GRAN HELSEHUS REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING

Transkript

1 GRAN HELSEHUS REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING PLANBESKRIVELSE 5.MARS 2014

2 Oppdragets referanse: A Oppdragets navn: Reguleringsplan for Gran helsehus Dokumentets dato: Oppdragsgiver: Gran kommune Planprosess og prosjektledelse Gran kommune v /Sigrid Lerud Øvre Romerike Prosjektering v /Aksel Askeland Plandokumenter: Øvre Romerike Prosjektering AS Aksel Askeland Planskisser, reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser Andreas Kaarbø Planbeskrivelse, ROS analyse Wiggo Olsen Kartteknisk arbeid Stian Sebjørnsen Forprosjektering av veger Kvalitetssikring: Aksel Askeland Andreas Kaarbø 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN Hensikten med reguleringsplanen Kommunedeplanprosessen og silingsprosessen PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Tiltakets forhold til gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum Nasjonale og regionale føringer BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet Landskap og vegetasjon Biologisk mangfold Kulturminner Grunn- og terrengforhold Flom Forurensning og støy BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Forholdet til kommuneplanens arealdel Reguleringsformålene i planen Bebyggelse, byggehøyder og utnyttelsesgrad Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Flom Trafikksikkerhet og adkomst Infrastruktur Samordnet areal- og transportplanlegging Solforhold Uteoppholdsareal Støy fra veg Universell utforming Grunnforhold og fundamentering Renovasjon Naturmangfold Risiko, sårbarhet og beredskapsmessige hensyn PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planprosess Medvirkning Kunngjøring av igangsatt planarbeid Sammendrag av inkomne merknader med kommentarer KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvenser for natur og miljø Konsekvenser for private og kommunen

4 1. SAMMENDRAG Som et resultat av samhandlingsreformen har Lunner og Gran kommuner inngått avtale om en felles etablering av lokalmedisinsk senter (LMS) med en intermediær avdeling (IMA). Da det ikke var arealer innenfor kommunedeplan for Gran sentrum som var avsatt til tjenesteyting, fant kommunen det nødvendig å gjennomføre en silingsprosess for å finne egnede alternative lokaliteter. Dette ble fulgt opp med endring av kommunedelplanen, hvor det ble utført en konsekvensutredning av alternative lokaliseringer. Ny kommunedelplan for Gran sentrum ble vedtatt For delområdet, angitt med nr. 28 i kommunedelplanen, ble det foretatt en endring av arealformålet fra næring til tjenesteyting. Helsehuset blir liggende innenfor område 28, tilhørende parkeringsplasser og gatetun planlegges opparbeidet innenfor område 27 A. Figur 1: Flyfoto av søndre del Gran sentrum, med områdenummer jfr. kommunedelplanen. Planområdet omfatter nytt helsehus med tilhørende parkeringshus, samt områder tiltenkt fremtidige omsorgsboliger, ordinære boliger, øvrig privat og offentlig tjenesteyting, næring og kontor. Finstadbygningens estetiske uttrykk ønskes bevart, og er derfor regulert til boligformål med hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Foreløpig foreligger det kun en forstudie for bygningsmassen som skal huse et nytt helsehus. Det er dette som ligger til grunn for detaljeringen av delområdet hvor helsehuset er planlagt oppført. 2. BAKGRUNN 2.1 Hensikten med reguleringsplanen Reguleringsplanforslaget har til hensikt å legge til rette for bygging av nytt helsehus med tilhørende parkeringshus, samt legge til rette for bygging av blant annet omsorgsboliger, øvrig offentlig og privat tjenesteyting, og næringsvirksomhet. 4

5 2.2 Kommunedeplanprosessen og silingsprosessen I debatten rundt lokalisering av nytt helsehus i Gran sentrum, ble det lansert flere alternativer. Det ble gjennomført en silingsprosess for å sikre at de alternativene en fant var aktuelle, og for å finne best egnet lokalisering. Til slutt stod en igjen med 2 alernativer innenfor Gran sentrum, sammen med eksisterende sykehjem på Skjervum. I sentrum nord var områdene 6 og 10 vært aktuelle. For sentrum sør var områdene 27, 28, 28 A, 29 og 40 vært aktuelle (se figur 1). Disse 2 alternativene ble gjenstand for konsekvensutredning i forbindelse med revisjonen av kommunedelplanen for Gran sentrum. Konklusjonen fra konsekvensutredningen var at alternativ nr. 2 i Gran sentrum sør var det best egnede alternativet for lokalisering av nytt helsehus. Figur2: Utsnitt av ny kommunedelplan for Gran sentrum vedtatt , som viser alternativ 1 i sentrum nord ogalternativ 2 i sentrum sør. 5

6 3 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1 Tiltakets forhold til gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum Komunedelplan for Gran sentrum ble revidert i 2013, og vedtatt For aktuelt område, angitt med nr. 28 i kommunedelplanen, ble det foretatt en endring av arealformålet fra næring til tjenesteyting. Helsehuset blir liggende innenfor område 28, tilhørende parkeringsplasser planlegges opparbeidet innenfor område 27 A. Figur 3: Utsnitt avvedtatt kommunedelplan for Gran sentrum hvor stiplet linje viser reguleringsplanens avgrensning. 3.2 Nasjonale og regionale føringer Rikspolitiske retningslinjer om samordnet areal og transportplanlegging (RPR ATP) RPR ATP gir prinsipper for en utbyggingsstruktur med bl.a. avgrensing av by og tettstedsområdene, senter /servicestruktur, grøntstruktur og de ulike typer hovedtransportsystemer. Denne skal bygge opp under en arealbruk for bedre miljø i byer og tettsteder og mer resursøkonomisk arealbruk. Stortingsmelding nr. 23( ) Bedre miljø i byer og tettsteder. Forutsetningen for en miljøvennlig by og tettstedsutvikling er et godt samspill mellom den overordnede bystruktur og de enkelte delområder innenfor hele byområdet. Et sterkt bysentrum er kjernen i den miljøvennlige bystrukturen og det mest tilgjengelige området for 6

7 kollektivtransporten. I tillegg bør lokalsentre og tettsteder, også i byens omland og i distriktene, knyttes til hovedlinjer i kollektivtransportsystemet. Det bør derfor være korte avstander mellom viktige gjøremål, og byene bør ha utemiljøer som fremmer gange og sykling, og helse og livskvalitet. Vurdering: Planområdet ligger innenfor Gran sentrum, og vil bygge opp under sentralisering av handel, service og offentlige funksjoner til Gran sentrum. Det er forøvrig kort veg til kollektivholdeplasser fra planområdet. RPR for samordent areal og transportplanlegging ogstortingsmelding for «Bedre miljø i byer og tettsteder»: Planforslaget legger opp til sammenhengende gang og sykkelforbindelser i sentrumsområdet hvor det er gode kollektivmuligheter. Planforslaget vurderes å være i tråd med retningslinjene for samordnet areal og transportplanlegging og Stortingsmelding nr. 23. Nasjonal helse og omsorgsplan Lokal medisinsk senter (LMS) er kommunale helsetjenestetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før, etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Noen kjennetegn ved et godt lokalmedisinsk senter er at det: tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter innleggelse i sykehus, basert på sammenhengende og helhetlige pasientforløp legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervensjon inkludert rehabilitering og læringsog mestringstilbud legger vekt på tverrfaglig tilnærming, inkluderer rehabiliteringstjenester inkluderer tjenester til barn og unge inkluderer tjenester til personer med kroniske lidelser og tjenester til personer med kognitiv svikt Vurdering: Planforslaget legger til rette for å etablere LMS i området, inkludert alle tjenester som er ønsket her. Dette er i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget, noe som sees på som en stor fordel. Planforslaget vurderes å være i tråd med Nasjonal helse og omsorgsplan Samhandlingsreformen (Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen ble iverksatt fra Følgende mål er sentrale for samhandlingsreformen: Økt samarbeid mellom kommunene og staten: Pasientene har behov for koordinerte tjenester, og dagens struktur med todelte helsetjenester (primær og spesialist) gir lett koordineringsproblemer. Økt fokus på forebygging: Frem til nå har diagnose og behandling blitt prioritert fremfor innsatsen med å begrense og forebygge helseproblemer. Økt fokus på forebygging vil kunne redusere helsetjenesteutgiftene på sikt. Overføring av oppgaver og ansvar fra stat til kommunen: Tjenester bør ytes så nær hjemmet som mulig. Dette blir gjerne billigere for samfunnet og forskning viser at rehabilitering så nær hjemmet som mulig gir størst effekt. 7

8 Kostnadsdemping: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet medfører store økonomiske utfordringer på sikt hvis ikke kostnadene begrenses. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid viser til fem hovedgrep for å møte utfordringene; klarere pasientrolle, ny fremtidig kommunerolle, finansieringsmodell og økonomiske insentiver, utvikling av spesialisthelsetjenesten og tilrettelegging for tydelige prioriteringer. På bakgrunn av stortingsmeldingen ble det iverksatt to nye lover som regulerer og gir insentiver for helse og omsorgstjenesten i kommunene. Det er Helse og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven. Regionale planer Fylkesdelplan for Hadeland godkjent av Miljøverndepartementet Universell utforming Universell utforming av området innebærer at det ved gjennomføring av tiltak skal sikres god tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Bygninger og utearealer skal utformes på en slik måte at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. Vurdering: Universell utforming ivaretas på alle måter både innendørs og utendørs. 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4.1 Beliggenhet Planområdet er lokalisert innenfor kommunedelplan for Gran sentrum, nærmere bestemt innenfor det som kalles sentrum sør. Avstanden fra sentrumskjernen ved Granstunet og Smietunet er ca. 600 meter i luftlinje, gangavstand langsmed gang og sykkelvegnettet er ca. 800 meter. Figur 4: Planområdets beliggenhet i Gran sentrum 8

9 Gran sentrum ligger i Viggadalen med den lille elva Vigga vest for sentrum som renner fra sør mot nord, fra Lunner kommune til Jarenvannet og videre ned i Randsfjorden. Innenfor kommunedelplangrensa til Gran sentrum er det 630 innbyggere. Både RV4 og jernbanen går gjennom området. Flere nye boligprosjekter har blitt planlagt de siste årene. Sentrum har ut fra jernbanestasjonen i nord blitt utvidet sørover i flere etapper gjennom årenes løp. Først ble den den gamle trehusbebyggelsen i Storgata utvidet. Deretter kom Smietorget og Granstunet. I det siste har utbyggingen strukket seg sørover langs Rv 4 (Oslolinna) ned til Morstadjordet hvor helsehuset nå skal bygges. Figur 5: Storgata i Gran sett fra syd. 4.2 Landskap og vegetasjon Planområdet består av både bebygde og ubebygde områder. Området hvor det skal bygges helsehus og tilhørende parkeringshus, består av ubebygd dyrka mark. Tomta hvor helsehuset skal oppføres er tilnærmet flatt, noe som legger forholdene godt til rette for universell utforming av uteområder og adkomst. Figur 6: Tomta hvor helsehus er planlagt oppført. Bilde tatt fra syd. 9

10 Omkringliggende areal i syd, vest og nord består av bebyggelse og vei. I øst er det landbruksareal. Figur 7: Området som reguleres til parkeringhus og gatetun er markert med gul farge. Helsehuset skal plasseres innenfor området markert med rosa farge. Bildet er tatt fra nordøst. 4.3 Biologisk mangfold Av internettsiden fremkommer ingen registreringer av biologisk mangfold innenfor planområdet. 4.4 Kulturminner Oppland Fylkeskommune ved kulturarvenheten har gjennomført arkeologiske undersøkelser.av rapporten fra disse undersøkelsene fremgår det at et ikke ble påvist automatisk fredede kulturminnner. 4.5 Grunn og terrengforhold Grunnforhold: Av NGU sitt løsmassekart fremgår det at området består av en blanding av både tykk morenejord, torv og myr. Fare for setningsskader vil avhenge av fundamenteringsmetode. Figur 8: Løsmassekart fra 10

11 Det er benyttet peler som fundamentering for næringsbebyggelse i nord, og for nødetatsbygget i sør. Betydelige deler av nåværende sentrum og de nye utbyggingsarealene sør for sentrum har dårlig byggegrunn. Den enkelte tiltakshaver må undersøke grunnforholdene og eventuelt foreslå forebyggende tiltak mot skader og/ eller ekstra samfunnsmessige kostnader før byggetillatelse kan gis. Radon: En landsomfattende undersøkelse av radon viser at Gran kommune ligger i en sone der det er høye konsentrasjoner av radon. Behovet for radonsikringstiltak skal derfor vurderes i alle byggeprosjekter. Det er viktig at det bygges slik at radonforekomsten ikke er til helsemessig skade. Dette er ivaretatt i teknsik forskrift i TEK10, som kommer til anvendelse i forbindelse med utbygging. Figur 9: Aktsomhetskart for radon fra Flom Nordre del av planområdet er flomutsatt, se soner på utsnitt plankart nedenfor: 200 årsflom og 1000 årsflom. Bygninger som et helsehus har krav om sikkerhetsklasse F3 jfr. TEK , og dette medfører at det må planlegges for for 1000 års flom. Kjellerplan på skissert helsehus vil ligge ca 1 meter over 1000 årsflom(som ligger på kote 205). Figur 10: rød skravur angir område som er utsatt for 1000 års flom. Områder med fare for vann i kjeller dvs under 2,5 meter over flomsonen for 200 årsflom er vist på NVE sitt flomkart. Det tas med bestemmelser om dette. 11

12 4.7 Forurensning og støy RV. 4 ligger like vest for planområdet. Størsteparten av planområdet befinner seg innenfor grønn sone, og er derav ikke speislet støyutsatt. For områdene som ligger nærmest er det en liten del som befinner seg innenfor rød støysone, og en noe større del befinner seg innenfor gul sone. Ny RV 4 skal legges i tunnel forbi Gran sentrum, og det er ventet at ÅDT vil bli redusert med 40 % langs dagens RV4/Oslolinna gjennom sentrum som følge av dette. Figur 11: Støygrenser (rød og gul sone) Støybelastningen som er vist i figur 11 er hentet fra konsekvensutredningen i forbindelse med RV4 på strekningen Roa Jaren. Støyberegningen ble utført for fremtidig situasjon der ny RV4 i er ført i tunnel forbi Gran sentrum, og følgelig derav redusert trafikkmengde langs Oslolinna i Gran sentrum. Det er ikke kjent annen forurensning på eiendommen eller i området. 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Forholdet til kommuneplanens arealdel Beskrive ny kommuedelplan for Gran sentrum, og at denne nylig er vedtatt. 5.2 Reguleringsformålene i planen Arealformålet i reguleringsplanen er som følger: BEBYGGELSE OG ANLEGG ( 12 5, ledd nr. 1) Offentlig eller privat tjenesteyting, Institusjon (1163) Bolig/tjenesteyting, B/T (1803) Kombinerte formål bebyggelse og anlegg med angitte hovedformål (1900): Bolig/kontor/tjenesteyting, B/T/K Bolig/næring/kontor/tjenesteyting, B/N/K/T 12

13 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR ( 12 5, ledd nr. 2) Kjøreveg, KV1 4 (2011) Fortau, FTA1 2 (2012) Gatetun, GTT (2014) Gang og sykkelveg, GS1 3 (2015) Annen veggrunn (2018) Leskur, LS1 2 (2026) Kollektivholdeplass, KHP1 2 (2073) Parkeringshus/ anlegg, PHU (Kode 2083) Figur 12: Reguleringsplankart 13

14 HENSYNSSONER ( 12 6) a1) Sikringssoner, Frisikt, H140_ a2) Støysoner, Rød sone H210_ og Gul sone H220_ a3) Faresoner, Flomfare, H320_ c) sone med angitte særlige hensyn, Bevaring kulturmiljø, H570_ 5.3 Bebyggelse, byggehøyder og utnyttelsesgrad Nytt helsehus (IN) Bebyggelse Det foreligger foreløpige tegninger for et nytt helsehus. Dise benyttes som grunnlag for delområdet IN. Bebyggelsen planlegges med moderne og tidsriktige bygningsuttrykk. Figur 13: Nytt helsehus sett fra sydøst. Nødetatsbygget til vesntre og Maxbo bygget i bakkant av helsehuset. Figur 14: Nytt helsehus sett fra nordvest.maxbo bygget i forgrunnen og nødetatsbygget til høyre. Helsehusets hovedinngang er orientert mot sør / Søndre Morstadgutua. Også en sideinngang fra øst / Morstadvegen for «Kiss and ride» stopp, og varelevering/kjellernedkjøring fra nord. Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad er satt til BYA = 50 %. I denne inngår bebyggelse og parkeringsplasser på terreng. 14

15 Byggehøyde Figur 15: Nytt helsehus er vist med 4 etasjer over bakkeplan, og viser forholdet til omkringliggende byggehøyder. Foreløpige planer for nytt helsehus innenbærer gulvplan kjelletasje på kote 206,00. Det planlegges 4 etasjer over bakkenivå, og en kjelleretasje. Gesimshøyde for takplan er på kote 226,50. Med tillegg av et eventuelt gjerde på taket, vil dette medføre en gesimshøyde på maksimalt kote 227,50. I reguleringsbestemmelsene er det satt en maksimal gesimshøyde/byggehøyde på kote 227,50. Tekniske installasjoner skal legges inne i bygget, og ikke oppå taket som ekstra høyde. Figur 16: Kotehøyder Byggelinjer Byggelinjer settes da disse skal være bindende for plassering av bygg. For tomten der helsehuset skal bygges er byggelinjen mot vest satt til 13,5 meter mot eindomsgrense, og 2 meter mot eiendomsgrense mot Morstadvegen i øst. For boligbebyggelsen vest for nytt helsehus er det satt en byggelinje mot øst på 6 m. Dette innebærer at det vil være 19,5 meter avstand mellom helsehus og eventuell ny bebyggelse i vest. Det er satt en byggegrense på 12 m fra senterlinje på både Søndre Morstadgutua og Midtre Morstadgutua. Parkering Det legges opp til parkeringshus for helshuet i delområde PHU. Her kan det bli aktuelt å bygge parkeringshus i 3 etasjer. Syd for nytt helsehus og øst for nødetatsbygget, er det mulighet for besøksparkering til helsehuset. Dette arealet inngår I gjeldende reguleringsplan for Morstadvegen (nødetatene) 15

16 5.3.2 Bolig/kontor/tjenesteyting (B/K/T) Området har eksisterende boligbebyggelse / Finstadbygningen. Hovedbygning er regulert til bevaring og eksteriøret skal ikke endres. Utnyttingsgraden skal ikke økes nevneverdig pga. bevaringsformålet her. Det er mønehøyde på ca 12 meter på denne bygningen (3 etg). Figur 16: Inngangsparti Finstadbygningen Utnyttelsessgrad Utnyttelsesgrad er satt til BYA = 20 %. I denne inngår bebyggelse og parkeringsplasser på terreng. Det er ca 5% igjen av utnyttingsgraden (BYA15% er utnyttet i dag). Byggehøyde Evt. nye bygg skal ha maksimum mønehøyde på kote 216. Byggelinjer Byggelinjer er ikke satt innenfor området Bolig/næring/kontor/tjensteyting (B/N/K/T) I området kan det tillates oppført boliger, omsorgsboliger, næringsbebyggelse, kontor og offentlig eller privat tjenesteyting. Det kan tillates boliger fra og med 3. etasje dersom tilstrekkelig utearealer og støytiltak kan dokumenteres i forbindelse med byggesøknad. Det tillates ikke bygget støyskjerm mot Oslolinna, bebyggelsen skal fungere som støyskjerm. Øverste etasje skal være inntrukket. Næringsbebyggelse skal fortrinnsvis etableres ut mot Oslolinna (RV4). Innenfor området tillates ikke detaljvarehandel eller matvareforretning. Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad er satt til BYA = 40 %. I denne inngår bebyggelse og parkeringsplasser på terreng. 16

17 Byggehøyder Her tenkes det at det skal oppføres bebyggelse på minimum 3 etasjer, og maksimum 4 etasjer. Reguleringsbestemmelsene innehodler derfor krav om en byggehøyde på minimum kote 215 og maksimum kote 218. Byggelinjer I vest er det satt en byggelinje på 15 m fra senterlinje Oslolinna. Mot Nordre Morstadgutua og mot Søndre Morstadgutua er byggelinje satt til 12 m fra senterlinje veg Bolig/tjenesteyting (B/T) Her er det i dag eksisterende boligbebyggelse/frittliggende småhusbebyggelse. For området åpnes det for at det i fremtiden kan bygges ytterligere boliger, omsorgsboliger og bygg for offentlig eller privat tjenestetying. Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad er satt til BYA = 30 %. I denne inngår bebyggelse og parkeringsplasser på terreng. Byggehøyder I dette området tillates det oppført bebyggelse med maksimum gesimshøyde på kote 214,5 og maksimum mønehøyde på kote 217,5. Byggelinjer I øst er det satt en byggelinje på 6 m fra eiendomsgrense. Mot Nordre Morstadgutua og mot Søndre Morstadgutua er byggelinje satt til 12 m fra senterlinje veg Verneverdig bebyggelse Innenfor delområde B/K/T befinner det seg et hus som kommunen ønsker bevart. I reguleringsbestemmelsene er Finstadbygningen regulert med en hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Dette innebærer at eksteriøret vernes slik at byggets uttrykk ikke tillates endret. Det kan tillates bygningsmessige tiltak som gjør huset beboelig i forhold til isolasjon og rømningsveier, slik at dagens krav i TEK 10 kan følges. Figur 17: Bilde av Finstadbygningen som reguleres til bevaringsverdig bebyggelse. 17

18 5.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Parkeringsplass/parkeringshus (PHU) Innenfor området skal det opparbeides parkeringshus for helsehuset. Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad er satt til BYA = 100 %. Hele arealet tenks utnyttet til parkeringsplasser. Byggehøyder Her tenkes det at det skal kunne oppføres parkeringshus i 3 etasjer. I reguleringsbestemmelsene er det derfor satt en maksimal byggehøyde på 10 meter regnet fra kotehøyde 204 som er faresonen for 200 årsflom Gatetun (GTT) Innenfor området kan det etableres adkomst i forbindelse med nytt helsehus, og adkomst til garasje og varelevering til kjelleretasje. Området skal også opparbeides med kjøreveg som del av Midtre Morstadgutua, og fungere som adkomstveg til byggeområdene BNKT, BKT og BT. Gatetunet skal gis en kvalitetsmessig opparbeidelse, slik at det fremstår som en plass Kjøreveger (KV1 KV4) Kjøreveger KV1 3 skal være offentlige kjøreveger, mens KV4 er privat felles adkomstveg som skal betjene eksisterende boligbebyggelse innenfor BKT og BT Kollektivholdeplass (KHP1 KHP2 og leskur LS1 2) Det er innregulert kollektivholdesplasser m/leskur på begge sider av Oslolinna (RV4) for å sikre trafikksikker tilgjengelighet til kollektivtransport. Det er også regulert inn en fotgjengerkryssing av Oslolinna Gang og sykkelveg (GS1 GS4) Deler av eksisterende gang og sykkelveg langsmed Oslolinna er innregulert da den naturliger ligger inntil regulerte kollektivholdeplasser. 5.5 Flom I plankartet er det lagt inn faresone for 1000 årsflom på kotehøyde 205. Kotehøyde for 1000 årsflom settes ved å legge 1 høydemeter til beregnet 500 års flom. I figur 10 er faresoneområdet markert som rødt skravert område. Av figuren kommer det frem at hele området der helsehuset skal oppføres vil bli liggende utenfor faresonen for 1000 årsflom. 5.6 Trafikksikkerhet og adkomst Adkomstforhold Adkomstforholdene er svært gode fra Oslolinna, fra rundkjøring inn Nordre Morstadgutua og deretter langs Morstadvegen. Det er allerede opparbeidet 2 feltsveg med fortau til og langs området. Midtre Morstadgutua skal skal stenges mot Oslolinna, og det skal være gang sykkleveg her. Den skal imidlertid opparbeides noe bredere uten fortau, da den fortsatt skal fungere som adkomst til delområdene BT, BKT og BNKT. Søndre Morstagutua er regulert med fortau. Søndre Mortadgutua vil være hovedatkomst for søndre del av områdene B/N/K/T og B/T. Det er gitt rekkefølgebestemmelser om opparbeidelse av fortauet samtidig med utbygging av områdene. Dagens bom ved nødetatsbygget flyttes ut mot krysset med Oslolinna når området bygges ut. Bommen tillater kjøring med utrykningskjøretøy. 18

19 Figur. 18: Adkomstveg/Morstadvegen med fortau langsmed området ser nordover området 27A/p hus Kollektivtransport Til jernbanestasjonen i nordre del av sentrum, er avstanden ca. 1 km. Bussholdeplasser befinner seg i en avstand av 2 4 minutters gange unna (ca. 200m). Eksisterende bussholdeplasser langs Oslolinna (nåværende Rv. 4), anses å ha lav trafikksikkerhet. Der er i planforslaget lagt opp til at det opparbeides trafikksikker kryssing av Oslolinna med fotgjengerovergang, samt utbedring av begge eksisterende bussholdeplasser for å ivareta universell utforming. Det planlegges også bygget leskur på bussholdeplassene. Figur. 19: Bildet viser nærmeste bussholdeplasser. Gang og sykkeltrafikk Det er svært gode gang og sykkelvegforbindelser herfra og til sentrumskjernen. Avstanden fra området og til togstasjonen er ca. 1 km, til torget i sentrum er avstanden ca. 750 meter. 5.7 Infrastruktur Vegnett Eksisterende vegnett går langs planområdet. copyright Blom 19

20 Vann, avløp og overvann Vann og avløpsnett befinner seg også langs planområdet. Området skal tilkobles offentlig vann og avløpsnett. Overvann skal påkobles kommunalt overvannsnett. Ledningsnettet er allerede dimensjonert slik at det har tilstrekkelig kapasitet for nytt helsehus, samt øvrig fremtidig bebyggelse. Det skal utarbeides teknisk plan som godkjennes i forbindelse med søknad om tiltak. 5.8 Samordnet areal og transportplanlegging Planområdet befinner seg innenfor sentrumsområdet i Gran. Området anses derfor for å være et sentralt område i Gran kommune på grunn av dets beliggenhet. Planforslaget vurderes å være i tråd med de rikspolitiske retningslinjene. 5.9 Solforhold I området er det gode solforhold. Det er utført en sol /skyggeanalyse for å belyse konsekvensene av et nytt helsehus. Analysen viser at nytt helsehus ikke vil medføre noen vesentlige negative konsekvenser for solforholdene for omkringliggende bebyggelse, foruten noe redusksjon i sol for de nærmeste boligene i vest tidlig om morgenen. Figur 20: Sol /skyggevirkning kl 15 på angitte datoer. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at det i byggesøknad skal lages sol /skyggeanalyse Uteoppholdsareal Det skal vektlegges god opparbeidelse av utomhusarealer som er til det beste for besøkende, beboere på sykehjemmet og ansatte. Det skal bl.a. settes av område for sansehage ved det nye helsehuset. I reguleringsbestemmelsene settes det krav om detaljert utomhusplan for alle områder hvor det søkes om tillatelse til tiltak, og her skal det vises arealer for uteopphold, lek, fellesaktiviteter, beplantning, gangveger m.m Støy fra veg De vestre deler av planområdet er utsatt for støy fra Oslolinna (Rv. 4). Det er ikke ønskelig med støyskjerm langs Oslolinna av estetiske årsaker. I bygningsmassen som i fremtiden vil ligge ut mot Oslolinna vil det derfor kun tillates boliger i de øverste etasjer. Her vil da kun 20

21 næring/kontor/tjenestetyting tillates etablert i de to første etasjene. Området B/K/N/T vil således fungere som en støyskjerming for bakenforliggende bebyggelse og uteoppholdsareal. Figur 21: Støysonegrenser, rød sone og gul sone for området Støybelastningen som er vist i figur 21 er hentet fra konsekvensutredningen i forbindelse med Rv. 4 på strekningen Roa Jaren. Støyberegningen ble utført for fremtidig situasjon etter at der ny Rv. 4 er ført i tunell forbi Gran sentrum, og følgelig derav redusert trafikkmengde langs Oslolinna i Gran sentrum Universell utforming Gran kommune legger sterk vekt på at Gran sentrum skal utvikles til et trivelig sentrumsområde, der det skal være plass til alle. Det er derfor viktig at det legges vekt på universell utforming, både i planlegging og utbygging av bygninger, gater og plasser. Planområdet er forholdsvis flatt, men med noe høydeforskjeller nord for planlagt helsehus mot planlagt parkeringshus. Området er således meget godt egnet for tiltenkt formål. Det synes enkelt å ivareta prinsippene for universell utfoming av uteområdene og adkomst til bebyggelse. Bebyggelse, parkering, terrengbearbeiding, materialbruk, beplantning, belysning, samt skilting skal være basert på prinsippene om universell utforming. Pollenrike trær og planter skal unngås ved opparbeiding av uteområder der offentligheten skal ferdes, spesielt vil dette gjelde for areal regulert til helsehus. Prinsippene for universell utforming er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene Grunnforhold og fundamentering På grunn av grunnforholdende anses peling som aktuell fundamenteringsmetode. Peling er benyttet som fundamentering av tilgrensende nylig oppførte næringsbygg. Prosjektering av fundamenteringsmetode utføres i forbindelse med byggesøknad, i henhold til kravene i TEK

22 5.14 Renovasjon For helsehuset opparbeides et sentralt punkt for avfallshåndtering med enkel adkomst for renovasjonskjøretøy. For øvrige delområder må det legges til rette for samordnet felles renovasjonsløsninger Naturmangfold Loven skal ivareta en bærekraftig bruk og vern av naturen. Formålet er å bevare naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. På den måten skal det sikres at naturen også i fremtiden gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel. Deler av planområdet endres fra ubebygget åpen mark, til bebyggelse og parkeringsplass med tilhørende opparbeidede uteområder. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller truede arter i planområdet. Utbyggingen er ikke vurdert til å ha vesentlige virkninger for jordbruket eller jordbrukslandskapet. For Naturmangfoldlovens 9 12 er det foretatt følgende vurderinger: Paragraf Lovtekst Vår vurdering 9 (føre var prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Ifølge miljøstatus i Norge (miljostatus.no/kart/) er det ingen registrerte viktige naturtyper eller truede arter innenfor planområdet. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Figur 22 : Vurdering i forhold til Naturmangfoldloven. Ingen registrerte truede arter innenfor området, og det er heller ikke sannsynlig at truede arter fra tilgrensende områder benytter planområdet. Det vises til vurderingen av 9. Fremtidig bebyggelse og aktivitet innenfor planområdet, samt anleggsperioden, anses ikke å få noen negative konsekvenser for naturmangfoldet. 22

23 5.16 Risiko, sårbarhet og beredskapsmessige hensyn Det er utført Risiko og sårbarhetsanalyse for eiendommen. Følgende temaer er fulgt opp i planprosessen: Grunnforhold/setningsskader: Setningsskader bør kunne unngås ved forsvarlig fundamentering. Krav om dokumentasjon av fundamenteringsmetode må settes i reguleringsbestemmelsene. Flom: Reguleringsbestemmelser må inneholde krav til at bebyggelse innenfor delområde IN (helsehus) må plasseres over kotehøyde 205,00. Det bør ikke tillates annet enn flyttbar oppbevaring i garasjekjeller og kjellerboder. Dersom det skal være parkeringsplasser i kjeller, må kjelleren kunne tåle flom. Øvrige delområder må ha krav om at bebyggelse skal oppføres over kotehøyde 203,90. Radon: Det må bygges slik at radonforekomsten i inneluft ikke overskrider 100 Bq/m 3. Krav om dette må inntas i reguleringsbestemmelsene. Støy fra vegtrafikk: I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om at bebyggelse mot vest skal fungere som støyskjerming, og at boliger kan bygges fra og med 3. etasje. 1 og 2. etasje skal være forbehold forretning eller kontor. Risiko for gående ved bruk av eksisterende kollektivholdeplass: Kollektivholdeplasser med tilhørende fortau og gang og sykkelvegnett må sikres i reguleringsplan. Ulykker ved anleggsgjennomføring Tiltak må gjennomføres i anleggsperioden for å sikre trafikksikkerheten for bilister og myke trafikanter. Det stilles krav i reguleringsbestemmelsene om utarbeidelse av en plan for sikring av trafikksikkerhet og myke trafikanter i anleggsperioden ved søknad om bygge og anleggstiltak innenfor planområdet. Bortfall av tilgang på elektrisitet: Bortfall av elektrisitet anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det sikres tilstrekkelig nødstrøm. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i forbindelse med prosjektering og bygging. Bortfall av teletjenester: Bortfall av teletjenester anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det sikres alternativ løsning. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i forbindelse med beredskapsplanleggingen i kommunen, samt prosjektering og bygging av tiltaket. Bortfall av vannforsyning: Bortfall av vann anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det er sikret nødvendig beredskap for nødvannforsyning. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i sine beredskapsplaner. 23

24 6 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6.1 Planprosess Planprosessen følger prosessreglene for reguleringsplaner gitt i plan og bygningsloven. 6.2 Medvirkning Det er gjennomført møter med alle grunneiere inenfor planområdet og det vil bli avholdt et åpent møte i høringsperoden. 6.3 Kunngjøring av igangsatt planarbeid Oppstart av planarbeid for revisjon av kommunedelplan for Gran sentrum med påfølgende detaljregulering av tomt for helsehus ble varslet den Varslet gikk ut til alle som var direkte berørt av de aktuelle alternative plasseringene av helsehuset.. Frist for merknader ble satt til Sammendrag av inkomne merknader med kommentarer De deler av merknadene som er relevante for reguleringsplanprosessen er som følger: Statens Vegvesen, datert : Helsehus må ha god kollektivdekning. Det bør stilles krav til sykkelparkering. Støyvurderiinger må utføres i henhold til T 1442/2012. Forslagstillers kommentar: Helsehuset ligger sentrumsnært og har god tilgang til kollektivtilbudet. Det er stilt krav om sykkelparkering i reguleringsbestemmelsene. Det er gjennomført støyvurderinger. NVE, datert : Opptatt av en plan for håndtering av flomfare og overvann. Sikkerhetskrav i TEK må være ivaretatt før utbygging kan finne sted.evt. flomsikring bør vises med eget arealformål med bestemmelser der det er behov. Det bør i utgangspunktet unngås at flomutsatt areal bebygges. Konsekvensene av økt og endret avrenning må ivaretas og dokumenteres i forbindelse med plan. Forslagstillers kommentar: Hensynet til flom er ivaretatt, det er stilt krav i reguleringsbestemmelsene. For nytt helsehus er det krav om sikring i forhold til 1000 årsflom. Jernbaneverket, datert : Ber om at samordnet areal og transportplanlegging vektlegges slik at ny utbygging ikke svekker satsingen på kollektivtransport. Forslagstilelrs kommentar: Nytt helsehus vil bli liggende i sentrum med god kollektivdekning. Oppland Fylkeskommune, datert : Lokalisering av helsehus i sentrum vil gi god effekt til stedsutvikling og vitualisering av Gran sentrum. Forslagstilelrs kommentar: Forslag til plassering av helsehus har vært gjenstand for en grundig vurdering også i forhold til utviklingen av Gran sentrum. 24

25 Fylkesmannen i Oppland: Helsehus bør plasseres nærmest mulig kollektivknutepunkter i sentrum. Det bør vurderes krav om vannbåren varme i de områder som er ubebygget. Det bør legges til rette for fortetting og det bør utformes generelle bestemmelser om størrelse og kvalitet på leke og uteoppholdsareal. Opparbeidelse av utearealer bør sikres i rekkefølge bestemmelser. Det bør stilles krav om universell utforming av boligområder. Flom og overvannsproblematikkmå være tema i plaleggingen. Forslagstillers kommentar: Det er kort avstand til sentrumskjernen med togstasjon, og til bussholdeplasser. I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om miljømessig god energiløsning som skal tilkobles eksisterende fjernvarmesentral. 7 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 7.1 Konsekvenser for natur og miljø Planforslaget anses ikke få noen negative konsekvenser for natur og miljø. Området består av både ubebygd og bebygget grunn. Området fremstår ikke som et uberørt naturområde med nevneverdige verdier for natur og kulturmiljø. Det er riktig nok dyrkbar landbruksjord som vil gå tapt, men dette spørsmålet er allerede avklart i kommunedelplan for Gran sentrum. Miljøkonsekvensene av byggearbeider og fremtidig persontransport vil ikke være større enn hva som er normalt i tilsvarende utbyggingsområder. 7.2 Konsekvenser for private og kommunen Planforslaget medfører lite endringer for private og naboer utover at bygningsmassen i området utvides. Direkte naboer vil nok merke endringen i form av noe endret aktivitet og større bygningsmasse. Tiltaket forholder seg til gjeldende lover/forskrifter, og anses dermed ikke å påføre nærområdene større endringer enn det som må påregnes i sentrumsnære områder. Tiltaket anses ikke for å ha noen negative konsekvenser for kommunen, og anses å få store positive konsekvenser for Gran som sentrum og for helse og omsorgssektoren og for helsetilbudet for samfunnet. 25