Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet"

Transkript

1 KAPITTEL 20 Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet bilder av ungdom i trøbbel som skaper trøbbel RAGNHILD T. BJØRNEBEKK OG GUNNAR BJØRNEBEKK Ifølge barnekonvensjonen har barn rett til å leve i trygge forhold og få utvikle sine evner og interesser. De skal vernes mot mental og fysisk skade og utnytting i familien, på skolen, i medieformidling så vel som i grupper og ellers i samfunnet. Barn har også rett til å motta egnet og tilstrekkelig behandling og opplæring ved problemer og til å møtes på en verdig og respektfull måte. Samtidig skal de selv også læres opp til grunnleggende respekt for andre, slik at de kan inkluderes i vanlig samfunnsliv på gode måter. Hvis det er konflikt mellom barnets egen utfoldelse og tilknytning på den ene side og vern mot risiko, skal barnets beste og beskyttelse mot risiko settes over andre rettigheter. 1

2 Innledning Senhøstes. Fire tenåringer, tre gutter og ei jente, cruiser rundt på Romerike. En gutt er 18 år, to er 17, jenta kun 15. Et utested er første stopp. Raskt ranes restauranten. De ruser videre. Neste stopp: et gatekjøkken. Det er ikke mat som frister. De unge har andre hensikter. Eieren trues. Han svarer med å verge sine verdier. Da skyter de mot ham. Skuddet streifer magen. Mannen har englevakt. Skaden kan leges, og beholdningen berges. Politiet varsles. For tenåringene blir det et tabberan. De vil bort, vekk fra landet. Men grensekrysning blinder ikke politiets blikk. Strömstadpolisen skuer straks skumle hensikter. Bilistene beordres å stanse. De nekter. Indre og ytre bremseklosser er ute av funksjon: De ruser bort med polisen tett på hjul. Jakten ender i tvungen Romeriksretur. Endelig har ordensmakten kommandoen. Guttene fengsles. Jenta forblir på frifot. Strafferettskjeden er satt på skinner åringen vi kaller ham Kai, er straffedømt flere ganger. Han er bossen i gjengen. Nylig steg han ut fra sin siste soning. Første gang han ble tatt for innbrudd, var han kun et barn på 11 år. Gradvis gror rullebladet med registrerte lovbrudd. Over hundre forhold er innberettet:... narkotikaforbrytelser, trusler med kniv, vold, forulemping av politiet, biltyveri, innbrudd og skadeverk. 3 Som avislesere forstår vi at Kai ikke kun er en kjenning av politiet. Han er en gammel kjenning. Med kunnskap forskning har gitt oss, kan vi også tolke ham som antisosial, utvilsomt som «tidligstarter», «kafeteriakriminell», en gutt i galopperende utvikling mot «livsløpsvedvarende kriminalitet»: Han har hatt sin kriminalitetsdebut før 12 års alder. Siden har han jevnt og trutt utført alvorlige kriminelle handlinger. Øyensynlig hopper han på det meste som byr seg av lovbrytende atferd. 4 «... Jeg er ikke narkoman,... ikke spesielt opptatt av penger. Jeg gjør dette for moro skyld.... Jeg har hatt en tøff oppvekst.» 5 Innstillingen hans avspeiler trekk vi gjenkjenner hos livsstilskriminelle: Egen forlystelse settes over moral, over lov og foran medmenneskers behov, trygghet, helse og verdighet. Straff synes ikke å bite på. Ny kriminalitet er i emning straks Kai er på frifot. Verken anger eller ansvar for egne normbrudd skimtes i intervjuet. Han appellerer heller til lesernes medlidenhet ved å legitimere sin antisosialitet med en vanskelig oppvekst. 6 Få av oss stifter direkte bekjentskap med unge som skaper så mye trøbbel som Kai og hans medløpere. Riktignok observerer vi dem på gater og torg der de har annektert visse steder som sitt territorium. Der kan de være høylydt til stede, larmende erobre rommet med impulsiv aktivitet. 7 Kanskje vi betrakter dem et øyeblikk. Helst haster vi nok videre, urolige for å fanges av deres blikk. Det er først og fremst i mediene vi blir kjent med unge på galeien. I reportasjer, som de om Kai og hans gjeng, presenteres bilder av hva de driver med. Slike bilder er vanligvis ikke vakre. De viser mørke og skjulte sider ved samfunnet, malt med bred penn. Perspektivet er trøbbelet, skader og lidelser disse unge skaper for personer og omgivelser. Nå og da brukes skildringene av dem i debatter om straff som krav om «tough on crime», om utestengning fra samfunnets normale liv 8 og som setter Cohens klassiske mekanisme «moralsk panikk» i bevegelse. Forestillinger om farlige unge, om normer under press, om vold, våpen og knivkriminalitet får feste og bidrar til avstand mellom generasjoner og grupper i samfunnet vårt. Det er kanskje ikke det beste utgangspunktet for å bryte negative forløp og skape trygghet og tillit i samfunnet. 9 Det er ungdom som utfører antisosiale handlinger, som Kai, dette kapittelet handler om. Bildene vi presenterer vil males med smalere penn enn medienes. Vi vil tilføre flere trekk og beskrive kjeder av risiko, sårbarhet og manglende beskyttelse som inngår i slike unges liv. Vi vil vektlegge både trøbbel de skaper, men også trøbbel de er i og trøbbel de påføres av sine omgivelser. Bildene vi presenterer er utsnitt fra to forskningsområder: Noen er hentet fra forskning som de siste tiårene har brakt vår kunnskap om disse unge framover, og som angir knagger for hva vi bør gripe fatt Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet 239

3 i for effektivt å kunne forebygge og behandle atferdsproblemer og antisosial utvikling. De andre er hentet fra vår studie «Veier til vold, om unge ute av kontroll». 10 Fra den vil vi presentere noen bilder av norske unge som har havnet på galeien. Som Kai er de fleste av ungdommene i vår studie også «kjenninger» av politiet, noen også av rettsvesenet. Som han har de også nøytralisert samfunnets sosiale normer, så vel som lovens bud, og latt normer og logikk som hører til på den kriminelle arena få styre atferd og sosialt liv. 11 Barnekonvensjonens prinsipper skaper dilemmaer og vanskelige valg i møtet med disse unge. De er personer som både bør beskyttes fra risiko og fra sin egen normbrytende atferd. De bør behandles med verdighet, selv om de krenker andres verdighet. De må ikke minst gis en realistisk mulighet til å endre sin atferd og sin holdning til andre. Dette krever langt mer av kvalifisert og kunnskapsbasert innsats enn det samfunnet vanligvis gir. Disse unge representerer samtidig en risiko som andre unge bør vernes og beskyttes fra. Dette gjør endringsarbeidet komplisert og motsetningsfylt. Alvorlig problematferd og antisosialitet Begrepene antisosial atferd og alvorlig problematferd brukes om atferd som bryter med sosiale normer og regler og ligger utenfor hva vi regner som normalt og akseptabelt. Slik atferd bidrar til skade, lidelse og problemer for dem som rammes. En person regnes som antisosial, eller å ha alvorlige atferdsproblemer eller en atferdsforstyrrelse, først når hans eller hennes normbrytende atferd er kronisk og inngår i et bredere atferdsmønster. 12 De tre betegnelsene er delvis overlappende. De brukes om hverandre. Forstyrrelser er mest beregnet for diagnostisk og klinisk arbeid. I Norge har alvorlig problematferd vært det foretrukne begrepet. Barnevernet bruker «alvorlige atferdsvansker» når det fattes vedtak etter de strengeste paragrafene i barnevernsloven (lov om barnevernstjenester 1992, ). Slike vedtak fattes blant annet hvis den unge gjentatte ganger har stjålet, vandalisert, brukt vold og/eller misbrukt rusmidler. 13 I diagnosesystemene er det satt opp en rekke atferdskategorier som brukes til å diagnostisere og kartlegge atferdsproblemer. Diagnosen alvorlig atferdsforstyrrelse settes når den unge over tid og mer kronisk har framvist minst tre ulike atferdsformer innen fire antisosiale atferdsområder: 1. AGGRESJON RETTET MOT MENNESKER ELLER DYR mobber, truer eller krenker andre tar initiativ til slåsskamper truer eller skader andre ved bruk av våpen er fysisk grusom mot mennesker eller dyr raner eller stjeler i konfrontasjon med offeret tvinger seg til seksuell aktivitet 2. VANDALISME/ØDELEGGELSE AV EIENDOM ildspåsettelse med skadehensikt viljemessig ødeleggelse av andres eiendom 3. ULOVLIG TILEGNELSE AV ANDRES EIENDELER/VERDIER bryter seg inn i andres hus eller bil snyter, lurer eller bedrar andre er involvert i grove tyverier 4. ALVORLIGE REGELBRUDD er ute om natta uten lov (har startet med dette før 13 års alder) rømmer hjemmefra (har vært borte over natta minst to ganger, eller rømt en gang og vært lenge borte) skulker skolen (har startet med dette før 13 års alder) I Norge vurderes i tillegg den unges bruk av rusmidler (forbruk, alder og debutalder). Bruk av rusmidler er også et gjennomgående undersøkelsesområde i forskningen om utvikling av antisosialitet. I forskning brukes begrepet antisosial atferd som en samlebetegnelse for atferdsforstyrrelse, normbrytende atferd og fysisk og mental vold. 14 Personer som utøver slik atferd betegnes som antisosiale, mens antisosiali- 240 Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet

4 tet betegner selve fenomenet. Beskrivelsene av antisosialitet går ut over diagnosekriteriene i problematferd ved at trekk og tilstander ved personen inkluderes, og ved at atferdsbeskrivelsene er mer generelle. Her følger en oppsummering av beskrivelser i forsk ningslitteraturen av hva antisosialitet 15 er: fiendtlig/negativ innstilling til og tolkning av autoriteter som følges av minst fire ulike atferdsformer: raserianfall, krangler med voksne, trosser regler aktivt, irriterer andre med vilje, legger skylden på andre for egne mistak, reagerer oversensitivt på tolkede krenkelser fra andre, er ondskapsfull og hevngjerrig høy aggresjon egotisme: storhetstanker om egen person egoisme og lav empati i form av atferd som øker egen umiddelbare fordel på bekostning av andres, påfører andre lidelse eller savn lov- og normbrytende atferd atferd som på en grunnleggende måte truer andres rettigheter og behov Antall antisosiale kjennetegn hos et barn er det som sikrest kan forutsi kriminalitet i voksen alder. De fleste som kan betegnes som antisosiale, er gutter. Jenter og gutter skiller seg fra hverandre mht. hvordan deres antisosialitet kommer til uttrykk. Jenter framviser samme opposisjonelle, negativistiske innstilling, verbale og sosialt aggressive atferd som guttene. Guttene framviser på alle alderstrinn mer fysisk vold enn jentene. Antisosiale jenter framviser imidlertid mer depressiv atferd enn antisosiale gutter. 16 Tilstanden kan forholdsvis sikkert identifiseres før seksårsalderen. Faktorer som kommer til uttrykk i tidlig barndom, er viktige forløpere til senere kriminell atferd. Slike faktorer omfatter tre risikogrupper: sosiale atferdsproblemer, kognitive forstyrrelser og omsorgspersoner med dårlige oppdragerevne. Jo tidligere egnede tiltak settes inn for å hindre videre antisosial utvikling, jo bedre resultater. Forskning har også vist at det aldri er for tidlig å sette inn behandling, men det er heller aldri for sent. Avgjørende for utfallet er imidlertid at tiltakene er forskningsbaserte og vel utprøvde, alders- og konteksttilpassede og at de som leder dem har tilstrekkelige faglige og personlige kvalifikasjoner (bl.a. 17, 18 ). Det har vært vanskelig å anslå hvor mange eller hvor stor andel barn og unge som utvikler alvorlig antisosialitet eller atferdsforstyrrelse. Til tross for godt utviklede begreper har forskningen vært uklar i sin begreps- og definisjonsbruk. Vi vet derfor ikke alltid hvem som er inkludert i studiene. Derfor vet vi også lite om det har vært en økning i gruppa antisosiale og atferdsforstyrrede barn og unge. I antall er disse unge likevel ikke så mange. En sentral mekanisme i utviklingen av antisosialitet er negative samspill mellom barnet og dets nære omgivelser. Hvordan det negative samspillet utløses er vanskelig å avgjøre, men uegnede og destruktive tilbakemeldinger til barnet på negativ atferd bidrar på et tidspunkt til negative samspillsirkler som det er vanskelig å bryte ut av uten profesjonell hjelp. I familier og skoler skjer dette ved at foreldre, lærere og jevnaldrende gir etter for barnet når det truer seg til å få sine ønsker gjennom, eller ved at de bruker makt for å få barnet til å adlyde. Dette bidrar til at barnet lærer at negativ atferd og trusler og makt lønner seg. Dette vil hindre utvikling av sosiale ferdigheter, tilegnelse av normer og respekt for andre og det å lykkes i skole og samfunn. I skolen avvises barn med atferdsproblemer ofte av klassekamerater og lærere og får lite støtte og hjelp til å utvikle positiv atferd. Maktbruk i form av krenkelser kan dessuten bidra til dype psykologiske problemer, depresjon, angst, impulsivitet og sterk emosjonell aggressivitet med plutselige sammenbrudd i kontrollen av aggressiviteten. Når foreldre inngår i negative samspillsirkler med et sårbart barn, vil mange av dem etter hvert involvere seg mindre og mindre i barnets skole, venner og aktivitet. Dette gir nye negative utfall for barnet, som svak tilknytning til skole og lokalmiljø, skole-dropout og relasjonsproblemer. Sjansen for at barnet involverer seg i antisosiale gjenger og risikoatferd, vold og aggressiv atferd, rusmiddelbruk og tidlig død, øker. En rekke studier Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet 241

5 viser også at antisosialitet er relatert til svak evne til framtidsorientering, svak selvkontroll og mistenksomhet overfor andre, forhold som i seg selv fremmer videre antisosiale handlinger (bl.a. Bjørnebekk, G. & Gjesme, T. (2009): Futuretime Orientation and Temperaments: Exploration of their relationship to Primary and Secondary Psychopathy, Psychological Reports, Vol. 105, s Snyder, J.J., Reid, J.B. & Patterson, G.R. (2003): A Social Learning Model of Child and Adolescent Antisocial Behavior, i: Moffitt, T. & Caspi, A. (red.) Cases of Conduct Disorder and Juvenile Delinquency (s ), Guilford Press, NY). Tre karakteristiske løyper til utvikling av antisosialitet tre ulike grupper av ungdom tre ulike årsaksgrupper I løpet av de siste tiårene er det utført mye og intens forskning om antisosial utvikling gjennom studier av livsløp. De har bidratt til ny kunnskap og teori. Vi vet derfor nå mye om hva som gjør at noen ender opp som lovbrytende barn, ungdom og voksne, og hva som bidrar til at de avstår fra slik aktivitet. Forskere som inngår i brede internasjonale forskningsnettverk, har vært sentrale i denne utviklingen. 19 Viktige studier er utført i Dunedin, 20 Indianapolis, 21 Cambridge, 22 Pittsburgh 23 og Sverige. 24 I denne forskningen studeres livsløpsprosesser for hele årskull av barn opp gjennom livet, fra de er babyer til de blir voksne og om noen år, når de blir gamle. Vi vil her presentere sider ved Moffitts Dunedinstudie. Den er en av de beste og mest komplette forløpsstudiene. Den startet i 1972 og omfatter barn fra hele årskullet. Frafallsprosenten er svært lav. Det er innhentet informasjoner via anerkjente tester og undersøkelser, både biologiske, genetiske og kognitive og fra kriminalstatistikk. Det er foretatt selvrapportstudier og intervjuer med personens foreldre, lærere, kjærester og venner. Studier i en rekke land har testet holdbarheten av hennes teorier og resultater. 25 Det foreligger god dokumentasjon for at hennes teori og resultater er gyldige over tid og kulturer. Også i Norge finnes forskning som støtter og sammenfaller med utviklingstrekk og hypoteser i hennes arbeider. 26 Moffitt har funnet tre ulike løyper som fører til antisosialitet: En potensiell livsløpsvedvarende løype med barn som starter tidlig med lovbrytende og mer kronisk opposisjonell atferd. En barnebegrenset løype med barn som starter tidlig med lovbrytende atferd, men avstår fra dette i ungdomsalder og i stedet utvikler andre psykososiale problemer. En ungdomsbegrenset løype med unge som starter lovbrytende atferd i ungdomsalder. De avstår fra antisosiale handlinger ved ungdomstidens slutt, hvis de ikke i løpet av ungdomstiden har utviklet alvorlig rusavhengighet. I hver løype befinner det seg barn og unge med karakteristiske egenskaper og trekk og som har ulike risikoerfaringer i sin oppvekst. «Tidligstarterne» er mest alvorlig belastet ved at de erfarer mye risiko, innehar stor indre sårbarhet og gis utilstrekkelig vern og beskyttelse slik at sårbarheten ikke avdempes i tidlig oppvekst. «TIDLIGSTARTERE» EN LØYPE SOM KAN MEDFØRE LIVSLØPSVEDVARENDE ANTISOSIALITET «Tidligstarterne» er barn som framviser normbrytende og antisosial atferd tidlig, gjerne før års alder, mange helt ned til 6 7-årsalderen. De framviser store atferdsproblemer på skole og en form for diffus, generell opposisjon til autoriteter. De utøver kriminelle handlinger gjentatte ganger, men spesialiserer seg ikke på en eller noen få former. Både voldskriminalitet, vinning, ran, vandalisme og rusrelatert kriminalitet inngår i deres repertoar. De er «kafeteriakriminelle» og er i risikosonen for å utvikle alvorlig antisosialitet som voksne og en lang kriminalitetskarriere. Dette er den mest alvorlige løypa. Barna som havner her, er barn som har svært dype og alvorlige problemer. Hvis de ikke får egnet hjelp til å avstå fra antisosialitet, vil de senere i livet stå for mye av 242 Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet

6 kriminaliteten i samfunnet (ca. 50 til 80 % av den totale kriminaliteten). Moffitt beregnet andelen barn som havner i denne løypa til mellom 5 og 8 % av årskullet. 27 I Norge er andelen beregnet til 1 2 % av årskullet. 28 En studie av elever i ungdomsskole og videregående skole i Oslo identifiserer en gruppe med antisosiale ungdommer som de betegner som «gjengangere». Gruppa inneholder ca. 5 % av elevene, og de fleste er gutter. De unge «gjengangerne» står for mesteparten av den alvorlige kriminaliteten som framkommer i studien. Deres problematferd er mer kronisk enn hos de andre elevene. 29 Selv om det ikke gis informasjon om når de unges kriminelle karriere startet, antar vi at mange av «gjengangerne» faller inn i Moffitts «tidligstarter»-gruppe. Moffitt finner to hovedgrunner til at barn utvikler livsløpsvedvarende antisosialitet. Den ene hovedgrunnen er en sårbarhet i barnet som har sitt utgangspunkt i ulike medfødte nevrofysiologiske forstyrrelser (ADHD, persepsjonsforstyrrelser, oppmerksomhetsproblemer, rastløshet, m.m.) kombinert med at de møter mange ytre risikofaktorer i sin oppvekst. Det er langt flere gutter enn jenter som fødes med nevrofysiologiske forstyrrelser. Det er en av grunnene til at gutter står for så stor andel av volden og kriminaliteten i alle samfunn. En annen hovedgrunn til at barn havner i den livsløpsvedvarende løypa, er ytre sosiale forhold som gjør at barna utsettes for en kjede av mange risikofaktorer og lav grad av beskyttelse. Når gutter og jenter erfarer samme type ytre risiko, utvikler begge kjønn antisosialitet i samme grad, selv om jentenes antisosialitet, som tidligere påpekt, kan anta andre former enn guttenes. Deres løype avviker også fra guttenes. De synes i stor grad å avslutte sin åpne antisosialitet i årsalderen. For guttene er sannsynligheten større for at den varer livet ut. Jentenes problemer har en tendens til å gå over i depresjon og rusmisbruk. «Tidligstarterne» er ofte barn som blir upopulære i jevnaldringsgruppa og avvises av sine medelever fordi de oppfører seg på uakseptable måter. De søker derfor sammen med likesinnede. Dermed kan de forsterke hverandre i en negativ utvikling. Risikofaktorene de utsettes for, kan være knyttet til familien, lokalmiljøet og skolen. Moffitt anslår at det gjennomsnittlig skal minst sju alvorlige risikofaktorer til før barnet havner i en slik løype som varer livet ut. «TIDLIGSTARTERE» SOM SNART AVSTÅR FRA ANTISOSIALITET BARNEBEGRENSET LØYPE Barna i denne løypa starter også tidlig med antisosiale handlinger, men avslutter sin åpne antisosiale karriere i ungdomsalderen. Da forlater de sin utagerende atferd. Denne gruppa vet vi minst om. Mye tyder på at de i ungdomsalderen ikke blir godtatt av «tidligstarterne» som de tidligere hadde et visst fellesskap med. De har lav sosial kompetanse og en tendens til å bli isolert fra andre unge. De får ofte et ensomt ungdomsliv med ulike mentale og psykiske problemer. Det har vært utført lite forskning om disse, men framsatt hypoteser om at disse barna er krenkede barn som trekker seg tilbake og blir overkontrollert. I situasjoner med assosiasjoner og triggere til krenkelsesopplevelsene kan de senere komme til å utøve sterk emosjonell, «blind» vold. Det er enda ikke framsatt gode og dokumenterte forklaringer på deres utviklingsforløp. «SENSTARTERE» UNGDOMSBEGRENSET LØYPE Den antisosiale løypa som flest barn havner i, er kort. Den starter i ungdomsalderen og avsluttes i tidlig voksen alder. Moffitt betegner løypa som «ungdomsbegrenset». De som befinner seg her, har ikke på langt nær så alvorlig utviklingsforløp eller problemer som «tidligstarterne». De kan ha opplevd en krise i sin familie, som en skilsmisse i tidlig ungdomsalder, som kan fungere som en utløser og bidra til at de knytter seg til antisosiale venner. Disse vennene kan være «tidligstartere», personer som de tidligere har tatt avstand fra, men som nå kan bli populære på grunn av sin utagerende og utprøvende atferd. I motsetning til «tidligstarterne» utøver «senstarterne» sjelden vold. Kriminaliteten deres er mer begrenset og mindre intens. De forlater sin kriminelle karriere når ungdomsalderen går mot slutten. Hvis de blir hekta på rusmidler, kan de imidlertid komme til å utvikle et mer Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet 243

7 Staten er forplikt alle hensiktsmessig rehabilitering og tilbakeføring av b for misbruk, utnytt tortur, væpnede kon umenneskelig elle behandling 244 Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet

8 et til å iverksette e tiltak for å sikre samfunnsmessig barn som er offer telse, forsømmelse, nflikter eller annen r nedverdigende eller straff. Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet 245

9 langvarig og konstant problem, årsakene er da andre enn for «tidligstarterne». Denne gruppa er det langt lettere å arbeide forebyggende, behandlende og rehabiliterende med enn de to andre gruppene. De har ikke samme problemkompleks som «tidligstarterne», og denne gruppa er langt større enn de to andre. I Norge kan den sammenliknes med de som karakteriseres som «de erfarne» i NOVAs skoleundersøkelser i Oslo. Her representerer de ca. 14 % av de unge. Fordi gruppa er så stor, og fordi den forlater kriminaliteten når ungdomsalderen er over, er det disse ungdommene som i særlig grad bidrar til at kriminalitetskurvene i Norge og de fleste alle land når sitt toppunkt i ungdomsalderen. Forklaringen på de ungdomsbegrensedes antisosialitet ligger i selve ungdomsalderen og de prosesser som foregår i individet, deres sårbarhet og umodenhet til å håndtere kriser, den begrensede muligheten mange har til å innta en voksenrolle de er modne nok til å inngå i («the maturity gap»). Forklaringen ligger også i at de velger «dårlige» venner som de påvirkes av. Nyere nevrofysiologisk forskning viser dessuten at hjernefunksjonen hos en del unge ikke er tilstrekkelig utviklet til å kunne vurdere og å takle utfordringer de utsettes for i denne ungdomsperioden. 30 Skal barnekonvensjonen tas på alvor i Norge, er det viktig å identifisere barn som er i ferd med eller har utviklet atferdsforstyrrelser, og avdekke og angripe risikogenererende faktorer og forhold som forløpsstudiene forklarer antisosiale løyper med, samt å styrke barnas egenverd og deres respekt for andre. Det er også viktig for resultatet å kunne avgjøre om barnet er en «tidligstarter eller «senstarter» fordi dette krever en vesensforskjellig tilnærming til både forebygging og behandling. 31 LØYPEPERSPEKTIVETS IDENTIFISERING AV FAKTORER SOM BIDRAR TIL ANTISOSIAL UTVIKLING Noen sosiale risikofaktorer i barns omsorgs- og oppvekstsituasjonen kan forholdsvis godt forutsi en kronisk antisosial utvikling. Andre faktorer er knyttet til en indre sårbarhet for utvikling i en negativ retning. Uheldige utviklingsutfall er alltid en kombinasjon av samspill mellom personen selv og de erfaringer og opplevelser han eller hun møter i sine omgivelser. Viktige risikofaktorer er: foreldre med rusproblemer mishandling i familien mange stressende hendelser tidlig i livet mangelfull og lite konsekvent grensesetting og oppdragelse antisosiale omsorgspersoner mange overgangserfaringer (oppbrudd, flytting, familieoppløsning osv.) Jo flere risikofaktorer, jo større blir belastning på barnet. Belastningene henger sammen med: alvorlige normbrudd tidlig i skolen svekket sosial ferdighet oppmerksomhetssvikt rastløshet og overdreven motorisk aktivitet mangel på grenser og kommunikasjonsproblemer med jevnaldrende og voksne En del barn framviser dessuten tidlig en indre sårbarhet som omfatter: symptomer på periodevis depresjon symptomer på ADHD eller andre nevrofysiologiske forstyrrelser sterk trang til å søke spenning svak impulskontroll vanskelig temperament og negativ fortolkning av omgivelsene Noen faktorer fungerer som hemmere, det vil si buffere mot antisosial utvikling. Disse omfatter: evne til å utsette ønsker og behov god impulskontroll evne til å kontrollere sinne god sosial og psykologisk tilpasning gode kommunikasjonsevner intet rusmisbruk 246 Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet

10 Rutter beskriver på sin side følgende hemmere: å ha en mening med livet å ha et fristed fra vold og kriminalitet å ha prososiale venner å ha en fungerende samvittighet, utviklet empati og evne til etisk refleksjon å ha sosiale mestringsegenskaper Noen bilder fra studien «Veier til vold om unge ute av kontroll» «Veier til vold om unge ute av kontroll» er en kvalitativ studie der to ungdomsgrupper sammenliknes: «Ute av kontroll»-gruppa som består av 21 gutter og 13 jenter, og kontrollgruppa med 12 «vanlige» gutter og 8 «vanlige» jenter, tilfeldig matchet til de 20 første i «ute av kontroll»-gruppa. Alle i «ute av kontroll»- gruppa har et definert atferdsproblem. De kommer fra hele landet og er mellom 13 og 21 år (gjennomsnittet er 17 år). Ca. 1/3 har minoritetsbakgrunn: Noen er født i Norge, andre i sitt opprinnelsesland. Enkelte tilhører våre tradisjonelle norske minoritetsgrupper. Tre har opplevd krig, en som barnesoldat. Noen har norsk mor og far fra et annet land, eller omvendt. De fleste har to etnisk norske foreldre, men bor kun sammen med den ene. En er adoptert. Det er bilder fra «ute av kontroll»-gruppa vi vil presentere her. Det kan likevel være viktig å framheve at analysene våre viser at de «vanlige» ungdommene skiller seg markant fra dem som har utviklet antisosialitet. De «vanlige» lever stort sett i harmoniske og intakte familier, der de har erfart god omsorg og en positiv oppdragerstil. De har sterk tilknytning til sine omsorgspersoner og rapporterer hyggelige stunder og begivenheter i sin oppvekst. Nesten alle har voksne de kan kontakte når de har problemer, og et nettverk av positive venner. Stort sett rapporterer de sunne interesser, en reflektert moral, positive modeller og idealer de ønsker å strekke seg etter. Modellene er ofte foreldrene eller andre i familien. Noen har vært involvert i lovbrytende aktivitet. Den begrenser seg til mindre forhold og enkeltstående hendelser. En har en kort periode vært involvert i gjengkamper og senere i et større underslag. I motsetning til dem «ute av kontroll» har han store samvittighetskvaler for sine antisosiale handlinger. Noen få har vært involvert i risikoatferd, og en har vært utsatt for alvorlig mobbing som utløste selvmordsforsøk. Gruppene skiller seg derimot ikke vesentlig fra hverandre mht. sosioøkonomisk bakgrunn. Når foreldre får trygd eller sosialhjelp, framkommer noen karakteristiske forskjeller: I kontrollgruppa rapporterer de unge at foreldrene har «vanlige» fysiske sykdommer, som leddgikt, som ikke nødvendigvis påvirker oppdragersituasjonen negativt. Blant dem «ute av kontroll» er grunnen rusmisbruk, psykisk sykdom eller far i fengsel; tilstander som i større grad skaper problemer i oppdragersituasjonen. Det finnes også noen som har en mer problematisk bakgrunn blant de «vanlige». Enkelte har en forelder med store sosialpsykiske problemer (for eksempel rusmisbruk). Den andre følger imidlertid aktivt opp den unges liv og aktiviteter. Noen har før adopsjon til Norge levd i en gategjeng, atskilt fra familien i en situasjon preget av manglende beskyttelse, den sterkestes rett og mangel på tilfredsstillelse av grunnleggende behov. Ved adopsjon er denne situasjonen dramatisk endret. Ytre risiko er fjernet, barnet er tilført omsorg, vern og beskyttelse, som alle er aktive hemmere mot antisosialitet og negativt utfall av tidlig vanskjøtsel. Her rapporterer den unge imidlertid om tilløp til alvorlige antisosiale handlinger ved starten på ungdomstida. 32 Vår konklusjon på analysene av de «vanlige» unge er at adopsjon har medført at en tidlig start på en mulig livsløpsvedvarende løype er blitt endret ved det vendepunktet en adopsjon medfører. Her har imidlertid den unge inngått i forholdsvis alvorlige, men ikke kroniske antisosiale handlinger i ungdomstida. Det er derfor grunn til å mene at de kan plasseres i en ungdomsbegrenset løype. Noen andre blant de «vanlige» kan også det. De er alle personer som har opplevd risiko i sin nære familie, men som samtidig har en mor eller far som delvis demmer opp for den Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet 247

11 «De fleste, men ikke alle i 'ute av kontroll'- gruppa har en drøm om en framtid som består av vanlig jobb, villa, ektefelle og barn og ikke minst fravær av kriminalitet.» risiko som er til stede. Den største delen av gruppa er imidlertid ikke inne på noen av de tre antisosiale løypene. Vi forlater her kontrollgruppa og konsentrerer oss om hovedgruppa vår, nemlig de som er «ute av kontroll». UNGE «UTE AV KONTROLL» NOEN HOVEDRESULTATER 29 av de 34 unge som er «ute av kontroll», er uten tvil «tidligstartere» med alvorlig «kafeteriakriminalitet» på sitt rulleblad. Fem av dem hører til gruppa ungdomsbegrenset, men kriminaliteten deres har en tid vært så alvorlig at de i en periode faller inn under betegnelsen ungdom med alvorlig atferdsforstyrrelse. En andel av dem har fått diagnostisert nevrofysiologiske forstyrrelser, enkelte både ADHD og Tourette. Noen andre kan mistenkes for å ha det på grunn av sin hyperaktive atferd. Ca. 80 % oppgir at de har opplevd alvorlig, ofte gjentatt vold og/eller seksuell mishandling fra nære omsorgspersoner, naboer eller venner. Flere har opplevd drap i sin nære familie eller blant nære venner. Barndommen til de fleste, men ikke alle, preges av mange familiebrudd og flyttinger, mange opphold på institusjoner og i fosterhjem. Familiene deres avviker fra vanlige familier både når det gjelder oppdragerstil, helsemessige og sosiale problemer og rusmisbruk. Noen av foreldrene er svært autoritære, de fleste er inkonsekvente og har en «laissez-faire»-stil. Mange av dem har vansker med å fortelle om hyggelige stunder i oppveksten. Historiene de erindrer er ofte negative, av og til sterkt traumatisert. Flere rapporterer at de har hatt liten beskyttelse mot negative hendelser. De har stort sett fått lov til å gjøre hva de ville, være ute med personer barn helst ikke burde være sammen med, og fått lov til å komme hjem sent på kveld. Hvis de ikke har fått det slik de ville, har de truet seg til å få sitt igjennom. De er i stor grad barn som har fått gjort som de ville. Flere har rømt hjemmefra, og de preges av svært stor mobilitet i forhold til alder. Alle har antisosiale venner, men de fleste har tidligere hatt prososiale venner. Etter hvert har de mistet kontakten med dem. Nesten alle er medlem av gjenger eller trøblete ungdomsgrupper som utøver vold og kriminalitet, og som ruser seg på illegale rusmidler. I gjengen sin har de utviklet en mentalitet som legitimerer gjengens volds- og kriminalitetshandlinger og et eget sanksjonssystem når deres normer brytes. Fryktrespekt og tystermoral dominerer. Tanker om hevn og gjengjeldelse ved opplevde krenkelser ligger langt fremme i bevisstheten. Jentene har tidlig inngått i kjæresteforhold med eldre gutter og gjengmedlemmer som tilhører miljøer de helst ikke burde være i. I tillegg til alle disse problemene finner vi også at mange har hatt en negativ skolehistorie, med skulk, lese- og skriveproblemer og konflikt med lærere. Flere har droppet ut av skolen allerede i ungdomsskolen. De formidler at de sjelden har hatt voksne de har kunnet gå med sine problemer til, verken på skolen eller hjemme. Lærere og rådgivere har heller blitt oppfattet mer som fiender enn som mulige rådgivere og hjelpere. Deres mediehistorie er også sterkt avvikende fra «vanlige» barns historie. De har blitt utsatt for en «overload» av voldsskildringer. 33 Filmene de ser, er ofte de som har sterkest negativ påvirkningskraft. De ser også på filmer og annet medieinnhold på andre måter enn de «vanlige» unge. De studerer stil og atferd hos grupper de ønsker å være lik, og kler seg opp i samsvar med disse. Medieinnhold brukes aktivt til å lære og å trene seg opp til antisosiale handlinger. For noen er mafiafilmene instruksjonsfilmer, for andre er det gjengfilmer og kampsportsfilmer. Omsorgspersonene har etter hva ungdommene rapporterer, i liten grad regulert deres mediebruk og i liten grad vært samtalepartnere når de i barndommen så på tv og video. Mange har møtt pornografi tidlig i livet. 34 Noen av de unge i «ute av kontroll»-gruppa avviker imidlertid fra dette mønsteret. Det framstår som en gåte at de har utviklet en så alvorlig antisosialitet og problemkompleks som de har. En jente formidlet at hun hadde positive skoleopplevelser, gode «van- 248 Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet

12 lige» venner, sunne fritidsinteresser og foreldre som så absolutt oppfylte sin foreldrerolle. Da hun var 14 år, fikk hun en kjæreste i et utagerende rusmiljø. Etter kort tid med kjæresten hadde hun utviklet tungt rusmisbruk, deltok i ran og prostituerte seg. Hva som er årsaken til at en positiv utvikling på så kort tid kan snu i en slik alvorlig retning, er vanskelig å avgjøre. Utviklingen hennes siden er blitt mer og mer negativ til tross for mors iherdige innsats og hjelp og mange behandlingstilbud. I dag har hun store sosiale problemer og svært dårlig helse på grunn av den antisosiale vendingen livet hennes tok. Ifølge Moffitt hører hun til i en ungdomsbegrenset løype der årsaken er antisosiale venner og biologiske og sosiale forhold ved selve ungdomstida. Den viktigste årsaken synes likevel å være at hun ble introdusert til rus og ble så sterkt avhengig at verken behandling eller iherdige støtte har fått henne over i en annen løype. De fleste, men ikke alle, i «ute av kontroll»-gruppa har en drøm om en framtid som består av vanlig jobb, villa, ektefelle og barn og ikke minst fravær av kriminalitet. Men noen tenker også at de vil nå lenger med kriminalitet enn det et vanlig A4-liv vil tilby dem: «Det går an å være en vellykket kriminell. Det gjelder bare å ikke å bli tatt.» Som vi ser, har «ute av kontroll»-gruppa en overopphopning av risikofaktorer og negative oppveksterfaringer. Flere er med sine nevrofysiologiske forstyrrelser i en svært sårbar tilstand og trenger spesiell tilretteleggelse og guiding for ikke å komme inn i negative utviklingssirkler. De synes også å ha relativt lite vern og beskyttelse i sitt miljø. De samsvarer på mange måter med de beskrivelser Moffitt har gitt av «tidligstarterne», både når det gjelder kjeden av risiko som har inngått i deres liv og den antisosiale utviklingen som har blitt utfallet av dette. 35 NOEN UTVALGTE BILDER AV UNGE «UTE AV KONTROLL» Vi vil her framstille analyser og resultater fra studien vår i form av bilder. Hensikten er å fange det som er vesentlig, og å blottlegge noen bakenforliggende sannheter, slik Yalom 36 uttrykker metoden han bruker for å utvikle klientanalyser til prototyper eller caser. Han gjør seg blind for en rekke sider ved klientene sine og foretar en «virkelighetsskrelling» for å nå fram til det vesentlige, slik at skjelettet trer tydelig fram. Dette gir en klarere, mer inntrengende forståelse av mennesker, deres virkelighet og utvikling. 37 En slik eksistensialistisk tilgang vil vi også ta i bruk for å skildre sider ved de unge «ute av kontroll» i vår studie. Vi «skreller» bort forhold som ikke har vesentlig betydning for hvorfor noen ender opp som «unge ute av kontroll». Vi framhever noen karakteristiske væremåter, egenskaper og erfaringer som er felles for mange i gruppa for å presentere resultatene våre mer inntrengende enn det som er vanlig i framstillingen av forskning om disse unge. Bildeutsnittene er laget ved at enkelte er valgt ut som modeller. Hans eller hennes historie forminskes for at konturer skal tre tydelig fram. De utfylles med delhistorier fra andre av ungdommene. De tilføres trekk og livserfaringer som ikke har vært så framtredende hos modellen, men som er det hos flere andre. Dermed kan skjelettet fylles ut, slik at vesentlige trekk ved gruppa som gruppe ikke forsvinner. Det gjøres også for at modellen skal forbli anonym. Samtidig har vi lagt vekt på at de skal være troverdige og mest mulig sanne og inneha den empiriske datanærheten som kvalitative studier er forankret i. De unge ukontrollerbare skal både kjenne igjen trekk ved seg selv, få en aha-opplevelse, men ikke kunne identifisere noen. CARLO, ICAP OG ENDA NOEN TIL... Carlo, en høy mørk, vakker gutt fra en storby i Norge, sitter rett mot meg. Vi er inne i en lang samtale. Den går over fire lange dager. Samtalen følger en strukturert plan, 38 med snirklete avstikkere. Carlo legger stadig ut «løse tråder», indirekte meldinger som må forfølges og knyttes opp mot andre meldinger. Han snakker ikke alltid sant. Bak oss spraker ilden i peisen. Kaffen er varm. Bollene nystekte. Vi er på en akutt- «Men noen tenker også at de vil nå lenger med kriminalitet enn det et vanlig A4-liv vil tilby dem: 'Det går an å være en vellykket kriminell. Det gjelder bare å ikke bli tatt.'» Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet 249

13 institusjon for ungdom ute av kontroll. Carlo havnet her etter en politirazzia i hjembyen. Han mistenkes for ran, 48 stykker, sier han stolt, for innbrudd, vold og et stygt overgrep på en eldre mann. Han har gitt tillatelse til at vi kan få hans tanker og fortelling om livet sitt, at vi kan innhente opplysninger om han fra andre kilder og lete ham opp om noen år for nye samtaler. I pauser og under måltider observerer vi Carlo i samspill med andre på institusjonen. Han er suveren. Kommanderer og kontrollerer de andre, skryter av sin kriminalitet. Han setter seg naturlig i sentrum og legger ut om sin spesialitet: formiddagsinnbruddet, som han enda ikke er tatt for. Guttene lytter til ham. Jentene svirrer rundt ham. Overfor personalet er han utpreget høflig: «Det er ikke noen vits å provosere dem, selv om jeg gjerne kan tenke meg å slå dem ned.» Hvis han oppfører seg pent, tror han at han vil komme tidligere tilbake. Carlo skifter raskt mellom uro, konsentrasjon, ny uro og taushet. Neglene er oppspist. Bena rister. Røde flekker flammer over hans fjes. Kanskje tennes de av rusavgiftningen som herjer kroppen? Kanskje er det vondt å erindre tilbakelagte hendelser? Så slapper han av, ler høyt, prater fort og lenge. Han tar kontroll over situasjonen. Velformulert, flytende strømmer ord og setninger. Han har talen i sin makt. I en tegneserie han senere lager til meg, skildres hans liv på institusjonen: et åpent og et skjult liv. Et «anstendig» liv der han punktlig innordner seg institusjonens rammer. Og et liv på institusjonens store tak, bakom piper, ark og utspring. Her sitter han lyttende til samtaler personalet har på balkongen under. Store røykringer stiger mot himmelen. Han nyter sin hasj. Begge livene skildres i pepperkakemann-stil. En ubehjelpelig skriftlig tekst støtter tegningene i store bobler. Der er flust med ord- og setningsfeil, bokstaver stokket om hverandre. Tegningen vurderes til ca. 6-årsstadiet, rettskrivningen til 4.-klassenivå. Hans muntlige språk er «streetwise», hans skriftlige på ingen måte «schoolwise». Carlo har uten tvil minst to ansikter. Carlo er velkledd. En kortklipt Beckham-frisyre designer hans hode. I dag har han italienske bukser og New York-klær. Brandingen er diskret, signaliserer høy prisklasse. Gullkjedet rundt halsen er ikke så prangende som panserkjedene som pryder Oslos gjenger. Det er mer å sammenlikne med dem store idrettsstjerner bærer i avgjørende løp. Hans image er «a Touch of Rome». Men noe skurrer, forvirrer. En lukt, noen manerer. Ord som ikke burde vært uttalt. Det finnes en ubalanse i hans upåklagelige ytre. Vi samtaler om vold om hans erfaringer med vold. Om tanker, logikk og normer knyttet til hans forestillinger om vold. I motsetning til de fleste andre etnisk norske i studien, formidler Carlo ingen vold i hjemmet. Han har ikke vært offer, heller ikke vitne til fysisk vold i nær familie. Sier han. Hans erfaring er en annen: Han har selv vært utøvende, den aktive i utøvelsen av vold mot andre. Han har mange og allsidige opplevelser som krenker. De samler han på. De er hans trofeer. Han angrer intet. Volden har han rettet mot kjente, så vel som mot fremmede. Men ikke mot sin familie. Han har ranet barn. Mange barn, mindre enn han selv. Mobiltelefoner, smykker og penger har han truet til seg. Han har også ranet personer som er like gamle som han selv. Han har ranet eldre. En gang lurte han og kompisene seg med inn til en gammel mann som «likte gutter». De trodde at han var en som ikke anmeldte. De slo ham ned, mishandlet og tvang ham til å gi fra seg Visa-kort og kode. Kortet ga «stor fangst», kr. Men de kalkulerte feil. Mannen anmeldte dem. Nå er saken under etterforsk ning. Den legges oppå en rekke andre forhold. Sier han. Moren har prøvd å stoppe ham. Han synes litt synd på henne, men ikke nok til at han tar inn over seg hennes formaninger, råd og angst og fortvilelse. Hvem kan tro Carlo kun er 16 år? Andre gutter, med etnisk opprinnelse fra andre steder, forteller likelydende historier som Carlo. Icab er en fryktet gjengleder. Carlo kjenner indirekte til ham. De er fra samme by. Heller ikke Icab har opplevd vold i hjemmet. Heller ikke han har vært offer. Sier han. I en tegning om de problematiske tankene skildrer han imidlertid to øyne tilhørende et barn. Fra et vindu, høyt oppe på en vegg, stirrer barnet inn i rommet innenfor. Der står en mann. Munnen er for- 250 Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet

14 met som et stort glis fylt med spisse tenner. En arm er løftet over hodet. Hånden griper om en stor kniv. Skaftet er rødfarget. Den hvite veggen er fylt med røde flekker. Røde dråper drypper fra kniven ned mot en kvinne. Hun ligger utstrakt på gulvet. Rødt er farget over kropp og klær. Et foster også det rødt er forankret til en streng i hennes mage. Tegningen skildrer uten tvil at det røde er blod som spruter ut av kvinnens mage, og at mannen med gliset har stukket kniven i henne. Straks Icab har tegnet ferdig, krølles arket sammen og kastes. Raskt tegnes et nytt bilde. Bakgrunnen er høyrød. Midt på arket er et stort menneske som holder et lite barn i hånden. To mennesker knyttet sammen mot en blodrød himmel. Et barns grunnleggende tilknytning til en voksen person. Siden forteller han om mor. Mor som døde da han var liten gutt, før han kom til Norge. Far sa at ranere hadde drept henne. Men Icab hadde sett at far var veldig sint, og at han hadde stukket kniven sin i mors mage. Han så det hele, fra vinduet oppe på veggen. Far visste ikke at han så. Icab sier han ikke har opplevd vold i hjemmet. Siden flyktet Icab med en «tante». Målet var Amerika, «Rambo-land». Så havnet de her, «nesten på Nordpolen». Han visste ingen ting om Norge, men litt om Nordpolen. «Tante» giftet seg snart med en nordmann. De var snille med han, ble hans familie i det kalde landet. De hadde jobb, hus og penger. De delte med ham. Men Icab var fylt av uro i kroppen: Det var umulig å sitte stille. Han klarte ikke å adlyde. Verken lærer eller rektor, heller ikke «tante» eller «onkel» nådde fram med råd og korreksjoner. Han var stadig i slåsskamp og bråk. Det ble så ofte «svart i hodet». Det var så lett å bli «sur». Det kunne være klokka som irriterte ham, som gikk litt for sent, det kunne være en dame på bussen,... «som så så dum ut». Alt og ingen ting kunne få ham sint. Han hadde ikke kontroll. Icabs atferd på skolen og hjemme førte til at han måtte han flytte flere ganger. Fosterhjem. In sti tusjon. Så tilbake til «tante». En dag kom ny beskjed: Far var i Norge. Det var tid for gjenforening. Far bodde i en by langt borte. Han ville ha Icab hos seg. Icab var redd. Han ville ikke til far. Men han måtte. I den nye byen dro han straks til sentrum. Der traff han noen som «liknet på meg selv». De hang på sin faste plass, fant på mye gøy, festet. Andre grupper trakk også inn til sentrum. De slengte med leppa. Kalte ham for sotrør, en krenkelse han ikke kunne godta. På kino gikk en gjengfilm. Icab ble fascinert. Vi danner en gjeng! Gjengen fikk navn etter heltegjengen i filmen. Endelig hadde han en familie! Icab ble gjengens leder. De andre utgjorde kjernen. De studerte heltegjengens klær, stil, våpen og sjargong. En dag stjal de en bil og kjørte ut på landet for å lære å skyte fra bil, slik de gjør i LA South Central. I avisa kunne en lese at skudd hadde ødelagt skilt på en øde veistrekning. Snart knyttet de mange til seg. De kunne mobilisere 200 stykker via mobiltelefonlista, skrøt Icab. Nå skulle ingen få kalle ham sotrør mer. Det var mange som kunne utpekes til hatpersoner og hatgrupper. Nå kunne de banke rasister og andre fiender. Snart var gjengen i mange konflikter. Icab viser fram en avisforside som prydes av stor en artikkel: Byen har fått et gjengproblem. En stund senere sendes Icab bort igjen. Far vil ha orden på ham. Icabs plass i gjengen blir ledig. En åpen invitasjon til en plass for Carlo. Han finner seg raskt til rette. Carlo har ikke opplevd så mange overganger som Icab. Før han kom til institusjonen, hadde han kun flyttet én gang, fra sitt opprinnelsesland til Norge. Advokaten hans har fortalt ham at hvis han dømmes skyldig i det han nå er siktet for, er det fare for tre år i fengsel. Da blir det en flytting til. Det bekymrer ham egentlig ikke. Han beundrer dem som sitter inne, spesielt dem som har begått grove voldsforbrytelser. Han har kontaktet en som utførte et «ærefullt» drap på sin kone, på en dame som ikke ville adlyde sin mann, selv ikke når hun ble slått. Carlo har stiftet et nært vennskap med hans bror. Gjennom ham har han fått tilgang til våpen og til et mer modent kriminelt nettverk. Icab og gjengen hans har tråkket oppover på gjengenes kriminalitetsstige ett og ett trinn av gangen. Han beretter om impulsiv vold mot en som tilfeldig Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet 251

15 «Vi sto og kjeda oss, så kom en gubbe. En sa: Vi tar n. Jeg ville egentlig ikke være med. Gubben hadde så snille øyne. Men så tenkte jeg, hvis jeg ikke blir med, så blir de andre sure. Jeg får ikke være med å dele byttet. Så ble jeg med. Vi hoppa på han.» kom forbi: «Vi sto og kjeda oss, så kom en gubbe. En sa: Vi tar n. Jeg ville egentlig ikke være med. Gubben hadde så snille øyne. Men så tenkte jeg, hvis jeg ikke blir med, så blir de andre sure. Jeg får ikke være med å dele byttet. Så ble jeg med. Vi hoppa på han. Sparka n i skuldra. Han falt, prøvde å gjøre motstand. Vi sparka han i ansiktet, i hodet, på kroppen. Til slutt bare lå han der og tok imot. Han besvimte, ble borte... Da stoppa vi, tok lommeboka og stakk. Etterpå gikk vi hjem. Lega såra, grein litt. Så lo vi og prata: Så du det slaget! Og det sparket...» Likesinnede gutter, og også noen jenter, har tidligere forklart hvordan tilsvarende situasjoner oppstår og forløper. Plutselig skjer det noe: «Gamla sto jo bare der og blafra med hundrelappene sine,» sier Erik. Det er midt på dagen. Stedet er midt i sentrum. Erik er rusa på amfetamin. Det har dempet ADHDuroen i kroppen hans, gjort ham mer fokusert. Han henvendte seg til damen for å få penger til bussen hjem. Hadde ikke planlagt noe kriminelt. Den gamle støtter seg til sin rullator og åpner sin lommebok for å hjelpe ham. Synet overvelder ham. Så mange penger. Impulsene strømmer på. Han har ingen kontroll på bevegelsene eller tankene. Han tar pengene og dytter henne så hun faller. Den gamle kjøres bort i sykebil. Erik stikker. Det var egentlig hennes egen skyld, synes han: «Hun nærmest ba jo om at jeg skulle ta dem.» Slike ran gir ikke respekt. Ran av gamle damer eller svake personer er æresløst. Deres penger gir kun valuta. Det vet både Carlo, Icab og Tore. Erik bryr seg ikke så mye om det. Han er stort sett på jakt etter dop. Da betyr valuta mest, ikke kriminell etikk. Den blir først og fremst aktivert når han har gjeld, når han ikke har penger til å betale med. Da blir han desperat, livredd, vet hva som kan skje. Ellers er han mest av alt impulsstyrt, nysgjerrig, hyperaktiv. Har ingen kontroll på eller planer for framtida si. For Tore, en gutt på alder med Carlo, nå med en betinget dom for knivbruk, er det annerledes. Han planlegger og har kontroll. Han forteller hvordan han en kveld trengte penger. Han måtte ha penger, selv om han nesten hver dag stjal i butikker. Hvordan er det lettest å skaffe seg dem? I huset rett ved bodde en gammel dame. Det enkleste ville være å rane henne. Forberedelser startes. Men, stopp! Han har jo en betinget dom! Hvis han blir tatt, vil han åke rett i fengsel. Far har lært ham at han vil plasseres på bunn av statusstigen i fengselssamfunnet. Å rane gamle damer gir ingen status, ingen kreditt. Det er absolutt laveste bunn. Tore kan, som Carlo, stoppe sine impulser, men ikke i retning av å unnlate å rane. I motsetning til Erik kalkulerer han rasjonelt: Hvis han raner en drosje, får han status i fengselet. Han kan jo velge en «damesjåfør». Det er enklere å få tak i pengene når en «dame» angripes. Ingen vil gjette at han bevisst valgte ut en dame. Hans rang i fengselet vil ikke lide på grunn av det. Carlo kan mer, mye mer enn barneran. Steg for steg har han klatret opp på ransstigen. Han har ranet bensinstasjoner, kiosker og begått et profesjonelt hjemmeran. Disse har gitt ham erfaring, status og respekt, penger i kassa og rykte som modig. Mest har ranene skjedd på impuls. Med våpen. Oftest kniv. Nesten alltid har han våpen på seg. Hans livsstil skaper behov for beskyttelse og forebygging av angrep mot ham selv, for effektivitet i gjennomføringen av mål som settes og for tilgjengelig redskap når det oppstår akutte situasjoner. En natt ranet han og noen kompiser en bensinstasjon. Ranet ble planlagt kort tid forut. De hadde brutt seg inn i en skole. De tagget ned vegger, knuste inventar. Han «elsker å høre glass knuses». Kroppene deres ble fylt opp med «pepper» som fikk turtallet i hans indre motor til å eskalere. Kontrollen han ellers hadde over impulser, brøt sammen. Ut av vinduet ser de ned på bensinstasjonen. Tanker bobler fram om alle pengene som bare «... ligger der og venter på oss...». De setter seg ned, planlegger et raskt, effek- 252 Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet

16 tivt og innbringende kupp. Ingen buffere aktiveres. Opphisselse og spenning stiger. Motivasjonen stiger. Raske penger i sikte! Guttene stormer inn. Hettegenserne skjuler ansiktene. Løse og ledige klær med innsydde lommer skjuler våpen og ting som raskt må gjemmes. Uniformen som alle de innvidde bærer, gir trygghet og bevegelsesfrihet. Samme farge. Samme merke. Det signaliserer identitet, lojalitet og tilknytning. Stjålet på det samme kjøpesenteret. En øvelse som inngår i innvielsesritualet til gruppa, til cellen av kompiser som inngår i et større gjengnettverk. En han kjenner står bak disken. Det var ekkelt. Enda eklere, men også enklere blir det da kjenningen begynner «å spille helt». Han setter seg til motverge vil ikke gi fra seg kassa. Han prøver å hindre dem i å nå sitt mål! Det tolereres ikke i hodet på en raner. I hans tanker legaliserer og begrunner «heltespill» eskalering av vold. 39 Carlo og kompisene svinger jernstengene sine mot hans hode. Han faller i gulvet. De slår og sparker mer enn det som trengs, for å få fri tilgang til penga. Carlo tror ikke han ble gjenkjent. Det ville være flaut. De løper bort. Carlo forstår at andre kan synes at det ikke er tøft å rane. Noen venner nekter å være med på tyveri som tar form av ran. Deres antisosiale grense går ved voldsbruk. For Carlo er pengene viktigst. Vold er noe en av og til kanskje ganske ofte må ta med, for å sikre seg ettertraktede, ønskede verdier. Målet helliger middelet. Vi går så tilbake i tid, ruller opp historier fra oppveksten, om mediebruk, skole og venner slik Carlo husker dem. Han har gode minner om aktede beste foreldre, tanter og onkler. De er velrenommerte personer i landet han har forlatt. Han pleide å leke i familiebedriften. Mor var mye borte. Far har han aldri møtt. Han vet ikke hvem far er. Han er nullet ut, et ikke-tema i familien. Han blir sint når han snakker om far. Han er veldig sint på far. Far har aldri bidratt med noe, aldri betalt et øre til ham. Far er hans store savn. Far er en stor og utilgivelig krenker. Han hater ham. Carlo har brukt mye tid på TV, på film og video. Han er fascinert, nærmest besatt av voldsskildringer, av mafia- og tysterfilmer, kampsport- og «bloodsport»-filmer. Favoritter er filmer med hevn som handlingens motor: «De er slik jeg opplever min hverdag... Jeg lærer mye om hevn og hvordan vi kan bygge opp gjengen. Jeg lærer mye om kriminalitet.» De «vanlige» unge i studien liker også slike filmer, men de mener handlingen i filmene ligger langt fra norsk virkelighet: «De er fantasi.» Carlo har i hele oppveksten tilbakespilt scener med ultranære estetiske bilder av slag og spark. Om og om igjen har han studert dem. Stiliserte bilder av asiatisk kampsport som medievitere karakteriserer som «ballett» og kun fiksjon, bruker Carlo til å bygge opp effektive slag og spark. En annen gutt i en av Carlos hatgjenger bruker også tilsvarende filmer for samme formål: «Når du har sett den 200 ganger, så sitter n der. Du trenger ikke å trene engang for å kunne det.» Carlo, Icab og de fleste i «ute av kontroll»-gruppa trener også kampsport og skyting i klubber. Det utvikler en kompetanse de trenger i sitt hverdagsliv. Det Carlo husker best, er dagen han kom til Norge. Han, storesøster, mor og mors venninne. En lykkedag. Han fikk raskt venner. Eldre gutter. Siden oppdager han at de er kjernen i en multietnisk voldsgjeng. Like etter ankomsten inviterte de ham inn i fellesskapet. De var hyggelige, tok seg av ham. Siden traff han Gudfaren. En mann som i alder kunne vært hans bestefar. Gudfaren organiserer og lærer opp «småsneiper». Han solgte tyvegods raskt og effektivt. Han ga tips om hvordan brekk kunne gjøres, om gamle damer med mye gull. Gudfaren ble hans erstatningspappa, en å besøke for å slå av en prat, hans læremester og rådgiver. Carlo husker gode hendelser fra oppveksten, i motsetning til de fleste i «ute av kontroll»-gruppa. Han synes han har en snill familie. De har gitt ham «Hadde ikke planlagt noe kriminelt. Den gamle støtter seg til sin rullator og åpner sin lommebok for å hjelpe ham. Synet overvelder ham. Så mange penger. Impulsene strømmer på. Han har ingen kontroll på bevegelsene eller tankene.» Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet 253

17 «Forbudet mot tysting er gjengens første og sterkeste bud: 'Du skal ikke tyste, hvis tyste, så bort!'» «Du skal tilbakebetale gjeld til kompiser i gjengen samme hvor mye eller lite, det er prinsippet som gjelder.» CARLO gode stunder, selv om han nå ikke ønsker kontakt. De maser så mye på ham i telefonen. Han ser på skolen med blide øyne, synes han har klart seg bra, selv om det etter hvert ble skulk og bråk, før han til slutt droppa helt ut. Det var nok skolen som ikke likte ham. Egentlig så kjedet den ham. De andre ukontrollerbare har derimot trollblikket i sitt øye. De husker best CARLO det negative. Ofte tror de at andre ikke vil dem vel. I dette blikkets synsfelt utvikles fiendskap og sinne, følelser som driver vold. «Jeg hater moren min. Jeg trener judo for å slenge henne i veggen!» Carlos vold er av annen karakter. Hans vold rettes mot dem som står i veien for det han har tenkt å gjennomføre. Da Carlo ankom Norge som niåring, hadde hans kriminelle løpebane allerede startet. Han hadde gjengerfaring. Tidlig var han blitt kjent med en guttegjeng. De drev de rundt i «inner city», i gamlebyens smug og ganger. Der møtte de andre guttegjenger som utfordret og provoserte. De sloss om retten til gater og plasser. De naska i butikker og kiosker der varer sto lagelig til, ting som kunne friste en liten gutt. Samtalen går videre. Rus er tema. Som 16-åring er han blandingsmisbruker. Han ruser seg på hasj, amfetamin, ecstasy. Hver dag. Som de andre unge «ute av kontroll», startet også han tidlig. Men, «... jeg er ikke avhengig, vil aldri bli det». Dette behersker han. «No problem.» Verdier og normer bringes på bane. Logikk, begrunnelser, hvordan kan handlinger som framstår som dypt amoralske, være mulig å utføre? De mørke øynene blir smale, sinte. Blikket viker. En slange bølger lett over halsen hans. Tatovering besegler, for evig og alltid. Hvis han da ikke «tyster» eller bryter gjengens regler. Forbudet mot tysting er gjengens første og sterkeste bud: «Du skal ikke tyste, hvis tyste, så bort!» Et bud som opprettholder kriminaliteten. Det gir trygghet. Det skaper frykt. «Jeg tar ikke fem øre for å drepe ham hvis han tyster på meg.» Flere alvorlige voldsepisoder begrunnet i tystebudet, beskrives av ungdommene i undersøkelsen. Hvis bud brytes, kan noen komme til å skjære Carlos tatovering bort uten bedøvelse. Skammens arr vil ta slangens plass. Alle vil se at han ikke er til å stole på. Han fortjener ikke den respekt gjengens rykte gir. Annet bud er «gjeldsbudet»: «Du skal tilbakebetale gjeld til kompiser i gjengen samme hvor mye eller lite, det er prinsippet som gjelder.» Slik gjeld kan være konkret i form av penger eller abstrakt i form av beskyttelse. Også dette budet begrunner vold og kriminalitet. En gutt i studien er sterkt urolig under intervjuet. Han har rusgjeld og har fått klare trusler om sanksjon hvis han ikke betaler. Betalingsmuligheten, slik han ser det, er å skaffe nye kriminelle penger. En annen gutt søkte beskyttelse hos nynazister etter trusler fra en kriminell MC-gjeng. Som takk for beskyttelsen må han oppbevare amfetaminet deres. Tredje bud er «stjelebudet»: «Du skal ikke stjele fra noen i gjengen, bare fra andre utenfor gjengen.» Den som best formidler de kriminelle budene er Kenneth, 17 år og oppvokst i en gate med «mange» kriminelle. Han har kun opplevd et brudd i familien, men har flyttet mange ganger på stedet han har vokst opp. Mor og stefar har stått på i årevis for å skape en god utvikling hos ham. Han har vært det vanskelige barnet, som det er vanskelig å mestre. Mor er utslitt i perioder. Kenneth har to alvorlige nevrofysisologiske forstyrrelser. Mor har slitt for å finne ut hva som var i veien med det lille barnet sitt. 11 år gikk før rett diagnose ble stilt. Kenneths biologiske far har tilbrakt mye tid i fengsel. En gang kidnappet han Kenneth, truet ham og mor med våpen. Det første han husker, er mor med ødelagt ansikt, blodig og opprevet etter fars slag. Siden må far flytte. Men han er alltid der, alltid i bakgrunnen et sted. Av og til har Kenneth bruk for ham. Han trenger en fryktet person til å ordne opp i ting han har rota seg opp i. Far er også ekspert på kriminelle lover. Kenneth kan beskrive lovbudene i gjengen sin svært presist. Han kan beskrive hvordan regelbrudd skal sanksjoneres. Far har fortalt at noen borrer hull i kneskåler og heller syre i hullene. Han har selv opplevd at noen ville knuse kneskålene hans. 254 Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet

18 «Det gjorde vanvittig vondt når de slo med meiselen, holdt benet fast til gulvet så knerefleksene ble kneblet.» Budene er absolutte: Hvis de brytes, venter gjengjeldelse. Foruten budene Carlo tok opp, beskriver Kenneth også følgende bud: 1. Usynlighetsbudet: Det som ikke synes, eksisterer ikke. 2. Tilgjengelighetsbudet: Mulighet gjør ting tillatt. 3. «Når noe går galt»-budet: Hvis et opplegg sprekker, tar du din del, jeg tar min. 4. Avhørs- og politibudet: a. Du skal kun holde deg til din sak, ikke andres. b. Du skal ikke si mer enn nødvendig. c. Du skal ikke si noe før det kan bevises. Du er ikke skyldig før det er bevist. 5. «Bøffebudet»: Du skal ikke spise av «kaka»: Du må ikke ta noe du ikke har krav på av narkotika du selger. 6. Hvis bud brytes, så bort! Sanksjon avhenger av prinsipp og alvorlighetsgrad. I tillegg til disse straffebudene formulerer han sosiale normer som gjelder i gjengen: 1. Relasjonsbudene (gutter) a. Du skal ikke rote med kompisers damer eller ekser. b. Kamerater kommer før damer. c. Vennskap varer hele livet, ikke damer. 2. Lojalitetsbudene: å kunne sile ut dem som ikke er patriotiske i forhold til livet i gjengen a. En for alle alle for en. b. Å være til å stole på er en overordnet sannhet. c. Å være til å stole på er først og fremst å kunne holde kjeft om lov- og normbrytende atferd. Utsiling av hvem som får være med i gjengen, foregår ut fra personens evne til å kunne holde kjeft. 40 Carlo blir urolig. Lojalitetsbudene har gitt ham noe å gruble på. Et rykte har nådd ham om at gjengen, i hans fravær, har utført «det perfekte ran». Uten å fortelle ham! Uten å dele byttet med ham! Det var jo hans idé. De har stjålet ideen fra ham. Nå må han hevne. De har også brutt sin lojalitet, løfter om samhold, en norm på høyde med stjelebudet. To regelbrudd. Hevnen må planlegges. At handlingen de har utført og den han vil utføre mot dem, er ulovlige, plager ham ikke. Hvis handlingene ikke synes, eksisterer de jo ikke. Ingen er heller skyldig før saken er bevist. De andre budene bryr han seg ikke så mye om. Carlo reiser seg. Konkret og tydelig demonstrerer han hvordan han i situasjoner har gitt aggresjonen sin en form: Hvordan han slo, sparket, brukte kniv eller skytevåpen. Han beskriver hva han tenkte. I motsetning til mange av de andre som er sterkt emosjonelle under voldsutøvelse, som «det blir svart i hue for», som er hypersensitive for å tolke noe som en provokasjon, er Carlo kald når han bruker vold. Han kan bevisst provosere andre han har til hensikt å banke opp, til å gå til angrep på ham. Da blir det ikke han som havner i arresten. Han føler egentlig ingen ting under utøvelsen av vold. Han er kald og likegyldig, men kan få et «kick». Det er ikke ofre eller utøvere, sier han. Det er kun vinnere og tapere. Han er ingen taper. Taperen er den som havner på sykehus med brukket nese. Det gjør ikke han. Han avslutter sin vold når den andre «besvimer, blir borte, ikke rører seg...». Det går an å være en vinner, en vellykka kriminell hvis en er dyktig nok, har gode ideer, helst også en trener. Dette er en blåpapirkopi av hva Tor tidligere har berettet. Tor og Carlo oppfatter seg som vinnere. De er begge kafeteriakriminelle. Også Tor er kun 16 år. Kan det meste. Selger narkotika, utfører ran og innbrudd. Vold må en også være dyktig på. Tor har organisert en liga med flere celler, spesialisert på hver sin kriminalitetsform. Som Gudfaren instruerer Tor dem i innbrudd og annet. Som takk krever han 20 % av byttet. Det kan være vanskelig å få inn. Derfor har han oppsøkt helsestudioer for å finne en sterk, dum og ensom gutt. Han fant Pål. Han knyttet vennskapsbånd med ham. Pål er et ypperlig torpedoemne. Tor er nettverksbyggeren, intelligent og sosial. Pål er sterk og dum, en handyman, en som handler på ordre. Carlo synes han er rik, selv om han og familien hans nok tilhører et lavt sosioøkonomisk sjikt. Han har spart en formue, plassert penger fra et kupp på et «Du skal ikke stjele fra noen i gjengen, bare fra andre utenfor gjengen.» CARLO Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet 255

19 «Hun er ligaens eneste jente, bossens kjæreste. Stolt meddeler hun at det er hun som får sitte i forsetet i bossens cabriolet. Ligaens medlemmer bærer sine 9 mm Berettaer på innsiden av sorte skinnjakker.» trygt sted der de kan hentes senere. På en heldig dag kan han «jobbe» inn et titall tusen kroner på innbruddene sine. Sier han. Hvor mye som er skryt, er umulig å kontrollere. Han trenger ikke lenger å stjele i butikker, sier han. Han kan kjøpe det han vil. Han har kjøpt sin egen bil, en ny liten Renault. Han kan bruke en formue på et øyeblikk. «Easy come, easy go.» Carlo har ingen tanker om å snu sin kriminelle karriere. Det er et valg han har tatt. Han tenker i penger. Han tenker i jobb. Kriminalitet er og vil fortsatt bli jobben hans. Nå tenker han også i hevn. Han får ikke vennene som bedro ham, ut av tankene. De skal få seg en overraskelse når han igjen er tilbake. Det er synd på mora hans. Han tror at hun lider på grunn av ham. Det eneste som kan få ham til å snu, er henne. Men egentlig gir han blaffen i henne òg. Hun kan ikke som Gudfaren lede ham til en livsstil med penger, designerklær, bil og partydop. Carlo er kommet langt i sin kriminelle tankegang. Han har gjennomgått mentale nøytraliseringsprosesser der vanlige normer er endret til kriminelle normer. En av kriminologiens klassikere 41 beskriver hvordan et normbrudd kan begrunnes og legitimeres i etterkant av hendelsen, slik at handlingen gjøres akseptabel. Slike prosesser kan gradvis endre tankemønsteret og gjøre kriminalitet legitimt. Carlo er også kommet langt i sin kriminelle livsstil. Kriminell mentalitet og livsstil er en integrert helhet i livet hans. Hans sosiale verden gir ham få korreksjoner, kun belønninger og goder. Gudfaren roser ham. Kompisene hyller ham. Dette gjør det vanskelig å snu. Mor prøver, men hennes autoritet har han også nøytralisert. Han har fjernet skiltene som kan vise vei tilbake til det konvensjonelle samfunnet. Tredje samtaledag fyller Carlo ut en test. Profilen viser en gutt med høy spenningssøking, lav toleranse for kjedsomhet, høy impulsivitet og lav impulskontroll, lav empati, lav grad av frykt og høy aggresjon. Profilen samsvarer med flere andre. Jeg vil tro at liknende profil ville ha kommet fram hvis Kai også var blitt testet. Andre gutter i studien viser en annen profil. Noen har mye angst og uro i seg, noen også høy empati. Noen skårer høyt på at de har ønsker om å gjøre om valg de tar. Det mest typiske er likevel at de fleste har en tendens til å skåre mot en av de ekstreme polene på egenskaper som måles. De «vanlige», derimot, viser sterkere tendens til å svare mot «midten». De har verken spesielt høy eller lav spenningssøking, de har gjennomsnittlig kontroll på impulsene sine, gjennomsnittlig angst, uro og aggresjon. Enkelte av de «vanlige» skårer svært lavt på aggresjon. «SAMIRA», ENESTE JENTE I «LIGA MED DAME» Samira er en regissert afrikansk-utseende jente, en sint gangstergirl, snart 17 år. Hun er kledd i sorte skinnklær. Oakley-briller skjuler øynene som med sine vidåpne pupiller gir smerte når dagslyset treffer. De sorte skoene har ultrahøye hæler. Håret er mørkt, stramt tilbaketrukket. Bak veller det ut i en vill, lang krøllete hestehale. Leppene er malt brede og brune, gjort langt fyldigere enn de opprinnelig er. Hun er ligaens eneste jente, bossens kjæreste. Stolt meddeler hun at det er hun som får sitte i forsetet i bossens cabriolet. Ligaens medlemmer bærer sine 9 mm Berettaer på innsiden av sorte skinnjakker. Håndvåpenet er del av «imaget», sier hun, et image bygd bevisst opp etter stilen i Matrix. Samira forteller om en fatal voldsepisode i ligaens midte. Hun har problemer med denne, mareritt, vonde tanker, kvalme. Frykten knytter henne til hendelsen. Hva var det som egentlig skjedde? Er rette person dømt? Konspirasjonsteorier herjer, slik de har lett for å gjøre i grupper på kant med loven. Jeg tror hun prøver å bekjempe angsten ved å bygge seg selv opp gjennom fryktrespekt og rykte. Jeg tror henne når hun sier at hun baner seg vei nedover gågata i byen, på sorte høye sko, med hodet høyt. Da viker andre til side av frykt og respekt. Sier hun. Det er slik hun ønsker å 256 Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet

20 Kapittel 20: Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet 257

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 Mobbeombudet = et folkehelseprosjekt Lavterskeltilbud for elever/lærlinger Veiledning/sparringspartner for ledere og lærere Samordning

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Problematferd VGS. Vinning, hærverk, vold og annen problematferd

Problematferd VGS. Vinning, hærverk, vold og annen problematferd Problematferd VGS Vinning, hærverk, vold og annen problematferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 0 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 0. klasse + VG VG3 Antall: 644 (US) / 683

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser av Børge Holden Anita Camilla Kvamsøe Tonje Husebø Historikk og barndom Oppdaget tidlig at hun ikke var som alle andre. Feildiagnostisert: Isabelle hadde

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD Mål : å bidra til å forebygge voldssituasjoner å kunne gi trygghet for at det blir iverksatt tiltak for å hjelpe den som utsettes for vold å hjelpe og ansvarliggjøre

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel Bor på sykehjem 81 80 + + 16 14 Bor 1 time fra 61 60 56 74 72 Bor 10 minutter ifra 35 35 54 1993 39 1992 ADHD 18 15 16 15 Atferd Varighet Hyppighet

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram MOBBING blant barn og unge Dan Olweus forskning og tiltaksprogram Forankring. Programmet er forankret bl. a i : Opplæringsloven 9a-3. K-06. Veileder for skolen; Utvikling av sosial komeptanse Udir 2009.

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012

Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012 Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012 Justis-og beredskapsdepartementet Sekretariatet for Konfliktrådene 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd

Detaljer