Disse to edle metallene ble penger ut av frivillig handel, og i retrospekt kan det være lett å se hvorfor ettersom de er:

Transkript

1 Dagens internasjonale pengesystem og dens uunngåelige kollaps I dagens internasjonale pengesystem er det en karakteristikk som skiller seg fra alle andre tider: hele verden bruker papirpenger. Papirpenger har alltid vært statlige påtvungede penger (også kalt fiatpenger), penger som ikke har noen reell verdi men som er gitt verdi av lover. Det unike i dag er at selv om det har vært mange statlige eksperiment på papirpenger opp igjennom verdenshistorien, så har det alltid vært handelsvare-penger (gull/sølv) i omløp andre steder i verden. Papirpengers korte historie Det har opp igjennom tidene vært notert minst 775 antall statlige papirpenger, og edle metaller har eksistert side om side og vært i kontinuerlig bruk minst ett og vanligvis flere steder i verden. Andelen papirpenger som har overlevd hittil er de vi har per i dag, og av disse er det pund som har vært lengst i bruk. Alle andre har forsvunnet ettersom de har mistet sin verdi og dødd ut, enten ved å returnere til handelsvare-penger (gull/sølv), eller bare ved å hyperinflatere den vekk. Et pund var opprinnelig nemlig et pund sølv, altså 45 gram sølv, men er i dag bare verdt,2 gram sølv. Papirpenger har som regel blitt opprettet i et nødstilfelle for statens finansielle behov, altså hvor myndighetene har trengt øyeblikkelige midler. Ettersom papirpenger er etablert og er i omløp, er det faktisk ingen teoretisk grunn til at de skal og bli verdiløse og forsvinne. Det er helt og holdent statens utømmelige evne til å bruke ressurser og dens uendelige etterspørsel etter ressurser, som gjør at så lenge statens penger er i omløp vil den ty til inflasjon. Dette alene er grunnen til at papirpenger har brutt sammen gang på gang i 2 år. Dagens internasjonale pengesystem og dens historie Dagens internasjonale pengesystem kan kalles en global fiat-dollar standard. Ettersom flytende papirpenger er det totalt motsatte av reelle penger og ikke utøver pengers hovedfunksjon som et byttemiddel for internasjonale transaksjoner, krever systemet et internasjonalt byttemiddel for at ikke internasjonal handel skal bryte sammen. Dette internasjonale byttemiddelet er i dag den amerikanske dollaren. Hvordan fikk USA denne favoriserte rollen? I utgangspunktet brukte mennesker gull og sølv som penger. Faktisk var gull det vanligste byttemiddelet til store transaksjoner for de rike og for internasjonal handel, mens sølv var det viktigste byttemiddelet til daglig og det mest brukte byttemiddelet av befolkningen ellers. The major monetary metal in history is silver, not gold - Milton Friedman, A monetary history of the United States Disse to edle metallene ble penger ut av frivillig handel, og i retrospekt kan det være lett å se hvorfor ettersom de er: Homogene (et gram sølv er likt et annet) Resistente (tåler meget og råtner ikke) Høy verdi per enhet Sterk etterspørsel Alt dette gjør at de er lette å dele, bevare, transportere og finne en som vil bytte med dem. De utgjør den mest naturlige formen for penger. I middelalderen tilegnet konger seg monopol på og utstede mynter, og det var vanlig å ødelegge disse myntene ved myntklipping og dermed utvanning av verdien dens. Denne metoden var ofte lett

