Tema for MA-oppgaver fra Norsk Folkemuseum
|
|
- Fredrik Larssen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tema for MA-oppgaver fra Norsk Folkemuseum De foreslåtte studentprosjektene er knyttet til materiale som finnes ved museet/og eller pågående prosjekter der det er behov for kunnskapsutvikling, og evt ytterligere innsamling av kildemateriale: TidsRom kunnskapsutvikling for ny utstilling Norsk Folkemuseum har store samlinger av interiører, møbler og gjenstander fra øvre sosiale lag i Norge fra perioden Samlingen er enestående fordi den inneholder alt fra praktfulle statusgjenstander til beskjedent kjøkkenutstyr. Fra 1914 ble gjenstander fra denne samlingen stilt ut i en stor basisutstilling. Utstillingen ble stengt i Museet arbeider med planer om nyåpning i 2014 og i den forbindelse er det behov for bakgrunnskunnskap både om samlingen og den tidligere utstillingen. Som et første trinn i denne prosessen åpnet vi høsten 2009 en temporærutstilling: Hvor er Hr. Siboni? Historiske reiser i dannede hjem: Museologisk er det behov for kunnskap om hvordan samlingen ble konstituert: Hva ble samlet inn og hvorfor? Hvilke opplysninger finnes om gjenstandene, hvordan er de katalogisert og hvilken mening er de tillagt gjennom katalogiseringen? Videre er det relevant å se nærmere på den tidligere utstillingen og spørre hvilke sammenhenger gjenstandene har inngått i: Hva ble sett som viktig å formidle etter hvert som utstillingen ble videreutviklet fram til midten av 1900-tallet? Kulturhistorisk ønsker vi prosjekter som kan vise hvordan Norge i tidsspennet har vært del av større europeiske forbruksmønstre og strømninger. Mange av gjenstandene i samlingen er produsert i Europa, og det er behov for kunnskap om hvordan møbler og gjenstander, nye stiler og forbruksvarer ble tatt opp og tilpasset en norsk sammenheng. Hvordan kan disse gjenstandene ha bidratt til å endre hverdagslivet i ulike sosiale sjikt, og hvordan inngikk luksusgjenstander i utviklingen av borgerlig dannelse? Aktuelle tema kan f eks være: - Dans og ball, belyst gjennom etikette, danseopplæring, dansekort, klesdrakt osv. Dette er et tema som kan belyse borgerlig dannelse med vekt på endringer i kjønnsrelasjoner og forståelser av kjønn (kvinnelig/mannlig dannelse). - Mat og måltid til hverdags og fest. Dette omfatter alt fra borddekning og bordskikk til sammensetning av menyer og tilbereding av mat. - Fruer og tjenestepiker. Kulturformidling mellom herskap og tjenere ovenfra og ned eller gjensidig interaksjon?
2 - Nye stiler og moter. Enkeltgjenstander, grupper av gjenstander eller interiører kan studeres fra ulike perspektiver og settes inn i stilhistoriske, møbelhistoriske, drakthistoriske, håndverkshistoriske eller større kulturhistoriske sammenhenger. - Møbler, gjenstander og interiører i samlingene - Opplysninger om samlingene i databasen Primus - Arkivalia i NFs dokumentasjonsavdeling: f eks menyer, ballkort, visittkort, m.m. - Årberetninger og museumsførere (viser hva som ble samlet inn og hvorfor, og hvordan det ble presentert) - Husholdningsbøker og etikettebøker - Eksterne kilder: f eks tollregnskaper, skifter, erindringer, skjønnlitteratur, aviser, tidsskrifter m.v. En MAstudent v/kulturhistorie IKOS er i gang med et prosjekt med utgangspunkt i et interiør fra Strømmen ved Arendal. Prosjekt: Kunnskapsutvikling for utstillingen TidsRom Arbeiderklassens materielle kultur Norsk Folkemuseum har fem hus fra Enerhaugen i Oslo som ble revet og flyttet til museet omkring Disse husene skal nå formidles på nye måter. To av husene som skal omfortolkes er Stupinngata 10 og Johannesgate 4. Disse er bygd inntil hverandre, det ene består av to rom, kjøkken og et loftsrom, det andre av et rom, kjøkken og kvist. De hadde felles utedo på gården og var fortsatt da de ble revet uten innlagt vann. Museet ønsker å innrede det ene huset (Johannesgate 4) til en situasjon ca , det andre (Stupingata 10) til ca Selv om husene var små og fattigslige er det et ønske å legge et verdighetsperspektiv på formidlingen. En utfordring ligger i å tilegne seg kunnskap om boskikk og materiell kultur i arbeiderklassen på de aktuelle tidspunktene. Dette er miljøer som det er bevart lite gjenstander fra, og ikke minst for den eldste periodens vedkommende også lite bildemateriale. For det første prosjektet vil arbeiderminner, samlet inn for museet av historikeren Edvard Bull , være et godt utgangspunkt. I materialet, som også omfatter mange svar fra Oslo, beskrives blant annet informantenes barndomshjem fra tiden omkring forrige århundreskifte. Det andre prosjektet tar for seg en periode innen manns minne, og åpner derfor for muligheten til å bruke intervju som kilde, supplert med innsamling av private foto. Norsk folkemuseum kan formidle kontakt med mulige informanter. Norsk Folkemuseum ønsker et masterprosjekt som kan ta for seg en av de to periodene, eventuelt kombinere dem. Prosjekt: Utvikling av Norsk Folkemuseums friluftsmuseum Dagbladets bildearkiv Dagbladarkivet på Norsk Folkemuseum omfatter en stor samling pressebilder fra , fra etterkrigstidens vareknapphet til forbrukersamfunnets framvekst. Pressearkivet er en 2
3 spennende og unik kilde til samtidige hendelser og dagliglivets begivenheter. Både livets skyggesider og solskinnshistoriene er representert. Gjennom bildene kommer vi tett inn på enkeltmennesker og begivenheter i inn- og utland. Samlingen forteller også om pressefotografenes rolle og pressefotografiets utvikling, og om bildet som medium. Følgelig kan den belyse utviklingen av samfunnets kollektive hukommelse og forståelsesrammer. Det kan være mange temaer og perspektiver knyttet til MA-oppgaver med utgangspunkt i dette bildearkivet, eventuelt sammenholdt med avisreportasjer eller andre kontekstuelle kilder. En mulighet er å bruke det i en komparativ analyse i forhold til dagens pressebilder og aviser, for eksempel knyttet til temaet kjønn og sport. Mange av bildene åpner dessuten for å reflektere rundt samfunnets syn på annerledeshet, og kan slik sett kombineres med spørrelistesvar fra Neg (Norsk etnologisk gransking, se nedenfor). En annen mulighet er å vinkle en studie av arkivet mot jakten på det gode bildet. Ved å studere avisenes bildebruk før og nå kan det kobles til en analyse av utviklingen av pressefotografiet i Norge. Bildearkivet kan i så fall suppleres med intervjuer med pressefotografer som har jobbet i Dagbladet. Innvandrers livshistorier I prosjektet "Norsk i går, i dag, i morgen?" ( ) ble det samlet inn livsløpsintervjuer og bildematerialet fra pakistanske og tyrkiske arbeidsinnvandrere og bosniske flyktninger til Norge. Dette materialet kan danne utgangspunkt for flere temaer og spørsmål, som f eks: - Kollektive fortellinger: Hvordan etableres kollektive fortellinger om hvem vi er, og i hvor stor grad finner man i intervjuene individuelle erfaringer som avviker, bryter eller modererer slike fortellinger? I hvilken grad reproduseres kollektive fortellinger i generasjonen etter? (forståelsen av foreldrenes lidelse og slit kan være konstituerende for barns relasjon til sine foreldre/foreldregenerasjonen); Hvem er jeg/vi i forhold til det fysiske hjemlandet, og i hvilken grad fungerer hjemlandet som en identitetsskapende idé. - Kjønn, knyttet til migrasjonsprosessen. Menn som reiser ut (forsørgerideal, fraværende far, singellivet i en ny liberal virkelighet), kvinner som følger etter (og skal tilpasse seg omgivelser med andre forventninger), kontinuitet og endring i relasjon mellom kjønnene, særlig i lys av nye begrensninger og muligheter, nye familiestrukturer osv. I senere år inkluderer dette også i økende grad menn som følger etter/gjenforenes, og det i en ny type kontekst der mannen forlater sin slekt for å forenes med svigerfamilien. - Relasjoner mellom generasjoner - Migrasjonserfaringen: Hvordan det var da innvandrere kom og hvordan er det i dag, f eks i forhold til arbeid, sosioøkonomisk posisjon, rasisme og diskriminering, organisasjonsliv? Hva ga livet mening den gang og hva gir livet mening i dag? - En forsøksvis komparasjon mellom ulike grupper i materialet: pakistanere-tyrkerebosniere; flyktning-arbeidsmigrant; ung-gammel - En tematisering av det norske, og diskusjoner om oss og dem. Prosjekt: Videreføring av prosjektet Norsk i går, i dag, i morgen? Hverdagsliv i 1950-årene Norsk Folkemuseum åpnet i 2010 en utstilling i låna fra Stiklestad som ledd i å gjenskape et 3
4 1950-tallsmiljø i Trøndelagstunet. For å styrke formidlingen av hverdagslivet slik det kan ha utspilt seg i låna, nærmere bestemt i året 1959, har vi behov for bedre kunnskap om hverdagsliv og tidsånd, hjem, familie og kjønnsroller i 1950-årene. Aktuelle temaer for MAoppgaver kan være mat og kosthold, teknologi og hjeminnredning, familieliv og barneoppdragelse med utgangspunkt i aviser, bøker og ukeblader fra dette tiåret. I disse kildene vil det være aktuelt å studere annonser, bilder, reportasjer og praktiske råd, foruten matoppskrifter og håndarbeidsoppskrifter og mønstre. Dette materialet kan sammenholdes med svar på aktuelle spørrelister innsamlet ved Neg. - ukeblader for husmødre som f eks Alle kvinners blad og Husmorbladet (organet til Norges husmorforbund), m.v. - kokebøker - skikk og bruk-bøker - databasen Primus med bilder fra 1950-årene - Negs spørrelistemateriale Prosjekt: Videreutvikling av formidling i nyåpnet utstilling i Trøndelagstunet Et bomiljø i endring På 1970-tallet skjedde markante endringer i bomiljøet i den gamle leiegården i Wessels gate 15 i Oslo (nå gjenreist på Norsk Folkemuseum). Mens gården gjennom hele 1900-tallet var preget av solid småborgerlighet, representerer de nye beboerne et annet sosialt og kulturelt lag (akademikere, arkitekter, musikere med mer). Vi ønsker et prosjekt som gjennom intervju med tidligere beboere kartlegger og analyserer bomiljøet og kulturmøtet i gården i disse årene. Norsk Folkemuseum har vært i kontakt med flere av disse tallsbeboerne og vil kunne formidle kontakt til mulige informanter. Prosjekt: Bokprosjekt om Wesselsgate 15/videreutvikling av OBOS-gården Lek og leketøy Norsk Folkemuseum har en stor samling leketøy, og det er behov for mer kunnskap om denne samlingen som kan studeres fra flere innfallsvinkler. Fra en museologisk innfallsvinkel kan det være relevant å undersøke hva som gjenspeiles i museets samling. Hvilke typer leketøy er samlet inn, når og hvorfor? Hvordan gjenspeiler samlingen et kjønnsperspektiv? Hvordan relaterer samlingen til sosial status og til by og land? Fra en kulturhistorisk innfallsvinkel kan samlingen settes inn i større kulturhistoriske sammenhenger. Med utgangspunkt i ulike tema kan den brukes til å fortelle om lek og leketøy, barn og barndom i et historisk perspektiv. - leketøy i samlingene - databasen primus som inneholder bilder og opplysninger om ulike typer leketøy - årberetninger som viser hva som ble samlet inn og hvorfor - en rapport om samlingen er utarbeidet som kan danne utgangspunkt for valg av tema - fotografier og malerier - Negs spørrelistemateriale Prosjekt: Fornyelse av utstilling om barn og barndom 4
5 Norsk etnologisk gransking (Neg) Norsk etnologisk gransking (NEG) er en kildebank for mange og varierte temaer. Kildematerialet er svar på over 200 spørrelister som NEG har sendt ut siden Det kan kobles til analyser av Norsk Folkemuseums bygninger og gjenstander, men også til fenomener og prosesser i norsk kultur og samfunn over et tidsspenn på 200 år. Svar på flere spørrelister kan for eksempel brukes til analyser av arbeidsdeling mellom kvinner og menn, til mange sider av framveksten av det moderne Norge etter andre verdenskrig, til nordmenns holdninger til annerledes mennesker, til tyskerjenter, til intimitet og seksualitet mellom mennesker av samme kjønn. Mange av spørrelistesvarene kan kobles til fotografier i Dagbladets bildearkiv. På websidene finnes lister over spørrelistene. Analyser av spørreliste som metode og bruken av spørrelistesvar som kilde kan leses i: Hagström, Charlotte og Lena Marander-Eklund (red.): Frågelistan som källa och metod. Lund 2005 Moestue, Anne og Ann Helene Bolstad Skjelbred (red.): Kunnskapssamtaler. Oslo 2006 Nilsson, Bo. G.; Dan Waldetoft og Christina Westergren (red.): Frågelist och berättarglädje. Om frågelistor som forskningsmetod och folklig genre. Sth Praktiske opplysninger Kontaktperson: Kari Telste Tlf E-post: kari.telste@norskfolkemuseum.no Første henvendelse bør skje til kontaktpersonen som vil gi råd om prosjekt, kildemateriale og aktuell bakgrunnslitteratur og formidle kontakt med relevante fagpersoner Tilgang til samlingene m.v.: Store deler av Norsk Folkemuseums samlinger er digitalisert. Opplysninger om gjenstander og bildemateriale er tilgjengelig på: For å få tilgang på materiale fra samlingene som skal benyttes i oppgaven må det bestilles på forhånd etter avtale med konserverings- og/eller dokumentasjonsavdelingen: Det er lesesalsplasser for besøkende i Folkemuseets bibliotek og besøkssenter. Her finnes også PC er som kan benyttes til søk i samlingene. Veiledningskompetanse: Norsk Folkemuseum har formell veiledningskompetanse på alle foreslåtte temaer, og kan om ønskelig og etter nærmere avtale stille med (bi-)veiledere. 5
Katalogisering av lyd og film. ved Norsk Folkemuseum
Katalogisering av lyd og film ved Norsk Folkemuseum Om meg selv Alexander Lindbäck fra Lakselv i Finnmark Lydteknikerutdannelse fra NISS, Oslo Bibliotek- og informasjonsvitenskap fra Høgskolen i Oslo Katalogansvarlig,
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, april 2005 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo
Norsk etnologisk gransking Oslo, april 2005 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo Særemne nr. 48 HJEMMEINNREDNING OG BOSKIKK I TRØNDELAG RUNDT 1950-TALLET Den som besvarer listen er innforstått med
DetaljerEr du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv
Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.
DetaljerSeminar 2012. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud. høyskole/universitet.
Undervisningstilbud Seminar 2012 Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til grunnskolen, videregående 1. 2.desember OG høyskole/universitet. 1. 4. trinn Shabbat Shalom! Hva er Shabbat? Hvorfor
DetaljerOM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran
OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering
DetaljerUtstillingstekster. som prosess og produkt. Morten Bing
Utstillingstekster som prosess og produkt Morten Bing Hvem lager utstillinger på Norsk Folkemuseum Arbeidsgrupper består av Kulturhistorikere Fortelling/gjenstandsutvalg/tekst Utstillingsarkitekt Formgiving
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 248 MEDIENES PLASS I DAGLIGLIVET Den som besvarer listen
DetaljerStiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO
Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester
DetaljerRapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin
Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Fortellingen om et sted - på Værøy, Røst og Nordmela Utgangspunkt for disse tre prosjekt, formidlet gjennom skolesekken, var en idé om at ta fatt i lokalhistorien
DetaljerFødselsdagsfeiring. Norsk etnologisk gransking Desember 1980. Spørreliste 130
Norsk etnologisk gransking Desember 1980 Spørreliste 130 Fødselsdagsfeiring I 1953 sendte NEG ut spørreliste nr 39: Høgtidsmat ved familiefester, der vi blant annet stilte noen spørsmål om feiring av fødselsdager.
DetaljerStiftelsen Oslo, juni 2004 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, juni 2004 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 202 TOBAKK Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt
DetaljerUndersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren
Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper
Detaljerfaglitteratur generell samtidsdokumentasjon spesialblad ukeblad internett presentasjon av temaet når man skal verve informanter
Anne Moestue Ann Helene Bolstad Skjelbred Kunsten å lage spørrelister Vi har laget en liten manual til bruk for deg som skal lage egne spørrelister. Den tar sikte på å hjelpe deg til å skaffe dokumentasjon
DetaljerSEMINAR 2012 UNDERVISNINGSTILBUD. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE 1. 2.
UNDERVISNINGSTILBUD SEMINAR 2012 Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE 1. 2.DESEMBER OG HØYSKOLE/UNIVERSITET. 1. 4. TRINN SHABBAT SHALOM! HVA ER SHABBAT? HVORFOR
DetaljerUndersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling
OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Klikk for å redigere undertittelstil i malen Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerOppgaveveiledning for alle filmene
Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerKulturgjenstander og gjenstandskultur
Kjus, Skåden og Telste Audun Kjus, Kristina Skåden og Kari Telste Kulturgjenstander og gjenstandskultur I utstillingsmontrene våre har vi gjenstander. Vi har dem fordi vi ønsker å få dem i tale, vi vil
DetaljerConsuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts
Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap
DetaljerKulturhistorie ved UiO
Kulturhistorie ved UiO - har samarbeid med flere museer og faglige institusjoner i og omkring Oslo. Våre samarbeidspartnere tilbyr oppgaveforslag for MA-studenter. Du finner forslagene i denne katalogen.
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
DetaljerSammendrag. Skjemainformasjon. Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1003979 Innsendt 19.06.2014 14:37:50
Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1003979 Innsendt 19.06.2014 14:37:50 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Spørrelistesvar ved Norsk
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo
Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert
DetaljerBAKGRUNNSOPPLYSNINGER
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Beboerens navn: Fødselsdato: Opplysningene er gitt av : Beboer: Pårørende Begge Navn på pårørende som har gitt opplysningene: HVORFOR DETTE BAKGRUNNSOPPLYSNINGSSKJEMA? Dette skjemaet
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no
Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Innledning: Da er Februar måned og det har vert en kjekk måned her på Dråpen. Den som jobber på Dråpen nå er: Lisbeth 100% Ped.leder,Jannicke N 100% Kistine
DetaljerNorsktrening BEDRE I NORSK
Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.
DetaljerEn eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis
En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg
DetaljerFamiliepraksis og likestilling i innvandrede familier
Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerMarcus et digitalt verktøy
Marcus et digitalt verktøy Ved Universitetsbibliotekar Bjørn-Arvid Bagge Spesialsamlingene UB Bergen april 2015 Dagens tekst: Marcus Digitalisering har i en årrekke vært et prioritert oppgave ved UB Bergen.
DetaljerElisabeth Meyer Rapporter fra verden 1920 1950
Elisabeth Meyer Rapporter fra verden 1920 1950 Antatt Jan De Meyere Elisabeth Meyer 1932 limt på papp Eier: Nasjonalbiblioteket, Gyldendals bildearkiv Innhold 7 Forord 9 Elisabeth Meyer et uvanlig liv
DetaljerBilder av hjem bilder av skikk
Morten Bing Bilder av hjem bilder av skikk Under arbeidet med innredning av hjemmene i Wessels gate 15 1 var fotografier en sentral kilde. Dette omfattet både private foto og bilder tatt av profesjonelle
DetaljerInnhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerPROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014
PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER
DetaljerPå leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!
På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
Detaljerwww.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle
Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere
DetaljerEksempel, Norsk Teknisk Museum
Organisering, innretning og mål for forskningen Eksempel, Norsk Teknisk Museum Forskning + museer = sant? Kulturrådets fagdag, Perspektivet museum, Tromsø, 29.8.17 Henrik Treimo Organisering av forskning
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerNFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
DetaljerVar du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen?
Stiftelsen Oslo, mai 1997 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 174 RUSSETID RUSSEKLÆR Denne spørrelisten handler om et spesielt norsk fenomen som særlig i byene
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerIKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet
IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett
DetaljerFurua et hus med mange historier
Furua et hus med mange historier Hvordan lever det immaterielle i det materielle? På Ullensaker museum finnes et hus Furua, som rommer et mangfold av historier fra romanifolket Et viktig kulturminne Furua
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
Detaljerhøye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.
30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
DetaljerANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON
OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2
DetaljerInnsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning
for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:
DetaljerBehov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning
Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning Pliktavlevering av allment tilgjengelige dokumenter Går historisk tilbake til boktrykkerkunsten.
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerInterkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy
Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerUnderveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien
Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere
DetaljerHva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.
Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde
DetaljerMarkedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi
Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,
DetaljerFeltkatalogen Alexander Lindbäck Norsk Folkemuseum
Feltkatalogen 2015 Alexander Lindbäck Norsk Folkemuseum Om meg Alexander Lindbäck Bibliotek- og informasjonsvitenskap Lydteknikk Katalogansvarlig ved Norsk Folkemuseum Ansvarlig for samlingsdatabasen (Primus)
DetaljerÅrsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen
Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...
DetaljerEventyrlørdag (Ref #1308053796602)
Eventyrlørdag (Ref #1308053796602) Søknadssum: 50000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og kulturhus / 982766184 Postboks
DetaljerO R G A N I S A S J O N
O R G A N I S A S J O N FORSKNING OG SAMLING FORSKERE, DOKUMENTASJON, FORVALTNING DIREKTØR FORMIDLING FORMIDLERE ADMINISTRASJON STAB F O R M Å L S P A R A G R A F Norges rusmuseum er en uavhengig institusjon
DetaljerSaksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011
NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,
DetaljerMøteinnkalling. Nore og Uvdal kommune
Møteinnkalling Saksnr: 1-3 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Nore og Uvdal Bygdetun, Grønneflåtastua Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 11:00 Informasjon om Sesongstart sommersesongen Status Kråkefoss Eventuelt
DetaljerKulturell reproduksjon eller endring?
1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)
DetaljerPortrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik
Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerStiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo. Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI
Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt)
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerFormålet med Ka skal vi gjømme på?
Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerHva menes egentlig med. «Museer som flerkulturell arena» Per B. Rekdal Tidl. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Hva menes egentlig med «Museer som flerkulturell arena» Per B. Rekdal Tidl. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo OBS! Det som følger er grove generaliseringer som er ment å nyansere om veldig banale
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerKløveråsen utrednings- og kompetansesenter for demens i Nordland Eier: Norske Kvinners Sanitetsforening, Nordland Krets Bodø
Kløveråsen utrednings- og kompetansesenter for demens i Nordland Eier: Norske Kvinners Sanitetsforening, Nordland Krets Bodø Telefon: 75 55 16 10 Telefax: 75 55 16 11 Junkerveien 67, 8076 BODØ INFORMASJON
DetaljerÅ bli presset litt ut av sporet
Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerSkeivt arkiv- og dokumentasjonssenter (Ref #3dc66bd5)
Skeivt arkiv- og dokumentasjonssenter (Ref #3dc66bd5) Søknadssum: 850 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitetsbiblioteket
DetaljerFagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik
Fagdag med etisk perspektiv 29.11. 2016 Quality Hotel Strand, Gjøvik 10.30-11.15 og 11.15-12.15 Hovedmålgruppe: Ansatte i helse- og omsorg Helsetjenester til alvorlig syke og døende med minoritetsbakgrunn
DetaljerVURDERING AV KUNST- OG KULTURHISTORISKE SAMLINGER. -et mulig verktøy i arbeid med sikringsplaner
VURDERING AV KUNST- OG KULTURHISTORISKE SAMLINGER -et mulig verktøy i arbeid med sikringsplaner Prosjekt i Haugalandmuseene 2013-2015 Metoden kan bidra til å ta gode og dokumenterte avgjørelser, og løfte
DetaljerBesøk til flyktninghjem i Khartoum
Besøk til flyktninghjem i Khartoum Det var om ettermiddagen torsdag den 5. februar 2009 at jeg (Andom Hasho, tokulturell underviser i KO programmet) vandret i byen Khartoum for å se på leveforhold blant
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerNydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:
Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom
DetaljerLikestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15
Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerVi flyr. Norsk Luftfartsmuseum og samlingsforvaltning
Vi flyr Norsk Luftfartsmuseum og samlingsforvaltning Norsk Luftfartsmuseum Nasjonalt museum åpnet i 1994 Tre museer under ett tak: Norsk Luftfartsmuseum Avinor Museum Luftforsvarsmuseet Integrert sivil/militær
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerSluttrapport, Sophie Rodin Min bok, min stemme. Forord. Bakgrunn for prosjektet/målsetning
Sluttrapport, Sophie Rodin Min bok, min stemme Forord Min bok, min stemme er et kunstprosjekt hvor kunstneriske prosesser og uttrykk brukes som metode for å styrke den mentale helsen. Prosjektet har forgått
DetaljerFra avmakt til makt minoritetskvinner og helse
Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Karl Evang konferanse Fakhra Salimi Leder MiRA Resurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Oslo 17. oktober 2013 Oslo Litt om MiRA Senteret MiRA senteret
DetaljerLæreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr3-01 Formål Idrett har til alle tider vært en viktig del av mange kulturer.
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
Detaljer