VERDSATTE KVINNER. NettNå 01 / 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VERDSATTE KVINNER. NettNå 01 / 2012"

Transkript

1 NettNå Et nettverksmagasin fra Nordnorsk Lederutvikling 01 / 2012 VERDSATTE KVINNER Kvinnelige ledere er på kraftig fremmarsj i det offentlige, og ikke minst i politikken. Samtidig er virkemidlene i likestillingskampen i ferd med å reorienteres. Kvinner blir ikke lenger målt mot menn, men verdsettes for at de er kvinner. SIDE 4-13 PORTRETTET REPORTASJE REPORTASJE NETTVERK Erna Solberg om lederutvikling Kardes lange karriere Internasjonal arbeidshverdag Lærte av blikket utenfra SIDE SIDE SIDE SIDE 54-55

2 2 LEDER / INNHOLD FØKK THE JÅSS! Joypower, vinnerkultur, prestasjonskultur og TALENTLEDELSE! Det vil ingen ende ta innenfor utvikling og forbedring av mennesker unge som gamle er antallet BUZZZWORDS kvalmende høyt. Man skal være best, stå øverst, vinne over andre, vinne over seg selv. Alt er mulig bare du Akkurat nå er det TALENTLEDELSE som må vies oppmerksomhet. I media generelt, innenfor HR, ledelseslitteratur, i samfunnsdebatten dundrer budskapet mot oss: Vi må finne dem, legge til rette for dem, dyrke dem og ikke minst tilpasse oss dem TALENTENE! Begrunnelsene kan i hovedtrekk deles inn i tre. For det første vil talentene visne dersom de ikke «blir stimulert». Bedriften vil tape dersom den ikke får fatt i «de beste hodene», og samfunnet vil forvitre dersom vi ikke legger til rette for disse utvalgte. Tradisjonelt har talentbegrepet vært brukt innenfor idrett, kunst og kultur. Om de få som på sitt område viser evner utover det vanlige. Begrepet injiseres i tenkemåten og språket i resten av samfunnslivet politikertalent, ledertalent, musikkvirtuos, idrettsfenomen, markedsføringsgeni, datanerd og Begrepet vinner og guru blir brukt i alle slags sammenhenger. Hver kveld på TV kan vi være vitne til konkurranser og utstemming innenfor alle livets øvelser. Terningkastene slenges etter oss. Folk måles og veies, de fleste kastes ut en står igjen. Hyllesten av talentet og vinneren er voldsom. Forakten for taperen likeså. Klistrelappen talent får man gjerne i alderen 8 år til 20 år alt avhengig av øvelse. Måleparametrene er ofte tvilsomme og kortsiktige. Som elev i skolen blir du målt på evnen til å reprodusere gammel kunnskap, som aktør i arbeidslivet er det ultimate parameteret raske penger. I politikk og kulturliv er det synlighet i media som gjelder. I idretten er det mål, fart og lengde. Dette er ufarlig i lek og underholdning. Det blir veldig ugreit overført til arbeidsliv og samfunnsliv. For meg er det uforståelig at man i Osloskolen lager matteklasser for de flinkeste, eller at man lager «raskere løp» for at de med spesielle evner skal kunne bli ferdige med videregående «fort, fort, fort». Det er ille at elever med middels skoleprestasjoner i 8. klasse blir klassifisert som evig middelmådige. Det er noe umenneskelig og uverdig over idrettens utvelgelse av, og tilrettelegging for de beste allerede i 10-årsalderen. Ulike vel motiverte krefter danser rundt gullkalven. Marginale, ofte ubetydelige forskjeller blåses opp og markedsføres med brask og bram. Det må være lov til å stille spørsmål ved en måleog evalueringskultur som medfører at desimale forskjeller på svært avgrensede temaer gis stor oppmerksomhet og betydning. «Les leksene barn, det er stor konkurranse i verden i dag, du må lese på spreng! Hvis verden skal bedre sin handelsbalanse må din karakterbok ha mange poeng» skrev en ironisk André Bjerke for lenge siden i diktet «Det haster». Det kan være verdt å minne om følgende ord fra Stortingets talerstol i 1934 da man framla et nytt lovforslag om sterilisering av degenererte mennesker med følgende velformulerte begrunnelse: «Det gjelder derfor mer en noensinne at den avlsdyktige stamme ved rasehygiene blir gjort så kraftig som mulig. På den ene side går våre bestrebelser ut på å sikre en kraftfull og ydende stamme. På den annen side å befri den for snyltedyr og ukrutt. Bare ugresset koster landet millioner av kroner i året.» Loven ble vedtatt. Mot en eneste stemme. Det var tidens trend i Europa, og loven var gjeldende til Historien er full av dårlige eksempler på hva overdreven klassifisering av mennesker fører med seg. Det tar fram det verste i oss. Hva er det talentene så absolutt må utsettes for slik at de ikke visner og blir umotiverte middelhavsfarere? De blir etter sigende bedre av følgende: spesiell tilrettelegging og oppmerksomhet, bedre arbeidsvilkår, «leke» sammen med andre gode, nøye tilpassede utfordringer, bedre lærere, trenere og veiledere, de beste spesialistene tilgjengelig, større frihet til å velge, fravær av hindringer og alminnelige praktiske oppgaver og fravær av samkvem med middelmådigheter. Og konkurranse, slik at de får kjenne på opplevelsen av og vinne. De fleste unge og voksne vil oppleve læring og framgang utsatt for dette batteriet av virkemidler. Det avgjørende spørsmålet er hvorfor dette på død og liv skal gjelde noen stadig færre. Alle blir bedre av en passe dose tilrettelegging. Samtidig er det utvikling i å håndtere en god porsjon motstand. Et annet viktig spørsmål er: Blir vi bedre mennesker, bedre ledere, bedre arbeidsfolk, bedre samfunnsbyggere av denne talentdyrkelsen? Neppe. En anerkjent professor John Hattie fant etter å ha oppsummert studier som involverer 83 millioner elever at nivådifferensiering har svært liten effekt. Skoleforskeren Jo Boaler har i fire år sett på matematikkundervisningen til 700 amerikanske tenåringer. De som gjorde det best var plassert i grupper satt sammen av elever på ulike nivåer, som i tillegg til å ta ansvar for egen utvikling også fikk ansvar for å hjelpe hverandre i læringsarbeidet. Dette samsvarer veldig med mine egne erfaringsbaserte observasjoner fra forskjellige posisjoner i skole, idrett og ikke minst arbeidsliv. I nnl møter vi ofte både ledere og medarbeidere som etter å ha blitt avskrevet av andre, eller som selv har satt seg på sidelinja, har funnet sine styrker og sine talenter i voksen alder. De utvikler disse videre og finner spennende veier i samspill med gode kolleger. Disse viser også ofte en ydmyk evne til å håndtere sine svakere sider, noe som ikke er uvesentlig i møte med oppgaver, liv og medmennesker. I møte med ulike utfordringer i daglig arbeid ville jeg valgt en arbeidsom, kreativ og modig personlighet. En med positiv selvfølelse som kan samarbeide og gjøre andre gode. En som med smittende humør bidrar i alle sider av arbeidsfellesskapet. En å stole på og være fortrolig med. En med evne til å glede seg over natur og kultur. En å lære og utvikle seg sammen med. En som forstår at vi er barn av samme klode. Dette er egenskaper vi bare kan tilegne oss i gode møter med forskjellige mennesker og forskjellige kulturer. Det finnes ingen vitnemål i livets første 20 år der disse egenskapene er gitt oppmerksomhet og evaluert. For utviklingen av et rikt liv er disse egenskapene likevel de avgjørende og vesentlige. Dette er ikke en hyllest til middelmådigheten eller likhetstankegangen. Vi er alle forskjellige og vi må velge forskjellige veier inn i liv og arbeid. Det er mer et ønske om å bidra til refleksjon omkring hva som er gagnlig i utvikling av mennesker og grupper. Hver og en trenger vi stadig respekt en ny sjanse i omgivelsens øyne. Det kan også være nyttig å minne om hvor lett vi lar oss forføre av enkle, øyeblikkelige løsninger. Enkle svar, som i vår higen etter større fart og bedre resultater, bryter med noe grunnleggende menneskelig. For noen dager siden var jeg heldig og fikk besøke en av Norge sine arkitektoniske perler. Et sted for refleksjon og ettertanke. Her lærte jeg om Knut Pedersen. Han levde slett ikke noe enkelt og tilrettelagt liv, og fant glede i å ligge på bakken og skrive med pekefingeren på himmelen. Han hadde 252 dager på skolen. Etter mye livets strev fikk han Nobelprisen i litteratur for «Markens Grøde». Motstand om enn kanskje i meste laget gjorde Knut Hamsun til det geniet han på noen områder var. Vi utvikler oss i samspill med andre. Vi blir til i andre sine vennlige øyne. Vi må øve oss i å løfte sammen, til tross for forskjellig bæreevne. Tendenser til elitetenking og klassifisering bør begrenses, ikke forsterkes. Det er ikke godt for noe eller noen at avstand og forskjeller øker. Vi må holde sammen, forstå og hjelpe hverandre. Alt til beste for både talentene og alle oss mer alminnelige ikke-talenter. Men, mest av alt til nytte for talentenes omkringliggende og ukritiske heiagjenger. Avslutningsvis vil jeg sende videre en hilsen Stein Markussen fikk fra en fornøyd kunde. «J har enjoy the MAP typ takk og thanks a million til di og Frode. Best ønsker og godlykk med din duty» Ikke norsk, ikke god i norsk, men et kommunikasjonstalent nå til glede for oss alle! Ikke minst fordi han tok seg tid og våget å sende hilsenen! Ha det alminnelig godt! Beste hilsen Kåre Geir Nettverksmagasin fra nnl

3 REPORTASJER 4 KVINNEBASTIONEN I Sør-Varanger i Finnmark styrer ordfører Cecilie Hansen en kommune der kvinnene dominerer blant lederne. I Vest-Agder sitter fylkesmann Ann-Kristin Olsen med de dårligste statistikkene for likestilling. Hvorfor er forskjellene så store? Og leder kvinner annerledes enn menn? 14 TOPPKANDIDATEN Høyre-leder Erna Solberg mener det er viktigere å satse på lederutvikling i offentlig sektor, enn det er å satse på enda flere reformer og øremerkede tiltak. 20 KARRIERETOPP Avtroppende konsernsjef Hans Olav Karde i Sparebanken Nord- Norge ser tilbake på karrieren sin fra rollen som landsdelens mektigste. 28 INTERNASJONALE UTFORDRINGER Hver sjette arbeidstaker i Norge kommer fra utlandet. Hvilke krav stiller dette til de som har lederansvar? FAG LURES AV GRADERING Ordningen med gradert sykemelding har ikke vist seg effektiv for å få syke raskere tilbake i jobb. STYRING AV INNTRYKK Når vi tar inn sanseinntrykk utenfra, omdanner vi dem til våre egne subjektive opplevelser, skriver Liv Grenstad Rosseau. NETTVERK 48 3 FINNER DEN RETTE Det aller dyreste med å rekruttere en ny medarbeider, er å ansette feil person 50 TRAINEE-SUKSESS Trainee Salten ble etablert av 19 bedrifter i Så langt har programmet vært en suksess SUNT SELSKAP Sjømatprodusenten Lerøy Aurora har satset bevisst på lederprogrammet Opptur. FIKK HJELP TIL UTVIK- LING Sametingets direktør Rune Sverre Fjellheim erkjente at Sametingets ledelse ikke tok seg nok tid til å utvikle seg selv. INN I LEDERROLLEN Jan Gustav Rørvik er en utpreget praktiker, men har gradvis beveget seg fra å være medarbeider til å bli leder. HJELPER TIL SELVHJELP 58 Utenlandssjef Christoffer Ringnes Klyve i Utviklingsfondet ønsker å skreddersy et samarbeid med bedriftene i nnl-nettverket. Faste spalter 46 BØKER Vebjørn Fagernes med aktuell faglitteratur. 47 DEL ET DIKT Heidi Eidet Eggen deler et dikt hun selv står bak. 51 MIN MENTOR Jon-Ivar Windstad har alltid benyttet seg av ulike mentorer i sin hverdag MINE MEDIEVANER Stian Sørensen avslører sine vaner, både blant digitale og tradisjonelle kanaler. 62 KONTAKTINFO 63 NNL-TJENESTER Ansvarlig redaktør: KÅRE GEIR LIO Redaksjon og grafisk produksjon: KRYSSPRESS, PEGASUS PUBLISERING AS Trykk: MERKUR TRYKK AS Opplag: 2500 Annonser: Ta kontakt med nnl Besøk vår hjemmeside: Produksjon og miljø: Nett Nå trykkes på Galerie ART Gloss, et PEFC-merket papir. Trykkeriet er Svanemerket. Ønsker du Nett Nå tilsendt til en annen adresse enn den nnl har registrert på deg? Ta kontakt med oss på telefon eller e-post. Husk å melde flytting til oss slik at vi kan hjelpe deg å holde kontakten med ditt nettverk. nettverksmagasin fra nnl

4 4 reportasje KVINNER I LEDELSEN Her er deler av toppledelsen i Sør-Varanger: F.v.: rådmann Bente Larssen, ordfører Cecilie Hansen (Sp), varaord fører Tove Alstadsæter (H) og personalsjef Judith Celius. nettverksmagasin fra nnl

5 5 «Vi har snakket om det at vi kanskje må skrive «menn oppfordres til å søke» neste gang vi lyser ut en lederstilling i administrasjonen.» Cecilie Hansen, ordfører I det gamle gruvesamfunnet Sør-Varanger er snart de kvinnelige lederne i flertall, og kommunen praktiserer likelønn nesten: Kvinner får litt bedre betalt enn menn. nettverksmagasin fra nnl

6 6 reportasje KVINNER I LEDELSEN «Vi så tydelige forsøk på å flytte reell næringslivet. At det plutselig satt så ble møtt med stor skepsis.» Cecilie Hansen, ordfører Ordfører, rådmann, varaordfører og personalsjef er alle samlet på dette bildet. I tillegg er økonomisjefen i kommunens toppledelse også en kvinne. Kun en eneste toppsjef i administrasjonen er mann. Vi har snakket om det at vi kanskje må skrive «menn oppfordres til å søke» neste gang vi lyser ut en lederstilling i admin istrasjonen. Det er ikke mer riktig å ha bare kvinner enn det er å ha bare menn, sier ordfører Cecilie Hansen (Sp). Etter at gruveselskapet AS Sydvaranger ble lagt ned i 1996 har det rett og slett foregått en enorm omveltning i kommunen lengst øst i Norge. Og blant alt det tidligere gruvesamfunnet kan krysse ut som vellykket etter omstillings prosessen, finner vi definitivt kolonnen «Likestilling». I motsatt ende av Norgeskartet sitter fylkesmann Ann-Kristin Olsen med en CV som har «første kvinnelige» foran de fleste stillingstitlene. Men hun som i 1983 ble Norges første kvinnelige politimester, sliter på tampen av sin karriere rett og slett med å få kvinnene bort fra kjøkkenbenken og ut i arbeidslivet. Vest-Agder ligger helt på bunn på Statistisk Sentralbyrås likestillingsstatistikk. Av de 20 kommunene som ligger lengst nede på denne statistikken, er det fem Vest-Agder-kommuner. Av de 100 som ligger lengst nede, er det 20 Agder-kommuner. 13 i Vest-Agder, konstaterer Olsen. Hun gløtter interessert mot nord for å se om det finnes noe å lære. «Jeg har vel aldri kjent på kroppen noen skepsis fordi jeg var kvinne og leder, det var heller mannen min som fikk kommentarene.» Randi Fløtten Andreassen, sjefredaktør 20 «ville» år I løpet av de siste 20 årene har vi gått fra å være et mannsdominert gruvesamfunn til å bli et likestilt og mangfoldig næringssamfunn, oppsummerer ordfører Cecilie Hansen. Og kan fornøyd konstatere at kommunen i nord topper alle gode statistikker. De har omtrent ikke arbeidsledighet (1,1 prosent), de er blant Norges tre beste på like stilling, og er den første kommunen med likelønn. I 2008 tjente kvinnene i gjennomsnitt kroner, mens mennene landet på kroner hvert år. Det er i tillegg Klondyke-stemning i grensekommunen som kan legge størstedelen av æren for sin formidable utvikling på det gode forholdet til Russland. Etter at grensa åpnet er trafikken fra øst blitt betydelig, og Kirkenes er på mange måter blitt russernes Svinesund. Det sier litt når en kommune med i underkant av 9900 innbyggere har butikker nok til å dekke innbyggere, og at samtlige går godt. Tilfeldig eller styrt? Mye tror jeg er tilfeldig, ikke minst i forhold til egen karriere, sier sjefredaktør Randi Fløtten Andreassen i lokalavisa Sør-Varanger Avis. Hun var 32 år og småbarnsmor da hun takket midlertidig ja til å bli toppleder. Nå er det gått 23 år og Andreassen har gått fra å være enslig svale til å bli en i mengden av kvinnelige ledere i kommunen: For eksempel er politimesteren en kvinne, de to lokale banksjefene er kvinner, to lokale kraftselskaper ledes av kvinner, sykehuset ledes av en kvinne, Kirkenesterminalen ledes av en kvinne, i tillegg til at det er nesten dobbelt så mange kvinnelige som mannlige ledere i offentlig sektor. Jeg har vel aldri kjent på kroppen noen skepsis fordi jeg var kvinne og leder, det var heller mannen min som fikk kommentarene. Jeg husker spesielt en lederkonferanse i Norske Avisers Landsforening i Jeg var da den eneste kvinnelige redaktøren og dermed den eneste med mannlig ledsager. Redaktørfruene er nok de vi har møtt som hadde vanskeligst for å forstå hvordan en mann kunne være gift med en kvinne som var leder. Nå har det heldigvis skjedd et generasjonsskifte også i norske aviser, og svært mange kvinner er de senere år blitt redaktører. Bevisste grep 41-åringen Cecilie Hansen er den tredje kvinnelige ordføreren på rad i grensekommunen. Det er bare ni år siden Tone Hatle (H) ble Sør-Varangers første kvinnelige nettverksmagasin fra nnl

7 reportasje 7 makt bort fra kommunen og over til mange kvinner på toppen samtidig n Kirkenes Marit Stenersen Stilling: Avdelingsdirektør, Skatt Nord Antall år som leder: 15 Leder fordi: Det er fascinerende å se på samspill mellom folk, hva som påvirker det og hvilke knapper man skal trykke på for å få det til å fungere. Får du ofte spørsmål om hvordan det er å være kvinne og leder? Jeg kan ikke huske å ha fått denne type spørsmål, noe som overrasker meg litt. Imidlertid blir jeg av og til spurt om i hvilken grad det at jeg er kvinne påvirker min måte å lede på. Hvilke tiltak gjennomfører du selv for å fremme likestilling? Jeg får litt dårlig samvittighet for som leder er jeg ikke så opptatt av dette. Jeg liker mangfold i en større sammenheng. Dette opptar meg, og likestilling av kjønn er en del av dette. ordfører noensinne, og Hansen satt da som varaordfører. Arbeiderpartiets Linda Randal vant valget i 2007 og styrte kommunen fram til sist høst da Senterpartiet gjorde et brakvalg og i samarbeid med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre hengte ordførerkjedet på Hansen. Ordføreren mener den tunge omstillingsprosessen som samfunnet var gjennom på 90-tallet da gruvedriften gradvis ble lagt ned, var en katalysator for økt engasjement blant kvinner. Redaktøren deler analysen Mange ting virket sammen, og bidrar til dette resultatet. Først mistet vi de typiske arbeids plassene for menn da gruven ble lagt ned, og omstillingsbedriftene som skulle erstatte dem inneholdt i første omgang flest kvinnearbeids plasser, noe som gjorde det naturlig for kvinnene å komme seg ut. Mange av omstillingsprosjektene rettet seg også direkte mot kvinner, sier Andreassen. Kvinner tok ansvar under omstillingen. Mens mennene som mistet jobben kanskje ikke så mulig hetene, sto kvinnene fram. Flere ble gründere, husker Hansen. Redaktøren påpeker også at barnehagedekningen gradvis ble bedre. Dermed kunne kvinnene delta i arbeidslivet på lik linje med menn. Det var endelig både behov for og plass til dem. n Kristiansand Jaktet på kvinner I hvor stor grad har det påvirket samfunnsutviklingen at lokalavisa hadde kvinnelig toppleder? Det tror jeg faktisk ikke har hatt noe å si. Men vi har i likhet med mange andre aviser forsøkt å ha et fokus på kvinner som kilder i avisa. Det hender fortsatt, jeg tror det var sist uke, at jeg sukket over at vi bare hadde «gubb» på førstesida. Men i tråd med at flere kvinner har blitt ledere er det også lettere å få kvinner til å uttale seg i avisen. Tidligere var det et stort problem, særlig å få kvinner i min egen generasjon til å mene noe offentlig. I alle fall med navn og bilde! Men de yngre kvinnene uttaler seg gjerne, og de som er sjefer kan jo ikke takke nei i og med at en del av Er kvinnelige ledere i ferd med å verdsettes mer for seg selv og sin kvinnelighet, ikke for hvor like de er som menn? Det tror jeg faktisk. Jeg tror det er større aksept og ønske om ledere som er genuine i seg selv. Før skulle helst kvinner gå i dress, og si de samme tingene som menn. Nå kan kvinner være kvinner, og bli verdsatt som ledere. Hva er den største trusselen mot likestilling i dagens samfunn? Jeg tror at vi kanskje har snakket om likestilling for lenge. Og at vi forholder oss til at vi har kommet lengre enn vi de facto er. Måten vi agerer på, viser at vi ikke er bevisste på forskjellene. Vi jenter må ta et lite oppgjør med oss selv både hive oss mer frampå, og gi menn muligheter og ansvar på områder vi har en tendens til å være «enerådende» på. Nettverksmagasin fra nnl

8 8 REPORTASJE KVINNER I LEDELSEN «Dette med likestilling går ikke av seg Du trenger å gjøre bevisste valg, og du Cecilie Hansen, ordfører Elisabeth Grieg Stilling: Styreleder i Grieg Shipping Group Antall år som leder: Vel 20 år Leder fordi: Jeg liker det. Man må ha innflytelse for å få ting gjort. Får du ofte spørsmål om hvordan det er å være kvinne og leder? Det er et standardspørsmål. Når ledelse diskuteres noe som er rimelig ofte kommer det alltid opp. Til stadighet er det spørsmål om hvordan kvinner og menn er forskjellige, og hvorfor. Det viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Drømmen er at dette ikke lenger er et tema når jeg en gang i framtida forteller mine barnebarn om gamle dager. Hvordan fremmer du selv likestilling? Hele tida. Jeg tror at jeg har vært feminist siden jeg skjønte at det er forskjell på jenter og gutter. Gjennom årene har jeg vært høyt på barrikadene i forhold til likestilling. Det er noe som er iboende i meg. Jeg bruker alle muligheter jeg får på ulike arenaer til å snakke om viktigheten av likestilling, det å ta i bruk hele arbeidsstyrken i landet og så videre. Jeg har også et tydelig fokus på likestilling i forbindelse med ansettelser, og balanse i organisasjonen. I tillegg er jeg mentor for en rekke unge jenter. Jeg mener at vi som har vært med en stund har et ansvar for de som kommer etter, og synes det er moro å løfte dem fram. Hvilke forbilder har du innen ledelse? Gro Harlem Brundtland og Nelson Mandela folk som får ting gjort. De som flytter noen grenser, og skaper endring i samfunnet som er av stor betydning. Av andre ledere er ingen nevnt og ingen glemt. Er det et problem at vi gjør våre småpiker til prinsesser og våre smågutter til superhelter? Ja, det er et problem at gammeldagse rollemodeller redyrkes. At gutter oppdras etter heltebildet, og at jenter er de som skal bli hjulpet av superheltene. Her mener jeg at leketøysfabrikantene og produsenter av barneklær har et ansvar. Nylig så jeg at Lego skal komme med et rosa konsept for jenter noe jeg mener er helt feil! Hva er den største trusselen mot likestilling i dagens samfunn? Jeg vil dele spørsmålet i to. For det første: I Norge og Skandinavia har vi kommet langt i forhold til likestilling, og det er viktig å ta med seg. Kvinner har mer eller mindre samme muligheter som menn det er mer opp til en selv. Men når det er sagt, ser jeg en fare for at vi sier oss fornøyde og slutter å ha fokus på temaet. Da tror jeg vi vil oppleve tilbakeskritt. Jeg undrer meg også over dagens utdanningsmønster. 80 prosent av de som starter på jus-studiet er jenter. Og det er ikke fordi gutter ikke søker på det, men de kommer ikke inn på grunn av for dårlige karakterer. Det samme gjelder psykologistudiet ved universitetet i Oslo, hvor 90 prosent av studentene er jenter. Jeg har ikke svar på hva denne skjevdelingen i utdanningsmønster vil gjøre med arbeidslivet. Men jeg tror det vil få konsekvenser på et eller annet tidspunkt. Så vil jeg påpeke at det er en stor jobb som må gjøres knyttet til likestilling i andre deler av verden. Mange land i Afrika, Midtøsten og store deler av Asia er kommet til kort på dette området. Faktum er at det også i fattige land er minst like viktig å utdanne jenter som gutter. Man må ha fokus på begge kjønn, men spesielt på jenter. Det er en enormt viktig oppgave for å skape likestilling og velferdsøkning i disse landene. «Først mistet vi de typiske arbeids plassene for menn da gruven ble lagt ned, og omstillingsbedriftene som skulle erstatte dem inneholdt i første omgang flest kvinnearbeidsplasser.» Randi Fløtten Andreassen, sjefredaktør jobbinstruksen er å fronte bedriften i media. Men det har definitivt vært en vei å gå, fastslår redaktøren. Hun har dekket kommunestyremøter hvor hun som ung journalist nesten var eneste kvinne i salen. Nå er det definitivt annerledes. I politikken formelig eksploderte det. I 2003 var det plutselig kvinnelige partiledere hos samtlige parti, med unntak av Fremskrittspartiet, forteller Hansen. Det da fortsatt tydelig mannsdominerte næringslivet fikk panikk. Vi så tydelige forsøk på å flytte reell makt bort fra kommunen og over til næringslivet. At det plutselig satt så mange kvinner på toppen samtidig ble møtt med stor skepsis. Damene svarte. Kommunen gjorde et styrings vedtak som innebar at prosjekter, organisasjoner og foretak som ønsket tilskudd fra kommunen måtte ha en kvinnerepresentasjon i sine styrer på 40 prosent, for å kunne motta støtte. For eksempel gjaldt dette næringshagen, forklarer ordføreren. Markeringen var tilstrekkelig til at mennene forsto at de heretter måtte ta kvinnene på ramme alvor. Tøffe og tydelige Dette med likestilling går ikke av seg selv, og har ikke gjort det her heller. Du trenger å gjøre bevisste valg, og du trenger tøffe og tydelige kvinnelige ledere, mener ordføreren. De senere år har Sør-Varanger struttet av begge deler. De kvinnelige lederne som Sør-Varanger har hatt, inspirerer andre kvinner til å ta lederjobber, mener ordføreren. Hun forteller om kvinner som ikke lar seg diktere, og som tør å stå for sine meninger. Men som heller ikke er redd for å by på de mykere sidene av seg selv. Og hun er klar på at svært mange av de dyktige lederne i kommunen ikke er profilerte, men de skaper resultater, hvilket bidrar stort til at kvinner og ledelse ikke lenger er noe tema i kommunen. Mens barnehager hadde mye å si for å få kvinnene ut i arbeidslivet var det også en viktig forutsetning for kvinnenes deltakelse i politikk: Formiddagsmøter. Møter på ettermiddager og kvelder ekskluderer de med små barn fra å delta, det gjelder både menn og kvinner. I dag har vi ikke bare en sterk kvinnerepresentasjon Nettverksmagasin fra nnl

9 REPORTASJE 9 selv, og har ikke gjort det her heller. trenger tøffe og tydelige kvinnelige ledere» Viktige årstall for historien om likestilling i Norge Kvinner fikk stemmerett ved kommunevalg Første kvinnelige vararepresentant på Stortinget (Anna Rogstad) Kvinner fikk alminnelig stemmerett på samme vilkår som menn Første kvinnelige representant på Stortinget (Karen Platou) Første kvinnelige statsråd (Kirsten Hansteen) Første kvinnelige prest (Ingrid Bjerkås) Første kvinnelige høyesterettsdommer (Lilly Bølviken) Første kvinnelige fylkesmann (Ebba Lodden) Første kvinnelige likestillingsombud (Eva Kolstad) Første kvinnelige statsminister (Gro Harlem Brundtland) : Første kvinnelige politimester (Ann-Kristin Olsen) i kommunestyret, men vi har også veldig mange unge folk. Rett og slett fordi vi har gjort det enklere å kombinere familieliv og kom munale verv. Disse likestillingstiltakene mener Hansen også menn er glade for i dag. Jeg vet at ansatte i små bedrifter synes det er en utfordring med så mange formiddagsmøter, men samtidig er det viktig å legge godt til rette for engasjement i lokaldemokratiet. Det poenget tror jeg etter hvert alle her i kommunen ser. Verdsetter det kvinnelige Som jurist inntok Ann-Kristin Olsen et tøft og mannsdominert fagfelt, men har selv alltid vært en myk, men tydelig leder. Hun mener det er en klar forskjell på mannlig og kvinnelig ledelse. Det er en så stor kulturkomponent i kjønn at det naturlig påvirker oss også som ledere. Noe er alltid genuint kvinnelig i kvinnelig ledelse. Dette går ned på det helt banale, som for eksempel hvordan vi snakker med folk, sier Ann-Kristin Olsen, og utdyper: Kvinner virker på meg å innta en mer demokratisk ledelsesform og er ikke så autoritær i lederstilen som det menn kan være. Hvis en ansatt kommer til en kvinnelig leder med et problem leter hun automatisk etter en tilsvarende historie fra eget liv som kan hjelpe dem til sammen å analysere seg fram til en løsning på problemet. En mann går gjerne direkte etter løsningen uten for mye diskusjon, mener Olsen. Hun erkjenner at hun som første kvinnelige politiinspektør, politimester og sysselmann har hatt god bruk for begge deler. Som politimester og sysselmann er du både administrerende direktør og kommanderende general. I gitte situasjoner kan du kun levere korte og konsise ordrer for å oppnå resultat. Men også i politiet fungerer det godt med det jeg kaller omsorgsledelse, og jeg sammenlikner egentlig kvinnelig ledelse med omsorgsledelse. De typisk kvinnelige egenskapene blir faktisk veldig verdsatt innen ledelse, konstaterer Olsen. Et forbilde Verdsatt er også et ord Ann-Kristin Olsen kjenner godt. Et varmt menneske får gjerne mye varme tilbake. Jeg har opplevd å bli så utrolig verdsatt særlig av kvinner bare for å være vanlige alminnelige meg. Det uttrykket med kvinner er kvinner verst kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Hun forklarer hvordan fire generasjoner kvinner har takket henne for at hun har brøytet vei. Først hennes mor og hennes venninner, de som beredte grunnen for kvinnesaken, som alltid var begeistret heiagjeng. Så av sin egen generasjon og etter hvert de litt yngre som har fulgt i hennes fotspor innen politiet. Til sist opplever hun nå å få fantastiske tilbakemeldinger fra sine sønners venninner. Ann-Kristin Olsen har med andre ord fått bety mye for mange, og er ydmykt takknemlig for det. Det oppleves definitivt som å ta noen steg tilbake når hun nå tar tak i likestillingsstatistikken for sitt eget hjemfylke. Vi har rett og slett for få kvinner i yrkeslivet. Svært mange jobber deltid, og selv om vi skulle få vekk all ufrivillig deltid blant kvinner i vårt fylke, har vi fortsatt ikke nok. Alle Nettverksmagasin fra nnl

10 10 reportasje KVINNER I LEDELSEN «Det er en så stor kulturkomponent i kjønn at det naturlig påvirker oss også som ledere.» Ann-Kristin Olsen, fylkesmann Berit Pettersen Stilling: Administrerende direktør i Reno-Vest IKS Antall år som leder: 29 Leder fordi: Ikke godt å si. Jeg liker utfordringer, opprydding og strukturering. Får du ofte spørsmål om hvordan det er å være kvinne og leder? Ikke nå lenger. Mer tidligere da jeg var leder i typisk mannsdominerte bedrifter, og hadde stort ansvar i politikken samtidig. Hvilke tiltak gjennomfører du selv for å fremme likestilling? Likestilling i min jobb er uproblematisk. Gjennom diverse styreverv har jeg registrert at den største utfordringen i forhold til likestilling, er lik lønn for samme arbeid. Her har vi mye å gjøre. Finnes det en mannlig og en kvinnelig måte å drive ledelse på? Ja, det er forskjell på mannlig og kvinnelig ledelse generelt. Mange unntak. Kvinner har nok en mer omsorgsrelatert tenkemåte. Mens menn er mer «teknisk mekaniske», og går rett på målet uten så mye prosess. Begge deler er betydningsfulle. En balanse mellom kvinner og menn i ei ledergruppe, tror jeg er viktig. Det er ikke alltid at kjønnet bestemmer lederstil, det er mer hvem du er og hvordan du tenker holdninger og profil. Er det et problem at vi gjør våre småpiker til prinsesser, og våre smågutter til superhelter? Det er en myte at vi gjør småpiker til prinsesser, og gutter til superhelter. Gutter og jenter får mer og mer lik oppdragelse. Jenter er like tøffe som gutter, og velger ofte utradisjonelle utdanninger som før var mer mannlige oppgaver. Utdanningssystemet oppfordrer jenter til å ta typisk mannsdominerte yrkesvalg, og etter hvert ser vi resultatene. Det er jenter som dominerer i mange av de akademiske utdanningene der det var stort flertall av menn før. At små jenter får lov å være litt prinsesse, er helt greit. Det er helheten som teller. Hva er den største trusselen mot likestilling i dagens samfunn? Den største trusselen er at vi ikke betaler lik lønn for likt arbeid. Jeg har sett flere grove eksempler på dette i både offentlig og privat sektor. Kvinner må også respekteres for at de er kvinner og faktisk er de som føder barn. Mange arbeidsgivere kvier seg for å ansette unge kvinner i lederstillinger fordi de sannsynligvis må ha én eller flere permisjoner. kvinner må jobbe mye mer for at vi skal nå landsgjennomsnittet på likestilling. Det er faktisk slik ar Agderforskning har beregnet at dersom kvinnene på Sørlandet hadde jobbet like mye som kvinner ellers i landet, ville det gitt en verdiøkning på 1,2 milliarder og 4000 nye årsverk. Hun sukker litt over at det på Sørlandet er en så nedarvet kultur for at kvinner skal være hjemme, at det vanligste spørsmålet til damer som skal begynne i ny jobb er: «Skal du jobbe fullt?». Mange flere av våre kvinner bør jobbe, og de bør jobbe fullt, fastslår hun og blir litt streng. Man er forpliktet til å bruke sine talenter i arbeidslivet og i samfunnslivet, både kvinner og menn. Veien som mål Dette siste året har Ann-Kristin Olsen fått føre enda en ny rolle på CV en sin. 66-åringen har blitt bestemor til en liten pike, og smiler når hun blir utfordret på tankeeksperientet: «Hva om barnebarnet ditt en dag skulle få en ambisjon om å følge i farmors fotspor?» Jeg tror heldigvis det blir lettere for henne. Samfunnsutviklingen gjør det lettere å gjøre som jeg gjorde på mange felt. Kvinner er i flertall på de høyere utdanningsinstitusjonene, og en naturlig følge av dette vil være flere kvinnelige ledere. Det viktigste for bestemoren er uansett at barnet får det godt. I refleksjon over karrierejaget minner hun om at det er lov å ta ned i bakken med hånda og faktisk både se og ikke minst verdsette hvor man er. Vi jager alle etter lykke og velvære. Begge er krevende begreper, og begge er i aller høyeste grad bevegelige mål. Det viktigste i yrkeslivet enten du er leder eller ikke er å være kreativ og innse at veien er selve målet. Rosa verdier Cecilie Hansen tilhører generasjonen som ble sendt på bøllekurs for å bli som menn, og som ble oppfordret til å velge utradisjonelt. Guttejenta Cecilie tok oppfordringen, men er i dag litt glad for at pendelen svinger andre veien, og er ikke bekymret over det rosa prinsessefokuset som nå opp sluker de aller yngste lederemnene blant oss. Kvinner og menn er forskjellige, men det er ikke negativt. Det skal være forskjell i farger og interesser, og vi skal dyrke den forskjellen som noe positivt. Da jeg vokste opp fikk vi beskjed om å gjøre som guttene og utdanne oss i typiske gutteyrker. I dag er vi bare to av 10 venninner som fortsatt har «mannfolkyrket» vi valgte i ungdomsårene. De andre har omskolert seg til mykere ting, og trives bedre nå, forteller Hansen som selv er gårdbruker og har overtatt farsgården i Pasvik i tillegg til ordførerjobben. Vi skal alle utdanne oss til det vi finner mest interessant og hvor vi har våre talenter, men vi kvinner må bli mer bevisste på hvor pengene ligger når vi velger karriere. Også skal vi verdsette vår kvinnelighet. Selv må jeg ha sminke på, selv om jeg er på elgjakt, smiler hun. Hansen tror mange mannsdominerte ledergrupper ville hatt godt av kjønnsblanding. Det handler om å få flere perspektiver på ting. Vær deg selv En ting er de tre kvinnene enige om: Kvinner vil aldri lykkes om de forsøker å lede som menn. Jeg tror på en personlig lederstil. Du må lede ut fra hvem du er, og ikke prøve å være noe annet. Kvinner må være seg selv og bruke sine egenskaper, og ha selvtillit og mot til å stå på, mener Hansen. Dårlig samvittighet og dårlig selvtillit er etter Ann-Kristin Olsens mening to av de typiske hindringene kvinner legger for seg selv. Jeg har aldri vært plaget av å være usikker på meg selv, men jeg vet at kvinner generelt er flinke til å gi seg selv dårlig samvittighet for alt mulig. Min styrke er nok at jeg har klart å styre unna mye av det. Jeg sier nesten alltid ja til ting, og bekymrer meg ikke. Pytt-pytt er nærmest blitt et slags livsmotto, smiler Olsen. Som hjemmefra ikke fikk spesielt med oppmerksomhet for sine valg. Hun var storesøster og søkte naturlig ledelsesverv allerede i barneskolen. Jeg fikk høre at jeg var god nok. Det burde alle få høre. Alle er vi gode nok til å prøve på alt det vi har lyst til. Viktig med kvinnesak Olsen er likevel den eneste av de tre kvinnelige lederne som har et oppriktig engasjement for kvinnesaken. Hun deltok på den første markeringen av Kvinnedagen og var medlem i Nyfeministene med blant andre Nina Karin Monsen og Liv Finstad. Man skal absolutt fortsatt være kvinnesakskvinne! Den kampen er på ingen måte over. Norge får stadige påminnelser om hvor langt vi er kommet innen kvinnesak, samtidig som vi får nye innbyggere fra kvinneundertrykkende nettverksmagasin fra nnl

11 reportasje 11 Nettverksmagasin fra nnl

12 12 reportasje KVINNER I LEDELSEN Grete Kristoffersen Stilling: Direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen Antall år som leder: 14 Leder fordi: Har alltid ønsket å være leder. Hvor ofte får du/har du fått spørsmål om hvordan det er å være kvinne og leder? Ganske ofte, særlig fra studenter og yngre arbeidstakere. Flere spør gjerne om hvor krevende det egentlig er. Noen er vantro hvorfor orker du? Jeg tror de har inntrykk av at det å være leder er et liv i forsakelse. Det er også noen som rett og slett rådspør seg om hvordan bli leder og om lederskap. Hvilke tiltak gjennomfører du selv for å fremme likestilling? Jeg sørger for at det alltid er en god balanse mellom menn og kvinner i egen organisasjon, på alle nivåer. Vi arrangerer mange store konferanser og møter og da er det en selvfølge at miksen av foredragsholdere skal være god. Vi gir også ut et eget medlemsmagasin, Markant, hvor jeg alltid har vært bevisst på å få de dyktigste kildene i tale. Svært mange av dem er kvinner. Hvilke forbilder har du innen ledelse? Det er mange dyktige ledere å se opp til og lære av. Generelt liker jeg de lederne som er så trygge på seg selv og egen kompetanse, at de slipper andre til og dyrker sine medarbeidere bevisst. Altfor mange klamrer seg til posisjoner for lenge, når de egentlig burde tre til side og slippe yngre krefter til. Hvor reell er likestillingen på hjemmebane vs. arbeidslivet? Jeg tror likestillingen på hjemmebane er kommet langt. Særlig blant min egen generasjon og yngre, er det en selvfølge at oppgaver og plikter deles rimelig likt. Ofte har begge parter krevende jobber. Og da er det tvingende nødvendig at hjemmebanen er i balanse. Arbeidslivet har fortsatt en lang vei å gå på flere områder: rekruttering til lederstillinger, lønn og kultur. Hva er den største trusselen mot likestilling i dagens samfunn? Arbeidslivet. Særlig det private næringslivet domineres fortsatt av tung mannsdominans på ledernivå. Mange godt eldre menn har ikke tradisjon for å rekruttere kvinner til ledende stillinger, og vi er mange som venter på et generasjonsskifte. Offentlig sektor er faktisk bedre her, og mange lederstillinger fylles av usedvanlig dyktige kvinner. «De typisk kvinnelige egenskapene blir faktisk veldig verdsatt innen ledelse!» Ann-Kristin Olsen, fylkesmann land. Vi kan aldri slutte å ha fokus på kvinnesaken! Randi Fløtten Andreassen mener at selv Sør-Varanger har et godt stykke igjen før de oppnår full likestilling. I arbeidslivet er svaret ja, der har vi likestilling. Men privat i de tusen hjem er jeg ikke så sikker på at vi har kommet like langt. Og hvem sin feil er det? Er for eksempel vi kvinner bevisste på hvordan vi oppdrar våre sønner til å bidra på hjemmebane? filosoferer redaktøren. Så Sør-Varanger sitter ikke på fasiten? Nei, langt der ifra. Og det enkelte samfunn må finne sin vei fram, sier Andreassen. Positivt for menn Cecilie Hansen mener kvotering fortsatt vil være nødvendig virkemiddel for å få kvinner til å bli ledere. Årsaken til at ikke næringslivet naturlig rekrutterer flere kvinnelige toppledere handler mest om at vi kvinner ikke er flinke på nettverk. Vi jobber på en veldig annerledes måte. Mens menn rekrutterer hverandre gjennom jakt, fiske, Birken eller andre fritidsinteresser, må vi kvinnene liksom ta oss på tak for å møtes utenom arbeidstid. Selv er hun blitt mer bevisst på nettverk. Noen er rene kvinne nettverk, andre inkluderer både kvinner og menn. Det er nyttig, og handler om å gi og få informasjon og oppbacking. Noe av ansvaret for å få flere kvinner til å bli ledere, legger hun gjerne på media. De verste tilfellene av kvinner nettverksmagasin fra nnl

13 reportasje 13 Svaret er nei KOMMENTAR Harriet Andreassen Havdal Programleder nnn I nnl trenger vi ikke synse om mannlig eller kvinnelig ledelse. Vi vet at svaret er nei: Det finnes ingen forskjell på mannlig og kvinnelig ledelse. Vi har forsket på dette i 25 år nå. Vi har testet flere tusen ledere, både gjennom observasjon og våre egenutviklede testverktøy prosent av lederne i vårt materiale er kvinner, og den klare konklusjonen er at kvinnelige og mannlige ledere har forbausende like egenskaper. Tester du kvinner generelt mot menn vil du nok finne ut at det stemmer at kvinner er bedre på kommunikasjon og nærhet, men sorterer du ut lederemnene blant begge kjønn så er altså denne forskjellen utvisket. Jeg må vel ta forbehold om at bildet kanskje kan endre seg når vi får enda flere kvinner inn i vår database, men jeg tror ikke det. Jeg tror at vi vil fortsette å se at det er personligheten som avgjør hvilken leder du er, ikke kjønn. Fra Sydvaranger gruver. nnn nnl nådde en ny milepæl i prosent av lederne som tar årets Hovedprogram er kvinner. Gradvis og selvfølgelig har stadig flere kvinnelige ledere valgt å utvikle seg selv både som ledere og mennesker gjennom nnls Hovedprogram. For meg personlig står det klart at likestilling bør være så selvsagt i dagens samfunn, at det er et ikke-tema. Dagens unge, uansett kjønn, bør bevisstgjøres på at de kan gjøre akkurat det de selv vil og nå akkurat så langt de selv ønsker, om de er villig til å legge ned innsatsen som skal til. er kvinner verst har hun faktisk opplevd av kvinnelige journalister. Fortsatt er det et for stort fokus på utseende for kvinnelige ledere. Der har vi ennå en vei å gå, sier hun og applauderer kulturminister Anniken Huitfeldts skiskostunt. Cecilie Hansen er trygg på at grep som gjøres for mer likestilling til slutt også slår positivt ut for menn. Jeg følte at vi nærmet oss mål da jeg satt på en konferanse hvor en av de største foredragsholderne meldte avbud i siste liten med begrunnelsen om at han måtte være hjemme med sykt barn. Det gikk et gisp gjennom forsamlingen da den opplysningen kom, men selvsagt var det et helt riktig valg. Enda flere mannlige ledere bør være tøffe nok til å vise at de har et omsorgsansvar!! LIKESTILLINGSPRIS Oberstløytnant Jørn Erik Berntsen, sjef ved Garsnisonen i Sør-Varanger ble i 2011 tildelt Forsvarets likestillingspris. «Årets vinner har gjort seg bemerket der likestilling og ivaretakelse av mannskap og befal har vært i fokus. Han har integrert jenter og gutter i samme lag, på forlegningsrom og i oppdragsløsning. Han har arbeidet for å rekruttere kvinner til tjenesten, og motivere kvinner som har tjestegjort til å fortsette. Prisvinneren er et forbilde for ledere på alle nivå i Forsvaret.» lyder attesten derfra. Garnisonen var den første her til lands som tok i bruk felles soverom for kvinner og menn. nnn Da Gro Harlem Brundtland ble statsminister i 1981 fikk det enorm betydning for likestillingskampen. Norske jenter fikk endelig bevis for at de kan bli akkurat hva de vil. Til og med statsminister! nnn I mitt daglige arbeid med å rekruttere ledere og styrerrepresentanter leter jeg etter gode lederegenskaper først og fremst, og kjønn er sjelden tema i og med at våre kunder er opptatt av å speile samfunnet gjennom å ha både kvinner og menn i ledende posisjoner. Jeg har til dags dato aldri møtt noen form for reaksjon når jeg anbefaler en kvinnelig kandidat. nnn Til de som ennå ikke har kommet like langt som i Sør-Varanger er det bare å si: Sett deg en agenda. Kundegruppen din inneholder trolig like mange kvinner som menn, de vil forvente å møte en bedrift som speiler dette. TEKST: ODDNY J. JOHNSEN FOTO: YNGVE GRØNVIK OG RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Nettverksmagasin fra nnl

14 14 portrettet Tekst: Oddny J. Johnsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen nettverksmagasin fra nnl

15 15 TOPP KANDI- DATEN Hun sikter mot den øverste topplederjobben her til lands, og mener lederutvikling er beste medisin for å få det offentlige Norge til å fungere bedre. Jeg sier ofte at vi må være flinkere til å tenke gjennom om omorganisering er det riktige svaret. Skal du gjøre kvalitetsmessige forbedringer for de i offentlig sektor, så dreier det seg om ledelsessatsing. Det dreier seg om å ha tydelige, klare styringsparametre for det man skal oppnå ikke bare tellekanter og det dreier seg om ledelsesutvikling. Det kom en rapport da Erna Solberg var kommunalminister som viste at selv om sykehjem var tilnærmet identiske i forhold til størrelse, type beboere og annet, kunne likevel kostnadene være nesten dobbelt så store fra det ene sykehjemmet til det andre. Går du inn og ser så er det sykefravær, måten du organiserer ting på altså ledelsesstrukturer, som er forskjellig. Det finnes for eksempel massevis av undersøkelser på at kvalitet i skolen ikke henger sammen med hvor mange kroner en kommune bruker på skolen, det henger mye mer sammen med lederne i skolene. Vi har kommet inn på et tema som virkelig engasjerer Erna, og selv om stabssjefen hennes ser på klokka for å avslutte, snakker hun som har ambisjon om å bli vår neste statsminister enda litt fortere for å få budskapet fram. Vi har et fantastisk eksempel fra Sykehuset Vestfold. For fem-seks år siden var de et av de verst drevne lokalsykehusene på alt som ble målt; korridorpasienter, utskrivningstider, alle tenkelige parametrene. I dag er de blant de best drevne lokalsykehus i Norge. Dette var så interessant at jeg ba om å få komme på besøk. Og de sier: «Ja, det skyldes ledelse.» De hadde jobbet målrettet med ledelsesutvikling. De hadde begynt å sette seg klare mål, og laget en betydelig strategi for hvordan organisasjonen skulle endre seg. Og ikke bare har de oppnådd god økonomistyring, de har også bedre kvalitet. For i motsetning til sånne ostehøvelkutt, som gjør at du salderer budsjettet der og da, men som popper opp igjen som et problem et annet sted, så gir god økonomistyring deg en oversikt over hvor du har problemer og hvor må du løfte kvaliteten. Men Hun legger inn en pustepause og et oppgitt lite smil. Det vanskeligste med politikken er jo at denne typen ting egentlig bare høres veldig byrå kratisk og kjedelig ut. Det høres mye mer offensivt ut å si at vi skal ha ny øremerket ordning, vi skal lage ny forskrift og gi folk en ny rettighet. Men sannheten er at hvis du vil ha et bedre helsevesen i dag må du satse på ledelse. Alt annet kan være viktig det óg, men det er mer viktig med ledelsessystemene! 45 minutter tidligere har Solbergs stabssjef foreslått nettopp «45 min utter» i det han henter «Nett Nå» i Stortingets resepsjon. Klokka er og bortsett fra at det pludres ivrig fra en barnevogn på besøk på et kontor er det stille i maktens korridorer. Erna Solbergs kontor bærer preg av at hun har mye å holde rede på. Like utenfor har partilederen støtte fra et eget forværelse, og her inne er det plass nok til at hun kan samle seks mennesker rundt et lite møtebord. Kaffe? byr hun, og sender stabssjefen ut for å hente. I Høyre kaller de lederen sin for «Riksarkivet». Det er ikke fordi kontoret hennes kan minne om en underavdeling av akkurat den institusjonen, men på grunn av Erna Solbergs ekstreme hukommelse. Klisterhjerne, påstås det, og det fortelles hvordan hun gjerne har detaljkunnskap som overgår kolleger i fagkomiteene. Hun reiser mye rundt, og er påpasselig med å dele relevant informasjon med de som trenger den. Hvor mye tid bruker du egentlig på å holde deg oppdatert? Mye mindre enn folk tror. Det handler om at jeg har en relativt bred Nettverksmagasin fra nnl

16 16 portrettet utdannelse, etter hvert ganske lang erfaring og dermed mye jeg kan knagge informasjonen på. Da blir den mye enklere å huske. Pluss at jeg har drevet på med sånne sammenhengsstudier. Og det å kunne sette sammen kompetanse og kunnskap er kanskje noe av det viktigste du som politiker trenger. I 22 år har hun hatt Stortinget som arbeidsplass. Bortsett fra Per Kristian Foss er det ikke så mange av dagens stortingsrepresentanter som kan se tilbake på en like lang sammenhengende karriere på Løvebakken. Tilfeldigheter, proklamerer hun om hendelsene som i sin tid ga henne fast plass på Hordalandsbenken. Jeg hadde aldri planer om å bli politiker. Jeg ble med i politikken fordi jeg syntes det var gøy og hadde gøye opplevelser gjennom det, klinger hun på sitt melodiøse bergensk. Erna skulle studere og bli noe innen undervisning. Kanskje lærer eller noe. Det ble et mellomfag i sosiologi, et mellomfag i sammenliknende politikk og et nesten ferdig hovedfag i sosialøkonomi fra Universitetet i Bergen før skjebnen ville det slik at Inger Lise Skarstein trakk seg fra sin plass på Stortinget. Erna hadde da vært leder i Unge Høyre og nestleder i Hordaland Høyre, og hadde sittet flere perioder i bystyret i Bergen. Unge Høyre lanserte Erna til å overta stortingsplassen. En annen kandidat hadde sett seg ut denne plassen. Jeg sa ja til å stille som kandidat, men så overhodet ikke for meg at jeg kom inn. Men så tenkte åpenbart noen at det var lurt å satse ungt istedenfor etablert, og vips hadde 28 år gamle Erna Solberg fått adresse i Oslo, og fast plass på Tinget. Du kan ikke planlegge en politisk karriere i Norge. I alle fall ikke på Stortinget. Kanskje i Arbeiderpartiet kan kandidater holde seg «varme» gjennom å jobbe i fagforeningssystemet, men ikke i noen andre partier. For meg var politikk aldri en karrierevei, kun en fritidsaktivitet. Men tilfeldighetene spiller alltid inn. Mens Erna har vært på Stortinget har hun giftet seg, hun har blitt mor, hun har sittet i regjering og ikke minst hun har blitt leder for Høyre. Lederambisjoner har jeg alltid hatt. Jeg fikk tidlig lederverv, og fant fort ut at jeg hadde et visst organisasjonstalent. Så jeg sa alltid ja hvis jeg ble spurt. Ikke det at jeg har vært veldig opptatt av å være leder, jeg sjekket gjerne ut om noen andre heller ville. Og det har faktisk hendt at jeg har tatt på meg lederjobber uten å ha så veldig lyst. Men noen må ta ansvar, noen må jo gjøre jobben, konkluderer hun. Og denne noen ble gjerne Erna. «Skal du gjøre kvalitetsmessige forbedringer for de i offentlig sektor, så dreier det seg om ledelsessatsing.» nettverksmagasin fra nnl

17 portrettet 17 Generelt mener hun kvinner gjerne kan bli flinkere til å ha leder ambisjoner. Du gjør noen ofre når du tar på deg en lederjobb i forhold til tid og hva du må administrere, noe som gjør at du har litt mindre tid til andre ting. Du får flere timer på jobb og på reise. På den annen side så vil jo de fleste lederjobber innebære en mye større grad av fleksibilitet enn jobber lenger ned i systemet. Så det betyr at du kan tilpasse ting litt bedre til det du trenger å gjøre, ikke sant, smiler hun. Har du noen gang følt at du må være dobbelt så flink og dobbelt så kunnskapsrik for å nå fram, og for bli tatt på alvor som kvinne? Ikke nå, men i begynnelsen som politiker så opplevde jeg at man forventet litt mindre av meg. Jeg ble medlem av Finanskomiteen som første komité da jeg kom inn på Stortinget, og kom jo fra et nesten ferdig hovedfag i sosialøkonomi. Jeg husker vi satt i møte vedrørende en større pensjonsreform. En som satt ved siden av begynte å belære meg om rentedannelse og sånn og da husker jeg at Per Kristian, med stor glede over sin egen infamitet slik bare han gjør det, bøyde seg litt frem over bordet og sa, «Ja, du vet Erna har jo den høyeste utdannelsen i sosialøkonomi i hele komiteen, så jeg tror hun vet hvordan rentedannelse er». Da var det en eldre herre som ble litt flau! Erna Solberg snakker mye med øynene, og nå smiler de ertende, mens hun humrer fornøyd. Humor har hun mye av, og liker å bruke den. Nå sitter hun her på tampen av en lang arbeidsdag, og ler og gir oss et inntrykk av å kose seg med å få snakke med oss. For vi er kommet for å snakke om likestilling og ledelse, noe damen raskt har avslørt at hun brenner for. Det tar av og til litt tid før folk lytter, sånn er det bare. I dag opplever jeg det jo aldri, men det har med status å gjøre, at folk kjenner meg og har et bilde av meg. Og dette handler jo ikke bare om kjønn, men også om alder og utseende. Du oppfatter gjerne middelaldrende menn som mer kompetente enn yngre menn, ikke sant? Likestilling var forresten et av temaene som fikk henne inn i politikken allerede som 16-åring. Men jeg innså fort at jeg ikke ville jobbe for det med like radikale metoder som kvinnegruppen jeg først kom inn i. Erna ville jobbe inn likestillingen mer naturlig, gjennom å forsøke å viske ut kjønn som tema. Hun liker ikke kjønnskvotering og er stolt over at Høyre aldri har hatt det, men likevel har sin andre kvinnelige leder. Likevel ser hun at kjønnskvotering av og til kan være nødvendig når ikke noe annet nytter. Høyre hadde da også en relativt ambisiøs tankegang da statsråd Ansgar Gabrielsen i sin tid innførte pålegg om 40 prosent kvinnerepresentasjon i ASA-styrer: Vi hadde håpet at rekrutteringen av kvinner inn i ASA-styrene ville føre til at flere dyktige kvinner ble oppdaget og naturlig rekruttert til lederjobber ellers i selskapene, men så viste det seg jo at svært mange av de kvinnene «Du kan ikke planlegge en politisk karriere i Norge. I alle fall ikke på Stortinget.» «Kvinner trenger ikke være mer lydhøre, men mange oppfatter det som lettere å gå inn til en kvinnelig leder for å snakke om noe.» Nettverksmagasin fra nnl

18 18 portrettet som ble hentet inn i styrene var mer på tampen av sin karriere, slik at denne kvoteringen overhodet ikke fungerte etter hensikten. Det glimter gøyalt i øynene hennes igjen i det hun kvitterer ut følgende vesle sarkasme: Men vi har fått redusert antallet ASA-selskap betydelig, det er jo alltids noe. Til tross for mange gode venninner som gjør gode karrierer i næringslivet, oppfatter hun karriereveien i næringslivet som relativt strømlinjeformet og ikke nødvendigvis tilpasset kvinner. Menn har ofte mer tid til å prioritere å bygge seg opp en karriere tidlig enn det kvinner har, og i mange sammenhenger i næringslivet må du komme inn i lederposisjoner tidlig for å bli toppleder. Det er her kvinner ramler litt ut, for det er noen år at kvinner naturlig prioriterer å gå hjem til middag. Jeg pleier å more meg litt når jeg møter toppledere i næringslivet og sier til dem: «Dere må ansette flere kvinner i ledelsen for kvinner har jo bare ti år av karrieren hvor de er mye hjemme med små barn. Hva er dere på nå tredje kull? Dere må jo være ubrukbare på ledelsesmarkedet mye lenger.» Hun viser til gamle sosiologiske studier som påpeker at mens kvinner gjør jobben i arbeidstiden, så nettverker menn i arbeidstiden og gjør jobben på overtid. Det gjør menn mer synlige. Mens kvinner gjør jobben i arbeidstiden og så går de hjem. Høyrelederen vil overhodet ikke at ha kvinnene til å gjøre som menn. Det har å gjøre med hvem som ansetter, rett og slett. Det er et ledelsesansvar for de som skal rekruttere neste generasjons ledere å være klar over disse mekanismene. Hvorfor er det så mange flere kvinnelige toppledere i politikken enn i næringslivet? Det har nok noe å gjøre med at i politikken så søker alle mer aktivt etter å få nok kvinner. Bevisstheten er der. Det har en verdi i seg selv. I politikken er det viktig å relatere seg til folk i et bilde som viser at du er opptatt av både kvinner og menn. Å ha balanse. Uten å overdrive det så tror jeg politikken fenger kvinner litt på grunn av verdier. Politikk er engasjementsbasert. Det er litt som med frivillige «Alt annet kan være viktig det og, men det er mer viktig med ledelsessystemene!» organisasjoner; du brenner for noe. Du trigges av noe mer enn det å gjøre jobben. Det er også mulig at politikken har en annen struktur, et litt mindre hierarkisk system, som kanskje appellerer og gjør det lettere å få tak i flere kvinnelige ledertalenter. Men først og fremst har kvinnene så uendelig mye de kan gjøre selv for å komme inn i lederposisjoner. Vi har nok noen reelle hindringer som kvinner skaper for seg selv. For eksempel at man ikke føler seg moden for en oppgave før man mener man kan gjøre den 110 prosent. Det handler også ofte om selvtillit i tillegg til dette grun dighetsbehovet. Pluss at en del kvinner strategisk gjør den feilen at de utdanner seg til støttefunksjoner istedenfor kjernefunksjoner innenfor norsk næringsliv. De jobber innenfor jus, HR, media og kommunikasjon. Ofte er det jo slik at du må kunne linjen for å komme i front som leder. Der tror jeg det at færre jenter tar ingeniørutdanning og realfagsutdanning slår inn. Det er en del ledelsesjobber i vårt samfunn, særlig i små og mellomstore bedrifter, hvor det å kunne hovedproduksjonen faktisk er ganske viktig for å nå toppen. Finnes det noen forskjell på kvinnelig og mannlig ledelse? Det tror jeg er litt av en myte. Jeg tror kvinner kan være akkurat like strenge og handlekraftige som menn, men det er en ting som jeg tror er viktig: Kvinner er mer var på enkelte ting, som for eksempel å ta litt mer inn over seg kritikk som går på personlige ting. For eksempel at man ikke er lydhør nok. Uansett hvor gamle vi blir, agerer vi alltid som et speilbilde av de forventninger vi møtes med. Kallenavnet på Erna beviser likevel at det er unntak fra den regelen. nettverksmagasin fra nnl

19 portrettet 19 Når det gjelder kallenavn forsøker du å ramme det motsatte av myten. Den «Jern-Erna» historien Min etterfølger Dag Terje Andersen strammet mye sterkere inn på innvandringspolitikken enn det jeg gjorde. Men det var ingen som fant på å kalle han «Jern-Andersen». For en handlekraftig mann er helt fint. Kvinnelige politikere forventes å være snillere og mykere enn menn. Derfor opptrer vi som ansatte også annerledes overfor kvinnelige ledere, er Ernas teori. Kvinner trenger ikke være mer lydhøre, men mange oppfatter det som lettere å gå inn til en kvinnelig leder for å snakke om noe. Det handler kun om symboler og kultur, for det finnes ikke noen undersøkelser som understøtter at kvinner er mer lyttende som sjefer, understreker hun. «Det å få litt mer bevissthet på hvor langt tid det tar å gjennomføre store løft i offentlig sektor, det er ganske viktig.» Langsiktighet er anerkjent begrep innen ledelse, mens landets ledere ikke minst statsrådene stadig byttes ut. Langsiktigheten mener jeg man får inn gjennom å bygge store gode kompromisser innenfor hvor politikken skal gå. Og ved å lage langsiktige linjer innenfor hvilke reformer vi gjennomfører. Men så innrømmer hun at langsiktigheten hele tiden er under press fordi samtlige også de på Stortinget så til de grader undervurderer at ting tar tid. Da jeg ble kommunalminister i 2001 tok vi fatt på arbeidet med å gjennomføre satsingen på eldreomsorg som begynte med Jaglandregjeringens Stortingsmelding i Egentlig skulle satsingen vare i fire år, og det var helt tankeløst å tro at det kunne vare i fire år! Du får jo ikke engang ferdig en planprosess på sykehjem i en storby på fire år! Så det ble jo en tiårig satsing, men i norsk politikk så var vi egentlig ferdig med denne reformen sånn tankemessig sett allerede i Da hadde vi jo liksom gjennomført den. Mens den siste runden på utbetalingene var i 2008! Dermed finner ikke Erna det noe rart at kommunene stadig kommer i skvis mellom det de faktisk klarer å gjennomføre og det Stortinget til enhver tid ønsker å pålegge dem. Vi kan faktisk ikke svelge unna mer raskere. Det å få litt mer bevissthet på hvor langt tid det tar å gjennomføre store løft i offentlig sektor, det er ganske viktig. Her dreier det seg om å holde fokuset vekk fra kortsiktigheten i media, eller panikken for ikke å komme ut med nye initiativ, og faktisk jobbe langsiktig med styringsdokumenter. Hun sier det og vet samtidig at fagre tanker og ambisjoner er nødt å kollidere med utålmodighet og endringsvilje hver gang nye topptente team utålmodig og handlekraftig inntar regjeringskontorene. Hun vil så gjerne inn dit igjen. Inn hvor hun kan jobbe for at akkurat de løsningene hun tror på og verdiene hun brenner for, settes ut i livet. Du har aldri tenkt at «dette blir for stort» om noen lederjobb? Jo, jeg tenker alltid at dette vet jeg ikke om jeg mestrer. Det har jeg gjort i mange runder. Du går jo til oppgaven med en viss ydmykhet. Jeg tenkte det før jeg kom på Stortinget. Da jeg ble statsråd, tenkte jeg det. Så jeg tenker det, men så ser jeg på andre og tenker at klarer de det så skal jeg klare det óg. De 45 minuttene nærmer seg 60 og vi er langt på overtid av det Erna egentlig hadde til rådighet. Likevel vandrer hun velvillig ut i vårsola på Løvebakken for å gi fotografen enda bedre arbeidsforhold. Men så står hun til slutt der, statsministerkandidaten, i porten foran Stortingets hovedinngang. Hun strekker fram hånden til farvel da hun plutselig gjør den typisk kvinnelige observasjonen. Oi, skal jeg ta disse for dere? Den litt fortumlede journalisten og den fortsatt knipsende fotografen er på vei tilbake til den vanlige verdenen med Stortingets besøksskilt hengende som tydelige trofeer på magen. Erna venter tålmodig mens skiltene plukkes av og tar imot. Sånn, ha det bra! Så snur hun seg og vandrer inn i sin hverdag igjen. I Vandrehallen venter Dagsrevyen. TEKST: ODDNY J. JOHNSEN FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN «Jeg tenker alltid at dette vet jeg ikke om jeg mestrer. Det har jeg gjort i mange runder. Du går jo til oppgaven med en viss ydmykhet.» Nettverksmagasin fra nnl

20 20 reportasje KARDES KARRIERE Hans Olav Karde (65) har Nord-Norges hovedstad for sine føtter. I en årrekke har han blitt betegnet som landsdelens mektigste mann. Men landsdelens mektigste vet meget godt hvordan det er å være fullstendig maktesløs. nettverksmagasin fra nnl

VERDSATTE KVINNER. NettNå 01 / 2012

VERDSATTE KVINNER. NettNå 01 / 2012 NettNå Et nettverksmagasin fra Nordnorsk Lederutvikling 01 / 2012 VERDSATTE KVINNER Kvinnelige ledere er på kraftig fremmarsj i det offentlige, og ikke minst i politikken. Samtidig er virkemidlene i likestillingskampen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

MAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE

MAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE MAERMETODEN OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE METODEN SOM ENDRER LIV SLIK KLARER DU Å GJØRE ALT DU TRENGER FOR Å OPPNÅ DINE MÅL METODEN SOM ER EKSTREMT EFFEKTIV OG GÅR DYPT

Detaljer