SKATTE SPAR ARVEAVGIFT BETALEREN. Slik støtter du barn og barnebarn mens de studerer FREM MED MÅLEBÅNDET! SJEKK SKATTEOPP- GJØRET NØYE

Transkript

1 SKATTE BETALEREN SPAR ARVEAVGIFT Slik støtter du barn og barnebarn mens de studerer SJEKK SKATTEOPP- GJØRET NØYE PENSJONISTER KAN FÅ HØYERE SKATT FREM MED MÅLEBÅNDET!

2 Økonomisk styring og kontroll. Punktum. Foto: Monkey Business Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos For mer informasjon om Finales programmer send kodeord Finale til eller send e-post til firmapost@finale.no Finale Systemer as Tlf.: e-post: firmapost@finale.no SMS Finale til

3 INNHOLDH Leder 4 Siste frist for livrente og IPA 5 31.desember er en dato som er verdt å merke seg for deg med livrente og/eller IPA. Siden sist 6 - Må tåle forskjellsbehandling 14 Det er ikke gitt at du når frem hvis du klager på eiendomsskatten til tross for at du kanskje har rett. Frem med målebåndet! 16 I september må du måle opp hvor stor boligen din er. Og du er ikke alene om det hele 2,4 millioner nordmenn skal gjøre det samme. Skal hjelpe de svakeste 22 Skattehjelpen skal sørge for at mennesker med høy skattegjeld har en reell mulighet til å komme seg ut av en fortvilet situasjon. Mat for mons 25 Spiser du på jobbens regning er det om å gjøre å holde tungen rett i munnen. Den nye sjefen 32 Karine Ugland Virik er ny administrerende direktør i Skattebetalerforeningen. Fradraget studenter glemmer 34 Mange studenter går glipp av store skattefradrag mens de har sommerjobb. Innfører kulturmoms 36 Den nye kulturmomsen blir innført fra 1.juli. Men den ble ikke så omfattende som først foreslått. Sjekk skatteoppgjøret ditt! Enkelte bør sjekke skatteoppgjøret sitt nøyere enn andre. Det gjelder spesielt disse gruppene. Side 8 Gi studentene en god start uten arveavgift Følger du vår oppskrift på hvordan du støtter barn eller barnebarn som studerer, kan det være store summer å spare. Side 10 Skattefag Hytteutleie 38 Gjestekommentar 41 Sylfest Lomheim Vi svarer deg 42 Rådgiverne i Skattebetalerforeningen svarer på dine spørsmål Oss skattebetalere imellom 44 Gry kommenterer 46 Må du betale mer? En av tre pensjonister risikerer kraftig skatteøkning. Regjeringen møter kraftig motbør for forslag om nye skatteregler for norske pensjonister. Side 28 SKATTEBETALEREN

4 TALLENES TALE SKATTEFRITT FOTO: CRESTOCK.COM Høyere pensjonistskatt Gjennomsnittlig lønnsøkning for norske lønnsmottagere fra tredje kvartal 2008 til tredje kvartal Gjennomsnittlig månedslønn for en administrerende direktør i Grunnbeløpet i folketrygden Minstepensjonen for enslige Antall personer med skattebegrensning i Innbetalt skatt til staten fra januar til april i Kilder: SSB, regjeringen.no Pensjonistene er kanskje den gruppen som har opplevd mest hva gjelder skatteendringer i Norge de siste årene. Kildeskatten var det første grepet. Nå har regjeringen varslet nye endringer. Deler av endringene er nødvendige, ikke minst for fremtidige generasjoner, men samtidig har forslaget som nå er lagt på bordet klare mangler. La oss begynne med det første - de nødvendige endringene. En stadig oppmykning i reglene for når man kan pensjonere seg har gjort at veldig mange arbeidsføre har blitt pensjonister tidlig. Dermed har vi rett og slett fått det slik at mens levealderen har gått opp har pensjonsalderen gått ned - med den konsekvens at pensjonistene utgjør en stadig større gruppe. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 1980 var under pensjonister i Norge. I den samme publikasjonen anslår SSB at det i 2020 vil være over 1,3 millioner pensjonister. Personer mellom 62 og 66 år arbeidet i prosent mindre enn i Det lar seg altså ikke gjøre å fortsette å tilrettelegge for at mennesker som fortsatt kan jobbe ikke gjør det. Da vil vi stå i fare for at det blir noen få yrkesaktive som betaler for svært mange pensjonister. Det regnestykket vil ikke gå opp. Så langt er alt vel - også med regjeringens forslag. Vi må ta grep for å få folk til å stå lenger i arbeid. Målet er å stimulere til å arbeide mer, og en av de enkle måtene å gjøre dette på er gjennom skattesystemet. Hva så med manglene? De finnes, som nevnt. En av manglene har Skattebetalerforeningen nevnt i sin høringsuttalelse, at man har redusert betydningen av renteutgifter. Det vil si at selv en pensjonist med relativt lav pensjon, og renteutgifter på noen tusen kroner, vil få en kraftig skatteskjerpelse. Dette kan umulig være intensjonen til regjeringen, og vi håper det blir rettet opp. Et slikt forslag hadde heller ikke trengt å være provenynøytralt. Målet med forslaget er å få flere i arbeid i stedet for å forbli i pensjon, ikke at det ikke skal koste regjeringen noe. Slik forslaget nå fremlegges virker det som om regjeringen skrur skruen vel hardt igjen for store pensjonistgrupper. I tillegg ligger det en iboende usikkerhet om man velger å stoppe her. Et naturlig neste steg for regjeringen vil nemlig være å øke trygdeavgiften ytterligere. Stig Flesland SKATTE BETALEREN Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum 0103 Oslo Tlf post@skattebetaleren.no REDAKTØR Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 295 kroner. ANNONSER: HS Media Telefon: veslemoy.saether@hsmedia.no GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Tlf TRYKK: Norprint UTGIVER Skattebetalerforeningen Opplag: ISSN SKATTEBETALEREN

5 Siste frist for livrente og IPA 31.desember er en dato alle med livrente og individuell pensjonsavtale (IPA) bør merke seg. Av Kjell Magne Ryland I februar 2007 fastsatte Finansdepartementet overgangsregler i forbindelse med endringer i skattefavoriseringen av IPA og livrenter. Etter overgangsreglene er siste frist for å kreve gjenkjøp av livrente uten ekstrabeskatning, eller få utbetalt innestående på IPA-kontrakt, 31. desember Livrente Forsikringstakere med individuell livrentekontrakt inngått før 5. oktober 2006, kan til og med 31. desember 2010 kreve gjenkjøp (innløsing) av livrenten uten at det utløser ekstrabeskatning selv om en ikke oppfyller vilkårene om minste forsikringstid (12 år). Dette gjøres ved å gi skriftlig melding til selskapet. Fra og med 2011 blir ekstraskatten ved gjenkjøp av livrenter hvor vilkårene ikke er oppfylt gjeninnført. Gjenkjøpte livrenter vil da beskattes ved at 1/8 av gjenkjøpsverdien legges til avkastningen og beskattes som inntekt. I realiteten vil da ekstraskatten utgjøre 3,5 prosent av innbetalt beløp. Selv om dette er en halvering i forhold til tidligere regler, kan det fort bli et betydelig beløp. Det er riktignok ikke helt skattefritt å kreve gjenkjøp av livrenten frem til årsskifte heller. Tar du ut pengene, må du betale skatt på eventuell avkastning på samme måte som for eksempel fond og aksjer. Skatten er 28 prosent av eventuell avkastning. Individuell pensjonsavtale (IPA) Etter overgangsreglene er 31. desember 2010 også fristen for å gi melding til selskapet dersom en ønsker å få utbetalt innestående midler på IPA-kontrakter. Forutsetningen for å få utbetalt midler på IPA-kontrakter er at innestående på kontrakten utgjorde mindre enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per 31. desember 2006, dvs kroner. Utbetalingene fra IPAkontrakter beskattes som pensjonsinntekt, med trygdeavgift lav sats (3 prosent). Avtaler hvor samlet innestående oversteg 1,5 G per 31. desember 2006, kan ikke kreves utbetalt etter overgangsregelen, men beskattes på vanlig måte ved senere utbetalinger fra ordningen. FOTO: SCANSTOCKPHOTO UTEN EKSTRABESKATNING: Du må benytte muligheten før 31.desember dersom du har IPA eller livrente. SKATTEBETALEREN

6 SIDEN SIST Skattebetaleren.no alltid oppdatert! Egen blogg? Pass på skatten! Hvis du tjener penger på å blogge kan du havne i en skattefelle. Mange driver med for eksempel netthandel, nettspill, salg av domener eller har annonseinntekter via en egen blogg. Ikke alle skal skatte av dette, det går et skille mellom det som defineres som næringsvirksomhet og det som defineres som hobby, men skillet er ikke alltid like klart. Nå har Skattedirektoratet klargjort reglene, og oppfordrer dem som er i tvil om de er skattepliktige til å kontakte nærmeste skattekontor for å få en vurdering. - Vi ønsker å gi lettfattelig informasjon om skattereglene på dette området. Er man i tvil om den aktiviteten man har på nett er å regne som hobby eller næringsvirksomhet, anbefaler vi deg å ta kontakt med nærmeste skattekontor, sier senior kommunikasjonsrådgiver Eva Karin Dahle Rabben i Skattedirektoratet. Skattemyndighetene skriver følgende i sin klargjøring: For at en aktivitet skal anses som næringsvirksomhet er kravet om at den er egnet til å gi skattyteren økonomiske fordeler. Det avgjørende er om aktiviteten objektivt sett er egnet til å gi overskudd når en ser aktiviteten over en passende tid. Gir aktiviteten økonomiske fordeler over tid, er inntektene fra aktiviteten over internett skatte- og avgiftsmessig ansett som virksomhet, og inntekten er dermed skatte- og avgiftspliktig. Skatteplikten vil både gjelde inntekter som mottas fra betalere i Norge og i utlandet. Jakter skjulte formuer Årlig snyter nordmenn med formue i utlandet staten for mer enn to milliarder kroner på skatten. Det mener skattedirektør Svein Kristensen. I et leserinnlegg i Dagens Næringsliv anslår han at nordmenn har gjemt bort 200 milliarder kroner i utlandet - som ikke skattlegges i Norge. Dersom anslaget til Kristensen stemmer, medfører det altså at formuesskatten skulle vært over to milliarder kroner høyere. - Vi har brukt ulike metoder for å regne oss frem til dette. Det er basert på våre egne skattekontroller og er sammenholdt med funn fra skattemyndigheter i andre land, sier Kristensen til DN. Ifølge Kristensen jobber Skatteetaten nå med 330 saker hvor formue er skjult i utlandet. Over 500 personer har frivillig meldt inn sin tidligere skjulte formue i løpet av de siste årene. 6 SKATTEBETALEREN

7 Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på bankkunder risikerer skattesmell En feil i overføringen av data fra Verdipapirsentralen til Skatteetaten gjør at mange bankkunder kan få en uventet baksmell på skatten. Før påske prøvde Verdipapirsentralen (VPS) å overføre data til Skatteetaten, men i overføringen skjedde det en feil. Dermed kan mange risikere en skattesmell. - Det er som ble rammet av denne feilen, og dermed har fått brev fra oss. Det er i hovedsak kunder i Sparebanken Vest og i SR-Bank som er rammet av feilen, sier Gunnar Haug, fagansvarlig for skatt i VPS, til Skattebetaleren. Feilen innebærer også at mange av dem som er rammet av feilen risikerer å måtte vente til oktober med å få skatteoppgjøret sitt. - Hvis skattyter gjør slik vi har anbefalt i vårt brev, kontrollerer og retter opp feilene med utgangspunkt i årsoppgavene og eventuelle realisasjonsoppgaver, vil det i de fleste tilfeller gå bra. Saksbehandlerne i Skatteetaten kan be om dokumentasjon, og i slike tilfeller kan ligningen likevel bli utsatt til høsten, sier Haug. De fleste som blir rammet av feilen står i fare for å bli lignet med for lav formue dersom de ikke korrigerer selvangivelsen. Skylder ikke på skattelistene Politidirektoratet mener det er vanskelig å påvise sammenheng mellom skattelister og ran. Bortsett fra i enkelttilfeller. Det skriver Dagsavisen. Undersøkelsen direktoratet har gjort omfattet Økokrim, Kripos og utvalgte politidistrikt. Til sammen har svarene gitt politidirektør Ingelin Killengreen et godt fundament for rapporten som nå er sendt til Justisdepartementet. - POD kan på grunnlag av de foreliggende opplysningene ikke se at det er grunnlag for å anta at informasjonsinnhenting fra skattelistene benyttes i stor utstrekning. Det er imidlertid grunn til å rette oppmerksomhet mot at vi har erfart noen få alvorlige enkelteksempler, og at informasjonen fra skattelistene er ytterligere ett virkemidler til bruk for innhenting av informasjon om aktuelle ofre for kriminalitet, skrives det i rapporten, ifølge Dagsavisen. Bør ikke få suksess Man skulle tro at en norsk regjering ville være forsiktig med nye lover og i det minste la dem være kjønnsnøytrale. Det er ikke tilfellet med den nye momsloven. For dersom kvinneidrett vokser kraftig i tiden fremover må den nye momsloven skrives om. Professor Ole Gjems-Onstad har poengtert følgende besynderli poeng. Innføringen av moms gjelder nemlig bare for lag som holder til i følgende divisjoner og idretter: For de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn gjelder første ledd. Med andre ord: Kvinnelagene i de øverste divisjonene i fotball og eventuelt i ishockey er ikke profesjonelle nok til at de kan komme inn under momsordningen. SKATTEBETALEREN

8 GRUNDIG GJENNOMGANG: Det er ikke sikkert du finner igjen tallene fra selvangivelsen når skatteoppgjøret kommer. Sjekk skatteoppgjøret ditt! Dersom du unnlater å sjekke skatteoppgjøret kan det koste deg dyrt. Har du eksempelvis feilaktig blitt lignet i skatteklasse 1, er skatter og avgifter sannsynligvis beregnet kroner for høyt. Av Kjell Magne Ryland De aller fleste lønnstakere og pensjonister får skatteoppgjøret torsdag 24. juni. Har du penger til gode vil disse bli overført til den kontoen du har oppgitt til skattemyndighetene i løpet av kort tid. Får du restskatt er fristene for å betale i august og september, litt avhengig av størrelsen på restskatten. Sammen med skatteoppgjøret får du en utskrift av ligningen, hvor det er satt opp en sammenligning av de poster og beløp som du har oppgitt i selvangivelsen og de beløp som skattekontoret har lagt til grunn ved ligningen. Sjekklisten Vi oppfordrer alle til å bruke noen minutter på å gå igjennom denne utskriften. Gjorde du endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen bør du ha kopien av selvangivelsen du leverte foran deg ved gjennomgangen. Dette bør du sjekke: Har du fått de fradrag som du førte opp i selvangivelsen? Er inntekter, for eksempel aksjegevinster, kommet med? Hvis du gjorde korreksjoner i noen av postene, er disse tatt hensyn til? Er gjeld og gjeldsrenter, formue og inntekt av fast eiendom fordelt mellom deg og den du eier sammen med slik dere hadde ført opp? 8 SKATTEBETALEREN

9 FOTO: BO MATHISEN Er formuesgjenstander (bil, båt, hus) du kjøpte eller solgte i løpet av året tatt med eller utelatt fra din formue? Har du fått BSU-fradraget? Har du fått fradrag for skatt betalt i utlandet? I tillegg til ovennevnte er det viktig at du sjekker om du er lignet i riktig skatteklasse. Ektefeller med én inntekt og enslige forsørgere skal lignes i skatteklasse 2. Ektefeller med hver sin inntekt lignes i den skatteklasse som gir lavest samlet skatt, enten skatteklasse 2F eller skatteklasse 1E. Hvilken skatteklasse du er blitt lignet i finner på skatteoppgjøret oppe til høyre for navnet ditt. De som ikke får skatteoppgjøret i juni, skal motta et varsel om dette fra skattekontoret. Slikt varsel kan komme i eget brev, eller du kan ha fått opplysninger om dette på den forhåndsutfylte selvangivelsen din. Har du ikke fått et slikt varsel, og heller ikke fått skatteoppgjøret, bør du ta kontakt skattekontoret for å høre hva som har skjedd. For de som ikke får skatteoppgjøret i juni, vil ligningen bli lagt ut i slutten av oktober. Klage på ligningen Dersom det er feil ved ligningen, for eksempel feil skatteklasse, inntekt, formue, fradrag eller beregninger av skatter og avgifter, må du sende inn en skriftlig klage. I klagen forklarer du skattekontoret hva du mener er feil og gir en nærmere begrunnelse. Klagen kan sendes digitalt (RF-1117 Klage på ligning ) eller som brev til skattekontoret. Det er det samme hvilket skattekontor du sender klagen til. Er grunnlaget for boligsparing for ungdom (BSU) feil, må du i tillegg til å klage til skattekontoret be banken sende ny melding til Skattedirektoratet. Fristen for å klage på ligningen er 10. august. Det er tilstrekkelig at klagen poststemples denne dagen. Du må også sende klage om du i ettertid oppdager at det er inntekter som burde vært med. Unnlater du å si fra, risikerer du tilleggsskatt, som vanligvis er på 30 prosent. Dersom du etter at du har fått skatteoppgjøret har kommet på fradrag som du ikke fikk med på selvangivelsen, kan du sende inn klage og be om å få dette fradraget. Vær oppmerksom på at restskatt må betales til fastsatt tid, selv om du har klaget på ligningen. Rekker du ikke å få sendt inn klagen før fristen går ut, kan du be om utsettelse. Det er imidlertid viktig at en slik forespørsel sendes skattekontoret innen klagefristen utløp, det vil si senest 10. august. Forlenget klagefrist Skattekontoret har i de fleste tilfeller en lovpålagt plikt til å varsle om endring av ligningen. Likevel skjer det at skattemyndighetene stryker fradragsposter eller forhøyer inntektsposter uten å varsle deg om det. I så fall løper klagefristen fra det tidspunkt du ble klar over endringen. Husk at klagen må sendes innen tre uker fra du oppdaget feilen, men ikke senere enn tre år etter inntektsåret det gjelder. Har du behov for flere opplysinger fra skattekontoret før du klager, er klagefristen tre uker etter at skattekontoret sendte de nødvendige opplysninger. Det forutsetter at du virkelig har behov for ytterligere opplysninger for å kunne klage. Mener skattekontoret at du har hatt tilstrekkelig opplysninger, løper ingen utsatt klagefrist. Hvorvidt det foreligger tilstrekkelige opplysninger til å klage på ligningen, kan prøves både av overordnet klageorgan og domstolene. Viktige punkter Sivilstand Klasse 2, enslig forsørger, delt omsorg, privat avtale, barn 18 år, giftet seg Inntekt Leid ut bolig eller hytte skattepliktig. Næringsinntekt Gevinst ved salg av aksjer, valutagevinst, annen inntekt av spareprodukter som ikke er forhåndsutfylt Fradrag Pendlere Arbeidsreise hvis skiftet jobb, jobben flyttet, du flyttet Foreldrefradrag, privat barnehage, dagmamma Rente: Privat, utland, arbeidsgiver, inkasso, refinansiering, samboere med felles lån Gaver Tap ved salg av aksjer mv. Fremførbart underskudd fra tidligere år. Sykdom (særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter). Er aldri forhåndsutfylt. Formue Fast eiendom utland Festetomt Ligningsverdi sjekk 30 % Gjeld Privat, utland, arb.giver, inkasso SKATTEBETALEREN

10

11 FOTO: SCANSTOCKPHOTO SPAR PENGER: Hvis du tilpasser deg reglene for arveavgift er det mulig å gi barn og barnebarn en veldig god studietid rent økonomisk. Gi studentene en god start uten arveavgift Følger du vår oppskrift på hvordan du støtter barn eller barnebarn som studerer, kan det være store summer å spare både i arveavgift og skatt. Av Trond Olsen Skattefrie leieinntekter og lån fra foreldre og besteforeldre kan gjøre drømmen om egen leilighet mulig allerede som student. God planlegging er nøkkelen, og her gir vi deg oppskriften på spart arveavgift og skatt i studietiden. Alle gaver også forskudd på arv fra foreldre eller besteforeldre til barn og barnebarn, er i utgangspunktet arveavgiftspliktige. Fribeløpet er kroner fra hver person du mottar arv eller gave. Ved avgiftsberegningen skal det tas hensyn til mottatte gaver og arv fra samme arvelater og giver. Foreldre og besteforeldre kan imidlertid utnytte det årlige fribeløpet for gaver og i tillegg avgiftsfritt gi regelmessige pengebeløp til barn og barnebarn under studiene. På den måten kan de under studietiden overføre betydelige avgiftsfrie beløp til sine barn/barnebarn til dekning av skolegang og regulære leveomkostninger under utdannelsen. Når kan du gi? Først skal vi se nærmere på vilkårene for studiestøtte uten at du må betale arveavgift. Det kreves at ytelsene skal være periodiske, hvilket betyr at pengene må utdeles under utdanningen. Utdelingen bør også skje med en viss regelmessighet, for eksempel månedlig eller kvartalsvis. I praksis har Finansdepartementet godtatt at pengene settes inn på en bankkonto med instruks til banken om at mottaker skal disponere pengene etter regelmessige utbetalinger. Om kontoen står i givers eller mottakerens navn, har ingen betydning. På grunn av kravet til løpende ytelser, er engangsbeløp ikke unntatt fra avgifts- SKATTEBETALEREN

12 plikt. Det vil si at støtte til utdannelse med et større engangsbeløp, det være seg når studiet påbegynnes, under utdannelsen eller ved avslutningen til nedbetaling eller ettergivelse av lån, er en avgiftspliktig gave. Det er altså ikke særlig smart avgiftsmessig å kreve at studiene må fullføres før det gis støtte til dekning av studielånet. For hvis mor eller far først gir støtte ved fullførte studier, er det for sent. Støtte kan gis både til grunnutdannelse og etterutdannelse/omskolering, men må utdeles under utdanning. Det er nå blitt langt vanligere både å starte utdanningen senere, få barn under studietiden, videreutdanne seg og omskolere seg. Støtte fra foreldre og besteforeldre er blitt mer vanlig også overfor voksne barn. Men: Utgifter til videre studier etter avsluttet fagstudium (embetseksamen eller lignende) faller utenfor lovens uttrykk om utdannelse. Hvor mye kan du gi? Med skolepenger menes dekning av alle kostnader direkte knyttet til å gå på skole eller å studere, så som semesteravgift, eksamensgebyr, skolemateriell og lignende. Mottager av pengene må etter utdannelsestidens utløp kunne fremlegge regnskap for disponering av midlene og dokumentasjon av hva skolen krever. Det er betydelige beløp som kan gå til dekning av skolepenger. For eksempel har departementet godtatt kroner over 56 uker med månedlige innbetalinger i forbindelse med flygerutdannelse i utlandet. For penger som er ment å dekke vanlige leveomkostninger under utdannelsen, er det en beløpsgrense for avgiftsfriheten. Skattedirektoratet har i en uttalelse av 15. august uttalt at beløpsgrensen må vurderes individuelt, men at det kan være naturlig å se hen til Lånekassens satser. En borteboende student på et universitet eller lignende med fullt lån og stipend vil for skoleåret 2010 kunne motta rundt kroner. Det stilles ikke krav om at mottageren benytter tilbud om stipend eller lån fra Lånekassen eller at studenten kunne arbeide ved siden av studiene. Dette innebærer at mottager kan motta løpende ytelser fra for eksempel Lånekassen og avgiftsfritt motta periodiske ytelser til den samme utdannelsen fra giver. Regelen er at midlene er forbrukt når de er innbetalt til skolen. Mottager må i en viss grad kunne spare opp andre midler mens han forbruker midler ytet til utdannelse. Dersom mottager ikke har andre inntekter eller midler, er det ikke anledning til å spare opp gaver til utdannelse. Vær oppmerksom på at det årlige fribeløpet for gaver, kan benyttes i tillegg til avgiftsfri støtte under utdannelse. Hva hvis man ettergir lån/renter? Ettergivelse av avdrag på lån fra foreldre og besteforeldre til bolig, er utenfor avgiftsfritaket for støtte til utdannelse. Begrunnelsen er at ytelsene ikke kan sies å referere seg til mottagerens studiesituasjon, men til anskaffelsen av et formuesobjekt. Tilsvarende vil dessuten gjelde regelmessige overføringer av for eksempel aksjer i stedet for kontanter. Vær oppmerksom på at det årlige fribeløpet for gaver i stedet kan benyttes for ettergivelse av avdrag på lån. Under utdannelse kan periodiske ytelser i form av regelmessige ettergivelse av renter fritas for arveavgift. Begrunnelsen er at så lenge hovedstolen består, vil ikke rentefritaket i seg selv innebære at giver kan overføre selve leiligheten (boligen) uten arveavgift. Fritaket for arveavgift gjelder uavhengig av om dette gjøres i form av kontanter som benyttes til å dekke rentekrav eller fritak for renter. Det avgjørende er altså at ytelsen er løpende under utdannelsen, og forbrukes fortløpende til dekning av renter. GI LÅN: Et lån til barn eller barnebarn kan gjøre inngangen på boligmarkedet smertefri for den unge, lovende. FOTO: BO MATHISEN Utnytt fribeløpet for gaver I tillegg til avgiftsfri støtte under utdannelse, kan hver av foreldrene og besteforeldrene gi årlige gaver innefor det årlige fribeløpet for gaver. Det vil si at den som får støtte fra foreldre og besteforeldre årlig til sammen kan motta slike gaver på over kroner. Her følger reglene for det årlige fribeløpet for gaver: Fribeløpet for gaver følger kalenderåret, og utgjør halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G) ved inngangen til året. Det vil si grunnbeløpet per 1. januar i gaveåret, per i dag kroner. Gaven trenger ikke være gitt til en spesiell anledning for å være avgiftsfri. Men det må være snakk om en gave, ikke arv, det vil si gitt før giverens død. Dessuten gjelder det bare gaver til en fysisk person. Fribeløpet gjelder for hver giver. Hver av foreldrene - og også besteforeldrene - kan derfor gi gaver inntil en halv G til hvert av sine barn eller barnebarn uten at det trekkes av det ordinære fribeløpet i arveavgiften eller at avgift påløper. Eventuelt ubrukt årlig fribeløp for gaver kan ikke overføres til senere år. Gaver innenfor det årlige fribeløpet er ikke oppgavepliktig til skattekontoret. Større gaver er oppgavepliktig, også om hele gaven blir avgiftsfri på grunn av det ordinære fribeløpet på kroner. Dersom det årlige fribeløpet et år er fullt utnyttet gjennom en eller flere gavetransaksjoner tidlig i året, blir det oppgaveplikt og eventuelt avgiftsplikt på senere gaver samme år - også fødselsdagsgaver og julegaver. Overfør andre verdier enn penger Det er ikke bare penger som tas med under fribeløpet. Det samme gjelder gaver som PC-er, reiser, stereoanlegg og så videre. Fritaksregelen omfatter 12 SKATTEBETALEREN

13 ikke formuesobjekter som verdsettes etter arveavgiftsloven 11 A (ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap). Fritaksregelen omfatter heller ikke andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs. Videre vil fritaksregelen ikke omfatte overføring av fast eiendom. Utover dette er det er fritt frem for å overføre alle typer gaver - for eksempel å overføre, børsnoterte aksjer og aksjefond eller lignende. Det er også slik at gjeld og renter på lån fra foreldre og besteforeldre kan ettergis uten avgiftsplikt innenfor det årlige fribeløpet. Åpner for spandering Såkalte spanderingstilfeller holdes utenfor det årlige fribeløpet. Finansdepartementet har uttalt følgende: hvor giverne betaler selskaplighet overnatting, billetter mv. under ett holdes utenfor avgiftsplikt også om de påspanderte er selvforsørgende. Hva som anses som spanderingstilfeller må vurderes konkret, men typiske tilfeller er hvor giveren betaler bryllup, en felles middag, eller en felles reise med overnatting. I dette ligger det at den kan forekomme flere spanderingstilfeller i løpet av året. Fellesnevneren er at det dreier seg om naturalia som forbrukes ved anledningen, uten at regningen deles mellom deltakerne. Dersom giveren for eksempel bare betaler en reise for mottaker, uten selv å delta, skal betalingen ikke anses som et spanderingstilfelle, men som en regulær gave (bortsett fra i forsørgerforhold). Departementet uttrykker videre at gjenstandsgaver som blir mottakerens eiendom faller utenfor spanderingsbegrepet, selv om begrepet spandering blir brukt om gavesituasjonen. Egen studentbolig en pengemaskin Tina skal studere i Trondheim fra høsten, og må begynne å planlegge studenttilværelsen. Foreldre og besteforeldre ønsker å hjelpe henne økonomisk, men hvordan skal de gjøre det? Det første Tina trenger er en leilighet. Etter litt leting finner hun en liten leilighet til salgs. Kjøpesummen er 1 millioner kroner, og foreldre og besteforeldre er villig til å låne henne pengene. Finansieringen er på plass, og hun kjøper leiligheten. På den måten slipper hun betydelig leieutgifter i studietiden, og boutgiftene blir i stedet egen sparing. Planen er at leiligheten skal selges med skattefri gevinst etter fire års studier. For så lenge hun eier leiligheten selv, og har brukt den som egen bolig i minst ett av de to siste årene, kan boligen selges med skattefri gevinst, men uten fradag for tap. Vær oppmerksom på at dette kan aldri foreldrene gjøre når de eier og lar barnet bruke boligen. Hvis hun kjøper en leilighet som har et ekstra soverom, kan hun leie ut dette og i tillegg sikre seg skattefrie leieinntekter, ettersom hun selv bruker mer enn 50 prosent av utleieverdien av leiligheten. En forutsetning for skattefrie leieinntekter er altså at studiekameraten kun har tilgang til inntil 50 prosent av boligen, og det bør avtales skriftlig. Gavmildt lån med ettergivelse av renter og gjeld Foreldre og besteforeldre gir Tina rentefrie lån med 10 års løpetid til kjøp av leiligheten. Låneavtalene er skriftlige, og selve lånesummen er vanlig gjeld for Tina, og en fordring for foreldre og besteforeldre, som føres i selvangivelsen. En mye brukt variant for å spare arveavgift er at foreldrene og besteforeldrene hvert år ettergir renter og avdrag på lånet til barna innenfor det årlige fribeløpet for gaver, som i år er på kroner fra hver giver til hvert barn. Eventuelt at rentene ettergis som løpende ytelse til utdannelse, og at avdragene i sin helhet ettergis innenfor det årlige fribeløpet for gaver. Skattemyndighetene godtar dette forutsatt at det foreligger en reell låneavtale hvor renteog avdragsbetingelser er klart definert. Merk at Finansdepartementet har uttalt at rentefri gjeld for barnet vil kunne anses like reell som rentebærende gjeld, og at rentefritak mellom foreldre og barn i seg selv vil være en gave som avkorter det årlige fribeløpet for gaver. Denne avklaringen gjør at mange foreldre velger rentefrie låneavtaler. Husk at rentegaven først vil redusere det årlige fribeløpet, før gjenværende beløp kan benyttes til reduksjon av gjeld. Ved slike avtaler må det i ettertid kunne påvises hvordan fribeløpet hvert år er benyttet i forhold til rentegaven og avdrag. Foreldrene og besteforeldrene må derfor hvert år ta stilling til om renter og gjeld skal ettergis. Hva så med Tina? Hun låner kroner fra foreldre og besteforeldre, og bruker kroner av egne sparepenger for å kjøpe leiligheten. Hvis foreldrene og besteforeldrene velger å ettergi rentegaven, som beregnes ut i fra normrentesatsen, hvor det skal gjøres et fradrag for de 28 prosent hun ville ha fått rentefradrag for på selvangivelsen dersom de rent faktisk var betalt. Normrenten justeres hver andre måned, men for enkelhetsskyld si at normrenten er konstant i hele 2010 på 2,5 prosent. Rentegaven utgjør dermed kroner, som reduseres med skatteeffekten på 28 prosent, slik at rentegaven til sammen blir kroner. Her velger de å ettergi rentegaven som en løpende ytelse til utdannelse. Hvis foreldre og besteforeldre i tillegg velger å ettergi gjeld innenfor det årlige fribeløpet, kan lånet reduseres med kroner (1/2 G x 6 personer) allerede i I løpet av fire års studier kan hele lånet være ettergitt, og Tina har fått en knallstart på boligmarkedet. Hva med lånekassen? Her er det viktig at Tina ikke har for høy nettoformue, for det kan føre til at Lånekassen ikke vil gi fullt lån/stipend. Lånekassen går imidlertid etter skattepliktig nettoformue, og den må ikke overstige kroner i Når Tina eier leilighet, kan nettoformuen være så lav at det ikke har betydning (bolig verdsettes til maksimalt 30 prosent av markedsverdi). Ettersom Tina har gjeld, vil hele boligformuen kunne spises opp av gjelden, og det at hun eier en bolig vil ikke ha noen betydning i forhold til Lånekassen. Så det er alltid viktig å sjekke ligningsverdien på den boligen som kjøpes, og husk at det gjelder nye regler for fastsettelse av ligningsverdi fra 2010! Student uten bekymringer? Ved hjelp av reglene om avgiftsfri støtte under utdannelse, og det årlige fribeløpet for gaver kan altså Tina i løpet av fireårs studier få overført over en million kroner uten arveavgift. Det ordinære fribeløpet på kroner fra hver av foreldrene og besteforeldrene er dessuten ubrukt, og hun kan dermed senere arve til sammen kroner ( kr x 6 personer) uten å betale en krone i arveavgift. Skattefrie leieinntekter vil også kunne bidra til hyggeligere studenttilværelse. SKATTEBETALEREN

