Vinterprøven Tekst/Foto: Eva og Lidvard Lundanes

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vinterprøven 2006. Tekst/Foto: Eva og Lidvard Lundanes"

Pernille Hermansen
8 år siden
Visninger:

1 Vinterprøven Tekst/Foto: Eva og Lidvard Lundanes Noen entusiaster fra Storfjordens Automobilklubb med Jostein Teistedal i spissen har hele høsten jobbet med å få til et vinterløp for veteranbiler. Helgen februar var det endelig klart til avreise. For 2 år siden var vi på vintertur til Tafjord og måtte lete etter snø på avsidesliggende veier høyt til fjells. Ville vi finne snødekte vinterveier i år mon tro? I år var reiseruta Ålesund-Molde-Sunndalsøra-Oppdal-Dombås-Ålesund. Her var det kjøring både langs kysten i lavlandet og på høgfjellet, så det burde ligge tilrette for varierte forhold. Vi var 4 biler som reiste fra Ålesund på fredag ettermiddag. Da vi reiste var veiene bare og det var oppholdsvær. Turen til Molde gikk fint. Vi hadde litt knapp tid på ferga, men etter å ha blåst spindelveven av forgasserspjelda opp Ørskogfjellet nådde vi ferga akkurat. Fra Molde gikk turen til Eidsvåg der vi hadde avtalt middagspause. Det hadde nå begynt å regne tildels kraftig. På vegen til Eidsvåg fikk MG Magnetten problem med vindusviskerene, men vi kom oss frem til avtalt sted og fikk oss middag. Etter middagen ble MG'en undersøkt og vindusviskeren reparert. Fra Eidsvåg fikk vi følge av Knut Storli og en kamerat i en 1970 Opel Rekord. De hadde kjørt fra Oppdal til Molde for å bli med på turen. Turen fortsatte mot Sunndalsøra i øsende regnvær. Var det slik turen skulle bli? Vanlig vått vestlandsvær uten snø? Vi begynte å tro at arbeidet med vinterdekk og kjettinger hadde vært helt forgjeves. Vel framme på Sunndalsøra tok vi inn på Trædal hotell og turistsenter. Om kvelden fikk vi besøk av Martin Dørum og Oddvar Gikling som inviterte på garasjerunde dagen etter. Da vi kikka ut vinduet neste morgen fikk vi oss en liten overraskelse. Det var hvitt ute! I løpet av natta hadde det snødd noen centimeter. Bilene var dekket av snø, og det snødde fortsatt. Bussgjengen var tidlig på beina og skrudde intens på bensinaggregatet som leverte strøm til vifteovnen som var varmeapparat i bussen! Dette var et varmeapparat som var Reodor Felgen verdig. Etter ei stund var aggregatet i orden og vi kunne gjøre oss klare til å reise.

februar var det endelig klart til avreise. For 2 år siden var vi på vintertur til Tafjord og måtte lete etter snø på avsidesliggende veier høyt til fjells.

2 Før vi skulle kjøre dukket Oddvar Gikling opp med en 1964 Morgan 4/4. Sprekt å ta ut med slik redskap i snøværet! Første stopp var i garasjen til Martin Dørum på Sunndalsøra. Skjønt garasje... Her var det så ryddig at vi ble reint misunnelige. Flott snekkerbod i bakrommet til og med. I garasjen stod det en Chevrolet Pick-up som var svært pent restaurert.

Første stopp var i garasjen til Martin Dørum på Sunndalsøra. Skjønt garasje.

3 Det var tydelig at han satte pris på å få besøk, og viste villig frem bilen og garasjen. Neste stopp var hos Oddvar Gikling. Her var det Overland Wippet og Morgan som var i fokus. Garasjen var i tillegg innredet med massevis av nostalgiske bileffekter. Etter dette garasjebesøket var det klart for forsering av den berykta Gråura. Ute var det oppholdsvær, men det var fortsatt snø på veien. Ville vi klare oppstigningen, og var veien fri for utenlandske vogntog på glatte dekk? Nå viste det seg at Vegvesenet hadde tatt snøføret på alvor og brøyta og salta Gråura, slik at veien nærmest var bar. I følge folk fra Sunndalen salter vegvesenet Gråura så kraftig at torsken svømmer helt til Oppdal nå for tida...

Etter dette garasjebesøket var det klart for forsering av den berykta Gråura. Ute var det oppholdsvær, men det var fortsatt snø på veien.

4 På toppen av Gråura var det samling av troppene før vi fortsatte mot Oppdal. På vegen var vi innom garasjen til Knut Storli. Her gikk det i Buick og Opel blant annet. Han tok imot oss på tradisjonelt trøndersk og viste frem utstyr for trøndersk husflid. Siste biten mot Oppdal fikk vi hvite vinterveier og 2-3 minusgrader. Etter at vi hadde sjekket inn på Oppdal Gjestetun, var det klart for besøk hos Oppdal gammeltekniske forening. Damene og ungene benytta anledningen til shopping i Oppdal, mens karene var på tur. Foreninga disponerer en del bygninger som forsvaret har forlatt. Vi hadde litt problem med å finne frem, noe som i følge Jostein Teistedal skyldtes god militær kamuflasje... Foreningen driver mest med tyngre redskap som traktorer, gravemaskiner og anleggsmaskiner, men vi fant også en Fiat 1000 stasjonsvogn innerst i et hjørne. Etter dette besøket var det klart for felles middag på Ludvigs Cafe. Bussfolket hadde spist middag «i folkelig tid», mens vi andre spiste samlet. Etter middag, middagskvil og legging av neste generasjons mekanikere, samlet noen av oss seg til felles kos med kjeks og (Snøfrisk)ost. Bussgjengen var langt sprekere enn oss, og var visstnok innom en nattklubb før de tok kvelden.

Etter at vi hadde sjekket inn på Oppdal Gjestetun, var det klart for besøk hos Oppdal gammeltekniske forening. Damene og ungene benytta anledningen til shopping i Oppdal, mens karene var på tur.

5 Dagen etter var det klart for hjemreise. Vi kikket spent ut vinduet og så med skrekkblandet fryd at bilene var skikkelig nedsnødd, det var 6 minusgrader og det snødde fortsatt kraftig! Bilene ble kostet og vinduene skrapet. Spørsmålet var nå om bilene ville starte i slikt vintervær? Volvo PV'en starta som et skudd som den innfødte nordbo den er, MG Magnetten starta også uten problem. Men at katter ikke trives i snø er vel en kjent sak, så Jaguar E-Typen måtte overtales med ekstra strøm før den satte potene i snøen. Etterhvert samlet vi oss ved Shellstasjonen for avreise. Været var nå lettere, kun lette snøbyger med sol innimellom. Vi ble enige om å legge returen over Dovrefjell til Dombås.

Bilene ble kostet og vinduene skrapet. Spørsmålet var nå om bilene ville starte i slikt vintervær?

6 På veien mot Dovrefjell kontaktet Egil innehaveren av Kongsvold Fjellstue, Knut J. Nyhus, og avtalte en kaffepause. Knut er Jaguareier og tok gjerne mot oss selv om han stod midt i sitt eget bursdagsselskap! Vi fikk servert den flotteste eplekake med is og tilhørende kaffe eller te. Knut fortalte engasjert om historia til fjellstuene på Dovrefjell. Det frister med gjenbesøk på Kongsvold.

Knut er Jaguareier og tok gjerne mot oss selv om han stod midt i sitt eget bursdagsselskap!

7 Turen over Dovrefjell var fantastisk! Strålende solskinn, hvite vidder, vinterveier og 6 kuldegrader. Etter en kort stopp på en parkeringsplass oppe på fjellet for obligatorisk demonstrasjon av breisladd på vinterføre, fortsatte vi til Dombås der vi hadde en kort pause. På Dombås møtte vi snøværet. Det snødde tildels kraftig, og temperaturen var rundt null. Det var glatte veier, men på de bratteste partiene i Romsdalen hadde vegvesenet vært fremme med saltbøssa.

fortsatte vi til Dombås der vi hadde en kort pause. På Dombås møtte vi snøværet.

8 På Vertshuset Kilden på Åndalsnes samlet vi oss til felles middag. Vi tok oss god tid til de-briefing for vi fortsatte mot Ålesund på nullføre og til dels svært glatte veier. Turen var en opplevelse for liten og stor. Vi hadde en variert tur med forskjellige vær- og føreforhold. Bli med neste år da vel! - Pappa'en min ønsker seg en slik en... Takk for turen til alle som var med! Vi sees kanskje til neste år? Noen har allerede begynt å snakke om at reisemålet da kanskje kan bli Røros og Mart'na... Hilsen Eva, Magnus og Lidvard.

Turen var en opplevelse for liten og stor. Vi hadde en variert tur med forskjellige vær- og føreforhold. Bli med neste år da vel!

Like dokumenter

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany