FORSKNING / AKTUELT 03/2011 ET MAGASIN FRA. S14 Onkel reisende Mac. S8 "Annerledesøya" i bonus til alle ansatte. Vil redde en verdensarv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSKNING / AKTUELT 03/2011 ET MAGASIN FRA. S14 Onkel reisende Mac. S8 "Annerledesøya" 100.000 i bonus til alle ansatte. Vil redde en verdensarv"

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT 03/2011 ET MAGASIN FRA S4 Vil redde en verdensarv S i bonus til alle ansatte S8 "Annerledesøya" S14 Onkel reisende Mac

2 AKTUELT Steinar Olaisen har gått bort. Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at Steinar Olaisen brått gikk bort den 2. juli, 69 år gammel. Det er en av oppdrettsnæringens største byggere som nå har endt sitt virke. Han etterlater seg et monumentalt minne i kraft av et sterkt og levende kystsamfunn på Lovund, et samfunn som neppe hadde hatt den livsgnisten og livsgleden vi ser i dag om det ikke hadde vært for pågangsmotet og dedikasjonen til Steinar. Vår dypeste medfølelse går til hans etterlatte med en stor og dypfølt takk for det Steinar har betydd for så mange av oss i EWOS. Innhold: Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen Design: Tibe Republic Lederen Vil redde en verdensarv i bonus til alle ansatte "Annerledesøya" Ung hotellsjef Lovende leppefiskforsøk Berøringsfri levering Onkel reisende Mac Med havbruk i blodet Gode bærekraftsresultater Åpning av Vetle Hovda 2

3 FORUM 03/2011 Trygg fisk Kvalitet og mattrygghet er en bærebjelke i EWOS. Vi er nå sertifisert i henhold til fem ulike standarder for å sikre trygt fôr og trygg fisk. De færreste av oss har kunnet unngå oppslagene om E.coli-utbrudd i Tyskland og Frankrike i mediene de siste ukene. I 2006 var det syke nordmenn som preget overskriftene etter å ha spist mat infisert av E.coli. Frykten øker raskt når det kan være grunn til å så tvil om matvarene i butikkhyllene er trygge å spise. Som forbrukere er matvaretrygghet noe som gjerne tas for gitt. For matprodusenter er matvaretrygghet noe som derimot aldri tas for gitt. Det jobbes iherdig og metodisk for å sikre mattryggheten hver eneste dag. Som en ledende leverandør av fôr til havbruksnæringen må EWOS tilfredsstille en rekke krav som kan likestilles med kravene til menneskemat. For oss er mattrygghet en bærebjelke i vår virksomhet. Vi har satt det som vår høyeste forpliktelse at vårt fôr skal gi grunnlag for produksjon av trygg fisk til forbrukerne. I tillegg skal fôret sikre fiskens næringsbehov og helse, og det skal være trygt å håndtere for våre ansatte og kunder. Videre skal fôret og produksjonen av fôret ikke belaste det ytre miljø og det må være fremstilt på en bærekraftig måte. For å kunne garantere denne tryggheten i en stadig mer kompleks verden, jobber vi i EWOS hele tiden for å bli bedre på kvalitet. Vi har innarbeidet alle disse kravene i EIMS (EWOS Integrated Management System). I dette systemet inngår mattrygghetsstandarden ISO 22000, kvalitetsstandarden ISO 9001, miljøstandarden ISO 14001, og standard for arbeidsmiljø og sikkerhet OHSAS 18001, og nå også kravene som GlobalG.A.P.-standarden setter. GlobalG.A.P. er en standard utviklet av matprodusentene selv for å imøtekomme spesifikke forbrukerkrav til matvaretrygghet, dyrevelferd, miljøhensyn og arbeidsmiljø. EWOS blir revidert etter disse fem standardene jevnlig, og dermed er så godt som alle aktiviteter innen EWOS dekket av internasjonale standarder. Vi mener denne innsatsen gjenspeiler at vi arbeider metodisk for at EWOS skal være det tryggeste valget, hvor vidt du er oppdretter eller forbruker. Riktig god sommer! Atle kvist Adm. direktør EWOS AS 3

4 AKTUELT Vil redde en VERDENSARV» Fra venstre ser vi Daniel Kvamme (matros), Ola Kvamme (båtfører), Geir Ove Henden (daglig leder Voss klekkeri), Monika Haugland (prosjektkoordinator), Bjarte Lygren (produktsjef Intervet) og Hege Hovland (produktsjef EWOS). EVANGER: I vår blir smolt fra Voss Klekkeri sendt til havs. Målet er at to prosent vil vende tilbake igjen om noen år som ekte vossolaks. Tekst: Hans Brundtland Foto: Camilla Waage På slutten av 1980-tallet var det over og ut for den ville laksestammen i Vossovassdraget. Heldigvis reddet man stumpene ved å opprette en genbank i Eidford. Her lever den ekte vossolaksen videre i store fisketanker, og anlegget leverer rogn til klekkeriet på Voss. Nå pågår et unikt prosjekt der oppdrettsnæringen samarbeider med villaksinteressene. Blant bidragsyterne er EWOS som sørger for gratis fôr, og Intervet som leverer legemiddelet som blandes i fôret. I sentrum står stiftelsen Voss Klekkeri der Monika Haugland (36) jobber i halv stilling. Hun er utdannet marinbiolog ved Universitetet i Bergen og har tidligere arbeidet ved Havforskningsinstituttet. Hun har i tillegg en halv stilling i regi av Fylkesmannen for å koordinere arbeidet med å redde vossolaksen. Rett til havs Yngelen ble satt ut i merdene i Evangervatnet i fjor høst, og i løpet av mai var smoltifiseringen ferdig. Når Forum er på besøk, blir fisken flyttet til en slepetank som ligger ved kai i Bolstadøyri. Der skal unglaksen «roe seg» i et halvt døgn, før den fraktes av gårde. Smolten slepes som oftest til Manger i Nordhordland, der den slippes fri. Og så bærer det rett til havs! De som har opplevd frisleppet, forteller at fisken samler seg i én stim og setter kurs for Nordsjøen, sier Monika Haugland. I løpet av de neste årene vil Vossoavkommet svømme rundt i Norskehavet. Noen kommer så langt som til Svalbard eller Grønland. Vi håper at cirka to prosent vil vende tilbake til Vosso i løpet av ett til fire år. På sikt er intensjonen at vi skal få mer fisk i vassdraget, og at den skal klare hele syklusen på 4