14 - Må tåle forskjellsbehand Det er ikke gitt at du når frem hvis du klager på eiendomsskatten til tross for at du kanskje har rett. Av Stig Flesland Et stort antall nordmenn betaler årlig eiendomsskatt fordi de eier en bolig eller en hytte i en kommune som har innført denne skattetypen. I praksis risikerer de at naboen slipper unna med lavere skatt enn dem til tross for at eiendommene kanskje har samme verdi. Derfor må du tåle det Det grunnleggende likhetsprinsippet i skatteretten gjelder også for eiendomsskatt, det vil si at like tilfeller skal behandles likt. Når det likevel kan oppstå ulikheter i takstnivået, er dette fordi takseringssystemet for eiendomsskatt er forholdsvis grovmasket. Når et stort antall eiendommer skal takseres, er det vanskelig å oppnå millimeterrettferdighet, og en godtar derfor ulikheter i takstnivået, så lenge ulikhetene ikke er vesentlige. - Det har ikke kommet noen avgjørelser i form av dommer som bekrefter hva du må tåle av forskjell mellom taksten din og taksten til naboen, altså hva som er en vesentlig forskjell. Dette spørsmålet må avgjøres etter en konkret vurdering, men det er ikke usannsynlig at en i enkelte saker må tåle at det er en forskjell på opptil prosent før det er mulig å gjøre noe med det, sier Rolf Lothe, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen. - I andre saker vil det være naturlig at langt mindre forskjeller anses som vesentlige, for eksempel ved takseringen av to identiske leiligheter. I tillegg til at systemet godtar visse faktiske forskjeller i takstnivå, kan bevisspørsmål i mange saker gjøre at det er vanskelig å nå frem med sitt krav. Hvordan kan en sannsynliggjøre at ens egen takst er vesentlig høyere enn det normale nivået i kommunen? - Rent praktisk vil nok det enkleste være å ta utgangspunkt i omkringliggende eiendommer, men dette krever altså at en har en begrunnet oppfatning av takstnivået på et antall eiendommer i nærheten av sin eget, sier Lothe. - Dette kan være vanskelig nok, men en må strengt tatt også påvise at det er ens egen takst, og ikke naboens, som er feil i forhold til kommunens normale nivå. Dette er uten tvil en stor utfordring i mange saker, fordi det altså er et gjennomsnittlig takstnivå som er målestokken. Hvordan takseres så eiendommene? Kommunene står forholdsvis fritt når det gjelder måten eiendommene takseres på, så lenge sluttresultatet er innefor lovens krav. Mange kommuner benytter såkalt sjablongtaksering, mens andre kommuner takserer hver enkelt eiendom på et friere grunnlag. Ved sjablongtaksering tar kommunen utgangspunkt i en gitt kvadratmeterpris for en gitt type eiendom, og justerer denne ved takseringen av hver enkelt eiendom i forhold til egenskaper ved den aktuelle eiendom (for eksempel beliggenhet, alder, standard, og lignende). Uansett hvordan kommunen har kommet frem til eiendomsskattetakstene, kan disse aldri være høyere enn virkelig verdi, det er et absolutt krav. - Dersom din eiendomsskattetakst er høyere enn virkelig verdi på eiendommen, gir dette klart et grunnlag for å klage på taksten, sier Lothe. Videre må i utgangspunk- FOTO: BO MATHISEN BLIR IKKE LIKT: Systemet for kommunal eiendomsskatt er grovmasket, derfor blir ikke takstene nødvendigvis helt like. 14 SKATTEBETALEREN

15 ling tet takseringen av ulike eiendommer bli lik, altså slik at taksten tilsvarer samme prosentsats av markedsverdi. Det vil si at dersom taksten på en bolig tilsvarer 50 prosent av markedsverdi, må også andre boliger eller fritidseiendommer takseres til 50 prosent av markedsverdi. - Etter at takseringen er offentliggjort har du tre uker på deg til å klage. Og du har bare en klagemulighet, og det er til kommunen. Får du ikke medhold i klagen må du gå til søksmål. Etter eventuelt avslag på klage har du seks måneder på deg til å bringe saken inn for domstolen, sier Lothe. Hva kan du gjøre? Hva kan du så gjøre hvis du mener at taksten er satt høyere enn markedsverdi? Du må ganske enkelt innhente bevis for det. Et slikt bevis kan du finne hvis det nylig er omsatt sammenlignbare boliger i området eller hvis du selv nylig har kjøpt boligen. Men for mange vil det være en stund siden kjøpet, og dermed være vanskeligere å påvise en markedsverdi. - Den beste måten å sannsynliggjøre verdien av en eiendom på, er å innhente en takst. Kostnadene ved dette må en selvfølgelig ta i betraktning, men en skal være klar over at når kommunen takserer boliger til bruk for eiendomsskattlegging blir taksten stående i ti år, slik at det kan bli dyrt å leve med en for høy takst. - Det holder ikke med megler? - Det er nok tryggere med takst, fordi dette nok ofte vil bli oppfattet som en klarere sannsynliggjøring av verdien av boligen. Men hvis man ikke vil bruke penger på dette, vil det nest beste være å fremlegge en verdivurdering fra en eiendomsmegler. Dersom kommunens takstverdi er lavere enn markedsverdi, er det likevel grunnlag for å klage på takseringen dersom taksten ligger vesentlig høyere enn taksten på sammenlignbare eiendommer. En må i så fall anføre dette i klagen, men i realiteten er det ofte vanskelig å påvise en ulovlig forskjellsbehandling dersom denne ikke er åpenbar ettersom man da ofte må sannsynliggjøre reell verdi for et større antall boliger. Dersom kommunen har benyttet sjablongtaksering, kan dette gi et tredje grunnlag for å påklage taksten. Sjekk at sjablongen er benyttet riktig, altså at antall kvadratmeter stemmer og at satsen er justert korrekt for boligens beliggenhet, standard, mv. Overfladisk begrunnelse Det stilles små krav til begrunnelsen for verdsettelsen. Hvis takstnemnden kommer frem til en verdi, basert på utvendig befaring, kreves det ikke omfattende vurderinger. Klager du på taksten vil det være nok for kommunen å begrunne taksten med veldig få linjer. En klage som kom opp for Sivilombudsmannen gjaldt en eiendom i Kragerø. Denne eiendommen fikk økt taksten med en million kroner fra seks til syv millioner kroner uten nærmere begrunnelse enn følgende setninger: Praktfull beliggenhet ved sjøkant. Stor hytte og anneks. Omsetningsverdi for lavt satt. Når kan du klage? Er taksten kommunen har kommet frem til høyere enn virkelig verdi? Innhent takst fra takstmann eller et anslag fra megler. Sammenlign med naboen: Ligger taksten min vesentlig over disse? Sjabloner. Er sjablonen brukt riktig? Er boligen på så mange kvadratmeter som det er lagt til grunn i taksten? Stemmer det man har sagt om ytre faktorer? Hva er eiendomsskatten satt til? Første gang den innføres i kommunen kan den maksimalt settes til 2 promille av taksten. Deretter kan den økes opp til 7 promille, som er maksimal skatt. Utskriving av skatten skal som hovedregel være gjort før 1. mars i skatteåret. Det finnes noen unntak, blant annet kan fristen utsettes til 1. april det første året kommunen benytter bunnfradrag. En rekke bygningstyper er i loven unntatt fra reglene om eiendomsskatt. Samtidig kan kommunen selv bestemme om en del andre samfunnsnyttige bygninger skal unntas fra eiendomsskatt. Eiendomsskatt i kommune-norge Kommunenes sentralforbund (KS) bistår årlig norske kommuner med spørsmål om eiendomsskatt gjennom et eget eiendomsskatteforum. Over 250 kommuner er medlemmer av forumet, og i tillegg kommer henvendelser fra kommuner som ikke har meldt seg inn. Det er flere ting man lurer på, og de mest typiske spørsmålene er: Hvordan skal loven forstås? Hvordan bør man gå frem ved taksering? Hvordan skal skatten skrives ut? I tillegg er det ekstra rush enkelte perioder i løpet av et år. I forbindelse med budsjettbehandlingen må norske kommuner fatte et nytt, årlig vedtak om utskriving av eiendomsskatt. Dette skjer som regel i november eller desember, og da er det mange i kommune- Norge som har spørsmål om prosessen. Når fristen for utskriving går ut dukker det opp spørsmål om utlegging av skattelista, utsendelse av skattesedler og klagebehandling. De siste årene har norske kommuner fått tilgang til mer ekspertise, noe som formodentlig har bidratt til å unngå feil i forbindelse med eiendomsskatten. Ifølge KS har det generelle kunnskapsnivået om eiendomsskatt økt i norske kommuner de siste årene. SKATTEBETALEREN

16 Frem med målebåndet! I år skal alle boligeiere få ny ligningsverdi på boligene sine. Dermed må vi måle opp størrelsen på boligen - på ære og samvittighet. Samtidig vil nå boligprisene være med på å påvirke ligningsverdien hvert år. Av Gry Nilsen og Stig Flesland 16 SKATTEBETALEREN

17 For å få riktig ligningsverdi må man selv bidra. Ifølge Skatteetaten vil alle boligeiere i Norge i månedsskiftet august/september bli bedt om å oppgi areal, boligtype og byggeår på boliger man eier. Øvrige opplysninger, som geografisk plassering, sitter skattemyndighetene allerede på gjennom eiendomsregisteret. I og med at dette er en standardisert verdsettelse, er det ikke lagt opp til å innrapportere individuelle forhold ved eiendommen. Det vil derfor ikke ha noen som helst betydning hvor stor tomten er - eller om boligen er oppusset eller falleferdig. Basert på statistikkmaterialet og opplysninger fra boligeierne skal skattemyndighetene så fastsette en ligningsverdi. Denne vil du se igjen når du får skattekortet for 2011, og når den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2010 kommer på vårparten neste år. Kvadratmeterpris I utgangspunktet skal systemet være svært enkelt, og bygge på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ut fra prisstatistikk for omsatte boliger fastsettes kvadratmeterpriser som varierer med boligens geografiske beliggenhet, alder og type (enebolig, småhus eller leilighet). Boligeierne vil i utgangspunktet kun måtte rapportere boligens areal, byggeår og eventuelt boligtype én gang. Imidlertid må du melde fra hvis du bygger på boligen. Kvadratmetersatsene for 2010 blir basert på statistikk fra siste kvartal i 2009, og de tre første i Per i dag er boligprisene, og dermed ligningsverdiene, på vei oppover, noe som er dårlige nyheter for dem som betaler formuesskatt. Tommestokken Hvordan skal man så måle opp? Arealet som skal tas med er såkalte primærrom (p-rom). Det vil si alle beboelsesrom. Det som ikke skal med er såkalte sekundærrom, for eksempel uinnredet kjeller eller garasje. Se mer om dette her: aspx Mange lurer på hvorfor man ikke kan bruke andre arealbegreper som finnes i offentlige registre. Grunnen er formålet med hele operasjonen, altså å finne en markedsverdi. Da er P-rom det beste redskapet. Det er ikke nødvendig å innhente takst, har man BOA eller P-rom fra tidligere takst kan det brukes, hvis ikke bruk tommestokken og mål opp, rom for rom. Dyrt med flere boliger Det fastsettes en kvadratmeterpris for boligen som sådan. Kvadratmeterprisen multiplisert med antall kvadratmeter er boligens stipulerte markedsverdi. For boliger man bor i (primærboliger) settes ligningsverdien til 25 prosent av stipulert markedsverdi. For alle andre boliger man eier (sekundærboliger) er ligningsverdien satt til 40 prosent av markedsverdi. I motsetning til i dag vil ligningsverdien nå gå opp og ned i takt med utvikling i boligpriser, men også avhengig av eiers bruk. Eksempel: Bolig med stipulert markedsverdi på 4 millioner. Familien bor i boligen, og dermed får den en ligningsverdi på 1 million. Eiendommen selges videre til privatperson som kjøper den for å leie den ut. Dermed øker ligningsverdien til 1,6 millioner kroner, som er 40 prosent av 4 millioner. Den høye satsen gjelder for alle andre boliger enn der man har folkeregistrert adresse. Flytter man til en annen kant av landet eller utenlands for å jobbe en periode, og leier bolig der, skal ligningsverdien på boligen man eier ligge på 40 prosent av stipulert markedsverdi. Det har altså ikke noe å si om man kun eier denne ene boligen. Primærbolig er den boligen man har folkeregistrert bosted. Ved opphold på institusjon beholder man normalt sin folkeregistrerte adresse, slik at boligen fortsatt er primærbolig og verdsettes til 25 % av anslått markedsverdi. Ved sameie ses den enkelte eier for seg. Det er for eksempel vanlig at foreldre og barn (student) eier leilighet sammen. For den av eierne som bor der (studenten) er boligen primærbolig, for andre eiere (foreldrene) sekundærbolig. Den optimale, om enn teoretiske, skattetilpasningen er altså å kjøpe bolig med lite boareal, men desto større og mer verdifull tomt. Eier man flere boliger er det skattemessig gunstigst å bo i den boligen som er mest verdt. Også ved omfattende utleie Departementet foreslår i revidert budsjett for 2010 at også boliger som blir leid ut i næringsvirksomhet får fastsatt ligningsverdi som sekundærboliger. Bakgrunnen er at det er enklere administrativt med et regelsett for alle boliger som blir leid ut. Både reglene om fastsetting av ligningsverdi for næringseiendom (som baserer seg på individuelle leieinntekter) og sekundærbolig (som baserer seg på statistikk for solgte boliger i områder) er ment å treffe cirka 40 prosent av markedsprisen for eiendommene. Grensen for når skattyter kan kreve å få satt ned ligningsverdien, er også den samme for begge regelsett. Ideelt sett skal dermed en og samme bolig få tilnærmet samme likningsverdi med begge regelsett. Endringen innebærer at utleiere som leier ut boliger som del av næringsvirksomhet også vil få tilsendt skjema for å rapportere opplysninger om areal o.a. for boligene de leier ut. De samme utleierne slipper derimot årlig å regne ut lig- SKATTEBETALEREN

18 ningsverdiene for boligene i skjemaet RF-1098, som er ordningen i dag. Eksempel: Utleier har seks utleieleiligheter på 40 kvm, som alle leies ut for kroner per måned. Kvadratmeterprisen for leiligheter med samme alder i området, basert på statistikk for solgte boliger, er anslått til kroner. Ligningsverdi per leilighet i 2009 beregnes ut fra netto leieinntekt (kr %) / 0,09 x 40 %), og er kroner. Ligningsverdien i 2010 beregnes ut fra kvadratmeterpris, (kr x 40 kvm x 40 %), og er kroner. Fritidsboliger er ikke omfattet av de nye reglene om fastsetting av ligningsverdi for boliger, og har samme grensen for å kreve nedsatt likningsverdi som gjelder for primærboliger. Derfor må fritidsboliger som blir leid ut som del av næringsvirksomhet fremdeles få fastsatt likningsverdi etter reglene om næringseiendom. Ny verdi for alle boligeiendommer Boliger i utlandet omfattes ikke, og heller ikke våningshus på gårdsbruk. Hytter og tomter beholder også sin gamle ligningsverdi, men som tidligere kan verdien oppjusteres med en prosentsats.. Eksempel: Familien har en hytte i Strømstad. Ligningsverdien er den samme, kun med en 10 prosent justering. Når det gjelder sekundærbolig må det avgrenses mot fritidsboliger, som ikke omfattes av det nye systemet. Fritidsboliger omfatter hytter, sommerhus (altså ikke beregnet på helårs bruk), og leilighetskompleks på typiske feriesteder. Fritidsboliger vil altså omfatte alle tradisjonelle hytter, sjøboder, leiligheter ved alpinanlegg osv. Alle boliger som fremtrer som en helårsbolig, som man ikke bor i, er sekundærboliger. Det har altså ingen betydning at vedkommende bolig brukes som en fritidsbolig. Boliger som rent faktisk brukes som fritidsbolig, for eksempel bolighus i en sørlandsby, et rekkehus som ligger ved sjøen og lignende tilfeller, vil få en justering av ligningsverdi ut fra nye regler. Legg merke til at skillet mellom primær- og sekundærbolig har kun betydning for verdsettelse for formuesskatt. Reglene for utleie og salg er de samme som før. Sikkerhetsventil Mange vil oppleve at den beregnede markedsverdien på boligen ikke samsvarer med hva den egentlig er verdt. For noen vil dette gi seg utslag i at den tenkte verdien er lavere enn den egentlige og at de dermed kommer heldig ut mens andre ikke er så heldige. Hvis den nye ligningsverdien din overstiger 30 prosent av den reelle markedsverdien, kan du få satt ned ligningsverdien. Dette er den samme sikkerhetsventilen som finnes i dagens system. For sekundærboliger er den tilsvarende grensen 60 prosent av markedsverdi, tilsvarende som for næringseiendom. Eksempel: Basert på statistikk om omsatte boliger i ditt distrikt, og dine opplysninger om areal og byggeår, fastsetter skattemyndighetene en ligningsverdi på boligen din. Boligen er på 120 kvadratmeter, Ligningsverdien settes til kroner, altså kroner per kvadratmeter. Det er dermed antatt at boligen vil ha en markedsverdi på 3,6 millioner kroner. ( kroner er 25 prosent av 3,6 millioner kroner. Akkurat din bolig ligger imidlertid tett ved motorveien, og tilsvarende eiendommer har vært solgt for 2,8 millioner kroner. Du innhenter en takst fra en takstmann eller verdivurdering fra en megler som viser at boligen bare er verd 2,8 millioner, og ber skattekontoret sette ned verdien. Ligningsverdien settes ned til kroner, altså (7.000 kroner per kvadratmeter), som er 30 prosent av reell markedsverdi på 2,8 millioner kroner. Nedsettelsen gjennomføres som en rabatt i kvadratmeterprisen, i dette tilfellet 500 kroner, og vil gjelde for fem år. Etter det må du sende inn ny verdivurdering eller takst. Store utslag for enkelte Det er særlig de med eldre boliger, boliger i de største byene (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim) og de med dyre boliger som vil få økt ligningsverdi. For de med nyere boliger og/eller boliger utover landet vil ikke justeringen være så dramatisk. Et par eksempler kan illustrere utslagene: Eksempel 1: Enebolig i Oslo, Nordstrand, fra 1970 på 200 m 2 : Ligningsverdi 2009 = kr Ny ligningsverdi 2010: 1,6 millioner kroner, altså en økning på over 90 prosent. Forutsetter en sjablonmessig markedsverdi på 6,5 millioner kroner. Eksempel 2: Rekkehus tettsted Østlandet 100 m 2, Ligningsverdi 2009 = kroner. Ny ligningsverdi 2010: 25 prosent: kroner (sjablonmessig markedsverdi = 1,6 millioner). Ny ligningsverdi for 2010 medfører en nedsettelse på kroner Får du formuesskatt? Formuesskatten slår inn hvis netto formue overstiger kroner. I motsetning til ektefeller regnes samboere som to enslige personer. Har den ene for- 18 SKATTEBETALEREN

19 TROR MANGE DROPPER Å LEVERE: Skattedirektoratet forbereder seg på at mange ikke kommer til å levere inn opplysninger om størrelsen på boligen. FOTO: BO MATHISEN SKATTEBETALEREN

20 Slik fastsettes ligningsverdien Kvadratmeterprisen er fastsatt ut fra prisen på omsatte boliger som er annonsert på finn.no. Det er lagt inn ulike elementer: boligtype, geografisk beliggenhet, alder. Fastsatt kvadratmeterpris multipleres med areal for å finne boligens sjablonmessige markedsverdi. Ligningsverdi settes til 25 prosent av denne markedsprisen. Boligtype Boliger er delt inn i tre grupper: Eneboliger, småhus og leiligheter. Enebolig er bolig beregnet på en husholdning. Småhus er rekkehus og tomannsbolig, og andre boligtyper beregnet på minst to husholdninger og med minst en felles skillevegg. Leiligheter omfatter blokkleiligheter og terrasseleiligheter. Areal Verdsettelsen er basert på boligens P-rom-areal, altså innvendig areal inklusive innvendige vegger. Uinnredet loft, kjeller og boder skal ikke tas med. I en overgangsfase er det mulig å benytte BOA i stedet for. Beboelsesrom i anneks, over garasje og så videre tas med hvis annekset og garasjen er med på å dekke eiendommens boligbehov. Tomt Verdien av tomten ligger inne i prisen på boligen, og det differensieres ikke mellom stor eller liten tomt. Geografisk beliggenhet Norge er delt opp i geografiske soner, som hovedregel hver kommune. Der hvor det er lite statistikkmateriale er flere kommuner slått sammen. Enkelte bykommuner har flere soner, for eksempel Oslo. Byggeår Det er lagt inn differensiering ut fra alder i følgende grupper: 1-10 år, 10-19, 19-34, og over 34 år. Det tas ikke hensyn til at boligen er pusset opp. mue og den andre netto gjeld, kan man spare skattekroner på et giftermål. (Eksempel: Den ene samboer har nedbetalt gjeld, bolig verdt 8 millioner, ingen annen formue. Den andre eier en hytte med lav ligningsverdi, ingen annen formue og har 1,5 millioner i gjeld. Formuesskatt som samboere: kroner. Som gift vil formue og gjeld beregnes under ett, ingen formuesskatt. ) Samboere med barn fra tidligere forhold, som regnes som enslige forsørgere, bør veie eventuell spart formuesskatt mot tap av klasse 2 hvis de gifter seg. (Legg merke til at skattekortet for 2010, som du fikk i postkassen din i desember 2009, ikke tar hensyn til nye ligningsverdier på boligen eller det økte bunnfradraget. Hvis du ser at du vil få økt formuesskatt, selv etter økt bunnfradrag, bør du altså be om nytt skattekort.) Bunnfradraget øker Hvorvidt økt ligningsverdi på boligen vil ha noen effekt på formuesskatten eller ikke avhenger av hva vedkommende ellers, og hvor stor gjeld man har. Netto formue beregnes slik: Brutto formue (det man eier per 31.12, bolig, hytte, bankinnskudd, aksjer etc.) minus gjeld er netto formue. Hvis netto formue overstiger kroner betales 1,1 % formuesskatt. Ektepar har tilsammen to fribeløp, og betaler formuesskatt hvis netto formue overstiger 1,4 millioner kroner. Fra 2010 økes bunnfradraget til kroner for enslige og 1,4 millioner kroner for ektepar. Samboere har hvert sitt fribeløp på kroner. Det nye nivået på bunnfradraget betyr at et ektepar uten annen formue kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 5,6 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, mens enslige kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 2,8 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, forutsatt at ligningsverdien er 25 % av markedsverdi. KAN GI STORE UTSLAG: Mennesker som ikke har betalt formuesskatt før kan plutselig stifte bekjentskap med denne. Hvis du tror du er blant dem, sjekk skattekortet ditt! 20 SKATTEBETALEREN