NCE Smart Foresight. Workshop januar. Synnøve Rubach Forskningsleder. Trond Edvardsen Direktør

Transkript

1 NCE Smart Foresight Workshop januar Synnøve Rubach Forskningsleder Trond Edvardsen Direktør

2 Østfoldforskning AS Holder til i Fredrikstad, på Værste-området Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap fra Ca 25 forskerårsverk og ei omsetting på ca 30 mill Arbeider med anvendt FoU for å bidra til ei bærekraftig utvikling med fokus på verdiskaping og effektiv utnytting av tilgjengelige ressurser. Foto: Guro Nereng

3 Østfoldforskning Kort historikk Etablert som stiftelse i 1988 etter initiativ fra partene i arbeidslivet i Østfold, Høgskolesystemet mfl Sterk utvikling første 8 år til fire FoU-områder, to avdelinger og på det meste 65 ansatte Konsolidering og samling av virksomheten i en avdeling i 2000 Nytt selskap etablert i 2007 for å videreføre virksomheten

4 Østfoldforskning AS - eierstruktur Ideelt Aksjeselskap der det i vedtektene er fastlagt at selskapet ikke betaler utbytte Aksjonærer fra september 2007: Østfold Fylkeskommune Østfold Energi Fredrikstad Kommune Indre Østfold Regionråd Sarpsborg Kommune COWI Ansatte ANS

5 Østfoldforskning en god investering for Østfold! Investert kapital over 18 år ca. 6 mill. kroner Hentet inn ca. 390 mill i FoU-midler til prosjekter utført i Østfold Av disse er ca. 150 mill. knyttet til prosjekter i Østfold- virksomheter Rekruttert over 125 medarbeidere med høyere utdannelse til Østfold Østfoldforskning har vært en betydelig utviklingsagent nasjonalt og internasjonalt innenfor forebyggende miljøvern, regionalt innenfor IKT-næring i Halden og innenfor Værste-området

6 Østfoldforskning en nettverksorganisasjon Del av regionale FoU-systemet i Norge (FOKUS) med 15 institusjoner og ca. 300 årsverk Del av det regionale FoU-systemet i Østfold, sammen med Høgskolen i Østfold, IFE og Universitetet for Miljø og Biovitenskap Del av faglige nettverk eksempel Emballasjeforsk Nytt internasjonalt FoU-nettverk Skagerrak-nettverk (Østfold, Gøteborg, Lund, København, Aalborg)?

7 4 Markedsområder Energi og avfallsressurser Optimal emballering og næringsmidler Innovasjon og innovasjonsprosesser Bygg, energibruk og tjenesteproduksjon

8 Energi og avfallsressurser Forskningsvirksomheten har fokus på miljøeffektiv utnyttelse av energi- og avfallsressurser. Med basis i livsløpsmetodikk (LCA) beregnes miljøprofil for produksjon, bruk og utnyttelse av ulike typer avfalls- og energiressurser. Eksempler på prosjekter: Miljøvurderinger for å få frem hva som er miljømessig best utnyttelse av brukt emballasje og hvordan gjenvinningssystemene for emballasje kan optimaliseres. Miljøvurderinger som grunnlag for konsekvensutredninger av ulike typer energianlegg, for eksempel avfallsforbrenningsanlegg eller bioenergianlegg. Miljøvurderinger av fremstilling av ulike typer energi, som elektrisitet og varme basert på ulike typer bioenergi, biodrivstoff, olje/gass, elektrisitet basert på ulike typer energikilder, med mer.

9 Bygg, energibruk og tjenesteproduksjon Forskningsvirksomheten har fokus på funksjonell miljøog energieffektiv produksjon og bruk av produkter, tjenester og teknologi. Denne informasjon og kunnskap blir igjen brukt som grunnlag for å tenke nye løsninger for produkt- og systemforbedringer gjennom hele verdikjeden. Eksempler på prosjekter: Miljø- og energidokumentasjon av levetidskvaliteter til bygninger Dokumenterer miljø- og energikonsekvenser ulike materialer kan ha for levetidskvaliteten til bygninger Utvikling av nøkkeltall for energieffektivitet i bygg Modeller for miljøstyring i tjenesteytende sektor Bistå næringslivet i implementeringen av nasjonalt og internasjonalt regelverk relatert til kjemikalier.

10 Optimal emballering og næringsmidler Fokus i prosjekter er å optimalisere verdikjeder for emballering og næringsmidler i forhold til ressursbruk, miljø og økonomi, hele kjeden fra råvarer via produsent til forbruker. Eksempler på prosjekter: Vi gjennomfører prosjekter for å dokumentere at bransjen oppnår sine mål gjennom systematiske studier av emballasjeutviklingen i Norge (Handlekurv- og Indikatorprosjektet. Marinepack 2007 Bunn til Munn Økofrukt mfl

11 Innovasjon og innovasjonsprosesser FoU-virksomheten har hovedfokus på innovasjonsprosesser knyttet til prioriterte bransjer/klynger i regionen, herunder næringsmiddelindustrien, emballasjeindustrien, energi/miljø-bedrifter, IKT-bransjen og opplevelsesindustrien. Eksempler på prosjekter VRI Et kunnskapsbasert Østfold GrensEraser

12 Visjon Vi skal være ledende på bærekraftig innovasjon

13 NCE strategi vs klyngebedrifts strategi NCE Smart strategi Bedrift 1 strategi Bedrift 2 strategi

14 Hvordan kan man få noe ut av å være med i en klynge/nettverk? Bedrift/ organisasjon Nettverk NCE SME Workshop, Strømstad, Forskningsleder PhD Synnøve Rubach, Østfoldforskning

15 Company Learning in a Network A Dual Organization-Development (OD) Process Bridging the learning processes in a network and the local learning processes in the participating company Organization Network PhD Synnøve Rubach Østfoldforskning AS (Østfold Research) The Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Faculty of Social Science and Technology Management, Department of Industrial Economics and Technology Management

16 Hvorfor er dette interessant? Hva får bedriftene egentlig ut av å være med i nettverk/nettverksprosjekter? Dannelsen av nettverk og klynger blir sett på som viktige byggesteiner i en innovativ og produktiv økonomi * Innovasjons- og nettverksteoriene berører bare overfladisk hvordan det å være med i nettverk brukes (i praksis) som input til og drivere i lokale innovasjons- og utviklingsprosesser. (* e.g. Asheim & Gertler, 2005; Etzkowitz & Leydesdorff, 2000; Florida, 1995; Foss, 1999; Piore & Sabel, c1984; Porter, c1985, 1990, 1998; Reve & Jakobsen, 2001)

17 Viktig! Får å få noe ut av å være med i et nettverk kreves det at man evner å bygge og vedlikeholde broen mellom (egen) bedrift/organisasjon og nettverket. Det bør være en link mellom læringsprosessene i nettverket og i den enkelte bedrift/organisasjon. Bedrift/ organisasjon Nettverk

18 Hvordan kan det å delta i et nettverk forstås? Oppgaven var gjennom mange ulike faser og forståelsesmodeller: Innovasjonslitteratur Nettverkslitteratur Som ledet over til - Kunnskap og læringslitteraturen Som til slutt ga et spor over inn til organisasjonsutvikling (OU) og relevansen i å stille spørsmålet: Kan det å delta i et nettverk bli sett på som å involvere bedriften i en organisasjonsutviklings(ou)prosess? Og kanskje til og med en dobbel en?

19 Hva gir OU av forståelsesrammer for innovasjonsprosesser og nettverksdeltagelse: Organisasjonen må ha evne til å lære Planlagt prosess med God forankring i bedriften, både med ledelsen og medarbeidere Problemformulering/tema man skal fokusere på Bruke/skape arenaer for dialog og samhandling Løse problemer gjennom handling, teste ut Skape muligheter for læring og refleksjon både gjennom handling og i ettertid (kollektivt) Egen refleksjon Korrigeringer og ny problemformulering hvis nødvendig

20 Conceptualization model: Network Participation A Dual Organization- Development Process

21 Hvordan I bedriften/organisasjonen: Diskutere, planlegge og forankre internt (ledelse, medarbeidere) det man skal jobbe med i nettverket. Hva er behovet? Dette er en kontinuerlig prosess! Velge en representant som klarer å sette i gang prosesser tilbake i egen bedrift/organisasjon (prosessleder, I - shaped, s.79) Ledelsen bør tilrettelegge for at representantens lærdom fra nettverket blir synliggjort og nyttiggjort Ha/skape arenaer internt i bedriften/organisasjonen hvor man kan diskutere og evaluere utbyttet av nettverksdeltagelsen, og sette i gang utviklingsprosesser Det er de interne prosessene som leder an, og mater nettverket (fra push til pull aktivitet)

22 Problemer man kan støte på: I bedriften: Daglig arbeid/drift hindrer at læring fra nettverket blir tatt i bruk og blir tatt inn som en del av de daglige oppgavene Motivasjon for initiativet og intern forankring i ledelse og/eller blant ansatte mangler eller forsvinner Mangel på interne oppfølgingsaktiviteter Bytte av personell/representant Læring fra nettverket forblir individuell læring og kunnskapsutvikling for representanten

23 Hvordan I nettverket Representanten må ha sterk interesse for temaet, da det i stor grad er opp til representanten å snakke for sin bedrift og å få noe ut av nettverksdeltagelsen - aktivt engasjement viktig Medlemmene bestemmer agenda og fokus (forankret i den enkelte bedrift/organisasjon pull aktivitet) Medlemmene er kollektivt ansvarlig for at nettverket utvikler seg og blir det man ønsker at det skal være (selv om man har en nettverksleder) Organiseres slik at man kommer tett på medlemmenes interesseområde (dele opp i arbeidsgrupper el.lign.) Nettverkslederen bør jobbe tett opp til medlemmene og sørge for at han/hun vet hva som er dagsaktuelt blant medlemmene Regularitet og rapportering fra bedriftene viktig for fremdrift

24 Problemer man kan støte på: I nettverket Man prøver å jobbe med for mange tema på en gang, for bredt fokus Utskifting av medlemmer må håndteres på en slik måte at man ikke rykker tilbake til start hver gang Ubalanse i gi-og-få situasjonen over tid For få møter/avlyste møter mangel på fremdrift Ingenting er skjedd internt i medlemsbedriftene/organisasjonene mellom møtene ( maten til nettverket mangler) Nettverkslederen holder seg ikke oppdatert

25 Hvordan Selve broen Overlappende problemstillinger mellom det medlemsbedriftene/organisasjonene og nettverket er opptatt av Noen må gå på/bruke broen! Nettverkslederen, representantene (viktigst) og gjerne også ledelsen i medlemsbedriftene/organisasjonene En felles arena for alle medlemmene er viktig for å lage et sterkt overordnet nettverk (hvor man kan ha foredrag, felles diskusjoner, koordinering av total aktivitet etc.)

26 Deltagelse i nettverk forstått som en bro Rekkverket består av fasiliterte (ledede) læringsprosesser. Dette ledes av engasjerte bedriftsledere og nettverks fasilitatoren. Bro gjengerne er de engasjerte aktørene (bedriftsrepresentantene, bedriftsledere, og nettverksfasilitatoren) Brodekket består av overlappende definerte problemer og overlappende problem løsninger. I tillegg består brodekket av en felles arena for nettverket.

27 Oppsummering: Når man skal bruke nettverk for å støtte eller utvikle prosesser i egen bedrift/organisasjon - pass på at broen mellom egen virksomhet og nettverket bygges og vedlikeholdes. Bedrift/ organisasjon Nettverk

28 Takk for oppmerksomheten! Tlf: Avhandlingen i sin helhet finner du her: