LOV FOR SOGN OG FJORDANE FRIIDRETTSKRINS

Transkript

1 LOV FOR SOGN OG FJORDANE FRIIDRETTSKRINS Lov for Sogn og Fjordane Friidrettskrins skipa Vedteken på krinstinget 15.mars Føremål Sogn og Fjordane Friidrettskrins sitt føremål er å arbeide for friidretten si utvikling innan krinsen, og fremje samarbeidet med idrettslaga. Sogn og Fjordane Friidrettskrins skal bistå Norges Friidrettforbund (NFIF) i alle spørsmål som gjeld friidrett innan krinsen. Arbeidet skal pregast av frivilligheit demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettsleg aktivitet skal byggje på grunnverdiar som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlegdom. 2 Organisasjon, oppgåver og kontingent Sogn og Fjordane Friidrettskrins er oppretta av Norges Friidrettsforbund og består av alle idrettslag innan friidrettskrinsen sine grenser som er medlem av Norges Friidrettsforbund. Gjennom Norges Friidrettsforbund er Sogn og Fjordane Friidrettskrins eit organisasjonsledd innan Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Sogn og Fjordane Friidrettskrins er den faglege myndigheit under Norges Friidrettsforbund innan særkrinsen sine grenser. Friidrettskrinsen sine grenser vert fastsett av Norges Friidrettsforbund. Sogn og Fjordane Friidrettskrins skal følgje NIFs og Norges Friidrettsforbund sitt regelverk og vedtak. NIF si lov gjeld friidrettskrinsen uavhengig av kva som måtte stå i friidrettskrinsen si eiga lov. Saker av felles interesse for idretten, skal leggjast fram for idrettskrinsen. 3 Oppgåver Sogn og Fjordane Friidrettskrins skal: a) Representere Norges Friidrettsforbund og bistå det i saker knytt til den enkelte idrett. b) Stimulere til samarbeid mellom dei idrettslaga som driv friidrett. Bistå idrettskrinsen i spørsmål av felles interesse for fleire idrettar. c) Godkjenne stevne og stevnedatoar, oppnevne nødvendige dommarar, samt utarbeide terminliste. d) Gjennomføre særidrettsfagleg utdanning i samsvar med Norges Friidrettsforbund sine planer. e) Syte for gjennomføring av krinsmeisterskap, samt stimulere til anna idrettsleg verksemd med størst mogeleg variasjon og omfang. f) Gje fagleg bistand ved planlegging og bygging av idrettsanlegg. g) Avgje årsmelding og regnskap innen fastsette fristar, og søkje om økonomisk støtte frå særforbund og idrettskrets. 1

2 4 Kontingent 1.Krinskontingent vert fastsett av krinstinget og skal betalast forskotsvis. 2.Skuldig kontingent/avgift medfører tap av stemmerett og andre rettigheiter på friidrettskrinstinget. Styret kan anbefale overfor NIF og Norges Friidrettsforbund at lag som skuldar kontingent eller avgift for meir enn eit år, misser sitt medlemskap. II TILLITSVALDE OG TILSETTE 5 Kjønnsfordeling 1.Ved valg/oppnevning av representantar til ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i Sogn og Fjordane Friidrettskrins skal det velgjast personar frå begge kjønn. 2.Sammansetjinga skal vere i forhold til kjønnsfordelinga i medlemsmassen, dog slik at det skal vere minst to personar frå kvart kjønn der det vert valgt meir enn 3 personar. Der det vert valgt eller oppnevnt 3 personar eller færre skal begge kjønn være representert. Tilsettes representant tel ikkje med ved beregninga av kjønnsfordelinga. 3.Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gjev fullmakt kan når det føreligg særlege forhold, gje dispensasjon frå denne bestemmelsen. 4.Idrettsstyret kan gje forskrift om nærmare vilkår for dispensasjon og konsekvensane av manglande oppfyllelse av bestemmelsen. 6 Generelle reglar om stemmerett, valgbarheit, forslagsrett m.v. 1.For å ha stemmerett og være valgbar må ein vere fylt 15 år, vore medlem av eit idrettslag i minst ein månad og ha oppfylt medlemsforpliktelsane. Ingen kan møte eller avgje stemme ved fullmakt. 2.Ein person kan ikkje samtidig inneha meir enn eit av følgjande verv i Sogn og Fjordane Friidrettskrins: medlem av styre, valgkomité, kontrollkomité, lovutvalg, revisor. 3.Møteberettiga komité- og utvalgsmedlem utan stemmerett har tale- og forslagsrett i saker som ligg innanfor komiteens eller utvalget sitt arbeidsområde. 4.Revisor har talerett på ordinært og ekstraordinært ting i saker som ligger innanfor sitt arbeidsområde. 5.Representant frå overordna organisasjonsledd har talerett på ordinært og ekstraordinært ting i Sogn og Fjordane Friidrettskrins. 6.Med forslagsrett vert meint retten for representant til å fremje forslag under krinstinget.kun representasjonsberettiga idrettslag kan fremje forslag til behandling på krinstinget. 2

