Sunndal kommune. Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen. Saksframlegg. Økonomi- og planutvalget 78/

Transkript

1 Sunndal kommune Arkiv: K12 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Marit Ingrid Erstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Økonomi- og planutvalget 78/ Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen Høringsuttalelse Rådmannens innstilling Sunndal kommune har følgende innspill til utkast til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen: 1. Ad. kap. 3 forvaltningsformål, punkt 5 side 24: «Bruken av området for friluftsliv bør ikke sette vesentlige spor i form av slitasje eller forsøpling» Teksten i punkt 5 foreslås byttet ut med følgende: «Legge til rette for en økt bruk i Trollheimen for å fremme det enkle friluftsliv» 2. Ad retningslinjer for forvaltningen, side 30, 4. avsnitt / om gjeterbuer: «God tilgjengelighet som følge av veibygging og kraftutbygging (båt), sammen med eksisterende bebyggelse, gjør behovet for nye gjeter-/skogsbuer mindre. Ved et reelt behov vil det likevel kunne åpnes for oppføring av nye gjeterbuer, men det vil settes som vilkår at bua kan benyttes av flere i samme beiteområde, samt at bua fjernes dersom driften/ behovet opphører.» De to siste ledd i siste setning foreslås fjernet («men det vil settes som vilkår at bua kan benyttes av flere i samme beiteområde, samt at bua fjernes dersom driften/behovet opphører»). 3. Ad. beskrivelse status 2014, side 50, 5. avsnitt: «Det har ikke vært åpnet for ombygging av fjøs til boligformål, med unntak av fjøset ved Innerdalshytta - - -» Her må fjøset på Vollasetra tilføyes, jfr. verneområdestyrets sak 19/2014 av

2 4. Ad. beskrivelse status 2014, side 50, 6. avsnitt: «Etter råd fra fylkeskonservatoren har det ikke vært gitt tillatelse til å oppføre nye bygninger på gamle tufter.» Det er gitt dispensasjon fra verneforskriften for gjenoppføring av Øyabua på Vollasetra ( ) og teksten må justeres tilsvarende. 5. Ad. 4.9, veier, side 67, Innerdalsvegen, 3. avsnitt: Her står følgende: «Persontransport av turister/besøkende er ikke regnet som innenfor driften av turisthyttene». Setningen foreslås endret til: «Persontransport av turister/besøkende er ikke regnet som innenfor driften av turisthyttene, men ved ledig kapasitet er det adgang til å la personer sitte på.» Alternativt må denne presiseringen flyttes over til vedlegg 2A forslag til endringer av forskrift om vern av Innerdalen landskapsvernområde, slik at den blir vurdert i den forbindelse. Side 2 av 2

3 6. Ad. 3 innfallsporter med mer tilrettelegging: Nerdalen med start til Innerdalen foreslås som en av de 3 innfallsportene, med følgende begrunnelse: a) Nerdalen er innfallsporten til Innerdalen spesielt, men er samtidig en viktig inngangsport til Trollheimen generelt. b) Innerdalen er gjennom generasjoner kjent som Norges vakreste dal og for å være et eldorado for fjellklatrere. c) Utsikten fra Bjøråskaret på ruta mellom Todalen og Innerdalen er av ypperste klasse, norsk naturs eget glansbilde: Breer og tallrike høye tinder med Skarfjell og Innerdalstårnet midt imot, alle populære klatrefjell, idylliske vatn og elver og frodige setervoller. Innerdalen har vært brukt til setring i snart 300 år, og Renndølsetra er fremdeles i drift. d) Det er lang tradisjon for gode serverings- og overnattingstilbud i Innerdalen i sommersesongen, både på Innerdalshytta (27 senger) og Renndølsetra (24 senger), samt at det er selvbetjent overnattingstilbud på den gamle Innerdalshytta (31 senger) og selvbetjent vinterkvarter på Låven (18 senger). Det er også selvbetjent vintertilbud på Renndølsetra (6 senger). e) Den gamle Innerdalshytta er av laftet tømmer og var den første, større turisthytte nord for Dovre som var bygd spesielt for formålet da den ble tatt i bruk i f) Besøket til Innerdalen har tatt seg opp de senere år, det gjelder så vel lette turer inn til Renndølsetra og Innerdalshytta som mer krevende turer over fjellet til Todalshytta/Kårvatn, Fale/Sunndalen og Storlidalen/Oppdal, men også turer i varierende vanskelighetsgrad til fjelltopper og tinder i området. g) Nerdalen/Viromdalen er et mye brukt startpunkt for turer til Vinnubreen, som er den største isbreen mellom Svartisen og Jostedalsbreen, med et større topparti ved brekulen mellom de kjente fjelltoppene Kongskrona (1818 moh.) og Dronningkrona (1816 moh.). h) Sunndal kommune inngikk en festeavtale med en grunneier i Nerdalen allerede på 1980-tallet og det er opparbeidet en parkeringsplass her for ca. 50 biler og muligheter for å snu for en stor buss. Det er nå planer om en utvidelse av parkeringskapasiteten med ca. 30 plasser i nær framtid, for å kunne dekke det merkbart økende behovet for parkering. Behandling i Økonomi- og planutvalget Ordfører Ståle Refstie og representant Rolf Kårvand, AP, ba om å få vurdert sin habilitet med bakgrunn i at de er henholdsvis medlem i verneområdestyret og grunneier i verneområdet. Ordføreren og representanten Kårvand ble erklær habil i behandlingen av saken, jfr. Forvaltningslovens 6, 1. ledd bokstav a) samt e), jfr. 6, 2. ledd følgende. Varaordfører Janne Merete Rimstad Seljebø la fram følgende tilleggsforslag: «Nytt punkt 1 til innstillingen: 1. Sunndal kommune presiserer at verneforskriftene for verneområdene i Trollheimen som lovforskrifter er juridisk overordnet forvaltningsplanen for verneområdene. Side 3 av 3

4 Forvaltningsplanen skal utdype forskriftene, men må på ingen måte stramme inn forvaltningspraksisen slik det hjemlet i verneforskriftene.» Representanten Arne Christen Drøpping, KrF, la fram følgende endringsforslag fra H og KrF: «Ad veier. Side 67. Innerdalsvegen: Persontransport av turister/besøkende er ikke regnet som innenfor driften av turisthyttene, men det kan legges til rett for at bevegelseshemma personer kan komme seg fram til hyttene.» VOTERING: Det ble først votert over tilleggsforslaget fremmet av Janne Merete Rimstad Seljebø, som ble enstemmig vedtatt. Deretter ble det votert over endringsforslaget fremmet av Arne Christen Drøpping, som ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Til slutt ble det votert over innstillingen med de vedtatte endringene, som ble enstemmig vedtatt. Økonomi- og planutvalget har etter dette fattet slikt vedtak: Vedtak: Sunndal kommune har følgende innspill til utkast til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen: 1. Sunndal kommune presiserer at verneforskriftene for verneområdene i Trollheimen som lovforskrifter er juridisk overordnet forvaltningsplanen for verneområdene. Forvaltningsplanen skal utdype forskriftene, men må på ingen måte stramme inn forvaltningspraksisen slik det hjemlet i verneforskriftene.» 2. Ad. kap. 3 forvaltningsformål, punkt 5 side 24: «Bruken av området for friluftsliv bør ikke sette vesentlige spor i form av slitasje eller forsøpling» Teksten i punkt 5 foreslås byttet ut med følgende: «Legge til rette for en økt bruk i Trollheimen for å fremme det enkle friluftsliv» 3. Ad retningslinjer for forvaltningen, side 30, 4. avsnitt / om gjeterbuer: «God tilgjengelighet som følge av veibygging og kraftutbygging (båt), sammen med eksisterende bebyggelse, gjør behovet for nye gjeter-/skogsbuer mindre. Ved et reelt behov vil det likevel kunne åpnes for oppføring av nye gjeterbuer, men det vil settes som vilkår at bua kan benyttes av flere i samme beiteområde, samt at bua fjernes dersom driften/ behovet opphører.» De to siste ledd i siste setning foreslås fjernet («men det vil settes som vilkår at bua kan benyttes av flere i samme beiteområde, samt at bua fjernes dersom driften/behovet opphører»). Side 4 av 4

5 4. Ad. beskrivelse status 2014, side 50, 5. avsnitt: «Det har ikke vært åpnet for ombygging av fjøs til boligformål, med unntak av fjøset ved Innerdalshytta - - -» Her må fjøset på Vollasetra tilføyes, jfr. verneområdestyrets sak 19/2014 av Ad. beskrivelse status 2014, side 50, 6. avsnitt: «Etter råd fra fylkeskonservatoren har det ikke vært gitt tillatelse til å oppføre nye bygninger på gamle tufter.» Det er gitt dispensasjon fra verneforskriften for gjenoppføring av Øyabua på Vollasetra ( ) og teksten må justeres tilsvarende. 6. Ad. 4.9, veier, side 67, Innerdalsvegen, 3. avsnitt: Her står følgende: «Persontransport av turister/besøkende er ikke regnet som innenfor driften av turisthyttene». Setningen foreslås endret til: «Persontransport av turister/besøkende er ikke regnet som innenfor driften av turisthyttene, men det kan legges til rett for at bevegelseshemma personer kan komme seg fram til hyttene.» Alternativt må denne presiseringen flyttes over til vedlegg 2A forslag til endringer av forskrift om vern av Innerdalen landskapsvernområde, slik at den blir vurdert i den forbindelse. 7. Ad. 3 innfallsporter med mer tilrettelegging: Nerdalen med start til Innerdalen foreslås som en av de 3 innfallsportene, med følgende begrunnelse: a) Nerdalen er innfallsporten til Innerdalen spesielt, men er samtidig en viktig inngangsport til Trollheimen generelt. b) Innerdalen er gjennom generasjoner kjent som Norges vakreste dal og for å være et eldorado for fjellklatrere. c) Utsikten fra Bjøråskaret på ruta mellom Todalen og Innerdalen er av ypperste klasse, norsk naturs eget glansbilde: Breer og tallrike høye tinder med Skarfjell og Innerdalstårnet midt imot, alle populære klatrefjell, idylliske vatn og elver og frodige setervoller. Innerdalen har vært brukt til setring i snart 300 år, og Renndølsetra er fremdeles i drift. d) Det er lang tradisjon for gode serverings- og overnattingstilbud i Innerdalen i sommersesongen, både på Innerdalshytta (27 senger) og Renndølsetra (24 senger), samt at det er selvbetjent overnattingstilbud på den gamle Innerdalshytta (31 senger) og selvbetjent vinterkvarter på Låven (18 senger). Det er også selvbetjent vintertilbud på Renndølsetra (6 senger). e) Den gamle Innerdalshytta er av laftet tømmer og var den første, større turisthytte nord for Dovre som var bygd spesielt for formålet da den ble tatt i bruk i f) Besøket til Innerdalen har tatt seg opp de senere år, det gjelder så vel lette turer inn til Renndølsetra og Innerdalshytta som mer krevende turer over fjellet til Side 5 av 5

6 Todalshytta/Kårvatn, Fale/Sunndalen og Storlidalen/Oppdal, men også turer i varierende vanskelighetsgrad til fjelltopper og tinder i området. g) Nerdalen/Viromdalen er et mye brukt startpunkt for turer til Vinnubreen, som er den største isbreen mellom Svartisen og Jostedalsbreen, med et større topparti ved brekulen mellom de kjente fjelltoppene Kongskrona (1818 moh.) og Dronningkrona (1816 moh.). h) Sunndal kommune inngikk en festeavtale med en grunneier i Nerdalen allerede på 1980-tallet og det er opparbeidet en parkeringsplass her for ca. 50 biler og muligheter for å snu for en stor buss. Det er nå planer om en utvidelse av parkeringskapasiteten med ca. 30 plasser i nær framtid, for å kunne dekke det merkbart økende behovet for parkering. Vedlegg 1 Høringsbrev - forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen 2 Utkast til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen, med vedlegg Vedtekter for verneområdestyret for landskapsvernområdene Trollheimen, Innerdalen og - - Saksopplysninger Verneområdestyret for Trollheimen har sendt utkast til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen på høring. Frist for innspill fra Sunndal kommune er OM VEDLEGGENE TIL UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN FOR VERNEOMRÅDENE I TROLLHEIMEN: Vedlegg 1-4: Forskrifter og forslag til endring av forskrifter Som vedlegg til forvaltningsplanen følger de enkelte forskrifter samt forslag til endringer og tilføyelser til forskriftene. En endring av en forskrift er en lang prosess som til sist må fastsettes ved en kongelig resolusjon. Forslagene til endringer av forskriftene er derfor å anse som en foreløpig oppsummering av hva forvaltningen mener det senere kan være behov for å revidere. Vedlegg 5: Bevaringsmål for verneverdiene i Trollheimen Dette må ses på som et foreløpig utkast til bevaringsmål som det skal arbeides videre med for å konkretisere og tilpasse overvåkingsmetoder. Vedlegg: Besøksplan Besøksplanen er dokumentet som etter en høringsrunde ble vedtatt i verneområdestyret for Trollheimen i En revisjon av en besøksplan er en langt enklere prosess enn revisjon av forskriftene. Vedlegg 7-13: Kartvedlegg Noen av kartvedleggene er vanskelig å lese, og det ser ut for at de har noen mangler i forhold til offentlige kartbaser. Kartvedleggene bør revideres i samsvar med offentlige kartbaser Navnet Trollheimen er et turistnavn lansert av redaktør Haakon Løken på 1880-tallet samtidig med at fotturistene begynte å bruke fjellet. Side 6 av 6

7 VERNEOMRÅDENE I TROLLHEIMEN 1) Innerdalen landskapsvernområde (1967/1977, Sunndal kommune) 2) Trollheimen landskapsvernområde (opprettet i 1987, Oppdal, Rennebu, Meldal, Rindal, Surnadal, Sunndal kommuner) 3) Minilldalsmyrene naturreservat (1990, Oppdal/Rennebu kommuner) Kart over verneområdene i Trollheimen 4) Svartåmoen naturreservat (1987/1999, Surnadal/Rindal kommuner) Områdene er vernet i medhold av lov om naturvern i perioden Trollheimen landskapsvernområde fikk godkjent sin første forvaltningsplan i Verken Innerdalen landskapsvernområde eller de to naturreservatene har hittil hatt forvaltningsplaner. Hvert av de fire verneområder i Trollheimen vil fremdeles ha hver sin forskrift, mens den nye forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen vil omfatte alle de fire verneområdene, samtidig som den erstatter forvaltningsplanen for Trollheimen landskapsvernområde fra Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen supplerer 4 verneforskrifter. Lovforskriftene for de fire verneområdene ligger til grunn for den felles forvaltningsplanen, og forvaltningsplanen kan ikke endre det som er vedtatt i lovforskriftene. En forvaltningsplan skal derimot utdype den enkelte forskrift og beskrive forvaltningen av det enkelte verneområde og vise rutiner for behandling av saker. Forvaltningsplanen fokuserer på tema som er viktig for å ivareta verneverdiene. Den beskriver rammer og mål for forvaltningen og tiltak som skal sikre at målene nås. Side 7 av 7

8 De fire verneområdene i Trollheimen omfatter et areal på til sammen 1250 km². I dette saksframlegget fokuseres det spesielt på Innerdalen landskapsvernområde og areal i Trollheimen landskapsvernområde som ligger innenfor Sunndal kommunes grenser. INNERDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE ble vernet for «å bevare et vakkert naturlandskap som på grunn av topografi, vassdrag og vegetasjon har betydelig rekreativ og naturvitenskapelig verdi. Innerdalen landskapsvernområde ligger i sin helhet innenfor Sunndal kommunes grenser med et areal på 73 km². Ved senere opprettelse av Trollheimen landskapsvernområde ble grensene for det nye verneområdet lagt inntil grensene for Innerdalen landskapsvernområde, slik at Innerdalen landskapsvernområde nå ligger som en kile inn i sørlige del av Trollheimen landskapsvernområde. Kartutsnitt over Innerdalen landskapsvernområde og sørlige del av Trollheimen landskapsvernområde TROLLHEIMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE er på 1165 km² og ble vernet for «å ta vare på eit særmerkt og vakkert fjellområde med skog og seterdalar og eit rikt plante- og dyreliv». Trollheimen landskapsvernområde strekker seg over flere kommuner: Rindal, Surnadal og Sunndal kommuner i Møre og Romsdal, og Oppdal, Rennebu og Meldal kommuner i Sør- Trøndelag. Det er bare ca. 130 km² av Trollheimen landskapsvernområde som ligger innenfor Sunndal kommunes grenser, og dette arealet ligger helt sør i Trollheimen. Møre og Romsdal fylke og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag utarbeidet i 2005 den første forvaltningsplanen for Trollheimen landskapsvernområde, lenke: ftp://ftp.dirnat.no/pub/vern/emerald%20network/sor_trondelag/forvaltningsplan%20for%20trollheimen.pdf Side 8 av 8

9 FORVALTNINGSMYNDIGHET Forvaltningsmyndighet for alle de fire verneområdene har siden 2011 vært delegert til verneområdestyret for Trollheimen. Styret er sammensatt av 10 politisk valgte representanter, derav en fra hver av de seks berørte kommunene (Surnadal, Oppdal, Meldal, Rindal, Sunndal, Rennebu), en fra hver berørte fylkeskommune (Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) og to representanter fra Sametinget. Styremedlem fra Sunndal kommune er Ståle Refstie, med vara Janne Merete Rimstad Seljebø. Arbeidsutvalget består av verneområdestyrets leder og nestleder med tillegg av en sametingsrepresentant. Verneområdeforvalteren er ansatt hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men er underlagt verneområdestyret. FORVALTNINGSMÅL FOR VERNEVERDIENE I TROLLHEIMEN: 1. Bevare fjell- og seterdalenes landskap og vegetasjon 2. Bevare det artsrike, naturlige rike plante- og dyreliv i Trollheimen 3. Bevare særlig viktige naturtyper og arter i Trollheimen 4. Bevare utvalgte slåtteenger, beitemarker og hagemarker 5. Bruken av området for friluftsliv bør ikke sette vesentlige spor i form av slitasje eller forsøpling 6. Hindre nye større tekniske inngrep og utbygginger 7. Hindre at eksisterende bygninger og tekniske inngrep endres vesentlig i areal og antall 8. Holde omfanget av motorferdsel på et minimum, og unngå motorferdsel i urørte og særlig sårbare områder REINDRIFT Det er ikke villrein i Trollheimen. Dagens tamreindrift kan spores tilbake til ca. 1870, da sørsamen Nils Kant flyttet med reinflokken sin fra Røros. Det rettslige grunnlaget for tamreindrifta i Trollheimen var utover 1900-tallet omtvistet. I 1984 ble Trollheimsloven vedtatt loven gav staten hjemmel for ekspropriasjon av areal til reindrift i Trollheimen. Dette førte til at deler av området ble sikret til reindrift gjennom ekspropriasjon, mens resten ble sikret ved langvarige leiekontrakter med grunneierne. Konsesjonen for tamreindrift i Trollheimen gjelder for familiene Renander og Kant, og gir 1600 rein pluss årskalver tilgang til Trollheimen som beiteområde. Reindriftens arealbruk går ikke lenger sør enn til Storlidalen i Oppdal og berører ikke Sunndal kommunes grenser. TURISTFORENINGSHYTTENE I TROLLHEIMEN Innerdalen og Trollheimen er kjent for svært varierte og spennende muligheter for friluftsliv. Trondhjems Turistforening er eier av tre store turisthytter i Trollheimen, og har et stort antall merkede stier som brukes både sommer og vinter. Kristiansund og Nordmøre Turistforening Side 9 av 9

10 driver tilrettelegging i de vestre deler av området, og har 2 store og 4 mindre turisthytter i og nært opp til verneområdene. GENERELLE OPPLYSNINGER FRA UTKASTET TIL FORVALTNINGSPLAN Denne nye forvaltningsplanen blir den første forvaltningsplanen for både Innerdalen landskapsvernområde, Minilldalsmyrene naturreservat i Oppdal og Rennebu kommuner og Svartåmoen naturreservat i Surnadal og Rindal kommuner. I utarbeidelsen av dagens forvaltningsplan har verneområdestyret i sin vurdering lagt vekt på eksisterende kunnskap om verneområdene slik de er beskrevet i verneplan for Trollheimen fra 1980, og i forvaltningsplan for Trollheimen fra Videre er etablert forvaltningspraksis for verneområdene vektlagt, sammen med viktig informasjon hentet fra Naturbase og Artsdatabanken. Forvaltningsplanen for Trollheimen er ment å være et redskap for den daglige forvaltningen av de overnevnte verneområdene, og skal gi økt forutsigbarhet for rettighetshavere og brukere i spørsmål knyttet til forvaltning og bruk av verneområdene. Restriksjonsnivå varierer med det enkelte områdes verneformål, verneform, eksisterende bruk og grad av inngrep. Forvaltningsplanen utdyper verneformålene og bestemmelsene i de enkelte verneforskriftene, og disse rammene utgjør, sammen med verneområdestyrets tilrådninger, retningslinjene for forvaltningen av verneområdene framover. Forvaltningsplanen gir også oversikt over ønskede tiltak for å nå forvaltningsmålene, og den viser hvem som har ansvar for gjennomføring og aktuelle samarbeidsparter i arbeidet. Tiltakene er knyttet til alle typer forvaltningsoppgaver i verneområdene, som informasjon, kartlegging, skjøtsel og tilrettelegging. Verneforskriftene er utarbeidet for å ivareta tilstanden verneområdene var i ved fredningstidspunktet, samt å fremme verneformålet. Til hjelp ved beslutninger vedrørende tiltak og aktivitet skal miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven 8-12 vurderes ved alle vedtak som gjøres av forvaltningen. Som et ledd i forvaltningens arbeid med forvaltningsplanen er det satt opp forvaltningsmål knyttet til utvalgte gruppers bruk av verneområdene, samt overordnede forvaltningsmål for å hindre inngrep som kan endre landskapets art eller karakter eller tiltak som påvirker artsmangfold i hele eller deler av verneområdene. Det er utarbeidet en besøksplan som skisserer ønsket tilrettelegging og bruk av verneområdene framover, samt tiltaksplaner som skal sikre ivaretakelse av verneverdiene og bidra til ønsket informasjon og tilrettelegging for bruken av områdene framover. Verneforskriftene er utformet slik at friluftsaktivitet og næringsvirksomhet som var i Trollheimen på vernetidspunktet skal kunne fortsette. Bygninger og anlegg skal kunne vedlikeholdes, og det er åpning for å gi dispensasjoner til nødvendig byggearbeid/tiltak knyttet til tradisjonelt jord- og skogbruk, reindrift og turistforeningsdrift. Som et resultat av både klimaendring og endringer i utnyttelsen av utmarksressursene, vil vegetasjonen i deler av Trollheimen endres over tid. Verneområdestyret ønsker å synliggjøre muligheten for setring og beitebruk framover. I tillegg er det gjennom kartlegginger valgt ut viktige områder som skjøttes aktivt for å ivareta viktige naturtyper og arter. Det er et mål å holde omfanget av motorferdsel på et minimum, og unngå motorferdsel i urørte og særlig sårbare områder. Side 10 av 10

11 Trollheimen skal kunne oppleves gjennom enkelt, tradisjonelt friluftsliv. Videre skal natur- og kulturverdiene i Trollheimen utnyttes til lokal og nasjonal verdiskaping når dette skjer på en bærekraftig måte og innenfor rammene av verneforskriftene. Verneforskriftene har normalt strengere bestemmelser vedrørende bruk og tiltak enn annet lovverk, og derfor skal en søknad først behandles etter verneforskriften og deretter om nødvendig etter annet lovverk. Saksbehandler sørger for nødvendig koordinering med kommunen. Generelt kan det sies at det vil bli gitt dispensasjon for tiltak som bidrar til å fremme verneverdier. Tiltak som ikke påvirker verneverdiene, dvs. som verken fremmer eller er i strid med disse vil normalt få dispensasjon om tiltaket vurderes som viktig for søker og ikke til forstyrrelser/konflikt for andre brukere. Tiltak som kan true verneverdiene skal normalt ikke gis dispensasjon. Det er ønskelig at informasjon om verneområdene i Trollheimen, i større grad enn i dag, har forvaltningsmyndighet og SNO som «avsender/utgiver». Dette for å sikre at informasjonen som gis er i tråd med verneformål og ønsket utvikling i verneområdene i Trollheimen. Trollheimen har behov for en utvidet SNO-ressurs med særlig ansvar for naturveiledning og skjøtsel/tilretteleggingstiltak. Naturvernloven er i dag erstattet av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Det følger av naturmangfoldloven 77 at forskrifter opprettet i medhold av naturvernloven fortsatt gjelder. Unntatt er de generelle unntaksbestemmelser i eldre verneforskrifter, som nå erstattes med naturmangfoldloven 48. Overordnet forvaltningsutfordring for verneområdene i Trollheimen er å hindre inngrep som kan endre landskapets art eller karakter, eller tiltak som påvirker artsmangfold i hele eller deler av verneområdene. Særlig viktig er det å bevare utvalgte naturtyper og arter av nasjonal og internasjonal betydning. Vurdering De 4 forskjellige verneforskriftene for områdene i Trollheimen ligger fast og blir ikke endret ved at det vedtas en felles forvaltningsplan for alle områdene. Funksjonen til forvaltningsplanen er å utdype verneforskriften og slik gi forutsigbarhet for grunneiere og brukere. Det er anmerket i utkastet til forvaltningsplan at flere av verneforskriftene har behov for revidering. Det er viktig at forvaltningsplanen ikke inneholder tekst som endrer/strammer inn verneforskriften. Det forutsettes at der det er aktuelt med en innstramming, så skal dette gjøres ved en revidering av den enkelte verneforskrift. Sammensetningen av verneområdestyret er slik: En politisk valgt representant fra hver av de berørte kommunene og en fra hver berørte fylkeskommune. Videre er det med to representanter fra Sametinget, mens grunneierne i Trollheimen ikke har med noen representant. FORVALTNINGSMÅL På side 24, under kapittel 3. forvaltningsutfordringer, forvaltningsmål og bevaringsmål, står følgende opplisting av forvaltningsmål for verneområdene i Trollheimen: 1. Bevare fjell- og seterdalenes landskap og vegetasjon 2. Bevare det artsrike, naturlige rike plante- og dyreliv i Trollheimen 3. Bevare særlig viktige naturtyper og arter i Trollheimen 4. Bevare utvalgte slåtteenger, beitemarker og hagemarker Side 11 av 11

12 5. Bruken av området for friluftsliv bør ikke sette vesentlige spor i form av slitasje eller forsøpling 6. Hindre nye større tekniske inngrep og utbygginger 7. Hindre at eksisterende bygninger og tekniske inngrep endres vesentlig i areal og antall 8. Holde omfanget av motorferdsel på et minimum, og unngå motorferdsel i urørte og særlig sårbare områder Denne opplistingen synes å være ensidig problemfokusert og ha som overordnet mål å fryse dagens situasjon mest mulig i stedet for å fokusere på utviklingen i fremtiden. En slik frysing er ofte relevant problemstilling i noen verneområder, men i Trollheimen tåles mer ferdsel enn dagens situasjon. En forvaltningsplan skal være en klargjøring av vernereglene, og ikke brukes til å stramme inn verneforskriften, noe som det heller ikke er hjemmel for. En av forutsetningene for å kunne oppnå mange av overnevnte punkt er at de som skal drive med landbruk/beitedyr/turistvirksomhet i området ikke strupes av problemstillinger og sementering av dagens situasjon, men at det derimot gis rom for utvikling på en slik måte at verneområdene i Trollheimen faktisk kan bli enda bedre verneområder. Vi bør ha respekt for at her har bl.a. seterdrift gått utmerket i flere hundre år uten at det har vært styrt av forvaltningsplaner. Videre har turistforeningene vært aktiv i området i over 100 år «uten at det er satt vesentlige spor i form av slitasje eller forsøpling.» Turistforeningene står i en særstilling ved at de bruker store ressurser i form av dugnadsinnsats for å legge til rette for et nett av stier og hytter, og med den mulighet dette gir, bl.a. med å nå fram med informasjon om vernet. Stiene og hyttene kan brukes av alle, også av framtidig reiseliv og gards- og seterturisme og i forbindelse med f.eks. guidede turer. Forskriftene må romme muligheter for grunneierne, turistforeningene og lokalsamfunnet til stedegen bærekraftig verdiskaping. I motsatt fall vil vernet lett oppfattes som en barriere og tapte ressurser, med de negative konsekvenser dette vil medføre nettopp for vernet. De beste ambassadører for vernet er utvilsomt de som selv har fått oppleve det enkle og nære friluftslivet, og folk som bor i området er slik heller en ressurs enn en trussel for vernet. Det kan ikke overses at formålet i forskriften for Innerdalen landskapsvernområde er «å bevare et vakkert naturlandskap som på grunn av topografi, vassdrag og vegetasjon har betydelig rekreativ og naturvitenskapelig verdi.» På bakgrunn av dette foreslår rådmannen følgende: Punkt 5 «Bruken av området for friluftsliv bør ikke sette vesentlige spor i form av slitasje eller forsøpling» byttes ut med: «Legge til rette for en økt bruk i Trollheimen for å fremme det enkle friluftsliv» Side 12 av 12

13 EVENTUELLE NYE GJETERBUER retningslinjer for forvaltningen, på side 30, 4. avsnitt, står følgende: «God tilgjengelighet som følge av veibygging og kraftutbygging (båt), sammen med eksisterende bebyggelse, gjør behovet for nye gjeter-/ skogsbuer mindre. Ved et reelt behov vil det likevel kunne åpnes for oppføring av nye gjeterbuer, men det vil settes som vilkår at bua kan benyttes av flere i samme beiteområde, samt at bua fjernes dersom driften/ behovet opphører. For å opprettholde seterdalenes landskap og vegetasjon vil det i årene framover være viktig opprettholde beitetrykket. Dette er på kollisjonskurs med dagens rovdyrpolitikk som har utviklet seg slik at stadig flere dessverre vurderer å legge ned drift der fjellbeite i Trollheimen inngår. Vi vet at av de store rovdyrene så er jerv vanlig i Trollheimen. I tillegg forekommer gaupe sporadisk, mens bjørn og ulv opptrer som streifdyr. Det skulle være unødvendig å stramme inn vilkårene for de som har dyr på beite ved å lage nye bestemmelser for gjeterbuer, og de to siste ledd i siste setning bør utgå («- men det vil settes som vilkår at bua kan benyttes av flere i samme beiteområde, samt at bua fjernes dersom driften/behovet opphører»). En slik klausul settes ikke verken for nye bygninger i reindriftsnæringen, friluftslivet eller kraftverk, og bør heller ikke settes for landbruket. Videre ville dette blitt en innstramming av verneforskriftene, og det må eventuelt tas opp i forbindelse med forslag til endring av forskriftene for det enkelte verneområde. INNSPILL TIL BESKRIVELSEN status 2014, side 50, 5. avsnitt: «Det har ikke vært åpnet for ombygging av fjøs til boligformål, med unntak av fjøset ved Innerdalshytta - - -» Her må fjøset på Vollasetra tilføyes, jfr. verneområdestyrets sak 19/2014 av Status 2014, side 50, 6. avsnitt: «Etter råd fra fylkeskonservatoren har det ikke vært gitt tillatelse til å oppføre nye bygninger på gamle tufter.» Det er gitt dispensasjon fra verneforskriften for gjenoppføring av Øyabua på Vollasetra ( ) og dette må tas inn i teksten. Øyabua ble gjenoppbygd etter tegninger fra J. Meyers bok fra Sunndalen i serien «Fortids kunst i Norges bygder». Side 13 av 13

14 PERSONTRANSPORT TIL INNERDALEN På side 67, under kapittel 4.9, veier, Innerdalsvegen, står følgende: «Persontransport av turister/besøkende er ikke regnet som innenfor driften av turisthyttene». Denne presiseringen virker urimelig, og det bør tilføyes samme mulighet som beskrevet under «Hva kan det gis dispensasjon for å transportere» nederst på side 60 i utkastet til forvaltningsplan: «Ved ledig kapasitet er det adgang til å la personer sitte på.» Setningen foreslås endret til det som er dagens praksis: «Persontransport av turister/besøkende er ikke regnet som innenfor driften av turisthyttene, men ved ledig kapasitet er det adgang til å la personer sitte på.» Alternativt må denne presiseringen flyttes over til vedlegg 2A forslag til endringer av forskrift om vern av Innerdalen landskapsvernområde, slik at den blir vurdert i den forbindelse. VALG AV 3 INNFALLSPORTER Verneområdestyret har tidligere vedtatt en besøksplan for Trollheimen med 9 hovedinnfallsporter, derav 2 i Sunndal kommune: 1. Nerdalen med start til Innerdalen 2. Sunndalsporten Gjøra For å fremme verdiskapning i lokalsamfunnene rundt Trollheimen og legge til rette for besøkende til Trollheimen, både for dagsturer og for lengre opphold, anbefaler Miljødirektoratet at det velges ut tre innfallsporter som tilrettelegges noe mer og markedsføres sterkere enn de øvrige. I forbindelse med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er Sunndal nasjonalparksenter etablert i Sunndalsporten på Gjøra. Herfra er det knapt 2,5 km til den nærmeste turstien som går opp til Vollasetra i Trollheimen landskapsvernområde. Gjøra er et sentralt startpunkt både mot Trollheimen og nasjonalparken. I Sunndal Nasjonalparksenter er det allerede gjort det meste opp mot en slik funksjon i forhold til nasjonalparken, og en samlokalisering av innfallsporten til Dovrefjell-Sunndalsfjella og Trollheimen ville slik vært en gunstig løsning. Men for Sunndal kommune er det allikevel viktig å lansere Nerdalen med start til Innerdalen som en av de 3 innfallsportene, med følgende begrunnelse: a) Nerdalen er innfallsporten til Innerdalen spesielt, men er samtidig en viktig inngangsport til Trollheimen generelt. b) Innerdalen er gjennom generasjoner kjent som Norges vakreste dal og for å være et eldorado for fjellklatrere. c) Utsikten fra Bjøråskaret på ruta mellom Todalen og Innerdalen er av ypperste klasse, norsk naturs eget glansbilde: Breer og tallrike høye tinder med Skarfjell og Innerdalstårnet midt imot, alle populære klatrefjell, idylliske vatn og elver og frodige Side 14 av 14

15 setervoller. Innerdalen har vært brukt til setring i snart 300 år, og Renndølsetra er fremdeles i drift. d) Det er lang tradisjon for gode serverings- og overnattingstilbud i Innerdalen i sommersesongen, både på Innerdalshytta (27 senger) og Renndølsetra (24 senger), samt at det er selvbetjent overnattingstilbud på den gamle Innerdalshytta (31 senger) og selvbetjent vinterkvarter på Låven (18 senger). Det er også selvbetjent vintertilbud på Renndølsetra (6 senger). e) Den gamle Innerdalshytta er av laftet tømmer og var den første, større turisthytte nord for Dovre som var bygd spesielt for formålet da den ble tatt i bruk i f) Besøket til Innerdalen har tatt seg opp de senere år, det gjelder så vel lette turer inn til Renndølsetra og Innerdalshytta som mer krevende turer over fjellet til Todalshytta/Kårvatn, Fale/Sunndalen og Storlidalen/Oppdal, men også turer i varierende vanskelighetsgrad til fjelltopper og tinder i området. g) Nerdalen/Viromdalen er et mye brukt startpunkt for Vinnubreen, som er den største isbreen mellom Svartisen og Jostedalsbreen, med et større topparti ved brekulen mellom den kjente Kongekrona (1818 moh.) og Dronningkrona (1816 moh.). h) Sunndal kommune inngikk en festeavtale med en grunneier i Nerdalen allerede på 1980-tallet og det er opparbeidet en parkeringsplass her for ca. 50 biler og muligheter for å snu for en stor buss. Det er nå planer om en utvidelse av parkeringskapasiteten med ca. 30 plasser i nær framtid, for å kunne dekke det merkbart økende behovet for parkering. Utskrift til: Plan-, miljø- og næringstjenesten v/saksbehandler for videre ekspedering. Rett utskrift : Brit Resell møtesekretær Side 15 av 15