Husk! april Rica Hell Hotell, Stj0rdal. A - fa -carte program dyktige foredragsholdere

Transkript

1 Husk! N.B.R.E's landskonferanse april Rica Hell Hotell, Stj0rdal A - fa -carte program dyktige foredragsholdere Det er fortsatt mulig 1\ bli med. men vrer rask! Ring Liv p1\ telefon i dag! Med vennlig hilsen faglig utvalg

2 Nr.l revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING 27. argang 1991 LANDSKONFERANSEN 1991: Ettern~lere har fortsatt sjansen til A melde seg. BLAOM!!

3 NSB er Norges storste transportbedrift med ca medarbeidere og riksdeaaende virksomhet med et investeringsbudsjett i storre/sesorden 1,3 mrd. kroner og en omsetning pa ca. 4,7 mrd. kroner INTERNREVISJONSSJEF var navrerende Internrevlsjonssjef skal ga av med pensjon sommeren 1991, og vi saker hans etter~ folger. InternrevlsjonssJefen rapporterer fagllg til admlnlstrerende dlrektar. Arsrapportene og evt. andre saker av speslell betydnlng legges frem I styret. RevlsJonsarbeldet utfores etter de retnlngsllnjer sam er ut~ arbeldet av Institute of Internal Auditors (IIA). Internrevlsjonen har I alt syv tllsatte, aile med sete I NSBs hovedkontor I Oslo. Revlsorene har en del relsevlrksomhet. Til stllllngen saker vi en eriaren 09 selvstendlg leder med relevant hayere utdannlng, god praksis, gode kontaktskapende evner og beslutnlngsdyktlghet. Samarbeidsevner og evne til a Inspirere og lede medarbeidere vii vrere vlktlge egenskaper. Lonn etter avtale. Vi tllbyr OgS8 en del tilleggsyteiser, blant annet frltt Innskudd I Statens pensjonskasse. Nrermere opplysninger fas ved henvendelse til admlnlstrerende dlrektor KrlstJan Rambjor, tlf. (02) , eller stabsdjrektor OJe M. Orangsholt, til. (02) Soknad sendes innen 3. april 1991 til: Stabsdirekt0r Ole M. Drangsholt Postboks 9115 Vaterland 0134 Oslo 1 bankrevisoren 1

4 INNHOLD Presidenten har ordet Norges Banks Seddeltrykkeri og Den kongelige Mynt side 4 side 5 Controllerbegrepet - mot revisjon avgrensninger side 9 Tankekors ved arets slutt utdanning ved Bankakademiet Kredittilsynets Rundskriv Redakt ren har ordet Norsk Bankrevisorforening 70 Ar Misligheter i internasjonalt perspektiv Nytt fra Bergensavdelingen Nytt fra IIA side 17 side 23 side 26 side 27 side 28 side 29 side 33 side 37 2 bankrevisoren

5 Grant Thornton Management Consultants NS er et norsk firma eiet BV praktlserende statsautoriserte revisorer. Selskapet tilbyr bl.a. spesialisert kompetanse vedrarende kontrollspflrsmal og operasjonell revisjon (intern revisjon), og er det eneste selskap i Norge som definerer dette sam sitt hovedprodukt. INTERN REVISJON (OPERASJONELL REVISJON) er saledes vart satsingsomnlde, og vi tilbyr rad og veilednidg til interne revisjoosavdelinger pa privat og offentlig sektor. Trenger du bjelp til etablering av internrevisjon? styrking av egen internrevisjon? forbedring av metodikken? utvikling av praktiske hjelpemidler? oppj<.ering av medarbeidere? rekruttering? effektivisering ay medarbeideme? midlertidig ekning ay ressursene (vikartjenester)? utferelse ay internreyisjon som krever spisskompetanse? kan Grant Thomtons tjenester va!re akkurat bya du trenger. Yare konsulenter er Diplomerte Internrevisorer og bar lang e.rfaring 1 lnternrevisjon. Kontakt oss gjeme for ru:ermere informasjon. Grant Thornton II MANAGEMENT CONSULTANTS AiS Orammensveien 20 c 0255 Oslo 2 Teleion: Te!eiax: bankrevisoren 3

6 PRESIDENTEN HAR OROET Godt nytt ar sier vi vanligvis, men med hensyn til bankenes stasted i det nye eret kan vi vel ikke s1 godt nytt ar, men vi far vel greie ass med a konstatere at det er et nytt ar. Jeg haper at vi ved neste arsoppgj r pa ny kan nske hverandre GODT nytt ar. Litt pessemistisk dette kansje, men likevel, som vi har gjort de siste arene, vi sliter med og fa bankene vare totalt sett over i en sunnere utvikling. Men tross alt, litt optimisme rna det vel V2re i den "realismen" som i form av avgitte regnskaper ligger pa bardene rundt Offikring i disse dager. Jeg tror at vi aile har l~rt sv<2rt mye om hva som kan g<:\ galt, vi har tress alt v~t skikkelig under "vesten" for at alt skal ViEre synlig for en vurdering. Hen det er som med alle byggverk, det er lettere og rive ned enn a bygg opp. Det skal bygges opp igjen et sunt bankvesen med en sprukken tillit. Til dette arbeidet trenger vi NBRF r den rna og ska1 satse pa det sam er vart viktigste arbeid r nemelig a videreutvikle norske bankrevisorer til fag1ig a vrere sa langt framme sam mulig i utviklingen. Landskonferansen star for d ren r en ettgr var maning s~rdeles spennende og variert konferanse. Med star spenning ser vi fram til emner sam: Misligheter - et revisjonsomrade r Bankens egenkapitalkrav r her har vi dessverre fatt et forfall fra adm.dir. Harry Konterud r men scm en meget god erstatter vil avd.dir. Hans Halle sta for denne delen, videre har vi balansestyring, revisjonsbehov i bankene mot ar 2000, intern revisors oppfatning av egen rolle, har bankene bruk for interne revisorer, muntlig kommunikasjon, til slutt en forhapentligvis engasjerende paneldebatt. I det hele b r dette vrere noe sam b r tillegges viten for framtiden. Tradisjonen tro vii vi i samband med landskonferansen avvikle NBRF sin generalforsamling. Vel m tt. t{~\~~ 4 bankrevisoren

7 Norges Banks seddeltrykkeri og Den kongejige mynt ved Arne Molvig Pensjonist Arne Molvlg, tldl. Ass. ReV1SjOnssJef, na pens)onlst etter 43 ~r 1 Norges Bank. VI er aile avhenglge av sedler og mynt 1 vart dagllg IlV, men de f~rreste har vel Innslkt 1 hvordan de produseres. Jeg skal fors0ke a 91 en llten overslkt over hva Seddeltrykkerlet og DKM produserer. Vldere lltt om produksjonen av sedler og mynt og om enkelte utfordrlnger sam en revisor moter. bankrevisoren 5

8 DEr'l l{qrjgel I GE MYNT. is~.:: ble det 9)ort et soivfunn I Sandsv2r I Numedal som ga slol~t til KO!,gsb~rg Solvverk. Dette ga grunnlag for opprettelse rlv et.vntverk 1 ChrIstIanIa som leyerte de forste myntene til Chrlstlan IV 1 Kobenhavll. Myntverket ble I 1686 flyttet til ~:ongsberg 09 der har DKM produsert mynt lover 300 3r Cmed et lite avb!"uddl. DKM er 1 dag Norges eldste produksjonsbedrlft. [Jell Vi\!" tldllgel~e unde!~lagt staten, men har slden 1962 Yiert endel ay Norges Bank. 1 tlllegg til mynt og myntsett produserer DKM poletter til bomstas)oner, offentllge medal)er (bl.a. Kongens FortJenestemedalje) 69 n,pdal)e"" og merker for private. Produks)onen av mynt er preslsjonsarbelde. Rlktlg legerlng er en tlng, me'fl ogs~ utseende. stoj'reise og Yekt e)~ meget vlktlg. Mynlene skaj hunne brukes pi automater og lkke mlnst parkometere hadde DKM ~get stoperl_ RIYarene 1 rlktlge mengder ble smeltpt 09 stept I former til telner (et kort og tykt metallstykkel. Telnene ble 51 val set ned til rlktlg tykkelse og bredde for de glkk til stansemasklnen. UtgarlQspunktet for myntpreglng 1 dag er enten ferdlg lnnkjepte 1'ondelle," (sm.. metalh"undlnger) el1er metallb~nd, som det stanses '.It rolldelle." avo Rondellene bill" behandlet p.. forskjplllge m~ter for.. f.. rlktlg hardhet og glans. Endel bllr randet og sa bill' aile til slutt preget. Det fore gar he!e tlden en kvalltetskontroll for A slkre at bare ful1yerdlge mynter bllr satt 1 omlep. I!!te!'nkonb~ollen e!~ meget Vlktlg 1 en pl"odllksjon som denne. Det telles og veles pi for~k)elilge stadler 1 produksjonen. I forblndelse med stoplng av telner var det et SVlnn under prod uksjonen som mltle holdes p3 et rlmellg niy~. ReVlsJonen kynne foreta fullstendlge beholdnlngskontroller. Det bet~d at produksjonen ble stoppet og aile beholdnlnger ble tel let eller' VE'let, og avstemt mot de reglstrerte tall. Ogslldag foreglr noen av revisjonens beholdnlngskontroller ved fullstendtg gjennomgang. En ulfordrlng hadde VI da 25 oren og 5 oren ble Inndratt. 1983/87 kom det Inn ove.~ 100 mill. stk. 25 erer og over 80 mill. stk. 5 orer. Bare 25 0renE' yelde over 240 tonn. Da Yar det mye telling og vellng 09 forsegllng av kasser 1 samarbeld med revls)onen. Heldlgvls var da stcperlet I d'"lft crene ble brukt som rastoff til nye mynter. 5 orene ble smeltet ned eksternt. Vrak og Inndratt nlynt bllr kjort gjennom en destruksjonsmaskln og et" da lkke gangbar mynt. ReVlSjOnen er tllstede ved denne prosessen. 6 hankrevisoren

9 En vlktig person pa DKM er myntgrav0ren. I samarbeld med en pregekomlte kommer DKM frem til et forslag am hvordan en ny mynt skal se ut og dette bllr forelagt Hovedstyret. Myntgrav0ren lager en modell sam til slutt bllr grunnlag for pregeverktoyet. Dette er kunstnerlsk preslsjonsarbeld. En myntpresse preger med over 100 tonns trykk sa det stliles store krav til pregeverktoyet. Det gar med mange stempler 1 Iret, og stempel m;}. sklftes pi grunn av nytt Arstal1. Og nl sam Vl har fatt ny konge fir Vl ogsl nye mynter. ReVlsJonen er med pi destruksjon av pregeverktey. Antall mynter sam produseres 1 et ar varlerer p;}. grunn av at behovet for valorer varlerer. I de senere Ir er det 10 orer sam har v<ert mangelvare og det preges opptll 96 mill. stk. pro ar. PI den annen side har det lkke v~rt laget 5 kr. de slste Arene. AIle myntene b<erer DKM's merke, og dll~ekt0r og myntgraverens Inltlaler. NORGES BANKS SEDDELTRYKKERI. Norges Bank ble opprettet I 1816 med hovedsete 1 Tl~ondhelrn. De forste spesldalersedlene ble levert derfra Men sedlene var trykket 1 Krlstlanla og sendt til Trondhelm hyor de ble plfort Ar~tall og nummer og tllslutt underskrevet av bankens dlrektorer. De ferdlge sedlene ble sa sendt tllbake til Krlstlanla med mll1t~r eskorte, en tur som tok 12 dager. De forste kronesedlene korn og 10 kr. 11ke store, 50 og 100 kr. med dobbelt storre]se og 500 og 1000 kr. tre ganger sl store som 5 og 10 kr. sedlene. Norges Banks Seddeltrykkerl, som ha)~ lokaler 1 NOI~ges Banks hovedsete I Oslo, har enerett pi A trykke pengesedler 1 Norge. De trykker ogs.. pass og fr'lme)'ke>l', vldere.> endel verdltrykksake.>r 50m sjekker og obllgasjone>r. Seddeltrykkerlet har ogsl et hustrykke>rl som trykker bankens publlkasjoner og trykksaker. Ravarer til pengesedler - 5eddelpaplret - er rneget spe&lelt me>d vannmerke, slkkerhetstr~d og and!"e slkkerhetsdetaljer. Paplret er fremstllt ay "klutepaplr". Pro 1 dag er det lngen leverandcrer I Norge sa VI rna Importere alt seddelpaplr. Tldllgere ble seddelpaplret levert 1 ark. NA kommer det 1 store ruller med nummererte ark. Tldllgere ble sedlene trykket 1 flere operasjoner med forskjelllge trykk. Idag bilr paplrrullen satt Inn 1 masklnen og ark med Ferdlge sedler kornmer ut. Senere bllr arkene delt opp 1 sedler. Dlsse bllr kontrollert vlsuelt og rnasklnelt samt reglstrert Fer de er endellg godkjent. Det Sler seg selv at en rekke kontroller ma legges Lnn pi forskjelllge steder 1 produksjonen. Seddeltrykkerlet har en egen avdellng for Internkontroll. Det ferdlge produkt - pengesedlene - skal yare fellfrle og ay en slik kvalltet at de taler bruk over lengre tid. De skal v~re vanskellg a forfalske. bankrevisoren 7