3 7 Valgbarheit og representasjonsrett for arbeidstakar og oppdragstakarar 1.Arbeidstakar i Sogn og Fjordane Friidrettskrins er ikkje valgbar til verv i krinsen eller overordna organisasjonsledd. Tillitsvald som blir tilsett i friidrettskrinsen pliktar å fråtre tillitsvervet, og gjeninntrer når tilsetjingsforholdet opphøyrer. 2.Arbeidstakar i friidrettskrinsen kan ikke velgjast eller oppnevnast som representant til ting eller møte i overordna organisasjonsledd. 3.Bestemmelsen får tilsvarande anvendelse på person som har oppdragsavtale som i omfang kan sammenliknast med eit ansettelsesforhold med friidrettskrinsen. 4.Denne bestemmelsen er ikkje til hinder for at friidrettskrinsen gjev dei tilsette rett til å utpeike eit eller fleire medlemmer blant dei tilsette til friidrettskrinsensitt styre. 5.Idrettsstyret eller den det gjev fullmakt kan når det foreligg særlege forhold gje dispensasjon. 6.Idrettsstyret kan gje forskrift om nærmare vilkår for dispensasjon. 8 Valgbarheit og representasjonsrett for andre personar med tilknytning til Sogn og Fjordane Friidrettskrins. 1.Person som har avtale med friidrettskrinsen som gjev vedkommande økonomisk interesse i drifta av friidrettskrinsen er ikkje valgbar til verv innan friidrettskrinsen eller overordna ledd. Det samme gjeld styremedlem, tilsett i eller aksjonær med vesentlig innflytelse i ein juridisk person med økonomiske interesse i driften av friidrettskrinsen. Begrensninga gjeld ikkje for styremedlem oppnevnt av friidrettskrinsen. Tillitsvald som får ein slik avtale, styreverv, tilsetjing eller eigarandel, pliktar å fråtre tillitsvervet, og gjeninntrer når forholdet opphøyrer. 2.Person som i forhold til første ledd ikkje er valgbar, kan heller ikkje velgjast eller oppnevnast som representant til ting eller møte i overordna organisasjonsledd. 3.Idrettsstyret eller den det gjev fullmakt dispensasjon. kan når det føreligg særlege forhold gje 4.Idrettsstyret kan gje forskrift om nærmare vilkår for dispensasjon. 9 Inhabilitet 1.Ein tillitsvald, oppnevnt representant eller tilsett i friidrettskrinsen er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for ei avgjerd eller til å treffe avgjerd: a) når vedkommande ssjølv er part i saka. b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med ein part i opp- eller nedstigande linje eller i sidelinje så nær som søsken. c) når vedkommande er eller har vore gift med eller er trulova eller sambuar med ein part. d) når vedkommende leiar eller har leiande stilling i, eller er medlem av styret i eit organisasjonsledd eller annan juridisk person som er part i saka. 2.Likeså er vedkommande inhabil når andre særeigne forhold føreligg som er eigna til å svekke tilliten til vedkommande si upartiskheit; blant anna skal det leggjast vekt på om avgjerdsla i saka kan innebære særleg fordel, tap eller ulempe for vedkommande sjølv eller 3

4 nokon som vedkommande har nær personlig tilknytning til. Det skal også leggjast vekt på om inhabilitetsinnsigelse er røyst av ein part. 3.Er ein overordna inhabil, kan avgjerdsle i saka heller ikkje treffast av direkte underordna i friidrettskrinsen. 4.Inhabilitetsreglane får ikkje anvendelse dersom det er åpenbart at den tillitsvalde, oppnevnde representanten eller tilsette si tilknytning til saka eller partane ikkje vil kunne påvirke vedkommande sitt standpunkt og idrettslege interesser ikkje tilseier at vedkommende vik sete. 5.Med part meinast i denne bestemmelsen person, herunder juridisk person som ei avgjerdsle rettar seg mot eller som saka ellers direkte gjeld. 6.I styre, komitear og utvalg treffast avgjerdsle av organet sjølv, utan at vedkommande medlem deltek. Dersom det i ei og same sak oppstår spørsmål om inhabilitet for fleire medlemmer, kan ingen av dei delta ved avgjerdsle av sin eigen eller et anna medlems habilitet, med mindre organet ellers ikkje ville vere vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtande medlemmer delta. Medlemmet skal i god tid seiei frå om forhold som gjer eller kan gjere vedkommande inhabil. Før spørsmålet vert avgjort, bør varamedlem eller annen stadfortredar innkallast til å møte og delta ved avgjerdsla dersom det kan gjerast utan vesentleg tap av tid eller kostnad. 7.I øvrige tilfelle avgjer vedkommende sjølv om vedkommande er inhabil. Dersom ein part krev det og det kan gjerast uten vesentleg tap av tid, eller vedkommende ellers finn grunn til det, skal vedkommande sjølv forelegge spørsmålet for sin næraste overordna til avgjerdsle. 10 Vedtaksførheit, fleirtallskrav og protokoll 1.Når ikkje anna er bestemt, er styre, komitear og utvalg i friidrettskrinsen vedtaksføre når eit fleirtal av medlemmene er tilstades. Vedtak vert fatta med fleirtal av de avgjevne stemmene. Ved stemmelikheit er møteleiaren si stemme avgjerande. 2.Vedtak kan fattast ved skriftleg behandling eller ved fjernmøte. Ved skriftleg saksbehandling sendast kopiar av dokument i saka samtidig til alle medlemmer med forslag til vedtak. For gyldig vedtak vert det kravd at fleirtalet av medlemmane gjev si tilslutning til det framlagde forslaget, og til at dette vert fatta etter skriftlig saksbehandling. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakarane kunne høyre og kommunisere med kvarandre. 3.Det skal førast protokoll frå styremøte. 11 Refusjon av utgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Godtgjerdsle Tillitsvald kan motta refusjon for nødvendige faktiske utgifter inkludert tapt arbeidsforteneste som vert påført vedkommende i utførelsen av vervet. Tillitsvald kan motta ei rimeleg godtgjerdsle for sitt arbeid. Refusjon for tapt arbeidsforteneste og godtgjerdsle skal framgå av vedteke budsjett og rekneskap. Styrehonorar skal framkomme av årsmelding. 4

