Lykkedemperne. Poster i det norske i lykkeregnskapet

Transkript

1 Lykkedemperne Kontrasten mellom utviklingen over tid for velstand og lykke viser ikke at økonomisk situasjon er uten betydning for et individs sjanse for å føle seg lykkelig. Dette er en vanlig feilslutning ville forutsette at økonomien er det eneste som endrer seg av faktorer av betydning for lykke i dette tidsrommet. I stedet kan vi ut fra sammenhengen mellom inntekt og lykke på et gitt tidspunkt slutte at det må være andre utviklingstrekk som har opphevet lykkegevinsten av økt velstand og større økonomisk trygghet. Spørsmål: Hva har virket som lykkedempere i Norge siden 1985 og gitt en liten økning etter 2001? Poster i det norske i lykkeregnskapet Minus-poster - Flere enslige - Dalende patriotisme - Økende opplevd ulikhet - Flere eldre - (Synkende religiøsitet og mer TV-seing/sport i TV) Pluss-poster (ved siden av bedre økonomi) - Bedre kvalitet på sosiale relasjoner - (Mindre frykt for negative hendelser) - (Økende tilfredshet med samfunnet) - (Flere som deltar i kultur- og friluftsliv) Hva mangler i lykkeregnskapet? - Burde vært en heving i lykkenivå på 6-7 poeng har bare vært på 3. - Kanskje påvirkes ikke lykke bare av hvordan vi har det, men også av hvordan vi ønsker å ha det av våre verdier? 1

2 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 3) Kan lykke måles? 4) Hva påvirker nordmenns lykkefølelse? 5) Vi blir rikere, men ikke lykkeligere 6) Verdier våre oppfatninger om det gode liv Verdier i Norsk Monitor VERDIER: Et individs oppfatninger om grunnleggende mål i tilværelsen og hvilke midler det er riktig å bruke for å nå dem. Verdi-dimensjoner (3) Verdi-indekser (25) Vekst - Vern Enkelt-spørsmål (70) Jeg er villig til å gi avkall på varer og tjenester jeg nå bruker, hvis jeg med det kunne bidra til å bevare våre naturressurser 2

3 Verdiprofilen til menn år Verdiorientering og drikkevaner (bruker ofte) Materialistisk Pils Coca Cola Helmelk Lettmelk Moderne Espresso Cappuccino Alkoholfritt øl Rødvin Farris Skummet melk Te Idealistisk Filterkaffe Pulverkaffe Kokekaffe Tradisjonell Kulturmelk 3

4 Kulturelle segmenter: Nideling Moderne 1/9 i hver rute Moderne materialister Moderne idealister Materialistisk Idealistisk Tradisjonelle 11,1 materialister % Tradisjonelle idealister Tradisjonell Holdning til arbeid (%. NM 2007) Hva ville du mene var best: - Å vinne en gevinst i lotteri som var stor nok til at man kunne leve av renteinntektene hele livet uten å måtte jobbe. - Å ha en fast jobb med lønn som ga samme inntekt i løpet av livet som lotterigevinsten. 4

5 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 3) Kan lykke måles? 4) Hva påvirker nordmenns lykkefølelse? 5) Vi blir rikere, men ikke lykkeligere 6) Verdier våre oppfatninger om det gode liv 7) Verdier og lykke Faktisk og opplevd økonomisk situasjon (Prosent) Materialister Idealister Husholdningsinntekt som gjennomsnittet eller mer (400+) Eier alle 5: video/ dvd, oppvaskm., mikrobølgeovn, kjøkkenmaskin, tørketrum. /skap Trenger mer penger enn jeg har for å kunne leve et tilfredsstillende liv Savner endel materielle goder for å kunne leve slik jeg ønsker Norsk Monitor

6 Egen økonomisk situasjon sammenliknet med andres (%) Økon. situasjon sammenliknet med gjennomsnittet: Mye bedre Litt bedre Som gjennomsnittet Litt dårligere Mye dårligere Materialister Idealister Norsk Monitor Frykt for ikke å klare seg økonomisk (Prosent) Føler liten eller ingen frykt for ikke å klare meg økonomisk Føler en viss frykt for ikke å klare meg økonomisk Materialister Idealister Føler stor frykt for ikke å klare meg økonomisk Norsk Monitor

7 Forholdet mellom faktisk og ønsket inntekt 600 Husholdningsinntekt Personlig inntekt Nødvendig inntekt Hush.inntekt - nødv. inntekt 500 Inntekt (i 1000 kr) Mater Ideal Norsk Monitor Verdiorientering og lykke / tilfredshet med tilværelsen (overvekt av positive over negative svar prosentpoeng) Lykkenivå Fornøydhetsnivå Materialister Idealister Norsk Monitor

8 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 3) Kan lykke måles? 4) Hva påvirker nordmenns lykkefølelse? 5) Vi blir rikere, men ikke lykkeligere 6) Verdier våre oppfatninger om det gode liv 7) Verdier og lykke 8) Verdiutviklingen i Norge To teorier om kulturell endring som en følge av velstandsveksten Ronald Inglehart s postmaterialismeteori Scott Flanagans teori om individets fri-setting 8

9 Inglehart s postmaterialisme-teori Tilfredsstilles individets behov for fysisk og materiell trygghet under oppveksten? Materialistisk Moderne Postmaterialister Selvrealisering Ja Deltakelse Idealistisk Materialister Fysisk/materiell Nei trygghet Tradisjonell Økonomisk vekst skaper postmaterialisme blant de unge, og generasjonsutskiftingen gir pm-tendens. Har samfunnet et materielt overskudd som tillater individuell selvutfoldelse? Scott Flanagan s teori Moderne Ja Svake moralske føringer Nytelse Ettergivenhet Svake sosiale føringer Autoritetsskepsis Uavhengighet Materialistisk Idealistisk Nei Sterke sosiale føringer Lydighet Konformitet Sterke moralske føringer Nøysomhet Selvdisiplin Tradisjonell 9

10 Hvordan har nordmenns verdioppfatninger utviklet seg? Verdiutvikling i Norsk Monitor (vist i kartet)

11 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 3) Kan lykke måles? 4) Hva påvirker nordmenns lykkefølelse? 5) Vi blir rikere, men ikke lykkeligere 6) Verdier våre oppfatninger om det gode liv 7) Verdier og lykke 8) Verdiutviklingen i Norge 9) Ungdom: verdier og utsikter til et lykkelig liv Grunnlaget for et lykkelig liv legges i oppveksten Vi ønsker å gi barna en lykkelig barndom, men det er også viktig å gi dem et godt utgangspunkt for å bli fornøyde og lykkelige som voksne. Sjansene for dette avhenger av mange forhold som er mer eller mindre utenfor individets egen kontroll, slik som dårlige gener eller å bli rammet av alvorlig sykdom eller ulykker. Vi møter også globale utfordringer som krever en felles innsats: klimatrussel og fattigdomsproblemer. Men noe kan vi gjøre selv. En viktig ting som foreldre, skole og andre som har med barn og ungdom kan gjøre, er å påvirke deres verdioppfatninger, hva de anser som ønskelig å oppnå i livet og hvordan de vil gå fram for å få ønskene oppfylt. Vanlig antakelse blant forskere: Et individ utvikler sine verdier i oppveksten og holder stort sett fast på dem resten av livet. Et individs verdier har stor betydning for sjansen det har for å bli lykkelig. 11

12 Alder og forbruksønsker (%. 2007) Ett ønske oppfylt: Ha råd til å skaffe meg noe jeg alltid har ønsket (første eller andrevalg av fem alternativer) Bruke uventet fridag: Handle noe til meg selv (første eller andrevalg av fem alternativer) Enig: Jeg prøver å skaffe meg ting som gjør inntrykk på andre Hvorfor blir ungdommen mer materialistisk enn eldre? Oppvekst med fysisk og materiell trygghet Fra trygghet til overflod Usikkerhet for framtida Verdier i sosialiseringen: forskjeller mellom oppdragerne - foreldre vs. besteforeldre, lite motvekt mot kjøpepresset. Betydningen av gode forbilder Ikke materielt metningspunkt: Økende produkttilbud og reklamens kjøpsstimulering skaper nye materielle behov Nye idoler & idealer i mediene: TV-serienes amerikanske overklasseungdom, Røkke&Co., lottomillionærer. Prangende forbruk beundres 12

13 En kommersialisert oppvekst? Ekstremtilfelle: Foreldre som kjøper designerklær til små barn. Men mange opplever motepress fra barna ( alle andre har... ). TV-reklame rettet direkte mot barn på satelitt-kanaler. Velstand (og dårlig samvittighet?) fører til at vi skjemmer bort barna. Barneværelser med mer enn 600 leker (svensk undersøkelse). Hva slags rollemodeller er vi voksne? Er vi en motvekt mot kjøpepresset gjennom vår egen livsstil og de verdiene den formidler? 13