10 lopet ay produksjonsprosessen bllr endel ark/sedler tllintet QjOl"t. Oestruks)on ay makulatur har v~rt et problem, forskjelllg~ forbrennlngsovner bl.a. pi sykehus og Oslo Renholdsverk har ya-l t pn~vet med vekslende hell. I dag er problemet 10st med en ~~el"n sam maier 0PP makulaturen. Destruksjonen foretas 1 "dmdrbeld med revis-jonen. rorsok pi forfalsknlng av pengesedler har forekommet tll aile t Idel'. Sam neynt sta,"tet Norges Bank pl~oduhsjonen og de fo, ~t0 foi"sok pi forfalshnlng ble gjort , men ble avverget. ~e furste falske sedlene sedlene ble funnet ~~ SJkhE' h~t~rne~slge g~unner bl1r seddelutgayene fornyet med ;lsse mplloml-o~. Oet el" en komlte som 1 samarbeld med S~ddeltl'yhl,prlets grafll{e,"e og ledelse, fremmer forslag til Ho~ed5tyl"et om nye seddelutgayer. Sentrale personer pi SeddeltrYHHerlet er graflkel"ne. De tegner sedlene, ~o~, 51 bllr overfort til trykkmaterlell. I tlliegg til kun~tnerlske krav, stilles det en rekke sjkkerhetskrav. Pellge~>etJll;.>l" slla] \1&1"1;.> \lclnskel19 eller helst umullg a forfalske, ~amtldlg el det trykkerlteknlske begrensnlnger sam kommer Inn I blldet. Beho~et far de forsk)elilge seddelvalorer varlerer. 100 k,". og til dels 1000 l<t~. sedlene el~ popula!re, mens 500 og 50 kr. sedlenc er mlnd~e etterspurt. Storrelsen pi sed!ene varlerel- ogsa, sa antall sedjer pl~. ark er forskjelllg 1 de fors~jelllge valorer. Del"for varlerer produksjonen fra Ir til Ir. Seddeltrykke'"let har 0951 en stor produksjon av frlmerker (ov(>r 232 Ill} 11. medh'i ). Det hal" en meget moderne maskln som kan trykke med 2 stlltrykk og 2 offsettrykk. Sluttkontrollen p& frlmerk(>l" rna V~l"e plnl1g noye, da frlmerker med felltrykk kan bl1 SVC!I-t V['I'Jlfulle foi" samle,~e. Trykkmaterlell, grullnlaget for trykklng av sedler og frlmerker er ~elvfolgellg under streng kantrall 1 Seddeltrykkerlet, 09 bllr fulgt noye opp Bv revlsjonen. Ved destruksjon av trykkmaterlel1 el~,ev1sjonen L1Istede. Rt'YI":»Onen l't>yjder-er SeddeltryklH'rlet yed cltersyn 09 hont,"o11er gjennom Irel. Revlsorene bllr ogsl fra tid ttl anllen tljkalt hv1s det oppstlr uventede stopp 1 pl'oduksjonen, det gjelder bade sedler og fl~lmerller. Bruken av sedler og mynt har lkke bestandlg v~rt like problemf"ttt."uffi d('l at' Hj,)g. I tol!9 hadde Ou'eksJonen 1 Norges Bank III beha!ldllng spor~ma18l am InndragelsE' av 1 spd. sedler for a ta 1 bt'ljj.< met"!: mynt. Detle ble ned'"temt. Oet blq nevnt at det til Lofotflsl'ct arl19 ble sendt en-speslsedler og "det Ville v~ -e utroltg besye'- for en flsker I gjemme og brlnge med seg 50 - GO dalere 1 solv." ReV1SjOn av SeddeltrykJ.<erlet og Den Kongeilge Mynt, sam 2 ullke produksjonsbedrlfter', byr pi ganske varlert arbelde og endel utfordrlnger. AIle medarbelderne 1 Norges Banks ReV1SjOn deltar ved ultke deler av rev15jonsarbeldet knyttet til dlsse to "datterbedrlftene", 09 det lr et Interessant Innbllkk I bt-ansjer!jtenfor or"dlner bankr'ev1sjon, og kunnskap om sentralbankens vl,'ksomtlet 1 Sin helhet. 8 bankrevisoren

11 Controllerbegrepet - avgrensninger mot revisjon Dette var temaet for et engasjerende foredrag Knut L~ken holdt i forbindelse med et styrem te i N.B.R.F. i slutten av november Vi f~ler at emnet er meget aktuelt og interessant, og gjengir her et resyme. Knut L ken er ~resmedlem i N.B.R.F., og skulle trolig v~re kjent for de fieste av yare lesere. L ken innledet sitt foredrag med et lite tilbakeblikk pa bankvesenets n~re historie, d.v.s. fire - fern ar tilbake i tid. Den gang tjente bankene gade penger, og tap var noe man pa det narmeste sa bart ira. Man hadde ogsa da et veletablert kontroliapparat, men det var atskillig vanskeligere A vinne geh r for kontrollbehovet enn i dag. Representanter for kontrollsiden fikk gjerne hcpre at " vi er glad dere passer pa, men det er egentlig ikke sa farlig, for her vet vi at alt er sare vel. " SA korn tapene, og dermed hle kontrollen " gjennoppdaget ". Det har i ettertid hlitt reist mange sp~rsmal om hvordan det som har hendt kunne hende, og hvordan rutinene kunne vmre sa darlige som de i enkelte tilfeller var? Det er nest en umulig A gi et kort og konsist svar. Til det er saksomradet for sammensatt. En sentral faktor kan vmre den utskifting av h~yt plasserte ledere i de st rste hankene som fant sted i de f rste Arene PA 80 - tal let. I den forbindelse br t man ofte de gamle tradisjoner og hentet den nye lederen fra andre deler av na!ringslivet. Disse var " oppdratt " i et helt annet bankrevisoren 9

12 milj, hvor salg og konkurranse har en mye bredere plass enn i bankene. Slik var det, og slik er det fortsatt. Det er liten tvil om at bankvesenet pa mange mater hadde behov for og godt av a fa inn nytt cg friskt blod. Ulempen var at disse lederne manglet den bransjekunnskapen som tidligere generasjoners bankledere satt inne med. Det hadde nak en viss betydning for at praksisen med A innvilge relativt store blancolan ble innf rt. Dette, sammen med at panteloven av 1980 apnet for pantsettelse av objekter som tidligere ikke lot seg pantsette, og sam bankene hadde problemer med A fa en korrekt verdivurdering av, var viktige delarsaker til at den krisen bankvesenet fortsatt star midt opp i ble sa sterk som den ble. En viktig faktor er nak ogsa det faktum at mange ledere korn rett fra en utdanningssituasjon og ut i en lederjobb pa relativt h yt niva. Slike ledere sitter inne med mye viktig teori, men de mangler praktisk erfaring og kunnskaper am hvordan en oppgave skal l ses i praksis. Hennesker har lett for a konsentrere arbeidsinnsatsen om det de f~ler de kan, slik ogsa med nyutdannede ledere. Det var derfor en tendens til at de distanserte seg fra praktisk orienterte ting som f.eks. kontroll. Det kan synes sam om man na pr~ver a legge all skyld for de senere ars store banktap over pa ledere uten (bank)erfaring. Det er selvsagt ikke riktig, og heller ikke meningen. Det var, som tidligere nevnt, mange andre Arsaker ogsa. NAr det gjelder de som gar pa mellommenneskelige forhold kan vi ogsa nevue: Hyppige omorganiseringer, hvilket gjorde det vanskeligere A sveise folk sammen i " velsmurte " team, flere identitetsproblemer. 10 bankrevisoren

13 Hyppige produkt- og rutineendringer, noe sam skapte usikkerhet om hvordan ting skal gj~res. Generelt sett en endret holdning i befolkningen nar det gjelder n yaktighet, eiendomsrett og forretningsskikk. L~ken tok en rask repetisjon av forskjellen pa ekstern og intern revisjon. Han kunne til sin glede konkludere med at dette er kjent stoff blant dagens bankrevisorer. GAr man ti - tolv Ar tilbake i tiden eksisterte det et helt annet syn pa hva som var revisors oppgave. L ken er jo kjent som en av hovedmennene bak etableringen av intern revisjon i bankvesenet. I dag tar vi det gjerne som en selvf lge at kontrollapparatet skal v~re organisert som det er. Sannheten er at ordningen vakte betydelig diskusjon og motstand i bankvesenet og blant bankrevisorene til A begynne med. De fleste bankene hadde da en ansatt, ansvarlig revisor. og mange hadde vanskelig for a se behovet for en endring av dette. Skillet mel lorn revisjon og intern kontroll var ogsa uklart. Ofte var det slik at revisjonen utf rte oppgaver som etter dagens definisjoner faller helt klart inn under intern kontroll-begrepet L ken sa seg derfor svert forn yd med at de til dels lange og harde faglige diskusjoner sam fant sted i begynnelsen av 80-tallet har f rt til sa gode resultater. En annen sak er at etter L kens mening er tiden na moden for a ga litt bort fra begrepene intern og ekstern revisjon. Mye av den eksterne revisjon utf res av intern revisor, og man opplever ogsa at ekstern revisor gar inn i firma og utf rer intern revisjon pa konsulentbasis. L ken finner det derfor like naturlig A dele opp i: bankrevisoren 11

14 Forvaltningsrevisjon, d.v.5. a f 1ge opp at vedtak gjort av bankens styrende organer iverksettes som forutsatt. I Norge i dag er det hovedsakelig Riksrevisjonen som utf;rer slik revisjon. Operasjonell revisjon, d.v.s. a se etter at rutiner {ungerer sam forutsatt. Under dette punkt Kommer: Intern revisjon EDB - revisjon Mislighetsrevisjon sistnevnte er et nytt omrade sam na er pa full fart inn i internrevisjonen. Tidligere har man sagt at det ikke er revisors oppgave a arbeide med misligheter. Etter hvert som det har dukket opp stadig flere saker har man bragt i erfaring at revisor ofte blir koblet inn i arbeidet uansett, i kraft av sin uavhengige stilling, kunnskaper om rutiner og systemer og kunnskaper om det a arbeide systematisk. Det er alikevel klart at man pa dette omradet trenger fagkunnskaper og praktiske erfaringer som ikke inngar i den ordin~re revisjonsutdanneisen slik den er i dag. Det er noe man far pr9ve a endre etter hvert. Behovet for a ha en funksjon som arbeider med misligheter er udiskutabelt, i aile fall i de st;rre bankene. Mange gode argurnenter taler for a legge en slik funksjon i tilknytning til internrevisjonen. Dersom man skal lykkes med utf relsen av operasjonell revisjon rna f lgende forutsetninger v~re oppfylt: Man rna ha oradekunnskaper, d.v.s. vite hvilke rammevilkar man operer under 12 bankrevisoren

15 Man ma ha kunnskaper om det marked den aktuelle avdeling arbeider innenfor. Man b9r ha kunnskaper om de personer som arbeider i avdelingen. Kvaliteten pa den interne kontroll kan vere veldig personavhengig. Arsaken til at revisjonen b9r engasjere seg i dette er i f9lge L4Iken at: En av revisjonens hovedoppgaver er A vurdere rutiner og instrukser. Med andre ord ma det arbeides en del pa omradet uansett, Revisjonen har erfaring fra sammenlignbare omrader, og kan dra nytte av dette. Revisor har oppl~ring i og erfaring med systematisk arbeide, og hans kompetanse blir jevnlig oppdatert gjennom bl.a. Arvisse kurs og konferanser. Revisor har et etablert rapporteringssystem, og han har erfaring i det A rapportere skriftlig pa en konsis mate. Mar L ken la frem disse tanker og ideer la han samtidig stor vekt pa at vi ikke rna la innholdet i internrevisjonsfaget flyte ut. Da vii andre lett kunne tilrive seg deler av vart naturlige virkeomrade og derved undergrave var eksistensherettigelse. Han understreket hetydningen av faglig utvikling, rn.a.o. at den faglige fane holdes h yt Etter a ha snakket om revisjonen gikk L ken over til a fortelle om det som for mange oppleves som noe ukjent: controlleren. bankrevi<;oren 13

16 Dette er et nytt begrep i norsk bankvesen. Det har vunnet innpass som en f~lge av de senere Ars ~kte fokusering pa kontrollbehovet. Hva er sa en controller? Yrket oppsto f rst og frernst i U.S.A., og har derfra spredt seg til st~rre bedrifter i en rekke vestlige land. En controller er prim~rt opptatt av regnskaper, budsjetter og generell konomisk styring og overvakning. Controllertittelen er ingen beskyttet tittel. og det foreligger ingen klare retningslinjer for hvilke oppgaver som inngar i yrket. Ingen norsk loy stiller krav om at en bedrift skal ha controller, og ingen bransjeorganisasjon eller offentlig forvaltning har definert hva som er 11 god controllerskikk. " Dersom man skal fors ke a definere hva en controller er, rna det bli at han/hun er en person hvis oppgave er a ivareta det kontrollansvar lederen i banken/bedriften/avdelingen har. Det betyr at man for A finne ut om en oppgave h rer inn under controlleren kan sp rre seg om det ville ha v~rt naturlig at lederen utf rte de aktuelle kontrolloppgavene selv. Hvis svaret er ja faller oppgaven inn under controllerens arbeidsomrade. Det som dog rna v~re helt klart er at controlieren ikke skal revidere, og han skal heller ikke utf re ren intern kontroli. Slike oppgayer b r i f lge L ken legges ut i linja under den enkelte avdelingsansvarlige, men unntak kan tenkes. L ken valgte a definere funksjonsinnholdet i controlleryrket til a v~re: Etablere kontroll prinsipper 14 bankrevisoren

17 radgivning prosjektdeltakel.e vurderinglgodkjenning av rutiner regelverk OvervAke kontroll gjennomga rapporter selvangivelser ha 19pende kontakt med U9kke1personell lese revisjonsrapporter avdelingsbes k Unntaksvis: gjennomf re kontroll Dersom kontrollen er av en slik art eller har sa star betydning at den naturlig faller inn under en sjefs arbeidsoppgaver, er det naturlig at controlleren gj r jobben pa sjefens vegne. Rutinegjennomgang Det kan synes som om man med controlleren har innf9rt nak en kontrollinstans i norsk bankvesen. Det vil nak mange oppfatte som uu;dvendig, og det kan de i enkelte tilfeller ha rett i. Det er viktig it. fereta en analyse for a se om det virkelig er behov for controlleren f9r man ansetter en. Fa en annen side har han nok en berettigelse i st rre banker og bedrifter, fordi ledere pa h yere niva her er sa opptatt av forretningsmessige problemer og avgj relser at de ofte far for liten tid til A ivareta sitt ansvar pa kontrollomradet. bankrevisoren 1S

18 Controlleren har trolig kommet for a bli. Det er sannsyniig at mange av oss revisorer vii komme i kontakt med denne personen. Da vii det v~re riktig og viktig a ha kunnskaper om controllerens ansvars- og arbeidsomrade. F ler du at den er mangeifull anbefaler vi at du leser Knut L kens nyeste bok om dette emnet. Den vii komme pa markedet om kort tid. Helge Foss Hansen 16 bankrevisoren

19 Tankekors ved arets slutt ved Liv Todnem Den norske Bank Endellg ble vi ogs~ 1 AI" FerdLg med ArsoPP9JorsrevlsJonen, mappene star pa rad og rekke, med nydel19 Indekserte arbeldspaplrer, 10 1 stll, Innhold? Jeg feler for A komme med enkelte betraktninger omkrlng to for meg aktuelle ternaer 1 tllknytnlng tll Arets slutt: Sarnarbeldet mel 10m lntern og ekstern revisor Regnskapstallene - mer korrekte na enn fer? utgangspunktet rna Jeg opplyse om at dette bill" et 5ubJektlvt innlegg, og Ingen beskrlvelse av noen totalsltuasjon Idag. Betraktnlngene er hentet fra mln arbeldspraksls bade 1 tlden hvor bankene etter loven kunne ha ansvar11g ansatt revisor og de senere Arene hvor beretnlngen rna slgneres av et eksternt revlsjonsflrma. SAMARBEIDET MELLOM INTERN OG EKSTERN REVISOR Foraelt avtaleverk Formelt sett er samarbeldformen mel 10m ekstern og lntern revisor nedfelt 1 en avtale som kan ha fclgende oppbygglng: GyldlghetsomrAde Samarbeld og koordinerlng Organlserlng av revlsjonsarbeldet Felles metodlkk Felles planlegglng Felles dokumentasjon/rapporterlng - Utenlandske enheter/ datterselskaper 0vrlge forhold Jeg skal ikke her ga n~rmere lnn p~ selve den formelle avtalen men vii prove A sette sckelyset pa hvordan det fungerer 1 bankrevisoren 17

20 pra~sls og hvordan det oppleves for oss revlsorer pi gulvplanet. Kompetanse ag baltgrunn Samarbe1det med ekstern revisor kan gl ass ~anstruktlve dls~usjoller bade nar det gjelder metadlkk og Innenfar fagomrader hvar ekstern revlsor har speslell kornpetanse, som for eksempel t"egnskap. Kompetanse Innenfor bankomrldene vli avhenge av tldllgere praksls til den enkelte revlsor, men det er vel lngen tvii om at man Innenfor kredlttomradet vii ha nyttlg kompetanse, pi gl-tlonlag av det revls)onsarbeld sam utfore5 hos kllenter med ullke typer vlrksomhet. Forste lnntrykk Det 50m vel ofte forvlrrer revisor som opplever banken Innenfra for forste gang, er at det lkke er noen vanllg "s)okoladefabrlkk" man moter. Dette uttrykket er ment I beskrlve for5hjelien 1 produksjonsprosess. I annen vlrksomhet puttes det materlale Inn 1 den ene enden ag ferdlge yarer kammer ut pi den andre slden. ReV1SO)~ f0lger dokumentflyten og revlderer Hun resultatet av produh5jonen. I bank rna mati revldel~e produhsjonsprosessen fordl det er penger det dreler seg am hele velen, Inn og ut av ullke systemer I tlilegg til resultatet av denne proses sen, som 1 hvertfall 1 dlsse dager er ganske magert. Men nar revisor har oppdaget denne forskjellen og SHj0nner at her trengs det roye teknlske detaljhunnshaper, da er VI pi belgelengde. Kravstll1else Det er lngen tvl1 om at VI trenger at noen stiller krav til ass, speslelt nar det gjelder dokumentasjon av vlrt arbelde. Men det tlar JO v~rt fohusert ganske mye pi metodlkk 1 bankrevlsjon 1 de sen ere Irene, SIlk at en VISS standard har VI opparbeldet 055. VI kunne vel derfor 0nske at ehstern revisor lnvolverte seg mer 1 planlegglngsprosessen av selve revlsjonene eventuelt deltok I team, og Hom med klare meldlnger om hva de ensket VI skulle prlorltere av arbeldsoppgaver. 18 bankrevisoren

21 Holdninger Om samarbeidet med ekstern revisor skal bil veliykket avhenger 1 star grad av hvilke haldnlnger VI har til hverandre. I dag oppfatter jeg norsk bankrevlsjan som profesjanell og spesialisert mot den organisasjon VI skal revldere. Men ser verden utenfor ass Silk? Bankrevlsarer har vel lnntll for noen Ar slden v~rt oppfattet som Intern kontrollanter som huket bilag. SA om VI synes at verden I dag er helt forandret, at VI kan gjore en like bra Jobb som en revisor utenfra. sa er det ikke slkkert at verden utenfra ser 055 silk. Det er derfor vlktig de som skal kommunlsere med 055 lkke har dette avlegse blldet. BankreVlsoravdellngene bestar ofte av svart uensartede grupper, hvor man har revlsorer med 20 til 30 Ars erfarlng og utdannelse fra bank, som har en detaljkunnskap am bank VI andre "gronne" bare kan dromme om. Andre har en del kortere fartstld og en blanding av teoretlsk og praktisk bakgrunn fra ullke vlrksomheter eller banker. Gruppene be star ogsa av revlsorer som har formell revisorutdanneise, reglstrert eller statsautorisert, og kommer eventuelt direkte fra hoyskolen eller Via et eksternt byra. Det som vel kjennetegner oss best er den utstrakte form for spesialisering sam det legges opp til, I allefall 1 store banker. Men tilsammen danner dette en god blanding som ogsa er aldersmessig er variert, etter mitt skjonn et posltlvt trekk. Utviklingen lnnen bankrevisjon har ogsa medfort at VI har fatt en hoy ere status internt I bankene. For noen eksterne revlsorer med erfaring fra InternreVISjOnsavdellnger I andre bankrevisoren 19

22 vlrhsamheter sam lhhe hal" oppnldd tllsvarende status, kan detle bll lltt frustrerende. I enkelte tilfeller kan det vlrke som om noen hal" 11tt problemer med I stole pi at vi har gjort Jobben bra nok, og dette henger nok sam men med holdnlnger til InLer"n revisor. Hvordan oppteves sa forsbe mote med ekstern revisor? M1tt bllde pi ekstern revlsor er velkledde og arrogante menn, fabrlkl<produserte 1 Bergen, men sam Etter en tid Vlser seg I v&re helt normale og som man kan leve med (1 JobbsltuasJonen vel A tiie,-he). De s~r sa fryktellg fl1nke ut, VI flllste)- nest en pusten ved ferste eyekast. Til I begynne med far ofte hver og erl av ass bakovef'svels og Iltt panlkk nlr velformulerte spcrsmll hagler ovel" ass. POEny ~Ied A sette dette Iltt pi spissen er I prove A sklldre det sam elv og til han fort one seg som et kulturkrasj av vpperste klasse - selvtlillten has ass fotsaldater hal" vel aldl") V<el"t elv den st0rste fra for. Men VI Jobber med saken. Kompun] l<asjon Det er derfar vlktlg at man forbereder sarnarbeldet nlr det startel", for eksempel der-som man f~h" ny ekstern revisor, Eller prover A utvlkle ekslsterende samarbeld best mullg. Skal VI samarbelde rna clet skje 1 tlliit til hverandre og rned respekt for t-,verandl-e', for'.t'i kunne bldra t II A gjore en best mull 9 )obb for var oppdragsglver, som er banken. Jeg har tldllgere nevnt at VI rnl planlegge sammen hvilke mil ~1 skal nl. I tl11egg ml VI enes om felles metodlkk, dokumenta~jons~tarldard og rapporterlngsforrn. REGNSI<RPSTALLENE - MER KORREKTE NA? Metodi hll Etter noen ~r 1 brans)en slutter en I forundre seg over at VI stadlg rna rapport ere resultatet av regnskapsrevlsjonen pa Ullk mate, at vlre egne programmer rna snus oppned for I bll god!'jent. VI har' 1 alle.!\l~ g)ort det samme, pn)vd I flnne ut om t-egnskapstallene e)- rlhtlge, b-ilet balanse, avstemt mot t"eskonb~o, avstemt pllopne/oppt)ente og uopptjent dlskonto, SJekket rentelnntekter og -utglfter o.s.v, samt p.'lsett at det lkke er balanseposter som skulle VErt resultatfort. Uet er utrollg at det flnnes sa mange rn.!\ter A verlflsere et ban~(regnskap, pi paplret lallefal1, selv am VI hvert Ategentllg g)or det samme. Men det kan )0 Vi'l!)~e dette sam kalles kreatlvltet. Den eneste dlshusjonen sam gjentar seg Ir etter Ir er tapsav5etnlnger og evalue)~lnger av pol~tef01jer, hvor retnlngsllnjene synes A gl rom for ullke tolkninger. 20 bankrevisoren

23 svare pa, det avgjores pa annet nlv~. Det kan fort one seg sam Vlst pa tegnlngen nedenfor. Regnsl~apsrev isjon I de fleste samarbeldsavtaler Jeg har sett fremgar det at ekstern revisor skal bygge pa det arbeldet Intern revisor har utfert, og bare 1 den grad dette lkke er dekkende utfere selvstendlge kontroller. For A kunne foreta en be~lutnlngen om A basere seg pa Intern t~ev1so)~s al~beld rna det, forstaellg nok, lnnhentes mye lnformasjon om omradene som revlderes ag det arbeldet som er utfort. I noen tllfeller kan det fort one seg som om man fir flere lag med revlsjon. I tlllegg arbelder bankene med A etablere en tl1fredsstlllende Intern kontroll, I linjen heist, som etterhvert snart burde begynne I fungere ganske bra og slkre ass regnskapstall VI kunne stole pl. VI sam arbeldet sam revlsorer dengang da det var ansatt ansvarllg revisor syntest VI utforte en tllstrekkellg god regnskapsrevlsjon, og tror lkke at tallene bllr noe mer korrekte 1 dag - eller~ lngen kan vel gl et POSltlVt eller negatlvt svar som kan dokumenteres, men sporsmllet fortjene)~ oppmerksomhet. Lovendrlngen som forte til at VI flkk et sett med revlsorer 1 tll1egg var basert pi krav am I kunne tllfredstl11e tl1svarende loy InternasJanalt, og argumentet sam velet tyngst var uavhenglghet. NA kan hver ag en "synse" hva sam heist om det, en tlng er lhvertfall slkkert, dyrere har det 18l1ef811 blltt I fa bank ens regnskap revldert. Men bldrar dagens ordnlng til at regnskapene bllr mer korrekte no 0 KanskJe VI) noen SI at dette er for s,}ever spersmalstllllng - men er det egentlig det ~ bankrevisoren 21

24 Utfordring! Bankrevisoren skal ha ny redakt!6r, og vi vii derfor gjerne komme i kontakt med deg som kan tenke deg a be NBRP's svar pa Trygve Hegnar. NBRF skal fortsatt ha sekretrer og kasserer i styret, men vurderer a an sette en person pa deltid til a ivareta foreningens forretningsflllrsel. Arbeidet vii omfatte sekretrerfunksjoner, regnskapsflllrsel, medlemsregister og ikke minst kontakt med medlemmene. Vi tror at arbeidet vii passe godt for en som arbeider deltid fra flllr, eller en sprek pensjonist som kjenner foreningen og deres medlemmer. Dersom du er interessert i en av disse sti 1 lingene, vennligst ta kontakt med en av hovedstyrets medlemmer eller redakt ren 22 bankrevisoren

25 Utdanning ved Bankakademiet Bankakademiet har seilt en del i motvind i de 2-3 siste arene. Etter at tapsb lgen begynte a skylle inn over bankene og man kuttet kostnader i star stil, var det mange sterke r ster som tok til orda for a legge ned akademiet. Bankvesenet sa seg ikke lengre tjent med A ha en egen utdanningsinstitusjon. Heldigvis har man endret sitt 5yn, sa Bankakademiet lever videre i beste velgaende. I stedet for nedleggelse har man heller foretatt en fullstendig gjennomgang og revurdering av studietilbudet. Det vii vi Komme n~rmere tilbake til nedenfor. De ansatte i revisjons- og kontrollavdelinger har den samme rett som andre bankansatte til a ga pa Bankakademiet. Det har desverre vert en tendens til at utdanning fra akademiet ikke har gitt samme uttelling i jobbsamrnenheng sammenlignet med f.eks. bedrifts konomutdanning fra Bedrifts konomisk Institutt (BI). Jeg skal ikke gi meg inn pa noen diskusjon om hva arsaken til dette kan v~re. men vii til gjengjeld papeke at kontrollpersonalet med fordel kan satse pa en bankfaglig fordypning gjennom studier ved BA. I dag blir de fleste interne revisorer rekruttert blant personell med postgymnasial utdannelse, fortrinnsvis konomisk. Bankakademiets tilbud passer etter min mening meget godt som en yrkesmessig tilleggsutdannelse for disse. Det gjelder spesielt fordi dagnes bankrevisorer cfte mangler den kunnskap om bank og bankrutiner yare eldre yrkesbr dre tok som en selvf lge. bankrevisoren 23

26 ultimo 1990 vedtok Bankakademiet sin nye studiemodell. Den hestar av to nivaer - grunnfag og mellomfag. Fordypningen kan skje innenfor tre retninger: N~ringsliv/offentlig marked, Privatmarked eller Administrasjon/Stab. Det nye grunnfaget vii ha samme faglige niva som den nav~rende bankfaglige eksamen. Det vii besta av f~lgende fern hovedemner: Bank og samfunn Bankdrift Bedriftsanalyse og engasjementsoppf~lging Privat konomi 1 Bankjus Tanken er at grunnfaget skal gjennomf~res sam et to ars deitidsstudium, hvilket tilsvarer 20 vektail i det offentlige h~yskolesystem. Det vii v~re mulig a gjennornf~re grunnfaget ved A f lge aile fag samtidig, semester for semester, eller A ta et og et fagomrade av gangen. F rstnevnte mate vii gi den beste generelle kompetansehevning. Grunnfaget anses som et minste felles multiplum for hvilke basiskunnskaper en bankmedarbeider b r besitte. Mellomfagsnivaet er sam nevnt delt opp i tre retninger: N~ringsliv/offentlig marked, Privatmarked og Administrasjon/Stab. Man kan velge bredde aller dybde etter eget nske. Mellomfaget ligger pa samme niva som dagens studiekurs. Fagmengden for et mel lomfagstillegg tilsier ett ars deltidsstudium. 24 bankrevisoren

27 Hva titler og grader angar, er det ikke fastlagt no en tittel for gjennomf~rt grunnfag. Dersom man har gjennomf~rt og avlagt eksamen fra to mellomfagstillegg far man tittelen Bankkandidat. Etter ytterligere ett meilomfagstillegg og diplomoppgave far man tittelen Bank~konom. Dersom du aiierede er student ved Bankakademiet, vii du kunne dra nytte av at det vii bli etablert overgangsordninger. Disse vii trolig foreligge i slutten av juni Det nye opplegget med grunnfag og fern meilomfagstillegg skal v~re i drift fra Deler av opplegget vii dog bli igangsatt sa snart det er ferdig. Man planlegger derfor a sette i gang to meliomfagstillegg h~sten Bankene har bedt om at utvikiingen av f lgende meiiomfagstillegg prioriteres: Kredittbehandling og engasjementsoppf lging Kreditt- og depot jus Privat konomi II Styringssystemer i bank Salg/Markedsf ring Her skulle det v~re litt for en hver smak. og skulle du ikke v~re moden for et mellomfag enna, kan du trygt arbeide videre med de fag som BA tilbyr i dag. Overgangsreglene vii s rge for at du ikke taper pa det. Og hva er vel bedre enn en god l~rebok nar m rke h stkvelder nok en gang meider sin ankomst? Helge Foss Hansen bankrevisoren 25

28 KREDIITILSYNET Tilsynet ror krediuins\itusjoner forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. RUNDSKRIV NR. 2/91 ObI: 2 4. januar 1991 Til kredittforetakene DISPENSASJON FRA OVERGANGSREGLER - OFFENTLIG OPPNEVNTE MEDLEMMER AV REPRESENTANTSKAPET I KREDITTFORETAK Med hjemmel i lov 15. juni 1990 nr 19 om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv, se kgl res 15. juni 1990 og kgl res 21. desember 1990, har Finansdepartementet 31. desember 1990 fastsatt f01gende forskrift: FORSKRIFT OM DISPENSASJON FRA OVERGANGSREGLER - OFFENTLIG OPPNEVNTE MEDLEMMER AV REPRESENTANTSKAPET I KREDITTFORETAK 1 oispensasjon Kredittforetak sam ikke har gjennomf0rt vedtektsendringer og valg i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven 3-10, jf overgangsregler i kgl res 15. juni 1990 nr 453, skal ha gjennomfort de nodvendiqe vedtektsendringer og valg innen 1. juli Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks. Etter fullmakt rd;;:;;avtt!vv1- C/t, GSigurd Rorncke ~ Anders Nik. Kvam 26 bankrevisoren

29 REDAKT0REN HAR ORDH Vi gar mot var og lysere tider! Bak 055 ligger Arsoppgj rets dystre tall og mange overtidstimer. Foran ass ligger mer enn tre fjerdedeler av et Ar som forhapentligvis hlir et bedre bankar enn de forgaende. I stedet for a hensynke i tungsindige spekulasjoner om egen fremtid b r vi heller gj re som naturen: Kaste vinterfrakken og prise varen! Varen er generalforsamlingenes tid i N.B.R.F., bade lokalt og sentralt. I den forhindelse legges det ned et betydelig arbeid fra de ulike valgkomiteer for a finne nye tillitsmenn til foreningen. Et very i N.B.R.F. er en typisk "br dl skonunisjon". Det kaster ikke noe av seg i kroner og re. Til gjengjeld gir det erfaring i organisasjonsarbeid. innsikt i norsk bankrevisjon og muiigheten til A treffe andre hyggelige mennesker. Skal var organisasjon leve trenger vi DEG! Til gjengjeld vii du senere neppe angre pa at du svarte ja da du ble spurt om a stille opp. Pa grunn av endret arbeidssituasjon blir min fartstid som redakt9r noe kortere enn planlagt. Vi er derfor pa jakt etter en som kan tenke seg a overta dette vervet. Jeg skal ikke ga i detalj, men u9yer meg med a si at det er en meget allsidig og interessant oppgave. I tiliegg planiegger man A ansette en sekret~r, hvis arbeidsoppgave blant annet vii bii a bista redakt9ren. Synes du dette h9res interessant ut h rer vi gjerne fra deg. Redaksjonen av dette nummer bie avsluttet den Neste utgave kommer til St.Hans, manusfrist 1. juni. bankrevisoren 27

30 Norsk Bankrevisorforening 70ar Norsk BankreVlS0rroreni ng bie st i ftet 28. oktober 1'321. I anledyl1ng runding av 70 Ar, ensker Vl oft vie Bankrevisoren 4/91 til en ma~'kering av dette. Vi vii spesielt fokusere pa de siste 20 Arena, da 50-Arsjubileet ble markert med at eget j ubi leurnshefte. Vl utfardrer aile sl<y'lvelystne til A komme filed sma eller store innlegg som omhayldler utviklingen i den norske bankverden og spesielt iymen bankrevisjon. Tanker eller opplevde eplsoder i forbindelse r,led jobbsituasjonen, utdanneise, konferanser/kurs eller ay,net som I{an Y12re interessant for yare lesere. Irmlegg med egrle mey'ilnger om utviklingen fremover, hva vii v<i!re viktig for oss sam sysler med revlsjon av banker, 09 tanker om Norsk Bankrevisorforenings oppgaver i frerntiden, er ogs3 speyh')ende 1esy,i ng. Spesiel t vi 1 vi '.it fordre t idll.gere presidenter/styremedlemmer til. skrive om de sakene som de husker som Mest aktuelle i den perioden de satt som representanter i hovedstyret, og noen tanker om den vldere utvikllng p.2t disse orllr.2tdene. Alle innlegg rna Viere redakt0ren l.hende senest 1. oktober 1'391. Vi premierer de Mest lnteressante innleggene! SKRIV DA VEL - DU OGSA!! 28 bankrevisoren

31 Misligheter i internationalt perspektiv ved Martin Stevens Den norske Bank Revisjonssjef Martin stevens i Den norske Bank foretar her en oppsummering av de faglige tyngdepunktene fra N.B.R.F's dagskonferanse i oktober Innlegget skulla egentlig ha statt i forrige nummer av Bankrevisoren. Vi mener at dette er en fin oppfriskning av et, beklageligvis, alt for aktuelt terna, og gjengir darfor Martins resyme' nedenfor bankrevisoren 29

32 Fredag s.oktober inviterte N.B.R.Y. til et foredrag i Den norske Banks lokaler pa Aker Brygge om tema mislighet. De rundt regnet seksti fremmotende fikk et artig innblikk i mislighetens verden i finanssentrum London, med utgangspunkt i foredragsholdernes egne erfaringer. Foredragsholderne var Detective chief Superintendent Don Randall fra Fraud squad i London og Colin Vale fra controlleravdelingen i Den norske Bank London. Det var interessant A se den graden av samarbeid det er i London mellom Fraud Squad (0kokrim) og bankene. Fra Fraud squad sin side ble det fr amhevd at de ansa det sam viktig A bruke tid pa forebyggende arbeid og vi fikk mange gode rad i l0pet av de to og en halv timene foredraget varte. Nedenfor vii jeg oppsummere noen av de "gullkorn" jeg fikk med meg fra dagen. Jeg haper at dette kan v~re en liten tankevekker til de som ikke kunne v~re med pa motet og en paminnelse til de sam hadde anledning til a v~re med. Om politiets rolle - Politiets rolle er det samme ved 0kokrim som med annen kriminalitet. F. eks. hvis noen blir kjort ned pa gaten er politiets prioriteter: 1. Nodhjelp til offeret. 2. Bevisjforebyggende arbeid. 3. Etterforskningjanmeldelse, arrestere den skyldige. Tilsvarende er prioritetene ved okokrim: 1. Stans over orsel/uttak av pengene. 2. Bevisjforebyggende arbeid. 3. Etterforskningjanmeldelse, arrestere den skyldige. Om hovedkategorier av misligheter - 1. Bedrageren. 2. Ansatte (anslatt som skyldige i 70% av tilfellene i storbritannia). 3. Organisert kriminalitet (a la mafia). Om hvordan misligheter oppstar - svindleren: - utnytter naivitet og godtro (det er sunt med skepsis 1). Riktig offer. - venter pa et "window of opportunity" (det rette tidspunktet), f. eks. paske eller lignende langhelger. Riktig tid. - velger det svakeste ledd. Riktig sted. 30 bankrevisoren

33 Om dokumentasjon - Husk all dokumentasjan, originalformularer har verdi for forbryteren og kan misbrukes. pa vakt mot a gi svindlere troverdighet, Om troverdighet - V~r f. eks. med a skrive et brev sam kan tolkes som et tilbud og sam forbryteren kan bruke for a lure andre i a betale ut penger. Husk at neste gang kan din bank v~re offeret. Om E.D.B. - Er autorisasjoner like gade pa aile omrader inklusivt kundedepoter? - Stikkprovekontroll pa maskintilgang, f. eks. hvorfor ha tilgang etter arbeidstid? - Muligheten til a legge inn passord burde frakoples etter et begrenset antall forsok. - Det bor produseres en dag1ig 10gg over forsqk pa bruk av passord, som for eksempel gir opplysninger am hvilke terminal og nar man har forsokt a fa ti1gang. Dette bqr gjennomgas daglig for a avdekke et monster eller uventetjuvanlig bruk. Om hvitvasking av penger - Dette forebygges med den gode gammeldagse bankverdinormen - Ukjenn din kundeu - Det er vanlig a bruke tre typer konti: 1. "Sleeper tl eller sovende konto. Kontoen har beskjeden saldo i utgangspunktet men innestaende 0ker betraktelig over tid. Slike forhold bor identifiseres og kontoen bor granskes. 2. "Washingll eller hvitvaskingskonto. Her er volumet av transaksjoner faresignalet. 3. IIsecurities" eller fondskonto. Kjennetegnet gjennom 0kt volum av transaksjoner has fondsmegler. Det er det uvanlige som h0r vekke mistanke. - I pengestnnumen legges det inn sakalte "firebreaks" (branngater) hvor penger tas ut i kontanter for sa a bli et nytt innskudd i en annen bank Pa denne maten unngar man kontooverf0rsel med dens kontrollspor. - Banker i England er na palagt a overvake at det ikke foretas hvitvasking gjennom bankens konti. bankrevisoren 31

34 Om overf rsler - For a forebygge urettmessige overf rsler er det viktig med gode godkjennelsesrutiner. Dersom en betalingsordre ikke ser riktig ut, b0r kunden ringes for a bekrefte transaksjonen. Ved muntlig ordre b r kunden bruke forhandsgodkjent identifikasjonskode (som ved testede telekser). Ved vesentlige belop som overstiger en gitt grense b r kunden m te opp fysisk for a bekrefte transaksjonen og i tillegg kunne det kreves godkjennelse fra overordnet internt. - Tilgang til telefaks b r kontrolleres. Ved a sende beskjed med bankens telefaks, kan bedrageren tildele en troverdighets glans til sine disposisjoner. Om sikkerhetsbevissthet - Den beste maten a forebygge misligheter pa er en hoy grad av bevissthet hos den enkelte ansatt. Dersom en transaksjon ikke ser riktig ut eller en "forklaringf' vekker mistanke, still det ~ sp(drsmalet. Det er det neste sporsmalet som ofte avslorer en luftslott. GOD paske' 32 bankrevisoren

35 Julem~te i bergensavdelingen Arets julemote hie avholdt mandag 10. desember 1990 i DnB's kantine i Markeveien 7. vi fikk Tom Erdal fra Konsernrevisjonen i DnB til A holde et foredrag om temaet "Regnskapsrevisjon i DnB og Skandinaviska Enskilda Banken, stockholm". Tom Erdal som hadde v~rt pa studieopphold i stockholm, foredro pa en grei og oversiktlig mate om regnskapsrevisjonen i de to bankene, om organisasjon, malsettinger/formal og og5a om forholdet til ekstern revisor. Han kunne opplyse om at det er utarbeidet retningslinjer for samarbeid mellom Konsernrevisjonens regnskapsgruppe og ekstern revisor hvor det ogsa fremgar at disse skal ha at n~rt samarbeid. Dette samarbeidet omfatter planlegging, gjennomforing, dokumentasjon og rapportering av revisjonshandlingene. Tom Erdal korn inn pa organisasjon, rnetodikk, vesentlighetsgrenser, risikoanalyser, programmer og rapportering. Det hie videre presisert at i en sa stor organisasjon som DnB blir en stor del av den regnskapsrettede revisjon basert pa testing av den interne kontroll. Regnskapsgruppen har ogsa ansvar for oppfolgingen av den regnskapsmessige del ved utekontorene og datterselskaper. Han kom sa inn pa SE-Banken's organisasjon. Den har ingen egen gruppe i Konsernrevisjonen som dekker den lovbefalte revisjon. De forskjellige revisjonsgruppene dekker begge formal (IK-testinq oq reqnskapsbekreftelse). SE-Banken har ogsa en he It annen ordning med ekstern revisor. Den har fire eksterne revisjonsselskaper som i hovedtrekk har revisjonsansvaret for hver sin geoqrafiske enhet av hanken. Disse fire revisjonsselskapene koordinerer den totale lovbefalte revisjon ved et hovedplanleggingsmete og et mete for arsoppgjorssummering. Interessant var det ogsa a hore om "datastette-revisjon ll SE-Banken har en egen gruppe i EDB-revisjonen som supporter den ovrige revisjon med ulike typer lister og grunnlag. Dette bidrar i stor grad til en sikrere og mer effektiv revisjon nar en enhet eller et kontor skal gjennomgas. Revisorene kan ogsa selv fra terminal bestille ulike typer rapporter. Det korn frem i foredraqet at det var forskjeller i de to bankenes metoder a revidere regnskapet pa, og det var interessant a merke seq at SE-Banken benytter seq av ekstern revisor pa en he It annen mate enn hva DnB gjer. Nestleder i foreningen, Torill Ravnanger, takket tilslutt Tom Erdal for foredraget og overrakte blomster. Deretter fikk medlemmene servert den tradisjonelle julemiddagen, nemlig pinnekjott med tilbeher. Dette smakte fortreffelig, og det sa ut som de 25 medlemmene som motte frem hadde en hyggeljg kveld. bankre,visoren 33

36 NBRF avd. Borgen ARSBERETNING 1990 styret har hatt fqlgende sammensetning: Fonnann Nestleder Kasserer Sekretoer styremedlem: Varamedlem Vara:medlem : Wigdis Olsen, DnB Torill Ravnanger, Sparebanken Vest Jarle Nakken, Fana Sparebank Magnar Mathisen, DnB Trine SQrensen, Bergen Skillingsbank Hans JQrgen Hille, DnB Knut Storheim, Kredittkassen I 10pet av Aret er det avholdt 7 styrem0ter oq 4 medlemsm0ter inkl. generalforsamlingen. Litt om de forskj~llig medlemsmqtene: GENERALFORSAMLINGEN Generalforsamlingen hie avholdt i Sparebanken Vest's kantine torsdag 15. mars. Det mqtte from 8 medlemmer. Det var ingen bemerkninger til dagsorden. Arsmelding og regnskap ble godkjent uten kommentarer oq valgkomiteens innstilling til nytt styre ble vedtatt. Etter den formelle delen av generalforsamlingen, holdt Odd Arild Faugstad fra Hovedforeningen et tankevekkende innlegg med tittelen "Norsk Bankrevisorforening i fremtiden - kan NBRF overleve som selvstendig forening"? Her er mange ubesvarte sporsmal, og bare fremtiden vil vise svaret. Odd Arild Faugstad avsluttet foredraget med a etterlyse en strategiplan fra foreningen. MORGENM0TET Onsdag 30. mai ble det avholdt morgenmgte i Fokus Bank. Med bakgrunn i de mange avisoppslag om korrupsjon, underslag, konkursrytteri etc., fikk vi to etterforskere ved 0koavsnittet ved Bergen Politikammer til A holde et foredrag om "Misligheter oq ekonomisk kriminalitet". Det var godt fremm0te, og de to foredragsholderne, statsautorisert revisor Hans L. Markussen oq politifullmektig Atle Birkeland, hadde mange eksempler A vise til fra et stort oq komplisert omrade som idag er et betydelig samfunnsproblem. Felles for foredragene var at de ber0rte spgrsmal vedrgrende revisors moral og plikter i henhold til gjeldende lover. Referat fra morgen:m0tet finnes i Bankrevisoren nr. 3/90. DAGSKONFERANSEN Arets dagskonferanse hle avholdt fredag 19. oktober pa suitell Edvard Grieg, og foredragsholder var revisjonssjef Einar D0ssland i Fokus Bank, Oslo. 34 bankrevisoren