FORSKNING / AKTUELT 03/2011 ET MAGASIN FRA. S14 Onkel reisende Mac. S8 "Annerledesøya" i bonus til alle ansatte. Vil redde en verdensarv

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT 03/2011 ET MAGASIN FRA S4 Vil redde en verdensarv S i bonus til alle ansatte S8 "Annerledesøya" S14 Onkel reisende Mac

2 AKTUELT Steinar Olaisen har gått bort. Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at Steinar Olaisen brått gikk bort den 2. juli, 69 år gammel. Det er en av oppdrettsnæringens største byggere som nå har endt sitt virke. Han etterlater seg et monumentalt minne i kraft av et sterkt og levende kystsamfunn på Lovund, et samfunn som neppe hadde hatt den livsgnisten og livsgleden vi ser i dag om det ikke hadde vært for pågangsmotet og dedikasjonen til Steinar. Vår dypeste medfølelse går til hans etterlatte med en stor og dypfølt takk for det Steinar har betydd for så mange av oss i EWOS. Innhold: Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen Design: Tibe Republic Lederen Vil redde en verdensarv i bonus til alle ansatte "Annerledesøya" Ung hotellsjef Lovende leppefiskforsøk Berøringsfri levering Onkel reisende Mac Med havbruk i blodet Gode bærekraftsresultater Åpning av Vetle Hovda 2

3 FORUM 03/2011 Trygg fisk Kvalitet og mattrygghet er en bærebjelke i EWOS. Vi er nå sertifisert i henhold til fem ulike standarder for å sikre trygt fôr og trygg fisk. De færreste av oss har kunnet unngå oppslagene om E.coli-utbrudd i Tyskland og Frankrike i mediene de siste ukene. I 2006 var det syke nordmenn som preget overskriftene etter å ha spist mat infisert av E.coli. Frykten øker raskt når det kan være grunn til å så tvil om matvarene i butikkhyllene er trygge å spise. Som forbrukere er matvaretrygghet noe som gjerne tas for gitt. For matprodusenter er matvaretrygghet noe som derimot aldri tas for gitt. Det jobbes iherdig og metodisk for å sikre mattryggheten hver eneste dag. Som en ledende leverandør av fôr til havbruksnæringen må EWOS tilfredsstille en rekke krav som kan likestilles med kravene til menneskemat. For oss er mattrygghet en bærebjelke i vår virksomhet. Vi har satt det som vår høyeste forpliktelse at vårt fôr skal gi grunnlag for produksjon av trygg fisk til forbrukerne. I tillegg skal fôret sikre fiskens næringsbehov og helse, og det skal være trygt å håndtere for våre ansatte og kunder. Videre skal fôret og produksjonen av fôret ikke belaste det ytre miljø og det må være fremstilt på en bærekraftig måte. For å kunne garantere denne tryggheten i en stadig mer kompleks verden, jobber vi i EWOS hele tiden for å bli bedre på kvalitet. Vi har innarbeidet alle disse kravene i EIMS (EWOS Integrated Management System). I dette systemet inngår mattrygghetsstandarden ISO 22000, kvalitetsstandarden ISO 9001, miljøstandarden ISO 14001, og standard for arbeidsmiljø og sikkerhet OHSAS 18001, og nå også kravene som GlobalG.A.P.-standarden setter. GlobalG.A.P. er en standard utviklet av matprodusentene selv for å imøtekomme spesifikke forbrukerkrav til matvaretrygghet, dyrevelferd, miljøhensyn og arbeidsmiljø. EWOS blir revidert etter disse fem standardene jevnlig, og dermed er så godt som alle aktiviteter innen EWOS dekket av internasjonale standarder. Vi mener denne innsatsen gjenspeiler at vi arbeider metodisk for at EWOS skal være det tryggeste valget, hvor vidt du er oppdretter eller forbruker. Riktig god sommer! Atle kvist Adm. direktør EWOS AS 3

4 AKTUELT Vil redde en VERDENSARV» Fra venstre ser vi Daniel Kvamme (matros), Ola Kvamme (båtfører), Geir Ove Henden (daglig leder Voss klekkeri), Monika Haugland (prosjektkoordinator), Bjarte Lygren (produktsjef Intervet) og Hege Hovland (produktsjef EWOS). EVANGER: I vår blir smolt fra Voss Klekkeri sendt til havs. Målet er at to prosent vil vende tilbake igjen om noen år som ekte vossolaks. Tekst: Hans Brundtland Foto: Camilla Waage På slutten av 1980-tallet var det over og ut for den ville laksestammen i Vossovassdraget. Heldigvis reddet man stumpene ved å opprette en genbank i Eidford. Her lever den ekte vossolaksen videre i store fisketanker, og anlegget leverer rogn til klekkeriet på Voss. Nå pågår et unikt prosjekt der oppdrettsnæringen samarbeider med villaksinteressene. Blant bidragsyterne er EWOS som sørger for gratis fôr, og Intervet som leverer legemiddelet som blandes i fôret. I sentrum står stiftelsen Voss Klekkeri der Monika Haugland (36) jobber i halv stilling. Hun er utdannet marinbiolog ved Universitetet i Bergen og har tidligere arbeidet ved Havforskningsinstituttet. Hun har i tillegg en halv stilling i regi av Fylkesmannen for å koordinere arbeidet med å redde vossolaksen. Rett til havs Yngelen ble satt ut i merdene i Evangervatnet i fjor høst, og i løpet av mai var smoltifiseringen ferdig. Når Forum er på besøk, blir fisken flyttet til en slepetank som ligger ved kai i Bolstadøyri. Der skal unglaksen «roe seg» i et halvt døgn, før den fraktes av gårde. Smolten slepes som oftest til Manger i Nordhordland, der den slippes fri. Og så bærer det rett til havs! De som har opplevd frisleppet, forteller at fisken samler seg i én stim og setter kurs for Nordsjøen, sier Monika Haugland. I løpet av de neste årene vil Vossoavkommet svømme rundt i Norskehavet. Noen kommer så langt som til Svalbard eller Grønland. Vi håper at cirka to prosent vil vende tilbake til Vosso i løpet av ett til fire år. På sikt er intensjonen at vi skal få mer fisk i vassdraget, og at den skal klare hele syklusen på 4

5 På sikt er intensjonen at vi skal få mer fisk i vassdraget, og at den skal klare hele syklusen på egenhånd. Monika Haugland FORUM 03/2011 egenhånd. Vi kan ikke fortsette slik i all fremtid, sier Monika. «Norges panda» For her handler det om å redde en verdensarv, verken mer eller mindre. Vossolaksen blir sammenlignet med pandaen, bengaltigeren og nesehornet alle utrydningstruede dyrearter. I flere århundre kom sportsfiskere til Vossovassdraget for å sikre seg verdens største atlantiske laks. Snittvekten var ti kilo, og de største kunne veie mer enn 30. Styrtrike «lakselorder» la igjen millioner av kroner i lokalsamfunnet, og fisket i vassdraget var så godt at tjenestefolkene på gårdene fikk med i avtalene sine at de ikke skulle ha laks til middag mer enn tre ganger i uken. I grevens tid Sammenbruddet kom i 1987, og flere årsaker har vært diskutert: Kraftutbygging, bygging av bro og veier, nedtapping av Vangsvatnet, sur nedbør, rømt oppdrettslaks og lakselus. Heldigvis tok Direktoratet for Naturforvaltning affære på slutten 80-tallet. Og det var i grevens tid, sier Haugland som setter pris på at det er et bredt sammensatt spekter av aktører som kjemper for at den celebre laksestammen skal overleve. I dag er det kampen mot lakselus Monika og hennes kolleger er mest opptatt av. For at ikke vossolaksen skal gå helt tapt, må lus-angrep på den utvandrende smolten reduseres kraftig. Blant annet får store deler av fisken fra klekkeriet Intervets slicebehandling mot lakselus, noe som har gitt positive resultater til tross for fortsatt høy dødelighet i havet. Vi registrerer også med glede at det er mindre forsuring i vassdraget enn tidligere og mindre aluminium i brakkvannet. Finner tilbake All laks som stammer fra Voss Klekkeri, skal kunne spores hvis den en dag vender tilbake som voksen fisk. Rognen blir fargemerket, yngelen blir klippet i fettfinnen og smolten blir «snutemerket» ved at den får et metallbit i nesen. Hvordan laksen kan finne tilbake til «sitt» vassdrag etter å ha vært Norskehavet rundt, er det ingen som har eksakt svar på. Det skyldes sannsynligvis en blanding av flere egenskaper. Kanskje en medfødt retningssans, kanskje den kan «lukte» når den er på vei til rett elv. Kanskje er det magnetisme inne i bildet. Et mysterium er det i alle fall, sier Monika. Smolt-prosjektet er nå inne i den tredje sesongen, og det er avtale med bidragsyterne om å fortsette til Men selve redningsaksjonen som sådan vil ta mye lenger tid. Minst ti år, sier Monika og understreker at vossolaksen enn så lenge holdes i live ved hjelp av kunstig åndedrett. Fokus på lakselus Forsøk hvor en sammenlikner smolt som er gitt slice-behandling med kontrollgrupper, har vist at angrep fra lakselus kan medføre 80% økt dødelighet på ubehandlet utvandrende laksesmolt. Det var i 2003, de senere årene har det ikke vært noen stor forskjell mellom forsøksgruppene, sier forskningsleder Bjørn Barlaup ved Universitetet i Bergen. Han mener at oppdretternes mange tiltak for å redusere luseproblemet trolig har bidratt til denne utviklingen. Likevel registreres det til dels høye lusepåslag på sjøauren i utvandringsruta fra Vosso, og prosjektet holder derfor høyt fokus på effekter og tiltak i forhold til lakselus. FAKTA: Voss Klekkeri» En stiftelse som har som oppgave å styrke lakse- og sjøørretbestanden i Vossovassdraget som består av Vosso og Bolstadelva. Stiftet 1909.» Daglig leder er Geir Ove Henden, pluss to ansatte i halvtidsstillinger.» Vossolauget: Smoltprosjek tet er et spleiselag mellom aktører fra oppdrettsnæringen, villaksinteresser, Voss og Vaksdal kommune, samt Hordaland Fylkeskommune og Sparebanken Vest.» Sender i år smolt til havs, og i tillegg blir utplassert direkte i vassdraget.» Vossolaksen har vært fredet siden

6 AKTUELT i bonus til alle ansatte Filosofien er enkel: Når det går godt, får eierne solid utbytte. Da skal også de ansatte ha sitt, sier Odd Strøm (50), direktør i Nova Sea som i fjor delte ut rekordbonuser. Tekst: Hans Brundtland Foto: Sivert Olaisen Tromsøværingen er utdannet fiskeriøkonom ved høyskolen i Bodø og har hatt ulike roller innen fiskeoppdrett siden slutten av 1980-tallet. Nå fører han videre den samfunnsengasjerte linjen til grunnleggeren av selskapet, Steinar Olaisen. Nova Sea er stabilt blant de fem mellomstore norske oppdrettsselskapene som kan vise til best resultater var et foreløpig toppår for bedriften, med et driftsresultat på 376 millioner. Det resulterte i 18 millioner kroner i bonuser, til hver ansatt, enten han eller hun er direktør eller rengjører. Stort potensial Mange frykter at toppen er nådd for norsk lakseeksport, men Odd ser i stedet uante fremtidsmuligheter. Laksen er blitt et anerkjent og viktig produkt og en etablert del av menyen i store deler av verden. Se bare på sushi-bølgen! I Oslo alene er det rundt 30 sushi-restauranter, og til og med i Murmansk har denne ungdommelige trenden slått rot, sier Odd som sender mye av laksen til Russland og Ukraina, men også mye til EU-landene. Han skryter av en dedikert salgsavdeling som følger prisutviklingen fra dag til dag. Det går så det suser også på NS Industri som slakter 250 tonn i døgnet. I 2013 er det meningen å etablere egen filetproduksjon, noe som vil gi enda flere arbeidsplasser. Vi ønsker å tenke nytt, men vil samtidig være nøkterne. Ha minst én fot på bakken, sier han. Fiskehelse viktigst Nova Sea fikk allerede i 1996 egen veterinær og marinbiolog, og kontrollrutiner har alltid hatt høyeste prioritet. Målet er selvsagt maks økonomisk utbytte, men fiskehelsen går foran alt. Vi ønsker å ligge i for- 6

7 Målet er selvsagt maks økonomisk utbytte, men fiskehelsen går foran alt. Odd Strøm FORUM 03/2011» FORNØYD: Håkan Björnrun fra Sverige tar fagbrev i fiskeindustri. Han stortrives i Nova Sea. FAKTA: Nova Sea AS» GLADE LAKSER: Odd Strøm (t.h.) med fisk som er til mellomlagring før den skal slaktes. Her sammen med EWOS Steinar Sundet, populært kalt «Mr. Helgeland»» Postadresse Lovund. 185 ansatte.» Omsetter årlig for omlag en milliard kroner.» Dagens Nova Sea AS ble opprettet i 2006 og hadde sitt utspring i fire sentrale lakseselskap på Helgeland: Seafarm Invest og laksepakkeriet Nova Sea på Lovund, Torris Products på Halsa i Meløy og Marine Harvest på Bolga i Meløy.» Driftsresultat i 2010 var 376 millioner.» Har 29 heleide og 6 deleide konsesjoner i 14 kommuner på strekningen Sømna Bodø.» Vigner Olaisen AS er største eier med ca. 51 % av aksjene, Marine Harvest ca. 42 %, mens 3 % eies av de ansatte. kant når det gjelder full sporbarhet i hele produktlinjen fra fôr til ferdig matvare. Derfor blir innholdet fra alle leverandører, som EWOS, nøye kontrollert i eget laboratorium. Langvarig kundeforhold Vi besøker hovedbasen til Nova Sea sammen med EWOS kunderådgiver på Helgeland, Steinar Sundet. Han ble ansatt i firmaet allerede i 1972, og har hatt et kundeforhold til oppdretterne på Lovund i 21 år. I dag er EWOS eneleverandør av fôr til Lovundlaks og leverer 80 prosent av fôret til Nova Sea, til sammen tonn i året. Vi kjøper fôr for et sted mellom 300 og 350 millioner kroner i året, sier Odd og skryter av det gode samarbeidet: For oss er det Steinar som er EWOS, vi kaller ham «Mr. Helgeland». Han har all den kunnskapen som er nødvendig for å gi gode råd om fôringen, og ikke minst tar han seg tid til å oppsøke folk i alle ledd. Steinar er nok mer ute på lokalitetene enn det jeg er. Flott arbeidsplass Nova Sea har mange svensker på lønningslisten. En av dem er Håkan Björnrun (27) som har jobbet på Lovund i to og et halvt år. Til vanlig er han produksjonsmedarbeider på slakteriet, men han tar samtidig fagbrev i fiskeindustri. I dag holder han et øye med laksen som er til mellomlagring ved slakteriet. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre arbeidsplass. Når resultatene er bra, får vi bonuser som bare en toppsjef kan drømme om, sier han og trekker frem det gode og ungdommelige miljøet på øya. Han spiller squash og fotball, og har mange svenske kolleger på sin egen alder. 7

8 AKTUELT "ANNERLEDESØYA" LOVUND: Folketallet stiger, og det er ingen arbeidsledighet. Gjennomsnittalderen er under 30 år, og rundt en fjerdedel av innbyggerne går i barnehage eller på skole. Velkommen til øyen som knuser alle myter om Utkant-Norge! Tekst: Hans Brundtland Foto: Sivert Olaisen Lovund på Helgeland er en perle av en øy på knappe fem kvadratkilometer. Det karakteristiske Lovundfjellet rager majestetisk i bakgrunnen lundefuglens rike. På østsiden av øyen finner vi en lun strandflate som hadde bosetning allerede i steinalderen. I dag fremstår Lovund som et mønsterbruk der menneskene trives og pengene yngler. Hjørnesteinsbedriftene er giganten Nova Sea og den noe mindre Lovundlaks. Rundt en tredjedel av de 420 innbyggerne har arbeid som er relatert til oppdrett. Det er fremgang på alle områder, og hver eneste dag kjører 10 til 15 trailere av gårde med fergen fra lille Lovund med opptil 300 tonn laks. På årsbasis tonn! Samfunnsstøttene To menn har vært særlig viktig for suksessen, Steinar Olaisen (69) som er Nova Seas grunnlegger, og Hans Petter Meland (71) som holder i tømmene hos Lovundlaks. De er blitt kalt både «baroner» og «lakselorder», men slike karakteristikker er fjernt fra sannheten. «Samfunnets støtter» er et bedre uttrykk, hvis vi først skal være litt høystemte. Forum møter de to veteranene på Lovund RorbuHotell, en av virksomhetene som har nytt godt av knoppveksten etter oppdrettseventyret. På menyen står den nordnorske delikatessen boknafisk og gode minner. Gründerne vokste opp på 1940-tallet i et samfunn som var sterkt religiøst. Dans var synd. Petter Bye, Steinars morfar, var forstander i frikirken, og de husker hans prekener som gjerne varte en stiv klokketime. Steinar og broren Bjørnar, hadde fast plass under prekestolen, og de kjedet seg. De hadde jo lopper i blodet. Vi var i en periode ivrige skogplantere og så kanskje for oss at vi en vakker dag skulle drive et sagbruk. Vi skulle i alle fall ikke bli yrkesfiskere, med alt det innebar av slit og dårlig betaling, sier Hans Petter. Fraflytning Steinar og Hans Petter dro ut i den store verden, og møttes på Nesna, som elever ved henholdsvis realskolen og lærerskolen. De lærte å stå på egne bein gjennom lange skoleår der de kun var hjemom under potetferien om høsten og i julehøytiden. Lovund ble rammet av ungdomsflukt, og antall innbyggere gikk kraftig ned. Men Steinar og Hans Petter bestemte seg for å vende tilbake til hjemstedet. Ja, mer enn det. De ville skape aktivitet! Begge begynte å studere og fikk akademisk ballast i en tid dette var alt annet enn alminnelig, Steinar i Steinkjer og Oslo, Hans Petter i Trondheim. Innimellom var de med på både sei-, størje- og sild- Det er fremgang på alle områder, og hver eneste dag kjører 10 til 15 trailere av gårde med fergen fra lille Lovund med opptil 300 tonn laks. fiske. Etter hvert ble det læreryrket som lokket, med mye bedre lønn enn fisket og mye mindre slit, forteller Steinar. I 1973 var de engasjert i kunststykket å få opprettet ungdomsskole på Lovund, denne ytterste nakne øyen, i en periode da Nord-Norge var rammet av fraflytning og «Kor er hammaren, Edvard» var tidens melodi. Begge tok del i undervisningen i flere år. Hans Petter var rektor, og var dessuten turistvert om sommeren. Også dette en pionerinnsats. Men på fritiden var det bare én ting som sto i hodet på duoen: Laks! Laks på hjernen I 1970 hadde de tre Grøntvedtbrødrene satt ut verdens første merd fylt med laksesmolt. Hans Petter leste om de åttekantede merdene i Adresseavisen og tok kontakt med Sivert Grøntvedt. Deretter var det å konferere med Steinar som var i Oslo. Hans Petter og Steinar reiste til Frøya høsten 1971, for å ta oppfinnelsen nærmere i øyesyn. Grøntvedt-brødrene var hyggelige og tok godt imot oss. Da vi reiste derfra, tenkte vi: Hvis de kan klare dette på Frøya, kan vi gjøre det samme litt lenger nord! De håpet at forholdene for oppdrett skulle være brukbare langs Helgelandskysten der det ligger tusener små og store øyer tett som rogn. De gir beskyttelse mot vær og vind, og vanngjennomstrømmingen er god. Vel hjemme på Lovund, kopierte de Grøntvedt-merdene ved hjelp av planker og bildekk, og de fikk kjøpt lakseyngel fra landbrukshøyskolens nye forskningsstasjon på Sunndalsøra unglaks ble fraktet i plastposer med sjøfly, men de fleste var ikke klar for et liv i salt sjø. Bare 174 av krabatene overlevde. Håndarbeid Men Steinar og Hans Petter ga ikke opp. I 1973 var antallet merder økt til elleve. De lå tett i tett i Vassvikvågen like utenfor stuedøren, og alle hadde landfeste. Fisken ble matet for hånd, og slaktingen foregikk i den samme «materbåten» ved hjelp av tollekniver og treklubber. Vigner Olaisen (født 1915), far til Steinar, ble den første røkteren i nordnorsk havbruk. Han satte også huset i pant. Jeg tror ikke han turde å si det til min FAKTA: Lovundlaks» Har 11 ansatte, og i pakkeriet til Nova Sea er det et tilsvarende antall som jobber med deres fisk.» Omsatte i 2010 for 170 millioner.» Resultatet før skatt ble 70 mill.» Har fire konsesjoner for oppdrett av laks og ørret.» Selskapet eies av familien Meland.» Siden 1993 har bedriften vært knyttet opp på eiersiden til innkjøps- og salgsselskapet Norway Royal Salmon. 8