5 III. ØKONOMI 12 Rekneskap, revisjon, budsjett mv. 1.Friidrettskrinsen er rekneskaps- og revisjonspliktig. 2..Friidrettskrinsar med årleg omsetning på under kr 5 millioner skal følgje NIFs rekneskapsog revisjonsbestemmelsar. Øvrige friidrettskrinsar skal følge rekneskapsbestemmelsane i rekneskapslova og revisjonsbestemmelsane i revisorloven, og skal engasjere revisor og velgje kontrollkomité. Kontrollkomiteens oppgaver følgjer av NIFs lov Bankkonti skal vere knytt til friidrettskrinsen og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal være tegnet for dei som disponerer. 4.For friidrettskrinsar som avheld ordinært ting kvart år, skal tinget fastsetje eit budsjett som inneheld alle hovedpostar i resultatrekneskapet. 5.For friidrettskrinsar som ikke avheld ordinært ting kvart år, skal tinget fastsetje langtidsbudsjett fram til neste ting. Styret fastset dei årlege budsjetta innanfor ramma av langtidsbudsjettet, og der det er hensiktsmessig leggast dei uttale på leiarmøte i år mellom ting. Dei årlege budsjetta skal innehalde alle hovedpostar i resultatrekneskapet. 6..Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikkje vise underskot med mindre det vert dekka av positiv eigenkapital. 7.Friidrettskrinsen kan ikkje gje lån eller stille garantiar for lån hvis ikkje lånet eller garantien er sikra med betryggande pant eller annan betryggande sikkerheit. Sikkerheita for lån og garantiar skal opplysast i note til årsoppgjøret. Friidrettskrinsen kan dog delta i NIFs konsernkontoordning etter søknad frå friidrettskrinsen og beslutning frå Idrettsstyret. 8.Disposisjoner av ekstraordinær karakter eller betydeleg omfang i forhold til friidrettskrinsen sin størrelse og verksemd, herunder låneopptak, skal vedtakast av tinget. Tinget bør vedta eit særskilt fullmaktsreglement knytt til slike disposisjonar. IV. TING, STYRE, UTVAL MV. 13 Friidrettskrinstinget 1 Friidrettskrinsens høgaste myndigheit er friidrettskrinstinget som skal avhaldast innan 31.mars. 2 Tinget innkalla av styret med minst 1 månads varsel, til dei idrettslag som har representasjonsrett. Innkallinga kan henvise til at saksdokumenta gjerast tilgjengelege på internett eller på anna forsvarleg måte. Ved innkalling skal det presiserast at delegasjoar skal vere sammansett i henhold til NIFs lov 2-4. Forslag som skal behandlast på tinget må vere sendt til styret seinast 2 veker før tinget. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokument med forslag må være sendt ut seinast 1 veke før tinget. 3 Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjer tinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikkje kan behandlast. 5

6 4 Tinget er vedtaksført med det antal godkjende representantar som møter. 5 Tinget kan ikkje behandle forslag om endring i lov og bestemmelsar som ikkje er oppført på utsendt/kunngjort sakliste. Andre saker kan behandlast når 2/3 av dei frammøtte vedtek det, ved godkjenning av saklista. 14 Representasjon på friidrettskrinstinget 1.På friidrettskrinstinget møter med stemmerett: a) Friidrettskrinsen sitt styre. b) Representantar frå idrettslaga etter følgjande skala: Representantar for laga etter fylgjande skala: For aktivitetstal i friidrettsgruppa i idrettsregistreringa til og med representant. For aktivitetstal i friidrettsgruppa i idrettsregistreringa til og med representantar For aktivitetstal i friidrettsgruppa i idrettsregistreringa over 200, 3 representantar som er det høgste tal representantar eit lag kan ha. Det skal nyttast tal frå sist tilgjengelege Idrettsregistrering ved fastsetjing av antal delegatar. 2.Vidare møter uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett i dei saker som ligg innanfor utvalgets/komiteen sitt arbeidsområde: a) Leiarar i dei faglige utvalg/komitear, eventuelt nestleiar eller medlem dersom leiar er forhindret fra å møte. b) Kontrollkomiteens medlemmar. c) Valgkomiteens medlemmar. d) Revisorar. 3.Representasjon fra idrettslaga vert fastsett av friidrettskrinstinget etter målbare kriterium. 4.Representantar må vere valde på årsmøte eller oppnevnt av styret etter fullmakt og meldt friidrettskrinsen seinast ei veke før tinget. 5.Reiseutgiftsfordeling kan nyttast.. 15 Leiing av friidrettskrinstinget Tinget vert leia av vald dirigent. Dirigenten behøver ikkje å vere vald/oppnevnt representant. 16 Friidrettskrinstingets oppgåver 1.Friidrettskrinstinget skal: a) Godkjenne dei frammøtte representantane. b) Godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden. c) Velgje dirigent, referent samt 2 representantar til å underskrive protokollen. d) Behandle årsmelding. e) Behandle regnskap for friidrettskrinsen i revidert stand. f) Behandle forslag og saker. 6

7 g) Fastsetje kontingent. h) Behandle budsjett for friidrettskrinsen. i) Føreta følgjande val: 1. Leiar og nestleiar styremedlemmer og 2 varamedlemmer ungdomsrepresentant med 1 varamedlem 4. 2 revisorer og 2 vararevisorer Utsendingar til forbundstinget. 6. Usendingar til Idrettskrinstinget 7. Valgkomité med leiar, 2 medlemmer og 1 varamedlem for neste friidrettskrinsting. 2.Leiar og nestleiar velgjast enkeltvis. Dei øvrige medlemmer til styret vert valde samla. Deretter velgjast varamedlemmane samla, og ved skriftleg valg avgjerast rekkefølgen i forhold til stemmetal. 17 Stemmegivning på friidrettskrinstinget 1. Med mindre anna er bestemt i denne lova, skal eit vedtak, for å være gyldig, være beslutta med alminneleg fleirtal av de avgjevne stemmene. Ingen representant har meir enn ei stemme. Ingen kan møte eller avgje stemme ved fullmakt. Blanke stemmer skal ansjåast som ikke avgjevne. 2. Valg føregår skriftleg dersom det færeligg meir enn eit forslag eller det vert fremja krav om det. Dersom det skal vere skriftlege valg, kan berre føreslegne kandidatar førast opp på stemmeseddelen. Stemmesedlar som er blanke, eller som inneheld ikke føreslegne kandidatar, eller ikkje inneheld det antal det skal stemmast over, tel ikkje, og stemmene vert ansett som ikkje avgitt. 3. Når eit valg føregår enkeltvis og ein kandidat ikkje oppnår meir enn halvparten av dei avgjevne stemmene, vert det føreteke omvalg mellom dei to kandidatane som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikheit, avgjerast valget ved loddtrekning. 4. Når det ved valg skal veljast fleire ved ein avstemning, må alle, for å ansjåast som valgt, ha meir enn halvparten av dei avgjevne stemmene. Dette gjeld ikkje ved valg av vararepresentant. Hvis ikkje tilstrekkeleg mange kandidatar har oppnådd dette i første omgang, ansåast dei valgt som har fått meir enn halvparten av stemmene. Det vert så føreteke omvalg mellom dei øvrige kandidane og etter denne avstemninga ansjåst dei valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikheit, avgjerast valget ved loddtrekning. 5. For å være gyldig må valg være gjennomført i henhold til 5 til 8. 7

8 18 Ekstraordinært friidrettskrinsting 1.Ekstraordinært friidrettskrinsting innkallast av friidrettskrinsstyret med minst 14 dagars varsel etter: a) Vedtak av friidrettskrinsstyret. b) Vedtak av friidrettskrinstinget. c) Vedtak av styret i overordna organisasjonsledd. d) Skriftleg krav frå minst ¼ av idrettslaga i friidrettskrinsen. 2. Ekstraordinært ting vert kalla inn til direkte overfor dei representasjonsberettiga. 3. Eit ekstraordinært ting er vedtaksført med det antal godkjende representantar som møter. 4.Ekstraordinært friidrettskrinsting skal berre behandle dei saker som er angjeve i vedtaket eller i kravet om innkalling av tinget. Sakliste og nødvendige saksdokument skal følgje innkallinga. 19 Møte/fellesmøte Friidrettskrinsen avheld møte med idrettslaga etter behov, og bestemmer sjølv arrangementsforma. 20 Friidrettskrinsen sitt styre 1.Friidrettskrinsen vert leia og forplikta av styret som er friidrettskrinsen si høgaste myndigheit mellom tinga. 2.Styret skal halde møte når leiaren bestemmer det, eller eit fleirtal av styremedlemmene forlangar det. 3.Styret skal: a) Iverksetje friidrettskrinstingets og overordna idrettsmyndigheiter sine vedtak og bestemmelsar. b) Syte for friidrettskrinsens daglege administrasjon, representere friidrettskrinsen utad og utøve faglig myndigheit innan friidrettskrinsen sine grenser. c) Påsjå at friidrettskrinsen sine midlar vert brukt og forvalta på ein forsiktig måte i samsvar med dei vedtak som er fatta på tinget eller av overordna organisasjonsledd, og sørgje for at friidrettskrinsen har ei tilfredsstillande organisering av rekneskaps- og budsjettfunksjonen, og har ei forsvarleg økonomistyring. d) Arrangere eller la arrangere krinsmeisterskap og andre konkurranser innan kretsen og utarbeide terminlister for dette. e) Utvikle friidrettskrinsens organisasjons og aktivitetstilbud. f) Oppnevne utvalg, råd og komitear etter behov samt utarbeide mandat/instruks for desse. g) Sende føreskrevne rapportar til overordna myndigheiter til fastsette fristar. 8

9 21 Komitear (1)Friidrettskrinsen skal ha følgjande faste komitear: a) Kontrollkomiteen skal arbeide i henhold til NIFs lov Kontrollkomiteen sine plikter er nærmare beskrive i desse bestemmelsane 2. b) Valgkomiteen vert valgt på friidrettskrinstinget på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og skal legge frem innstilling på kandidatar til alle øvrige tillitsverv som skal velgjast på friidrettskrinstinget. Medlem av valgkomité som sjølv blir kandidat til verv, pliktar å tre ut av valgkomiteen. (2)Andre faglege utvalg og komitear i henhold til 20 (3) f). 22 Alminnelege disiplinærforføyningar, sanksjonar etter kamp- og konkurransereglar, straffesaker og dopingsaker For alminnelige disiplinærforføyningar, sanksjonar etter kamp- og konkurransereglar, straffesaker og dopingsaker gjeld NIFs lov kapittel 11 og Avtalar og samarbeid mellom friidrettskrinsen og næringslivet Avtalar og samarbeid mellom friidrettskrinsen og næringslivet vert regulert i NIFs lov kapittel Idrettens marnads-, medie- og arrangementsrettigheiter Marknads-, medie- og arrangementsrettigheiter vert regulert i NIFs lov kapittel Bestemmelsar om konkurranseforbod Idrettsstyret og styret i Norges Friidrettsforbund kan nekte organisasjonsledd og medlem av organisasjonsledd tilslutta NIF rett til å utøve eller til å medverke i konkurrerande verksemd gjennom deltaking, medlemskap, eller samarbeid med andre rettssubjekter. Nektelse krev sakleg grunn. 26 Lovendring 1.Lovendring kan bare føretakast på ordinært eller ekstraordinært friidrettskrinsting etter å ha vore oppført på saklista, og krev 2/3 fleirtall av dei avgjevne stemmer. 2.Lovendringar som følgje av endringar i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringar vedteke av friidrettskrinsen sjølv trer ikkje i kraft før dei er godkjent av Norges Friidrettsforbund. Godkjenninga er begrensa til dei bestemmelsar som NIFs lov omfattar. 3.I forbindelse med godkjenninga kan Norges Friidrettsforbund pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk. 4. Endringar i 26 og 27 kan ikkje vedtakast av friidrettskrinsen sjølv. 2 Dette gjeld kun for dei friidrettskrinsar som har engasjert revisor, jf

10 27 Nedlegging Samanslutning 1.Friidrettskrinsen kan berre nedleggast av Norges Friidrettsforbund. 2.Særforbundet har myndigheit til å føreta sammenslutning av friidrettskrinsar. Sammenslutning reknast ikkje som nedlegging. 3. Ved nedlegging eller anna opphøyr av friidrettskrinsen tilfell friidrettskrinsens overskytande midlar etter avvikling eit formål godkjent av Norges Friidrettsforbund. 10