i for våre abonnenter. Der vil man enkelt kunne søke opp den informasjonen man er ute etter. Den er også tilpasset grensesnittet til både mobil og nettbrett, forklarer Kristiansen og fortsetter: Hjemmesiden vi har hatt de siste årene har hatt et for dårlig grensesnitt og mange menyer har gjort det hele uoversiktlig. Samtidig har den vært vanskelig å vedlikeholde. Nå vil vi kunne driften den helt selv uten å gå igjennom mellomledd, forklarer Steinar Kristiansen. Etter hvert vil nok den nye hjemmesiden ha en egen statuslogg der man vil få informasjon om ruter og andre ting vedrørende Narvik VAR sine tjenester. I tillegg til ny hjemmeside har Narvik VAR også bevegd seg ut på Facebook. Det er vel ingenting som er raskere å spre informasjon enn gjennom Facebook. Det er grunnen til at vi har laget en profil der. Der sprer vi informasjon og linker til hjemmesiden vår, avslutter Steinar Kristiansen. ENKEL: Den nye hjemmesiden til Narvik VAR er tilpasset både til mobil og nettbrett. Det er system og IT ansvarlig ved Narvik VAR, Steinar Kristiansen fornøyd med. Tar HMS på alvor Kravene til helse, miljø og sikkerhet blir stadig strengere og har fått stort fokus i arbeidslivet. Det har Narvik VAR tatt innover seg. De sender alle sine ansatte på et 40 timers HMS kurs. For en tid tilbake var alle ansatte i Narvik VAR avdeling for vann og avløp på HMS kurs. Det er avdelingsleder Frank Berntsen glad for. Vi arbeider i en bransje der det er nødvendig med strenge rutiner, og HMS arbeidet er et fundament i en slik sammenheng. Mange av de stedene vi jobber i er utsatte miljø og da krever det at rutinene blir fulgt til punkt og prikke, sier Berntsen og fortsetter; Vi har egne biler vi benytter i vannarbeid, mens vi har andre kjøretøy for jobber knyttet til avløpsarbeid, forklarer Frank Berntsen. Avdelingslederen kan fortelle at det finnes mye kunnskap og kompetanse om dette fagfeltet i staben hans, men at HMS kurset førte til enda mer bevissthet rundt det hele. Tidligere har det bare vært verneombud og ledere som har gjennomført HMS kurs i Narvik VAR. Tradisjonelt sett har det vært organisert slik at ledere og verneombud har fått tilbudet om HMS kurs, men de siste årene har vi også innlemmet driftsoperatørene. Totalt har 11 driftoperatører tatt HMS kurset, oppsummerer avdelingslederen for vann og avløp i Narvik VAR. Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 3

24 7 8 tonn med farlig avfall Hver vår henter renovatør Tor Eirik Flygel farlig avfall hjemme hos hver abonnent i Narvik kommune. Den to uker lange kampanjen genererer om lag 7 8 tonn med farlig avfall, forklarer formannen på renovasjonen til Narvik VAR år

25 Det har blitt tradisjon ved Narvik VAR at farlig avfall hentes de første ukene i mai. Og bak rattet på bilen som henter de røde posene med spesialavfallet sitter Tor Eirik Flygel. Den jobben har han hatt hvert eneste år siden ordningen ble innført. Dette blir min siste tur. Til neste år vil jeg være pensjonist når det farlige avfallet skal hentes. Da vil det være andre i foretaket som gjør jobben, forklarer den 61 år gamle formannen med over 30 år fartstid ved renholdsverket i Narvik kommune. Det er mange som setter pris på at vi gjør den ekstra servicen. Det er mange som roper tusen takk når jeg er og henter spesialavfallet. Spesielt den eldre garde er flink til å takke for ekstraservicen vår, mener Tor Eirik Flygel. Tor Eirik Flygel kan fortelle at mange er veldig flinke til å sette frem farlig avfall. Abonnentene får SMS fra oss noen dager i forkant om når tid det farlige avfallet blir hentet av oss, og påminnelsen gjør nok at mange rydder i boder og skap for å bli kvitt spesialavfallet. Det ligger ofte mange ekstra poser med farlig avfall når jeg kommer på rundene mine, oppsummerer han. Etter at han har gjennomført en dag med innhenting av farlig avfall, går turen til Djupvik og HRS. Alt av farlig avfall blir levert på HRS og de foretar sorteringen. For meg virker det som om sorteringen abonnentene har gjort av det farlige avfallet er gjort på en god måte, avslutter den erfarne renovatøren. Hva er farlig avfall Farlig avfall er avfall som er spesielt farlig for mennesker og dyr dersom det blir kastes i vanlig avfall, i toalett eller i naturen. EE-avfall kan også inneholde stoffer som er skadelig for miljø og helse. Det er derfor viktig at slikt avfall ikke kastes sammen med annet avfall, men leveres til Miljøparken på Djupvik. Det kan da tas hånd om på en forsvarlig måte. Alt farlig avfall og EE-avfall kan leveres gratis på Djupvik. Forhandlere av EE- varer skal ta i mot samme type som de selger. De fleste er klar over at malingsrester, løsemidler, spillolje, oljefilter, batterier, elektriske produkter og PCB vinduer er farlig avfall. Klorparafiner finnes i blant annet i isolasjonsmaterialer, tapet, maling og fugeskum. Det brytes langsomt ned i miljøet og kan hope seg opp i mennesker og dyr. Stoffene er også svært giftige for livet i vann. Klorparafiner er funnet flere steder i næringskjeden, blant annet i fisk, fugl og morsmelk. Stoffene kan overføres til barn via morsmelk og kan føre til nedsatt vekst, forsinket utvikling og effekter på hukommelse og læring (det vil si effekter på utvikling av hjernen). Ikke bland farlig avfall sammen med annet avfall, men lever det til anlegget på Djupvik. Batterier produsert før 1997 kan inneholde opptil ti ganger så mye kvikksølv som i nye batterier. Hver år samles det inn så mye EE-avfall (utrangerte elektriske eller elektroniske produkter) i Norge at hvis man fylte opp lastebiler med dette avfallet ville det strukket seg over en distanse tilsvarende Oslo til Lillehammer. OL-medaljene som ble i Vancouver har metall fra gjenvunnet elektronisk avfall. Mengden klimagass i et kjøleskap tilsvarer kilometer bilkjøring. Hvert år brukes det 30 tonn gull og om lag 7500 tonn med sølv på verdensbasis til å lage mobiler, nettbrett, PC og andre elektroniske produkter. Nye ansatte i Narvik VAR Jurist Trude Hagen 1. mai tiltrådte Trude Hagen i nyopprettet stilling som jurist i Narvik VAR. Hun vil blant annet bistå med generell juridisk bistand til foretaket og følge opp og kontrakter og rutiner i Narvik VAR. Trude Hagen har en allsidig bakgrunn og har jobbet i mange år i NAV, både som saksbehandler og trygdesjef. I tillegg har hun erfaring som rådgiver fra UDI, daglig leder av fotballklubben Mjølner og stilling i Hurtigruta. Før hun tiltrådte i Narvik VAR hadde hun også en prosjektstilling i areal og samfunnsutvikling i Narvik kommune. Jeg trives allerede i Narvik VAR. Flotte kolleger og interessante arbeidsoppgaver, sier Trude Hagen. Driftsleder Stian Jenssen 1.mai ble Stian Jenssen hentet til Narvik VAR. Han fyller jobben som driftsleder ved Narvik VAR vann og avløp. 31-åringen kommer opprinnelig fra Andøya, men har bodd i Narvik siden 00. I Narvik har han arbeidet som prosessoperatør, skiftleder og produksjonsleder i REC Scancell. Etter at REC Scancell i Narvik ble lagt ned gikk ferden videre til Northland-terminalen. Der jobbet Stian Jenssen i to år for Grieg Logistics. Jobben som driftsleder i Narvik VAR er interessant og spennende. Jeg ser veldig frem til å jobbe i lang tid for Narvik VAR. Vann og avløp er for øvrig et område som er nytt for meg, men slike utfordringer er jeg tilfreds med, sier Stian Jenssen. Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 5

26 Hektisk periode for Narvik VAR Mange investeringer siden 004 For å gi abonnentene kvalitet på tjenestene Narvik VAR leverer er det helt nødvendig at det skjer en fortløpende rehabilitering av anleggene. Det etterlever definitivt Narvik VAR. Ledningsnettet til Narvik VAR ligger i bakken under hele Narvik, og mye av ledningene ble lagt i bakken for mange år siden. Samtidig krever nye lover og forskrifter at grep må gjøres innen vann og avløpssystemet. Det betyr at det til en hver tid må gjøres vedlikehold og utskiftninger. I forkant. Vi ønsker å være i forkant av både kravene og vedlikeholdsbehov for øvrig, og har brukt mye ressurser på å vedlikeholde nettet vårt. Vi har lagt planer på hvordan vi kan få best mulig effekt av de ressursene vi har til rådighet. Langsiktig tenkning gjennomsyrer vår tankegang. Gamle ledninger forringes og etter hvert vil de ikke gjøre jobben på en god måte. Samtidig kommer det nye forskrifter og lover som gjør at vi må oppdatere anleggene våre, sier leder for plan og utvikling i Narvik VAR, Åse Soleng. Satt i system. De siste ti årene har flere renseanlegg kommet til i Narvik, deriblant på Emmenes og i Bjerkvik. I Håkvik har utslippsledningen til det eksisterende renseanlegget blitt forlenget, mens i Narvik har vi ført utslippet i Havna over til Taraldsvik. I den samme perioden har ledningsnettet blitt utvidet på ulike steder i kommunen. Demag og Skistua er eksempler på steder som har blitt tilkoplet Narvik VAR sitt ledningsnett. Vannsikkerheten har også blitt oppjustert med høydebasseng i Håkvik og Skjomen. Ny luke ved Forsnesvannet sikrer vannforsyningen til Narvik by. Å bytte luken ved Forsnesvannet var en komplisert jobb, men den kom vi godt i mål med og sikrer dermed vannforsyningen til Narvik by, forklarer Åse Soleng. God effekt. Etablering av overvannsledninger er også noe som har hatt sterk fokus i Narvik VAR. Siden 004 er det lagt cirka meter med ny overvannsledning. Vi har prioritert områder der det har vært mye overvann, og har lagt inn mange meter med ledning for å få bukt med slike problem. Det har gitt god effekt, oppsummerer Åse Soleng. Selv om Narvik VAR har gjort mye med anlegget sitt de siste årene og får gode skussmål fra profesjonelt hold, vil de ikke hvile på laurbærene fremover. Å forsyne Djupvik med vann fra Narvik vil nok bli en realitet om ikke alt for mange år. Når Hålogalandsbrua står ferdig vil det nok også gjøre at vi må gjøre en del grep med vann og avløpssystemet på Øyjord, sier Åse Soleng. I Narvik har vi ført utslippet i Havna over til Taraldsvik. Nøkkeltall for perioden I har Narvik VAR sanert om lag meter spillvannsledninger og lagt 830 meter nye. Det er en totallengde på cirka meter. I samme periode har Narvik VAR sanert meter vannledninger, lagt 896 meter nye meter med overvannsledninger er etablert i perioden. I tillegg er det bygd fem nye avløpspumpestasjoner, to høydbasseng, en vannpumpestasjon og to nye avløpsrenseanlegg år

27 Narvik VAR en lysende stjerne Sivilingeniør Christen Ræstad er en ruvende skikkelse i vann Norge. Han kastet glans over jubileumsmarkeringen til Narvik VAR, og hadde superlativer å komme med om tiårsjubilanten. RUVENDE SKIKKELSE: Christen Ræstad mener Narvik VAR har kommet langt som interkommunalt foretak. Ræstad holdt foredrag under jubileumsmarkeringen til Narvik VAR. Christen Ræstad begynte sin yrkeskarriere med to års katastrofehjelp for Røde hjelp. Som overingeniør ledet han i årene driften av vannverket i Drammen, der han blant annet var ansvarlig for idriftsettelsen av et nytt interkommunalt vannverk, Glitrevannverket. Hans innsats for norsk vannforvaltning har gitt han en rekke utmerkelser, deriblant Vannprisen, som han fikk i 009 Påpekte viktigheten. Kommunene er den desidert viktigste leverandøren av levestandard, hvis vi ser bort fra familienes egen innsats. Derfor er det synd at kommunene ikke har et bedre omdømme og altfor ofte dessverre stiller langt ned på ønskelisten hos mange nyutdannede jobbsøkere. Det er avgjørende for fremtiden at man gjør noe for forbedringer her, og en del gode initiativ er allerede tatt. I dette perspektivet er Narvik VAR en lysende stjerne. Utskillelsen av virksomheten som et nesten selvstendig kommunalt foretak var et viktig skritt på veien i 004. Nærheten til høyskolen gir Narvik VAR et viktig ansvar som «fadder» og klok representant for virkeligheten for de som starter med å lære den grunnleggende teorien, sier Christen Ræstad og fortsetter; Etter min mening er Narvik VAR så nær konfirmasjonsalderen at det er nødvendig å se fremover. Da må virksomheten ta skrittet fullt ut, bli et juridisk selvstendig interkommunalt selskap med flere kommuner som medeiere og kunder. Det er disse små kommunene som trenger hjelpen, ikke Narvik. En utvidelse gir i tillegg et grunnlag for et enda større og mer slagkraftig fagmiljø, hvilket er viktig for alle, sier Ræstad millioner. I følge Norsk vann må det investeres 390 milliarder kroner de neste 16 årene for å ha vann og avløpssystemer som kan møte kravene til akseptabel standard i 030. For mange kommuner betyr dette en mangedobling av dagens innsats, først og fremst i fornyelser av dårlig ledningsnett. 90% av kostnadene er jo knyttet til de dårlige rørene, forklarer Christen Ræstad. Ren Info 014 Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF 7

28 Hamarøybakken overvann og sanering vann og avløp Prosjektet, Hamarøybakken overvann og sanering vann og avløp, er delt inn i to deler. Del 1: Utskifting av vann, avløp og etablering av ny overvannsledning fra øverst i Hamarøybakken, ned Håreks gate og Brattbakken og ned til krysset i Kongens gate/vallhallbakken. Gravearbeidet er i sluttfasen og gjenstående asfaltarbeider utføres i løpet av sommeren. Del : Utskifting av vann og avløp og etablering ny overvannsledning fra Hagenakken 11 til Dronningens gate 18 og videre ned Vallhallbakken til kryss Vallhallbakken/Administrasjonnsveien. Gravearbeidet starter i sommer og avsluttes før årsskiftet. Asfaltering utføres sommeren 015. Nytt utslipp fra Håkvik renseanlegg Arbeidet med å etablere nytt utslipp fra Håkvik renseanlegg har pågått siden september i fjor. Ved ferdigstillelse i august vil det rensede avløpsvannet pumpes ut til Skjomnes før det slippes ut på dypt vann gjennom en 1600 meter lang sjøledning. Nye rør og kummer i Ursins vei Vann og avløpsnettet i Ursins vei er av eldre årgang og har hatt flere driftsbrudd. Dette skiftes nå ut med nye rør og nye kummer. Det har tidligere vært en fellesledning for overvann og spillvann. I forbindelse med saneringsarbeidet legges en ny ledning for overvann, en ny ledning for spillvann og en ny vannledning. I tillegg legges det nye stikk for overvann, spillvann og vann ut av offentlig ve,i uten kostnader for abonnenter. Arbeidet ferdigstilles i løpet av sommer/høst 014. Narvik VAR KF Vann, avløp, renovasjon Besøksadresse: Teknisk rådhus Brannbakken 1 Postadresse: Narvik VAR KF, Narvik kommune, 851 Narvik Vakttelefon: Tlf.: Faks: Åpningstider: 08:00 til 15:00 E-post: postmottak@narvikvar.no