5 På sikt er intensjonen at vi skal få mer fisk i vassdraget, og at den skal klare hele syklusen på egenhånd. Monika Haugland FORUM 03/2011 egenhånd. Vi kan ikke fortsette slik i all fremtid, sier Monika. «Norges panda» For her handler det om å redde en verdensarv, verken mer eller mindre. Vossolaksen blir sammenlignet med pandaen, bengaltigeren og nesehornet alle utrydningstruede dyrearter. I flere århundre kom sportsfiskere til Vossovassdraget for å sikre seg verdens største atlantiske laks. Snittvekten var ti kilo, og de største kunne veie mer enn 30. Styrtrike «lakselorder» la igjen millioner av kroner i lokalsamfunnet, og fisket i vassdraget var så godt at tjenestefolkene på gårdene fikk med i avtalene sine at de ikke skulle ha laks til middag mer enn tre ganger i uken. I grevens tid Sammenbruddet kom i 1987, og flere årsaker har vært diskutert: Kraftutbygging, bygging av bro og veier, nedtapping av Vangsvatnet, sur nedbør, rømt oppdrettslaks og lakselus. Heldigvis tok Direktoratet for Naturforvaltning affære på slutten 80-tallet. Og det var i grevens tid, sier Haugland som setter pris på at det er et bredt sammensatt spekter av aktører som kjemper for at den celebre laksestammen skal overleve. I dag er det kampen mot lakselus Monika og hennes kolleger er mest opptatt av. For at ikke vossolaksen skal gå helt tapt, må lus-angrep på den utvandrende smolten reduseres kraftig. Blant annet får store deler av fisken fra klekkeriet Intervets slicebehandling mot lakselus, noe som har gitt positive resultater til tross for fortsatt høy dødelighet i havet. Vi registrerer også med glede at det er mindre forsuring i vassdraget enn tidligere og mindre aluminium i brakkvannet. Finner tilbake All laks som stammer fra Voss Klekkeri, skal kunne spores hvis den en dag vender tilbake som voksen fisk. Rognen blir fargemerket, yngelen blir klippet i fettfinnen og smolten blir «snutemerket» ved at den får et metallbit i nesen. Hvordan laksen kan finne tilbake til «sitt» vassdrag etter å ha vært Norskehavet rundt, er det ingen som har eksakt svar på. Det skyldes sannsynligvis en blanding av flere egenskaper. Kanskje en medfødt retningssans, kanskje den kan «lukte» når den er på vei til rett elv. Kanskje er det magnetisme inne i bildet. Et mysterium er det i alle fall, sier Monika. Smolt-prosjektet er nå inne i den tredje sesongen, og det er avtale med bidragsyterne om å fortsette til Men selve redningsaksjonen som sådan vil ta mye lenger tid. Minst ti år, sier Monika og understreker at vossolaksen enn så lenge holdes i live ved hjelp av kunstig åndedrett. Fokus på lakselus Forsøk hvor en sammenlikner smolt som er gitt slice-behandling med kontrollgrupper, har vist at angrep fra lakselus kan medføre 80% økt dødelighet på ubehandlet utvandrende laksesmolt. Det var i 2003, de senere årene har det ikke vært noen stor forskjell mellom forsøksgruppene, sier forskningsleder Bjørn Barlaup ved Universitetet i Bergen. Han mener at oppdretternes mange tiltak for å redusere luseproblemet trolig har bidratt til denne utviklingen. Likevel registreres det til dels høye lusepåslag på sjøauren i utvandringsruta fra Vosso, og prosjektet holder derfor høyt fokus på effekter og tiltak i forhold til lakselus. FAKTA: Voss Klekkeri» En stiftelse som har som oppgave å styrke lakse- og sjøørretbestanden i Vossovassdraget som består av Vosso og Bolstadelva. Stiftet 1909.» Daglig leder er Geir Ove Henden, pluss to ansatte i halvtidsstillinger.» Vossolauget: Smoltprosjek tet er et spleiselag mellom aktører fra oppdrettsnæringen, villaksinteresser, Voss og Vaksdal kommune, samt Hordaland Fylkeskommune og Sparebanken Vest.» Sender i år smolt til havs, og i tillegg blir utplassert direkte i vassdraget.» Vossolaksen har vært fredet siden

6 AKTUELT i bonus til alle ansatte Filosofien er enkel: Når det går godt, får eierne solid utbytte. Da skal også de ansatte ha sitt, sier Odd Strøm (50), direktør i Nova Sea som i fjor delte ut rekordbonuser. Tekst: Hans Brundtland Foto: Sivert Olaisen Tromsøværingen er utdannet fiskeriøkonom ved høyskolen i Bodø og har hatt ulike roller innen fiskeoppdrett siden slutten av 1980-tallet. Nå fører han videre den samfunnsengasjerte linjen til grunnleggeren av selskapet, Steinar Olaisen. Nova Sea er stabilt blant de fem mellomstore norske oppdrettsselskapene som kan vise til best resultater var et foreløpig toppår for bedriften, med et driftsresultat på 376 millioner. Det resulterte i 18 millioner kroner i bonuser, til hver ansatt, enten han eller hun er direktør eller rengjører. Stort potensial Mange frykter at toppen er nådd for norsk lakseeksport, men Odd ser i stedet uante fremtidsmuligheter. Laksen er blitt et anerkjent og viktig produkt og en etablert del av menyen i store deler av verden. Se bare på sushi-bølgen! I Oslo alene er det rundt 30 sushi-restauranter, og til og med i Murmansk har denne ungdommelige trenden slått rot, sier Odd som sender mye av laksen til Russland og Ukraina, men også mye til EU-landene. Han skryter av en dedikert salgsavdeling som følger prisutviklingen fra dag til dag. Det går så det suser også på NS Industri som slakter 250 tonn i døgnet. I 2013 er det meningen å etablere egen filetproduksjon, noe som vil gi enda flere arbeidsplasser. Vi ønsker å tenke nytt, men vil samtidig være nøkterne. Ha minst én fot på bakken, sier han. Fiskehelse viktigst Nova Sea fikk allerede i 1996 egen veterinær og marinbiolog, og kontrollrutiner har alltid hatt høyeste prioritet. Målet er selvsagt maks økonomisk utbytte, men fiskehelsen går foran alt. Vi ønsker å ligge i for- 6

7 Målet er selvsagt maks økonomisk utbytte, men fiskehelsen går foran alt. Odd Strøm FORUM 03/2011» FORNØYD: Håkan Björnrun fra Sverige tar fagbrev i fiskeindustri. Han stortrives i Nova Sea. FAKTA: Nova Sea AS» GLADE LAKSER: Odd Strøm (t.h.) med fisk som er til mellomlagring før den skal slaktes. Her sammen med EWOS Steinar Sundet, populært kalt «Mr. Helgeland»» Postadresse Lovund. 185 ansatte.» Omsetter årlig for omlag en milliard kroner.» Dagens Nova Sea AS ble opprettet i 2006 og hadde sitt utspring i fire sentrale lakseselskap på Helgeland: Seafarm Invest og laksepakkeriet Nova Sea på Lovund, Torris Products på Halsa i Meløy og Marine Harvest på Bolga i Meløy.» Driftsresultat i 2010 var 376 millioner.» Har 29 heleide og 6 deleide konsesjoner i 14 kommuner på strekningen Sømna Bodø.» Vigner Olaisen AS er største eier med ca. 51 % av aksjene, Marine Harvest ca. 42 %, mens 3 % eies av de ansatte. kant når det gjelder full sporbarhet i hele produktlinjen fra fôr til ferdig matvare. Derfor blir innholdet fra alle leverandører, som EWOS, nøye kontrollert i eget laboratorium. Langvarig kundeforhold Vi besøker hovedbasen til Nova Sea sammen med EWOS kunderådgiver på Helgeland, Steinar Sundet. Han ble ansatt i firmaet allerede i 1972, og har hatt et kundeforhold til oppdretterne på Lovund i 21 år. I dag er EWOS eneleverandør av fôr til Lovundlaks og leverer 80 prosent av fôret til Nova Sea, til sammen tonn i året. Vi kjøper fôr for et sted mellom 300 og 350 millioner kroner i året, sier Odd og skryter av det gode samarbeidet: For oss er det Steinar som er EWOS, vi kaller ham «Mr. Helgeland». Han har all den kunnskapen som er nødvendig for å gi gode råd om fôringen, og ikke minst tar han seg tid til å oppsøke folk i alle ledd. Steinar er nok mer ute på lokalitetene enn det jeg er. Flott arbeidsplass Nova Sea har mange svensker på lønningslisten. En av dem er Håkan Björnrun (27) som har jobbet på Lovund i to og et halvt år. Til vanlig er han produksjonsmedarbeider på slakteriet, men han tar samtidig fagbrev i fiskeindustri. I dag holder han et øye med laksen som er til mellomlagring ved slakteriet. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre arbeidsplass. Når resultatene er bra, får vi bonuser som bare en toppsjef kan drømme om, sier han og trekker frem det gode og ungdommelige miljøet på øya. Han spiller squash og fotball, og har mange svenske kolleger på sin egen alder. 7

8 AKTUELT "ANNERLEDESØYA" LOVUND: Folketallet stiger, og det er ingen arbeidsledighet. Gjennomsnittalderen er under 30 år, og rundt en fjerdedel av innbyggerne går i barnehage eller på skole. Velkommen til øyen som knuser alle myter om Utkant-Norge! Tekst: Hans Brundtland Foto: Sivert Olaisen Lovund på Helgeland er en perle av en øy på knappe fem kvadratkilometer. Det karakteristiske Lovundfjellet rager majestetisk i bakgrunnen lundefuglens rike. På østsiden av øyen finner vi en lun strandflate som hadde bosetning allerede i steinalderen. I dag fremstår Lovund som et mønsterbruk der menneskene trives og pengene yngler. Hjørnesteinsbedriftene er giganten Nova Sea og den noe mindre Lovundlaks. Rundt en tredjedel av de 420 innbyggerne har arbeid som er relatert til oppdrett. Det er fremgang på alle områder, og hver eneste dag kjører 10 til 15 trailere av gårde med fergen fra lille Lovund med opptil 300 tonn laks. På årsbasis tonn! Samfunnsstøttene To menn har vært særlig viktig for suksessen, Steinar Olaisen (69) som er Nova Seas grunnlegger, og Hans Petter Meland (71) som holder i tømmene hos Lovundlaks. De er blitt kalt både «baroner» og «lakselorder», men slike karakteristikker er fjernt fra sannheten. «Samfunnets støtter» er et bedre uttrykk, hvis vi først skal være litt høystemte. Forum møter de to veteranene på Lovund RorbuHotell, en av virksomhetene som har nytt godt av knoppveksten etter oppdrettseventyret. På menyen står den nordnorske delikatessen boknafisk og gode minner. Gründerne vokste opp på 1940-tallet i et samfunn som var sterkt religiøst. Dans var synd. Petter Bye, Steinars morfar, var forstander i frikirken, og de husker hans prekener som gjerne varte en stiv klokketime. Steinar og broren Bjørnar, hadde fast plass under prekestolen, og de kjedet seg. De hadde jo lopper i blodet. Vi var i en periode ivrige skogplantere og så kanskje for oss at vi en vakker dag skulle drive et sagbruk. Vi skulle i alle fall ikke bli yrkesfiskere, med alt det innebar av slit og dårlig betaling, sier Hans Petter. Fraflytning Steinar og Hans Petter dro ut i den store verden, og møttes på Nesna, som elever ved henholdsvis realskolen og lærerskolen. De lærte å stå på egne bein gjennom lange skoleår der de kun var hjemom under potetferien om høsten og i julehøytiden. Lovund ble rammet av ungdomsflukt, og antall innbyggere gikk kraftig ned. Men Steinar og Hans Petter bestemte seg for å vende tilbake til hjemstedet. Ja, mer enn det. De ville skape aktivitet! Begge begynte å studere og fikk akademisk ballast i en tid dette var alt annet enn alminnelig, Steinar i Steinkjer og Oslo, Hans Petter i Trondheim. Innimellom var de med på både sei-, størje- og sild- Det er fremgang på alle områder, og hver eneste dag kjører 10 til 15 trailere av gårde med fergen fra lille Lovund med opptil 300 tonn laks. fiske. Etter hvert ble det læreryrket som lokket, med mye bedre lønn enn fisket og mye mindre slit, forteller Steinar. I 1973 var de engasjert i kunststykket å få opprettet ungdomsskole på Lovund, denne ytterste nakne øyen, i en periode da Nord-Norge var rammet av fraflytning og «Kor er hammaren, Edvard» var tidens melodi. Begge tok del i undervisningen i flere år. Hans Petter var rektor, og var dessuten turistvert om sommeren. Også dette en pionerinnsats. Men på fritiden var det bare én ting som sto i hodet på duoen: Laks! Laks på hjernen I 1970 hadde de tre Grøntvedtbrødrene satt ut verdens første merd fylt med laksesmolt. Hans Petter leste om de åttekantede merdene i Adresseavisen og tok kontakt med Sivert Grøntvedt. Deretter var det å konferere med Steinar som var i Oslo. Hans Petter og Steinar reiste til Frøya høsten 1971, for å ta oppfinnelsen nærmere i øyesyn. Grøntvedt-brødrene var hyggelige og tok godt imot oss. Da vi reiste derfra, tenkte vi: Hvis de kan klare dette på Frøya, kan vi gjøre det samme litt lenger nord! De håpet at forholdene for oppdrett skulle være brukbare langs Helgelandskysten der det ligger tusener små og store øyer tett som rogn. De gir beskyttelse mot vær og vind, og vanngjennomstrømmingen er god. Vel hjemme på Lovund, kopierte de Grøntvedt-merdene ved hjelp av planker og bildekk, og de fikk kjøpt lakseyngel fra landbrukshøyskolens nye forskningsstasjon på Sunndalsøra unglaks ble fraktet i plastposer med sjøfly, men de fleste var ikke klar for et liv i salt sjø. Bare 174 av krabatene overlevde. Håndarbeid Men Steinar og Hans Petter ga ikke opp. I 1973 var antallet merder økt til elleve. De lå tett i tett i Vassvikvågen like utenfor stuedøren, og alle hadde landfeste. Fisken ble matet for hånd, og slaktingen foregikk i den samme «materbåten» ved hjelp av tollekniver og treklubber. Vigner Olaisen (født 1915), far til Steinar, ble den første røkteren i nordnorsk havbruk. Han satte også huset i pant. Jeg tror ikke han turde å si det til min FAKTA: Lovundlaks» Har 11 ansatte, og i pakkeriet til Nova Sea er det et tilsvarende antall som jobber med deres fisk.» Omsatte i 2010 for 170 millioner.» Resultatet før skatt ble 70 mill.» Har fire konsesjoner for oppdrett av laks og ørret.» Selskapet eies av familien Meland.» Siden 1993 har bedriften vært knyttet opp på eiersiden til innkjøps- og salgsselskapet Norway Royal Salmon. 8

9 Etter at oppdrettsnæringen ble etablert, har vi opplevd tidenes lengste «sesong»: 39 år i strekk Hans Petter Meland FORUM 03/2011» Steinar Olaisen (t.v.) og Hans Petter Meland har vært med på å bygge et idealsamfunn, og ingen av dem har gitt slipp på galskapen som trengs for at Lovund skal ha en fremtid. I bakgrunnen troner landemerket Lovundfjellet (625 meter), med den lille knausen Nøva til venstre for seg. Herfra stammer navnet Nova Sea, i kombinasjon med ordet «nova» som betyr stjerne. mor, sier Steinar. Befolkningen på Lovund hadde opplevd skiftende tider etter krigen. I en periode var hvalfangst en viktig inntektskilde. Så kom notfiske etter skrei i noen år. Så kom seien. Noen gode sesonger, mange dårlige. Men etter at oppdrettsnæringen ble etablert, har vi opplevd tidenes lengste «sesong»: 39 år i strekk, sier Hans Petter. PolarCirkelen Å kopiere Grøntvedt-merdene var ikke godt nok for de ambisiøse Lovund-karene. En sen kveld satt Hans Petter og Steinar sammen med en kamerat og klekket ut ideen til en helt ny type innhegning. Jeg må innrømme at det gikk med litt heimlaga øl den natten, vi hadde jo ikke råd til finere varer. Resultatet ble i alle fall en modell av den første runde plastmerden, sier Hans Petter. Dette ble starten på enda et eventyr, PolarCirkel-merden. Siden 1974 er den produsert i et antall av mer enn i regi av Helgeland Plast. Lovund-oppdretterne fikk merdene til produksjonskost de første årene som takk for hjelpen. Lykkelig skilsmisse Pionertiden innebar prøving, feiling og erfaring, nedturer og eventyrlige oppturer for Steinar og Hans Petter, og de etablerte flere selskaper. Etter ni år skilte partene lag ved ganske enkelt å bytte aksjer. Hans Petter ble eneeier av Lovundlaks mot å overføre sine aksjeposter i det andre selskapet, Lovund Sjøprodukter, til Olaisenfamilien. En lykkelig skilsmisse. De sto kanskje bedre økonomisk rustet enn mange andre havdyrkere da Fiskeoppdretternes Salgslag gikk konkurs i Halvparten av om lag 130 oppdrettsanlegg i Nordland ble rammet. Steinar stiftet Seafarm Invest (SFI) etter konkursbølgen. Hans Petter drev videre med Lovundlaks. Nå hadde de 20 års erfaring å bygge på. De visste hva de ville, og i dag kan vi slå fast at de begge har lykkes. Nova Sea hadde i fjor et driftsresultat på 376 millioner kroner, mens Lovundlaks hadde 70 millioner i overskudd. Steinar sluttet som leder i Nova Sea for åtte-ni år siden og er i dag ubetalt konsulent, som han kaller det. Han har overlatt den daglige virksomheten til andre, men har fortsatt innflytelse gjennom aksjer og familie. Boligbygging Det er ikke ofte jeg blander meg i driften, men jeg husker at jeg ble forbannet for noen år siden da Nova Sea hadde hyret inn arbeidskraft via et bemanningsselskap. Det bodde 15 personer i en gammel barnehage. Det ble det satt en stopper for. I stedet ble det satset på husbygging. Både Nova Sea og Lovundlaks har stiftet boligbyggelag og hjelper de ansatte med å få et godt sted å bo. De skal jo ikke bare jobbe, de skal leve og. Vi er glade i lokalsamfunnet, og hvis det ikke skjer noe nytt blir det heller ingen utvikling, sier de to som aldri har latt seg friste av raske penger. Begge har tre barn, og eierskapet skal forbli i familien. Hvis noen vil selge aksjer i selskapene, er det familiemedlemmene som har forkjøpsrett. Mer enn havbruk Nova Sea har et stort slakteri som også Lovundlaks benytter. Dette er bare ett av eksemplene på ny aktivitet i kjølvannet av oppdrettsvirksomheten.» 9

10 AKTUELT Sykefravær er nesten et fremmedord Hans Petter Meland På øyen finnes blant annet fabrikker som produserer fiskekasser i isopor og utvinner fiskeolje. I tillegg kommer et bredt service- og fritidstilbud med hotell, kino, svømmebasseng og squash-hall! Av alle ting har Lovund utviklet sterkt squashmiljø med flere spillere i Norgeseliten. Ungdomsskolen, som Hans Petter og Steinar kjempet for å få opprettet for 40 år siden, er i full drift med barne- og ungdomstrinn, og blir stadig bygget ut. Fritenkere Lovund har ikke mindre enn to kirker, og Hans Petter og Steinar har støttet det kristne miljøet på øyen, selv om de begge betegner seg som fritenkere. Jeg regner meg Vi bor på en stein uti havet, men alt er mulig! ikke som kristen, men jeg finner mye klokskap i gamle tanker fra den tiden vi vokste opp på og 50-tallet da moralbegrepet sto sterkere, sier Steinar. Noe av denne ånden er nok bevart på nettopp Lovund. Blant annet stå-på-vilje: Sykefravær er nesten et fremmedord, sier Hans Petter. Man kan harke og hoste litt, men det holder ikke folk hjemme i sengen. Jeg tror dette skyldes at våre folk ganske enkelt har gode jobber og trives på øyen. Hans Petter er jo et godt eksempel på det, skyter Steinar inn. Du finner neppe flere 71-åringer som sjef for et norsk lakseoppdrett. Det er virkelig beundringsverdig. Ulik natur Steinar har flyttet til barndomshjemmet og overlatt huset sitt til datteren Aino og hennes samboer, Odd Strøm, som er direktør i Nova Sea. Da jeg flyttet inn i dette huset, mistet jeg nøklene. Jeg bodde der i 34 år uten en eneste gang å låse ytterdøren. Det sier litt om stedet der vi bor. De to gründerne har mye til felles, men er ulike av natur. Hans Petter har brukt mye tid på oppdrettspolitikk og som lokalpolitiker for Senterpartiet. Han er frittalende, irritert på Mattilsynet og byråkratiet. Arbeiderpartimannen Steinar har konsentrert seg om bedriftsbygging og å skape arbeidsplasser. Han er flegmatisk, den som beholder roen i enhver situasjon. Men også Steinar kan tale engasjert når det trengs. Best er han når han senker stemmeleiet og kanskje stotrer litt. Det er da han får gjennomslag i de fleste fora. Og tro meg eller ei; vi har nesten aldri hatt forskjellige politiske oppfatninger. Det er jeg litt stolt av, sier Hans Petter. Har de så aldri vært uenig eller kranglet? Jo, jeg har nok vært forarget på Hans Petter noen ganger, men vi har holdt det mellom oss. Ting går over, sier flegmatikeren som stadig har vyer litt utenom det vanlige: Kanskje bygge et settefiskanlegg på Lovund, en øy med svært lite ferskvann? Jo, det problemet kan løses ved å rense vann fra havet. Og kanskje det er på tide å anlegge en liten golfbane? Den positive galskapen lever. Vi bor på en stein uti havet, men alt er mulig! FAKTA: Lovund» Øy og tettsted i Lurøy kommune i Nordland.» Ca. 420 innbyggere.» Øyen har et areal på 4,9 km².» Hovednæring er lakseoppdrett.» Kjent for sin store bestand av lundefugler. UNG HOTELL- SJEF Olaisen-navnet går igjen i alle sammenhenger i Lovund-samfunnet.» Sivert Olaisen er en av mange driftige ungdommer på Lovund. Sivert Olaisen (27) er nevø til Steinar og har vært daglig leder ved Lovund RorbuHotell i to år etter at hans far og mor drev det fra Hotellet har 80 sengeplasser, spredd på 13 hus, rorbuer og hytter. I hovedbygget ligger restaurant «Maaken» som kan tilby nydelig, kortreist mat. Selvsagt med fiskeretter som spesialitet. Vi er syv heltidsansatte, pluss fire ekstra i sommermånedene, sier Sivert som også er en dyktig fotograf og som har tatt flere av bildene i reportasjene fra Lovund. Lovund har spektakulær natur med lundefuglene i sentrum, men også en fin ungdomskultur som gjør at alle liker seg her, sier Sivert som kanskje har ekstra god grunn til å trives. Han er nemlig samboer med Cecilie, en av de mange unge svenskene som har funnet sitt paradis på jord like sør for polarsirkelen. 10

11 FORUM 03/2011» Dette er en av de største berggylthannene på leppefiskanlegget. Lovende leppefiskforsøk Nordland Leppefisk på Lovund har ambisjoner om å utvikle en storskala produksjon av leppefisk. Det er nå startet et treårig prøveprosjekt for å se om oppdrett er mulig. Tekst: Hans Brundtland Foto: Sivert Olaisen Etter det første året er det stor optimisme, både i forhold til det andre yngeloppdrettere har fått til og den økte kunnskapen som Nordland Leppefisk har fått. Spleiselag Selskapet er eid av Marine Harvest, Nova Sea, Bjørøya Fiskeoppdrett, Salmonor, Sinkaberg Hansen og Midt-Norsk Havbruk som til sammen skal investere mellom 15 og 20 millioner kroner i løpet av prøveprosjektet. Lokalene til Nordland Leppefisk var tidligere yngelanlegg for torsk. I fjor sommer ble det tatt inn stamfisk av både berggylt og bergnebb. Klekkingen var vellykket, men overlevelsen av larvene har vært lav. Utfordringer I utvikling av en ny marin oppdrettsart er det mange problemstillinger. En av de største utfordringene er startfôringen og det å få larvene til å spise et tørrfôr som vi bruker til torsk. Dette fungerte ikke bra nok i fjor, men i år er vi forsiktige optimister og tror at en økt vanntemperatur vil være positivt, sier prosjektleder Tone Vassdal som viser rundt i anlegget. Lysstyrer fisken Bergnebb er den minste av leppefiskene som brukes i oppdrettsanleggene på små laks. Anlegget på Lovund er det eneste som driver oppdrettsforsøk med denne fiskearten. Både bergnebb og berggylten gyter i naturen om sommeren, en gang i året. Men for at oppdrett skal foregå med en jevn produksjon, må Vassdal og hennes medarbeidere lysstyre fisken slik at den gyter i ulike sykluser og til ulike tidspunkt på året. Tone peker og forklarer hvordan fisken gyter nede i de store tankene. Eggene fester seg deretter til hvite plater på bunnen og så hentes de opp. Etter cirka en uke klekkes eggene, og larver på 3-4 millimeter kommer opp til overflaten. Enkelt og greit, sier hun. For at utsett av leppefisk i oppdrettsmerder skal ha effekt i bekjempelsen av lakselus, bør den utgjøre rundt tre prosent av laksen i en merd. Forholdene må også legger til rette ved at det monteres kunstige skjulesteder i merden der leppefisken kan hvile. Den liker å ligge, slappe av og sove mellom all lusespisingen.» Tone Vassdal og Steinar Sundet fra EWOS ser hvordan fisken gyter nede i de store tankene. 27 millioner Nordland Leppefisk er også med i et større prosjekt i regi av Fiskeriog havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Der satses det over 27 millioner i et treårig forskningsog utviklingsarbeid sammen med FOU-institusjoner for å løse de viktigste problemene innen produksjon av berggylt. I dette samarbeidsprosjektet deltar alle de fire bedriftene som har startet med oppdrett av leppefisk, og de deler viktige erfaringer og resultater. Dette er svært positivt. Vi lærer raskere av hverandre, sier Tone. 11

12 AKTUELT Berøringsfri levering»fôrbåten Feed Balsfjord på vei nordover gjennom Steigen. Her passerer båten Napoleons profil, en kjent fjellformasjon på Engeløya hvor keiserens ansiktstrekk i profil kommer klart til syne. Bakre mast stryker langs det dobbelte hakepartiet til den historiske erobreren. Det markante nesepartiet til venstre. Fôrleverandørene har vært, og er en drivkraft når det gjelder teknologiske nyvinninger i havbruksnæringen. Den rollen har de både som oppdretternes viktigste leverandører og fordi det skal forflyttes enorme volum med logistikkmessige utfordringer. Tekst/Foto: Harald Normann Det gjelder å utvikle smarte løsninger og fremstå som dyktig og fremtidsrettet i en beinhard konkurranse om oppdretternes gunst. Nyvinninger handler om miljøsikkerhet, effektivisering og kostnadsbesparende tiltakt for både kjøper og selger. Til alle døgnets tider EWOS er den første - og foreløpig den eneste - fôrleverandøren som har lansert en ny luketeknologi hvor en åpner og lukker silolukene på fôrflåten ved å sende radiosignaler fra broa på båten til en reflektor plassert på fôrflåten. Ved hjelp av dynamisk posisjonering (DP), en navigasjonsteknologi benyttet i offshore for å holde standby-skipene i nøyaktig og stabil posisjon, er en i stand til å foreta berøringsfri leveranse i åpen sjø. Ved hjelp av denne teknologien kan vi levere til alle døgnets tider og under nær sagt alle værforhold, forklarer storkundeansvarlig i nord, Fredrik Fredriksen, som naturlig nok ønsker å levere 24 timer i ukas syv døgn for å utnytte båtenes kapasitet fullt ut. Våre kunder ønsker selvsagt tryggest mulig levering og vegrer seg for å bruke sine produksjonsfolk om natta. Vi på vår side ønsker å levere når båten er i farvannet, slik at den ikke blir liggende å vente på at folkene kommer på jobb. Det koster for alle parter, fremholder Fredriksen, som presiserer at båten blir filmet når den kommer inn til anlegget og mens leveringen pågår. Vi kan dokumentere at vi har vært der, og at leveringen gikk som den skulle. Samme morgen får kunden overført dokumentasjonen elektronisk, legger Fredriksen til. 12

13 Vi sparer både på personell og materiell. I grunnen er det ganske fantastisk. Tommy Hansen FORUM 03/2011 HMS I følge logistikkansvarlig i EWOS, Gunnar Lidahl, har hovedmålet vært å utvikle en teknologi hvor en unngår skader på folk og materiell. Ut fra et HMS-synspunkt oppnår vi betydelige forbedringer. Av våre åtte båter er fire utstyrt med DP som kan holde stabil avstand på meter til fôrflåten, og den automatiske lukeåpneren gjør det mulig for oss å betjene ubemannede fôrflåter. Den nye teknologien bidrar til å hindre at folk som i all slags vær har vært tvunget til å gå ombord på flåten for å håndtere de tunge silolukene, ikke lenger utsettes for unødig risiko. Sjefen for logistikken i EWOS ser også stor gevinst i at fôrbåten slipper å fortøye i selve flåten. Belastninger på flåter som ikke har fortøyninger for mer enn egenvekta, kan lett føre til ødeleggelser av ulik art. Skipets propeller er langt fra nøtene og vi unngår skader som kan forårsake rømming. I tillegg sørger Ved hjelp av denne teknologien kan vi levere til alle døgnets tider og under nær sagt alle værforhold avstanden og de lukkede ballastsystemene for å minimere faren for smitte. Vi er tilfreds med det vi har fått til, oppsummerer Lidahl. Løser mange utfordringer Tommy Hansen, produksjonsansvarlig i Nordlaks, har vært sentral i utviklingsarbeidet med lukeåpner og er godt fornøyd med resultatet. Vi er med på stadig nye utviklingsprosjekter av teknologisk art her på Nordlaks, fordi vi har en eier som er svært opptatt av nye teknologiske løsninger og har en finger med i det meste, smiler Tommy Hansen. Prosjektet med utvikling av lukeåpnerne hører til de mer vellykkede, ifølge Hansen, fordi løsningen berører en rekke sammenfallende utfordringer. Vi slipper å sende folk ut i mørke og ruskevær på anlegg som ligger uveis til. EWOS sine båter kan losse i opptil liten storm uten å være fast i flåten. Vi sparer både på personell og materiell. I grunnen er det ganske fantastisk. Som en forsøksordning har Nordlaks installert luketeknologien på to ubemannede flåter. Tommy Hansen vil anbefale å utvikle teknologien både fordi det styrker arbeidet med HMS, men løsningen fører også til betydelige kostnadsbesparelser for selskapet. Men om vi i dag kan fjernstyre det meste, betyr ikke det at vi slurver med våre daglige sjekkrutiner og kontroller. Uhell kan inntreffe uansett hvor sikker en mener teknologien er, understreker Hansen. Vi slipper å sende folk ut i mørke og ruskevær på anlegg som ligger uveis til. EWOS sine båter kan losse i opptil liten storm uten å være fast i flåten. Vi sparer både på personell og materiell. 13

14 AKTUELT Onkel reisende Mac Veterinær og reiseentusiast Egil Myhr legger snart ut på sin siste tur i embeds medfør. Men for den kommende urbane pensjonisten går det alltid en avgang til en ny og spennende destinasjon. Tekst: Redaksjonen Foto: Camilla Waage - Skal jeg like godt begynne med å skjelle ut journalisten, bryter Egil Myhr ut og skrattler. Vittighetene og den bitende sarkasme er for lengst legendariske i EWOS, men de mange stikkene kolleger har måttet unngjelde er bestandig godt ment, forsikrer han og ler videre. Med karakteristisk hvitt skjegg og latterbrøl har Egil Myhr satt sitt preg på EWOS. Å gi en kort oppsummering av Myhrs 14 år i selskapet er utfordrende. Arbeidsoppgavene har vært varierte og reisingen utstrakt. Dessuten har intervjuobjektet dårlig tid. Om noen timer går et fly til Hamburg. Utstyrt med dagstursekk skal han og to kolleger og kompiser, en professor i bakteriologi ved Veterinærhøyskolen og en instituttleder for fiskesykdommer ved Veterinærinstituttet, videre til Hannover og på kamp. Er det altså tysk fotball som er lidenskapen? - Nei, det er interessen for fotball generelt. Det er det sosiologiske rundt det. Jeg har reist mye og vært på kamper i England, Spania og Frankrike, men det er Tyskland som har den sterkeste kulturen, slår han fast. Det er å kjenne på friheten, selv om den ikke er like trygg, er den god. Vil kjenne på friheten For veterinæren har den sterke interessen for andre områder utover det rent faglige litteratur, musikk og fotball preget prioriteringene i sterk grad, ikke minst det siste betydningsfulle valget: Å slutte i EWOS, selge leiligheten i Bergen og flytte til Oslo, for godt. En leilighet på St. Hanshaugen venter, og ikke minst Egils kjæreste og datter. Trivselen i EWOS har vært på topp, men likevel gleder han seg til å begynne et nytt kapittel. - Man kan lett sette ord på det: Det er å kjenne på friheten, selv om den ikke er like trygg, er den god. Egil legger ikke skjul på at han gleder seg over tilbudet av kafeer og grønne lunger som venter ham i hovedstaden. - Jeg skal ha et urbant liv. Jeg skal gå på Litteraturhuset, også går det mange fly og ferger. Jeg må bare finne ut hva jeg vil, ler han. Reisefeber I likhet med figuren Onkel reisende Mac i Fraglene, som alltid sendte rapporter fra reisene i det ytre rom, der menneskene befant seg, er Egil kjent for å dele sine beretninger om reiser fra til dels fjerne strøk, og menneskene han har truffet på veien. I fjor kunne han vise frem en knekt nese pådratt under reise i Kaukasus. Ved hjelp av en lokal taxisjåfør ble medisinsk bistand lokalisert på et georgisk feltlasarett, der både neseoppretting ble foretatt og sting behørig satt. I juni i år var planen å reise til Syria og Jordan, men et pågående folkeopprør har gjort at UD sterkt fraråder norske borgere om å reise eller oppholde seg i Syria. Egil Myhr erkjenner motvillig at det heller får bli en reise langs kysten i Tyrkia. Flybilletten er jo for lengst kjøpt.» 14

15 FORUM 03/2011 Jeg er blant de siste originale i EWOS. Jeg er blitt oppkjøpt, fusjonert og omplassert. 15

16 AKTUELT Oppkjøpt, fusjonert, omplassert Reisingen har likevel på ingen måte blitt begrenset til en fritidssyssel for Egil Myhr. I EWOS Norge har han reist land og strand rundt mellom kundelokaliteter og faginstitusjoner. - Jeg er blant de siste originale i EWOS. Jeg er blitt oppkjøpt, fusjonert og omplassert, sier han med henvisning til flyttingen av hovedkontorene mellom Lørenskog, Florø og Bergen. Egil Myhr ble uteksaminert veterinær i 1973 og arbeidet de første årene innenfor fagfeltene hygiene og næringsmiddelindustri før han i 1980 ble ansatt i Landbruksdepartementet, forøvrig i en periode da faren til Cermaqs konsernsjef Geir Isaksen, Finn Isaksen, var statsråd. Veterinærdirektøren henvendte seg til de unge veterinærene i departementet med følgende råd: Hvis dere skal gjøre karriere, lær dere smittesykdommer, og lær det godt! Dermed ble det åtte nye år ved Veterinærinstituttet der Egil tok doktorgraden på bakterielle infeksjoner på fisk, i tillegg til generell sykdomslære. Fødselshjelper Spisskompetansen har han aldri angret på at han investerte i. Etter noen års arbeid i Gilde, med tilpasning av EUs sanitære regelverk til prosedyrene fra gårdsbruk til pakkeproduksjon, returnerte han tilbake til akvamedisin i 1997 og til EWOS. Med produktansvar har Egil gitt fødselshjelp til viktige EWOS-produkter som Ledpsidon (Releeze), Slice og ikke minst EWOS boost. - Det produktet [boost] har motbevist alle markedsteorier og bare vokst og styrket seg, sier han. - Dette er i grunnen en god tid å slutte. Mine etterfølgere er dyktige og har en god miks av personlige og faglige egenskaper. De er veldig dedikerte. Jeg ser at dette går veldig bra. De er jo neste generasjonen, sier Egil og trekker igjen på smilebåndet. Tiden går og avgangen til Hamburg trekker stadig nærmere. Onkel reisende Mac skal av sted igjen. Tilbud om å korrekturlese artikkelen blir blankt avslått: - Nei, det kan jo heller ikke leses korrektur på livet. Jeg skal ha et urbant liv. Jeg skal gå på Litteraturhuset, også går det mange fly og ferger. Jeg må bare finne ut hva jeg vil. 16

17 Jeg har veldig gode produkter å selge, som jeg kan stå 100 prosent for. Silje Sveen FORUM 03/2011 Med havbruk i blodet Som datter av fiskeoppdrettere, er Silje Sveen mer eller mindre oppvokst på merdkanten. Det kunne nesten ikke bli noe annet enn en karriere i havbruksnæringen. Med en master i fiskehelse i bagasjen, begynner hun 1. august som fôrkonsulent i EWOS. Tekst: Hans Brundtland Foto: EWOS vet ikke hele omfanget av dette ennå, men det forskes videre på det, sier Sveen. Siden august i fjor har hun jobbet hos Akvavet Gulen med praktiske fiskehelsetjenester. Det innebærer å reise rundt på matfisk- og settefiskanlegg for å inspisere fiskens helse. Positiv tone Nå gleder hun seg til å begynne i en variert jobb i en stor bedrift som EWOS. Sveen har lagt merke til at det er en positiv tone i organisasjonen. Man konsentrerer seg om hva man er god på og hvordan man kan bli bedre. Samtidig er man bevisst på de utfordringene man har og er villig til å gjøre noe med det. Det er en suksessoppskrift. Det er ingen overdrivelse å hevde at havbruk har spilt en stor rolle i Silje Sveens liv. 26-åringen er oppvokst på Svanøy i Sunnfjord, den sørligste øya i Flora kommune, der foreldrene har drevet eget oppdrett siden Siden røkting ikke er noen ni-til-fire-jobb, måtte hun tilbringe mye tid med foreldrene på Marø Havbruk. Foreldrene våre jobbet mye, og vi måtte ofte være med på jobb. Jeg har lekt mye mellom fôrsekkene, og jeg ser ikke bort fra at jeg som barn også spiste noe av innholdet, ler hun. Opp gjennom årene ble det mye jobbing på anlegget om sommeren og i helger og ferier. Bransjeerfaring har hun også fått gjennom lusetelling på anlegg i Hardanger, to somre på onkelens klekkeri på Svanøy og arbeid som røkter hos torskeoppdrettsselskapet Havlandet Marin Yngel. Det var derfor neppe noen som ble veldig overrasket da hun gikk i gang med profesjonsstudiet i fiskehelse på Universitetet i Bergen. Fem år senere gikk hun ut med en master i fiskehelse, en god ballast å ha med når hun nå skal bidra til EWOS styrkede satsing på fiskehelse. Forsket på parasitt Mastergraden ved UiB ble fullført med et årelangt studium av parasitten Paranucleospora theridion, en skummel liten sak som kan føre til alvorlig sykdom hos laks. Det var viktig for meg å vinkle oppgaven mot oppdrett. Jeg ville finne ut noe innen basal forskning og levere et resultat som ikke ble gjemt bort i en hylle med en gang det var ferdig. Jeg tok for meg to Jeg har gjort research og har dannet meg et bilde av hvor skoen trykker. oppdrettslokaliteter med vår- og høstutsatt fisk, og overvåket fisken gjennom et år med søkelys på denne parasitten. Vi sjekket også lakselus, fordi den overfører parasitten til laks. Ut fra studiet fant jeg ut at laksen også blir smittet gjennom vannmassene og at den faktisk overfører parasitten til lakselusa. Vi I sin nye jobb skal Sveen hovedsakelig dekke Vestlandet. Hun gleder seg til å komme i gang, og ikke minst møte oppdretterne på hjemmebane. Oppdretterne er kunnskapsrike og interesserte i å oppdatere seg. Alle har en formening om fôr og fôrtyper, og det blir interessant å reise rundt og finne ut hva som kan gjøres bedre. Jeg har gjort research og har dannet meg et bilde av hvor skoen trykker. Jeg har veldig gode produkter å selge, som jeg kan stå 100 prosent for. Det er veldig beroligende. 17

18 AKTUELT Cermaq presenterte gode bærekraftsresultater Ingen rømminger, synkende medisinbruk og bedre fiskehelse var noen av resultatene Cermaq kunne vise til da selskapets resultater for bærekraft ble presentert på et seminar 27. april. Tekst: Redaksjonen Konsernsjef Geir Isaksen åpnet med å presisere at Cermaqs grunnlag er bærekraftig havbruk. - Måten vi driver på skal stå seg i det lange løp. Det viktigste for selskapet i 2010 er derfor ikke det gode økonomiske resultatet, men at driften går godt. Ved å legge fram og forklare våre resultater innen bærekraft ønsker vi å bidra til en kunnskapsdrevet debatt om viktige områder for nasjonal og global verdiskapning, sa konsernsjef Geir Isaksen. Med bakgrunn i dette arrangerte Cermaq seminaret Innsikt og dialog med både eksterne og interne foredragsholdere. Sentrale temaer som forebyggende fiskehelse, lakselus, rømminger, alternative ingredienser i fôr og forvaltning av fiskebestander ble belyst. Presentasjonene er tilgjengelig på www. cermaq.no. Mer effektiv utnyttelse av marine råvarer Lakseoppdrett ble satt inn i kontekst med en verdensbefolkning på 9 milliarder mennesker i I takt med at verdens befolkning øker blir evnen til å produsere sunn mat på en effektiv måte stadig viktigere. I 2010 økte bruken av avskjær og biprodukter som råvare i fiskefôr til 21 prosent av de marine råvarene. I tillegg er hoder, hale osv. en stor del av småfisken som brukes til mel og olje. Einar Wathne i EWOS viste også hvilke muligheter som finnes i å bruke andre biprodukter, for eksempel fra biodrivstoffproduksjon. Ole Arve Misund fra Havforskningsinstituttet gikk gjennom tilstanden til fiskebestandene som inngår i fiskefôr, og konkluderte med at samtlige fiskebestander EWOS bruker i sine fôr er bærekraftig forvaltet. Null rømminger Cermaq nådde målet om null rømminger i Dette ble oppnådd ved god beredskap både når det gjelder teknisk utstyr, vedlikehold og ikke minst opplæring og kontinuerlig oppmerksomhet i hele organisasjonen. Vårt resultat viser at det er mulig å unngå rømming. Lars Andre Dahle, leder i Rømmingskommisjonen, pekte på hva som er de største problemene i bransjen, og anerkjente vår tilnærming. Rapporten finner du på 18

19 FORUM 03/2011 Åpning av Vetle Hovda På en solfylt fredag i slutten av april inviterte Sævareid Fiskeanlegg til åpningsmarkering av den nye avdelingen Vetle Hovda. Tekst/Foto: Redaksjonen Vi startet med en omvisning på området, og etterpå var det duket for et festmåltid med tilhørende underholdning. Barn fra skolen fremførte sanger og dikt, og varaordfører Atle Kvåle holdt en flott tale. Daglig leder Gustav Folkestad tok oss gjennom prosessen trinn for trinn, med en fin og skildrende billedpresentasjon. EWOS gratulerer så mye med åpningen, og ser frem til å levere fôret til den nye generasjonen Sævareidsmolt. KOKKEN ARTHURS Laks med mozarella og serranoskinke 200 gram laksefilet uten skinn og bein pr person 1 tykk skive mozarella 2 tynne skiver Serranoskinke 1 sitron Lag et snitt/ lomme i laksefileten og legg inn mozarella Finrasp sitronskallet og rull laksen i det Rull laks og ost inn med Serranoskinke til en pakke Grill pakken på middels varme i 6-8 min, og husk å snu den innimellom. La den hvile i ca 4 min før servering. Server laksen med modne tomater, avocado og rødløk Litt friskpresset sitron like før servering Laks i folie med rømme, urter og sitron. 1 stk laksefilet med skinn uten bein 1 boks sæterrømme 1 sitron 1 stk purreløk 2 ss meierismør 1 liten bunt Gressløk Legg laksefileten på aluminiumsfolie med skinnsiden ned. Fordel rømme, purreløk, sitronbåter og finkuttet gressløk på fileten. Salte og pepre. Pakk fisken inn med folie og legg den på grillen i ca 12 minutt. Server fisken med nypoteter og frisk salat. 19

20 B P. P. P OS T E N NOR G E T A L T P O R T O B E ICE tid! GOd sommer! Husk EWOS robust for å beskytte fisken mot lus og sykdom

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009) redningsaksjon 2010-2020 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA)

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Tor Solberg - Uni Miljø AS tidligere en av ni avdelinger Strategi og virkemidler i sameksistensen villaks oppdrettslaks?? Harde fronter Mediefokus

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006)

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Innholdsfortegnelse (NP Nordlandsposten, NF Nordlands Framtid, MA Meløyavisa)

Innholdsfortegnelse (NP Nordlandsposten, NF Nordlands Framtid, MA Meløyavisa) 9 1999 1 Innholdsfortegnelse (NP Nordlandsposten, NF Nordlands Framtid, MA Meløyavisa) Meløykalenderen 1999 side 3 NF 31.03.1999 Emneregister fra historielaget vedr. årbøkene 4 NF 29.04.1999 Meløy Historielag

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Akvakultur; et yrke for fremtiden

Akvakultur; et yrke for fremtiden Med Fusa og hele verden som arbeidsplass, og miljøet i fokus. Oppdrettsvirsomheten her i området er mer mangfoldig enn en kanskje skulle tro ved første øyekast. Jo, det er fortsatt riktig at røkterne forer

Detaljer

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS "Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS Muligheter for norsk leverandørindustri Havbruksnæringen Se litt tilbake

Detaljer

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Produksjonsop+malisering Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Midt- Norsk Havbruk Fra Osen i S- Tr.lag 0l Nordlandsgrensa Alle ledd i verdikjeden Fra rogn 0l marked Midt- Norsk

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Rask kyllingsalat Onsdag

Rask kyllingsalat Onsdag Rask kyllingsalat Onsdag 15 min Dette trenger du til 2 porsjoner 0,5 stk kylling, ferdig stekt 150 g aspargesbønner 8 stk sukkererter 0,5 stk sellerirot 0,5 stk salathode 1 stk mango 1 dl olje 1 stk sitron

Detaljer

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 Johns Quijote er: John Ivar Bye, Atle Rakvåg, Jon Grimsby, Brynjulf Risnes Tekst og Musikk: John Ivar Bye unntatt spor 9: Tekst og musikk: Cornelis Vreswijk. / Mastret

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Tekst og foto: Kjersti Kvile

Tekst og foto: Kjersti Kvile Tekst og foto: Kjersti Kvile Verdens beste pepper Askøy Mikrorøykeri - Mer kortreist og ferskere enn dette, får du ikke, sier Jan-Atle Wikum, setter en tallerken med glinsende rød fisk på stuebordet før

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

tilbehør. Disse rettene var nydelige!

tilbehør. Disse rettene var nydelige! Bremen uke 2 Hei igjen, i uken som har gått har vi jobbet fra tirsdag til fredag. Mandag var vi ut på tur med Torstein og flere av de tyske lederne, vi besøkte fem plasser som produserer lokale råvarer.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

PROFFENES FØRSTEVALG

PROFFENES FØRSTEVALG P R O F F PROFFENES FØRSTEVALG EN ARBEIDSDAG MED SJØSPRØYT De som har den norske naturen som arbeidsplass ville ikke byttet det bort for noe annet i verden. Naturen gir mye glede og store verdier, men

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009 KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009 AKTIVITETER Et forsiktig overslag viser at Lågens Framtid (LF) har bidratt med mer enn 800 timer med dugnadsarbeid i 2009 for å fremme laksens levevilkår i Numedalslågen.

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN RUNE JOHANSEN norske sjøfolk FORLAGET PRESS 2009 SJØFOLK NORSKE I den lille bokhylla til farfar var det ikke så mange bøker. De fleste bøkene handlet om eventyrere,

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn

Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn Prioriteringslisten er basert på rapporterte lakselustall fra selskapene, og tallene er kvalitetssikret med selskapene. Utfra rapporterte tall har Mattilsynet

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955 Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955 Rensefisk nytt Illustrasjon: Marine Harvest Mange nye rensefisk-produsenter Næringen trenger sikker tilgang på mengder med rensefisk, året rundt. Mange

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ekte sjømatopplevelser!

Ekte sjømatopplevelser! Ekte sjømatopplevelser! Den ekte smaken! Vi inviterer deg med på en SMAK AV KYSTEN et møte mellom havets skatter og nyskapende kokekunst. På hvert av våre utvalgte spisesteder kan du nyte sjømat av ypperste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer HARDANGER FISKEHELSENETTVERK Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer FISKEHELSE OG MILJØ AS (FoMAS) Administrerer og har ansvaret for innsamling av data for alle

Detaljer

Informasjonshefte om oppdrettslaks. Mitt navn er Salmo Salar. Bli med så skal jeg vise deg min verden!

Informasjonshefte om oppdrettslaks. Mitt navn er Salmo Salar. Bli med så skal jeg vise deg min verden! Et lakseliv Informasjonshefte om oppdrettslaks Mitt navn er Salmo Salar. Bli med så skal jeg vise deg min verden! 1 Dette informasjonsheftet handler om oppdrettslaks i Norge. Det er den Atlantiske laksen

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS Kvalitet og pålitelighet En presentasjon av Parat Halvorsen AS Parat Halvorsen er Norges største leverandør av damp- og varmeanlegg. Vi leverer komplette systemer til industri, skip og offshore. I alle

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Stein Ove Østvik Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Maring Fagdag, Gardermoen 29. nov. 2012 Behov, muligheter og arbeidsmåte Prosjektområder for næringen

Detaljer

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus.

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus. Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010 Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus Lusalaus Utfordringer PD Lakselus Resistens/nedsatt følsomhet, multiresistens

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer