Politisk plattform. Vedtatt på årsmøtet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Politisk plattform. Vedtatt på årsmøtet 2014 2014-2015"

Transkript

1 Politisk plattform Vedtatt på årsmøtet 2014 Politisk plattform er Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdoms overordnede politikk. Sammen med vedtektene og prinsipprogrammet utgjør politisk plattform Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdoms viktigste styringsverktøy i all aktivitet og utadrettede virksomhet, både lokalt og sentralt.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE VISJON... 2 GRUNNPRINSIPPER... 2 NORGE OG VERDEN... 2 FLYKTNING OG ASYLPOLITIKK... 3 Det er en menneskerett å søke asyl... 3 Asylsøkerbarn er også barn... 4 Ureturnerbare asylsøkere og papirløse... 5 Standarder på mottak... 6 ANTIRASISME, DISKRIMINERING OG INKLUDERING... 8 Makt til å inkludere hviler på majoriteten... 8 Fra fiksjon til fakta... 8 Økt fleksibilitet i tolkningen av «det norske»... 9 INTERNASJONAL SOLIDARITET Demokratisk kontroll over naturressurser Global demokratisering og omfordeling Retten til deltakelse Palestina Pengestrøm fra Oljefondet til utlandet Solidaritet, ikke veldedighet HUMANITÆR NEDRUSTNING Miner og klaseammunisjon Atomvåpen Norge som våpeneksportør UNGDOMSMAKT ORDLISTE KILDER

3 VISJON Folk forandrer verden gjennom kampen for et fritt og inkluderende samfunn, der makt og ressurser er rettferdig fordelt, menneskeverdet står i sentrum og fordommer konfronteres. GRUNNPRINSIPPER Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, og vi er deres samfunnspolitiske ungdom. Vi baserer vårt arbeid på Norsk Folkehjelps verdier og prinsipper. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom mener at verden ikke er fattig, men urettferdig. Derfor er det en hovedoppgave for oss å arbeide for en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser. Vi skal jobbe for å fremme internasjonal solidaritet i Norge, bekjempe rasisme og diskriminering, og fronte en human asyl- og flyktningpolitikk. Vårt arbeid bygger på solidaritet, ikke veldedighet. Solidaritet vil si å stå skulder til skulder med de marginaliserte i samfunnet og bidra til at de selv kan forme sine samfunn. Å vise solidaritet kan derfor innebære å ta standpunkt på de undertryktes side. I vårt arbeid med å utfordre makt og urett styres vi av prinsippet om å kun uttale oss i saker som vi, eller Norsk Folkehjelp, har erfaring fra gjennom vårt arbeid nasjonalt eller internasjonalt. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom sin rolle er: Å spre informasjon og kunnskap i befolkningen om internasjonale spørsmål. Å være en pådriver for endring av dagens skjeve makt- og fordelingspolitikk. Å støtte agendaen til Norsk Folkehjelps partnere overfor norske myndigheter og overfor den norske opinion. Å være en vaktbikkje og myteknuser når det kommer til diskriminerende atferd, rasisme og ekstremisme Å være en pådriver for en mer human asylpolitikk i Norge Å være fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon Å være den nærmeste samarbeidspartneren for ungdom i fagbevegelsen når det kommer til våre arbeidsområder NORGE OG VERDEN I slutten av november 1939 falt russiske bomber over Helsingfors, og finske flyktninger veltet inn over den svenske og den norske grensen. Få dager senere, den 7. desember 1939, ble Norsk Folkehjelp stiftet som fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Tuftet på Arbeidersaniteten og Spaniahjelpen var fokuset allerede fra starten av på marginaliserte grupper i inn- og utland. I Norge satte Norsk Folkehjelp behovet for grunnleggende helse- og hygienetilbud på agendaen. På samme tid samlet Norsk Folkehjelp inn 1,7 millioner til Finlandshjelpen, den største innsamlingen hittil i norsk historie. 2

4 Selv om behovene har endret seg er kampen for demokratiske samfunn like sentral i dag som den var på 1930-tallet. I 2013 førte krig og konflikt til at rekordmange måtte flykte fra sine hjem (Flyktninghjelpen 2013). Svært få av disse menneskene kommer seg helt til Norge, og når de etter en lang og utrygg ferd krysser grensen møter mange på ny usikkerhet. De lever i uvisshet om fremtiden, og mange lever flere år i mottak mens de venter på svar på sin asylsøknad. Enkelte opplever etter lang tid å få avslag, men kan av ulike årsaker ikke reise tilbake og ender opp som papirløse. Andre får opphold i Norge, men møter fordommer og diskriminering som hindrer deres fulle deltakelse i samfunnet. Integreringsstrukturene er mangelfulle og vi kan ikke akseptere at det norske samfunn møter mennesker i nød på denne måten. Et inkluderende og demokratisk samfunn krever mer enn lange køer ved valgurnene. I et demokrati bestemmer folket over sine ledere og stiller dem jevnlig til ansvar for sine handlinger. Demokrati er folkestyre, og millioner av røster har gjennom tidene krevd sin rett og bevist at dersom vi roper sammen, kan folkemakta vinne. Dessverre kan folkemakt både forhindres og knebles. Et reelt demokrati krever godt fungerende institusjoner og innfrielse av universelle rettigheter, som en selvstendig presse, leseferdigheter i det brede lag, reell ytringsfrihet, organisasjons- og forsamlingsfrihet og beskyttelse av minoriteters rettigheter. Men institusjoner alene er ikke nok. Grasrota må få makt, rom og mulighet til å ta demokratiske institusjoner i bruk. Det er derfor Norsk Folkehjelp støtter opp om folkelige organisasjoner verden over. I mange land marginaliseres grupper og minoriteter gjennom statslederes undertrykkelse av demokratiske friheter. Det legger et ekstra ansvar hos dem hvis stemmer ikke kan knebles. For om ikke de frie stemmer reagerer mot maktmisbruk og påtvunget taushet, hvem kan da gjøre det? Vår stemme er fri, og vi vil bruke den til å støtte grasrotas kamp mot overmakta i land der folk bringes til taushet. Vi vil presse norske myndigheter til å adressere menneskerettighetsbrudd i relasjoner med disse landenes maktapparat. Vi skal aldri påberope oss retten til å diktere eller tro at vi vet best. I stedet skal vi stille oss på folkets side der de marginaliseres, og rope med dem i deres kamp. Vis solidaritet for verden er ikke fattig. Den er preget av urettferdig fordeling av makt og ressurser, og det kan vi gjøre noe med. FLYKTNING OG ASYLPOLITIKK Det er en menneskerett å søke asyl Mennesker på flukt fra krig og nød, eller mennesker forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en sosial gruppe, har ofte rett til beskyttelse i Norge. Beskyttelse får de gjennom asyl eller opphold på humanitært grunnlag. De aller fleste må søke asyl før de kan få beskyttelse, og alle har rett til å søke asyl. Det gjelder også de som ankommer «ulovlig», som ved menneskesmugling, eller ikke har identitetspapirer (Ottesen 2008) (Ottesen 2008:18). En stadig strengere innvandringspolitikk fører til at retten til beskyttelse reduseres. Det er blitt vanlig å avvise og tvangsreturnere asylsøkere fra konfliktområder i strid med FNs anbefalinger. Innvandringsregulerende hensyn, med sikte på å redusere antall asylsøkere i Norge, gjør asylinstituttet mer utilgjengelig og svekker selve retten til å søke asyl. Men det er ikke kriminelt å 3

5 være asylsøker, det er en menneskerett (NF 2001:9-10). Norge er et av verdens rikeste land og har et særskilt ansvar for å gjøre asylinstituttet mer, ikke mindre, tilgjengelig. : At norske myndigheter må innføre en mer human asylpolitikk. At norske myndigheter til enhver tid følger FNs anbefalinger for hva som er en forsvarlig asylog innvandringspolitikk, særskilt i forhold som angår barns behov og rettigheter. At norske myndigheter reverserer strenge, innvandringsregulerende hensyn og i stedet fokuserer på å gjøre asylinstituttet mer tilgjengelig for mennesker på flukt. At norske myndigheter innfører arbeidstillatelse for asylsøkere under behandling av asylsøknad At klimaflyktningers situasjon skal løftes og anerkjennes som en sårbar gruppe Asylsøkerbarn er også barn Enslige mindreårige asylsøkere er i en spesielt sårbar posisjon og bør behandles med ekstra hensyn og omsorg. Grunnloven 110c kommer blant annet til uttrykk gjennom Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Dette betyr at bestemmelsen i konvensjoner og protokoller den norske stat har skrevet under på, slik som barnekonvensjonen, skal ha forrang foran annen lovgivning. Ansvar for barn mellom 15 og 18 år ligger i dag under UDI. Undersøkelser har vist at enslige barn mellom 15 og 18 år ofte forsvinner fra mottak og inn i en stadig voksende papirløs underklasse. Dette skjer fordi denne gruppen sårbare barn ikke ligger under barnevernet, en praksis som er lovstridig da alle barn i Norge som ikke har omsorgspersoner skal ligge under barnevernet. Dagens praksis med midlertidig oppholdstillatelse for enslige asylsøkerbarn over 16 år bryter artikkel 3 i barnekonvensjonen og fører til at mange barn får sitt liv satt på vent (NF 2011:14-15). Barn har rett til gratis grunnskoleopplæring. I Norge sier regelen at dersom det er sannsynlig at barnets opphold vil vare utover 3 måneder, eller barnet har oppholdt seg i Norge i mer enn 3 måneder, trer retten til grunnskoleopplæring inn (Ottesen 2008:17-18). Det er viktig at denne rettigheten blir overholdt, også når det gjelder papirløse barn. Barnehageloven 12a gir alle barn som er bosatt i en kommune rett til barnehageplass, i løpet av august måned det året de fyller ett år. Hvis asylbarn ikke har fått oppholdstillatelse, anses de ikke som bosatt i kommunen, og mister derfor retten til barnehageplass. Dette innebærer at det i dag er om lag 1000 barn i Norge som ikke har rett til barnehageplass. UDI har en tilskuddsordning som gir finansiering av barnehageplass til barn fra 4 år. Barn fra 2 til 4 år har rett på tilbud om barnebase på mottaket. Dette tilbudet er av variabel kvalitet, og har ikke det pedagogiske tilbudet som blant annet er viktig for språk og sosial utvikling som en barnehage kan gi. UDI ønsker en endring i loven for å kunne gi alle barn på asylmottak rett til barnehageplass, noe som vil viktig for å gi alle barn i Norge et godt og likeverdig utgangspunkt. : At enslige asylsøkerbarn regnes som barn inntil fylte 18 år som stipulert i norsk lov og at barnevernet overtar ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere i alderen år. 4

6 At den norske regjering oppfyller kravet om at alle enslige asylsøkerbarn får oppnevnt en hjelpeverge, at dette skjer i samsvar med ansvarlige retningslinjer, og så fort som mulig etter ankomst. At alle barn i Norge får skolegang, barnehageplass og helsetilbud, også mens asylsøknad og eventuell retur behandles eller forberedes. At barnehageloven 12a, rett til barnehageplass, endres slik at rettighetene inkluderer barn som er bosatt på asylmottak, på lik linje med barn som er bosatt i Norge. At barns liv ikke settes på vent og at praksisen med midlertidig opphold for enslige asylsøkerbarn over 16 år stoppes. At norske myndigheter avslutter praksisen med tvangsretur av barn til første ankomstland, inkludert mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, selv når det foreligger vedtak på asylsøknad i første ankomstland. At barnets beste alltid går foran innvandringsregulerende hensyn, noe som betyr at familier med barn som har vært i Norge i tre år eller mer som hovedregel får varig oppholdstillatelse. FAKTA UDI har per i dag ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, mens barnevernet har ansvar for de under 15 år. Alle skal i prinsippet få oppnevnt en hjelpeverge som skal sikre barnas rettssikkerhet. Hjelpevergen er stedfortreder for foreldrene når det gjelder den juridiske siden av foreldreansvaret, mens mottaket har ansvar for den daglige omsorgen. Etter transittfasen er oppnevnelse av kvalifiserte hjelpeverger imidlertid svært mangelfull og tilfeldig. I en studie om papirløse migranter stadfestes det at det fødes barn i Norge som aldri registreres eller blir lagt merke til ( ). Aftenposten poengterte i ( ) 2007 at papirløse barn ofte ikke hadde sosial omgang med andre barn, at ikke alle gikk på skole og at de ble sosialt isolert ( ). Ikke alle oppsøker skole og helsetilbud, da foreldrene er redde for at familien blir avslørt hvis barna viser seg for offentlige myndigheter. (Ottesen 2008:12-13) Ureturnerbare asylsøkere og papirløse Norge er i ferd med å utvikle en permanent papirløs underklasse, bestående av mennesker som har levd i Norge i opp mot 16 år uten grunnleggende rettigheter. Mange av disse er såkalt ureturnerbare asylsøkere; personer som har fått avslag på asylsøknaden, men som av ulike grunner ikke kan returneres til sine hjemland. Andre er returnerbare asylsøkere som lever i skjul for å unngå retur, eller irregulære immigranter som aldri har søkt asyl i Norge (NF 2011:24). Det er primært de to første kategoriene vi sikter til når vi omtaler papirløse. Dette er mennesker som kan presentere en troverdig identitet, men som mangler norske papirer. Det må være en politisk prioritet å motvirke etableringen av en permanent papirløs underklasse i Norge. Et demokratisk velferdssamfunn kan ikke være bekjent med at det utvikles parallelle samfunn hvor en økende gruppe mennesker lever utenfor storsamfunnets trygghet og forutsigbarhet. 5

7 Papirløse står helt uten forsvar og beskyttelse på arbeidsplassen og er dermed blant de mest sårbare i norsk arbeidsliv. Disse trenger vår støtte! De papirløse trenger inntekt til livsopphold. Derfor er det ikke et spørsmål om de kommer til å arbeide, det er et spørsmål om hvilke forhold vi skal akseptere at de jobber under. Det at det finnes en papirløs underklasse, helt uten rettigheter gjør det mulig for arbeidsgivere å velge sosial dumping. Vi kan ikke la arbeidsgiverne få dette valget. Vi må stå opp for retten til anstendige arbeidsforhold, for alle. : At ureturnerbare asylsøkere med avslag etter tre år må få sin sak gjenopptatt, og få varig opphold etter fem. At den papirløse befolkningens situasjon reguleres og at papirløse gis midlertidig identitetskort, skattekort og fri helsehjelp. At norske myndigheter stanser alle forhandlinger om retur, og trekker seg ut av inngåtte returavtaler, med land og regimer der hvor retur ikke er i tråd med FNs anbefalinger. At Norsk Folkehjelp og fagforbundene slutter opp om og sikrer opprettelsen av et faglig senter for papirløse, i henhold til vedtaket som ble fattet av LO-kongressen Standarder på mottak Når asylmottak etableres av private aktører kan søken etter profitt komme foran hensynet til det beste for beboerne. Det periodevis store presset fra UDI om etablering av flere asylmottak fører til at mange ser sitt snitt til å tjene raske penger, og resultatet blir billige løsninger, redusert sikkerhet for asylsøkere og ansatte, med dårligere arbeidsvilkår som for eksempel lavere lønn (NF 2011:17). Mennesker på mottak er også beskyttet av norsk lov, og skal ha tilgang på de samme rettighetene som andre i sin kommune. Asylmottak på isolerte steder fører til redusert mulighet for inkludering i samfunnet, og redusert kjennskap til norske lover og rettigheter. Det fører også til at mennesker i voldelige familieforhold vanskeligere kan bryte ut av disse, da de mangler nettverk og kunnskap om alternative løsninger utenfor mottaket (NF 2011:20). Til en hver tid er flere hundre av beboerne i asylmottak såkalte papirløse. Disse har ikke rett til helsehjelp eller økonomisk støtte på lik linje med asylsøkere. Dette skaper konflikt mellom beboere på mottak, noe som forverres av dårlig bemanning. Profittsøking skal derfor aldri gå på bekostning av menneskelige hensyn. Mennesker på flukt skal ikke settes på anbud! Selv for de få som får opphold i Norge er ikke alltid ventetiden over, i overkant av 5400 flyktninger venter i norske asylmottak på å bli bosatt i en kommune. De har fått opphold, men de får ikke noe sted å bo. De som skal bli i Norge må få komme i gang med livene sine, noe som er svært vanskelig når de må fortsette å bo i mottak. Det er også et problem for mottaket som ikke får frigjort plassen til andre som trenger den. Kommunene må bosette flere flyktninger, og bosetting må sees på som en varig oppgave for kommunene. Lang ventetid på bosetting har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Ingen tjener på ventetiden. Det er viktig at flyktningene får komme raskt til en 6

8 kommune og kan begynne å leve normale liv. Staten og kommunene må ta ansvar og bosette flere og raskere enn før. : At norske myndigheter tar ansvar for å bedre rammevilkår for mottaksdrift i Norge. At det blir økt fokus på sikkerhet og kontroll i mottak, med flere ansatte, flere døgnbemannede mottak og sterkere faglig kompetanse. At det stilles strengere krav til aktivitetstilbud for barn i mottak, herunder en økning av den psykososiale innsatsen ovenfor barn med traumer. At det så langt det lar seg gjøre unngås at asylmottak etableres på isolerte steder der nettverksbygging i samfunnet for øvrig blir vanskelig. At regjeringen stopper sine planer om å innføre flere lukkede mottak. At flere kommuner tar ansvar og bosetter flyktninger FAKTA Det er flere problemer knyttet til asylsøkere og papirløses personlige sikkerhet. I rapporten av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo fra 2008, nevnes det blant annet at I Sverige ble det oppfattet som et problem at papirløse kvinner som var utsatt for vold ikke fikk plass på krisesenter, og at de var redde for å melde i fra om vold og overgrep, da de frykter for å selv bli oppdaget og sendt ut (Arwidsson, sitert i Ottesen 2008:12). AKTIVITET Påvirk i ditt lokalsamfunn! Ta kontakt med politiske partier i din kommune, og be kommunestyret åpne for bosetting i din kommune 7

9 ANTIRASISME, DISKRIMINERING OG INKLUDERING Makt til å inkludere hviler på majoriteten Vi ansetter Espen og kaster Eduardos jobbsøknad i søpla. Vi holder oss til det vi tror vi kjenner, og slik kommer våre holdninger til syne. De kommer også til syne i det vi dels ubevisst unngår den hivsmittede, fniser litt av den transseksuelle eller henvender oss til han bak skranken som ser ut som oss. Vi diskriminerer ikke, sier vi. Likevel må vi innse at våre felles fordommer leder til kollektive handlinger og stigmatisering av hele grupper basert på ytre faktorer, og det er diskriminering, selv når det «bare» er uvitenhet eller fremmedfrykt som ligger til grunn. Et viktig verktøy i kampen mot rasisme og diskriminering er derfor å se mennesker som individer, ikke grupper. I dag kontrollerer den etnisk norske majoriteten de aller fleste arbeidsplasser og boliger, og setter den politiske dagsorden. Integrering avhenger av inkludering av minoriteter i disse prosessene, og uten majoritetens aksept kan dette aldri skje. Majoritetsbefolkningens ansvar må belyses i vesentlig større grad enn hva den gjør i dag. At det innføres nulltoleranse mot all etnisk, religiøs og kulturell diskriminering på alle nivå i samfunnets fora. At hver og en i det norske samfunn ser sitt ansvar i å konfrontere fordommer, reflekterer over sine egne, og alltid søke å hindre fordommer i å bli ansett som etablerte sannheter. At norske politikere og myndigheter jobber ut ifra en forståelse av at integrering ikke bare handler om bakgrunn og vilje, men i stor grad også om sosiale strukturer og politikk. At norske myndigheter iverksetter konkrete tiltak for å bekjempe ekstremisme og voksende rasisme i Norge. At kommunale og fylkeskommunale arbeidsplasser signerer kontrakten for å bli en Rasismefri Sone. Fra fiksjon til fakta Den norske innvandringsdebatten er sterkt preget av myndighetenes økende fokus på kontroll, avskrekking og innskrenking av muligheten til å få asyl i Norge. Dette bidrar til negative holdninger til innvandring og innvandrere generelt i den norske befolkning. Den negative retorikken gjør mulighetene for integrering langt dårligere, og ofte baseres debatten på feilinformasjon. Media understreker myndighetenes skremselsretorikk når de overfokuserer på negative problemstillinger. Dette skaper et skeivt bilde av asylsøkere og innvandrere som skoletapere, kriminelle og lite integreringsvillige. Det verste med disse usannhetene, overdrivelsene og forenklingene, som i økende grad har fått prege den offentlige debatten, er at så få konfronterer dem. I kjølvannet av tragedien i Regjeringskvartalet og Utøya ser vi nå en utvikling hvor stadig flere involverer seg mot dumskap og 8

10 uvitenhet på nettet. Dette er en nødvendig og viktig utvikling når flere ekstreme grupperinger samtidig er blitt mer synlig for en bred offentlighet. Det skal være takhøyde i den politiske debatten i Norge, men det skal aldri være likegyldighet. Løgner må møtes med kunnskap, og likegyldighet må møtes med engasjement. At samfunnsdebatten alltid tar utgangspunkt i virkelige tall og statistikker, særlig vedrørende antall flyktninger og asylsøkere i Norge relativt til resten av verden. At politikere og myndighetene for øvrig bidrar til et mer riktig og nyansert fokus i asyl- og flyktningpolitikken, og tar ansvar for de fordommer og holdninger de er med på å skape gjennom et ensidig fokus på kontroll og avskrekking. At norske myndigheter, politikere og befolkningen generelt konfronterer usannheter, stereotypier og fordommer om utsatte grupper i samfunnet når de blir fremsatt, og at de aldri benytter dem selv. At media tar et spesielt ansvar for å belyse flere perspektiver ved verdens flyktningemønster, og spesielt flyktningens eget perspektiv. AKTIVITET Det finnes flere metoder for å drive holdningsrettet arbeid i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, deriblant Mangfold og Dialogkurs, Menneskebibliotek og etablering av rasismefri soner. I 2013 utga Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom håndboka Hvordan bekjempe rasisme i det offentlige rom. I håndboka kan du lese om eksempler, statistikk og hvordan du selv kan bidra til å gjøre Norge til et mer tolerant og inkluderende samfunn. Ta debatten! Bruk håndboka og fordommer.no til å lære fakta du trenger for å vinne debatten. Økt fleksibilitet i tolkningen av «det norske» Norsk samfunnsdebatt fokuserer ofte mye på de ytre egenskapene ved det å være norsk, som hvordan man ser ut i klesveien, hvilken hudfarge man har eller hvilke aktiviteter man driver med. Friheten til å kunne ytre sine meninger og sin religion, til å kunne kle seg som man selv ønsker og kunne forme sin egen identitet er de viktigste byggesteinene i et demokratisk samfunn. Rigide tolkninger av det å være norsk og hvem som omfavnes av det norske må forkastes. At politikere, myndighetene og befolkningen for øvrig konfronterer de ensporede perspektivene rundt det å være norsk og hva som utgjør det norske. 9

11 At alle medlemmer av det norske samfunn skal omfavnes av demokratiets grunnpilarer, av ytringsfriheten, organisasjonsfriheten og retten til å selv kunne forme sin identitet. INTERNASJONAL SOLIDARITET Demokratisk kontroll over naturressurser Knebling av organisasjons- og ytringsfrihet er en effektiv brekkstang for statsledere til å utnytte fellesskapets ressurser for egen vinning. Slik utnyttelse innebærer landtyveri eller salg av vannkilder, rismarker og mineraler til private selskaper. Dette er ressurser som bør komme hele befolkningen til gode. Rettferdig handel forutsetter demokratisk kontroll over naturressurser, goder, internasjonale standarder og lokal forvaltning. Demokratisk kontroll og rettferdig fordeling av fellesskapets verdier må utgjøre selve grunnlaget for all internasjonal handel med og investering i naturressurser. Dette vet Norge, hvor statlig eierskap og befolkningens krav om medbestemmelse og økonomiske andeler fra naturressurser har ført til økonomisk vekst og velferd for alle. Norske selskaper har i økende grad økonomiske forbindelser i land med demokratiske utfordringer, problemer med korrupsjon og mangel på anstendige arbeidsforhold. Flere av disse selskapene er delvis eid av den norske stat, noe som forplikter norske myndigheter til handling. At det etableres demokratisk kontroll over naturressurser i alle land. At norske myndigheter legger til rette for at offentlig eierskap kan tas i bruk som et viktig utviklingspolitisk virkemiddel i handel med naturressurser i udemokratiske land, og at disse selskapene ikke drives av rene profitthensyn. At Statens pensjonsfond utøver aktivt eierskap ut i fra etiske retningslinjer, og ved manglende gjennomslag trekker seg ut av alle direkte og indirekte investeringer i selskaper som bryter menneskerettighetene og FN konvensjonene. Global demokratisering og omfordeling Dagens globaliseringsprosesser har ført til tettere forbindelser og gjensidig avhengighet mellom land og organisasjoner. Samtidig har makt og ressurser blitt konsentrert på stadig færre hender. Dette fører til et urettferdig globalt handelssystem som forsterker avstanden mellom fattig og rik, både mellom stater og internt i land. Derfor trengs det økt demokratisering av internasjonale finansinstitusjoner, som Verdensbanken, Det internasjonale valutafondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO). Slik får også landene i sør styrket sine interesser internasjonalt, og slik får de økt politisk handlingsrom til å utvikle egen omfordelingspolitikk og eget næringsliv. Folket skal avgjøre sitt eget lands utvikling, ikke internasjonale finansinstitusjoner som presser statsledere til å overkjøre demokratiet og innføre markedsliberale mekanismer som lavere skatt, frihandel og privatisering. Norske myndigheter fører i dag en bistandspolitikk som er gjennomsyret av markedsliberal tenkning. Vi er kritiske til politikere som mener fattigdom utelukkende kan løses 10

12 gjennom økt handel og frihandel. Ofte kan en slik oppskrift ha motsatt effekt, som å undergrave næringsutviklingen og presse lønninger og arbeidsforhold ned. Økt internasjonal handel og nasjonal vekst kommer kun befolkningen til gode dersom man samtidig har et aktivt fokus på en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser nasjonalt og internasjonalt. At norske myndigheter og selskaper med offentlig eierskap har fokus på omfordeling av inntektene andre stater generer gjennom handel med Norge. At norske myndigheter arbeider for å skape internasjonale rammeverk som fremmer en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser mellom land. At norske myndigheter arbeider for at internasjonale finansinstitusjoner demokratiseres. Retten til deltakelse Organisasjons- og forsamlingsretten er viktige bærebjelker i ethvert demokratisk samfunn. Et demokratisk samfunn er et samfunn der alle blir hørt, lokalbefolkning og minoriteter skal ikke bli overkjørt av majoriteten. I mange land holdes marginaliserte grupper, som ungdom, kvinner, LHBTpersoner og urfolk, utenfor politiske beslutningsprosesser. Likestilling og styrking av deres rettigheter er en forutsetning for demokratiet. Urbefolkningen mange steder diskrimineres både politisk og økonomisk. I mange land har marginaliserte grupper organisert seg for sammen å kreve sin rett. Vi må støtte dem i deres kamp, spesielt der deres rett til å organisere seg for en sterkere stemme trues. At norske myndigheter og andre relevante aktører tar offentlig avstand fra brudd på folks rett til å organisere seg, spesielt der Norge har statlige eller private investeringer, og i land som mottar bistand fra Norge. At selskaper med internasjonal virksomhet eller internasjonale leverandørkjeder må legge ILO konvensjon 169 om urfolks rettigheter til grunn for sin virksomhet, og at spesielt retten til fri konsultasjon finner sted før det investeres på urfolks territorier. Palestina Mer enn 60 år etter opprettelsen av staten Israel lever fortsatt over fire millioner palestinere som statsløse flyktninger i Midtøsten. Selv om deres rett til å vende tilbake er slått fast av FN nektes de å returnere til sine hjem av Israel. De har heller ikke fått noen kompensasjon. I samfunnene der flyktningene har levd i mellomtiden har mange grunnleggende rettigheter uteblitt, som retten til deltakelse, organisering, statsborgerskap og retur. Det er derfor stort behov for økt fokus på de palestinske flyktningenes situasjon og rettigheter, og økt støtte til deres mobilisering for sin sak. 11

13 Siden opprettelsen av staten Israel har palestinerne på Gaza og Vestbredden blitt fordrevet fra stadig større deler av sitt tradisjonelle leveområde. Palestina har blitt oppgradert til observatørstat i FN, men undertrykkingen fortsetter. Israels manglende respekt for grensene vedtatt av FN og den stadig økende okkupasjonen, er folkerettsstridig. Den enorme uretten begått mot det palestinske folk kan ikke fortsette. Muren, som blir lengre for hver dag, sementerer Israels okkupasjon. Dette resulterer i enorme vanskeligheter for den palestinske befolkning som stenges ute fra sine olivenlunder, splittes fra sine familier og får innskrenket til det absolutte sin rett til å bevege seg fritt i eget land. En diplomatisk løsning kveles stadig av israelske politikeres uvilje. Vi må legge press på Israel slik at de etterkommer internasjonal lov og respekterer palestinske rettigheter. Et viktig virkemiddel for å skape dette presset er BDS; Boikott, Deinvestering og Sanksjoner. Gjennom Unified Palestinian Call for BDS har palestinerne selv uttrykt et ønske om boikott, og mener dette er det beste middelet vi har til rådighet i dag. Akademiske institusjoner er meningsbærere i samfunnet og forskning, særlig innen arkeologi og historie, og har blitt brukt aktivt i Israels rettferdiggjøring av den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina. Kulturell og akademisk boikott er som handelsboikott et verktøy for å oppnå press. Det handler om å tvinge israelere som ikke er engasjerte i konflikten til å forholde seg til palestinernes situasjon, om å gjøre det umulig å være likegyldig. Som ved økonomisk boikott er ikke akademisk og kulturell boikott noe mål i seg selv. Det er kun et middel og vil ta slutt i det okkupasjonen opphører. Byggingen av israelske bosettinger fortsetter hver dag på palestinsk land og Israels tyveri av palestinske ressurser stanser ikke. Palestinske statsansatte får ikke utbetalt lønn og strømmen kuttes stadig som en del av Israels okkupasjon. Reaksjonene fra det internasjonale samfunnet blir sterkere, men ingen handler. Tilstrekkelig press på Israel uteblir, og okkupasjonen fortsetter og forverres hver dag. Palestina må være øverst på dagsorden når Norge engasjerer seg i Midtøsten! At okkupasjonen av Palestina opphører umiddelbart, og muren rives! At norske myndigheter adresserer og viderefører presset på Israel ved enhver anledning, og går i bresjen for et økt press på Israel fra FN. At sanksjoner og boikott som virkemiddel mot okkupasjonen videreføres og forsterkes. LO, fagforbundene, norsk importnæring, kulturinstitusjoner, læringsinstitusjoner og den norske stat må bli med. At statens pensjonsfond utøver aktivt eierskap, og ved manglende gjennomslag trekker seg ut av alle direkte og indirekte investeringer i selskaper som bidrar til opprettholdelse av den ulovlige okkupasjonen av Palestina At den norske regjering anerkjenner en palestinsk samlingsregjering, støtter den økonomisk og jobber aktivt for at palestinerne kan stå samlet om sine krav. At norske myndigheter øker fokuset på de palestinske flyktningene i Midtøsten, og arbeider aktivt for at deres rettigheter blir ivaretatt i påvente av retur. 12

14 AKTIVITET Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom har lenge vært opptatt av å reagere mot den enorme uretten som blir begått mot den palestinske befolkning. Det har ved en rekke anledninger vært pengeinnsamlinger og solidaritetskonserter, debatter og konferanser om konflikten. Vil du være med? Arranger en debatt, en riv-muren-aksjon eller en demonstrasjon! Pengestrøm fra Oljefondet til utlandet Gjennom Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland (SPU), investerer Norge store summer internasjonalt som kan bidra til å sikre rettferdig fordeling av ressurser eller kan bidra til det motsatte. Til tross for at Oljefondet skal sikre avkastning til fremtidige generasjoner med lavest mulig risiko, er investeringene underlagt etiske retningslinjer som er enstemmig vedtatt av Stortinget. Til tross for disse etiske retningslinjene har man gang på gang blitt konfrontert med at fondet har investert i verstingselskaper som skader miljø, overkjører arbeiderrettigheter eller bidrar til økt korrupsjon. For å unngå dette er det er etablert et Etikkråd som fungerer som et rådgivende organ som kommer med anbefalinger om uttrekk og observasjon av selskap som kan tenkes å bryte retningslinjene. Men med få ressurser og mer enn 8000 selskap å kontrollere fungerer ikke rådet optimalt etter sin hensikt, også av mangel på makt og gjennomslagskraft. De siste årene har Oljefondets investeringer i statsobligasjoner økt kraftig, som i praksis betyr utlån til stater. Disse investeringene er imidlertid ikke underlagt etiske retningslinjer. Høsten 2013 foreslo et strategiråd nedsatt av Finansdepartementet at Etikkrådet i sin nåværende form legges ned og flyttes over til Norges Bank. Vi mener Etikkrådet må opprettholdes og være uavhengig av Norges Bank. At Oljefondet bør gå i spissen for ansvarlig investeringspraksis, og at investeringene i utviklingsland blir gjort på en måte som kan bidra til bedre fordeling. At Oljefondet fortsatt må utøve aktivt eierskap ut fra de etiske retningslinjene, og ved manglende gjennomslag trekke seg ut av alle investeringer i selskaper som bidrar til brudd på menneskerettighetene og FN-konvensjonene. At Oljefondets investeringer i statsobligasjoner også må underlegges etiske krav. At Etikkrådet opprettholdes som et organ uavhengig av Norges Bank, med ressurser store nok til klare anbefalinger om uttrekk av selskaper som bidrar til menneskerettighetsbrudd. 13

15 Solidaritet, ikke veldedighet Forskjellene mellom rik og fattig på verdensbasis har aldri vært større, og bistand er et viktig middel for å skape en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom mener at det ikke er tilfeldig at verden er urettferdig, men at folk er fattige fordi noen vil at det skal være sånn. Noen tjener på at ulikhetene er store. Vi mener derfor at fattigdom ikke handler om lite ressurser, dårlig vær, tørke eller latskap, men at det handler om urett, korrupsjon, undertrykking og griskhet rettferdiggjort gjennom diskriminering og klasseskille. Viktigere enn å diskutere hvor mye penger som skal gå til bistand, er å diskutere hva pengene skal gå til. Vi må være klare over at bistand ikke handler om veldedighet, om å være snill, eller om å døyve den rike delen av verdens samvittighet. Veldedighet medvirker til et skeivt forhold mellom giver og mottaker. Her må mottaker vise takknemlighet og giver stille krav. Slik skal det ikke være. Norsk Folkehjelp jobber i partnerskap med lokale organisasjoner, der organisering av motmakt er svært sentralt. Bistand er politikk, og vi mener at et langsiktig utviklingssamarbeid må bidra til en bedre fordeling ikke frita en ofte styrtrik elite for det ansvaret de har for å rette opp skeivhetene i sitt eget land. Vi er kritiske til bistand som kun baserer seg på tjenesteyting og som ikke driver endringsarbeid. Tar vi på oss den bunnløse tjenesteytende oppgaven kan dårlige regimer fortsette sin ansvarsfraskriving for viktige samfunnsoppgaver i eget land, som for eksempel finansiering av alles grunnleggende rett til utdanning og helsetjenester. Gjennom å støtte folkelige organisasjoner slik at de kan kjempe for sine egne rettigheter, jobber vi for strukturelle endringer som en gang vil gjøre bistand overflødig. At fokuset i internasjonal bistand må vris fra veldedighet og tjenesteleveranse til solidaritet og endringsarbeid. At norske myndigheter må passe på at bistand ikke subsidierer de rike i mottakerlandene, slik at skeivheten og forskjellene opprettholdes. At norske myndigheter tør å stille krav til sine bistandsmottakere og adresserer vitale menneskerettighetsbrudd i land der Norge er bistandsgiver. At norsk bistandspolitikk flytter fokus og mål fra fattigdomsreduksjon til rettferdig fordeling og økt demokratisering. At økonomisk støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner økes gjennom det norske bistandsbudsjettet. HUMANITÆR NEDRUSTNING Med «humanitær nedrustning» menes alle prosesser (operasjoner og påvirkningsarbeid) som reduserer og forhindrer sivile lidelser forårsaket av våpen og ammunisjon, og der sivilsamfunnsaktører spiller en avgjørende rolle. Dette er nedrustning som tar utgangspunkt i og 14

16 styres av humanitære krav og utviklingsmål, og ikke av hensyn til strategiske, nasjonale interesser og internasjonal stabilitet. Minekonvensjonen og Klaseammunisjonskonvensjonen er så langt de viktigste resultatene av dette arbeidet. Norsk Folkehjelp er en verdensledende aktør innen humanitær mine- og eksplosivrydding med nesten 20 års erfaring med å finne og ødelegge miner, blindgjengere fra klasebomber og andre eksplosive krigsetterlatenskaper. For at dette arbeidet skal ha en varig effekt, må man også arbeide proaktivt og forebyggende. Norsk Folkehjelp var en sentral sivilsamfunnsaktør i det internasjonale arbeidet som førte til et forbud mot miner og klaseammunisjon, og er fortsatt en viktig påvirkningsaktør i implementeringen av disse forbudene. Dette politiske påvirkningsarbeidet er også viktig når det gjelder andre typer våpen. Til tross for at internasjonal humanitærrett er tydelig på viktigheten av å skille mellom militære og sivile mål finnes det fortsatt våpen som ikke diskriminerer mellom bonde og soldat, eller skolebuss og beltevogn. Mens bruken av miner og klasevåpen har gått kraftig ned vokser atomtrusselen seg stadig større, og andre eksplosive våpen er stadig i utvikling. Vi må være våkne og presse myndighetene til å ta ansvar og arbeide for internasjonale forbud mot alle typer våpen som ikke diskriminerer mellom sivile og stridende. Miner og klaseammunisjon Landminer brukt i konflikt kan ta liv flere tiår etter at både våpenhvile og fredsavtaler er inngått. Uskyldige sivile blir rammet og deres livsgrunnlag blir ødelagt. Miner er på denne måten et stort hinder for utvikling og gjenoppbygging etter konflikt, og fører til brudd på menneskerettigheter og undergraver demokratisk deltakelse. Blir ikke områder ryddet for miner, kan ikke flyktninger vende hjem, barn gå til skolen eller jorden dyrkes. Vi tror på humanitær minerydding, hvor fokuset er at man skal rydde miner der lokalsamfunnet finner det mest nyttig. Gjennom å rydde områder for miner kan disse tas i bruk som skolegårder, jordbruksområder eller fotballbaner. Klaseammunisjon medfører på samme måte som miner vilkårlig drap og lemlestelse av sivile så vel som soldater. Mer enn hundre land har signert klaseammunisjonskonvensjonen (CCM), og mer enn femti land har ratifisert den. Men flertallet av de store brukerne og produsentene har ikke signert. Det er uakseptabelt. At norske myndigheter legger press på land som ikke har signert Minekonvensjonen og Klasevåpenkonvensjonen. Atomvåpen Atomvåpen er det eneste masseødeleggelsesvåpenet som fortsatt er lovlig. Nå er tiden inne for et forbud. Ni land har i dag tilsammen over atomvåpen. USA og Russland har omtrent 2000 av sine våpen i såkalt høy beredskap, hvilket vil si at de kan skytes ut i løpet av få minutter. De fleste av disse våpnene har mange ganger mer sprengkraft enn atombombene som ble sluppet over Japan i Ett enkelt atomstridshode vil kunne drepe millioner av mennesker, og bruk av slike våpen er i strid med folkerettens krav om distinksjon mellom sivile og stridende. Atomvåpenstatenes motvilje mot å ruste ned har økt sjansen for at andre land eller terrorister vil skaffe seg slike våpen. Jo flere 15

17 som har fingeren på utløserknappen, jo mer utrygg vil verden bli. Den eneste garantien mot spredning og bruk av atomvåpen er et absolutt forbud mot kjøp, salg, produksjon, bruk og lagring. Lederne i enkelte atomvåpenstater har nylig gitt uttrykk for en visjon om en atomvåpenfri verden. USA, Kina, India, Storbritannia og Russland snakker alle varmt om denne visjonen. Samtidig sier disse lederne at så lenge atomvåpen finnes, vil de forbeholde seg retten til å ha disse våpnene i sine arsenaler. Atomvåpenstatene fortsetter å bruke milliarder på å modernisere sine atomvåpen penger som kunne blitt brukt på helse, utdanning og andre livsviktige tjenester. Til tross for at de er juridisk forpliktet til å gjøre det, har atomvåpenstatene ennå ikke lagt en plan for hvordan de skal nå målet om en atomvåpenfri verden. Ingen stat vil ruste ned eller signere en konvensjon som forbyr atomvåpen uten å føle presset fra grasrota de potensielle ofrene for atombombens konsekvenser. Vi er grasrota. Vi skal skape presset. At alle atomvåpenstater starter nedrustning umiddelbart. At norske myndigheter støtter opp om internasjonale forhandlinger om en konvensjon som forbyr atomvåpen etter samme modell som mine- og klasevåpenkonvensjonene At forbud mot atomvåpen blir totalt og forbyr produksjon, transport, kjøp, salg, bruk og lagring. AKTIVITET Norsk Folkehjelp har utviklet presentasjonen «Face the facts» som er en innføring i de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Hvorfor ikke holde denne for en ungdoms- og/eller videregående skole i ditt nærområde? Norge som våpeneksportør Norge har hatt en svært sentral rolle i arbeidet som førte til et forbud mot miner og klaseammunisjon. Samtidig tjener Norge store penger på produksjon og eksport av våpen, noe som svekker vår troverdighet i forhandlinger med andre land om nedrustning. Vi kan ikke godta at «fredsnasjonen» Norge tjener penger på krig og vi må derfor stille våre politikere til ansvar. Det er uakseptabelt at Norge eksporterer våpen og våpenkomponenter til stater som igjen kan selge det videre til stater som bryter folkeretten. For å sikre at Norge ikke eksporterer våpen til land i krig må norske regler for eksport av våpen skjerpes, blant annet gjennom innføring av sluttbrukererklæring på våpenkjøp. En slik erklæring gjør at land som kjøper norske våpen og våpenkomponenter ikke kan selge disse videre uten Norges 16

18 samtykke. Disse eksportreglene må også gjelde for norske selskaper som produserer våpen i utlandet. I tillegg må norske myndigheter gå imot innføringen av handelsavtaler som kan føre til økt liberalisering av forsvarsrelaterte varer og gjøre det vanskeligere å holde oversikt over hvor norske våpenkomponenter ender opp. Norske våpen og våpenkomponenter skal ikke bidra til å bryte menneskerettigheter og ta sivile liv. At norske myndigheter krever sluttbrukererklæring fra alle land vi selger krigsmateriell til. At norske myndigheter etablerer kontrollrutiner og sanksjonsmekanismer for å sikre at sluttbrukererklæringene overholdes. At norske myndigheter går imot avtaler som kan føre til økt liberalisering av forsvarsrelaterte varer og gjøre det vanskeligere å holde oversikt over hvor norske våpenkomponenter ender opp. UNGDOMSMAKT Norge gir bistand til en rekke land i sør, og har dermed muligheten til å bidra til demokratiutvikling på barn og unges premisser i disse landene. Barn og unge er mer enn en målgruppe for bistand, de har også evnen til å skape endring i det sivile samfunn der de lever. Å kunne delta betyr å få ansvar, og er en skole i demokrati for unge som skal bli ledere i samfunnet i fremtiden. Å sikre barns rett til deltakelse er både en strukturell utfordring og et arbeid som må gjøres hver dag i møte med samarbeidsland og internasjonale institusjoner. I flere land er gjennomsnittlig levealder så lav at ungdom utgjør nærmere 50% av befolkningen. Da er det et demokratisk problem at store deler av verdens unge ikke har mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen og egen livssituasjon. Artikkel 12 i FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til å gi uttrykk for sine meninger og få innflytelse i saker som angår dem. For at deltakelsen skal være reell, må den skje på barn og unges egne premisser. Manglende satsning på barn og unge er kortsiktig planlegging. For å skape en bærekraftig og fremtidsrettet samfunn må barn og unges rettigheter ivaretas, noe annet er et direkte hinder for utvikling. Ungdomsmakt handler ikke bare om retten til å bli hørt i de sakene som direkte angår ungdom, men også om retten til å få være med og forme samfunnet vi lever i. Det er vår fremtid og vi har rett til å være med å bestemme hvordan den skal se ut. Derfor må unge stemmer bli hørt når spørsmål om asylpolitikk, nedrusting og bistand diskuteres i Norge. Internasjonalt foregår det mange store omstillingsprosesser med regimeskifter og fredsprosesser. I disse landene er det viktig at ungdom blir hørt. Det er de unge som skal leve i fred med hverandre i årene som kommer, og det er avgjørende at de får spille en aktiv rolle i fredsforhandlingene. At norske myndigheter skal, i møter med myndighetene i samarbeidsland, stille spørsmål om barn og unge blir hørt i saker som angår dem. 17

19 At norske myndigheter stiller krav til alle mottakere av norsk bistand om at barn og unge får delta aktivt i utvikling og gjennomføring av prosjekter som angår dem. At Norge er en pådriver for å sikre barn og unges innflytelse i lokale, nasjonale og internasjonale fora, og arbeider for en finansieringsordning for å sikre deltakelse fra ungdom i sør på arenaer som angår dem. At norske myndigheter ratifiserer klageordningen til FNs barnekonvensjon. At norske myndigheter tar til orde for at ungdom skal inkluderes i fredsprosesser 18

20 ORDLISTE ASYLINSTITUTTET Fellesbetegnelse for det lov- og regelverket som omhandler hvordan staten Norge forholder seg til asylsøkere, og de organer i Norge som behandler og håndterer asylsøknader samt følger opp i ettertid. Utlendingsdirektoratet (UDI) er den delen av asylinstituttet som saksbehandler asylsaker og har ansvar for blant annet mottak, og Utlendingsnemnda (UNE) er et klageorgan for de som har fått avslag på sine asylsøknader. ASYLSØKER Alle som ankommer et land uten å være anerkjent som en flyktning på forhånd, og søker asyl, er asylsøkere (UDI 2009). ATOMVÅPEN Atomvåpen er de eneste våpnene som kan utslette hele den menneskelige sivilisasjon i løpet av få timer. Atomvåpen lages av anriket uran (U) og syntetisk fremstilt plutonium (Pu). Kraften i et atomvåpen ligger i evnen til å frigjøre energien som holder atomkjerner sammen. Denne frigjøringen kalles en kjernereaksjon og er én million ganger kraftigere enn vanlige, kjemiske våpen. Eksperter kaller ofte atomvåpen for kjernevåpen eller kjernefysiske våpen BISTAND Bistand er utviklingshjelp, ofte i form av økonomiske overføringer fra et land til et annet. Forbindes ofte med vestens økonomiske overføringer til land i sør. DISKRIMINERING Diskriminering referer til å behandle noen mindre gunstig enn andre. Brukes for å betegne en urimelig forskjellsbehandling av for eksempel individer og etniske grupper på bakgrunn av hudfarge, seksuell legning, politisk og religiøs overbevisning, nasjonalitet, kjønn, eller lignende (Stoltz m.fl. 2013). DUBLIN II Avtale som sier at det landet hvor personen først søkte asyl skal ta hånd om søkeren eller sende søkeren hjem. Personen kan som hovedregel ikke søke asyl i flere land innenfor samarbeidet. ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Enslige mindreårige asylsøkere er barn og ungdom under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl, uten følge fra foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem (NF 2011:14). FORDOMMER Forhåndsantakelser vi gjør oss om andre menneskers karakter og egenskaper basert på disse personenes utseende, kulturelle særtrekk, nasjonalitet, religion, seksuelle legning eller annet. 19

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG 2011 2015 Forord Norsk Folkehjelp ble stiftet i 1939 og er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon hviler på fagbevegelsens grunnverdier.

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Politisk plattform VISJON GRUNNPRINSIPPER. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

Politisk plattform VISJON GRUNNPRINSIPPER. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Politisk plattform VISJON Folk forandrer verden gjennom kampen for et fritt og inkluderende samfunn, der makt og ressurser er rettferdig fordelt, menneskeverdet står

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet

Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet Planhierarkiet Prinsipprogram og overordn. prioriteringer Nasjonal

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte www.folkehjelp.no Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte Dagsorden pkt 6 Prinsipprogrammet (inneholder styrets innstilling og innkomne forslag med innstilling. 28. - 30. august 2015 Radisson BLU hotell

Detaljer

Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge. Foto: Frontlinjer

Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge. Foto: Frontlinjer Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge Foto: Frontlinjer Krig, krise og rasisme Reza Rezaee, Rødts ordførerkandidat i Oslo og leder av Fredsinitiativet. Foto: Rødt Nytt. Rødts mål er et flerkulturelt

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Gyldig fra november 2013 1. Innledning Krav om at tilskuddsmottakere skal ha etiske retningslinjer for sin virksomhet er

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Politisk plattform for. Røde Kors Ungdom

Politisk plattform for. Røde Kors Ungdom Politisk plattform for Røde Kors Ungdom Vedtatt på Sentral ungdomskonferanse 2011 Innhold INNLEDNING 3 1. MIGRASJON 4 1.1 ÅRSAKER TIL FLUKT OG SÅRBARHET UNDER FLUKTEN 4 1.1.1 MENNESKEHANDEL 4 1.1.2 KLIMA

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Politisk plattform for Røde Kors Ungdom

Politisk plattform for Røde Kors Ungdom Politisk plattform for Røde Kors Ungdom Innholdsfortegnelse Innledning... 2 1. Migrasjon... 3 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 3 1.1.1 Barn og unge på asylmottak... 3 1.1.2 Opphold og retur... 3

Detaljer

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Barneombudet mener dagens regelverk, der retten til barnehageplass er knyttet til det å være bosatt i en kommune, er diskriminering etter artikkel 2

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkiv: F31 Dato: 23.02.2016 Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Skilleås Utredning asylmottak Rådmannen varslet en utredning av en eventuell etablering av et kommunalt

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Codes of Conduct for NTC Profil AS

Codes of Conduct for NTC Profil AS Codes of Conduct for NTC Profil AS Introduksjon NTC Profil AS har sterk tro på ansvarsfull handel.det er derfor viktig for oss å ta ansvar for alle våre handlinger, inkludert arbeids-og miljø vilkårene

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Politisk program 2014 2016

Politisk program 2014 2016 1 Politisk program 2014 2016 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert på menneskeverd

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.une.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser:

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser: Etikk Gasnor AS: Vi ser etikk som en integrert del av Gasnors virksomhet, og vi er fast bestemt på at Gasnor skal være kjent for høy etisk standard. Gasnors etiske retningslinjer beskriver kravene som

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Til Finansdepartementet o ETIKKRADET STATENS PENSJONSFON D - UTLAN D 15. mai 2006 Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Bakgrunn Finansdepartementet mottok den 6. januar 2006 brev fra

Detaljer

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor En av de store samfunnsendringene i vår tid er synet på barn. I Norge ser vi ikke på barn bare som en del av familien, men som individer med

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR

LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 2 of 5 1 Bakgrunn og definisjoner Forsvaret har som mål å foreta effektive anskaffelser som

Detaljer

Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II)

Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II) DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Dato: 03.02.2016 Vår ref: 16/99-2 WEF (16/3480) Deres ref: Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

DACHSERs etiske retningslinjer

DACHSERs etiske retningslinjer DACHSERs etiske retningslinjer 1. Forord Grunnlaget for all virksomhet i Dachser er vår oppslutning om juridisk bindende regelverk på nasjonalt og internasjonalt nivå samt eventuelle forpliktelser inngått

Detaljer

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004 Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk 1. august 2004 Innvandringspolitikk 02.08.04 13:22 Side 2 I Norge er innvandringen regulert og kontrollert. Innvandringens omfang og karakter må

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

ET INKLUDERENDE NORGE

ET INKLUDERENDE NORGE 1 ET INKLUDERENDE NORGE I stedet for å styrke dugnads-norge har politikerne skapt et forskjells-norge hvor de på toppen karer til seg mens vanlige arbeidsfolks problemer ikke tas på alvor. Rødt er et solidarisk

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Etiske krav i offentlige kontrakter

Etiske krav i offentlige kontrakter Etiske krav i offentlige kontrakter Grønn Galla 2009, Oslo 26. november 2009 Kjartan Møller, Fagsjef anskaffelser, Stavanger kommune Etiske krav i offentlige innkjøp Skal det offentlige ha fokus på arbeidstakerrettigheter,

Detaljer

HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING

HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep 0032 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1522-2-LN 22.12.2008 HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til høringsbrev av 26.

Detaljer

UKM 04/13 Kirkens engasjement for menneskerettighetene

UKM 04/13 Kirkens engasjement for menneskerettighetene UKM 04/13 Kirkens engasjement for menneskerettighetene Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948. Erklæringen var statenes svar på ødeleggelsene i

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Vestre jobber for å fremme til gode arbeids- og miljøforhold i våre leverandørkjeder. Dette ønsker vi å gjøre i nært samarbeid med våre leverandører og samarbeidspartnere. For å tydeliggjøre

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014 BARNEOMBUDET Justis- og beredskapsdepartementet, innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@jd.dep.no Sendes også på e-post til: tonje.falch-nevand@jd.dep.no Deres ref: Vår ref:

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer