Plan og planlegging kurs for folkevalgte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan og planlegging kurs for folkevalgte"

Transkript

1 Lysbilde 1 Plan og planlegging kurs for folkevalgte Plan- og analyseavdelinga januar 2012

2 Lysbilde 2 Fylkeskommunen; EIN TYDELEG MEDSPELAR? Myndighetsutøver, tjenesteprodusent, regional utviklingsaktør Plan- og analyseavdelinga (PoA) Plansamordning, planbehandling, regional planlegging, statistikk og analyse, GIS LUK- prosjektet; lokal samfunnsutvikling i kommunene Endres i topp-/bunntekst Fylkeskommunens motto eller mantra ; EIN TYDELEG MEDSPELAR. Fylkeskommunen skal jo være den regionale utviklingsaktøren, men.. Har også rolle som tjenesteprodusent (for eksempel videregående skole) myndighetsutøver for eksempel innen kulturfeltet. Disse rollene er ikke vesensforskjellige fra primærkommunene, som jo også er både myndighetsutøver, tjenesteprodusent og utviklingsaktør. Fylkeskommunene er ikke overkommune. Men innen noen myndighetsområder vil det likevel fungere slik. Særlover har betydning for dette, f.eks innenfor kultruvernfronten For folk flest er det primærkommunen som førstelinjetjeneste. Kommunen må samordne tjenester, forvaltning og samfunnsutvikling i all praktisk forstand når det gjelder møtet med innbyggerne. Alt som skjer i Norge skjer i en kommune. Det er i første rekke kommunen fylkeskommunen ønsker å være tydelig medspiller til. Felles for oss begge er ønsket om å bidra positivt til samfunnsutviklinga, men Fylkes kommunen skal og må ha et regionalt perspektiv i sin politikk og det må nødvendigvis føre med seg en viss friksjon i forholdet til primærkommunene. Plan- og analyseavdelinga har hovedansvaret for regional planlegging, for samordning i forhold til kommunal planlegging, og for overordna statistikk og analysearbeid i fylkeskommunen, samt å legge til rette GIS-systemer for informasjon utad. Vi er en stabs-avdeling og ikke en linjeavdeling, det vil si at vi har et tverrsektorielt mandat. LUK-prosjektet igangsatt av Regional- og kommunal departementet; Lokal samfunnsutvikling i Kommunene. Fylkeskommunene er ansvarlig for prosjektet regionalt. De to første åra av prosjektet i Møre og Romsdal skal brukes til å styrke kompetansen på plan og planlegging i kommunene. Vi mener at dette også styrker evnen til positiv samfunnsutvikling.

3 Lysbilde 3 Dagsorden: A Planlegging som metode for politikkutforming og samfunnsutvikling Plan og bygningslova som rammeverk Formålsparagrafens ulike aspekter Gangen i plansystemet, planfaser, utgreiingskrav mm Ulike parter og roller i plansaker, inkl MRFK B Ulike plannivå og plantyper Kommuneplanens samfunnsdel, tematiske delplaner Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Handlingsplaner, budsjett, andre planer C Regional og statlig planlegging, interkommunal planlegging D Planstrategier Endres i topp-/bunntekst

4 Lysbilde 4 Planlegging som metode Misjon: Planlegging = politikkutforming = samfunnsutvikling Plan- og bygningslova er todelt; en plandel og en bygningsdel Plandelen er først og fremst en prosesslov. Plan- og bygningslova er Stortingets fastlagte rammeverk for all kommunal planlegging (og fylkeskommunal) Endres i topp-/bunntekst Planlegging er det samme som politikkutforming i praksis, og at politikken som utformes har en gitt samfunnsutvikling som mål. Lokalpolitikken kan ofte oppfattes som en serie enkeltsaker der det blir gjort vedtak. Likevel vil det ofte være slik at enkeltvedtak til og med innafor en og samme valgperiode - ikke uten videre bygger under noen retning i politikken, og summen av resultat kan i verste fall være utilsikta fordi ingen har sett sammenhengene. Dersom politikken ikke blir utforma gjennom planprosessene, er det naturlig å stille et retorisk spørsmål: Hvor blir den da utforma? Og hva med medvirkninga? Planlegging er verktøyet som skal sikre at enkeltvedtak peker i ønska retning. Vedtak som ikke er i samsvar med planlegginga fører ofte til sprikende resultater, og dårlig måloppnåelse. Plan- og bygningslova helt sentral. Lova er delt i en plandel, som er den første delen, og en bygningsdel som følger. Bygningsdelen bygger på plandelen i den forstand at bygging forutsetningsvis skal skje som resultat av planlegging. Medvirkning er et sentralt poeng i lova. Lova handler om å sikre innbyggernes rettigheter til å påvirke egen hverdag. Dette krever prosesser; planlegging. Det er derfor grunnlag for å påstå at lova sitt viktigste hensyn er å være en prosesslov, et prosessuelt rammeverk for drøfting og samordning av all kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Den grunnleggende forståelsen av planlegging som prosess må ligge i bakhodet, slik at planlegging ikke bare blir oppfatta som et kart eller et dokument produsert av en byråkrat.

5 Lysbilde 5 Dep A Dep B Dep C Dep D Dep E Møringen kommune KOMMUNEPLANLEGGING Endres i topp-/bunntekst I midten befinner kommunen seg, som lokal tjenesteprodusent, myndighetsutøver og utviklingsaktør (og klagemur, vil noen hevde). Ovenfra (les i hovedsak Stortinget og departementene) gis det nasjonale mål for velferd, tjenestetilbud og samfunnsutvikling generelt. Storting og departement forventer at det er kommunene skal omsette disse signalene i praksis. Kommunen må prosessere signalene som kommer inn; omforme dem til lokalpolitikk. De loddrette linjene representerer fagsektorer, og i denne figuren kommuniserer sektordepartementet til sine fagfolk i kommunen eventuelt sektorpolitikere. Ut igjen i nedre del kommer sektoren sine signaler til innbyggerne. Kommunen har mange oppgaver og det er linjer til mange departement. Det er ganske stor sannsynlighet for at en slik modell gir innbyggerne et bilde av kommunen som et mangehoda troll, på samme måte som kommunen ofte oppfatter departementsnivået som et mangehoda troll. Ideelt bør det sjølsagt være slik at alle signalene fra oven kommer inn til et felles møtepunkt i kommunen, der de samla blir prosessert før de går ut igjen i nedre ende. Dette møtepunktet heter kommuneplanlegging!! Kommunen må legge til rette for det både politisk og organisatorisk. Fylkeskommunen kan settes opp tilsvarende. Også vi er avhengig av å prosessere og koordinere for å få ut en samordna, regionalt tilpassa politikk basert på styringssignaler fra departementer og Storting.

6 Lysbilde 6 FORMÅLSPARAGRAFEN: - Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. - Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. - Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. - Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. - Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Endres i topp-/bunntekst Lovas formålsparagraf: Meningsbærende ord i rødt. Fjerde ledd: åpenhet, forutsigbarhet, medvirkning (jamfør prosesslov) I lovkovkommentaren heter det blant annet (akkurat denne er viktig; Stortingets mening med loven): Enkelte særlige hensyn er fremhevet. Det gjelder grunnleggende demokratiske prinsipper som åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning, både for private og myndigheter. Planlegging og byggesaksbehandling skal sikre demokrati og medvirkning slik at alle som blir berørt, skal kunne delta og få mulighet til å uttale seg. Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning i nødvendig utstrekning er ment å være vesentlige elementer både ved plan og byggesaksbehandling etter loven. Dette er i samsvar med grunnleggende demokratiske og rettssikkerhetsmessige prinsipper. I forutsigbarhet ligger for det første at spillereglene for planprosessen er klare og at de følges. For det andre betyr det at de vedtak som treffes, skal kunne legges til grunn av alle som berøres av dem, i tillit til at de respekteres og håndheves og ikke fravikes vilkårlig. Byggesaksdelen, jamfør tredje ledd, av lova er kanskje først og fremst et verktøy for å sikre kvalitet i det som blir bygd. Det presiseres likevel i lovkommentaren at:..byggesaksdelen er et virkemiddel for å sikre gjennomføringen av vedtatte planer. Det er et viktig formål med lovens plansystem å legge til rette for verdiskaping og private tiltak. Plansystemet skal imidlertid også sikre at private interesser utfolder seg innenfor rammer trukket opp av folkevalgte organer, slik at overordnede hensyn og allmenne interesser ivaretas. Et sentralt formål med byggesaksreglene er derfor å sikre at konkrete utbyggingstiltak gjennomføres i tråd med vedtatte planer. Andre ledd: samordning: Planlegging skal være sektorovergripende og et felles redskap for offentlige myndigheter og organ.... Bruken av arealer og andre ressurser skal vurderes i sammenheng med en bredere samfunnsplanlegging hvor også f.eks. økonomiske, sosiale og kulturelle forhold omfattes... I lys av dette er det også nødvendig å være klar over at pbl som ressurslov virker sammen med en hel rekke særlover, f.eks lov om naturmangfold, lov om mineralresssurser. Statlige og regionale myndigheter har som oppgave i plansaker å påse at kommunen ikke planlegger i strid med særlo

7 Første ledd: bærekraft og langsiktighet. Med bærekraft menes her den definisjonen som verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) kom fram til i 1987: En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. De fleste særlover har etterhvert også fått et bærekraftformål, og til og med i grunnloven har bærekraftbegrepet fått en sentral plass, jamfør 110 b. Konklusjon: Planlegging etter plan- og bygningslova er med andre ord ingen papirøvelse, men et kobbel sentrale spørsmål og avgjørelser om framtida. Når saker etter pbl blir prøvd gjennom at noen klager på et vedtak, og lovteksten skal tolkes, vil formålsparagrafen være helt grunnleggende. Derfor bør den sjølsagt også være grunnleggende i arbeidet med å lage planer. Planlegging er demokrati i praksis!!! Siste ledd har en litt annen karakter og sier noe om særskilte hensyn som skal tas. Både UU, barn og unge og estetikk framheves i formålsparagrafen og blir av den grunn særskilt viktig nå loven skal anvendes. Og sjølsagt får disse begrepene mer mening når en kommer ned i mer konkrete planer, og særlig reguleringsplaner, der det er åpent for å stille helt konkrete krav til utforming. Estetikk blir ofte hevda å være et spørsmål om synsing, og det er det sjølsagt også. Men i tillegg bør en være klar over at begrepet også er fagliggjort, og at det finnes et begrepsapparat som gir grunnlag for en saklig diskusjon. Dette gir også et grunnlag for spesifikke bestemmelser i plan. Når det gjelder barn og unge, så burde det være en selvfølge i Norge at både det offentlige og det private er opptatt av at barn og unge skal vokse opp trygge og gode omgivelser, ha mulighet for allsidig aktivitet i nærmiljøet. Mye av det samme kan en si om universell utforming.

8 Lysbilde 7 Gangen i plansystemet - formalia vs hensikt Innspill Innspill Idé; Opp -> Oppstart Off.ettersyn /varsling Hardt arbeid!! Evt vedtak planprogram KU! Off. ettersyn Bearbeide; ny høring? Plan vedtatt Plan- Program? KU? Planforslag Tilleggsutgreiinger? Endres i topp-/bunntekst «Gangen» i plansystemet vil gjelde både for kommunal planlegging og for regional planlegging. Her skal vi ikke gå djupt inn i jusen som er tilknytta den enkelte plantypen, men summere opp noen grunnleggende trekk som gjelder for alle planer, enten det er samfunnsplanlegging eller arealplanlegging. Det er lett å bli fokusert på areal, men husk også samfunnsplannlegginga!!! Tidslinje løper fra venstre mot høyre: Alle prosesser starter med en ide. Den kan, nær sagt, komme fra hvor som helst. Noen planprosess blir ikke dette før man har gjort et vedtak om oppstart. Det er kommunen (fylkeskommunen fior regionale planer) som må vedta oppstart formelt. Ett unntak finnes, og det er for detaljreguleringsprosesser. Her kan private foretak eller enkeltpersoner gjøre beslutning om oppstart. Det er likevel et formelt krav om at det da skal gjøres etter samråd med kommunen (opptartmøte). Ideen, eller oppstarten kan ofte være nokså uavklart i forhold til hva slags resultat man ser for seg, men helt sentralt er sjølsagt spørsmålet om hva som er rammene; hvor er vi nå, hvilke premisser er allerede lagt. Finnes overordna planverk og er det samsvar med dette? Hva slags kunnskap er nødvendig å innhente før det skal gjøres endelige beslutninger?? Forvaltningslovas 17 har generelle regler om utgreiingsplikt i enkeltvedtak. Dette gjelder sjølsagt også for plansaker. Men for mange av plantypene vil det være krav om et planprogram som nettopp har til hensikt å drøfte hva slags kunnskap som er nødvendig å ha før vedtak. Planprogrammet skal også synliggjøre hva slags interesser som kan bli berørt, hvordan disse skal medvirke i prosessen og hvordan framdriftsplanen er for arbeidet. Planmyndigheten, altså kommunen, må vurdere kravet om planprogram. Det andre en må vurdere er om det utløses krav om konsekvensutgreiinger; KU; Noen planer kan ha vesentlige konsekvenser for miljø- og samfunn. For slike planer er det generelle utgreiingskravet nemlig supplert med et krav om KU, etter ei egen forskrift. Lova definerer hva som menes med vesentlig virkning, og kommunen må også vurdere dette i samband med oppstart. Dersom det stilles krav om KU, skal planprogrammet ha dette for øye. KU-kravet gjelder bare for endel planer som har konsekvenser for arealbruk. Så skal oppstart offentliggjøres. Forslag til et eventuelt planprogram må da foreligge. Krav om planprogram har betydning for høringsfristen; minst seks uker.

9 Uten planprogram holder det med fire ukers frist for tilbakemelding på oppstart. For at utenforstående skal kunne komme med innspill eller se om de er berørt, må oppstartvarslet både gi opplysninger om intensjoner og rammer. Det skal annonseres i lokalavisene, men der kan gjerne henvises til ei nettlenke. Offentlig ettersyn betyr også at oppstartvarslet med eventuelt planprogram skal sendes til regionale etater om kan tenkes å ha interesser i saken. I løpet av høringsfristen vil det da komme innspill både fra regionale etater og fra andre, som må vurderes videre i arbeidet, og som eventuelt må medføre endringer i planprogrammet. Utgreiingene, enten det er KU eller ikke, skal være tilpassa plannivået. I praksis betyr det for eksempel at når man i en kommuneplan foreslår å omdisponere jordbruksmark til industri, så lar det seg ikke gjøre å si noe presist om forurensing så lenge man ikke vet hva slags industri. Derimot går det an å si noe om hvor mye landbruksjord som vil måtte vike, og hva slags følger det vil få for landbruksnæringa og landbruksproduksjonen i kommunen. På ett eller annet tidspunkt vedtak kommunen planprogrammet, og arbeidet med utgreiinger kan begynne. (men her kan også jobbes parallelt) Det er ikke noe krav om at utgreiinger; heller ikke KU, skal gjøres av tredjepart. Men det er et viktig poeng at utgreiinger holder mål faglig, og ikke innebærer prioriteringer uten dokumentert, faglig logikk. Og ikke minst at utgreiingene leverer punkt for punkt på det en har bestilt i planprogrammet. Politikken kommer inn i bildet etterpå, for å si det slik. Utgreiingene er forutsetningsvis en del av leveransen fra administrasjonen til politikerne og skal gi grunnlag for vekting mellom ulike fordeler og ulemper. Etterhvert, når KU er ferdig og en har jobba hardt med sjølve planen, har man klart et utkast som skal til offentlig ettersyn. Utgreiingene skal følge med. Det er kommunen som må vedta at et planforslag er klart for offentlig ettersyn. Fra dette tidspunkt er alle planer å se som kommunens planer. Det er derfor nødvendig at kommunen kvalitetssikrer det som legges ut, også KU og andre utgreiinger. Så er det gjort vedtak og planen legges ut, det må på nytt annonseres i avisene og sendes til regionale myndigheter. Også her er det høringsfrist på seks uker. Høringsinnspillene må kommenteres og planforslaget eventuelt endres. Dersom endringene er vesentlige, kan det være aktuelt med ny høring. Og her kommer spørsmålet opp fra eksterne parter om hvordvidt utgreiingene er gode nok. Det kan ikke reises motsegn mot planprogrammet når dette legges ut, fordi vedtak om planprogram ikke er å forstå som et enkeltvedtak. Men ved offentlig ettersyn av planforslaget kan det reises motsegn dersom utgreiingene er for dårlige. Det er derfor ingenting å tjene på å vedta et ufullstendig planprogram. Tilleggsutgreiinger kan bli aktuelt. Før eller siden blir det likevel forhåpentligvis klart for å gjøre sluttvedtak i planen.

10 Lysbilde 8 Roller i det kommunale plansystemet Kommune «planlegger», «regulant», «tiltakshaver», «grunneier» «Høringsparter» Sektormyndighet: Fylkesmann, Kystverk og andre statlige Fylkeskommune Planveileder, regional utviklingsaktør Kulturminne Akvakultur Vegeier-rollen! Barn og unge Universell utforming Friluftsliv Utdanning? Næringsutvikling Regionalt fastsatte mål Endres i topp-/bunntekst Formelle roller i plansystemet: Kommunen er planleggende myndighet. Det er med andre ord «myndighetsrollen» man utøver i plansaker. Som hovedregel er det også kommunen sjøl som setter igang planprosesser. Kommunen vedtar eventuelt planprogram, de gjør vedtak om hvilke forslag som skal sendes til offentlig ettersyn og de vedtar planen til slutt. Sluttvedtaket må gjøres av kommunestyret og kan ikke delegeres. Øvrige prosessledd kan delegeres. Kommunen er pålagt å «ha tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse» ( 3-2) ; dette er «planleggeren», den som utfører sjølve planlegginga. Ofte er kommunen sjøl planlegger. I reguleringssaker er det i større og større grad private firma som gjør arbeidet. Pbl 12-3 stiller krav om at «reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige». Denne paragrafen har sjølsagt til formål å sikre at også private foretak kan utarbeide planforslag som skal gli inn det kommunale systemet uten å bli stoppa på teknisk eller formaljuridisk grunnlag. Og ikke minst for at planforslag og planer skal ha en enhetlig og konsekvent utforming som er egna for allmen publisering f.eks. på internett. Den som produserer reguleringsplaner kaller vi ofte «regulant». Private regulanter representerer, eller er også sjøl «tiltakshavere». Med det mener vi at de «eier» konkrete prosjekt som krever avklaring i plan. Det kan være alt fra enkeltboliger til store industriområder, eller endringer av eldre planer for slike tiltak. Tiltakshavere er de som betaler for private detaljreguleringsforslag. Grunneierspørsmålet er relevant i arealplaner og reguleringsplaner fordi disse er rettslig bindende. Det er ingenting i veien for at grunneiere kan være både tiltakshavere og regulanter i en reguleringssak. Høringsparter er i utgangspunktet hvem som helst. Det er likevel klart at partsbegrepet får et litt annet innhold når det gjelder planer med rettslig virkning, les altså arealplaner. Da må det skilles mellom parter som har rettslig interesse (her er sjølsagt grunneiere sentrale i arealplaner), de som til sist bare «mener» noe om planen eller har konkrete innspill. Sektormyndigheter er høringsparter med en spesiell rolle. De forvalter særlover som skal spille sammen med pbl. Det ligger til sakens natur at planer ikke kan godkjennes i strid med annet lovverk!! Det er her begrepet «motsegn»/«innsigelse» dukker opp. Sektormyndighetene vil ha motsegn mot en plan dersom det fremmes forslag om plan i strid med sektorlov. Motsegn gjelder arealplaner, som er rettslig bindende. I alle andre

11 plansaker kan vi komme med klare råd og anbefalinger, og eventuelt innrette andre virkemidler (som tilskudd) inn mot det som blir prioritert nasjonalt og regionalt, men motsegn er ikke ordet vi bruker her. Sektormyndigheter er først og fremst statsetatene, Fylkesmannen, Vegvesenet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Avinor, Bispedømmerådet, Sametinget... etc... Så er det Fylkeskommunen, som faktisk har sektoransvar innenfor flere felt. Mer om dette: Fylkeskommunen er den regionale utviklingsaktøren som også skal drive veiledning i plansystemet (sammen med Fylkesmannen). I dette ligger også underforstått en regional utviklingsrolle. Kulturminne må skilles mellom kulturminne som er automatisk freda og nyere tids kulturminne. Førstnevnte er uten unntak freda gjennom kulturminnelova. Planer som er i konflikt med slike kulturminner vil uten unntak bli møtt med motsegn, og prosedyrene derfra er styrt gjennom kulturminnelova, og endelig avgjørelse faller ofte til Riksantikvaren. For nyere tids kulturminne er forholdet litt anderledes. Noen enkeltobjekt er også her freda etter vedtak i medhold av kulturminnelova og dersom plan fører med seg endring eller skjemming av disse, vil det bli reist motsegn. Hovedvekta av nyere tids kulturminner er ikke freda. Vi vil i utgangspunktet tilrå at kulturminner og kulturmiljø blir ivaretatt som en del av arealplan, for eksempel gjennopm å bruke hensynssoner som avgrenser arealbruken til det som er akseptabelt. Ved noen tilfelle blir motsegn brukt. Det gjelder særlig i slike tilfelle at kulturminnet kan ha nasjonal interesse, men også viktige regionale kulturminner. Riksantikvaren kan for egen hånd gå inn i saker dersom de mener at fylkeskommunen ikke gjør jobben godt nok. Dette gjelder når interessene blir vurdert som nasjonale. Akvakultur Etter forvaltingsreformen må fylkeskommunen etterse at akvakulturinteressene blir ivaretatt i kommuneplanlegginga. Dette er et tema som hittil ikke er drøfta regionalpolitisk annet enn i enkeltsaker, men det jobbes med tanke på å få fram en ny regional plan for forvalting av kystsona, der vilkåra for akvakulturnæringa er ett av flere tema som må drøftes. Vegsektoren Fylkeskommunen har overtatt ansvaret for det meste av vegnettet. Dette en radikal økning i arbeidsmengde både i rollen som tjenesteyter (bygge og drifte veger), men også som forvalter. I planleggingsverden betyr dette to ting: - Kommunene og fylkeskommunen er i mye større omfang enn før samarbeidspartnere når nye veger planlegges og når planlegging er nødvendig for å oppgradere veger og trafikkanlegg. - Fylkeskommunen må i mye større grad drøfte vegfaglige spørsmål når kommunale planer er på høring. Vegvesenet er fylkeskommunens faginstans på området (sams vegadministrasjon) og samarbeidet er styrt av en leveranseavtale. Når Vegvesenet reiser motsegn, er det i de fleste tilfelle på vegner av fylkeskommunen Barn og unge, samt universell utforming er områder fylkeskommunen uttaler seg om, basert på sentrale forskrifter og veiledere. Friluftsliv er et annet område som foreløpig først og fremst manifesterer seg i uttalelser knytta til strandlinja og forvaltning av denne, der det også er gitt nasjonale føringer. Her er det likevel Fylkesmannen som er den mest sentrale aktøren. Utdanningsavdelinga har i liten grad involvert seg i kommunal planlegging. Drift av videregående skoler er det mest sentrale. Når det gjelder aspektet næringsutvikling og regional utvikling så ligger jo det på sett og vis innebygd i hele tankegodset til fylkeskommunen. Innholdet i utviklingsbegrepet skal jo i størst mulig grad være synlig gjennom de regionale planene, og det er klart at disse ligger til grunn i våre uttalelser også til kommunene. Kommunen bør i tillegg ha et åpent øye for de uformelle rollene. Hvem roper høyest? Hvillke interesser skal kommunen forsvare? Hva med de som ikke roper? Hvem er kulturbærere i den forstand at de får etablere «sannheter» og hvordan forholder man seg til slike «sannheter»? Og ikke minst; hvem er «ukulturbærerne» i og utafor kommuneorganisasjonen?

12 Lysbilde 9 Plantyper To ulike plannivå med litt ulike regler og rammer: kommuneplan og reguleringsplan KOMMUNEPLAN 11-1 «Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel...» Kommunedelplaner er i lovens forstand kommuneplaner, dvs samme hjemmel: «... Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, Temaer eller virksomhetsområder...» Endres i topp-/bunntekst Lova definerer i utgangspunktet to ulike plannivå; kommuneplan og reguleringsplan, og det er litt forskjellige rammer og regler som gjelder for disse typene. Kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel er den overordna, overbyggende planen. Den skal synliggjøre ei utviklingsretning og langsiktige mål, og skissere hvordan disse kan oppnås og hvem som må bidra. Lova sier: «Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningsliinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn.» Kommunen skal ha en kommuneplan plan, jamfør 11-1 i lova, men ikke nødvendigvis vedtatt i siste valgperiode. Kommuneplanen skal ha en samfunnsdel og en arealdel. Grunnen til at disse skilles er at arealplaner er rettslig bindende dokumenter; plankartet og bestemmelser gitt til dette. Rettslig bindende arealplaner er et virkemiddel for å oppnå overordna mål, samfunnsdelen av planen må finnes igjen i arealdelen. Arealplaner gir kommunen hjemmel til å styre arealbruken. Kommunen er myndighet. Ingen har rett til uten videre å disponere eiendom etter forgodtbefinnende. Kommunedelplaner har samme hjemmel som kommuneplanen og er underlagt samme prosessregler. «Handlingsdel» i denne paragrafen er strengt tatt ikke annet enn budsjett og økonomiplan. Både kommunelova og pbl tar til orde for at plan og budjettprosesser må integreres. «Handlingsdel» i plan- og bygningslova innebærer ingen prosess utover dette, og det vil være mulig å revidere handlingsdelen årlig, så lenge den bygger på vedtatte planer. Fylkeskommunen råder kommunene til å være entydig i begrepsbruken og ikke bruke begrepet kommundelplan uten at det er dekning i prosessreglene. Annen type planlegging bør fortrinnsvis gis andre navn, men ikke minst ha referanse til planer som er utarbeidet i medhold av prosessreglene.

13 Lysbilde 10 «Jeg velger meg Nesset», visjonen drøftes i kommuneplanen! Overordna mål: Kommunens mål i kommuneplanperioden er å snu befolkningsnedgangen, stabilisere folketallet og legge til rette for vekst gjennom å fortsette å framstå som en attraktiv bokommune med gode kommunale tjenestetilbud, et desentralisert bosettingsmønster og en aktiv næringspolitikk gjennom satsing på lokalt entreprenørskap og vekst i næringslivet. Endres i topp-/bunntekst Eksempel: Nesset kommune starta i 2008 prosessen mer å revidere kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel. I innledninga til planforslaget løftes visjonene frem. I dette tilfellet har det nok vært prosesser tidligere for å komme fram til en visjonsformulering, men det er klart at dette også bør drøftes i planprosessen. Likedan er det formulert et forslag til overordna mål som henger sammen med visjonen. Planlegging skjer sjelden i vakuum og det ligger endel føringer inne i det kommunen har gjort tidligere og det politikerne har valgt. Et sentralt utgangspunkt for kommuneplanen er samfunnsanalysen. Denne har til formål å etablere et felles utgansgpunkt for planarbeidet. «Hvor er vi; hvor skal vi?» Samfunnsanalysen er særdeles viktig fordi den skal gi forståelse av nåsituasjonen, av utfordringene. Samfunnsanalysen er en del av planprogrammet i forkant av plan.

14 Lysbilde 11 Endres i topp-/bunntekst Samfunnsanalysen drøfter blant annet også forholdet til nabokommunene, kommunen i et regionalt perspektiv, gjerne også med innspill fra fylkeskommunen og nabokommunene. Teksten her er ikke vesensforskjellig for hva som vil gjelde mange andre kommuner også. Det er viktig at man som utgangspunkt for planlegginga har en mest mulig felles forståelse av dagens virkelighet og utfordringene som følger med. Dette krever diskusjon.

15 Lysbilde 12 Endres i topp-/bunntekst Et annet sentralt punkt i analysen dreier seg om folketallssammensetning og utvikling. Hva betyr dette for eventuelle tiltak og mål?? Her er det naturlig å sammenlikne med nabokommuner, med fylket og med landet samla. Fylkeskommunen kan framskaffe samme tall på kretsnivå. Folketallssammensetninga forteller noe om kommunens attraktivitet i ulike livsfaser. Fylkeskommunen kan bidra til ytterligere statistikk og om andre tema i tillegg.

16 Lysbilde 13 Endres i topp-/bunntekst Planprogrammet til Nesset fastslo at det skal være folkemøter i grendene. Folkemøtene var arrangert som scenarieverksteder, der innbyggerne bidro både med visjoner, ønskelister og konkrete forslag. Her er ett av de mer luftige resultatene, et «avisutklipp» fra år Men den største gevinsten her kan sjølsagt være at grenda opplever å bli tatt på alvor av byråkrater og politikere i kommunesenteret, og kanskje får føling med at det finnes metoder og mekanismer som gjør at en kan oppnå noe, om ikke nødvendigvis helt som i ønskedrømmen. Kanskje kan en også la seg inspirere av ting som skjer i nabogrenda. I etterkant av scenarieverkstedene ble det sendt oppsummerende informasjon om både disse og om planprosessen til samtlige husstander i kommunen. Det betyr at noen vil forberede seg bedre når planen kommer på høring. Nesset kommune er ett eksempel på hvordan medvirkning kan tas på alvor.

17 Lysbilde 14 Endres i topp-/bunntekst I kjølvatnet av samfunnsanalyse og utfordringsbilde kommer det opp konkrete mål; rett i kjernen av kommunal virksomhet; fremdeles Nesset som eksempel. Det har vært medvirkning og gode prosesser, folk er spurt, innkomne svar er bearbeidet og her er kommunens forslag til løsning. Signaler til innbyggerne er her temmelig tydelige og det skapes forventninger som forplikter politikerne til gjennomføring Disse poltiske måla gir føringer direkte inn i arealforvaltinga, altså til arealdelen av planen. Hvor skal folk bo? Hvor skal busstoppet være? Hva skal bygges i Eidsvåg sentrum og hva skal være offentlige rom og møtesteder? Arealdelen må følge opp og henge sammen med samfunnsdelen. Også dette har Nesset i stor grad gjort. Det er blant annet gjort markedsundersøkelser om leiligheter i sentrumsområdet, og kommuneplan/regulering legger til rette for dette.

18 Lysbilde 15 Overordna mål: (fra Kommuneplan Molde strategidelen) Molde skal være et sterkt, attraktivt og funksjonelt region- og kommunesenter i vekst Molde kommune skal sørge for en bærekraftig forvaltning av kommunens naturressurser og ivareta det biologiske mangfoldet Molde kommune skal bevare og videreutvikle sine natur-, kultur- og miljøkvaliteter Molde kommune skal ha et oppvekstmiljø som gir trygge, glade, selvstendige og skapende barn og unge Gjennom [areal-]planrevisjonen vil det blitt satt spesielt fokus på: - Avklare langsiktige utviklingsretninger i alle deler av kommunen. - Vern av dyrka jord. - Avklare langsiktige grenser for landbruksarealene og områder som er viktige for biologisk mangfold. - Legge til rette for funksjonelle og gode tettsteder. - Unngå uttynning av eksisterende tettsteder, fortetting og effektivisering av arealbruk Større andel boliger og arbeidsplasser i tettstedene. - Legge til rette for næringsvekst, både for eksisterende næringer og nyetableringer. Utvikling langs hovedaksene Molde-Kristiansund og Molde-Åndalsnes. - Tilrettelegge for økt hytteutbygging. - Bruk av natur, miljø og areal skal skje etter langsiktige helhetsvurderinger etter prinsippet om bærekraftig utvikling, spesielt strandsoneforvaltning. Endres i topp-/bunntekst Eksempel fra Molde. Kommuneplanens arealdel ble igangsatt etter vedtak av samfunnsdelen. Tenkinga fra samfunnsdelen er overført direkte (overordna mål) til teksten i arealdelen, og brutt ned til punkter som har arealmessig relevans. Merk utheva punkt med tanke på neste bilde.

19 Lysbilde 16 Endres i topp-/bunntekst Jamfør forrige bilde: Det er formulert ei utfordring for tettstedet Hjelset som sier at bygda framstår som fysisk delt. To boligområder er skilt. Dette er mennesker som går i samme barnehage, samme skole, handler på samme butikk etc, men det er vanskelig å komme i mellom. Arealdelen fastslår ut fra dette at det skal bygges gangforbindelser. Budsjett neste!! Dette er et godt eksempel på logikk gjennom plansystemet. Et annet og ikke fullt så godt eksempel fra samme kommune: Samfunnsdelen av planen tar også til orde for å legge til rette for hyttebygging, men dette er ikke innarbeidet i arealdelen. Det er derimot utarbeidet et temakart under følgende forutsetning (fra saksframstillinga: I en så grovmasket plan er det ikke hensiktsmessig eller ønskelig å forsøke å avgrense konkrete hyttefelt, men heller angi hvilke områder som er interessante for framtidig hytteutbygging. Vedlagte temakart Potensielle hytteområder angir hvilke områder som er interessante for videre hytteutbygging i Molde kommune. Angivelsen og temakartet er ikke juridisk bindende, men må ses på som retningsgivende for de aktuelle utbyggingsplanene. Utfordringen her er for det første at noen oppfatter temakartet som en politisk aksept og setter igang regulering i strid med vedtatt plan. Dette drar med seg (minst) tre andre problemer: - siden det er i strid med overordna plan blir veien fram lenger og mer kronglete - det er ikke gjort vurderinger av andre arealbruksinteresser i de foreslåtte områdene; sektoretatene har heller ikke kunnet gi kommentarer til dette - byrden med konsekvensutgreiinger klastes i sin helhet over på tiltakshaver. For det andre er det nettopp slike problemstillinger kommuneplaninstituttet er designet for. Det finnes ingen andre arenaer for å drøfte slike spørsmål på overordna nivå.

20 Lysbilde 17 Endres i topp-/bunntekst Et litt annet eksempel fra Averøy som illustrerer poenget med bestemmelser. Kartet viser et område i Øksenvågen, der deler av bygda er definert som et såkalt BEN-område. Planen definerer dette som en type byggeområde med særskilte bestemmelser og retningslinjer (gammel lov; i ny lov ville «hensynssone» være riktig å bruke). Både kommuneplanens mål, arealdelens bestemmelser og tilhørende retningslinjer uttrykker tydelig en intensjon om å ivareta særlige kvaliteter knytta til kystmiljø og byggetradisjon. Legg særlig merke til formuleringa i bestemmelsen om at «det tradisjonelle bebyggelsesmønsteret skal opprettholdes og avgrenses» og tilsvarende i retningslinjene. Retningslinjene skal kommunen bruke i nærmere tolking av bestemmelsene. En konkret byggesøknad i området ble av kommunen avvist med utgangspunkt i kommuneplanen og i den generelle estetikkparagrafen i pbl (tekst øverst). Denne søknaden ble påklaga av tiltakshaver, som fikk medhold hos Fylkesmannen. Poenget er at verken, planbestemmelser eller retningslinjer sier noe konkret om hva som er elementene i den tradisjonelle byggeskikken, slik at det i grunnen er helt åpent hva slags bygning som sammenfaller eller ikke. Det er også variasjon i de bygningene som allerede finnes innafor BEN-området. Når det gjelder begrunnelsens referanse til den generelle estetikkparagrafen kan det jo også hevdes at byggeskikken i nærheten av BEN-området må ha betydnings for skjønnsutøvelsen, og her er det ennå større variasjon. Kommunen har med andre ord ikke tilstrekkelig hjemmel i planen til å oppnå det de ønsker! Bestemmelsene må være mer presise og konkrete på det man vil oppnå.

21 Lysbilde Konsekvensutgreiingar For alle areal ein foreslår omdisponert og for planforslaget samla skal det gjerast greie for eksisterande situasjon vedrørande landbruk naturtypar og mangfald kulturminne... Det skal også gjerast greie for planforslaget sine konsekvensar for desse ressursane, i tillegg til konsekvensar for barn og unge, tryggleik og beredskap, klima og transport.....og kva avbøtande tiltak som vert tilrådd i planen Endres i topp-/bunntekst Nærmere om planprogram og konsekvensutgreiing på kommuneplannivået: Eksempelet gjelder kommuneplanens arealdel i Sykkylven kommune. For arealdelen er konsekvensutgreiing (KU) etter egen forskrift pålagt, men oppsettet og prinsippene kan forsåvidt brukes i enhver plansak som utgangspunkt. Virkninger av plan skal jo omtales enten det er arealplaner eller ikke arealplaner. Innholdsfortegnelsen i kommunens planprogram er vist på bildet. Enhetsfylket (den gang) innleda sin høringsuttalelse med at «planprogrammet er enkelt, kortfatta og godt strukturert.» Og dette er sjølsagt vesentlig, for det skal være mulig for hvem som helst å skjønne logikken og hva som egentlig er poenget. Tekst under hvert kapittel er også lettfattelig og poengtert. Dette var likevel i 2006 og i lys av ny lov ville vi nok stilt krav om et ekstrakapittel i dette oppsettet. Hovedhensikten med et planprogram er å gi føringer for hva konsekvensutgreiingene skal inneholde, jamfør tilleggsavsnitt 7: Overskrifta på dette kapitlet er helt konkret «konsekvensutgreiinger» eller «virkninger» om man vil. Så presiseres at en først skal gjøre greie for eksisterende arealbruksinteresser der man foreslår endringer. Deretter skal det gjøres greie for konsekvensen av endringsforslaget, både områdevis og ikke minst for hele planen samla. Summen av endringer kan ha større virkninger enn analsyen av enkeltområder tilsier. Og til slutt skal det gjrøes greie for hvordan planen håndterer konsekvensene man finner, nemlig gjennom avbøtende tiltak. De sektorvise innspillene fra oss til høringa av planprogrammet går nettopp på det å være konkret i bestilliinga. Eksisterenede situasjon kan for eksempel illustreres gjennom temakart som følger planen. Dette blir ei veldig konkret liste over utgreiingskrav som kan kvitteres ut ett for ett når man jobber med sjølve plandokumentet. Og det er nettopp det vi som sektormyndigheter ser etter når plan og KU kommer på høring. Har man gjort det man sa at man skulle gjøre??

22 Lysbilde 19 Endres i topp-/bunntekst Mer om Sykkylven sitt planprogram: Her er et konkret eksempel på hvordan kommunens utfordringer kan formuleres konsist og lettfattelig (jamfør innholdsfortegnelsen). Det er tydelige bestillinger i teksten her. Men jamfør forrige, så må det i tillegg sies noe om konsekvensene av det forslaget man legger fram i planen. Det kommer ikke fram her. Hva betyr det for friluftsinteressene og ferdselsretten at man har mer fleksible holdninger for anna strandareal? Hvilke analyser skal ligge til grunn for prioritering mellom areal?? Det er en del av utfordringa å synliggjøre dette.

23 Lysbilde 20 Endres i topp-/bunntekst Her er resultatet i Sykkylven sin KU (for ett av arealene i planen): I samsvar med planprogrammet er også dette lettfattelig, poengtert og systematisk. Utgreiinga tilfredsstiller det primære kravet i KU-forskrifta om at det skal gjøres utgreiinger for hvert areal som foreslås endra. De lister også opp de punktene som kommunen har fått kommentar på i høringsprosessen og/eller som kommunen sjøl har utgreidd, og konkluderer i høyre kant på en måte som gjøre det greit å summere og sammelikne konsekvenser. Nederst står det også hva kommunen gjør for å avbøte konsekvensene, nemlig å kreve regulering. Kravet til KU på kommuneplannivå er generelt ikke mer krevende enn dette. Men det er klart at enkelte tiltak kan være mer krevende. Dette gjelder for eksempel dersom kommunenplanen skal ta stilling til større, kjente prosjekter som f.eks. ny stamvegtrase, konkrete store industriprosjekter mv. Det vil likevel være nødvendig å regulere disse etterpå, og kommuneplanen må parkere en vesentlig del av utgreiingene og dermed kostnadene, til reguleringsprosess og tiltakshaver. Dette må komme fram som bestemmelse til planen. Likevel er det nødvendig og mulig å se på endel overordna konsekvenser av at området i det hele skal omdisponeres: Hvordan ligger det i forhold til eksisterende infrastruktur? Er det andre vesentlige interesser i området som må blø? Vil kommunen få utgifter eller inntekter av tiltaket?

24 Lysbilde 21 Reguleringsplan 12-1 Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmeler som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplaner for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser....områderegulering eller detaljregulering... Endres i topp-/bunntekst Om regulering Reguleringsnivået gjelder bare arealplaner og dreier seg prinsipielt om utforming av fysiske omgivelser. Reguleringsplaner er mer detaljerte enn kommuneplanen, og gir grunnlag for gjennomføring av tiltak. Derfor er de også rettslig bindende i en strengere forstand enn arealplaner på kommuneplannivå. Her blir grunneierinteresser direkte berørt gjennom konkrete planer om gjennomføring. Det gir grunneierne rett til innløsning under visse kriterier, men det gir også kommunen rett til å ekspropriere etter nærmere regler. Derfor er det viktig og nødvendig at alle grunneiere innenfor en plan varlses skriftlig og at de gjennom prosessen blir trukket aktivt med. Det vil alltid foreligge en rekke privatrettslige forhold om eierskap og bruk som kan gi føringer for planen og som må drøftes eller forhandles underveis. På samme måte som for kommuneplanen kan regulering utløse krav om konsekvensutgreiinger under visse forutsetninger. Om planen er i samsvar med kommuneplanens arealdel er vesentlig for vurderingen. Det skal være lettere å regulere i samsvar med kommuneplanen enn i strid med den. Det finnes to ulike typer regulering, områderegulering og detaljregulering. Det er ikke noe svært tydelig skille mellom de to utover at detaljplaner uten unntak må oppfattes som planer der det gjøres klart for gjennomføring. Områdeplaner bør helst være noe større i areal, og med problemstilling som først og fremst dreier seg om fordeling av arealbruksformål, mindre enn detaljert utforming. Områdeplan vil eksempelvis vise hvor hovedtilførselsveier skal være, mens mindre internveier kanskje må vurderes i detaljregulering. Derfor er det vanlig at det i det minste for deler av områdereguleringa blir stilt krav om seinere detaljregulering, parallelt det som tidligere ble kalt for flateregulering vs. bebyggelsesplan. Områdeplaner for et kommunesentrum kan være ett eksempel. Det er ingenting i veien for at gjennomføring kan følge av områdeplan, men da må planen være slik at rammene for gjennomføring er klare. Det kan gis detaljerte forskrifter i deler av en områdeplan, for eksempel om utnyttingsgrad og byggehøyde i et boligområde. Den viktigste forskjellen er kanskje likevel at private ikke kan foreslå områderegulering. Det er kommunens plan fra A til Å. For detaljregulering kan private foreslå og sette igang etter et oppstartmøte med kommunen der rammene blir klargjort. Men når planen legges til offentlig ettersyn er det alltid kommunens plan, jamfør figur om gangen i plansystemet. En annen viktig detalj er at private detaljreguleringsforslag har en tidsfrist innebygd. Realisering av planen må være satt igang innen fem år etter godkjenning. Etter dette må tiltakshaver søke kommunen om forlengelse av planvedtaket to år om gangen. Dette for at private interesser ikke skal kunne okkupere eller spekulere i areal som alternativt kunne brukes til andre formål.

25 Kommunale planer har ikke slik tidsfrist. Da er det viktig å huske på at regulering gjelder så lenge det ikke er gjort vedtak om opphør. Opphørsvedtak krever ny prosess. Reguleringer har også rettsvirkning sjøl om nyere kommuneplan har vedtak om annen arealbruk. Sistnevnte gir prioritet i vurderingen av enkeltsaker, men formelt er her altså to motstridige rettsgrunnlag. Det andre viktige er sjølsagt da også at reguleringsplaner som ikke blir realisert, fremdeles legger lokk på arealbruken. Regulering er med andre ord kumulativ virksomhet. Arealet blir langsomt spist opp!!! Det er derfor viktig i kommuneplanprosessen å vurdere hvilke reguleringer som er urealistiske eller bør endres. Om det er behov for reguleringsplaner, slik det står i andre avsnitt, er det kommunen som i mange tilfelle må vurdere skjønnsmessig. Det er klart at det i de aller fleste skjer uforutsette ting. Ikke alt kan planlegges i kommuneplanen, og det skal ikke være umulig å fremme mindre forslag i strid med kommuneplanen. Noen av disse tiltakene er så små at kommunen må vurdere dispensasjon fra kommuneplanen i stedet for reguleringsplan. Hjemmelen for dispensasjon er likevel blitt strengere enn den var før.

26 Lysbilde Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.... Endres i topp-/bunntekst Om dispensasjoner Planprosesser fanger aldri opp alle ideer og planer, sjøl ikke i kort tidsperspektiv. For eksempel næringslivet har som regel en betydelig raskere dynamikk enn den offentlige planverdenen. Derfor er dispensasjon både nødvendig og tilrådelig i visse høve. Det er viktig å holde fast ved at dispensasjoner ikke er regelen og at man sørger for reguleringsprosesser der utfordringer og interessekonflikter er mer kompliserte. Dispensasjon kan gis både permanent og midlertidig. Hjemmelen for vilkår som kan stilles er ganske åpen. Vilkår må likevel ikke være urimelige, verken økonomiske eller i forhold til interessene som planen og loven skal ivareta og som det skal dispenseres fra. Eksempel: En gardbruker ønsker å bygge ei utleiehytte på gardseiendommen som tilleggsnæring til gardsdrifta. Utleiehytter regnes i utgangspunktet IKKE inn i begrepet «landbruk pluss», og krever derfor dispensasjon. Det kan da stilles som vilkår at hytta ikke på et seinere tidspunkt skal kunne fradeles gardsbruket. Dette er i samsvar med intensjonen i søknaden og i det underliggende planformålet. Ved søknad om fradeling hus eller hytte i strandsona bør det på tilsvarende måte stilles som vilkår at bygningen trekkes så og så langt unna strandlinja, eventuelt at tomta avgrenses tilsvarende, og at tomt eller grunn utafor tomta ikke blir opparbeidd og privatisert. Det er helt naturlig å sette vilkår om byggehøyde og størrelse i en dispensasjonssak. Dette vil legge klare føringer for byggesaksbehandlinga, som også nødvendigvis vil måtte forholde seg til formålet og begrunnelsen bak dispensasjonen. «Åpne» dispensasjon gjør styring av byggetiltak vanskeligere. Det kan likeens gis vilkår om rekkefølge, for eksempel at hus ikke skal bygges før felles tilkomstvei er etablert eller liknende. I matrikkelen, og ikke minst i folks testamenter, finnes utallige naust-, hus og hyttetomter. Arverettslige avtaler gir ingen rett til dispensasjon eller bygging, og søknader må behandles på akkurat samme måten som andre søknader. Eldre, fradelte tomter gir heller ikke automatisk rett til bygging, dersom regler og rammer har endra seg vesentlig siden fradelinga. Dette vises tydeligst i strandsona, der statlige føringer har blitt stramma inn flere ganger. «Gjenoppbygging» er et mye brukt argument. Her må en vurdere hvor lenge tomta har ligget brakk, om bruken, rammene og forutsetningene ellers har endra seg. Gjenreising av et naust året etter at orkanen Dagmar var på besøk er som regel helt kurant, men ikke dersom naustet er dobbel så stort og har terrasse. Det er heller ikke like kurant dersom det i 2011 vises til at naustet blåste ned i nyttårsorkanen Da vil det i prinsippet bli som en hvilken som helst annen sak.

27 Behovet for dispensasjoner henger nøye sammen med hvordan kommunen greier å mobilisere innbyggerne i kommuneplanprosessen og i reguleringsplaner. Ideelt sett burde en røyke ut de fleste ideer innafor planperioden, men det er sjølsagt forståelig at dette ikke er mulig. Det er også viktig å ha i bakhodet at man gjennom uheldig praksis utvikler forventninger fra publikum som ikke nødvendigvis er tilsikta. Dispensasjonsvedtak krever som ethvert annet vedtak en begrunnelse. Her kommer de andre avsnitta i paragrafen inn. I LNF-sona i kommuneplanen er det landbruk, natur- og friluftsinteressene det er planlagt for. En må da vurdere om dispensasjonen setter landbruks-, natur og friluftsinteressene vesentlig til side. Hvis ja; ingen dispensasjon, hvis nei, hva er fordeler og ulemper? Så skal regionale mydnigheter høres i saken og gi tilrådinger vedrørende statlige og regionale mål og rammer. Svaret her bør gi rammer for vedtaket. Denne paragrafen gjelder uansett om dispensasjonen er fra kommuneplan eller fra reguleringsplan, eller om det gjelder spesialtilfellet når tiltaket også er plassert i hundremetersbeltet langs sjø (pbl 1-8). I et slikt tilfelle er det først og fremst allmennhetens ferdselsrett i strandsona som ikke skal tilsidesettes vesentlig.

28 Lysbilde 23 Arealformål Utvalget i arealformål som kan brukes i plan er gitt i loven. Hovedgrupper: a bebyggelse og anlegg b samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur c grønnstruktur d forsvaret e landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift samla eller hver for seg (LNFR) f bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Gjennomgående arealformål i kommuneplan og reguleringsplan Unntaket gjelder pkt e) der LNFR ikke kan skilles fra hverandre på kommuneplannivået. I tillegg har kommuneplanen et avgrensa utvalg underformål, mens reguleringsnivået er noe mer åpent. Bestemmelser til kommuneplan er betydelig mer avgrensa enn i reguleringsplan Endres i topp-/bunntekst Om arealbruksformåla Formålene ble kraftig revidert når ny lov kom Loven gir på ingen måte full frihet når det gjelder å fastsette typer av arealbruk. Det har sjølsagt sammenheng med at kart og planer skal være leselig for alle, uavhengig av hvor i landet du er og uavhengig av hvem som har laga planen. Rettsvirkning forplikter.!! Hovedgruppene av arealformål er vist på bildet, og er ganske logisk. Bebyggelse og anlegg er det meste av bebyggelse og anlegg, unntaket er forsvarets særskilte virksomhet som har en egen kategori, samt tiltak som hører til landbruksnæringa, såkalt stedbunden næring. Disse faller inn under LNF-formålet. En kan også tenke seg mindre tiltak i samsvar med friluftsformålet eller tilknytta bruk og vern av vassdrag, for eksempel kaier eller brygger, badehus etc. Grønnstruktur er først og fremst retta mot behovet for smmenhengende turdrag og parkområder i tettbygd strøk. Leikeplasser, felles friområder og liknende vil være en del av byggeformålet, mens de store utmarksområdene der fri ferdsel gjelder vil være LNFR. For LNFR-formålet kan de ulike elementene skilles på reguleringsnivået, men ikke i kommuneplanen. Dette er det eneste avviket mellom plantypene når det gjelder hovedformål. Hovedformåla er delt inn i en rekke underformål. I områder for bebyggelse og anlegg kan dette være for eksempel fritidsbebyggelse, boligbebyggelse, råstoffutvinning, idrettsanlegg etc. På reguleringsnivået er denne delen av bestemmelsen åpen, i den forstand at passusen «herunder».. indikerer at en kan opprette andre underformål enn de som er lista opp, dersom dette er nødvendig. I kommuneplanen finnes ikke denne muligheten til detaljering, naturlig nok. Detaljeringsnivået som er tenkt i planprosessene må sjølsagt også følges opp i hjemmelen til juridisk bindende bestemmelser. Derfor er muligheten knytta til reguleringsplaner betydelig mer detaljert enn på kommuneplannivået. Et par sentrale punkter om bestemmelser: Krav om detaljregulering kan og bør stilles for nærmere angitte arealer i kommuneplan, særlig punktene a og b Samme krav kan også stilles i områderegulering

Plan og planlegging kurs for folkevalgte. Plan- og analyseavdelinga januar 2012

Plan og planlegging kurs for folkevalgte. Plan- og analyseavdelinga januar 2012 Plan og planlegging kurs for folkevalgte Plan- og analyseavdelinga januar 2012 Fylkeskommunen; EIN TYDELEG MEDSPELAR? Myndighetsutøver, tjenesteprodusent, regional utviklingsaktør Plan- og analyseavdelinga

Detaljer

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga Plan og planlegging Sandøy kommune Plan- og analyseavdelinga 26.05 2016 Johnny Loen Planlegging som metode Planlegging = politikkutforming = samfunnsutvikling Plan- og bygningslova er todelt; en plandel

Detaljer

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore

Detaljer

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Tema for dagen Hva er en kommmuneplan? Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess Hvilken kunnskap

Detaljer

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Plan- og bygningslovens oppbygning Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10 Hva er endret i år og hva skal endres? FBA 8.

Plan- og bygningslovens oppbygning Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10 Hva er endret i år og hva skal endres? FBA 8. Plan- og bygningslovens oppbygning Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10 Hva er endret i år og hva skal endres? FBA 8. februar 2017 Advokat Anders Evjenth, 90186418 Endringer i plansystemet

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag AREALPLANER EN GJENNOMGANG Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag 05.03.18 AREALPLANER EN GJENNOMGANG Plan- og bygningsloven, hva står det der? Plansystemet og plantyper Planprosessen Hva

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Arkivsaknr: 2017/597 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Rådmannens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,

Detaljer

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Ny plan- og bygningslov ny struktur Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver

Detaljer

Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer

Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer Plan- og bygningsloven Formålsbestemmelsen til pbl sier at planlegging skal fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging skal samordnes mellom

Detaljer

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Planlegging på tre nivåer Etter pbl. 3-1 skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver,

Detaljer

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er) LOVGIVNING Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Planstrategi Kommuneplan(er) Kommuneloven Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap/årsberetning Plansløyfen PBL lovens formål

Detaljer

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN AREALFORMÅL OG PLANBESTEMMELSER Ebba Friis Eriksen, teamleder/rådgiver, Akershus fylkeskommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Ny plan-

Detaljer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7

Detaljer

Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj

Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan Kari Ottestad, Østfold fylkeskommune, regionalavdelingen Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og handlingsprogram

Detaljer

Plan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak:

Plan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak: Arkivsaknr: 2017/116 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik Rådmannens forslag

Detaljer

2. Med hjemmel i havne- og farvannslovens 27 gis det tillatelse til utlegging av flytebrygge som omsøkt.

2. Med hjemmel i havne- og farvannslovens 27 gis det tillatelse til utlegging av flytebrygge som omsøkt. Arkivsaknr: 2017/387 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Ny søknad om ny plassering av flytebrygge på Nordfugløy Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

LNF(R)-spredt. Veileder

LNF(R)-spredt. Veileder LNF(R)-spredt Veileder Oppdraget Nasjonal veileder for bruk av arealformålet LNF(R) spredt jfr. 11-7 nr. 5b Arealstrategier i samfunnsdelen Framstilling av LNF(R)-spredt i arealplan Tilrettelegge for framtidig/eksisterende

Detaljer

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022

Detaljer

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, 26-27 SEPTEMBER 2018, OSLO PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ER EN «DEMOKRATILOV» LOVENS FORMÅL ( 1-1) Bærekraftig utvikling Samordne statlige, regionale,

Detaljer

Nasjonale forventninger og planstrategi

Nasjonale forventninger og planstrategi Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Sortland 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Kurs for reinbeitedistriktene Stabbursnes/Varangerbotn 11. og 13 august 2015 Plan- og bygningsloven Samfunnets system for saksbehandling og vedtak om omdisponering

Detaljer

Soria Moria-erklæringen

Soria Moria-erklæringen Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder 31.05.2013 Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver 1 Avgrensning av tema Særlig fokus på hva begrunnelsen i dispensasjonsvedtak bør

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/4946-1 Saksbehandler: Geir Aspenes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel Rådmannens

Detaljer

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan. Privat eller kommunal gjennomføring 1

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Øyvin Kristiansen søker om dispensasjon fra kommuneplan for å oppføre naust i sin eiendom, Gnr. 84 Bnr. 23, Sørvær

Øyvin Kristiansen søker om dispensasjon fra kommuneplan for å oppføre naust i sin eiendom, Gnr. 84 Bnr. 23, Sørvær Arkivsaknr: 2017/978 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.02.2018 Øyvin Kristiansen søker om dispensasjon fra kommuneplan for å oppføre naust i sin eiendom,

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Avdeling for regional utvikling Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Hvordan bør samarbeidet legges opp? Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune Først en rolleavklaring Vannforvaltningsforskriften (VFF)

Detaljer

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 16/01380-119 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og utvikling 06.06.2018 PLAN 2017001 KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY 2017-2030 - AREALDELEN,

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven

Detaljer

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til

Detaljer

Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/951

Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/951 Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/951 KOMMUNEPLAN FOR ØYER 2014-2025 - SAMFUNNSDELEN 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg: Lev i Øyer! Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2025. Høringsutkast

Detaljer

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/ Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/346-3 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/10 18.03.2010

Detaljer

Nasjonale forventninger og planstrategi

Nasjonale forventninger og planstrategi Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Mosjøen 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

Olaf Antonsen søker dispensasjon fra reguleringsplan for utvidelse av eksisterende stue på sin eiendom Gnr. 72 Bnr.133

Olaf Antonsen søker dispensasjon fra reguleringsplan for utvidelse av eksisterende stue på sin eiendom Gnr. 72 Bnr.133 Arkivsaknr: 2017/1215 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.02.2018 Olaf Antonsen søker dispensasjon fra reguleringsplan for utvidelse av eksisterende

Detaljer

Fylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet»

Fylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet» Fylkesmannens rolle i planprosessen Det er «konge» å være planmyndighet» Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065 : E: 140 : Bergljot Anda : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 12.04.10

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Dispensasjoner og klage. Svein Kornerud avdelingsdirektør justis- og forvaltningsavdelingen Fylkesmannen i Hordaland

Dispensasjoner og klage. Svein Kornerud avdelingsdirektør justis- og forvaltningsavdelingen Fylkesmannen i Hordaland Dispensasjoner og klage Svein Kornerud avdelingsdirektør justis- og forvaltningsavdelingen Fylkesmannen i Hordaland 1 Dispensasjoner fra Lov og forskrifter Planer gjøres med vedtak i enkeltsaker - byggesak,

Detaljer

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015 Hva er en dispensasjon? En dispensasjon er et vedtak som innebærer at det gis et unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven (pbl). Dispensasjon vil si at kommunen gir noen

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - GB 26/66 - Okse 50

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - GB 26/66 - Okse 50 Søgne kommune Arkiv: 26/66 Saksmappe: 2017/3616-7244/2018 Saksbehandler: Bjørg Holme Dato: 09.02.2018 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - GB 26/66 - Okse 50 Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone - lovgivning og utredning Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag

Detaljer

Innføring i Arealplanlegging

Innføring i Arealplanlegging Innføring i Arealplanlegging Hallgeir Strifeldt Rådgiver (Areal/GIS) i Reindriftsforvaltningen Alta Styremedlem i NKF - plansak Tema i foredragene: Rammer for planlegging 1) Litt om loven 2) Gjennomgang

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Notat Utarbeidet av Bjørn Bertelsen Dato: 22.07.2014 Saksnr.: 201422078/1 Emnekode: EBYGG - 5210 PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Status Vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. Sanksjonert i statsråd

Detaljer

Hvordan kan vi forenkle og forbedre plan- og enkeltsaksbehandlingen

Hvordan kan vi forenkle og forbedre plan- og enkeltsaksbehandlingen Hvordan kan vi forenkle og forbedre plan- og enkeltsaksbehandlingen 13.12.05 Enhet for plan og miljø Innhold Bakgrunn Hva ønsker vi å oppnå Hva må vi gjøre Ny KU-forskrift nytt begrep Planprogram Planprogram

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 JOHN BORSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR 31, BNR 15 TIL GNR 31, BNR 23... Sett inn saksutredningen

Detaljer

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling? Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ser at det kan være ønskelig å legge klare rammer for spredte boliger og fritidsboliger som i kommuneplanens arealdel ligger i LNFområdene. Hensyn som klarhet,

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

Det kommunale plansystemet

Det kommunale plansystemet Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Områderegulering Kommunedelplaner Detaljert Detaljregulering Gjennomføring

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Grunnkurs i sykkelplanlegging Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Planlegging for sykkel: Viktigste plantyper Planprosess Planframstilling (arealformål og bestemmelser)

Detaljer

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009 Forholdet mellom gråsonene i, eller snarere bruken av kommunedelplan, områderegulering og detaljregulering: Faglig Økonomisk Skjønnsmessig og Rettssikkerhetsmessig Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Planlegger

Detaljer

Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE. Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr.

Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE. Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr. Ås kommune Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr.: 14/03235-20 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 12/4035-20 Arkiv: 140 REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE TIL PERIODEN 2013-2025 Forslag til vedtak:

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL (2)

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL (2) Arkivsak-dok. 17/00395-21 Saksbehandler Helge Høve Saksgang Formannskap Kommunestyret Møtedato PLANPROGRAM - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL (2) Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling 116/ Kommunestyre 1/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling 116/ Kommunestyre 1/ Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling 116/15 11.12.2015 Kommunestyre 1/16 14.01.2016

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56.

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56. Søgne kommune Arkiv: 47/38 Saksmappe: 2015/41-4550/2015 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 04.02.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Plankonferanse 11.-12.11.2010 Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Pbl-konferanse 11.-12.11.2010 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Kommer

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel 2013 Kommuneplanens samfunnsdel Saksnummer 12/982 30.04.2014 Innledning Sentralt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf står bærekraftig utvikling. Andre sentrale begrep er samordning av offentlige

Detaljer

Dispensasjon til boligformål i LNFRområder

Dispensasjon til boligformål i LNFRområder Foto: Grethe Lindseth Dispensasjon til boligformål i LNFRområder Særlig om begrunnelse av vedtak Trine Gevingås, seniorrådgiver/jurist Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2 Tillatelse til boligformål i LNFR-områdene

Detaljer

Den aktive kommunen muligheter i planlegginga

Den aktive kommunen muligheter i planlegginga Den aktive kommunen muligheter i planlegginga Om plansystemet og samarbeid om planlegging v/ Jan Martin Ståvi Molde, 27. november 2018 Arealplansystemet: flere veier fra visjon til virkelighet: Essens:

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer