Betraktninger og uttalelser til konsesjonssøknad for Buheii Vindkraftverk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Betraktninger og uttalelser til konsesjonssøknad for Buheii Vindkraftverk"

Transkript

1 Helge Briseid Risnes Briseid Gård 4770 Høvåg Høvåg Norges- vassdrags og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Sendes som E-post til: Betraktninger og uttalelser til konsesjonssøknad for Buheii Vindkraftverk Bakgrunn for min uttalelse og for tiltaket Undertegnede (f. 1948) har vært ivrig bruker av dette området i mer enn 50 år. Min far Alv Risnes ( ) vokste opp på Risnes og lærte meg allerede som barn å bli glad i disse heiene. Han måtte i sin oppvekst gjete buskapen og sette opp høystakker på Buheii. Det oppleves følgelig smertefullt at dette vakre villmarkspregede fjellområdet som har vært en viktig del av næringsgrunnlaget for mine forfedre og hegnet om av min familie i utallige generasjoner, nå står i fare for å bli rasert av spekulanter. Jeg har siden 2004 hatt bruksrett til en hytte på 190/9 sin grunn ved Heptetjødn, midt i planområdet. Hytta er bekostet av undertegnede og bruksretten gjelder frem til Dersom vindkraftverket blir realisert vil Buheii være et tapt landskap og ikke lenger ha noen verdi som frilufts- & rekreasjonsområde. Våre myndigheter med NVE som spydspiss og med energiloven som rambukk, lukker øynene for de store landskapsendringene vindkraftindustri medfører. Og de lukker øyne og ører for den sorg som formidles fra dem som har lidd et stedstap og for de vanskelige konfliktene som ofte oppstår. Psykologer kan bekrefte at tap av et kjært landskap kan frembringe en sorgreaksjon. Sorg blir ellers i andre sammenhenger tatt på det største alvor i samfunnet. Sorgen blir ekstra tung å bære når fakta viser at vi ikke har behov for vindkraft. Fornybarandels på 67,5% kan innfris med vannkraft, og med et strømforbruk per innbygger i verdenstoppen er vårt potensiale for besparelser meget stort. EUs utslipp av klimagasser bestemmes av kvotetaket og ikke av hvor mye vindkraft som produseres. Resultatet av Tysklands storstilte satsning på fornybar energi er høye strømpriser, ustabilt nett og økte utslipp av klimagasser. Det er selvsagt viktig at Norge medvirker til å redusere utslippet av klimagasser i Europa, men det må velges løsninger som gir effekt og som i større grad bidrar til økt verdiskapning i Norge. Det er et skrikende paradoks at private utbyggere i det skjulte kan inngå avtaler med grunneiere om å utvikle vindkraftverk hvor som helst, uten at det finnes en nasjonal plan og uten at berørte parter blir informert. Hysteriet som er skapt, knyttet til klimaendringene har gjort oss blinde, og medienes dekning har fått oss alle til å tro at norsk vindkraft er viktig for å redde klodens klima. Siden vindkraft tidligere ikke har berørt meg direkte, har jeg som folk flest lenge levd i den samme villfarelse og manglet kunnskaper om hva et vindkraftanlegg innebærer. Det er derfor fullt forståelig at mange grunneiere er blitt forledet av smarte utbyggere til å inngå avtaler som de senere har angret bittert på. Side 1 av 11 -Buheii Vindkraftverk høring konsesjonssøknad - Helge Briseid Risnes

2 Generelle betraktninger På bakgrunn av min tilhørighet og kjennskap til området, har det undret meg at ingen av fagfolkene som har skrevet konsekvensutredninger har kontaktet meg. Utbygger har min kontaktinformasjon, så jeg kan bare spekulere i årsaken. Som nevnt innledningsvis har jeg bruksretten til en hytte i planområdet. På side 78 i konsesjonssøknaden omtales denne som H73. Her opplyses det at «Tiltakshaver arbeider med å inngå minnelig avtale med disponent av H73.» Dette er ukjent og ny informasjon for meg. Som forretningsmann gjennom et langt liv er jeg vel kjent med at mange aktører lever godt av å skrive lange utredninger og har selv med vekslende hell svidd av millionbeløp på slike rapporter. En rekke fagmiljøer har spesialisert seg på å levere tjenester til kraftbransjen. Skal man oppnå gjenkjøp er leverandøren avhengig av å levere et produkt som er slik at oppdragsgiverne oppnår det de ønsker. Dette er ikke ment som kritikk mot noe selskap eller enkeltperson, men er en naturlig konsekvens av hvordan vårt kapitalistiske samfunn fungerer. Denne «systemsvakheten» er det viktig å ta hensyn til når verdien av «konsekvensutredningene» og dets faglige innhold skal vurderes/vektlegges. Det er derfor ikke overraskende at de vurderte konsekvenser når det gjelder naturmangfold, naturvern og INON i en rekke tilsvarende søknader som jeg har gjennomgått, i all hovedsak vurderes som «liten/middels/ubetydelig negativ». Når det gjelder samfunnsmessige virkninger preges derimot konklusjonene av «liten/stor/meget stor positiv». Konklusjonene i konsesjonssøknaden for Buheii Vindkraftverk AS faller i all hovedsak inn i det samme mønster. Konsekvensutredningen for naturmangfold, naturvern og INON er i tillegg til tidligere registreringer basert på 6 dagsverk + 7 lyttekvelder i felt. Det er følgelig vanskelig å forstå at utreder på dette grunnlag i pkt. 6.3 kan hevde at «kravene i NML 8 vurderes derfor i all hovedsak som oppfylt» og at «denne konsekvensutredningen har vært grundig når det gjelder feltarbeid». Det virker underlig at leverandøren av rapporten ser det som sin oppgave å tolke lovverket og finner det påkrevet å gjøre oppmerksom på grundig feltarbeid. Videre er billedbruken i dokumentasjonen villedende ved at f.eks. et flatt landskap fra Australia med Vestas V-112 turbiner gjentas i samtlige «konsekvensutredninger». Videre at turbinene systematisk vises mot hvite skyer og at turbinenes virkelige dimensjoner synes redusert ved bruk av tjenlige objektiver. Et annet forhold er at alle vurderinger er gjort under forutsetning av at Tonstad Vindkraftverk (TV) blir realisert. Det er følgelig vanskelig å forstå at NVE kan behandle konsesjonssøknaden for Buheii Vindkraftverk før en positiv investeringsbeslutning for TV foreligger. Status for TV fremgår av brev fra NVE til OED datert 1. april «NVE kan ikke se at noen av klagene gir grunnlag for å endre vedtak av NVE har under saksbehandlingen ikke kunnet imøtekomme innsigelsen. Klagene og innsigelsen oversendes derfor Olje- og energidepartementet (OED) for endelig avgjørelse». Brevet viser at de samme personer i NVE er saksbehandlere både når konsesjon gis og når klagene behandles. Dagens organisering av forvaltningen er uheldig og i strid med EUs Eldirektiv III. Mangelfull planlegging knyttet til implementeringen av Elsertifikater har påført samfunnet unødvendige utfordringer på mange plan og medført meningsløst forbruk av ressurser. NVE har gitt seg selv en «umulig oppgave» ved at hvert vindkraftverk vurderes isolert. Dette skriv er derfor også et rop om hjelp og bønn til OED om alle vindkraftprosjekter på Agder må vurderes samlet. NVE har til nå delt ut 96 vindkraftkonsesjoner på til sammen ,20 GWh, det er derfor vanskelig å forstå at det er behov for å dele ut flere. De store villmarkspregede heie-områdene på indre Agder representer store nasjonale verdier. Dette både med hensyn til å bevare et sammenhengende leveområde for en rekke truede arter, samt sikre grunnlaget for naturbaserte næringer. Områdene har vært lite berørt av tekniske inngrep tidligere. Flere vindkraftanlegg i samme område vil føre til en dramatisk endring av landskap, naturopplevelse og naturmangfold. Side 2 av 11 -Buheii Vindkraftverk høring konsesjonssøknad - Helge Briseid Risnes

3 Virkninger for landskap Utreder har valgt å dele utredningsområdet inn i fire delområder, sett på verdi og utredet konsekvenser for hvert delområde. Utdrag fra samlet konsekvensvurdering er «Vindkraftverket vil ha begrenset synlighet i lavereliggende områder (dalførene), i stor grad grunnet topografi og utbredt vegetasjon i form av skog. Unntaket er oppe i heiene. Her vil turbinene være monumentale på nært hold og i det karrige landskapet vil vindturbinene være synlige i hele synsfeltet». Til slutt har man oppsummert og slått sammen til en felles konsekvensvurdering. Konklusjonen er at tiltaket vil ha middels negative konsekvenser for landskapet. I den samlede konsekvensvurderingen for utredningsområdet sier man at «Landskapet i utredningsområdet tenderer til å ha en verdi over snittet i regional sammenheng. Etter min oppfatning vil tiltaket ha store negative konsekvenser, nettopp fordi verdien på landskapet er så høy i dette området. Dette er i all hovedsak et villmarkspreget fjellområde som i liten grad er påvirket av tidligere tekniske inngrep og følgelig svært verdifullt. Det er vanskelig å forstå at konsekvensen blir mindre selv om svært få turbiner vil bli synlige fra dalene, eller at avstanden til turbinene er stor. For sekundær adkomstveg fra nord vurderes konsekvensene til «Middels negativ konsekvens (--) i anleggsfasen og liten til middels negativ konsekvens (-) i driftsfasen». Jeg mener at denne vurderingen er direkte villedende. Vegen vil medføre høye fyllinger og skjæringer flere steder på grunn av det bratte terrenget, og det blir vanskelig å tilpasse vegtraseen til landskapet. Dette vil endre landskapet totalt, og jeg mener derfor at konsekvensen av dette inngrepet vil være stor negativ. Jeg har derfor laget en egen redegjørelse angående særlige forhold knyttet til denne veien. Et annet forhold er at utbygger oppgir at det beslaglagte arealet innenfor planområdet kun vil være ca. 3% av det totale planområdet. Etter befaring av Lista Vindkraftverk, er det min oppfatning at informasjonen knyttet til veibredde og oppstillingsplassenes størrelse, er direkte misvisende. Erfaringen fra andre vindkraftanlegg viser at 5-6% er et mer realistisk anslag. Redegjørelse knyttet til den nordre adkomstveien Det er på Risnes, som så mange steder på indre Agder, en bekymring for at ungdommen flytter ut og bygdene avfolkes. En av grunneierne har lenge arbeidet politisk for at kommunen skal arbeide for en veiforbindelse over fjellet fra Risnes til Tonstad. Han mener denne veien vil være helt avgjørende for å sikre at ungdommen velger å bli boende på Risnes og tror at vindkraft på Buheii vil gjøre at veien blir realisert. Denne veien står oppført på Kvinesdal Arbeiderparti sitt program og har vært «nøkkelen» til Buheii for utbyggerne. Den nordre adkomstveien vil passere hyttene til grunneierne i Dyrlia og ved Dyrlitjødn. Veien vil også kunne gjøre det mer sannsynlig at det prosjekterte småkraftverk i Dyrlibekken kan realiseres. Om dette er realistisk er usikkert, da NVE melder at flere hundre innvilgede konsesjoner ligger på vent. Mange venter på nettkapasitet, men den desidert viktigste årsaken er prosjektenes usikre økonomi. Realiteten er at dårlig økonomi er årsaken til at stadig flere realiserte småkraftverk ikke klarer å betjene sin gjeld og blir solgt til utenlandske aktører. Nedslagsfeltet til Dyrlibekken er preget av fjellgrunn og vannføringen i bekken varierer derfor dramatisk i takt med nedbøren fra dag til dag. Det er med småkraft som med vindkraft, den er ustabil og styres av naturens luner. Med dagens lave strømpriser kombinert med markedsutsiktene fremover, blir denne type investeringer av de fleste investorer vurdert til å representere en ekstrem finansiell risikosport. For å gjøre vondt verre, vil konsekvensen av fortsatt utbygging av vindkraft medføre at strømprisene i perioder med mye vind, drives ytterligere nedover. Side 3 av 11 -Buheii Vindkraftverk høring konsesjonssøknad - Helge Briseid Risnes

4 Når det gjelder en mulig vei opp Dyrlia står det følgende i konsesjonssøknadens vedlegg 15 sitat: «I konsekvensutredningen er det tatt utgangspunkt i en søndre adkomstvei. Denne tar av fra Fv 465 omtrent midtveis mellom Netland og Risnes, går opp forbi Homstjødna og Raunelitjødna og videre opp på Grønhei og Buheii. Etter samtaler med Kvinesdal og Sirdal kommuner i sluttfasen av arbeidet med konsesjonssøknad og KU, har Nordisk Vindkraft valgt å inkludere et nordre alternativ (se figur x). Dette alternativet tar av fra anleggsveien mellom Risnes og Homstølvatn ca. 1,5 km nord for Risnes. Veien går på skrå oppover lia, forbi Dyrlistølen/Dyrlitjødn, videre på sørsiden av Leidesvatn og deretter opp til Flæin NV i planområdet. Den nordre adkomstveien er som et sekundært alternativ å regne, i og med at hensikten er å lette drift og vedlikehold. Veien vil ikke bli dimensjonert for turbintransport. Siden dette alternativet ikke er vurdert i konsekvensutredningen, er det gjort en kortfattet oppsummering av mulige konsekvenser i kapitlet under.» Av dette fremgår det at Nordisk Vindkraft i sine opprinnelige planer ikke har planlagt for en nordre adkomstvei. Det betyr at utbygger ikke har ansett denne veien som nødvendig for å kunne realisere prosjektet. Årsaken til dette er åpenbar, da terrenget her er meget bratt og krevende. Selv en vei for vanlige kjøretøyer vil bli kostbar og kreve tunge terrenginngrep. Denne traseen vil i tillegg komme i konflikt med den gamle ferdselsveien til Tonstad, med gamle stølsvoller og med villreinen. Sannsynligheten for å komme i konflikt med historiske kulturminner langs denne traseen er stor og representerer en betydelig finansiell risiko. Veien vil endre landskapets karakter i fjelldalen inn mot Falkestøl og kreve nye tunge terrenginngrep for å komme opp til Flæin. Det er forståelig at utbygger i siste runde har tatt et nordre veialternativ med i planene, da de langt på vei er avhengig av at kommunene stiller seg positive til prosjektet for at NVE skal gi konsesjon. Utbygger har sikkert også blitt minnet på hva de tidligere har «solgt inn», da denne veien er behørig omtalt «som et positivt bidrag til fortsatt bosetting i Risnesområdet» i forhåndsmeldingen til NVE fra 2010, side 30. Dette er ikke første gang utbyggere i samme området lokker med vei over heia fra Kvinesdal til Sirdal, selv om Sira Kvina sin trase fra 60 tallet var lagt noe lenger nord. Det samme skjedde med de mange arbeidsplasser som da ble lovet og som forsvant etter hvert som anleggene ble automatisert. Det er nå fare for at historien skal gjenta seg. Virkninger for kulturminner og kulturmiljø Vindparken vil forstyrre opplevelsen ved kulturminner i området. I konsekvensvurderingen nedjusteres konsekvensene til kulturmiljø på grunn av avstand, selv om mange av turbinene vil være synlige. Jeg mener at siden opplevelsen vil bli forstyrret, uansett avstand, bør konsekvensen vurderes mer negativ for de kulturmiljøene som har høy verdi. Et annet forhold er at det finnes en rekke steinformasjoner i form av større og mindre varder o.l. i planområdet. Jeg har ikke kunnskaper på dette området, men tør be om at NVE besørger at dette forhold blir nødvendig belyst. Virkninger for friluftsliv og ferdsel Buheii og Grønhei tilhører et større og helhetlig landskapsrom mellom Tonstad og Kvinesdal som er klassifisert som svært viktig friluftsområde. (Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (VAF)). Her har tiltakshaver flyttet grensen nordover i forhold til den regionale planen i sin egen vurdering av hva som er svært viktige friluftsområder. Side 4 av 11 -Buheii Vindkraftverk høring konsesjonssøknad - Helge Briseid Risnes

5 Etter min oppfatning er tiltakshavers fremstilling villedende, og ber NVE vurdere den nordlige del av planområdet etter gjeldende regional plan, og ikke etter tiltakshavers vurderinger. Vindkraftanlegget vil få stor virkning for friluftsliv i området, spesielt i området Tonstad Josdalhei. Konsekvensutredningen slår fast at tiltaket vil ha middels til stor konsekvens for ferdsel og friluftsliv, og ber NVE legge stor vekt på dette i sin vurdering av tiltaket. Utbygger opplyser at 0-alternativet innebærer at TV blir realisert. På tross av dette er ikke TV innarbeidet i KU og ikke hensyntatt på noen kart over støy/synlighet/skyggekast/etc. Det samme gjelder de visualiseringer som er gjort. De samlede virkninger som er lagt til grunn for søknaden kommer således ikke frem. Etter min oppfatning er dette en mangel ved konsesjonssøknaden og jeg vil hevde at den samlede belastning på dette området således ikke er godt nok opplyst. Jeg ber derfor NVE vurdere dette forhold. Virkninger for naturmangfold Planområdet er del av et større område uten tekniske inngrep. Områder i Norge uten tekniske inngrep blir stadig redusert, og det skjer også i denne regionen. Under ser man hvordan utviklingen har vært i nærheten av planområdet fra (inon.miljodirektoratet.no). Vindparken vil redusere inngrepsfrie områder med mellom 23 og 27 km 2 (avhengig av linjetrasè til Ertsmyra). Dette er svært mye. I tillegg kommer de andre utbyggingene som man har regnet med blir realisert i 0-alternativet. Totalt kan inngrepene i denne delen av Vest-Agder føre til et INON-tap på over 60 km 2, ved realisering av Tonstad og Buheii vindkraftverk, tilhørende linjetraseer, og oppgradering av kraftlinjene for Tonstad-Lyse. Jeg ber NVE vurdere inngrepsfri natur som viktig for naturmangfoldet når man skal ta stilling til konsesjonssøknaden. Side 5 av 11 -Buheii Vindkraftverk høring konsesjonssøknad - Helge Briseid Risnes

6 Konsekvensutredningen slår fast at vindparken vil utgjøre en trussel mot rovfugl på næringssøk, og for bestanden av rype og orrfugl. Det finnes to kjente hekkelokaliteter for hubro rett utenfor planområdet, som vi vet vil bli sterkt berørt i anleggsfasen. Det slås også fast at planområdet inngår som en del av hekketerritoriet for kongeørn og hønsehauk, og dette er arter som også vil bli sterkt berørt i driftsfasen på grunn av kollisjonsrisiko. I konsekvensutredningen for villrein slås det fast at man ikke kan utelukke fremtidig bruk av Buheii som del av leveområdet. I tillegg sier rapporten fra Naturrestaurering at dersom friluftsutøvere reagerer på tiltaket med å benytte områdene nord for Josdalen i større grad enn tidligere, vil dette ha stor negativ effekt på villreinen (kap.8, s.32). Dette fordi heiene nord for Josdalen er mer brukt av villreinen enn planområdet. Jeg ber om at NVE tar hensyn til dette i sin behandling av konsesjonssøknaden. Samlet belastning vindkraft 0-alternativet går ut fra at Tonstad vindkraftverk bygges ut, og jeg mener den samlede belastningen på området vil bli altfor stor hvis Buheii vindkraftverk også blir realisert. Dette er et område som har vært lite berørt av tekniske inngrep tidligere, og to vindkraftanlegg i samme område vil føre til en dramatisk endring av landskap, naturopplevelse og naturmangfold. Økonomiske betraktninger Med bakgrunn som ingeniør/direktør/gründer/konsernsjef/investor er jeg ikke motstander av vindkraft, men er opptatt av at vi forvalter våre naturressurser til samfunnets beste. Vindkraft kan selvsagt være fornuftig mange steder i verden, men i vannkraftlandet Norge er landbasert vindkraft i dagens markedssituasjon en destruktiv investering for samfunnet. Dette både med hensyn til manglende lønnsomhet og tilhørende rasering av store naturverdier. Saksbehandlere av vindkraft i både NVE og OED «gjemmer» seg i offisielle sammenhenger «bak våre politikere», men faktum er at loven om Elsertifikater som Stortinget har vedtatt er teknologinøytral. NVE har tidligere oppgitt at målet er ca. 6,6 TWh vindkraft i Norge, men hvem har bestemt dette? For de investeringer i fornybar kraft som skal gjøres i Norge i årene som kommer, bør større vannkraftprosjekter med balansekraft prioriteres. Den vilt varierende strømleveransen fra vind og sol, skaper (ref. Tyskland) uhåndterlige teknologiske utfordringer for nettets stabilitet og gir store prisvariasjoner i løpet av kort tid. Energiverk på kontinentet med mye vind og sol i sin portefølje tvinges til å betale en høy pris for å sikre seg nødvendig "backup" kapasitet til sine kunder. Dette er i praksis en forsikring og det er ikke sikkert at den som yter forsikringen behøver å levere strøm i det hele tatt. Vannkraftlandet Norge er nå i ferd med å bevege seg i samme retning. Det betyr at våre Energiverk må holde i beredskap en "vannkapasitet" som i perioder langt på vei må tilsvare den vindkapasitet som vi har installert for å kunne garantere stabil leveranse til sine kunder. Denne kapasiteten kunne ellers vært solgt til EU for en høy pris og i tillegg må vi som strømkunder subsidiere ulønnsom vindkraft. Etter min oppfatning vil et kapasitetsmarked rent økonomisk være det som er mest attraktivt for våre energiverk fremover, da man i mange tilfelle vil få godt betalt for ikke å levere noe som helst. Norsk vindkraft vil langt på vei "låse inne" tilsvarende kapasitet som våre vindkraftverk representerer og våre energiverk/samfunnet vil tape store penger på dette. For den som i dagens situasjon vil tjene raske penger på vindkraft er eneste mulighet å selge prosjekter. Det kan i illustreres ved at Hybridtech Holding AS allerede i 2012 solgte 66% av sine prosjekter inklusive Buheii til Nordisk Vindkraft AS og eierne tok ut nær 5 millioner kroner i utbytte. Dersom Buheii Vindkraft AS får konsesjon vil dagens eiere være helt avhengig av å bringe inn nye langsiktige investorer. Dette vil redusere risikoen og gi dagens eierne mulighet til på ny å selge seg helt eller delvis ned. Side 6 av 11 -Buheii Vindkraftverk høring konsesjonssøknad - Helge Briseid Risnes

7 Skal et prosjekt kunne la seg finansiere må det kunne sannsynliggjøre nødvendig lønnsomhet. En gjennomgang av en rekke konsesjonssøknader av vindkraftverk som er blitt realisert, viser at de i gjennomsnitt har produsert om lag 20% mindre energi enn angitt i konsesjonssøknaden. Dette er neppe tilfeldig og kan skyldes spekulasjon, mangelfull kunnskap eller en kombinasjon av begge deler. Det er et paradoks at NVE gir konsesjon uten krav til vindmålinger slik vi har sett når det gjelder TV. For turbinen som er planlagt på Buheii, V112- IIA, viser produsentens «powerkurve» at avgitt effekt reduseres med om lag 36% når vindhastigheten reduseres fra 8 til 7 meter per sekund. Konsesjonssøknaden har tatt utgangspunkt i en årlig gjennomsnittlig vindhastighet på 8 m/s. I konsesjonssøknaden side 17 er angitt at turbinene er Vestas V-112 klasse 2 A og at de kan være operative ved vindhastigheter helt ned til 2-2,5 m/s. Produsenten Vestas sitt faktablad for V MW IEC IIA oppgir «Cut-In Wind Speed til 3 m/s» og «Cut Out wind speed» er 25 m/s. (Jeg antar at dette må være den samme turbintype som utbygger planlegger å bruke.) Produsentens «powerkurve» viser at denne turbinen anslagsvis gir ca kw ved 8 m/s og ca. 900 kw ved 7 m/s. Basert på utbyggers kalkulerte tapsfaktor på 0,7729 vil vindkraftverket med disse turbiner levere et netto utbytte på 217,20 GWh/år ved en årlig gjennomsnittsvind på 8 m/s og 139,63 GWh/år når den årlige gjennomsnittsvinden reduseres til 7 m/s. Utbygger oppgir i konsesjonssøknaden at netto utbytte er beregnet til 233,45 GWh/år. Jeg påstår ikke at utbygger sitt estimat er feil da det er mange forhold som spiller inn, men tallene viser at den økonomiske risikoen i dette prosjektet er høy. En Vestas V-117 eller V-126 som har tilsvarende lengre turbinblader, vil kunne levere noe bedre. Erfaring viser at det ikke er realistisk å oppnå mer enn brukstimer med dagens teknologi. Dette indikerer at timer for Buheii er i overkant optimistisk. SAE Vind har tidligere vurdert Buheii, men konkluderte i brev til grunneierne datert , at det var for lite vind i dette området. På tross av SAE Vind sin konklusjon, sendte HybridTech Buheii AS allerede den 12. august samme år, forhåndsmelding til NVE på nøyaktig det samme området. Dette selskapet ble registrert i Brønnøysund , med en aksjekapital på NOK Dagens strøm- og sertifikatpriser er lave og skaper stor usikkerhet. Medio november var spotprisen omlag 25 øre pr. kwh og prisen for elsertifikater om lag 15 øre pr. kwh. Det gir en brutto inntekt på ca. 40 øre pr. kwh. Typiske driftskostnader er øre pr. kwh og avskrivninger pluss kapitalkostnader utgjør typisk øre pr. kwh. Analytikere anslår at den gjennomsnittlige kraftprisen vil ligge i området 30 øre pr. kwh i mange år fremover, da det årlige kraftoverskuddet i Norden er forventet å være TWh i Forventet tap per produsert kwh vindkraft vil følgelig typisk være øre pr. kwh. Det skal dog sies at alternative nedskrivningsprinsipper kombinert med andre krav til avkastning på investert kapital, kan endre disse tallene vesentlig både i positiv og negativ retning. Av den totale investeringen ved et vindkraftverk går 70 80% til turbinleverandøren, dvs. ut av landet. Ca. 10% går til kabling og nettilknytning. Her har lokalt og regionalt næringsliv heller lite å bidra med. Det blir da lite igjen til nasjonale -, regionale - og lokale aktører. For å oppnå størst mulig konkurranse og lavest mulig pris, skal alle leveranser/oppdrag over NOK sendes ut på anbud i EU-/EØS-området. («Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektoren» 1 3 «Aktiviteter som er omfattet av forskriften») Med vårt høye norske kostnadsnivå vil det derfor bli det meget krevende for lokale aktører å vinne større kontrakter. Utenlandske spesialiserte arbeidslag vil sannsynlig stå for monteringen slik tilfellet er i Sverige, da vi har et generelt kostnadsnivå som ligge 20-30% høyere enn i Sverige. Konsesjonssøknaden (side 26) og konsekvensutredningen opererer med en forskjell på MNOK 100 i CAPEX. Jeg antar at MNOK 951 i CAPEX er det korrekte, da det tilsvarer MNOK 12,5 pr. MW installert effekt. Side 7 av 11 -Buheii Vindkraftverk høring konsesjonssøknad - Helge Briseid Risnes

8 Forhåndsmeldingen fra HybridTech Buheii AS i 2010 indikerte behov for opptil 3 årsverk knyttet til drift og vedlikehold. I konsesjonssøknaden er dette tallet endret til 7-10 faste stillinger. Erfaringstall fra andre vindkraftverk med Lista Vindkraftverk som nærmeste eksempel, viser at 3 årsverk er et mer realistisk anslag. Aktuelle problemstillinger for vindkraft på Buheii En annen aktuell problemstilling er at det finnes liten erfaring med å drive et vindkraftverk i kupert terreng i meters høyde over havet i et fuktig og kaldt klima, hvor temperaturen ofte svinger rundt frysepunktet. Erfaringer fra Nord-Sverige og Canada viser at det ikke bare er ising på rotorbladene som er problemet, men at heller ikke mekanikken i tilstrekkelig grad er tilpasset vårt kalde og krevende klima. Flere av turbinene i Buheii Vindkraftverk er i tillegg plassert på høyder nær dype daler. Dette er steder som erfaringsmessig vil kunne være utsatt for turbulens og hvor det kan oppstå ekstremvinder. Jeg ser ofte rovfugler utnytte termikken på utsatte steder i terrenget og løftes på luftstrømmene rett til himmels i disse områdene. Min bekymring knyttet til ekstremvinder er at en eller flere av turbinene totalhavarerer på en slik måte at reparasjon ikke er lønnsom. Vi kan da risikere at havarerte monstre blir stående på heia uten at noe skjer. Dagens krav fra NVE er: «Konsesjonær skal innen utgangen av det 12. driftsåret for anlegget oversende NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av vindturbinene og tilbakeføring av området ved utløp av driftsperioden.» Dette er en uakseptabel ordning som innebærer at det kan bli grunneiers evt. kommunens problem å rydde opp. Krav til garantistillelse bør gjelde fra oppstart slik det nå er blitt dom på i Sverige. Et annet forhold er at de massive terrenginngrep som kreves for å realisere Buheii Vindkraftverk vil gjøre det umulig å «tilbakeføre området ved utløp av driftsperioden» på en måte som er i tråd med gjeldende retningslinjer. Min største bekymring er dog ikke konkurs, da det vil være lønnsomt å drive kraftverket videre når kapitalkostnadene er fjernet/redusert. Det er imidlertid høyst usikkert om nye eiere vil finne det lønnsomt å reparere totalhavarerte turbiner. Dagens krav til garantier bør derfor revideres. Området har fra gammelt av vært attraktivt for småviltjakt og da særlig på rype. Det er også en god bestand av orrfugl som i dette området ofte er å finne helt oppe på snauheia. Under rypejakta ser jeg hvert år også elg som har tilhold i fjelldalene. Det er videre satt ut fisk i en rekke vann i området og undertegnede har selv bekostet helikopter transport av skjellsand til gytebekkene ved Heptetjødn. Jeg er derfor bekymret over at avrenning fra utskutte masser skal forgifte vannet. I år med vanskelig beiteforhold i høyfjellet, er dette et område som historisk har vært viktig for villreinen. På tallet, mens bestanden enda var stor, var det helt vanlig å se store flokker med reinsdyr og da helst i vinterhalvåret. Jeg har så sent som i 1996 observert reinsdyr ved Heptetjødn om sommeren. I de senere år har vi hvert år under rypejakta observert ekskrementer etter reinsdyr i området langs kommunegrensa til Sirdal. I naturen er sykluser på år for et øyeblikk å regne og et vindkraftverk på Buheii vil tvinge dyrene lenger nord i heia. Buheii er videre et viktig leveområde for rovfugl, da det er vanlig å daglig se tårnfalk, fjellvåk og ørner som svever over området samtidig. I tillegg er dvergfalk, jaktfalk og hønsehauk jevnlig å se i området. Det er nok ikke tilfeldig at «Falkefjell» er like i nærheten. Under rypejakta hender det at jaktfalken holder meg under oppsikt og jeg har opplevd at den tok en rype i flukten som hunden tok opp like foran meg. En utrolig fascinerende opplevelse, da jeg et øyeblikk trodde at det var en stein som falt ned fra himmelen. Det er også hubro som holder til i dette området, da jeg på visse tider av året kan høre den "roper" om kveldene. Jeg har også hørt ropene nede i Dyrlia. Erfaringene fra Smøla viser at Lirypa er den mest utsatte arten og på Buheii holder rypa seg mye rundt toppene, hvor møllene er tenkt plassert. Slik jeg ser at rypene flyr i området vil jeg anta at kollisjoner med Side 8 av 11 -Buheii Vindkraftverk høring konsesjonssøknad - Helge Briseid Risnes

9 selve tårnene representerer den største faren. For ikke å snakke om hvordan alle rovfuglene som har tilhold i området vil bli berørt. I områder hvor flere turbiner er tenkt plassert oppstår det luftstrømmer som rovfuglene elsker å utnytte. Ut fra hva jeg har observert er området ved Einerdalsfjellet det området hvor de sterkeste termiske luftstrømmer oppstår. Hvordan kan kommende generasjoner skape verdier på indre Agder? Regjeringens stortingsmelding om elsertifikater minner oss om: «Omfattende undersøkelser har vist at det i stor grad er den flotte naturen potensielle utenlandske turister forbinder med landet vårt. Norge som nasjon og reisemål blir derfor utenlands i stor grad profilert og markedsført med ren og storslagen natur. Naturbasert reiseliv kan være et viktig grunnlag for næringsutvikling med tilhørende arbeidsplasser i distriktene. Såkalt geoturisme og økoturisme, der natur og miljø står i fokus, er markedsnisjer med stigende etterspørsel og med Norge i en sterk posisjon. Reiselivsnæringene er derfor i stor grad avhengig av tilgang til naturområder uten større menneskelige inngrep, og varierte natur- og kulturlandskap». Med sin nære tilknytning til kontinentet representerer naturen på Agder et særlig stort potensiale for naturbaserte næringer både sommer og vinter. Moderne mennesker tiltrekkes av uberørt natur, og kommer de fra andre land, har de sannsynligvis mer enn nok av vindturbiner hjemme. Uberørte naturområder blir i tillegg stadig viktigere som rekreasjonsområder for en raskt voksende befolkning med god økonomi og mer fritid, både i Rogaland og på Agder. Vi nærmer oss «stupet» og det er på høy tid å stoppe opp, da vi er i ferd med å rasere både våre store naturverdier og inntektsgrunnlaget for kommende generasjoner på indre Agder. Knut Risnes ønsker å sikre næringsgrunnlaget for seg og sin familie. Han har derfor nylig gjort store investeringer i nye driftsbygninger og utstyr. Knut satser stort på dyrehold og er helt avhengig av at utmarka ikke bygges ned. Utmarka vil over tid på ny bli en stadig viktigere ressurs for å kunne skape nødvendig livsgrunnlag for kommende generasjoner på indre Agder. Etter min oppfatning er hele det uberørte fjellområdet mellom Kvinesdal og Sirdal, helt ned til riksvei 42, et område av meget stor viktighet for sikre leveområdene for en rekke sjeldne og truede arter. Dette området vil i tillegg sikre viktige vinterbeiter for Europas sydligste villreinstamme, når denne stammen på nytt gis muligheter til å ekspandere. Det samme kan sies om heiene mellom Kvinesdal og Åseral som besitter de samme kvaliteter. En realisering av vindkraftprosjekter i dette området vil medføre en fragmentering av landskapet i et omfang vi ikke tidligere har sett, og skape barriereeffekter for en rekke arter. Ingen har erfaring fra slike massive naturinngrep i sårbar høyfjellsnatur og ingen kan derfor si noe sikkert om konsekvensene. Det kunnskapsgrunnlaget som NML 8 foreskriver er det i dag ingen som besitter. Det som er noe enklere å forstå er hvordan mennesker som søker rekreasjon i fri natur reagerer på 150 meter høye vindturbiner. Turbinene på Buheii vil bli særlig godt synlige fra hytteområdene ved Knaben, hvor Kvinesdal kommune har satset mye på å skape et attraktivt sted for vintersport, hyttebygging, turisme og friluftsaktiviteter. Turbinene vil bli plassert helt inntil grensen til Sirdal kommune og vil med sine monumentale dimensjoner bli et nytt dominerende landskapslement for alle som ferdes i Tonstadheia. Jeg vil anta at utsikten fra varden på Bergehei ikke lenger vil være like fristende, da den vil være preget av nye dominerende fremmede landskapselementer og representere en kostbar opplevelse for hytteeiere i området. Erfaringene fra nyere rapporter enn den utbygger har valgt å legge til grunn, viser at vindkraftanlegg kan ha en dramatisk negativ effekt både på utvikling av nye hytteområder og på eiendom/tomteverdier. Dette er godt dokumentert gjennom rapporter fra både inn og utland. Krav om samlet vurdering for vind- og vannkraft Det foreligger flere planer for ytterligere vannkraftutbygging i øvre del av Kvinesdal kommune. Sira Kvina har søkt om å overføre Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn. Dette er økonomisk sett et meget lønnsomt prosjekt som vil gi verdifull balansekraft til Tonstad kraftverk og vil med stor sikkerhet bli realisert om nødvendig konsesjon blir gitt. Det er i tillegg planer for flere småkraftverk i området. Side 9 av 11 -Buheii Vindkraftverk høring konsesjonssøknad - Helge Briseid Risnes

10 Sira-Kvina Kraftselskap oppgir at de til nå har bygget 50 dammer, installert 16 aggregater på til sammen 1760 MW og produserer årlig 5,6 TWh. Dette tilsvarer den årlige produksjonen av 552 stk. V-112 vindturbiner eller 24 x Buheii Vindkraftverk, alt basert på utbyggers tall. Det må dog tilføyes at balansekraften fra Sira Kvina kan produseres etter behov og har følgelig en langt høyere markedsverdi. Erfaringene fra Tyskland og Danmark viser at verdien av vindkraft i perioder med mye vind drives mot null og kan endog bli negativ for de turbiner som ikke kan stoppes. Belastningen den øvre del av Kvinesdal kommune så langt er blitt utsatt for i forbindelse med utbyggingen av Sira Kvina er dramatisk, ved at livsnerven i dalen er blitt overført til Tonstad kraftverk. Konsekvensen er at det gamle elveleie gror igjen. Gamle synder fra gruvedriften på Knaben gjør at vannet forgiftes og fisken dør. Dette er en betent sak som ingen så langt har vært villig til å ta det økonomiske ansvar for. Det er på høy tid at noe skjer uten at jeg vil peke ut noen «syndebukker». Det må være et rimelig krav at samfunnet rydder opp i gamle synder og at eksisterende planer for både vind- og vannkraft i dette området vurderes samlet. Det finnes en grense for hvor omfattende naturinngrep samfunnet kan påføre dette området og hva menneskene kan akseptere. Jeg ber derfor NVE vurdere den samlede belastning av både vind- og vannkraft dette området er eller vil bli utsatt for slik NML 10 foreskriver. Kopi: Kvinesdal Kommune Sirdal Kommune Fylkesmannen i Vest Agder. Vest-Agder fylkeskommune Olje- og energidepartementet Vedlegg: Referanser/lenker neste side Side 10 av 11 -Buheii Vindkraftverk høring konsesjonssøknad - Helge Briseid Risnes

11 Referanser/lenker: resentasjon%20vindkraft% pdf v2.pdf Appendix-v2.pdf https://www.youtube.com/watch?v=pwdoomhzoig&feature=youtu.be Side 11 av 11 -Buheii Vindkraftverk høring konsesjonssøknad - Helge Briseid Risnes

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Einar Risnes Norbø 4473 KVINLOG 15.02.2013 einrisne@online.no. Norges- vassdrags og energidirektorat Att: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

Einar Risnes Norbø 4473 KVINLOG 15.02.2013 einrisne@online.no. Norges- vassdrags og energidirektorat Att: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo VS: Innspill til høring Buheii Vindpark fra Einar Risnes, NVE Saknr. 201003882 file:///d:/ephorte/pdfdocprocdir/ephorte/155997_fix.html Side 1 av 2 19.02.2013 Fra: Tor Arne Eiken[Tor.Arne.Eiken@kvinesdal.kommune.no]

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader fra Varde Velforening

Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader fra Varde Velforening Norges vassdrags og energidirektorat Attn: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Email: hiaa@nve.no / nve@nve.no Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Fra: Fridtjof Jaatun[jaatun.fridtjof@gmail.com] Dato: 03.03.2013 20:48:26 Til: KVI.Post Kopi: Fridtjof Jaatun; Else Kamsvåg Tittel: Kopi til

Fra: Fridtjof Jaatun[jaatun.fridtjof@gmail.com] Dato: 03.03.2013 20:48:26 Til: KVI.Post Kopi: Fridtjof Jaatun; Else Kamsvåg Tittel: Kopi til file:///d:/ephorte/pdfdocprocdir/ephorte/157176_fix.html Side 1 av 1 04.03.2013 Fra: Fridtjof Jaatun[jaatun.fridtjof@gmail.com] Dato: 03.03.2013 20:48:26 Til: KVI.Post Kopi: Fridtjof Jaatun; Else Kamsvåg

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om?

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Trondheim, 21. april 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig i norsk strømforsyning. Vi

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Høringsuttalelse til Buheii Vindkraftverk i Kvinesdal kommune

Høringsuttalelse til Buheii Vindkraftverk i Kvinesdal kommune Geir Ove Olsen Høgtunvegen 12A 1383 Asker NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Asker/Egersund 14/12-2014 Høringsuttalelse til Buheii Vindkraftverk i Kvinesdal kommune Vi har vært brukere av heiene og

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Klage på konsesjon til Frøya vindkraftanlegg, Svarthammeren vindkraftanlegg,

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,

Detaljer

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco. Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.no Kostnadsdekning juridisk bistand og kommunens saksbehandling

Detaljer

Raskiftet. Vindkraftverk

Raskiftet. Vindkraftverk informasjon Raskiftet Vindkraftverk Bakgrunn Austri Raskiftet DA ønsker å bygge Raskiftet vindkraftverk på vestsiden av Osensjøen i kommunene Åmot og Trysil. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk INFORMASJON KJØLBERGET Vindkraftverk BAKGRUNN Austri Vind DA søker om konsesjon for å bygge og drifte Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune. Planområdet er lokalisert ca. 10 km sør for Midtskogberget

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Nettverket La naturen leve! Faktaark nr. 4: Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand. Mai 2013

Nettverket La naturen leve! Faktaark nr. 4: Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand. Mai 2013 Nettverket La naturen leve! Faktaark nr. 4: Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand Mai 2013 1) Levetid på 15 år? I konsesjonsøknadene sier utbyggerne at de fleste komponenter

Detaljer

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO. Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 200701062-207, 200700502, 200801169, 201104677.

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO. Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 200701062-207, 200700502, 200801169, 201104677. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 200701062-207, 200700502, 200801169, 201104677 Arkiv: 511 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Arne Olsen 22959227/aro@nve.no

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 16. september 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva

Detaljer

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Prosjekttilgang i Norge Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Innhold Status for utbygging i Norge og Sverige Prosjekttilgang i Norge mot 2020 Vindkraft i Norge På vei

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger: Til: Fra: Hybrid Tech Skveneheii AS Norconsult v/franziska Ludescher Dato: 2013-05-15 Konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Detaljer

Avklaringer mellom Kvinesdal kommune og Buheii Vindkraft AS

Avklaringer mellom Kvinesdal kommune og Buheii Vindkraft AS Notat: Avklaringer mellom Kvinesdal kommune og Buheii Vindkraft AS Bakgrunn: Buheii Vindkraft AS ("Tiltakshaver") har i søknad mottatt Kvinesdal kommune 29. okt 2014, søkt konsesjon for å bygge og drive

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT Tidlig høsten 2011: Østfold Fylkeskommune starter arbeidet med planprogram for vindkraft i fylket. April 2012: Fylkesplanen for vindkraft slippes ut for høring. Vestfjella er ikke

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN NORSK/SVENSK ELSERTIFIKAT-MARKED 01.01.2012 31.12.2020 26,4 26,4 TWh skal på nett innen TWh utgangen av 2020 13-14 drøyt halvparten av dette forventes å

Detaljer

Klage Maurneset vindkraftverk i Nordreisa kommune

Klage Maurneset vindkraftverk i Nordreisa kommune Tromsø, 21.3.2014 Til OED via NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Klage Maurneset vindkraftverk i Nordreisa kommune Naturvernforbundet i Troms viser til Norges vassdrags- og energidirektorat(nve)s konsesjon

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Anleggskonsesjon. Lyse Produksjon AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 980 335 216. Dato: I AUC-, Varighet: 16.08.2045. Ref: NVE 200703409-169

Anleggskonsesjon. Lyse Produksjon AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 980 335 216. Dato: I AUC-, Varighet: 16.08.2045. Ref: NVE 200703409-169 Norges vassdrags- og energidirektorat Anleggskonsesjon Meddelt: Lyse Produksjon AS Organisasjonsnummer: 980 335 216 Dato: I AUC-, Varighet: 16.08.2045 Ref: 200703409-169 Kommuner: Bjerkreim og Gjesdal

Detaljer

Anleggskonsesjon. Dalane Vind AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 988 034 347.

Anleggskonsesjon. Dalane Vind AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 988 034 347. 121 Norges iassdrags- og energidirektorat N E Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post:

Detaljer

Vindkraftutbygging. Erfaringer/utfordringer og betydning for kommune og næringsliv. Smøla kommune

Vindkraftutbygging. Erfaringer/utfordringer og betydning for kommune og næringsliv. Smøla kommune Vindkraftutbygging Erfaringer/utfordringer og betydning for og næringsliv Vindkraftprosessen: Tre konkrete hovedområder Arealavklaringer Grunneierproblematikken Kommunesamarbeid LNVK Utfordringer for

Detaljer

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 11/1761-14/5912 Plan 1131 - Reguleringssak

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Sarepta Energi AS eies 50/50 av NTE og TrønderEnergi Selskapet er stiftet i 2004 av Hydro og

Detaljer

Statnetts nye planer for kraftlinjer i Sør-Norge en trussel mot framtidige friluftslivsopplevelser?

Statnetts nye planer for kraftlinjer i Sør-Norge en trussel mot framtidige friluftslivsopplevelser? Statnetts nye planer for kraftlinjer i Sør-Norge en trussel mot framtidige friluftslivsopplevelser? Anne Mari Aamelfot Hjelle ass. generalsekretær, DNT DNTs utgangspunkt DNTs mål: Gi flest mulig gode naturopplevelser

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE. Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator

SIRDAL KOMMUNE. Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator SIRDAL KOMMUNE Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator Hva preger Sirdal? Kommunens samlede areal er på 1.547 km2 Verneområder: Setesdal

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17 Norges vassd rags- og energidirektorat N V E Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Solvind Prosjekt AS Organisasjonsnummer: 990 898 847 Dato: 1 i MAI 2010 Varighet:

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Klage på konsesjon til Norsk Vind Skrovheia AS. Skrovheia vindkraftverk i Flekkefjord

Klage på konsesjon til Norsk Vind Skrovheia AS. Skrovheia vindkraftverk i Flekkefjord Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Klage på konsesjon til Norsk Vind Skrovheia AS. Skrovheia vindkraftverk i Flekkefjord Naturvernforbundet er 100

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Presentasjon Prosjektleder Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Høringsuttalelse Godfarfoss

Høringsuttalelse Godfarfoss NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo 18. juni 2012 Høringsuttalelse Godfarfoss Naturvernforbundet i Buskerud (NIB) viser til konsesjonssøknad fra Godfarfoss Kraft AS til NVE datert

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS

Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS Agenda Finnmark Status vind prosjekter i Finnmark Hva skjedde med Falesrassa? Hva skjer videre? Viktige forhold i Finnmark Alle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 VINDMØLLEUTBYGGING Rådmannens innstilling: Vedlegg: Søknad datert 01.03.2012 med kartvedlegg (ekskl. vedlegg om tekniske data om

Detaljer

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? Vindkraftseminaret 2011, Oslo 06.juni 2011 Anders Gaudestad, Adm. direktør Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Regional plan om små vannkraftverk i Nordland ble vedtatt av fylkestinget

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG

RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1009-10 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG

Detaljer