9 Etter at oppdrettsnæringen ble etablert, har vi opplevd tidenes lengste «sesong»: 39 år i strekk Hans Petter Meland FORUM 03/2011» Steinar Olaisen (t.v.) og Hans Petter Meland har vært med på å bygge et idealsamfunn, og ingen av dem har gitt slipp på galskapen som trengs for at Lovund skal ha en fremtid. I bakgrunnen troner landemerket Lovundfjellet (625 meter), med den lille knausen Nøva til venstre for seg. Herfra stammer navnet Nova Sea, i kombinasjon med ordet «nova» som betyr stjerne. mor, sier Steinar. Befolkningen på Lovund hadde opplevd skiftende tider etter krigen. I en periode var hvalfangst en viktig inntektskilde. Så kom notfiske etter skrei i noen år. Så kom seien. Noen gode sesonger, mange dårlige. Men etter at oppdrettsnæringen ble etablert, har vi opplevd tidenes lengste «sesong»: 39 år i strekk, sier Hans Petter. PolarCirkelen Å kopiere Grøntvedt-merdene var ikke godt nok for de ambisiøse Lovund-karene. En sen kveld satt Hans Petter og Steinar sammen med en kamerat og klekket ut ideen til en helt ny type innhegning. Jeg må innrømme at det gikk med litt heimlaga øl den natten, vi hadde jo ikke råd til finere varer. Resultatet ble i alle fall en modell av den første runde plastmerden, sier Hans Petter. Dette ble starten på enda et eventyr, PolarCirkel-merden. Siden 1974 er den produsert i et antall av mer enn i regi av Helgeland Plast. Lovund-oppdretterne fikk merdene til produksjonskost de første årene som takk for hjelpen. Lykkelig skilsmisse Pionertiden innebar prøving, feiling og erfaring, nedturer og eventyrlige oppturer for Steinar og Hans Petter, og de etablerte flere selskaper. Etter ni år skilte partene lag ved ganske enkelt å bytte aksjer. Hans Petter ble eneeier av Lovundlaks mot å overføre sine aksjeposter i det andre selskapet, Lovund Sjøprodukter, til Olaisenfamilien. En lykkelig skilsmisse. De sto kanskje bedre økonomisk rustet enn mange andre havdyrkere da Fiskeoppdretternes Salgslag gikk konkurs i Halvparten av om lag 130 oppdrettsanlegg i Nordland ble rammet. Steinar stiftet Seafarm Invest (SFI) etter konkursbølgen. Hans Petter drev videre med Lovundlaks. Nå hadde de 20 års erfaring å bygge på. De visste hva de ville, og i dag kan vi slå fast at de begge har lykkes. Nova Sea hadde i fjor et driftsresultat på 376 millioner kroner, mens Lovundlaks hadde 70 millioner i overskudd. Steinar sluttet som leder i Nova Sea for åtte-ni år siden og er i dag ubetalt konsulent, som han kaller det. Han har overlatt den daglige virksomheten til andre, men har fortsatt innflytelse gjennom aksjer og familie. Boligbygging Det er ikke ofte jeg blander meg i driften, men jeg husker at jeg ble forbannet for noen år siden da Nova Sea hadde hyret inn arbeidskraft via et bemanningsselskap. Det bodde 15 personer i en gammel barnehage. Det ble det satt en stopper for. I stedet ble det satset på husbygging. Både Nova Sea og Lovundlaks har stiftet boligbyggelag og hjelper de ansatte med å få et godt sted å bo. De skal jo ikke bare jobbe, de skal leve og. Vi er glade i lokalsamfunnet, og hvis det ikke skjer noe nytt blir det heller ingen utvikling, sier de to som aldri har latt seg friste av raske penger. Begge har tre barn, og eierskapet skal forbli i familien. Hvis noen vil selge aksjer i selskapene, er det familiemedlemmene som har forkjøpsrett. Mer enn havbruk Nova Sea har et stort slakteri som også Lovundlaks benytter. Dette er bare ett av eksemplene på ny aktivitet i kjølvannet av oppdrettsvirksomheten.» 9

10 AKTUELT Sykefravær er nesten et fremmedord Hans Petter Meland På øyen finnes blant annet fabrikker som produserer fiskekasser i isopor og utvinner fiskeolje. I tillegg kommer et bredt service- og fritidstilbud med hotell, kino, svømmebasseng og squash-hall! Av alle ting har Lovund utviklet sterkt squashmiljø med flere spillere i Norgeseliten. Ungdomsskolen, som Hans Petter og Steinar kjempet for å få opprettet for 40 år siden, er i full drift med barne- og ungdomstrinn, og blir stadig bygget ut. Fritenkere Lovund har ikke mindre enn to kirker, og Hans Petter og Steinar har støttet det kristne miljøet på øyen, selv om de begge betegner seg som fritenkere. Jeg regner meg Vi bor på en stein uti havet, men alt er mulig! ikke som kristen, men jeg finner mye klokskap i gamle tanker fra den tiden vi vokste opp på og 50-tallet da moralbegrepet sto sterkere, sier Steinar. Noe av denne ånden er nok bevart på nettopp Lovund. Blant annet stå-på-vilje: Sykefravær er nesten et fremmedord, sier Hans Petter. Man kan harke og hoste litt, men det holder ikke folk hjemme i sengen. Jeg tror dette skyldes at våre folk ganske enkelt har gode jobber og trives på øyen. Hans Petter er jo et godt eksempel på det, skyter Steinar inn. Du finner neppe flere 71-åringer som sjef for et norsk lakseoppdrett. Det er virkelig beundringsverdig. Ulik natur Steinar har flyttet til barndomshjemmet og overlatt huset sitt til datteren Aino og hennes samboer, Odd Strøm, som er direktør i Nova Sea. Da jeg flyttet inn i dette huset, mistet jeg nøklene. Jeg bodde der i 34 år uten en eneste gang å låse ytterdøren. Det sier litt om stedet der vi bor. De to gründerne har mye til felles, men er ulike av natur. Hans Petter har brukt mye tid på oppdrettspolitikk og som lokalpolitiker for Senterpartiet. Han er frittalende, irritert på Mattilsynet og byråkratiet. Arbeiderpartimannen Steinar har konsentrert seg om bedriftsbygging og å skape arbeidsplasser. Han er flegmatisk, den som beholder roen i enhver situasjon. Men også Steinar kan tale engasjert når det trengs. Best er han når han senker stemmeleiet og kanskje stotrer litt. Det er da han får gjennomslag i de fleste fora. Og tro meg eller ei; vi har nesten aldri hatt forskjellige politiske oppfatninger. Det er jeg litt stolt av, sier Hans Petter. Har de så aldri vært uenig eller kranglet? Jo, jeg har nok vært forarget på Hans Petter noen ganger, men vi har holdt det mellom oss. Ting går over, sier flegmatikeren som stadig har vyer litt utenom det vanlige: Kanskje bygge et settefiskanlegg på Lovund, en øy med svært lite ferskvann? Jo, det problemet kan løses ved å rense vann fra havet. Og kanskje det er på tide å anlegge en liten golfbane? Den positive galskapen lever. Vi bor på en stein uti havet, men alt er mulig! FAKTA: Lovund» Øy og tettsted i Lurøy kommune i Nordland.» Ca. 420 innbyggere.» Øyen har et areal på 4,9 km².» Hovednæring er lakseoppdrett.» Kjent for sin store bestand av lundefugler. UNG HOTELL- SJEF Olaisen-navnet går igjen i alle sammenhenger i Lovund-samfunnet.» Sivert Olaisen er en av mange driftige ungdommer på Lovund. Sivert Olaisen (27) er nevø til Steinar og har vært daglig leder ved Lovund RorbuHotell i to år etter at hans far og mor drev det fra Hotellet har 80 sengeplasser, spredd på 13 hus, rorbuer og hytter. I hovedbygget ligger restaurant «Maaken» som kan tilby nydelig, kortreist mat. Selvsagt med fiskeretter som spesialitet. Vi er syv heltidsansatte, pluss fire ekstra i sommermånedene, sier Sivert som også er en dyktig fotograf og som har tatt flere av bildene i reportasjene fra Lovund. Lovund har spektakulær natur med lundefuglene i sentrum, men også en fin ungdomskultur som gjør at alle liker seg her, sier Sivert som kanskje har ekstra god grunn til å trives. Han er nemlig samboer med Cecilie, en av de mange unge svenskene som har funnet sitt paradis på jord like sør for polarsirkelen. 10

11 FORUM 03/2011» Dette er en av de største berggylthannene på leppefiskanlegget. Lovende leppefiskforsøk Nordland Leppefisk på Lovund har ambisjoner om å utvikle en storskala produksjon av leppefisk. Det er nå startet et treårig prøveprosjekt for å se om oppdrett er mulig. Tekst: Hans Brundtland Foto: Sivert Olaisen Etter det første året er det stor optimisme, både i forhold til det andre yngeloppdrettere har fått til og den økte kunnskapen som Nordland Leppefisk har fått. Spleiselag Selskapet er eid av Marine Harvest, Nova Sea, Bjørøya Fiskeoppdrett, Salmonor, Sinkaberg Hansen og Midt-Norsk Havbruk som til sammen skal investere mellom 15 og 20 millioner kroner i løpet av prøveprosjektet. Lokalene til Nordland Leppefisk var tidligere yngelanlegg for torsk. I fjor sommer ble det tatt inn stamfisk av både berggylt og bergnebb. Klekkingen var vellykket, men overlevelsen av larvene har vært lav. Utfordringer I utvikling av en ny marin oppdrettsart er det mange problemstillinger. En av de største utfordringene er startfôringen og det å få larvene til å spise et tørrfôr som vi bruker til torsk. Dette fungerte ikke bra nok i fjor, men i år er vi forsiktige optimister og tror at en økt vanntemperatur vil være positivt, sier prosjektleder Tone Vassdal som viser rundt i anlegget. Lysstyrer fisken Bergnebb er den minste av leppefiskene som brukes i oppdrettsanleggene på små laks. Anlegget på Lovund er det eneste som driver oppdrettsforsøk med denne fiskearten. Både bergnebb og berggylten gyter i naturen om sommeren, en gang i året. Men for at oppdrett skal foregå med en jevn produksjon, må Vassdal og hennes medarbeidere lysstyre fisken slik at den gyter i ulike sykluser og til ulike tidspunkt på året. Tone peker og forklarer hvordan fisken gyter nede i de store tankene. Eggene fester seg deretter til hvite plater på bunnen og så hentes de opp. Etter cirka en uke klekkes eggene, og larver på 3-4 millimeter kommer opp til overflaten. Enkelt og greit, sier hun. For at utsett av leppefisk i oppdrettsmerder skal ha effekt i bekjempelsen av lakselus, bør den utgjøre rundt tre prosent av laksen i en merd. Forholdene må også legger til rette ved at det monteres kunstige skjulesteder i merden der leppefisken kan hvile. Den liker å ligge, slappe av og sove mellom all lusespisingen.» Tone Vassdal og Steinar Sundet fra EWOS ser hvordan fisken gyter nede i de store tankene. 27 millioner Nordland Leppefisk er også med i et større prosjekt i regi av Fiskeriog havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Der satses det over 27 millioner i et treårig forskningsog utviklingsarbeid sammen med FOU-institusjoner for å løse de viktigste problemene innen produksjon av berggylt. I dette samarbeidsprosjektet deltar alle de fire bedriftene som har startet med oppdrett av leppefisk, og de deler viktige erfaringer og resultater. Dette er svært positivt. Vi lærer raskere av hverandre, sier Tone. 11

12 AKTUELT Berøringsfri levering»fôrbåten Feed Balsfjord på vei nordover gjennom Steigen. Her passerer båten Napoleons profil, en kjent fjellformasjon på Engeløya hvor keiserens ansiktstrekk i profil kommer klart til syne. Bakre mast stryker langs det dobbelte hakepartiet til den historiske erobreren. Det markante nesepartiet til venstre. Fôrleverandørene har vært, og er en drivkraft når det gjelder teknologiske nyvinninger i havbruksnæringen. Den rollen har de både som oppdretternes viktigste leverandører og fordi det skal forflyttes enorme volum med logistikkmessige utfordringer. Tekst/Foto: Harald Normann Det gjelder å utvikle smarte løsninger og fremstå som dyktig og fremtidsrettet i en beinhard konkurranse om oppdretternes gunst. Nyvinninger handler om miljøsikkerhet, effektivisering og kostnadsbesparende tiltakt for både kjøper og selger. Til alle døgnets tider EWOS er den første - og foreløpig den eneste - fôrleverandøren som har lansert en ny luketeknologi hvor en åpner og lukker silolukene på fôrflåten ved å sende radiosignaler fra broa på båten til en reflektor plassert på fôrflåten. Ved hjelp av dynamisk posisjonering (DP), en navigasjonsteknologi benyttet i offshore for å holde standby-skipene i nøyaktig og stabil posisjon, er en i stand til å foreta berøringsfri leveranse i åpen sjø. Ved hjelp av denne teknologien kan vi levere til alle døgnets tider og under nær sagt alle værforhold, forklarer storkundeansvarlig i nord, Fredrik Fredriksen, som naturlig nok ønsker å levere 24 timer i ukas syv døgn for å utnytte båtenes kapasitet fullt ut. Våre kunder ønsker selvsagt tryggest mulig levering og vegrer seg for å bruke sine produksjonsfolk om natta. Vi på vår side ønsker å levere når båten er i farvannet, slik at den ikke blir liggende å vente på at folkene kommer på jobb. Det koster for alle parter, fremholder Fredriksen, som presiserer at båten blir filmet når den kommer inn til anlegget og mens leveringen pågår. Vi kan dokumentere at vi har vært der, og at leveringen gikk som den skulle. Samme morgen får kunden overført dokumentasjonen elektronisk, legger Fredriksen til. 12

13 Vi sparer både på personell og materiell. I grunnen er det ganske fantastisk. Tommy Hansen FORUM 03/2011 HMS I følge logistikkansvarlig i EWOS, Gunnar Lidahl, har hovedmålet vært å utvikle en teknologi hvor en unngår skader på folk og materiell. Ut fra et HMS-synspunkt oppnår vi betydelige forbedringer. Av våre åtte båter er fire utstyrt med DP som kan holde stabil avstand på meter til fôrflåten, og den automatiske lukeåpneren gjør det mulig for oss å betjene ubemannede fôrflåter. Den nye teknologien bidrar til å hindre at folk som i all slags vær har vært tvunget til å gå ombord på flåten for å håndtere de tunge silolukene, ikke lenger utsettes for unødig risiko. Sjefen for logistikken i EWOS ser også stor gevinst i at fôrbåten slipper å fortøye i selve flåten. Belastninger på flåter som ikke har fortøyninger for mer enn egenvekta, kan lett føre til ødeleggelser av ulik art. Skipets propeller er langt fra nøtene og vi unngår skader som kan forårsake rømming. I tillegg sørger Ved hjelp av denne teknologien kan vi levere til alle døgnets tider og under nær sagt alle værforhold avstanden og de lukkede ballastsystemene for å minimere faren for smitte. Vi er tilfreds med det vi har fått til, oppsummerer Lidahl. Løser mange utfordringer Tommy Hansen, produksjonsansvarlig i Nordlaks, har vært sentral i utviklingsarbeidet med lukeåpner og er godt fornøyd med resultatet. Vi er med på stadig nye utviklingsprosjekter av teknologisk art her på Nordlaks, fordi vi har en eier som er svært opptatt av nye teknologiske løsninger og har en finger med i det meste, smiler Tommy Hansen. Prosjektet med utvikling av lukeåpnerne hører til de mer vellykkede, ifølge Hansen, fordi løsningen berører en rekke sammenfallende utfordringer. Vi slipper å sende folk ut i mørke og ruskevær på anlegg som ligger uveis til. EWOS sine båter kan losse i opptil liten storm uten å være fast i flåten. Vi sparer både på personell og materiell. I grunnen er det ganske fantastisk. Som en forsøksordning har Nordlaks installert luketeknologien på to ubemannede flåter. Tommy Hansen vil anbefale å utvikle teknologien både fordi det styrker arbeidet med HMS, men løsningen fører også til betydelige kostnadsbesparelser for selskapet. Men om vi i dag kan fjernstyre det meste, betyr ikke det at vi slurver med våre daglige sjekkrutiner og kontroller. Uhell kan inntreffe uansett hvor sikker en mener teknologien er, understreker Hansen. Vi slipper å sende folk ut i mørke og ruskevær på anlegg som ligger uveis til. EWOS sine båter kan losse i opptil liten storm uten å være fast i flåten. Vi sparer både på personell og materiell. 13

14 AKTUELT Onkel reisende Mac Veterinær og reiseentusiast Egil Myhr legger snart ut på sin siste tur i embeds medfør. Men for den kommende urbane pensjonisten går det alltid en avgang til en ny og spennende destinasjon. Tekst: Redaksjonen Foto: Camilla Waage - Skal jeg like godt begynne med å skjelle ut journalisten, bryter Egil Myhr ut og skrattler. Vittighetene og den bitende sarkasme er for lengst legendariske i EWOS, men de mange stikkene kolleger har måttet unngjelde er bestandig godt ment, forsikrer han og ler videre. Med karakteristisk hvitt skjegg og latterbrøl har Egil Myhr satt sitt preg på EWOS. Å gi en kort oppsummering av Myhrs 14 år i selskapet er utfordrende. Arbeidsoppgavene har vært varierte og reisingen utstrakt. Dessuten har intervjuobjektet dårlig tid. Om noen timer går et fly til Hamburg. Utstyrt med dagstursekk skal han og to kolleger og kompiser, en professor i bakteriologi ved Veterinærhøyskolen og en instituttleder for fiskesykdommer ved Veterinærinstituttet, videre til Hannover og på kamp. Er det altså tysk fotball som er lidenskapen? - Nei, det er interessen for fotball generelt. Det er det sosiologiske rundt det. Jeg har reist mye og vært på kamper i England, Spania og Frankrike, men det er Tyskland som har den sterkeste kulturen, slår han fast. Det er å kjenne på friheten, selv om den ikke er like trygg, er den god. Vil kjenne på friheten For veterinæren har den sterke interessen for andre områder utover det rent faglige litteratur, musikk og fotball preget prioriteringene i sterk grad, ikke minst det siste betydningsfulle valget: Å slutte i EWOS, selge leiligheten i Bergen og flytte til Oslo, for godt. En leilighet på St. Hanshaugen venter, og ikke minst Egils kjæreste og datter. Trivselen i EWOS har vært på topp, men likevel gleder han seg til å begynne et nytt kapittel. - Man kan lett sette ord på det: Det er å kjenne på friheten, selv om den ikke er like trygg, er den god. Egil legger ikke skjul på at han gleder seg over tilbudet av kafeer og grønne lunger som venter ham i hovedstaden. - Jeg skal ha et urbant liv. Jeg skal gå på Litteraturhuset, også går det mange fly og ferger. Jeg må bare finne ut hva jeg vil, ler han. Reisefeber I likhet med figuren Onkel reisende Mac i Fraglene, som alltid sendte rapporter fra reisene i det ytre rom, der menneskene befant seg, er Egil kjent for å dele sine beretninger om reiser fra til dels fjerne strøk, og menneskene han har truffet på veien. I fjor kunne han vise frem en knekt nese pådratt under reise i Kaukasus. Ved hjelp av en lokal taxisjåfør ble medisinsk bistand lokalisert på et georgisk feltlasarett, der både neseoppretting ble foretatt og sting behørig satt. I juni i år var planen å reise til Syria og Jordan, men et pågående folkeopprør har gjort at UD sterkt fraråder norske borgere om å reise eller oppholde seg i Syria. Egil Myhr erkjenner motvillig at det heller får bli en reise langs kysten i Tyrkia. Flybilletten er jo for lengst kjøpt.» 14

15 FORUM 03/2011 Jeg er blant de siste originale i EWOS. Jeg er blitt oppkjøpt, fusjonert og omplassert. 15

16 AKTUELT Oppkjøpt, fusjonert, omplassert Reisingen har likevel på ingen måte blitt begrenset til en fritidssyssel for Egil Myhr. I EWOS Norge har han reist land og strand rundt mellom kundelokaliteter og faginstitusjoner. - Jeg er blant de siste originale i EWOS. Jeg er blitt oppkjøpt, fusjonert og omplassert, sier han med henvisning til flyttingen av hovedkontorene mellom Lørenskog, Florø og Bergen. Egil Myhr ble uteksaminert veterinær i 1973 og arbeidet de første årene innenfor fagfeltene hygiene og næringsmiddelindustri før han i 1980 ble ansatt i Landbruksdepartementet, forøvrig i en periode da faren til Cermaqs konsernsjef Geir Isaksen, Finn Isaksen, var statsråd. Veterinærdirektøren henvendte seg til de unge veterinærene i departementet med følgende råd: Hvis dere skal gjøre karriere, lær dere smittesykdommer, og lær det godt! Dermed ble det åtte nye år ved Veterinærinstituttet der Egil tok doktorgraden på bakterielle infeksjoner på fisk, i tillegg til generell sykdomslære. Fødselshjelper Spisskompetansen har han aldri angret på at han investerte i. Etter noen års arbeid i Gilde, med tilpasning av EUs sanitære regelverk til prosedyrene fra gårdsbruk til pakkeproduksjon, returnerte han tilbake til akvamedisin i 1997 og til EWOS. Med produktansvar har Egil gitt fødselshjelp til viktige EWOS-produkter som Ledpsidon (Releeze), Slice og ikke minst EWOS boost. - Det produktet [boost] har motbevist alle markedsteorier og bare vokst og styrket seg, sier han. - Dette er i grunnen en god tid å slutte. Mine etterfølgere er dyktige og har en god miks av personlige og faglige egenskaper. De er veldig dedikerte. Jeg ser at dette går veldig bra. De er jo neste generasjonen, sier Egil og trekker igjen på smilebåndet. Tiden går og avgangen til Hamburg trekker stadig nærmere. Onkel reisende Mac skal av sted igjen. Tilbud om å korrekturlese artikkelen blir blankt avslått: - Nei, det kan jo heller ikke leses korrektur på livet. Jeg skal ha et urbant liv. Jeg skal gå på Litteraturhuset, også går det mange fly og ferger. Jeg må bare finne ut hva jeg vil. 16

17 Jeg har veldig gode produkter å selge, som jeg kan stå 100 prosent for. Silje Sveen FORUM 03/2011 Med havbruk i blodet Som datter av fiskeoppdrettere, er Silje Sveen mer eller mindre oppvokst på merdkanten. Det kunne nesten ikke bli noe annet enn en karriere i havbruksnæringen. Med en master i fiskehelse i bagasjen, begynner hun 1. august som fôrkonsulent i EWOS. Tekst: Hans Brundtland Foto: EWOS vet ikke hele omfanget av dette ennå, men det forskes videre på det, sier Sveen. Siden august i fjor har hun jobbet hos Akvavet Gulen med praktiske fiskehelsetjenester. Det innebærer å reise rundt på matfisk- og settefiskanlegg for å inspisere fiskens helse. Positiv tone Nå gleder hun seg til å begynne i en variert jobb i en stor bedrift som EWOS. Sveen har lagt merke til at det er en positiv tone i organisasjonen. Man konsentrerer seg om hva man er god på og hvordan man kan bli bedre. Samtidig er man bevisst på de utfordringene man har og er villig til å gjøre noe med det. Det er en suksessoppskrift. Det er ingen overdrivelse å hevde at havbruk har spilt en stor rolle i Silje Sveens liv. 26-åringen er oppvokst på Svanøy i Sunnfjord, den sørligste øya i Flora kommune, der foreldrene har drevet eget oppdrett siden Siden røkting ikke er noen ni-til-fire-jobb, måtte hun tilbringe mye tid med foreldrene på Marø Havbruk. Foreldrene våre jobbet mye, og vi måtte ofte være med på jobb. Jeg har lekt mye mellom fôrsekkene, og jeg ser ikke bort fra at jeg som barn også spiste noe av innholdet, ler hun. Opp gjennom årene ble det mye jobbing på anlegget om sommeren og i helger og ferier. Bransjeerfaring har hun også fått gjennom lusetelling på anlegg i Hardanger, to somre på onkelens klekkeri på Svanøy og arbeid som røkter hos torskeoppdrettsselskapet Havlandet Marin Yngel. Det var derfor neppe noen som ble veldig overrasket da hun gikk i gang med profesjonsstudiet i fiskehelse på Universitetet i Bergen. Fem år senere gikk hun ut med en master i fiskehelse, en god ballast å ha med når hun nå skal bidra til EWOS styrkede satsing på fiskehelse. Forsket på parasitt Mastergraden ved UiB ble fullført med et årelangt studium av parasitten Paranucleospora theridion, en skummel liten sak som kan føre til alvorlig sykdom hos laks. Det var viktig for meg å vinkle oppgaven mot oppdrett. Jeg ville finne ut noe innen basal forskning og levere et resultat som ikke ble gjemt bort i en hylle med en gang det var ferdig. Jeg tok for meg to Jeg har gjort research og har dannet meg et bilde av hvor skoen trykker. oppdrettslokaliteter med vår- og høstutsatt fisk, og overvåket fisken gjennom et år med søkelys på denne parasitten. Vi sjekket også lakselus, fordi den overfører parasitten til laks. Ut fra studiet fant jeg ut at laksen også blir smittet gjennom vannmassene og at den faktisk overfører parasitten til lakselusa. Vi I sin nye jobb skal Sveen hovedsakelig dekke Vestlandet. Hun gleder seg til å komme i gang, og ikke minst møte oppdretterne på hjemmebane. Oppdretterne er kunnskapsrike og interesserte i å oppdatere seg. Alle har en formening om fôr og fôrtyper, og det blir interessant å reise rundt og finne ut hva som kan gjøres bedre. Jeg har gjort research og har dannet meg et bilde av hvor skoen trykker. Jeg har veldig gode produkter å selge, som jeg kan stå 100 prosent for. Det er veldig beroligende. 17

18 AKTUELT Cermaq presenterte gode bærekraftsresultater Ingen rømminger, synkende medisinbruk og bedre fiskehelse var noen av resultatene Cermaq kunne vise til da selskapets resultater for bærekraft ble presentert på et seminar 27. april. Tekst: Redaksjonen Konsernsjef Geir Isaksen åpnet med å presisere at Cermaqs grunnlag er bærekraftig havbruk. - Måten vi driver på skal stå seg i det lange løp. Det viktigste for selskapet i 2010 er derfor ikke det gode økonomiske resultatet, men at driften går godt. Ved å legge fram og forklare våre resultater innen bærekraft ønsker vi å bidra til en kunnskapsdrevet debatt om viktige områder for nasjonal og global verdiskapning, sa konsernsjef Geir Isaksen. Med bakgrunn i dette arrangerte Cermaq seminaret Innsikt og dialog med både eksterne og interne foredragsholdere. Sentrale temaer som forebyggende fiskehelse, lakselus, rømminger, alternative ingredienser i fôr og forvaltning av fiskebestander ble belyst. Presentasjonene er tilgjengelig på www. cermaq.no. Mer effektiv utnyttelse av marine råvarer Lakseoppdrett ble satt inn i kontekst med en verdensbefolkning på 9 milliarder mennesker i I takt med at verdens befolkning øker blir evnen til å produsere sunn mat på en effektiv måte stadig viktigere. I 2010 økte bruken av avskjær og biprodukter som råvare i fiskefôr til 21 prosent av de marine råvarene. I tillegg er hoder, hale osv. en stor del av småfisken som brukes til mel og olje. Einar Wathne i EWOS viste også hvilke muligheter som finnes i å bruke andre biprodukter, for eksempel fra biodrivstoffproduksjon. Ole Arve Misund fra Havforskningsinstituttet gikk gjennom tilstanden til fiskebestandene som inngår i fiskefôr, og konkluderte med at samtlige fiskebestander EWOS bruker i sine fôr er bærekraftig forvaltet. Null rømminger Cermaq nådde målet om null rømminger i Dette ble oppnådd ved god beredskap både når det gjelder teknisk utstyr, vedlikehold og ikke minst opplæring og kontinuerlig oppmerksomhet i hele organisasjonen. Vårt resultat viser at det er mulig å unngå rømming. Lars Andre Dahle, leder i Rømmingskommisjonen, pekte på hva som er de største problemene i bransjen, og anerkjente vår tilnærming. Rapporten finner du på

19 FORUM 03/2011 Åpning av Vetle Hovda På en solfylt fredag i slutten av april inviterte Sævareid Fiskeanlegg til åpningsmarkering av den nye avdelingen Vetle Hovda. Tekst/Foto: Redaksjonen Vi startet med en omvisning på området, og etterpå var det duket for et festmåltid med tilhørende underholdning. Barn fra skolen fremførte sanger og dikt, og varaordfører Atle Kvåle holdt en flott tale. Daglig leder Gustav Folkestad tok oss gjennom prosessen trinn for trinn, med en fin og skildrende billedpresentasjon. EWOS gratulerer så mye med åpningen, og ser frem til å levere fôret til den nye generasjonen Sævareidsmolt. KOKKEN ARTHURS Laks med mozarella og serranoskinke 200 gram laksefilet uten skinn og bein pr person 1 tykk skive mozarella 2 tynne skiver Serranoskinke 1 sitron Lag et snitt/ lomme i laksefileten og legg inn mozarella Finrasp sitronskallet og rull laksen i det Rull laks og ost inn med Serranoskinke til en pakke Grill pakken på middels varme i 6-8 min, og husk å snu den innimellom. La den hvile i ca 4 min før servering. Server laksen med modne tomater, avocado og rødløk Litt friskpresset sitron like før servering Laks i folie med rømme, urter og sitron. 1 stk laksefilet med skinn uten bein 1 boks sæterrømme 1 sitron 1 stk purreløk 2 ss meierismør 1 liten bunt Gressløk Legg laksefileten på aluminiumsfolie med skinnsiden ned. Fordel rømme, purreløk, sitronbåter og finkuttet gressløk på fileten. Salte og pepre. Pakk fisken inn med folie og legg den på grillen i ca 12 minutt. Server fisken med nypoteter og frisk salat. 19

20 B P. P. P OS T E N NOR G E T A L T P O R T O B E ICE tid! GOd sommer! Husk EWOS robust for å beskytte fisken mot lus og sykdom