2 gjenkjennelig, og ettersom myntens sølv/gullinnhold bare kunne gradvis senkes, var dette en meget begrenset metode og redistribuere ressurser fra befolkningen til myndighetene igjennom inflasjon. Ettersom banker oppsto i internasjonale handelsområder for å tilby betalingstjenester og sikker oppbevaring, som Mark Banco, Bank of Amsterdam og i andre viktige handelsbyer, begynte man å utstede private sedler som var innbyttbare i sølv eller gull. Disse private sedlene ble etter hvert akseptert ettersom bankene hadde et godt rykte for å ha pengene i god behold. Når staten trengte inntekter, ville den ofte gi privilegier til banker som hadde utgitt flere sedler enn det var innlagt penger (sølv/gull). De ble tillatt å ikke utbetale de innlagte pengene for å unngå konkurs og ofte aktivt oppfordret til å utgi flere sedler for å kjøpe statsgjeld. Slik ble bankvesenet og staten tidlig bundet sammen. Den aktive favoriseringen av fraksjonelle-reserve banker kunne ikke forhindre at folk foretrakk å benytte seg av de edle metallene, og dette førte til at der oppstod finansielle kriser igjen og igjen i løpet av 8-tallet. Styresmaktenes løsninger var ikke å avslutte denne støtten, men å ta kontroll over seddelproduksjonen i sitt territorium. Derfor ble sentralbanker opprettet, som skulle ansvarlig styrer av bankenes utgivelse av sedler og reservene av bankenes edle metaller. Hvis en spesifikk bank gikk tom for de edle metallene som de hadde mer av på bøkene enn i reserve, ville sentralbanken komme med sine reserver og redde denne banken. Det eneste problemet for statens ønske om inflasjon da, er hvis det er en etterspørsel etter penger(gull/sølv) hos alle bankene, eller om utenlandske handelspartnere krever betaling i edelt metall hvor begge tilfeller kan føre til at sentralbanken går konkurs. Dette var den klassiske gullstandarden fra 87 til 4. På grunn av dette problemet argumenterte visse økonomer og politikere tidlig på -tallet imot gullstandardens begrensninger mht. inflasjon igjennom seddelpressen og bankkreditt, som økonomisk sett er helt like. De ville fjerne gull og sølv i fra omløp, og dermed unngå at bankene eller staten kunne gå konkurs på grunn av at den sivile befolkningen frivillig bytter inn sedler og innskuddskontoer mot ekte vare. Det eneste å unngå for staten da vil være hyperinflasjon, og den kan ellers fritt inflatere og hente ut ressurser uten å produsere. Disse forslagene var ikke populære og ble heller ikke godtatt av befolkningen, men når første verdenskrig brøt ut nektet stater befolkningen å bytte inn sedlene i gull og sølv. Det var begrunnet med en kortvarig nødvendighet av krig, og folk hadde fortsatt tillit til at myndighetene ville returnere til en gullstandard. Disse forandringene i pengepolitikken i hele den vestlige verden resulterte i den tyske hyperinflasjon (2-24 & 36-48), østerrikske hyperinflasjon (22-24), ungarske hyperinflasjon (22-24), polske hyperinflasjon (2-24), russiske hyperinflasjon (2-22), den store depresjonen i 3-åra og et sammenbrudd i verdenshandelen. Samtlige av disse landenes økonomi var i 4 bygget på gullstandarden, og likevel så er de fleste statsansatte økonomer i dag fast bestemte på at å forlate gullstandarden var den lureste endringen i pengesystemet det siste århundret. For å forsøke å returnere til et stabilt pengesystem i etterkant av første verdenskrig (4-8), forsøkte de europeiske landene under press fra Storbritannia å lage en slags kobling til gull. Gullutvekslingsstandarden var et oppsett av Storbritannia hvor europeiske land ikke skulle tillatte gullinnbytte hos seg, men heller bytte inn sin egen valuta imot pund, og pund kunne byttes inn mot store gullbarrer og amerikanske dollar som fortsatt var under gullstandarden.

3 Dette medførte inflasjon hvor Storbritannia ikke klarte å bære kostnadene selv, og ettersom store ubalanser i handelen hvor europeere produserte varer og Storbritannia betalte for de utenlandske varene med nye opptrykte fiat-penger, forsøkte Frankrike i 3 å få gull for sine pund men England nektet. Gullutvekslingsstandarden var død. Nå var plutselig alle valutaer flytende imot hverandre og de mistet raskt sin verdi. I Norge ble en hel del forskjellige faste valutakurs-regimer påtenkt, og kronen ble til slutt devaluert langs pundet som den hadde knyttet seg opp mot. I 46 ble de vestlige landene enige om et nytt monetært system, kalt Bretton-Woods systemet. Under dette systemet skulle USA være under gullstandard til en høyere gullpris, men bare overfor utenlandske sentralbanker. Sivile amerikanere fikk ikke lov til å eie gull, og sivile europeere fikk ikke bytte inn sin valuta mot gull. Under dette systemet ville USA kunne trykke opp nye dollar og kjøpe utenlandske varer, og når dollaren dukket opp hos sentralbanken som innskudd fra bankene, så ville de europeiske sentralbankene skrive opp en dollar mottatt som om gull var innlagt og dermed produsere mer av den nasjonale valuta (pund, franc, kroner osv.). Dette var i grunn gullutvekslingsstandarden gjenfødt med gull i bunn, dollar oppå og alle andre europeiske valutaer pyramidisert på toppen med dollar i pundets posisjon. Nå kunne USA finansiere sine budsjettunderskudd, import og kriger ved hjelp av å trykke nye dollar som verdens sentralbanker aksepterte som gull, mens inflasjonens kostnad ble båret av resten av verden. De samme problemene med store imbalanser i nasjonal gjeld, handelsbalanse og handelsmønstre gjenoppsto. Problemet med dette systemet er at det er ikke bærekraftig. Til syvende og sist må det

4 landet som er i ubalanse betale, og gjør det ikke det vil hele korthuset falle sammen. The fact that many countries accept as a principle, dollars being as good as gold for the payment of the differences existing to their advantage in the American balance of trade, this fact leads Americans to get into debt and to get into debt for free at the expense of other countries. Because what the US owes them it is paid, at least in part with dollars they are only allowed to emit. - Charles De Gaulle,Frankrikes president om dollarkrisen i 65 Til slutt var Tyskland, Frankrike og andre europeiske land som var lei av å måtte betale for inflasjonen generert av USA innstilt på forandring. Det var De Gaulle selv som krevde betaling for de oppssparte dollarreservene i gull, noe de lovlig skulle kunne få men hadde latt være å kreve i en god stund på grunn av sterk politisk press fra USA. Den første utbetalingen fikk de, men i 7 bestemte Richard Nixon seg for å stenge gull-vinduet, altså nekte utbetalingen ettersom USA hadde trykt langt flere dollar enn de hadde gull til utbetaling. I have directed the Treasury to suspend temporarily the convertibility of dollars into gold, except in amounts determined to be in the interest of monetary stability and in the best interests of the United States. - Richard Nixon, august 7 Amerikanerne utbetalte aldri gull igjen, og vi levde nå i et nytt system; flytende nasjonale valutaer eller bedre kalt en internasjonal dollarstandard. Dollar dalte sammen med alle andre papirpenger imot gull og sølv inntil i 8, hvor den amerikanske sentralbanken måtte heve rentene til 2 % for å gjenvinne tillit.

5 Milligram gull Milligram gull per NOK & USD MG per NOK MG per $ Hvor mange milligram gull norsk krone og amerikansk dollar er verdt. NOK i 4:,4 gram i 2:,3 gram USD i 4:,5 gram og i 2:,8 I løpet av 8 hadde den amerikanske handelsbalansen, mengden dollar og utenlandsgjeld vokst enormt, men dollaren fant nye markeder i Kina, Russland og mange tidligere kommunistland som ikke deltok i verdenshandelen. Til tross for den enorme veksten av disse landene, og at mengden varer (leketøy, datamaskiner, olje osv.) og tjenester solgt i dollar økte voldsomt, så hadde samtidig denne ubalansen nådd så store høyder at disse landene ikke kan produsere nok varer til å dekke det USA s enorme forbruk som bare kunne holdes i gang ved å øke mengden dollar og ta på seg mer gjeld. Euroen ble introdusert i, og skulle så være en redning eller et alternativ til dollaren: Det er lett å se hvor usikker euroen har vært, og få har tillitt til den i dag. De samme problemene eksisterer i dag, som i juli 7, og i 3 med Storbritannia. En utsettelse av dette kan bare produseres ved at USA hadde hevet rentene sine til utrolige nivåer, kanskje %. Hva ville så blitt rentebetalingene for privat og statlig gjeld i USA?

6 Myndighetene hadde vært blakke, bankene hadde vært blakke, bedriftene hadde vært blakke og de fleste med boliglån hadde vært blakke. Det var det som holdte på å skje i 2, men det er ikke politisk akseptabelt i et land som er vant med en viss levestandard. Det er ikke politisk akseptabelt i et land hvor den totale utestående gjelden utenom den amerikanske eldrebølgen var 357 % av BNP i 2 og som har vokst i en enorm fart siden. Dollaren vil bryte sammen, og når det skjer, vil ingen papirvalutaer unnslippe total ødeleggelse. Den eneste måten å beskytte seg er i realverdier, og helst spesifikt det som har vært penger de siste 5 år; gull & sølv.