Lærerens omsorg reddet meg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerens omsorg reddet meg"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Idealistens idol Reportasje 22 Frileik inn, skjemaveldet ut! Fotoreportasje 26 Sirkus Meråker Frisonen 31 Brygger sitt eget øl APRIL 2013 utdanningsnytt.no Lærerens omsorg reddet meg

2 Redaksjonen APRIL 2013 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Innhold 12 Hovedsaken: LÆREREN REDDET MARIUS Hjemme var det festing og bråk. Da var læreren en helt avgjørende voksen i livet til lille Marius. For første gang fikk jeg følelsen av å være normal, forteller Marius Sørensen-Sjømæling. Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent 2 UTDANNING nr. 7/12. april 2013 FOTO BO MATHISEN Frisonen Malt, humle, gjær og vann setter smak på fritida til lærer Geir Follesø. For 1000 år siden hadde han vært i trøbbel om han lot være. Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Aktuelt 24 Fotoreportasje 26 Friminutt 30 Frisonen 31 På tavla 32 Pedagogikk 34 Innspill Debatt Kronikk Stilling ledig/ kunngjøringer Minneord Lov og rett Fra forbundet Min favorittlærer Aase Andersen ble værende i læreryrket fordi hun ville hjelpe dem som hadde det vanskelig. Slik ble hun forbilde for minst én av sine elever: senere SVleder Audun Lysbakken.

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 26 Fotoreportasje Ei jente på ti par ski. Elev Berit Mogstad ved Meråker videregående skole har mange ski å velge mellom for at treningsøkta skal gå mest mulig strykende. Fri leik mot skjemavelde 30 Den frie leiken må få meir plass i barnehagen, medan kartlegginga må bli mindre dominerande. Det er bodskapen frå psykolog Jan Kampmann ved Roskilde Universitet i Danmark til førskulelærarane i Bergen. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Marius Sørensen-Sjømæling hadde det vanskelig hjemme. Læreren var den han kunne vende seg til. Foto: Bo Mathisen Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Fung. sekretariatssjef Marianne Frydendal Høyt spill med dansk skole Striden om lærernes arbeidstid i Danmark tok en dramatisk vending etter påske. Da var arbeidsgivernes lockout et faktum, og godt over lærere ble utestengt fra sine arbeidsplasser. Nærmere elever har ikke noe skoletilbud så lenge konflikten varer, og dette preger Danmark i stor grad. Ingen annen sak får så mye oppmerksomhet i mediene, og ingen annen sak snakkes det så mye om blant dansker flest. Ringvirkningene er enorme. Det er blitt spekulert i at den sosialdemokratiske regjeringen vil gripe inn og stanse lockouten, men i skrivende stund har den fortsatt ikke gjort det. Det er nesten ikke til å fatte at det er gått så langt som det nå har gjort i Danmark. Allerede før jul ble det antydet at uenigheten mellom lærerne og arbeidsgiverne (Kommunernes Landsforbund, KL) kunne ende med en lockout, men de fleste trodde nok at det ville ende med en forhandlingsløsning som det ofte gjør i de nordiske landene. Det er det lang tradisjon for. Men arbeidsgiverne har valgt å sette hardt mot hardt, til tross for flere konstruktive utspill fra Danmarks Lærerforening med sikte på å unngå en opprivende konflikt. Her skal lærerne presses inn i folden og ha en ordning på linje med andre kommunalt ansatte. I praksis betyr det flere timer med undervisning og mindre tid til forberedelser og etterarbeid. Ikke akkurat egnet til å styrke kvaliteten i dansk skole, selv om både kommunene og regjeringen prøver å gi inntrykk av det. Også i Norge blir denne konflikten fulgt med stor interesse. Her har det blitt ført tøffe arbeidstidsforhandlinger tidligere, og det er duket for en ny runde senere i år. En som følger dette med ekstra stor interesse, er tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H). Hun skrev i en blogg tidligere i vinter: «Ergo kan det ligge til rette for at Danmark kan greie å kvitte seg med en foreldet arbeidstidsavtale og få en mer rasjonell utnyttelse av de store ressursene som tross alt finnes i skolen. Årsaken til at den danske regjeringen er villig til å stå bak en slik konflikt, er at den trenger ressursene: Den skal gjennomføre en større reform av dansk skole av de samme grunner som vi i Norge gjennomførte Kunnskapsløftet.» Vi både tror og håper at den sittende rødgrønne regjeringen i Norge ikke ønsker å gjennomføre et slikt løp som det deres danske kolleger nå gjør med KL helt i front. Det vil i tilfelle bli ødeleggende for norsk skole, en skole som allerede er merket av slitasje og sviktende rekruttering. Vi tror heller ikke KS er villig til å gå så langt, selv om en tidligere Høyre-statsråd sikkert vil lede heiagjengen. De erfaringene man nå høster i Danmark, blir svært dyrekjøpte. Dansk skole kommer til å bli preget av konflikten i lang tid, og det med et stort minustegn foran. 3 UTDANNING nr. 7/12. april 2013

4 Aktuelt Lønnsgapet mellom undervisningssektoren og industrien øker Undervisningspersonell fikk en lønnsvekst på 4,0 prosent i fjor. Industriarbeidere økte lønna med 4,2 prosent, viser den endelige hovedrapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), ifølge unio.no. Danmark Lockout = null lønn Lærerne i Frederiksberg kommune i Danmark vil gjerne undervise. Lockouten går ikke bare utover den pedagogiske gløden. Null i inntekt tvinger noen av dem til å låne penger. TEKST OG FOTO Fred Harald Nilssen, København Med null i inntekt så lenge utestenginga fra klasserommene foregår, regner noen lærere med at de må ta opp lån for å få hverdagen til å gå i hop, forteller Maren Skjerlie Gilling (30). Hun har arbeidet fem år som lærer og underviser 4. klasse på skolen på Nyhollændervej i Frederiksberg, en kommune turister stort sett ser på som en bydel i København. Skjerlie Gilling er gift med en lærer. De har to småbarn, og et nytt familiemedlem er på veg. Da Utdanning traff henne på lockoutens dag tre, var mannen avgårde og hentet barna i barnehagen. Skjerlie Gilling var med på en happening hvor lærere fra skolen hennes og naboskolen okkuperte plassen Frederiksberg Runddel. Fokus på effekten Hensikten var å vise hvilke konsekvenser den varslede folkeskolereformen ville få. Det lyktes de godt med, da de demonstrerte hvordan en time med fysisk aktivitet ville fortone seg på store byskoler. En av drivkreftene for happeningen, Thomas Brock, viste til at regjeringa har bestemt at den nye skolereformen, hvor blant annet heldagsskole og aktivitetstimer inngår, bare kan bli gjennomført ved å gjøre noe med lærernes arbeidstidsavtale. Det er derfor en nær sammenheng mellom regjeringas skolereform og lærernes arbeidstidskonflikt, sa Brock. Avtalt spill I likhet med de fleste lærere mener Gilling at regjeringa og KL driver et avtalt spill. KLs reklamekampanje om at vi bare underviser elevene 16 timer per uke, likner mest en arrogant svertekampanje, sier Gilling. Vi arbeider for elevenes beste, og da teller ikke jeg timer. Jeg skjønner ikke hvordan en lærers arbeid kan bli gjort mellom klokka 8 og 16. Vil dere ikke få betalt for arbeid utover den daglige arbeidstida? Nei. Hvorfor ikke det? Det har ikke kommunen råd til. Et annet stridspunkt er at lærerne ikke vil at rektor skal styre arbeidstida deres. Vil ikke en godt skikket rektor være i stand til å bidra til gode arbeidsplaner? Det har jeg ikke noen tro på. Hvordan kan en rektor på en stor skole med 70 lærere bli i stand til å detaljregulere arbeidstida vår? Og om rektor skulle ha gode intensjoner, vil ikke rektor få nok ressurser fra kommunen til å gjøre en god jobb, sier Gilling. Presset mot arbeidsgiver øker Utestenginga av danske lærere i vårens oppgjør om arbeidstiden i skolen skaper splid innad blant lokalpolitikerne i Danmark. Presset øker på regjeringa om å gripe inn i konflikten. Finansminister Bjarne Corydon (Socialdemokraterne) benektet 3. april at det er noen avtale mellom regjeringa og Kommunenes landsforening (KL). Han avviste dessuten å kommentere om KL og regjeringa har drøftet muligheten for at regjeringa skal gripe inn i lærerkonflikten. Lockouten har størst støtte blant Danmarks ordførere. Ordfører Egon Fræhr (V) fra Vejens sier til TV2 at tida er inne for en ny arbeidstidsavtale for lærerne. Ei rundspørring TV-kanalen har gjort blant landets 98 ordførere, viser at 62 av dem er enige med KL om å bruke lockout-våpenet. Halvparten av dem vil at regjeringa skal gripe inn i konflikten. Fire av ti ordførere vil at regjeringa holder fingra av fatet. Skader skolen Ordføreren i Skive, Flemming Eskildsen (Venstre), frykter at den pågående konflikten vil skade folkeskolens framtid. Ifølge nyhetsbyrået Ritzau vedtok et flertall (Socialistisk Folkeparti, Socialdemokraterne og De Konservative) i kommunen Lyngby-Taarbæk på et ekstraordinært kommunestyremøte 2. april en felles uttalelse til KL. Kommunen tar avstand fra KLs og Danmarks Lærerforenings håndtering av konflikten. Vi sier i klartekst at vi tar avstand fra retorikken som har preget forhandlingene til nå, sier byrådsmedlem Morten Normann Jørgensen (SF) til Ritzau. Det store spørsmålet er når regjeringa vil gripe inn i konflikten. Vi appellerer kraftig til at KL og regeringa tenker seg riktig godt om hvis det blir slik. Det må tenkes godt før en endelig løsning faller på plass. Det er altså lærerne som skal implementere den beslutningen som kommer, sier Normann Jørgensen. Danmarks Lærerforening kom med flere utspill i siste fase før konflikten var et faktum 2. april, men ingen av utspillene ble akseptert av motparten. Blant annet kom det på bordet et forslag om å forlenge dagens arbeidsavtale med ett år. 4 UTDANNING nr. 7/12. april 2013

5 Tilsyn med barnevernet førte til politianmeldelse Fylkesmannen i Nord-Trøndelag anmelder Midtre Namdal samkommune til politiet etter tilsyn med barnevernet, opplyser Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Anmeldelsen omfatter opplysninger fra saker knyttet til 150 barn. Danmark: Lærerstudentene strømmer til fagforeningen Den siste måneden har Lærerstuderendes Landskreds i Danmark fått 200 nye medlemmer. Vanligvis får de 4 5 nye i måneden. Konflikten med arbeidsgiverorganisasjonen KL er hovedårsaken til storinnmeldingen, sier nestformann Mads Bärenholdt til folkeskolen.dk. Anders Bondo Christensen i Danmarks Lærerforening (DLF) frarådet nylig danske studenter å utdanne seg til lærere hvis en ny arbeidstidsavtale slik KL vil den skal se ut, blir en realitet. FOTO: KLAUS HOLSTING Mister lysten til å bli lærere Diskusjonen og konflikten omkring lærernes arbeidstid gjør at mange lærerstudenter i Danmark angrer på sine valg av studier. Det vakte stor diskusjon da leder for Danmarks Lærerforening (DLF), Anders Bondo Christensen, sa at han ikke ville anbefale å utdanne seg til lærer hvis en ny arbeidstidsavtale ble gjennomført slik som arbeidsgiver KL vil den skal se ut. Den holdningen deles nå av mange av lærerstudentene, skriver folkeskolen.dk. Alle kritiserer grunnskolen for å ikke være god nok, og det er selvfølgelig en skikkelig nedtur for profesjonen vår. Derfor er det nokså mange bekymrede studenter som vurderer å hoppe av studiene, sier Bob Bohlbro, leder for Lærerstuderendes Landskreds, lærerstudentenes organisasjon. Lærer Maren Skjerlie Gilling okkuperte i begynnelsen av april Frederiksberg Runddel sammen med lærere fra egen skole og naboskolen. Du finner siste nytt om arbeidstidskonflikten i Danmark på utdanningsnytt.no Ingen klar fremtid Som lærerstudent per i dag kjenner man ikke til innholdet i den framtidige grunnskolen, og man kjenner ikke til sine framtidige arbeidsvilkår, sier Bohlbro. Han forklarer at lærerstudentene ser drømmejobben forsvinne. Det de drømte om, var å levere god undervisning, og på lærerstudiet har de lært at god undervisning forutsetter tilstrekkelig tid til forberedelser. Det er nettopp forberedelsen som er kimen til konflikten mellom lærerne og KL, og derfor oppstår det usikkerhet blant de studerende omkring deres profesjonelle framtid, sier han. Anna Fabricius er lærerstudent ved Zahle i København. Hun deler Bohlbros syn. Kritikken har fått meg til å vurdere om jeg heller skal studere barnepsykologi eller noe annet hvor man kan komme ut i arbeidslivet og sitte et annet sted enn på lærerværelset, sier hun. Tall fra Danmarks Lærerforening viser at antallet lærerstudenter er synkende de siste sju årene bare med en marginal oppgang fra 2010 til UTDANNING nr. 7/12. april 2013

6 Aktuelt Høyre og Frp med knapt flertall De to blå partiene får knappest mulig flertall med 85 mandater, ifølge gjennomsnittsmålingen for mars måned. Dette ble klart da Vårt Land presenterte sine mars-tall, ifølge TV 2. Frp har en framgang på 1 prosentpoeng til 17 prosent. Høyre er imidlertid størst med 32,4 prosent (-0,4). «Framtidens barnehage» Skuffende barnehagemeldi Det er tragisk at pedagogtettheten ikke blir økt. Dette er nesten et tilbakeskritt, sier sentralstyremedlem Nina Beate Jensen i Utdanningsforbundet. TEKST Kari Oliv Vedvik Stortingsmeldingen «Framtidens barnehage» ble lagt fram fredag før påske. Regjeringen går først i 2020 inn for å lovfeste grunnbemanning i barnehagene. Vi trenger bemanningsnormen nå. Skal vi få kvalitet i barnehagen, må vi ha nok ansatte og flere pedagoger. Vi kan ikke vente i sju år. Det vil være helt tragisk, sier Nina Beate Jensen i Utdanningsforbundet. For å møte kravet til bemanning vil barnehage- Norge ha bruk for 1800 flere årsverk. Det vil trolig koste 830 millioner kroner, ifølge stortingsmeldingen. Må vente på bemanning Kompetanse og voksentetthet er viktigst, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun la fram stortingsmeldingen om framtidens barnehage. Det store spørsmålet fra det samlede pressekorpset var hvorfor bemanningsnormen ikke blir innført før i Vi satser på en gradvis innfasing av bemanningsnormen, og at den skal være på plass senest i Kommunene får overføringer ut fra bemanningen de hadde i Også i dag er det lovfestet at driften skal være forsvarlig, svarte ministeren. Nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet var også til stede på pressekonferansen. Han mener ambisjonene mangler, og at både bemanningen og antallet pedagoger må økes raskt. Barnehagelærernes kompetanse er avgjørende for et godt pedagogisk tilbud. Uten flere barnehagelærere er det svært vanskelig å oppfylle forventningene og ambisjonene om at barna skal lære og utvikle seg i barnehagen, sier Handal. Flere pedagoger Anbefalingene fra barnehageforskere er entydige: Skal man ha en god barnehage, må man satse på kvalitet og høy pedagogtetthet. Ja, kompetanse og voksentetthet er det aller viktigste for å sikre et godt tilbud til de minste. Vi har valgt å satse på voksentettheten i første omgang, men ønsker på sikt også å få opp antallet pedagoger, sa kunnskapsminister Halvorsen. I dag er om lag 4000 ansatt på dispensasjon, fordi de mangler kompetanse. Vi foreslår å fjerne adgangen til varig dispensasjon. Med det sender vi et tydelig signal til kommunene om at de må legge til rette for at de som ønsker det, kan få hevet sin kompetanse, og at kommunene må være aktive på rekrutteringsfronten, uttalte kunnskapsministeren. Øie-utvalget har anbefalt 50 prosent pedagog- 6 UTDANNING nr. 7/12. april 2013

7 Lærer barnehagebarn om sex og samliv Barn helt ned i treårsalderen i Sortland kommune i Nordland lærer om sex og samliv. Målet er å lære dem mer om deres egen kropp, og dermed redusere antall seksuelle overgrep mot barn. Sexolog Margrete Wiede Aasland står bak opplegget, ifølge NRK. Skjerpa kjønnsdeling i Gaza Frå hausten skal ikkje gutar og jenter få gå i same klasse i den palestinske sjølvstyreregionen Gaza-stripa. Regelverket gjeld alle elevar over ni år. Skulestyresmaktene seier dei slik vil stadfeste tradisjonen i området, skriv Aftenposten. ng Uten ambisjoner tetthet. I stortingsmeldingen går regjeringen inn for å opprettholde dagens norm. Den sier at det skal være én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per syv ni barn når barna er under tre år, og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I tillegg skal hver Kunnskapsminister Kristin Halvorsen tok seg tid til å hilse på noen av barna i Betha Thorsens Kanvas-barnehage i Oslo, der pressekonferansen ble holdt. Her er hun i samtale med Jasmin (t.v.) og Isabelle. FOTO: KARI OLIV VEDVIK barnehage ha en barnehagelærerutdannet styrer. Les flere barnehagesaker på utdanningsnytt.no Usynlig lederrolle Nina Beate Jensen i Utdanningsforbundet har selv erfaring som styrer i barnehage. Det står påfallende lite om ledelse og styrers rolle. I forhold til hvor stort fokus det er på lederrollen i skolen, synes lederne av barnehagene å være usynlige i denne meldingen. Mer og mer skal dokumenteres. Det vil kreve mer av styrere og pedagogiske ledere. Kvaliteten i hverdagen må være det viktigste, sier Jensen. Regjeringen tar sikte på at tilsynet med barnehagene skal flyttes fra kommunene til fylkesmennene. Det er bra at det tas grep om tilsynet. Men vi er usikre på hva de egentlig mener. Flere av forslagene i meldingen er bra, men de er så diffuse. Det står blant annet at det skal vurderes om barn skal ha rett til å gå i forsvarlige grupper, og om barnets beste skal legges til grunn. Jeg tror at alle som jobber i barnehagen setter barnas beste i sentrum, sier Jensen. Egenart Jensen synes det er positivt at barnehagens egenart og helhetlige læringssyn blir stadfestet. I tillegg er jeg glad for at språkkartlegging bare skal gjennomføres ut fra en vurdering av behovet. Der har de hørt på profesjonens stemmer. Jeg har ikke rukket å sette meg inn i hele meldingen, men skal en få kvalitet i hverdagen og få gjort alle de fine tingene, kreves det nok kompetent personale som tar seg av vår fremtidige nasjonalressurs, sier Jensen. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er ikke fornøyd med stortingsmeldingen. I en pressemelding skriver de at «statsråden presenterer noen tiltak for fjern fremtid, som krav om grunnbemanning i barnehagen. Samt en rekke tiltak som enten skal vurderes eller følges med på.» PBL sier de har høye ambisjoner for sektoren, og heller ønsker fokus på tiltak som kan heve kvaliteten for de nesten barna som går i barnehage nå. Vi har lett i kvalitetsmeldingen etter tiltak som vil ha positiv effekt på kvaliteten for barn og foreldre i barnehagesektoren i løpet av de neste årene. Men vi finner dem ikke, står det å lese i pressemeldingen fra PBL. Slapp roret Ifølge PBL er årsaken til den vage og lite forpliktende meldingen fra Kristin Halvorsen at hun har gitt fra seg styringen med sektoren, etter at kommunene fra 1. januar 2011 overtok ansvaret for finansieringen av både kommunale og private barnehager. Statsråden kan derfor vanskelig foreslå nasjonale og til dels kostbare krav til kvalitet med en kommunal finansiering som spriker i alle retninger. Størrelsen på den offentlige finansieringen av én barnehageplass varierer med titusenvis av kroner i året fra den ene kommunen til den andre. I en rekke kommuner har barn og foreldre de to siste årene opplevd det motsatte av kvalitetsløft: Nemlig kutt i bemanning, vikarbruk, åpningstider, innkjøp og turtilbud, er meldingen fra PBL. Ønsker to opptak I alt 40 tiltak var skissert i stortingsmeldingen. Blant annet er det foreslått to barnehageopptak hvert år. To årlige barnehageopptak vil kreve 8200 nye barnehageplasser, og det er anslått at det vil koste om lag 1,35 milliarder kroner. Vi ønsker en gradvis opptrapping, slik at vi på sikt kan få to opptak i året, men har ikke sagt noe om når, sa kunnskapsministeren. 7 UTDANNING nr. 7/12. april 2013

8 Aktuelt Klage fra Steinerbarnehage tas ikke til følge Fylkesmannen i Buskerud gir ikke Almgrenda Steinerbarnehage medhold i en klagesak mot Ringerike kommune. Steinerbarnehagen klaget fordi den mente at den fikk urimelig liten økning i tilskuddet og at det reelt gikk ned for 2013, skriver Ringerikes Blad. Dette førte til at barnehagen måtte redusere bemanningen. Nye valgfag Lærere får ikke faglig påfyll 63 prosent av norske lærere får ikke kompetanseheving i forbindelse med innføring av nye valgfag, ifølge en ny undersøkelse. TEKST Paal M. Svendsen Våren 2013 har det vært gjennomført høring på ytterligere sju læreplaner, slik at det totalt vil bli 15 valgfag skolene kan tilby. 30 prosent av de spurte lærerne svarer at de har fått nødvendig kompetanse, ifølge en undersøkelse Utdanningsforbundet har gjort blant sine medlemmer. Dette kan tyde på at tilbudet om kompetanseheving tilknyttet innføring av valgfagene ikke har vært tilstrekkelig, heter det i rapporten fra forbundet. Det tyder også på at skolene har valgt å tilby fag hvor de allerede har nødvendig kompetanse. Dermed oppleves kanskje ikke behovet for kompetanseheving like stort. At nesten 63 prosent svarer nei på dette spørsmålet, må likevel sees som lite tilfredsstillende, heter det i rapporten. Feil bilete Til innspelet «Pål Prestrud villeier om klimaet» i Utdanning nr. 6 kom vi diverre i skade for å trykke feil bilete av artikkelforfattar Per Engene. Her er det rette biletet. PRIVAT FOTO Utenfor skolen Lærerne er også spurt om skolen har egnete rom og utstyr slik at undervisning kan gjennomføres i tråd med læreplanen for valgfagene. Drøyt halvparten oppgir at skolen har det, mens om lag 20 prosent svarer nei. Resten svarer «vet ikke». Her fikk de spurte muligheten til å utdype svaret, og lærerne mener skolene har valgt hvilke valgfag de skal tilby ut fra tilgangen på rom, utstyr og kompetanse. Noen oppgir spesifikt at de har rom, men mangler utstyr, fordi det ikke fulgte midler med innføringen av valgfagene, heter det i rapporten. Undersøkelsen ser også på om skolene følger opp myndighetenes mål om å bruke alternative læringsarenaer utenfor skolen for å gjøre undervisningen mer praktisk. Om lag halvparten svarer at det blir gjort, mens 40 prosent svarer nei. Få velger forskning Ifølge opplæringsloven skal hver skole tilby minimum to valgfag fra høsten Undersøkelsen viser at det vanligste er å tilby fire eller færre valgfag. Kun få skoler i vår undersøkelse har fem eller flere av de nye valgfagene i inneværende skoleår, og en liten andel oppfyller ikke kravet de tilbyr ingen eller ett valgfag. Det vanligste faget som tilbys, er «Fysisk aktivitet og helse» (82 prosent), etterfulgt av «Design og redesign» (63 prosent) og «Sal og scene» (60 prosent). «Forskning i praksis» og «Internasjonalt samarbeid» ser ut til å være de fagene som færrest skoler tilbyr. Må følge med framover I statsbudsjettet for 2013 er det foreslått å bevilge 68,4 millioner kroner til innføring av valgfag på 9. trinn. Det er lagt til grunn for beregningene at departementet mener at innføringen av valgfag vil kreve om lag 25 prosent høyere lærertetthet. Utdanningsforbundet mener dette ikke er en tilstrekkelig styrking av finansieringen og at valgfagsordningen fortsatt er underfinansiert, heter det i rapporten. Lærerne er også spurt om finansiering av valgfagene har fått konsekvenser for andre deler av skolens virksomhet. 30 prosent svarer ja på dette, mens noe over halvparten mener valgfagene ikke har rammet andre deler av virksomheten ved skolen. Forbundet mener det er viktig å følge med framover ettersom ordningen fra og med høsten 2013 også skal omfatte elever på 9. trinn, og at det er vedtatt læreplaner for ytterligere syv nye valgfag. Ikke minst vil det være viktig gjennom med grundigere studier, hvor en ser på hvilke faktiske konsekvenser de nye valgfagene får for elevenes motivasjon, mestring og læring, heter det i rapporten fra Utdanningsforbundet. 8 UTDANNING nr. 7/12. april 2013

9 Bekymret over flukt fra tømrerlinja I år gikk 38 elever på 1. året ved byggfag på Vest-Lofoten videregående skole, men bare 17 har søkt seg til denne retningen til neste år. Så dramatisk nedgang som i år har jeg ikke opplevd, sier faglærer Dagfinn Knutsen til Lofotposten. Ungdomsskolegutar i barnehagen 21 barnehagar frå 8 kommunar i Rogaland får middel til å tilsette ungdomsskolegutar som leikeressursar. Gutane får kyndig rettleiing av de tilsette i barnehagen, og målet er at gutane skal oppleve det å arbeide i barnehage som positivt, skriv Fylkesmannen i Rogaland på nettstaden sin. Skolen får nye valgfag, men satsingen på kompetanseheving for lærere som skal undervise i disse fagene, er mangelfull. ILL. FOTO INGER STENVOLL Trist underfinansiering Elevene har trodd at de skal få mer praktisk og relevant opplæring, men så får de egentlig valgfag på billigsalg, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Innføringen av valgfag i grunnskolen er ikke fulgt opp med nok penger, og lærerne sier de ikke får nok kompetanse, ifølge en fersk undersøkelse blant forbundets medlemmer. Myndighetene gjør en del fornuftige grep i ungdomstrinnsatsningen, men det som avsløres i denne undersøkelsen, er at man ikke følger opp med nødvendige ressurser, sier Utdanningsforbundets nestleder, Steffen Handal, til Utdanning. Utdanningsforbundet advarte tidlig om at ordningen med valgfag var underfinansiert. Det er fristende å si «hva var det vi sa», sier Handal. Manglende utstyr og kompetanse hos lærerne er alvorlig nok, mener han. Men det mest alvorlige er at hele 30 prosent svarer at valgfagene rammer andre deler av skolens virksomhet. Da innfører man en ny ordning som rammer det eksisterende tilbudet, i stedet for å finansiere de tingene man ønsker å få gjort på en skikkelig måte. Det er ikke bra. Han sier det er trist at ordningen er underfinansiert. Fordi man ønsket å gjøre noe med frafallet og gjøre skolen mer praktisk rettet. Valgfagsordningene kommer nå ikke i gang på den måten man skulle ønske seg. Elevene har trodd at de skal få mer praktisk og relevant opplæring, så får de egentlig valgfag på billigsalg. Det er åpenbart elevene dette går ut over, og det er trist, sier Handal. Utdanningsforbundet og nestleder Steffen Handal varslet tidlig at ordningen med valgfag var underfinansiert. FOTO: TOM-EGIL JENSEN Utdanning i nord Sonja Holterman Jørgen Jelstad Kari Oliv Vedvik Paal M. Svendsen Marianne Ruud TEKST Sonja Holterman 15. april flytter redaksjonen i Utdanning til Nord-Norge. I en uke drar vi rundt til skoler, barnehager og forskere i de tre nordligste fylkene. Et eget temanummer vil bli produsert i etterkant, i tillegg håper vi å ha med oss mange historier vi kan krydre flere av vårens utgaver med. Redaksjonen holder vanligvis til i Oslo, men nå løfter vi blikket og drar nordover. Tromsø, Alta, Honningsvåg, Lakselv, Givær, Brønnøysund og Lofoten er bare noen av stedene vi skal besøke og lage reportasjer fra. Tips oss! Redaksjonen har allerede mange planer for uka i nord, men vi tar gjerne imot gode tips. Har du en sak fra din barnehage, skole eller hjemsted, send oss en mail. Ingenting er for lite eller for stort, vi vil høre hva du har lyst til at vi skal skrive om fra din landsdel. Vi kommer også til å være å treffe i Tromsø den uka. Hvor og når legger vi ut en sak om på våre nettsider, når det nærmer seg. > Tips fra nord: 9 UTDANNING nr. 7/12. april 2013

10 Aktuelt navn Rektorens fem minutter i rampelyset Ja, nå viste en kollega meg nettopp at jeg er i avisa i Manila, ler rektor Roar Aasen. Og det er ikke det eneste stedet rektoren fra Ålesund er omtalt. TEKST Sonja Holterman FOTO Blindheim ungdomsskole Roar Aasen (59) Hvem Rektor på Blindheim ungdomsskole i Ålesund Aktuell Flyttet tentamen en uke fram for å unngå at elever som drar til Oslo på Justin Bieber- konsert, går glipp av den. «Lekse er ikke straff!» BBC i Storbritannia, nettaviser i Kina og på Filippinene har viderebrakt nyheten om at ungdomsskolen i Ålesund har flytta tentamen for å unngå kollisjon med Justin Bieber-konserten. Skikkelig kjendis du nå. Ja, nå kan du si at jeg har mine «five minutes of fame». En kollega fant nettopp navnet mitt i en nettavis i Manila. Og akkurat nå er det litt travelt her. Det er mange journalister som ringer, og så skal jeg til Oslo og diskutere saken på NRK. Det ble travelt for deg å flytte tentamen. Er du overrasket over oppstyret det har blitt på grunn av en liten datoendring? Jeg er svært overrasket over medieoppmerksomheten dette har fått. Det eneste vi har gjort, er å justere tempoplanen for elevene. Oppmerksomheten har nok noe mer med Justin Bieber enn med flytting av tentamen å gjøre. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg ville hatt en helt vanlig dyktig lærer. For å bli en kjent person må du ha litt stort ego. Du får holde en undervisningstime for det norske folk, hva handler den om? Jeg ville holdt en samfunnsfagstime om ulikheter i verden for at vi skal forstå hvor utrolig godt vi har det, og hvor viktig det er at vi ser at vi er en del av verden og har ansvar for mer enn oss selv. Hvem er din favorittpolitiker? Nelson Mandela. Hva er ditt viktigste bidrag for å redde verden? Å organisere en skole som gir elevene holdninger og kunnskap som gjør at de kan ta vare på verden i fremtiden. Hvem ville du gitt straffelekse? Lekse er ikke straff! Hva er din favorittbok? Jeg har mange favoritter, så det kunne vært mange. Hvis jeg skal nevne èn kan det jo være «En bønn for Owen Meany» av John Irving. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Jeg går en tur på fjellet. Hva er ditt største fortrinn? Jeg har problemer med å tvinge meg selv. Det er et slags fortrinn. 10 UTDANNING nr. 7/12. april 2013

11 Inter IKEA Systems B.V Da er det klart norske skoleelever over hele landet har i løpet av tre måneder samlet inn fantastiske syv millioner fem hundre og trettifem tusen femhundre og trettitre brukte telys til metallgjenvinning. Hvor mye er egentlig telys, tenker du? Svaret er over 5 tonn aluminium som en for eksempel kan lage nye sykler av. DET er mange telys! Telysjakten gratulerer derfor alle telysjegere med den makeløse innsatsen for miljøet. Dere er alle vinnere gjenvinnere! Neste telysjakt starter 1. november 2013 Telysjakten gratulerer også 1. og 2. klasse ved Lid skule i Sveio som Norgesmester i Telysjakten, med hele innsamlede telys per elev. Se alle fylkesvinnere og øvrige resultater på telsyjakten.no I samarbeid med Grønt Punkt, Syklus og Hydro

12 Hovedsaken Marius fikk en g d lærer Å redde hverdagen til et lite menneske er ikke så vanskelig som man skulle tro. Det vitner historien om Marius og lærer Audhild om.

13

14 Hovedsaken DE UTSATTE ELEVENE Audhild var læreren som gjorde livet til Marius levelig. Uten at hun ante det selv. TEKST Sonja Holterman og Kari Oliv Vedvik FOTO Bo Mathisen Når læreren er den eneste «Det gjelder å finne den lille fliken som kan løfte dem.» Audhild Schei Det er det som er så rart, sier Marius Sørensen- Sjømæling (28). Han smiler og rister lett oppgitt på hodet. Han har nettopp fått referert Utdannings prat med den tidligere læreren hans, Audhild Schei (62). Audhild hadde ingen anelse om at de små tingene hun gjorde for den tøffe gutten på ungdomsskolen, reddet barndommen hans. Noen ganger er det så lite som skal til. Jeg forstår at lærerne ikke aner hvor mye de kan bety for et barn, sier Marius. Han vokste opp i Trondheim med en mor som var alvorlig psykisk syk og rusmisbruker. I perioder fikk han bo hos besteforeldrene, men mesteparten av barndommen måtte han passe på seg selv, og på moren. Det var mye opp og ned hjemme. Etter netter med festing og bråk i leiligheten kom jeg ofte for seint på skolen, sier Marius. Han gikk på en offentlig barneskole, men i sjette klasse skiftet han over til Steinerskolen i Trondheim. Kom for seint Utdanning treffer Audhild Schei på skolen der hun har undervist i 24 år. Hun har møtt mange elever og husker alle sammen, også Marius. Det var bestefaren hans som tok kontakt med Steinerskolen, han så at barnebarnet ikke hadde det bra. I utgangspunktet hadde jeg full klasse og ikke anledning til å ta inn flere. Jeg gikk med på å treffe Marius og bestefaren. Jeg kunne ikke si nei, så Marius fikk begynne, sier Audhild. På skolen han kom fra, hadde han mistrivdes. Han kom ofte for seint, fikk mye kjeft, og det var ikke mange av de andre barna som ville leke med sønnen til en rusmisbruker. Steinerskolen i Trondheim ble et godt alternativ. Første morgenen jeg kom for seint til hennes time, sa hun at hun var glad for at jeg kom. Hun kjeftet ikke, slik de andre lærerne hadde gjort. Det satte meg helt ut, sier Marius. Hans tidligere skoledager hadde begynt med en irritert lærer som overså ham eller kjeftet, og Marius kjeftet tilbake. Å bli ønsket velkommen var noe nytt. Denne morgenen ble et vendepunkt. Jeg sa ingenting, men inni meg ble jeg sint og tenkte at hun ikke skulle komme her og bry seg om meg, sier han. Det gjorde imidlertid Audhild. Hun var blid mot meg, og når jeg fikk tilbakemeldinger på skolearbeidet, sa hun alltid: «Dette er du flink til, dette er dine styrker, og her er det muligheter for forbedring.» Frivillig gjensitting Skoledagene ble lange for Marius. På ettermiddagene åpnet Audhild arbeidsrommet og lot Marius sitte der og jobbe med skolearbeid. Mens Audhild rettet innleveringer eller forberedte seg til neste skoledag, var Marius der også. Vi snakket sammen, eller vi kunne være stille. 14 UTDANNING nr 7/12. april 2013

15 Læreren Audhild Schei er lektor ved Steinerskolen i Trondheim. Hun har bakgrunn fra Kunsthåndverkskolen i Bergen, Universitetet i Trondheim og Steinerpedagogisk utdannelse. Hun har vært klasselærer og fulgt to klasser i åtte år fra de var 7 til de var 15 år gamle. Eleven Marius Sørensen-Sjømæling (28), generalsekretær i Barn av rusmisbrukere (BAR). Det varmer hjertet mitt at han satte så stor pris på disse ettermiddagsstundene, sier hun. Og han satte virkelig pris på det. Skolen ble et fristed for meg. Det var ikke alltid jeg hadde lyst til å gå hjem til det jeg visste ventet meg der, og da lot hun meg sitte sammen med henne. Noen ganger jobbet jeg, men jeg kunne også bare være der, sier Marius Sørensen-Sjømæling. Lekser var alltid et stort problem for ham. Hvordan skulle jeg klare å konsentrere meg om lekser i en leilighet som var smadra etter festing? Jeg måtte rydde og vaske, og samtidig være den mentale støtten for moren min, sier han. På skolen kunne han slappe av. En dag ble Audhild med Marius hjem på besøk. Moren til Marius var narkoman, men hun hadde flotte kvaliteter. Alle har en flik av noe positivt, og jeg sa til Marius at jeg syntes han hadde en flott mor, sier Audhild. For første gang fikk jeg følelsen av å være normal. Audhild fikk meg til å forstå at sånn jeg hadde det hjemme, det var ikke normalt, men jeg var normal, sier han. I årene som har gått etter at han gikk ut av ungdomsskolen, har han tenkt mye på Audhild. Det lille hun gjorde for ham, har fått store konsekvenser. Elever som ikke har det bra, kan være en ressurs. Marius var en utrolig kraftfull og stolt gutt med gode lederegenskaper, minnes lærer Audhild Schei. Hun har sin egen måte å bearbeide skolehverdagene på. 15 UTDANNING nr. 7/12. april 2013

16 Hovedsaken DE UTSATTE ELEVENE - Det er viktig at barn kommer på plass i seg selv. Når noen sliter i mine klasser, legger jeg alt til side og jobber kun med det sosiale, forteller Audhild Schei FOTO: KARI OLIV VEDVIK Jeg skriver dagbok. Hver kveld før jeg sovner, tar jeg meg tid til å tenke på hver enkelt elev jeg har hatt den dagen, og til å sortere tankene og inntrykkene mine, forteller Audhild Schei. Vi håndhilser på barna hver dag, og på den måten ser vi og møter eleven. Det er en del av det som gjør barna trygge og gir dem tilhørighet, sier hun. Redningen Det betydde så utrolig mye for meg, det hun gjorde. Hun var livreddende i hverdagen min og forandra mitt syn på både meg selv og resten av verden, sier Marius. I dag jobber han for organisasjonen «Barn av rusmisbrukere». Han er trygg og fornøyd, og hjelper andre barn og voksne som har opplevd det samme som ham. Den varmen jeg fikk på skolen, har gitt meg motstandskraft, sier han. Marius Sørensen-Sjømæling vet at det er mange lærere som Audhild der ute. De skal vite at et barn som opplever omsorg fra et menneske som ikke trenger å bry seg om deg, men likevel gjør det, det har enormt stor betydning, sier han, og fortsetter: Det at læreren min brydde seg, ga meg tro på at jeg var verdt noe. Selv om Marius snakket med Audhild om hjemmeforholdene, fortalte han ikke alt. Når han fortalte, tilbakedaterte han informasjonen. Etter hvert fortalte jeg Audhild litt om hvordan det var hjemme. Jeg sa ikke alt, og det tror jeg hun skjønte, men nok til at hun forsto at det var tøft. Disse samtalene var gode for meg. Hun stilte få spørsmål og var aldri nysgjerrig. Hun lyttet til det jeg ville fortelle, sier han. Ville du at læreren din skulle ta kontakt med barnevernet? Nei, jeg ville ikke det. Jeg var så redd for at de skulle sende meg bort, så når jeg snakket med Audhild, sa jeg at det som faktisk skjedde helga i forveien, hadde skjedd flere år tidligere. På den måten sikret jeg at hun ikke gikk til barnevernet, sier han. Barnevernet var allerede på banen, og flere ganger måtte han bo hos besteforeldrene. Men ingen visste hvilken alvorlig omsorgssvikt han faktisk ble utsatt for. I dag er moren til Marius død, og han klarer å se at det tross alt det vonde også var noe godt i barndommen. Jeg var glad i moren min. Hun ga meg masse kjærlighet, men ikke omsorg i form av mat, klær og alt det andre et barn trenger. Jeg bruker ikke tiden min på å være bitter, sier han. Gjennom sine år som lærer har Audhild Schei møtt mange elever. Det er mange «Marius-historier», det gjelder å finne den lille fliken som kan løfte dem. En gang var det en som kastet stoler rundt i klasserommet. Jeg snakket med han og valgte å gi akkurat denne eleven en dagbok, sånn at han kunne få ut noe av det vonde han bar på. Audhild har også vært med elever på sykehuset for å besøke døende slektninger, når ingen andre hadde anledning. Hun tok til og med toget til Røros sammen med en elev som ikke hadde sett sin far på lenge. Var det noen som slet i klassen, la jeg alt til side og jobbet med det sosiale. Av og til fortalte jeg om egne erfaringer. En skal ikke være så redd for å dumme seg ut og by på seg selv, bruke egne livserfaringer og vise omsorg, oppfordrer Audhild. Det er en balansegang, jeg er ganske streng og tydelig. Jeg er ikke bestevennen til mine elever, jeg vil være en trygg voksen som de kan betro seg til og som de vet stiller opp. Jeg blir veldig glad i elevene mine, og det gleder meg storlig når de har det bra, sier Audhild. Den viktige omsorgen Anne Grethe Danielsen er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Doktorgraden hennes handlet om hva ungdomsskoleelevers forhold til lærere har å bety for motivasjon og trivsel på skolen. Funnene er entydige. Det betyr mye. Elever som opplever å få omsorg av lærerne, har mye høyere motivasjon for skolearbeid enn de som ikke opplever det, sier Danielsen. Forskeren var overrasket over de klare funnene. Teorien Danielsen bygget sin forskning på, var den såkalte selvbestemmelsesteorien. Den definerer at mennesker har tre grunnleggende psykologiske behov: tilhørighet, kompetanse og autonomi eller medbestemmelse. I den rekkefølgen. Og det er én person som kan få elevene til å føle tilhørighet til gruppa, klassen og skolen. Lærere som er vennlige, oppmerksomme og 16 UTDANNING nr. 7/12. april 2013

17 «Den ene» Lavterskelprosjektet «Du kan være den ene» skal hjelpe sårbare barn i Norge. Gjennom informasjonsaktiviteter og kampanjer arbeider Unicef Norge for å inspirere voksne til å ta ansvar for barn rundt seg og bidra til at alle inkluderes i fellesskapet. Budskapet er at én voksen som bryr seg, kan være nok til å skape en avgjørende positiv forskjell i et sårbart barns liv. Målet er at flere sårbare barn blir sett og ivaretatt av voksne rundt seg. En ny undersøkelse fra Unicef Norge viser at stadig flere voksne bryr seg om barn som har det vanskelig. Nesten én av fire svarer at de alltid tar initiativ og hjelper til hvis de ser at et barn har det vanskelig. For tre år siden svarte kun 15 prosent det samme. tar seg tid, får den enkelte elev til å føle tilhørighet til klassen og skolen, sier Danielsen. Omsorg kan være noe så enkelt som å kunne elevens navn, være interessert og rettferdig. Medelever er også viktige for at den enkelte kan føle tilhørighet, men læreren er mye viktigere, sier Danielsen. Også for følelsen av mestring, og at en selv får være med å bestemme, er læreren viktig. Danielsen har forsket på barn med vanskelige hjemmeforhold og deres forhold til skolen. Noen barn klarer seg bra, til tross for vanskelige hjemmeforhold, sier Danielsen. Forskernes forklaring på at disse barna blir fornøyde og velfungerende voksne, er at de har hatt en annen viktig voksen i livet sitt. Barn trenger minst én kompetent voksen i livet. For barn som har det vanskelig hjemme, er varme og omsorg fra læreren det viktigste med skolen, sier Danielsen. Danielsen har selv vært lærer i 15 år og har undervist på lærerhøyskolen. Hun mener at det å være lærer innebærer å bry seg om elevene som hele mennesker. Det er mulig både å undervise og å være omsorgsperson. Man bør være det. Møtet mellom lærer og elev er et omsorgsmøte, sier Danielsen. Marius råd til lærere med elever som sliter, er: Ingen venter seg at du skal ta med barnet hjem. Du trenger ikke involvere deg i hele saken. Det holder lenge at du er der for barnet på skolen, sier han. Kristin Oudmayer leder prosjektet «Den ene» i Unicef og er glad for undersøkelsen som viser at voksne bryr seg mer om andres barn. FOTO UNICEF Barna trenger deg Unicef-kampanjen «Den ene» henvender seg nå til en av de viktigste personene i barns liv: læreren. Vi ønsker ikke å instruere lærere i hvordan de skal møte barn, sier Kristin Oudmayer. Hun er fagansvarlig for Unicef, prosjekt «Den ene». Prosjektet har eksistert i noen år, og det tok utgangspunkt i hva voksne kan gjøre for andres barn. Flere aviser har brakt historier om foreldre til venner, nabokona eller trenere som har tatt seg spesielt av barn med vanskelige hjemmeforhold. Nå henvender Unicef seg spesielt til norske lærere, blant annet ved å holde foredrag og dele ut materiell. Se de sårbare barna Først tenkte vi at vi ikke ville gi råd til lærerne om hvordan de skal oppdage at et barn ikke har det godt hjemme, men mange lærere vil gjerne ha informasjon om dette, sier Oudmayer. Unicef holder derfor kurs med dette som tema for ansatte i både skole og barnehage. Det viktigste vi lærer dem, er å stille gode spørsmål og å være gode lyttere, forklarer hun. I tillegg kan lærerne lære noen enkle grep som kan bety mye for et barn. Noen barn har lite voksenkontakt og snakker nesten ikke med voksne, og da er det helt dagligdagse ting som å bruke barnets navn og ha øyekontakt som kan gjøre dagen bedre, sier Kristin Oudmayer. Etter prosjektet «Den ene» har Unicef mottatt mange fine historier om lærere som har betydd mye for barn, noen uten å vite det selv. Det dreier seg som regel ikke om de store, ekstraordinære tingene, men ofte om lærere som har gitt elevene oppmerksomhet og vist at de «ser» dem, påpeker hun. Unicef har gjennom undersøkelsen «Du kan være den ene» funnet at når voksne ser barn som sliter, henvender de seg til skolen og lærerne. Det er forståelig at foreldre er redde for å blande seg inn, men vi skulle ønske terskelen for å ta direkte kontakt med andre foreldre var lavere, sier Oudmayer. Lærerne kan hjelpe foreldre med å senke den terskelen og dermed sørge for at de selv slipper å være mellommann. Lærerne kan ikke løse alt, og det å være en god voksen for elevene trenger ikke forplikte til så mye. I denne sammenhengen er det å inspirere foreldregruppa til å se alle barna, det viktigste en lærer kan gjøre, mener hun. Mange lærere kan mye om dette fra før, men vi ønsker å være et supplement og vise hvordan de blant annet kan oppdage barn som sliter og invitere foreldre med i arbeidet med å bry seg om «hele klassen», sier Oudmayer. Inspirere foreldre I all hovedsak ønsker vi å nå ut til foreldrene. Der ligger det mye ressurser, sier Oudmayer. Like viktig som å få lærerne til å se de utsatte barna, er det å hjelpe foreldre til å se andres barn. Et av tipsene er å sette av tid til å prate om dette på foreldremøtene. Mange har hatt foreldremøter med «Den ene» som tema, som det har kommet mye godt ut av. For eksempel har lærere inspirert foreldre til å følge regler om ikke å holde noen utenfor når de inviterer til barnebursdag, sier hun. Et godt miljø i en klasse er ikke bare lærerens anliggende. Få med foreldrene. Det at foreldre kan prate med hverandre uten alltid å gå via læreren, hjelper i en travel arbeidsdag. avslutter hun. 17 UTDANNING nr. 7/12. april 2013

18 Kort og godt «I dag regnes det som arbeid å produsere fastfood, kinnbeinsløft eller nok en nyhetsreportasje om brunsnegler, mens det å ta seg av sine barn eller sine gamle ikke teller.» Petter Myre Eng, Master of Science i økonomisk historie Dikt Det tiner... Historie En film alle lærere bør vite om Filmen «Dømt til å leve» handler om den ungarske jøden Edith Notowicz (83). Som åring ble hun og familien sendt til Auschwitz, der foreldrene og søsknene døde i gasskamrene. Edith ble plukket ut av Dr. Mengele for å brukes i medisinske eksperimenter. Eksperimentene traumatiserte henne for livet og fratok henne muligheten til å få barn. Siden slutten av 1960-tallet har hun vært bosatt i Trondheim. Da hun fylte 80 år, reiste hun tilbake til Auschwitz for å avslutte de vonde kapitlene i livet sitt. Filmen viser et barne- og kvinneperspektiv som langt på vei mangler i lærebøkene. Den passer godt i forbindelse med undervisning om 2. verdenskrig, menneskerettigheter, mangfold med mer og er en ressurs for elever som skal besøke Auschwitz eller andre konsentrasjonsleirer. Lenke til filmen: aspx?filmid= Av Agnes-M. Bjorvand, Universitetet i Agder FOTO ANDRÉ KARWATH AKA AKA, WIKIMEDIA COMMONS Drypp av diamant, som smelter: Ned for å nære Moder jord! Snart vil årets første helter snøklokker, gi glede stor... Istapper tappes av solgull-skinn: En varme så vakker, må slippes inn! Vi åpner vår dør mot tidlig vår. Isen tiner håpet rår... Av Sølvi Jensen, Haugesund Skolemåltider Sier ja til foreldrebetaling for måltid i skolen Oppland krets av Norges Kvinne- og familieforbund (K&F) sier ja til at foreldrene skal betale for måltid i skolen. Skolemåltid må ses på som helseforebyggende, og innføring av skolemåltid er viktig, mener K&F, skriver Oppland Arbeiderblad. Riktig tilførsel av næring i løpet av dagen vil gi bedre arbeidsforhold og økt kunnskap hos elevene. Det er heller ingen som protesterer mot foreldrebetaling for mat i barnehagene, mener kretsleder Wenche Rolstad i Brandbu. Mediefag Medier og kommunikasjon i søkelyset Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er tema for en konferanse i Bergen 8. mai. Dessuten kan man delta på Nordiske Medie dager til sterkt redusert pris. Medie dagene går av stabelen mai. For program, se dager.no. Arrangørene håper at det vil være enklere å delta i år, siden mange har fri Kristi Himmelfart (9. mai). Påmelding må skje innen 29. april, og gjøres via no.for både konferansen og Nordiske Medie dager. Programmet for øvrig byr på tema som eierskap i norske medier, reklame og sosiale medier. UTDANNING PÅ NETTBRETT! Last ned Utdanning som app i App Store, Google Play eller m.utdanningsnytt.no 18 UTDANNING nr 7/12. april 2013

19 Ut i verden Kina Økt press på kinesiske lærere Israel Ny minister vil kutte tester Israelske elever skal ha færre standardiserte tester enn nå, sier landets nye utdanningsminister. Så mange som 300 kinesiske fakultetsmedlemmer fra et universitet i Chongong protesterte 15. mars mot planer om en ny type medarbeidervurdering som ville krevd flere leksjoner fra lærerne 320 i året mot dagens standard på leksjoner, ifølge South China Morning Post. Protesten skjedde spontant under et møte om planene, og varte i én time. Egypt 383 egyptiske barn i fengsel - Vi kan ikke tillate at utdanningssystemet skal være besatt av målinger, uttaler den nye utdanningsministeren Shai Piron på sin Facebook-side. Styrking av svakt stilte skoler og rekruttering av høyt kvalifiserte lærere er også prioriterte oppgaver for Piron, skriver den israelske avisa The Times of Israel. Han representerer sentrumspartiet Yesh Atid (Framtidspartiet), som har satsing på utdanning som en av sine hovedsaker. Shai Piron har selv bakgrunn som både lærer og rektor. Den nye regjeringen består av fire partier, hvorav statsminister Benjamin Netanyahus høyrealianse Likud Beiteinu er det største. Israels utdanningsminister Shai Piron. Ifølge en rapport fra Egyptian Coalition for Children's Rights (ECCR) er 383 barn fengslet i Egypt siden midten av februar i år. Barna skal ha blitt utsatt for vold og misbruk, skriver Daily News Egypt. Slik vold mot barn er uhørt og kan ha en veldig negativ påvirkning på Egypts fremtid, advarte Ghada Shahbender i den egyptiske organisasjonen for menneskerettigheter under en pressekonferanse i februar. KURS Våren 2013 TELL FORLAG BEGYNNERUNDERVISNING Foredrag ved lærebokforfatter Ebba Sporstøl og forlagsredaktør Heidi Kleveland. Program: Læreplanjusteringer i norsk og matematikk 2013 Norsk: Tuba Luba i småskolen (fra 1. til 4. trinn) læreplan og nye utgaver av Tuba Luba for småskoletrinnet begrepsundervisning, språkutvikling, leseforståelse og sjangerlære bruk av verket: metode og praktiske tips Nytt matematikkverk for småskolen Andre nyheter Tid og sted: OSLO Rica Hotel Helsfyr LILLEHAMMER Clarion Hotel Hammer ARENDAL Clarion Hotel Tyholmen STAVANGER Victoria Hotel BERGEN Comfort Hotel Holberg ÅLESUND Rica Parken Hotel KRISTIANSUND Quality Hotel Grand TRONDHEIM Clarion Collection Hotel Bakeriet Alle kursene begynner kl og varer i tre timer pluss 30 minutter spisepause med servering av rundstykker og kaffe/te. Påmelding: / tlf UTDANNING nr. 7/12. april 2013

20 Min favorittlærer Idealistens FOTO BO MATHISEN idol Eleven Hvem Audun Lysbakken (35) Leder av Sosialistisk Venstreparti og tidligere statsråd. Aase Andersen fortsatte som lærer på en av de mest utfordrende skolene i Bergen fordi hun ville utgjøre en forskjell. Dermed ble hun et forbilde for Audun Lysbakken. TEKST Jørgen Jelstad Læreren Hvem Aase Andersen (71) Jobbet som lærer i 29 år på Møhlenpris skole og 13 år på Haukeland skole i Bergen. Har også jobbet som lærer på Høgskolen i Bergen. SV-leder Lysbakken hadde Aase Andersen som klasseforstander på Møhlenpris skole i Bergen i ni år. Hun var den type lærer som virkelig brenner for barna, sier Lysbakken. Mens han gikk på Møhlenpris, kom det ifølge Lysbakken et oppslag i VG som utpekte den til å være en skikkelig verstingskole. De hadde mange elever med sosiale utfordringer, og skolen slet nok på den tiden med å være attraktiv for de flinkeste lærerne. Aase søkte seg imidlertid til denne skolen, fordi hun var opptatt av at alle skulle ha like muligheter uansett bakgrunn. På den måten har hun vært et forbilde for meg, sier Lysbakken. Nei til videoslaver Aase Andersen kom til Møhlenpris skole i 1964 etter endt lærerutdanning, og hun hadde egentlig tenkt å forfølge en videre karrière innen meteorologi. Men på Møhlenpris oppdaget jeg raskt at det var noen barn som hadde det forferdelig. På den tiden kjente jeg ikke til at det var barn som hadde det sånn. Jeg tenkte «her må du la meteorologien fare, for her har du annet å gjøre», sier Andersen. Dermed ble hun på Møhlenpris skole i 29 år, med et sterkt engasjement for elevene, særlig de som kom fra en vanskelig bakgrunn. Andersen forteller at Lysbakken tidlig markerte seg som et politisk menneske. Jeg fant et gammelt avisutklipp hvor noen av elevene ble intervjuet da de gikk i andre klasse. Det var en sak om video, som på den tiden var nokså nytt. Der står Audun i spissen og sier noe sånt som «mine barn skal ikke bli videoslaver», og han har en lang utgreiing om dette, sier Andersen og ler. Hun husker en svært kunnskapsrik elev som «kunne blitt hva som helst». Og han hadde et blikk for å se enkeltindividene, også de som ikke fikk alt så godt til. Da strakte han ut en hånd, enten han kjente dem eller ikke, sier Andersen. Allerede den gang tenkte hun at det var noe spesielt med den unge Audun, også en egen trygghet. Han var oppe til eksamen i norsk muntlig på ungdomsskolen, og jeg husker han kom inn med sine papirer under armen på akkurat samme, rolige måte som da han gikk av som statsråd. Folk synes kanskje han fremstår som Bergens-arrogant, men dette er hans væremåte. Han står for det han står for. Han var trygg på seg selv, da som nå? Ja. Og han hadde en egen evne til å formidle kunnskap uten at han briljerte med det. Han var god til å lytte og å få andre til å tenke. Han hadde enda klarere politiske meninger den gang, han var jo ung. Mer revolusjonær, kanskje? Ja, der har du det, sier Andersen og ler. 20 UTDANNING nr. 7/12. april 2013

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer