DEL PRODUKSJONSTEORI
|
|
- Helle Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 II DEL PRODUKSJONSTEORI 7 Ressursbruk, teknologi og lønnsomhet Produksjonsbeslutningene Produktfunksjonen Produksjon, kostnader og tilbud Konstant skalautbytte Avtakende og tiltakende utbytte Faste og variable kostnader Ulike typer faste kostnader Faste kostnader og tilbudskurven Nyetableringer, nyinvesteringer og avviklinger: Prisforventningenes rolle Kostnadsstruktur og bransjestruktur Substitusjon og etterspørsel etter produksjonsressurser Kostnadsminimering Kostnadsfunksjonen og tilbudskurven på lang sikt Tilpasningen på kort sikt Kortsiktstilbudet Etterspørselen etter arbeidskraft og kapital 172
2 112 PRODUKSJONSTEORI Produksjonsteori er analysen av de beslutningene som vedrører produksjonsaktivitetene i en virksomhet hva som skal produseres, hvor mye som skal produseres, og hvordan det skal produseres. Det er tre hovedtemaer vi ønsker å dekke: I det første kapitlet legger vi et langsiktig perspektiv til grunn, og ser på sammenhengen mellom en bedrifts ressursbruk, dens teknologi og dens lønnsomhet. Det er hovedmodellen som vi senere skal benytte til å analysere bransjers og markeders utvikling i det lange løp. I det andre kapitlet ser vi på bedriftens utvikling på kortere sikt.pået gitt tidspunkt går det et skille mellom «gårsdagens» beslutninger beslutninger som bedriften har truffet, med de faste kostnadene bedriften dermed har pådratt seg og «dagens» og «morgendagens» beslutninger, som ennå ikke er tatt, og der kostnadene derfor kan påvirkes, de er variable. Dette skillet er viktig for å forstå hvordan bedriftene endrer sin tilpasning over tid. I markedsteorien skal vi bruke dette til å forstå grunntrekkene i markeders og bransjers utvikling. I det tredje kapitlet ser vi på hvordan bedriften velger å kombinere produksjonsressurser, ofte omtalt som produksjonsfaktorer eller innsatsfaktorer: Hvor mye arbeidskraft den benytter, hvor mye realkapital (for eksempel maskiner og lokaler), hvor mye energi, og hvor mye råvarer. Markedene for produksjonsressurser er store markeder. I de markedene er bedriftene etterspørrere, og skal vi forstå utviklingen i markeder som kapitalmarkedet og markedet for arbeidskraft, må vi ha en god teori for hvordan bedriftene treffer sine beslutninger om ressursbruk. En del av stoffet i denne delen vil være teoretisk. Målet er å etablere en rekke begreper som er viktige i analysen av bransjers og markeders utvikling. Senere i boka vil du finne mange konkrete anvendelser av disse begrepene. Da vil du også se hvor viktig produksjonsteorien er for å forstå bransjers utvikling.
3 7 Ressursbruk, teknologi og lønnsomhet Vi ser i denne delen på bedrifter som produserer for markeder. Men analysen er egentlig langt mer generell, den kan anvendes på alle former for produksjon uavhengig av om produksjonsresultatet er tenkt omsatt i et marked eller ikke. En stor del av vår samlede produksjon skjer utenfor markeder. Husholdningenes produksjon utgjør en betydelig del av samlet verdiskaping i Norge, men omsettes ikke i markeder. Pleie av eldre og syke skjer både innenfor husholdningssfæren og i den formelle delen av økonomien. I det sistnevnte tilfelle skjer det gjerne i regi av offentlig sektor. Men i likhet med annen offentlig produksjon, som utdanning, veibygging, sykehus og lignende, blir produksjonsresultatet typisk ikke omsatt i markeder. Enten produksjonen skjer innenfor husholdningene, i regi av offentlig sektor eller i regi av bedrifter som produserer for salg i markeder, snakker vi om produksjon i økonomisk forstand. Det vil si at den skaper verdier. Og nårvimåler verdiskapingen, benytter vi i hovedsak de samme kriteriene enten vi ser på private bedrifter, offentlig produksjon eller produksjon i husholdningssektoren. Målene med produksjonen kan være høyst ulike, men effektivitet i økonomisk forstand dreier seg om å oppnå høyest mulig måloppfyllelse av begrensede ressurser. Den klassiske produksjonsavdelingen består av et produksjonslokale der individer bruker produksjonsutstyr til å bearbeide råvarer og andre produksjonsfaktorer til sluttprodukter, basert på den teknologi og kunnskap som er tilgjengelig. Ved bruk av innsatsfaktorer, teknologi og kunnskap produseres varer og tjenester. I dagens elektroniske verden må «produksjonslokale» tolkes i mer overført betydning. Individer kan sitte på hver sin side av kloden og jobbe sammen på samme prosjekt og ta del i den samme produksjonsprosessen. Denne delen omhandler den enkelte bedriften og vi skal bruke begreper som produksjon, lønnsomhet, investeringer osv. Ofte bruker man også de samme begrepene på bransjenivå. Som vi senere skal se, kan mange av begrepene summeres opp til å gjelde en bransje for eksempel er bransjens samlede produksjon summen av hver enkelt bedrifts produksjon. Men samtidig er det noen forskjeller som blir svært viktige for analysen. Den enkelte bedriften er ofte, med noen unntak, liten i forhold til markedets størrelse. Det betyr at prisene ikke påvirkes av hva den enkelte bedriften gjør hver bedrift er pristaker. Samtidig blir prisene bestemt i markedene. Det betyr at prisene avhenger av hva bedriftene samlet sett gjør, fordi prisen påvirkes av det samlede tilbudet av varer men hver bedrift er for liten til selv å ha noe innflytelse. En annen forskjell er følgende: Den enkelte bedriften kan kjøpe så mye den ønsker av de ressursene den benytter, til gitt pris. En bransje kan imidlertid ikke samlet bruke ubegrenset av ressurser hvis ressursene er knappe. For eksempel kan den enkelte industribedriften fordoble strømforbruket og da få dobbelt så stor regning; norsk industri samlet kan ikke gjøre det samme da ville strømforsyningen bryte sammen. Prisutvikling, ressursknapphet, klimautslipp osv. er derfor temaer som hører hjemme i markedsteorien ikke i produksjonsteorien.
4 114 PRODUKSJONSTEORI 7.1 Produksjonsbeslutningene Det er to helt sentrale produksjonsbeslutninger som en bedrift treffer. Den ene er hvor mye som skal produseres av en vare, og den andre er på hvilken måte varen eller tjenesten skal produseres. Vi skal i det videre omtale disse beslutningene som valg av produksjonsskala og valg av produksjonsform. Skal selskapet produsere 10 tonn, 20 tonn eller 30 tonn? Skal det bruke datateknologi eller manuell produksjonsform? Valg av produksjonsform er en viktig økonomisk beslutning. Ofte kan ett og samme produkt framstilles ved ulike sammensetninger av innsatsfaktorene. Et transportfirma kan velge sjøtransport, men kan alternativt bruke veinettet. En bilprodusent kan produsere bilene manuelt, eller den kan automatisere framstillingen ved bruk av roboter. Elektrisk kraft kan framstilles i vannkraftanlegg, men den kan også produseres ved forbrenning av gass eller kull. Bedrifter kan bruke elektrisitet som sin primære energikilde, men mange av dem kan erstatte elektrisitet helt eller delvis med olje. Dette er eksempler på produksjon der faktorsammensetningen kan variere. Før vi går videre i detaljene, la oss løfte blikket litt og se på hvordan disse tingene ser ut i virkeligheten. Når vi ser nærmere på bransjer i Norge, finner vi store variasjoner både når det gjelder størrelse på bedrifter, og når det gjelder bedrifters valg av produksjonsform, men variasjonene er ikke like markante i alle bransjer. Et eksempel på en bransje der svært ulike produksjonsmetoder lever side om side, er det integrerte nordiske kraftmarkedet. Elektrisitet er én vare med én pris, men produsentene framstiller varen på svært ulike måter. Vannkraftprodusenter lever side om side med kullkraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk. Man sier at det er betydelig heterogenitet mellom bedriftene i markedet. Et eksempel på en bransje der bedriftene er svært like hverandre, er veitransport. I det markedet benytter alle bedriftene stort sett den samme produksjonsformen, basert på en felles standard teknologi i form av moderne varebiler. Teknologien har endret seg mye over tid, men siden den typisk er «bygget inn» i kjøretøyene, er den tilgjengelig for alle i markedet. Bransjen er karakterisert ved homogenitet. En typisk kilde til forskjeller mellom bedrifter er produksjonsanleggenes alder. I noen bransjer er det stor variasjon i teknologien som bedriftene benytter, fordi teknologivalget er nær knyttet til tidspunktet for når investeringene fant sted. De bedriftene som i dag etablerer seg i bransjen, velger samme teknologi som andre nyetablerte bedrifter, men disse kan være svært forskjellige fra teknologien i anlegg som ble etablert for mange år siden. Over tid vil man da få en utvikling der anlegg med gammel teknologi avvikles og anlegg med ny teknologi etableres. Ofte kan observerte forskjeller i teknologi bunne i at produktene ikke er homogene. For eksempel observerer man ofte at valget av produksjonsmetode avhenger av hvilket nivå produksjonen skjer på. Serieproduksjonen av japanske Honda, som er en nesten helautomatisert produksjonsprosess, har få fellestrekk med framstillingen av en Lamborghini. Men her er produktene ikke sammenlignbare. Man finner mange eksempler på nisjeproduksjon i begrenset volum som ikke kan sammenlignes med industriell framstilling i lange serier.
5 KAPITTEL 7: RESSURSBRUK, TEKNOLOGI OG LØNNSOMHET 115 Innenfor industriell produksjon finner man også eksempler på at ulike produksjonsmetoder er uttrykk for ulike kvaliteter. Industriell produksjon av marsipan skjer med ulik andel mandel og gir dermed ulike kvaliteter på produktet. Skinke kan framstilles med eller uten tilsatt vann, ved kort eller lang lagringstid og med eller uten sentrifugering. En ytterligere grunn til at bedrifter velger ulik produksjonsmetode, kan være at de ikke er i de samme markedene for innsatsfaktorer, for eksempel arbeidskraft. Ta møbelindustrien som eksempel. Markedet for sluttproduktene er internasjonalt, mens markedet for produksjonsressursene er nasjonalt. En norsk møbelprodusent som etablerer seg i Litauen, vil finne det lønnsomt å velge en manuell altså en arbeidsintensiv produksjonsform fordi arbeidskraften er relativt billig. Hadde selskapet etablert seg i Norge, ville trolig en mer datastyrt, og dermed mer kapitalintensiv, prosess vært mer lønnsom. Vi skal nå bygge opp analysen ved å ta utgangspunkt i antakelsen om at bedriftene tilpasser seg med sikte på å skape størst mulig overskudd, det vil si at bedriftens valg med hensyn både til produksjonsskala og faktorsammensetning styres av lønnsomhetsbetraktninger. Vi skal da etter hvert finne elementer som kan forklare at vi i noen markeder har standardisert teknologi og mange bedrifter som ligner hverandre, mens vi i andre markeder observerer mye mer variasjon. Dette har stor betydning for hvordan markedene utvikler seg. I neste del, om markedsteori, skal vi analysere hvordan prisutviklingen i markedene ofte kan forklares med forskjeller i produksjonsstruktur. Analysen av bedrifters tilpasning er vanskelig. Markedsbetingelser endrer seg kontinuerlig. Prisene på produktene et selskap framstiller, vil noen ganger synke, andre ganger øke. Likeledes vil prisene på produksjonsressursene selskapet benytter, endre seg over tid, og sjelden i takt. Etter hvert som markedsbetingelsene endres, er det typisk lønnsomt for bedriften å endre sin tilpasning også. Hvis produktprisene stiger, kan det bli lønnsomt å øke produksjonen. Hvis noen produksjonsfaktorer blir svært dyre, kan det bli lønnsomt å vurdere produksjonsformer som benytter mindre av produksjonsfaktorene som har steget i pris. Det tar tid å foreta endringer i en bedrifts tilpasning. Men tiden det tar, avhenger av hvilke endringer vi snakker om. Hvis produktprisene stiger slik at økt produksjon er lønnsomt, kan kanskje selskapet relativt raskt iverksette produksjonsøkninger for eksempel ved å hyre inn flere ansatte eller bruke mer overtid. Hvis energiprisene stiger mye, kan innføring av energibesparende teknologi bli lønnsomt. Men det kan være en tidkrevende prosess. I diskusjonen vil derfor tidsperspektivet ha en selvstendig og viktig rolle. 7.2 Produktfunksjonen Produksjon krever ressurser. Arbeidskraft, energi, realkapital og råvarer er nødvendige for å framstille varer og tjenester. Produksjonen måler vi i antall enheter av produktet. Som en forenkling illustrerer vi stort sett poengene ved å tenke oss at bedriften framstiller ett bestemt produkt. Hovedsammenhengene vil være de samme også i det mer realistiske tilfellet at én og samme virksomhet framstiller flere typer produkter.
6 116 PRODUKSJONSTEORI Mengden av en produksjonsfaktor måles i fysiske enheter. Arbeidskraftbruken måles i antall timer, i månedsverk eller i årsverk. Elektrisitetsforbruk måles i kilowattimer. Realkapital måles som mengde bygningsmasse, antall maskiner av en bestemt type, osv. Produktfunksjonen beskriver sammenhengen mellom en bedrifts bruk av innsatsfaktorer og det antall enheter av et produkt som virksomheten kan levere. Produktfunksjonen avhenger dermed fundamentalt av produksjonsteknologien som selskapet råder over. De teknologiske forutsetningene for produksjonen vil dels bestå i den kunnskapen og den erfaringen medlemmene av virksomheten besitter, og dels i den teknologien som er integrert i maskiner og utstyr. Dermed vil også produktfunksjonen være ulik for ulike bedrifter, idet den gjenspeiler den enkelte bedrifts produksjonsforutsetninger. Teknologi som betegnelse har her en langt mer generell betydning enn det vi gjerne forbinder med avansert produksjon i næringslivet som utvinning av olje og gass i Nordsjøen og produksjon av datamaskiner og mobiltelefoner. Sammenhengen mellom arbeidskraftinnsats (lærerårsverk) og antall kunnskapsrike elever i barneskolen kan vi for eksempel si er bestemt av den rådende produksjonsteknologien i skolen, men her er teknologien bestemt av kunnskapen om læringsmetoder, lærernes kvalifikasjoner og elevens bakgrunn. Produktfunksjonen definerer vi slik: Produktfunksjonen til en bedrift angir hvor stor produksjonen maksimalt kan være i bedriften for en gitt kombinasjon av innsatsfaktorer. Formuleringen «maksimalt kan være» betyr at bedriften ikke sløser, det vil si at den utnytter innsatsfaktorene på en effektiv måte. Vi skal i analysen benytte følgende symboler: Vi lar y være symbolet for produksjon og v i symbolet for faktorinnsats. Fotskriften i angir hvilken produksjonsfaktor vi ser på. La oss illustrere med et eksempel: Tenk deg en produksjonsprosess som finner sted kun ved bruk av arbeidskraft og realkapital. Realkapital er da slike ting som bygninger og maskiner. Hvis vi lar v K være mengden realkapital og v L angi mengden arbeidskraft, kan produktfunksjonen uttrykkes slik: ð7:1þ y ¼ f ðv K, v L Þ Funksjonen f ðv K, v L Þ angir sammenhengen mellom mengden benyttet av de to produksjonsfaktorene og samlet produksjon. Jo mer man setter inn av arbeidskraft og kapital, desto større blir produksjonen vi sier at y er en stigende funksjon av v K og v L. To medarbeidere med hver sin datamaskin produserer mer enn én medarbeider med én pc. Men vi kan også se for oss en annen dimensjon. Hva skjer hvis vi øker v K, men samtidig reduserer v L? Hvis vi går fra å ha ti ansatte som benytter enkle verktøy, til å benytte én enkelt programmerer som styrer flere industrielle roboter? I så tilfelle øker kapitalinnsatsen per arbeider produksjonsformen omlegges til å bli mer kapitalintensiv. Valg av produksjonsform er altså en annen type beslutning enn valget av hvor mye som skal produseres et produksjonsvolum på tusen stoler kan møbelbedriften framstille manuelt, men også ved bruk av industrielle roboter. Den kan velge. Av stor betydning for sammenhengen mellom ressursinnsats og produksjonsnivå er bedriftens tilgang på teknologi. Bedret teknologi medfører at produksjonen blir større
7 KAPITTEL 7: RESSURSBRUK, TEKNOLOGI OG LØNNSOMHET 117 for en gitt bruk av produksjonsfaktorer, eller, hvis man vil: Produksjonen kan opprettholdes med mindre ressursbruk. I så tilfelle har bedriftens produktivitet økt. Ofte vil teknologiendringer få betydning for sammensetningen av produksjonsfaktorer. Den kan være arbeidskraftbesparende, noe som betyr at jobben kan utføres av færre arbeidere enn før. Men den kan også være kapitalbesparende smarte teknologiske løsninger erstatter tyngre maskineri. Men i begge tilfeller «løftes» produktfunksjonen bedriften får mer ut av en gitt produksjonsinnsats. Et kompliserende forhold er at teknologiutviklingen ofte endrer kvaliteten på varene. Elektroniske produkter fra år 2000 ville ikke vært salgbare i dag. Hvis ny teknologi medfører at produktet y forbedres slik at det blir et oppgradert produkt kan man ikke måle produksjonsresultatet ved alene å telle antall enheter produsert, i så fall neglisjeres kvalitetsforskjellene. Det samme problemet melder seg på faktorsiden. Ta realkapital som eksempel typisk skjer nyinvesteringer i siste generasjons teknologi, dermed vil beholdningen av realkapital kunne bestå av både «gammel» og «ny» årgang. Disse kan ikke uten videre summeres opp til ett tall for realkapitalbruk. I analysen kan kvalitetsproblemet tas hensyn til på ulike måter. En måte er å betrakte hver ny versjon av produktet som en egen produktfunksjon, men da har man avskåret seg fra å analysere bedriftens produksjonsutvikling over tid man kan ikke lenger sammenligne. En annen måte er å kvalitetsjustere tallene en høyere generasjons versjon av et produkt teller da mer enn en lavere generasjons når produksjonsvolumet måles. Her kan markedspriser benyttes til å tallfeste den nødvendige justeringen. Hvis både gammel og ny versjon av et produkt omsettes i markedet, gir prisforskjellen mellom dem en indikator på hvilken verdi kvalitetsforskjellen har for brukerne. Bedrifter er forskjellige når det gjelder hvor mye de får ut av produksjonsressursene de har ulik produktivitet. Det kan gjenspeile at de benytter ulik teknologi, eller at de råder over ulik kompetanse eller erfaring hos medarbeiderne. Det kan forklares ved at noen har tilgang på unike produksjonsfaktorer, eller at de har lyktes i å utvikle en mer velfungerende organisasjon og en bedre logistikk. Produktfunksjonen kan variere mellom bedrifter. Vi skal senere i boka diskutere teknologi og produktivitetsvekst nærmere. I denne delen skal vi betrakte bedriftens teknologi som en gitt størrelse, og med det som utgangspunkt se nærmere på bedrifters produksjonsvalg. Produksjonen i en bedrift karakteriserer vi ved to typer valg: 1 Valg av produksjonsform dvs. sammensetningen av produksjonsfaktorer 2 Valg av produksjonsskala hvor mye som skal produseres Vi skal i første omgang fokusere på punkt 2 hvor mye som skal produseres av en vare. Siden produksjon krever ressursinnsats, blir sammenhengen mellom produksjonsnivå og ressursinnsats produktfunksjonen viktig. Videre skal vi snakke om teknologi, kostnader og lønnsomhet. La oss først få på plass hovedbegrepene. Deretter ser vi på konkrete eksempler.
TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013
TIØ 4258 TENOOGIEDESE EINAR BESOM 2013 OSTNADSFUNSJONEN Dette notatet som ikke er pensum i seg selv, men som formidler en del av pensum på en annen måte enn boken tar sikte på å gi interesserte studenter
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerProduksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015
Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene
DetaljerKapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017
Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør
Detaljer201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave
201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle
DetaljerKapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017
Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør
DetaljerECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel
1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike
DetaljerEnkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor
Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring
DetaljerHar eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.
Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte
DetaljerECON3730, Løsningsforslag seminar 5
ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØONOMI, FINANS OG REGNSAP EINAR BESOM HØST 2017 FOREESNINGSNOTAT 5 Produksjonsteknologi og kostnader* Dette notatet tar sikte på å gi innsikt om hva som ligger bak kostnadsbegrepet i mikroøkonomi
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 2 Tilbud og likevekt* Hovedvekten i dette notatet er på tilbud og markedslikevekt. Tilbudskurven gir en sammenheng mellom prisen
DetaljerI dette kapitlet skal vi ta for oss bedriftens kostnader og inntekter og de ulike markedsformene som finnes.
BEDRIFTENS KOSTNADER Etter dette kapitlet skal du kunne - skille mellom kostnader som er øker når salg eller produksjon øker og hvilke som ikke gjør det, også kalt variable og faste kostnader. - vurdere
DetaljerProfessor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori
DetaljerPRODUKSJON OG KOSTNADER
ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 04.09.07 Nils-Henrik von der Fehr PRODUKSJON OG KOSTNADER Innledning Hensikten med denne delen er å diskutere hvilke forhold som bestemmer kostnadene
DetaljerI marked opererer mange forskjellige virksomheter.
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i
DetaljerMikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerMikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerMikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan
DetaljerProgramområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 05.04.2018 1 Forelesning 10 Oversikt Forrige uke så vi på hvordan velferd påvirkes av internasjonal handel med ulike økonomiske teorier om komparative
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
DetaljerHandout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked
Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke
DetaljerProdusentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:
Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:
DetaljerVeiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk
1 Jon Vislie; august 27 Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (27) ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av
DetaljerECON Produksjon og tilbud
ECON 1310 - Produksjon og tilbud Helene Onshuus 29. januar 2018 Mikro makro Alt som skjer i økonomien bestemmes av aktørenes atferd Husholdningene tar beslutninger om konsum, sparing og arbeidstilbud Bedriftene
DetaljerBNP per innbygger 1960
Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se
DetaljerHumankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved
Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge
DetaljerForelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som
Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi
DetaljerProduksjon og etterspørsel
Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?
Detaljer(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.
Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerProdusentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:
Produsentene Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s.153-160. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 13.03.2018 1 Forelesning 8 Oversikt De to siste forelesningene har vi jobbet med den langsiktige Heckscher-Ohlin modellen Vi så på: Effekten av
DetaljerRicardos modell (1817)
Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:
Detaljerinnovative velger Noca
De innovative velger Noca Noca industrialiserer og produserer elektronikk som skal høyt opp og langt ned. Noe skal inn i satellitter i verdensrommet og noe skal inn i utstyr på dypt vann. Produkter fra
DetaljerLæreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del
DetaljerVi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:
Produsentene K&W: kap.9+11+1 Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste)
DetaljerNæringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping
Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse
DetaljerTeori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
DetaljerVERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19
VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største
DetaljerLæreplan i produksjon, miljø og kvalitet felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i produksjon, miljø og kvalitet felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som
DetaljerProgramområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerOppsummering av forelesningen
Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.
DetaljerNotater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten
OBS: Dette notatet er ikke helt ferdig, men tenkte det var best at dere fikk noe ganske raskt, så da kommer den endelige versjonen heller litt senere. Uansett er stoffet godt dekket i læreboka Notater
DetaljerForelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori
4. oktober 2004 Forelesningsnotater ECON 2910 VEST OG UTVIING, HØST 2004 7. itt om endogen vekstteori I matematiske fremstillinger hvor vi ser på endringer i variable over tid er det vanlig å betegne de
DetaljerEn oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009.
En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. Konsumentteori Består av tre deler: i) Grunnmodell: kjøp av to goder i en periode, ii) valg av forbruk og sparing i to perioder, iii) valg av fritid
DetaljerMikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger
Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet
DetaljerArbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy
Løsningsforslag til seminar i ECON1410 Internasjonal økonomi, 2. seminaruke. Oppgave 1. Produksjonen av en vare foregår ved bruk av visse innsatsfaktorer for eksempel landareal, arbeidskraft og maskiner.
DetaljerForord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten
Forord Vi er en gruppe forfattere som fra forskjellig utgangspunkt har arbeidet med temaet medarbeiderskap. To av oss, Stefan og Freddy, forsker på medarbeiderskap som fenomen, mens Christer og Johan arbeider
DetaljerECON 1210 Forbruker, bedrift og marked
Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i
DetaljerECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010
Monopsoni og vertikale kjeder Tema i dag: Markeder uten fri konkurranse Resten av kapittel 6 i Strøm og Vislie, ØABL To forskjellige utvidelser av teorien fra 22. februar 6.2 Monopsoni: Markedet har bare
DetaljerØkonomisk vekst April 2012, Steinar Holden
Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerHøst Foreleser Finn R Førsund. Oppsummering ECON 2915
Oppsummering ECON 2915, Høst 2012 Foreleser Finn R Førsund Oppsummering ECON 2915 1 Solow modellen konstant befolkning Modellen Produktfunksjon, positive men avtakende Y F( K,L) grenseproduktiviteter,
DetaljerCGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi
Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!
DetaljerEr det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.
Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerF4 - INEC Økonomi, finans og regnskap
Torunn Drage Roti F4 - INEC1800 - Økonomi, finans og regnskap Foreleser: Torunn Drage Roti Høyskolelektor Agenda Bedriftens kostnader 2 To direktører dro sammen på rypejakt en høst, men hadde ikke den
DetaljerLæreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket
DetaljerMin Maskin! TIP 120 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om
DetaljerSENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006
SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT
DetaljerØkonomisk vekst November 2014, Steinar Holden
Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte
DetaljerEn politikk for økt produktivitet overordnede mål
Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen
DetaljerKomparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori
Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Introduksjon Ricardo Forklarer handel med forskjeller i arbeidsproduktivitet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk / Mikro Eksamensdag: 8.06.03 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemiddel: - Ingen tillatte
DetaljerSemesteroppgave for mellomfag, V-02. Skjermede vs. konkurranseutsatte næringer
Semesteroppgave for mellomfag, V-02 Skjermede vs. konkurranseutsatte næringer I hvilken grad er et slikt skille meningsfylt? Konkurranseutsatte næringer er næringer der produksjonen av varene eller tjenestene
DetaljerHandel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass
1 Forelesning 11 NO kapittel 5 Internasjonal handel Innledning Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 5.1 Handel og komparative fortrinn (se
DetaljerLæreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerThe Battery Replacement Programme
Vår visjon Gjøre batteribytte enklere for kundene våre...din fremtid Nye kunder, forbedret lønnsømhet og utvikling i takt med markedet Synergy Battery Replacement Programme The Battery Replacement Programme
DetaljerForelesning 2, ECON 1310:
Forelesning 2, ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Kjelsrud 21. august, 2019 Nasjonalregnskapet - Et nasjonalregnskap er et regnskapssystem som gir en systematisk og detaljert beskrivelse av en totaløkonomi
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
Detaljer[ Fornybar energi i Norge en
[ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business
DetaljerLæreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket
DetaljerLæreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. mai 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
DetaljerInnhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler...
Innhold Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Kapittel 1 Presentasjon av samfunnsøkonomi som fag... 1.1 Hvorfor skal vi
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. august 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerBilavgiftene fra kjøp til bruk
Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerECON Nasjonalregnskapet
ECON 1310 - Nasjonalregnskapet Helene Onshuus 22. januar 2018 Hva er verdiskapning? Brutto nasjonalprodukt = Samlet verdiskapning i Norge Verdiskapning er alle varer og tjenester som produseres i løpet
DetaljerEt skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten
Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid
DetaljerECON3730, Løsningsforslag seminar 4
ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser
BOKMÅL Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser Anbudssamarbeid er blant de alvorligste former for økonomisk kriminalitet. Anbuds samarbeid innebærer at konkurrenter samarbeider om priser og
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerSeminar 6 - Løsningsforslag
Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon
DetaljerEye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer
Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer 1 2 Er din kommunikasjon lettlest og relevant? Ser kundene det du gjerne vil at de skal lese på fakturaen, på nettsidene og i appen? Eller går de faktisk
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 19.04.2018 1 Forelesning 6 Oversikt Forrige forelesning gikk vi gjennom Ricardo-Viners modell for internasjonal handel og migrasjon Modellen tar
DetaljerOppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve
DetaljerVerktøy for forretningsmodellering
Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook
DetaljerKapittel 5 Lønnsomhetsanalyse
Løsningsforslag oppgaver side 125 131 Dersom ikke annet er oppgitt, er prisene i oppgavene uten merverdiavgift. Løsningsforslag oppgave 5.14 a) Papas T Papas O Papas K Papas G Direkte materialer kr 5,00
DetaljerMikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig
DetaljerEnkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.
Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves
DetaljerAnta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved
Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene
DetaljerVeiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn
Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve
Detaljer