Vedlegg 5. For plan Detaljreguleringsplan for gnr. 67 bnr. 205 m.fl. del av felt B10 Forus

Transkript

1 Vedlegg 5 MOBILITETSPLAN For plan Detaljreguleringsplan for gnr. 67 bnr. 205 m.fl. del av felt B10 Forus Dette dokumentet inneholder en enkel mobilitetsplan for plan , med grunnlag i utbygging av kontorbygg på inntil m2 BRA på Gnr. 67. bnr. 205 og 206. Link Arkitektur AS 15.november 2013

2 MOBILITETSPLAN For plan Detaljreguleringsplan for gnr. 67 bnr. 205 m.fl. del av felt B10 Forus Mobilitetsplanen har som mål: Å legge til rette for størst mulig grad av miljøvennlig transport til/fra planlagt kontorbygg. Dette kan gjennomføres gjennom aktiv bruk av virkemidler for å redusere bilbruk og øke attraktiviteten av alternative transportmidler. Mobilitetsplanen i et lokalt og regionalt perspektiv. Det er et utvalg av tilgjengelige tiltak som finnes for å oppnå en økt andel reisende med gang-, sykkel og kollektiv. Dette handler ikke bare om tiltak for å stimulere til økt bruk av disse reisemåtene, men vel så mye om det å redusere attraktiviteten ved det å benytte bil. Dette er aspekter som ikke bare berører separate utbyggingsområder, men inkluderer hele kommuner og regioner, og krever en samordnet politikk. Eksempler på tiltak her kan være utbygging av infrastruktur/tilrettelegging for kollektivtrafikk og gang/sykkel. Mobilitetsplanen sett fra i utbyggers perspektiv. Samtidig som det er nødvendig med en samordnet politikk og gjennomføring fra stat, kommune og kollektivselskapsaktører, vil det kunne gjennomføres enklere grep og tiltak hvor aktuelle bedrifter i området og utbygger selv kan delta aktivt. Dette området innebærer at utbygger og arbeidsgivere som etablerer seg i planområdet kan være med på å påvirke reisemiddelfordeling, bl.a. gjennom myke tiltak rettet mot de reisende Sammendrag: - Det vurderes at avstand til nærmeste holdeplass er for lang til at det på kort sikt kan forventes en særlig høyere andel kollektivandel av arbeidsreiser til planområdet. - Det planlagte kontorbygget har en bra plassering i forhold til eksisterende gang- og sykkelvegnett og fremtidig trase for sykkelstamveg, - Mest aktuelle, enkle tiltak for å oppnå høyere andel alternative reisemåter vurderes å være o Kampanjer/ konkurranser på arbeidsplassen for helse og mosjon. o Oppfordre og stimulere til samkjøring med bil. - Det foreslås en kraftig økning av antall plasser for sykkelparkering i forhold til krav i gjeldende reguleringsplan, slik at disse kommer på nivå med forslag til kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura. - Som del av parkeringsløsningen, planlegges kontorbygget med konverterbart parkeringsareal i 1. etg. Dette arealet kan endres til kontorformål i en situasjon med redusert bilbruk og høy andel alternative transportmidler. 1

3 Overordnede planer: 1) Regionalplan for Jæren Regionalplanen ble vedtatt , etter at forslag til detaljplan ble innsendt 1. gang. Regionalplanen inneholder retningslinjer som anbefales inntatt i de respektive kommuneplanene ved rullering. Retningslinjene angir visse krav til parkering og utnyttelse for næringsområder, avhengig av urbaniseringsgrad. Regionalplanen angir prinsipp/kriterier for de ulike gradene av urbanisering. (kart fra Regionalplan for Jæren ) Det aktuelle planområdet ligger i felt som på kart er vist som område med høy urbaniseringsgrad. Kartet viser prinsipp for differensiering av næringsområde, med utgangspunkt i gangavstand til eksisterende og planlagt kollektivtilbud (500 meter fra baneakse og 300m fra bussakser). Det angis imidlertid at kartet ikke har en klar avgrensning mellom kategoriene, detaljert avgrensning er tenkt gjort på kommuneplannivå. Det aktuelle kontorbygget vil få en gangavstand ca 750m til nærmeste busstopp (Statoil Vest). Området blir derfor vurdert til å ha middels kollektivtilgjengelighet, og at det blir riktig å plassere området i kategori II (Regionale næringsområder med allsidig virksomhet). Det er ikke definert parkeringskrav for slike områder, utover følgende formulering i retningslinjenes pkt : o Områdene skal planlegges for høy andel kollektiv- og sykkelreisende og begrenset parkeringsdekning for bil. 2

4 2) Forslag til kommunedeplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura Forslag til kommunedeplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura ble lagt ut til offentlig ettersyn, med høringsfrist Utgangspunkt for planen er en slik reisemiddelfordeling for arbeidsreiser: Kollektiv: 25-30% (7%, 2005) Gang- og sykkel: 20-25% (10%, 2005) Bil: 45-55% (82%, 2005) I forslaget er det lagt opp til generelt parkeringskrav 1,2 biler pr 100m2 BRA og 2 sykkelplasser pr. 100m2 BRA. Adkomst: Det er i planforslaget vist kjøreadkomst via Vassbotn og over 67/19. Denne adkomsten baserte seg i opprinnelig planforslag på en privatrettslig avtale med definert vegbredde 4m. Etter krav fra Sandnes kommune er vegbredden øket til 5m, og i tillegg langsgående fortau med 2,5m bredde. Det er i tillegg vist gang- /sykkeladkomst mot Løwenstrasse i sør. I gjeldende reguleringsplan Endret regulering for kryss Svanholmen - FV 349 Løwenstrasse, er krysset Løwenstrasse/Vassbotnen forutsatt stengt for biltrafikk Kollektivtrafikk: Den aktuelle tomtens plassering, skaper utfordringer i forhold til å oppnå en høy andel reiser med kollektivtrafikk. Etter åpning av ny kollektivbro over E 39 og omlegging av bussruter, ble det bedre fremkommelighet for buss mellom Forus Øst og Forus Vest. Men på grunn av ruteomlegging i forbindelse med dette, fikk det aktuelle planområdet økt gangavstand til nærmeste busstopp. Tidligere busstopp (Svanholmen) med gangavstand 150m, er ikke lenger i bruk. Nærmeste busstopp er nå Statoil Vest, som ligger i gangavstand ca 750m fra nytt kontorbygg (se kart neste side). Imidlertid er det flere busslinjer som trafikerer dette stoppet: buss 9, 67, 75, 110, E90, X30, X39, X40, X44, X70 X71, X73, X74, X76 og X77. Buss 9 går midt på dagen og kvelden, med ca 30 min avgangsfrekvens og reisetid inkl. gangtid ca 60 min. til Stavanger sentrum og ca 20 min til Sandnes sentrum. 3

5 Øvrige busser går i hovedsak i rushtid, og gir da samlet avgangsfrekvens ca 15 min. mot hhv. Stavanger sentrum og Sandnes sentrum. Samlet reisetid til Stavanger er minutt, avhengig av busslinje, og ca 25 min til Sandnes. I rushet går buss 67 til Gausel stasjon med mulighet for overgang til tog. Denne har ca 30 min avgangsfrekvens. Reisetid til Gausel stasjon inkl. gangtid er ca 15 min. Samlet reisetid med buss- tog til Stavanger, inklusive overgangstid, blir ca 30 min og til Sandnes ca 25 min. Statoil Vest Svanholmen Byggetomt Løwen /Løwenstrasse (Kart fra Kolumbus.no/ Google maps) Alternativt busstopp langs Forussletta, Løwen/Løwenstrasse, ligger i gangavstand ca 1100 m fra tenkt inngang til nytt kontorbygg. Planforslaget viser imidlertid ny gang/- sykkelveg mot Løwenstrasse, som vil kunne korte gangavstanden ned til ca 850m. På tross av at dette er noe lenger enn til stoppet ved Statoil vest, blir samlet reisetid inklusive gangtid omtrent den samme. Dette skyldes at reisetid med busslinjer fra Løwenstrasse er noe kortere enn for busslinjer fra Statoil vest. Avgangsfrekvens er noe hyppigere, ca 15 min både mot Stavanger sentrum og Sandnes sentrum. For at kollektivreiser bussreiser skal kunne fremstå som et attraktivt tilbud, bør gangavstand være maks m. Med gangavstand m til aktuelle busstopp, vurderes det vanskelig å oppnå en høy andel kollektivreiser. Andre tiltak for å redusere gangavstanden, som f. eks avtale om gangveg/gangsti over naboeiendommer i nord, vurderes å ha liten effekt i forhold til å gi akseptabel gangavstand. Eventuell transportordning/shuttlebuss mellom kontorbygg og 4

6 busstopp er ikke vurdert, da en slik ordning vil være svært kostbar og medfører i tillegg økt biltrafikk. Bruk av «bysykler» til og fra holdeplass kan være et aktuelt tiltak, men ville forutsette etablering av sykkelstativ ved holdeplassen. På grunn av syklene ville måtte stå på holdeplass på kveld/natt, kan tyveri/hærverk være en utfordring. Forusområdet er i all hovedsak bygget ut som et bilbasert næringsområde. Næringsområdet på Forus har pr. i dag ikke et godt nok kollektivtilbud til at et stort antall arbeidstagere benytter kollektiv transport ved arbeidsreiser. Reisevaneundersøkelse (RVU) for 1998 og 2005 viser en kollektivandel av arbeidsreiser på henholdvis 8,2 og 6,9 % til/fra Forus/ Lura. Tall fra RVU 2012 på 4% for Forus Vest, inneholder også andre typer reiser, og er vanskelig sammenlignbart med RVU 1998 og 2005 på grunn av ulike områdedefinisjoner. Tallene indikerer likevel at kollektivandelen av arbeidsreiser til/fra området er lav. På bakgrunn av gangavstand til holdeplass, synes det på kort sikt vanskelig å oppnå en nevneverdig økning av denne andelen med enkle tiltak som f. eks kampanjer på arbeidsplassen. For å oppnå redusert bilbruk til arbeidsreiser, synes det derfor aktuelt å vurdere tiltak som fremmer andre typer alternativ transport. Det arbeides imidlertid med flere tiltak for å bedre kollektivtilbudet. Dette inkluderer ulike tiltak for å gi kollektivtrafikken prioritet. Den nye kollektivbroa over E39 er også dimensjonert for fremtidig busway eller bybane. På lang sikt vil dette kunne medføre at kollektivtransporten for Forus generelt vil fremstå noe mer konkurransedyktig mot bil, og at bilandelen og dermed parkeringsbehovet vil bli redusert. Dersom et fremtidig kollektivtilbud oppfattes som effektivt, vil dette medføre at akseptabel gangavstand øker, og dermed kunne gi en viss positiv effekt også for det aktuelle planområdet. Dette vil særlig knytte seg til en situasjon der busway/bybane er utbygget, og har dermed en langsiktig horisont. Det er likevel vanskelig å anslå effekten av en slik kollektivløsning for det aktuelle planområdet, dette vil mellom annet være avhengig av hvor nærmeste holdeplass blir lokalisert. 5

7 Gang/sykkeltrafikk: Det ligger eksisterende gang-/ sykkelveger langs Løwenstrasse og Vassbotn. Syklister fra nord (fra Stavanger) vil kunne ta seg sørover langs Svanholmen. Syklister fra sør og øst vil kunne ta seg frem langs Løwenstrasse. Det arbeides med detaljplan for sykkelstamvei langs E 39. Tilkopling til denne vil ventelig skje i kort avstand fra planområdet, ved kryssing mellom Løwenstrasse og E 39. Sykkelstamveien vil være et tilbud for arbeidstakere som transportsykler (hurtigsykling). For å tilrettelegge for økt bruk av sykkelstamvei til arbeidsreiser, planlegges god tilkomst til sykkelparkeringsplasser og etablering av garderobeanlegg med dusj og tørkerom. Dette sikres i bestemmelsene i planforslaget. RVU angir sykkelandel arbeidsreiser 4,9 % og 6,1 % til/fra Forus/ Lura, for hhv og Gangandel var 2,3 % og 3,2% for hhv og For Forus Vest viser RVU 2012 en sykkelandel 6% av total trafikk og gangandel 2% av total trafikk. Det aktuelle planområdet har bra plassering i forhold til eksisterende gang- og sykkelvegnett, og vil også ligge nær framtidig trase for sykkelstamvei. For arbeidsreiser til det planlagte kontorbygget bør det derfor med noen tiltak være mulig å øke denne andelen noe utover gjennomsnittet for Forus Vest. Arbeidstakernes bosted og reiseavstand vil nødvendigvis spille en rolle i forhold til hvor høy andel gang- og sykkeltrafikk det er mulig å oppnå. Det antas derfor at eventuell etablering av nye boliger i Forusområdet vil være positivt i forhold til å øke andelen gående og syklende. Tidligere i planprosessen ble det vurdert å etablere separat gang- og sykkelveg mot Løwenstrasse i sør. Bakgrunnen for dette var at foreliggende avtale om vegrett ikke ga tilstrekkelig bredde til å anlegge gang- sykkelveg langs adkomstvegen fra Svanholmen. (Tidligere innlevert planforslag med separat gang- sykkelvei mot Løwenstrasse i sør.) 6

8 På grunn av høydeforskjeller, ville denne imidlertid få noe stigning, ca 1: 12. Trolig ville vegen likevel kunne fungere bra for gang- sykkeltrafikk mot sør og øst, men ville representert en omveg for trafikk fra/mot nord og vest. Gående og syklende som skal disse retningene, ville mest trolig velge adkomstvegen mot Vassbotn. På bakgrunn av krav fra planmyndigheten, viser planforslaget nå fortau langs hovedadkomstveien mot Vassbotn. Dette blir da naturlig adkomstveg, også for gangog sykkeltrafikk. Som et ledd i å vurdere tiltak som kan fremme alternative transportformer, er det gjort en grov vurdering av gang- sykkelvegen mot Vassbotn som snarvei for gang- sykkelveg mot sør og øst. Tiltaket ville innebære en tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk, men det er usikkert om en slik snarvei vil ha faktisk effekt i forhold til å øke antallet arbeidstakere som reiser til fots eller sykkel. Samtidig er dette et relativt kostbart tiltak. Det anbefales derfor å søke andre tiltak for å øke andelen gående og syklende. Reguleringsbestemmelsene sikrer at kontorbygget tilrettelegges med garderobe med dusj og tørkerom. Det tilrettelegges 2 sykkelparkeringsplass pr. 100m2 BRA, som er 4 ganger kravet i gjeldende reguleringsplan og samsvarer med nivået satt i forslag til kommunedeplan for næringsområdene på Forus og Lura. Dette tilsvarer 300 parkeringsplasser for sykkel. Disse er i hovedsak tenkt etablert i 1. etg, Plassene skal anlegges sentralt i forhold til sykkelvegnettet og personalinngangene. Det blir lagt til rette for garderobeanlegg i bygget. Antall sykkelparkeringsplasser vil neppe i seg selv være nok til å øke sykkelandelen, men vurderes å være viktig i kombinasjon med andre tiltak. Et enkelt tiltak som antas å kunne ha betydelig effekt er bevisst innsats i form av kampanjer/ konkurranser på arbeidsplassen for helse og mosjon. Nedenfor er opplistet eksempel på tiltak for å bedre tilbudet til syklister. - Parkeringsplasser for sykkel under tak, og nærmest mulig inngangen - Garderobe med dusj og tørkerom - Mekkerom/enkelt verksted - Gratis eller subsidierte sykler, for eksempel til de som avtaler å sette bilen hjemme minst 3 eller 4 dager i uka - Gratis sykkelutstyr med reklame for bedriften - Kjøregodtgjørelse pr km for bruk av sykkel til jobb og i tjeneste - Vedlikeholdsavtale med sykkelreparatør - Informasjon om sykkelveinettet - Bruk av bysykler, for eksempel fra en banestasjon til arbeidsplassen (Kilde: Mobilitetsplanlegging. Smarte reisevalg for bedrifter og virksomheter. Veileder) 7

9 Biltrafikk: Trafikktall presentert i Cowi s støyrapport til plan Endret regulering for kryss Svanholmen fv 349 Løwenstrasse, gir et bra bilde av trafikkmengde på vegnettet i området: Vei Parsell ÅDT ÅDT Løwenstrasse Vest for kryss med Vassbotnen 6600 Løwenstrasse Øst for kryss med Vassbotnen Løwenstrasse Vest for nytt kryss (v/ Svanholmen) 6600 Løwenstrasse Øst for nytt kryss (v/ Svanholmen Vassbotnen * *) Ved stenging av Vassbotnen for påkjøring på Løwenstrasse er det lagt inn ÅDT på null i syd og ÅDT nord for kryss med Svanholmen (kun lokal trafikk til bygg langs veien). Sør for krysset med Svanholmen, er det fra Vassbotnen avkjørsel til Gnr. 67, bnr. 19 og bnr. 142 mot øst og Gnr. 67, bnr. 192 mot vest. Denne eiendommen har i tillegg avkjørsel fra Svanholmen. Ved stenging av krysset Vassbotnen/Løwenstrasse vil det sør for krysset Svanholmen/ Vassbotnen bare være trafikk til eiendommene, men med tillegg av ny trafikk til/fra det planlagte kontorbygget på Gnr. 67/ 205 og 206. Ekisterende bygningsmasse på 67/19 er ca m2 BRA, mens maks tillatte BRA i planforslaget for 67/205 og 206 er m2. Uten særlige tiltak, antas det derfor at samlet trafikk gjennom avkjørselen fra Vassbotn blir litt i underkant av det dobbelte av dagens trafikk. Det antas forholdvis liten trafikk til 67/142. Bilandelen (fører) av arbeidsreiser i RVU 1998 var 75,8 % til/fra Forus/Lura, og 76,5% i RVU For passasjer var andelen 7 % i 1998 og 5,4 % i RVU for 2012 viser for Forus Vest førerandel 80% av total trafikk og 6 % for passasjer. Reduksjon av bilandelen samvirker med at andelen alternative reisemåter øker. For det aktuelle planområdet vurderes det å være svært vanskelig å oppnå en særlig økning i kollektivande i nær framtid. Forholdene ligger noe bedre til rette for å kunne oppnå en økning i andelen av gang- og sykkeltrafikk. I tillegg vil biltrafikk kunne reduseres ved at passasjerandelen i bilene økes. Dette vil i en viss grad være avhengig av lokalisering av arbeidstakernes bosted, men det antas at passasjerandelen kan økes betydelig ved å oppfordre og stimulere til samkjøring med bil, f. eks ved å opprette en kontaktside på bedriftens intranett for organisering av samkjøring. Et annet tiltak kan være prioritering av P-plasser for biler som brukes til samkjøring. 8

10 Turproduksjon for nytt kontorbygg: Det er nedenfor gjort en beregning av turproduksjon for kontorbygg på m2 BRA, som er maksimal utnyttelse innenfor planforslaget. Videre et der lagt til grunn 35m2 BRA pr. ansatt, som er en langt mer intensiv utnytting enn det som er vanlig på Forus i dag. (120 m2 gulvareal pr. ansatt iflg. kommunedeplan for sentrum kap ). Dermed vil den beregnede turproduksjonen trolig ligge en del over faktiske tall. Det er gjort to alternative beregninger med ulik bilandel.. I alternativ A er det satt bilandel 80 % for reiser til/ fra arbeid, og 90 % for reiser i arbeid. Dette antas å kunne være på nivå med dagens situasjon. I alternativ B er bilandel redusert til 70 % for reiser til/fra arbeid og 80 % for reiser i arbeid. Alternativ B beskriver altså en situasjon der en noe høyere andel er velger sykkel eller kollektive transportmiddel, eller er passasjerer i bil. Næringstomt Gnr. 67, bnr. 205 og 206 Alt. A Alt. B KONTORBYGG Areal kontor m Antall ansatte kontor / m2 pr. ansatt Antar 80% av kontoransatte tilstede hver dag Antall reiser til/fra arbeid Bilandel - reiser til/fra arbeid 0,80 0,70 Antall bilturer sum til/fra arbeid Antall reiser i arbeid pr. ansatt 0,45 0,45 Antall reiser i arbeid sum til/fra Bilandel - reiser i arbeid 0,90 0,80 Antall bilturer i arbeid sum til/fra Antall gulv-m2 pr. besøkende/kunde Antall besøkende Bilandel - besøkende 0,90 0,80 Antall bilturer besøkende sum til/fra Antall gulv-m2 pr. ankomst/leveranse med gods/varer Antall ankomster/leveranser Bilandel 100% 1,00 1,00 Antall bilturer gods sum til/fra Sum antall bilturer til/fra kontor pr. hverdag Turproduksjon i alternativ A er altså beregnet til 880, og 775 for alternativ B (redusert bilandel). 9

11 Parkering: Kommuneplan for Sandnes viser til parkeringsbestemmelser i gjeldende planer, der dette foreligger. I bestemmelsene til gjeldende reguleringsplan , vedtatt , er dette kravet i 1.7 satt til 3,5 plasser pr 100m2 BRA. Når parkeringsdekningen overskrider 1 p-plass pr. 100m2 BRA, skal overskytende parkering innpasses i lokaler som mht. etasjehøyde, planløsning og fasader kan bygges om til fullverdig kontor-/industribygg. I planprosessen ble det gitt signaler om at dette tallet anses noe høyt, med henvisning til mål om å redusere andelen av arbeidsreiser med bil og oppstartet arbeid med kommunedeplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura og regionalplan for Jæren. Kravet ble derfor redusert til 2 P-plasser pr. 100m2 BRA, som er identisk med merknad fra Rogaland fylkeskommune til oppstart av planarbeidet. Forslag til kommunedeplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura legger opp til et generelt parkeringskrav 1,2 biler pr 100m2 BRA og 2 sykkelplasser pr. 100m2 BRA. På bakgrunn av gangavstand til busstopp, vurderes det svært vanskelig å oppnå en samlet andel av kollektivreisende og syklende som er høy nok til å kunne imøtekomme dette kravet. Dersom forslaget skulle bli gjeldende før den aktuelle detaljplanen blir vedtatt. vil det sannsynligvis medføre at det må søkes om dispensasjon fra kravet. Det planlagte kontorbygget er på ca m 2.. Det tillates 2 p-plasser pr 100m 2 BRA. Det tilsvarer maks 300 p plasser, der parkering utover 1 plass pr. 100m2 BRA (maks 150 plasser) legges til konverterbare arealer. 5 % av plassene skal avsettes til bevegelseshemmede. Dette tilsvarer 15 plasser. Med et estimat på ca 400 ansatte, medfører dette at bilandelen må ligge på under 75 %, altså en reduksjon i forhold til dagens registrerte nivå for Forus. For å kunne oppnå dette, kan det i tillegg til foreslåtte tiltak for gang- og sykkeltrafikk og økt passasjerandel, også vurderes tiltak direkte på parkering som avgift ved bruk av parkeringsplasser, begrenset kvote pr. år til de ansatte for bruk på parkering, og at ansatte med korte arbeidsreiser får p-kort for enkelte/kortere perioder. Ved full konvertering av parkeringsarealer i kontorbyggets 1. etg., blir parkeringsdekningen 1 plass pr. 100m2 BRA. Dette vil kunne være aktuelt i en situasjon med redusert bilbruk og høy andel alternative transportmidler, noe som trolig også krever en høy kollaktivandel av arbeidsreiser. For enhver utbygger som planlegger å leie ut sine kontorlokaler, vil det være naturlig at parkeringsnivå og evt. parkeringsreduserende tiltak blir vurdert opp mot parkeringssituasjonen for andre, konkurrerende eiendommer i området. 10