Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: 12/122 Møtedato/tid: , kl. 16:00 Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Deltagere: Jomar Aftret, leder Ivar Skei, nestleder Britt Hukkelås Bjørn Lervold Johan L. Borgen Forfall: Kopi: Varamedlemmer til orientering Ordfører Rådmann Revisjon Midt-Norge IKS Sakliste 025/12 026/12 027/12 028/12 029/12 030/12 031/12 032/12 033/12 Godkjenning av protokoll fra møte den Orientering fra rådmannen vedr. brannsikringstiltak Orienteringer fra ordfører vedr. gebyrsatsene til Envina IKS Forvaltningsrevisjon - Tilpasset opplæring - Prosjektplan Budsjettkontroll pr Forslag til økonomiplan med budsjett for 2013 for kontrollutvalget Orientering om aktuelle saker Referatsaker Eventuelt Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva Bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Jomar Aftret (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J. Bekkavik konsulent, KonSek Side 1 av1 1

2 Godkjenning av protokoll fra møte den Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 025/12 Eva J. Bekkavik 033, &17 12/122-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Utrykt vedlegg: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte (utsendt tidligere) Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. 2

3 Orientering fra rådmannen vedr. brannsikringstiltak Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 026/12 Eva J. Bekkavik /116-5 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering. Vedlegg E-post til rådmannen vedr. orientering til kontrollutvalget E-post fra rådmannen vedr. orientering til kontrollutvalget Saksutredning Kontrollutvalgets leder har bedt om en orientering fra rådmannen vedr. brannsikringstiltakene i Klæbu kommune som er blitt vesentlig mer omfattende enn forutsatt jf. kommunestyrets sak 34/12 Økonomirapport nr Utdrag fra økonomirapport : Med få unntak er vi i gang med planlegging og implementering av investeringsprosjektene. Det er ikke meldt om avvik av betydning, med unntak av ett område. Dette gjelder standardheving bygg, og konkret gjelder det brannsikring. Brannsikringstiltakene er blitt vesentlig mer omfattende enn forutsatt, og som det fremgår av regnskapet er årsregnskapet overskredet med hele etter kun 3 mnd drift. Årsaken er at brannsikringsarbeidene på Sørborgen skole og på Klæbu ungdomsskole er blitt ca 1 mill høyere enn budsjettert. Rådmannen ser seg nødt til umiddelbart å stanse alt arbeid mht brannsikring og standardheving bygg, all den tid budsjettet er oppbrukt. Samtidig er det viktig at brannsikringsarbeidene på skolene og barnehagene sluttføres, samt at nødvendig fasademaling som var planlagt på nedslitte bygg blir gjennomført. Rådmannen vil derfor anbefale at budsjettet revideres ved at EPC-investeringene, som er budsjettert med 3 mill i 2012 og 3 mill i 2013 reduseres med 1 mill, og at samlede investeringer på 5 mill gjøres i Samtidig økes investeringsbudsjettet for standardheving bygg med 1 mill i 2012, slik at overforbruket pt finansieres og det er mulig å sluttføre nødvendige brannsikringsarbeider og planlagte fasadeutbedringer. Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 34/12: Kommunestyret tar økonomirapport nr til orientering. Rådmannen gis fullmakt til å overføre kr på investeringsbudsjettet for vann til investeringsbudsjettet for avløp. Rådmannen gis fullmakt til å styrke investeringsbudsjettet for standardheving bygg med 1 million kroner, fra 2 mill. til 3 mill., slik at brannsikringstiltak på skoler og 3

4 barnehager kan videreføres. Dette finansieres ved at EPC-investeringene utsettes til 2013, og reduseres fra samlet 6 mill til samlet 5 mill. Rådmannen ble i e-post av 12. juni 2012 (vedlegg) bedt om å orientere om saken på kontrollutvalgets møte 21. juni. Rådmannen ba om en utsettelse til over sommeren (jf. e-post av 13. juni 2012, vedlegg). Bakgrunnen for dette var at Klæbu kommune har engasjert branningeniør Dahl, fra firmaet Prosjektutvikling AS, til å foreta vurderinger av de arbeidene som er gjort. Rådmannen ønsket å ha rapporten fra Prosjektutvikling AS i hende før en orientering til kontrollutvalget. Rådmannen har fått tilbakemelding om at arbeidet tidligst kan sluttføres pr Kontrollutvalgets leder ba på bakgrunn av dette om en orientering på kontrollutvalgets møte 21. juni vedr. hvordan Klæbu kommune har forholdt seg til regelverket om offentlige anskaffelser i forhold til dette innkjøpet (jf. kontrollutvalgets sak 17/2012). Ingen fra administrasjonen stilte i kontrollutvalgets møte 21. juni, kontrollutvalget vedtok å utsette saken til kontrollutvalgets første møte etter sommeren. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til rådmannens orientering i møtet og anbefaler kontrollutvalget å ta redegjørelsen til orientering. 4

5 Fra: Eva J Bekkavik Sendt: 12. juni :09 Til: 'Olaf Løberg' Kopi: 'jomar.aftret@loqal.no' Emne: Kontrollutvalget! Viktighet: Høy Hei Kontrollutvalgets leder ønsker en orientering om brannsikringstiltakene i Klæbu kommune som er blitt vesentlig mer omfattende enn forutsatt jf. kommunestyrets sak 34/12 Økonomirapport nr Kontrollutvalget har berammet et møte torsdag 21. juni kl. 16:00 på møterom 241, orienteringen kan legges til starten av møtet. Mvh Eva KonSek Midt-Norge IKS Telefon: Privat:

6 Fra: Olaf Løberg Sendt: 13. juni :23 Til: Eva J Bekkavik Kopi: 'jomar.aftret@loqal.no'; Postmottak; Jarle Martin Gundersen Emne: SV: Kontrollutvalget! Til Kontrollutvalgets leder Cc: Eva J. Bekkavik VEDR: BRANNSIKRINGSARBEIDER KLÆBU KOMMUNE Hei Jomar; Takk for invitasjonen vedr orientering til kontrollutvalget. Rådmannen vil gjerne informere kontrollutvalget om denne saken, men ber om at det vurderes å utsette den til over sommeren. Årsaken er at vi har engasjert branningeniør Dahl fra firmaet Prosjektutvikling AS til å foreta følgende vurderinger av de arbeidene som er gjort. I første omgang undersøkes arbeidene på Sørborgen Skole og på Klæbu ungdomsskole. Er de arbeider som er gjennomført nødvendige for å lukke de avvik vi har fått fra TBRT? Er arbeidene utført med tilfredsstillende kvalitet? Er de fakturaer som kommunen har mottatt rimelige mht medgåtte timeverk i forhold til utført arbeide? Rapporten bør foreligge før kontrollutvalget orienteres ytterligere, og jeg forventer ikke at rapport fra dette arbeidet foreligger pr Jeg har i dag blitt orientert fra konsulenten om at arbeidet tidligst kan sluttføres pr 1.7. Rådmannen har for øvrig 10 dager ferie fra og med til 1.7. Derfor anbefaler jeg at orienteringen gis i første møte over ferien. Mvh Olaf Løberg rådmann 6

7 Orienteringer fra ordfører vedr. gebyrsatsene til Envina IKS Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 027/12 Eva J. Bekkavik /116-6 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar ordførers redegjørelse til orientering. Vedlegg E-post til rådmannen vedr. orientering til kontrollutvalget - Envina IKS E-post fra rådmannen vedr. orientering til kontrollutvalget - Envina IKS Saksutredning På kontrollutvalgets møte 21. juni ble gebyrsatsene til Envina IKS gjenstand for diskusjon (under sak 21/12 Plan for selskapskontroll). På bakgrunn av diskusjonen i kontrollutvalget, ønsker utvalget en orientering fra rådmannen. Rådmannen ble i e-post av 24. august 2012 (vedlegg) bedt om å orientere om saken på kontrollutvalgets møte 6. september. Rådmannen har i e-post av 27. august (vedlegg) gitt tilbakemelding til kontrollutvalget om at ordfører Jarle Martin Gundersen vil gi kontrollutvalget en orientering om gebyrsatsene. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til ordførers orientering i møtet og anbefaler kontrollutvalget å ta redegjørelsen til orientering. 7

8 Fra: Eva J Bekkavik Sendt: 24. august :41 Til: 'Olaf Løberg' Kopi: 'jomar.aftret@loqal.no' Emne: Kontrollutvalget! Viktighet: Høy Hei På kontrollutvalgets møte 21. juni ble gebyrsatsene til Envina IKS gjenstand for diskusjon (under sak 21/12 Plan for selskapskontroll). Kontrollutvalget ønsker seg en orientering fra rådmannen om dette i sitt møte 6. september. Orienteringen legges i starten av utvalgets møte (før/etter orienteringen om brannsikkerhet). Mvh Eva KonSek Midt-Norge IKS Telefon: Privat:

9 Fra: Olaf Løberg Sendt: 27. august :30 Til: Eva J Bekkavik; Jarle Martin Gundersen Kopi: 'jomar.aftret@loqal.no' Emne: SV: Kontrollutvalget! Hei! Jfr Selskapsavtalen for ENVINA IKS, KAP 3, 14, er det representantskapet i selskapet som vedtar budsjettforutsetningene, hvorav inntektssiden med gebyrer er en av de viktigste. Rådmannen har ingen rolle mht driften av IKS-et, ei heller mht vurdering av behov for endring av gebyrer. Jeg har drøftet saken med representantskapets nåværende leder, som er vår ordfører Jarle Martin Gundersen. Han kan komme i kontrollutvalget og orientere om prosessen som førte til siste endring av gebyrene. Dialog mht hva dere ønsker besvart er det derfor ryddigst at dere tar med Jarle Martin. Mvh Olaf Løberg rådmann 9

10 Forvaltningsrevisjon - Tilpasset opplæring - Prosjektplan Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 028/12 Eva J. Bekkavik 216, &58 12/108-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til de problemstillingene revisjonen har skissert i prosjektplanen. Vedlegg Prosjektplan - tilpasset opplæring Saksutredning Kontrollutvalget har ansvar for at det gjennomføres forvaltningsrevisjon i Klæbu kommune. Til grunn for valg av prosjekt ligger plan for forvaltningsrevisjon , Kommunestyret vedtok Plan for forvaltningsrevisjon på sitt møte i sak 31/2012. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak bestilte kontrollutvalget, i sak 18/2012, en forvaltningsrevisjon med fokus på tilpasset opplæring i Klæbu kommune. Tor-Arne Stubbe, forvaltningsrevisor Revisjon Midt-Norge IKS, bisto kontrollutvalget under behandling av saken. Utvalget diskuterte mulige innfallsvinkler i forvaltningsrevisjonen: Tilfredshet i forhold til de som får tilpasset opplæring. Oppleves tilpasset opplæring likt av den som gir og den får dette. Hvilke virkemidler bruker skolene for å gi tilpasset opplæring til de elevene som trenger det. Tidlig innsats, fange opp elever tidlig. Brukes systemene som skoleeier har på området? Kontrollutvalget ba forvaltningsrevisor om å ta med seg innspillene fra dialogen i møtet inn i det videre arbeidet med å utforme problemstillinger. På bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling og innspill i møtet, har Revisjon Midt-Norge IKS utarbeidet en prosjektplan som legges frem for kontrollutvalget i dagens møte til orientering. Revisjonen har definert 2 problemstillinger: Har Klæbu kommune lagt til rette for at kravene om tilpasset opplæring og tidlig innsats blir fulgt i skolene? Praktiserer Klæbu kommune tilpasset opplæring og tidlig innsats? 10

11 Forvaltningsrevisjon med fokus på tilpasset opplæring i Klæbu kommune har et antatt timeforbruk på 300 timer. Ferdig rapport leveres kontrollutvalgets sekretariat innen Ferdig rapport vedr. tilpasset opplæring i Klæbu kommune vil legges frem for kontrollutvalget på utvalgets første møte i Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalget må ta stilling til om problemstillingene revisjonen skisserer i prosjektplanen dekker det utvalget vil ha svar på i denne forvaltningsrevisjonen. 11

12 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: Klæbu Prosjekt: Kunnskapsløftet tilpasset opplæring 2012 Oppdragsansvarlig: Tor Arne Stubbe Prosjektnr.: 2530 Styringsgruppe, dato: Tilpassa opplæring for kvar einskild elev er kjenneteikna ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåtar og læremiddel og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringa. Elevane har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategiar og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsette kompetansemål. Føresegnene om spesialundervisning skal gjelde når det er nødvendig med meir omfattande tilpassing enn den som kan givast innanfor den ordinære opplæringa. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) Kunnskapsløftet tilpasset opp læring Klæbu kommune 1. BAKGRUNN I denne delen av prosjektplanen gjøres det rede for bestillingen, dialogen med kontrollutvalget og relevant informasjon om kommunens organisering av opplæringsområdet. 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i Klæbu kommune vedtok i sitt møte den å bestille en forvaltningsrevisjon med fokus på Kunnskapsløftet i skolen. Dette er i henhold til Plan for forvaltningsrevisjon vedtatt i kommunestyret i Klæbu (KS-sak 31/12). Protokollen fra kontrollutvalgets møte under sak 18/2012 viser følgende vedtak: "Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for og bestiller en forvaltningsrevisjon med fokus på tilpasset opplæring i Klæbu kommune. Prosjektet gjennomføres innenfor en ressursramme på inntil 300 timer. 270 timer tas av 2012 budsjettet og 30 timer tas av 2013 budsjettet. Kontrollutvalget ber om at endelig prosjektrapport ferdigstilles med oversendelse til kontrollutvalgets sekretariat innen utgangen av januar Kontrollutvalget gir sekretariatet fullmakt til å følge opp prosjektet på vegne av utvalget." Revisor deltok i kontrollutvalgets møte den for å svare på spørsmål og avklare mulig innretning på forvaltningsrevisjonen. KU var opptatt av hvordan 1-3 i Opplæringslova, om tilpasset opplæring og tidlig innsats, er tilstrekkelig ivaretatt i skolene i Klæbu. Revisor gjorde oppmerksom på at tilpasset opplæring ikke er en individuell rettighet for den enkelte elev, men at skolene og skoleeier er pålagt å tilpasse opplæringen til den enkelte. Loven viser til at dette spesielt gjelder i forhold til de grunnleggende fer12 side 1 av 8

13 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: Klæbu Prosjekt: Oppdragsansvarlig: Kunnskapsløftet Tor Arne Stubbe tilpasset oppl æring 2012 Prosjektnr.: 2530 Styringsgruppe, dato: dighetene lesing og regning. Kommunen er pålagt å ha et forsvarlig system for å påse at dette kravet blir oppfylt i skolene ( 13-10). Kontrollutvalget var spesielt opptatt av hvordan man arbeider med tilpasset opplæring ute i den enkelte skole, og spesielt hva man gjør med hensyn til tidlig innsats. 1.2 SAKSUTREDNING Saksutredningen for kontrollutvalget i forbindelse med bestilling av forvaltningsrevisjon baserer seg på den informasjon som ligger i vedtatte Plan for forvaltningsrevisjon Følgende gjengis om det aktuelle fokusområdet: Tilpasset opplæring En ny Reform 2006 (Kunnskapsløftet) innen skolen setter krav til pedagogisk opplegg, kompetanse og skolebygg. Hva har kommunen gjort, og hva vil kommunen gjøre, for å innfri intensjonene i "Kunnskapsløftet" mht å sikre den enkelte elev en tilpasset opplæring ut fra kunnskap og forutsetninger. Klarer skolene å følge opplæringsloven og gi alle barn tilpasset opplæring? Klæbu kommune har knappe ressurser innenfor skolene, klarer kommunen å oppfylle loven jfr. opplæringsloven 1-3? 1.3 KUNNSKAPSLØFTET Grunnopplæringen har vært gjenstand for flere reforminitiativ (R94 og L97) de siste 20 år, og Kunnskapsløftet er den siste reformen i denne rekken. Kunnskapsløftet tok sikte på å gjøre endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Blant annet skulle det innføres gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen (grunnskole og videregående skole) og man skulle satse på kompetanseutvikling for skoleledere og lærere. Målet med reformen var at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Det var flere årsaker til initiativet om et kunnskapsløft i skolen, blant annet viste internasjonale undersøkelser at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene som ble brukt på utdanning i Norge, at det var store forskjeller som følge av sosial ulikhet, at for få fullførte videregående opplæring og at opplæringen i for liten grad var tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og behov. Politisk var det derfor en bred politisk enighet. Kunnskapsdepartementet fremhever at de viktigste endringer gjennom reformen var å styrke grunnleggende ferdigheter, vektlegging av lese- og skriveopplæring fra første årstrinn, nye læreplaner med tydelige kompetansemål, ny fag- og timefordeling, ny tilbudsstruktur i vgs og lokal valgfrihet ift arbeidsformer, læremateriell og organisering. 13 side 2 av 8

14 REVISJON MIDT-NORGE IKS 2012 PROSJEKTPLAN Kommune: Klæbu Prosjekt: Oppdragsansvarlig: Kunnskapsløftet Tor Arne Stubbe tilpasset oppl æring Prosjektnr.: 2530 Styringsgruppe, dato: Nasjonale myndigheter legger følgende definisjon til grunn for sitt arbeid med tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) Sentralt i Kunnskapsløftet har vært oppfølging av målene gjennom elev- og skolevurderinger. Både kartleggingsprøver og nasjonale prøver skal være verktøy som gir grunnlag for å vurdere om skolen lykkes med å gi elevene grunnleggende ferdigheter. Det er vektlagt å måle den kvalitetsutvikling som skjer i skolene. Utdanningsdirektoratets innsamling av sammenlignbare data presentert i Skoleporten.no er en del av denne satsningen på kvalitet og vurdering. Gjennom å vektlegge sentralt fastsatte mål og stor lokal handlefrihet er kommunene og fylkeskommunene delegert et stort ansvar for utvikling i grunnopplæringen. Utdanningsdirektoratet styrer utviklingen i større grad gjennom rådgivning og veiledning, enn gjennom pålegg og direktiver. Dette synes kanskje best gjennom det omfattende veiledningsmateriell som er tilgjengelig på direktoratets nettside (udir.no). Blant annet vises det hvordan man konkret kan variere undervisningen mht lærestoff, arbeidsmåter og læremidler i de ulike fagene. Hensikten er at man skal synliggjøre muligheter for variasjon og tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning. Spesialundervisning er derfor å forstå som et eget tiltak innenfor tilpasset opplæring, hvor eleven har begrenset eller intet utbytte av ordinær opplæring. 1.4 ORGANISERING AV SKOLENE I KLÆBU KOMMUNE Klæbu kommune har siden 2003 administrativt vært organisert ut i fra en to-nivåmodell. Rådmann med lederteam og stab utgjør det strategiske overordnede nivået, mens skoler, barnehager, sykehjem osv utgjør resultatenhetsnivået. Det opereres med tre rammeområder i kommunen, det er kultur og oppvekst, eiendom og kommunalteknikk, og helse og omsorg. Det er utpekt kommunalsjefer for hvert rammeområde, noe som gjør at flere omtaler organiseringen som en "to-og-et-halvt-nivåmodellen". Rammeområde kultur og oppvekst er organisert på følgende måte: 14 side 3 av 8

15 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: Klæbu Prosjekt: Oppdragsansvarlig: Kunnskapsløftet Tor Arne Stubbe tilpasset oppl æring 2012 Prosjektnr.: 2530 Styringsgruppe, dato: Vi ser av organisasjonskartet at man har en kommunalsjef for Kultur og oppvekst med en rådgiver. Det er fire kommunale barnehager, tre selvstendige enheter og èn som ligger i Tanem Oppvekstsenter. Tanem Oppvekstsenter driver også grunnskoleopplæring på 1.-7.trinn. Sammen med Sørborgen skole utgjør dette skoletilbudet i Klæbu på barneskoletrinnene. Klæbu ungdomsskole har det samlede tilbudet i kommunen på trinn. Hver av skolene er egne resultatenheter med enhetsledere. Kilde: 15 side 4 av 8

16 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: Klæbu Prosjekt: Kunnskapsløftet tilpasset opplæring 2012 Oppdragsansvarlig: Tor Arne Stubbe Prosjektnr.: 2530 Styringsgruppe, dato: AVGRENSING OG PROBLEMSTILLING Denne delen av prosjektplanen redegjør for viktige valg som tas i forhold til gjennomføring av forvaltningsrevisjonen. Blant annet vises det til hvilke avgrensinger som er gjort og hvilke problemstillinger man søker å belyse. 2.1 AVGRENSNING Prosjektet avgrenser seg mot å gjøre kontroller av enkeltvedtak om spesialundervisning etter Opplæringslova. Innenfor prosjektets ressurser er det funnet rom for å vurdere om kommunen har tilfredsstillende rutiner og system for å kvalitetssikre at slik undervisning blir gitt i tråd med regelverket. Prosjektet anlegger et systemperspektiv og vil i liten grad gå ned i enkelte trinn, fag eller grupper for å dokumentere hvordan opplæringen blir tilpasset den enkelte elev. Dette søkes dekt gjennom intervju med nøkkelpersoner (ledere/lærere/fau-repr.) og gjennom tilgjengelig statistisk materiale (ex. Elevundersøkelsen). 2.2 PROBLEMSTILLING På grunnlag av foreliggende informasjon og de avgrensinger som er gjort i prosjektet, har vi formulert to problemstillinger: Har Klæbu kommune lagt til rette for at kravene om tilpasset opplæring og tidlig innsats blir fulgt i skolene? Praktiserer Klæbu kommune tilpasset opplæring og tidlig innsats? 3. REVISJONSKRITERIER I en forvaltningsrevisjon skal det etableres revisjonskriterier som innsamlede data kan vurderes mot. Hensikten med revisjonskriteriene er å etablere en målestokk som gjør det mulig å evaluere de resultater som er oppnådd innen et forvaltningsområde. Det er en forutsetning at de kriteriene som etableres er gyldige og at de hentes fra autorative kilder. Slike kilder kan være lov og forskrift, lokale politiske vedtak, nasjonale politiske føringer og anbefalinger, og evt anerkjent forskningslitteratur på området. 16 side 5 av 8

17 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: Klæbu Prosjekt: Oppdragsansvarlig: Kunnskapsløftet Tor Arne Stubbe tilpasset oppl æring 2012 Prosjektnr.: 2530 Styringsgruppe, dato: Overordnet er det Opplæringslova med forskrifter som gjelder for kommunens tjenestetilbud innen grunnskole. For denne forvaltningsrevisjonen gjelder spesielt 1-3 om tilpasset opplæring. Det vises i loven videre til forskrift og prinsipper for opplæringa. I forskriften ( 1) vises det til at Opplæringa i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa skal vere i samsvar med Læreplan for grunnskole, vidaregåande opplæring og vaksenopplæring Generell del. Kapittel 5 i Opplæringslova omhandler spesialundervisning, og det er relevant å se på hvordan kommunen forvalter denne delen av lovverket ift tilpasset opplæring. Opplæringsloven pålegger kommunen å ha et forsvarlig system som blant annet skal sikre at elevenes rettigheter blir oppfylt. Dette innebærer at skoleeier må ha et system for tiltak som skal sikre at spesialundervisning planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av opplæringsloven.1 Etter opplæringsloven 5-1 er det utbytte til eleven ut fra det konkrete og faktiske opplæringstilbudet som skolen gir eleven, som er gjenstand for vurdering. Opplæring som i sin form er å anse som tilpasset opplæring, skal ikke gis gjennom enkeltvedtak om spesialundervisning I Kommuneplanens samfunnsdel ( ) under hovedmål 6 (pkt 6.2) heter det at kommunen skal "fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå". I handlingsprogrammet til kommunen ( og påfølgende) er det satt flere delmål for skolene i Klæbu. Blant annet at man skal vektlegge grunnleggende ferdigheter og at kartleggingsprøver og nasjonale prøver skal brukes for å videreutvikle kvaliteten i undervisningen. Gode overganger og samarbeid mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole er også ett av delmålene. Relevante kilder til revisjonskriterier (oppsummert): 1 Opplæringslova Forskrift til opplæringslova Prinsipper for opplæringa Kommuneplanens samfunnsdel , Klæbu kommune Handlingsprogram og økonomiplan med budsjett 2011, Klæbu kommune Se veileder for spesialundervisning av 2009 side side 6 av 8

18 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN Kommune: Klæbu Prosjekt: Kunnskapsløftet tilpasset opplæring 2012 Oppdragsansvarlig: Tor Arne Stubbe Prosjektnr.: 2530 Styringsgruppe, dato: METODE Data vil innhentes gjennom intervju med sentrale personer innenfor opplæringsområdet i Klæbu kommune. Det vil gjøres et strategisk utvalg av informanter som kan dekke både bredde og ledelsesnivå innen grunnskolen. Intervju foretrekkes fordi man ønsker å innhente kunnskap om prosesser på flere saksfelt på opplæringsområdet. Innen rammen for denne forvaltningsrevisjonen vil det være aktuelt å søke større dybde, gjennom å konsentrere intervjuene til èn skole. På den måten vil man kunne få ytterligere innsikt i hvordan den enkelte skole arbeider innenfor kommunens system. På det nåværende tidspunkt synes det aktuelt å intervjue både skoleeier (adm.ledelse), rektor, lærere, foreldreutvalgsrepresentanter og representanter for PPT. Problemstillingen peker i retning av at man ønsker kunnskap som kan generaliseres til å gjelde alle skolene i Klæbu. Tilgjengelig tallmateriale som kan gi indikasjoner på hvordan Klæbu arbeider med tilpasset opplæring vil derfor analyseres. Nøkkeltall og grunnlagsdata fra KOSTRA vil være viktige kilder til slik informasjon, sammen med tall fra utdanningsdirektoratet (GSI, Skoleporten). Videre vil tallmaterialet fra kommunes egne registre kunne legges til grunn. Tallmaterialet vil kunne underbygge og/eller nyansere funn i andre data som benyttes i undersøkelsen. Videre vil dokumentanalyse av planverk, veiledere og lov og forskriftsverk som gjelder innenfor opplæringsområdet være viktig. 5. ORGANISERING AV PROSJEKTET Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor er Tor Arne Stubbe, og Anne Gråberg vil være prosjektmedarbeider. Leveringsdato for endelig rapport er satt til 1.februar side 7 av 8

19 REVISJON MIDT-NORGE IKS 2012 PROSJEKTPLAN Kommune: Klæbu Prosjekt: Oppdragsansvarlig: Kunnskapsløftet Tor Arne Stubbe tilpasset oppl æring Prosjektnr.: 2530 Styringsgruppe, dato: REFERANSER: Forskrift til opplæringslova Handlingsprogram , Klæbu kommune Klæbu kommune (2009), Organisasjonskart Kommuneplan Klæbu kommune, Samfunnsdelen Kunnskapsdepartementet (2006), Prinsipp for opplæringa Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). KS-sak 31/2012, Plan for forvaltningsrevisjon KU-sak 18/2012, Bestilling av forvaltningsrevisjon 19 side 8 av 8

20 Budsjettkontroll pr Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 029/12 Eva J. Bekkavik / Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar budsjettkontroll pr til orientering. Vedlegg Budsjettkontroll pr Saksutredning For å holde kontrollutvalget godt informert om sin økonomiske status legger sekretariatet herved fram en økonomisk oversikt pr

21 Vedlegg Tekst Regnskap 2012 Møtegodtgjørelse, tapt arb.fortj., arb.giver.avg. Aviser, tidsskrifter Kurs/konferanser inkl. overnatting Reise og kostutgifter Kjøp av utredninger/evt andre oppdrag Kontingent Budsjett Forbruk 2012 i% ,1 % 70,0 % 95,8 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % Sum kontrollutvalgets egen virksomhet ,6 % Kjøp fra KonSek Midt-Norge IKS Kjøp fra Revisjon Midt-Norge IKS Sum kontrollutvalg, sekretariat og revisjon 50 % 75 % 66,6 % Regnskapet viser at påløpte utgifter til kontrollutvalgets egen virksomhet er innenfor budsjett, det samme gjelder for kjøp av tjenester fra KonSek Midt-Norge IKS (2 kvartaler) og Revisjon Midt-Norge IKS (3 kvartaler). 21

22 Forslag til økonomiplan med budsjett for 2013 for kontrollutvalget Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 030/12 Eva J. Bekkavik / Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret fatter følgende vedtak: Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for 2013 med en netto ramme på kr ,- inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Saksutredning Budsjettbehandlingen for kontrollorganene. I henhold til forskrift om kontrollutvalg ( 18), går det frem at kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. Kontrollutvalget fremmer herved en sak om budsjett for kontrollutvalgets virksomhet og kjøp av revisjons- og kontrollutvalgstjenester for 2013 i Klæbu kommune. Budsjettet for 2013 med økonomiplan Kontrollutvalgets budsjett vil inneholde utgiftene til selve driften av utvalget, samt utgiftene knyttet til kjøp av sekretariatstjenester for kontrollutvalget og kjøp av revisjonstjenester. Kontrollutvalgets sekretariat Klæbu kommune kjøper sekretariatstjenester for kontrollutvalget hos KonSek Midt-Norge IKS. Dette er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid. Representantskapet i KonSek Midt-Norge IKS behandlet budsjettet for 2013 på møte den I beregningene er det innarbeidet en økning på 2 % fra , som betyr en økning på kr 4.000,- for Klæbu kommune. Kontrollutvalget Når det gjelder kontrollutvalgets egen virksomhet så er budsjettet satt opp med utgangspunkt i tidligere års budsjetter for kontrollutvalget. Vi har i beregningene tatt utgangspunkt i at kontrollutvalget avvikler inntil 6 møter i året. Når det gjelder tapt arbeidsfortjeneste har sekretariatet gjort et anslag basert på reglene i kommunens reglement. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle andre endringer som følge av økonomiplanarbeidet i kommunen. 22

23 I tillegg er det lagt inn noen midler til kurs og faglig oppdatering for at kontrollutvalget skal ha mulighet til å skaffe seg kunnskap og ha mulighet til å delta i erfaringsutveksling og samlinger sammen med andre kontrollutvalg. Samlet er det foreslått en økning på kr (0,78 %) for kontrollutvalgets egen virksomhet. Kjøp av revisjonstjenester Klæbu kommune kjøper sine revisjonstjenester fra Revisjon Midt-Norge IKS. Dette er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid. På bakgrunn av at representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS ikke har behandlet budsjettet for 2013 enda, legges Revisjon Midt-Norge IKS sin økonomiplan for til grunn for honoraret for revisjonen. Endelig budsjettvedtak vil bli gjort av Revisjon MidtNorge IKS sitt representantskap på møte den I revisjonens økonomiplan for er utgiften til revisjon anslått til kr ,- for Den totale rammen for kontrollutvalget, inkludert kjøp av revisjons- og sekretariatstjenester, blir etter dette kr ,-, som er en samlet økning på kr fra Budsjettet kan spesifiseres som følger: Tekst Budsjett 2013 Budsjett 2012 Møtegodtgjørelse, tapt arb.fortj., arb.giver.avg. Aviser, tidsskrifter Kontingent Kurs/konferanser inkl. overnatting Reise og kostutgifter Kjøp av utredninger/evt andre oppdrag Kjøp fra sekretariat kontrollutvalg Sum kontrollutvalg Kjøp fra Revisjon Midt-Norge IKS * Sum kontrollutvalg og revisjon Honorar revisjon er kun et anslag, endelig budsjett vil bli fastsatt av Revisjon Midt-Norge IKS sitt representantskap Kontrollutvalgets sekretariat foreslår en budsjettramme på kr ,- for kontrollutvalget for 2013, dette inkluderer også kjøp av revisjons- og sekretariatstjenester. Vi anser dette for å være en nøktern budsjettering, samtidig som vi mener dette gir et realistisk bilde av forventede utgifter for kontrollutvalgets virksomhet i kommende år. Økonomiplanen for perioden : Med utgangspunkt i ovenstående redegjørelse kan følgende økonomiplan for planperioden legges frem: Kontrollutvalget Utgifter til sekretariatstjenester for kontrollutvalget Sum kontrollutvalg Utgifter til revisjon Sum driftsutgifter Vedtatt budsjett for Budsjett forslag for Anslag for 2014* Anslag for 2015* Anslag for 2016* *) I økonomiplanen er budsjettallene for 2013 videreført i planperioden. 23

24 Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat tilrår at kontrollutvalget slutter seg til sekretariatets vurderinger og anbefaler utvalget å be kommunestyret om å vedta kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for Budsjettet for 2013 har en netto ramme på kr ,- inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget. 24

25 Orientering om aktuelle saker Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 031/12 Eva J. Bekkavik 033, &17 12/122-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Saksutredning Gjennomgang av medlemmenes innspill vedrørende aktuelle saker fra de politiske utvalgene, eventuelt innspill fra andre. 25

26 Referatsaker Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 032/12 Eva J. Bekkavik 033, &17 12/122-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Vedlegg Vedtakskontroll Utvalg for helse og omsorg Vedtakskontroll Utvalg for oppekst, kultur, idrett og fritid Vedtakskontroll formannskapog kommunestyre Vedlegg vedtakskontroll Kommunens svarbrev på tilbakemelding etter årsrevisjon 2011 Sprenger samhandlingsbudsjettet Vedlikeholdet faller kraftig Gruppeleiarmøte skal vere åpne Nekter å bruke ipad Saksutredning Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Vedtakskontroll Kommunestyret, formannskapet, Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid og Utvalg for helse og omsorg. 2. Svarbrev fra Klæbu kommune på revisjonens tilbakemelding etter årsrevisjon Kommunene har søkt om 180 millioner kroner til å etablere det døgnåpne øyeblikkelig hjelp-tilbudet i samhandlingsreformen. Det er 50 millioner mer enn budsjettert. 4. Vedlikeholdsutgiftene i Kommune-Norge er nå lavere enn i 2008, viser nye tall. 5. Fylkesmannen i Sogn- og Fjordane slår fast at et gruppeledermøte skal være et åpent møte der presse og andre kan være til stede. 6. Bystyreveteran i Tromsø nekter å surfe på den kommunale nettbrettbølgen, og får støtte av jusprofessor. Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumentene som legges frem som referatsaker. 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 Sprenger samhandlings-budsjett Kommunene har søkt om 180 millioner kroner til å etablere det døgnåpne øyeblikkelig hjelp-tilbudet i samhandlingsreformen. Det er 50 millioner mer enn budsjettert. 2. august :28 (Oppdatert: 2. august :28 ) Av Vegard Venli Fakta Døgnåpen øyeblikkelig hjelp Som en del av samhandlingsreformen skal kommunene sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Plikten til å tilby døgnopphold fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra regionale helseforetak til kommunene i perioden 2012 til Det tas sikte på at lovbestemmelsen skal tre i kraft fra Pasienter som er aktuelle for det kommunale tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose. Tilbudet kan også gjelde pasienter som trenger observasjon og behandling, hvor innleggelse i institusjon er nødvendig. En forutsetning er at kommunen selv må være i stand til å behandle diagnosen, og at risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. Kilde: Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, veiledningsmateriell. Helsedirektoratet. Fra 2016 plikter alle kommuner å ha et døgnåpent øyeblikkelig hjelp-tilbud som en del av samhandlingsreformen. Ordningen skal innføres gradvis. I år har Helsedirektoratet fått 131 millioner kroner som skal fordeles på de kommunene som ønsker å starte opp. Interessen har vært mye større enn forventet. Da søknadsfristen gikk ut 1. juli hadde 146 kommuner søkt om totalt 180 millioner kroner i tilskudd, altså 50 millioner kroner mer enn direktoratet kan dele ut. Tildeles i midten av måneden I en pressemelding fra direktoratet går det fram at budsjettrammen ikke vil bli økt. Hvem som får penger og hvor mye vil bli klart i midten av august. Regelverket for ordningen åpner for at Helsedirektoratet kan prioritere kommuner som har oppstart av ordningen tidlig i året. Også søknader fra kommuner som hører til helseregioner med færrest søknader om tilskudd kan prioriteres. Ved en prioritering innenfor årets søknader, vil de kommunene som ikke får tilskudd i år, få sine søknader automatisk overført til neste år. Søknadsfrist i 2013 er 1. mars og overførte søknader vil ha førsteprioritet, opplyser direktoratet. Få søknader fra Helse Vest Helsedirektoratet tar sikte på å utbetale pengene i månedsskiftet august/september i år. Sjekk om din kommune har søkt i tabellen under. Tallene vitner om store regionale forskjeller. Mens nær halvparten av alle kommunene i har søkt, er det bare drøyt 11 prosent søknader fra kommunene i Helse Vest. Kommunene som har søkt dekker om lag en tredjedel av landets innbyggere. Det betyr at søknadene i år fordeler seg godt mellom store og små kommuner, opplyser direktoratet videre. 35

36 Søknader om tilskudd til etablering av øyeblikkelig hjelp Kommun enr Kommune navn Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Bjugn Åfjord Roan Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Fylke Tilskudd Tilhørende helseregion HF samarbeid Oversikt over hvilke kommuner som har søkt om tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i 2012, og hvor mye de har søkt om. Kilde: Helsedirektoratet. 36

37 Vedlikeholdet faller kraftig Vedlikeholdsutgiftene i Kommune-Norge er nå lavere enn i 2008, viser nye tall. - For lavt nivå, mener KS. Her finner du tallene for din kommune. 4. juli :31 (Oppdatert: 4. juli :48 ) Av Ole Petter Pedersen Statistisk sentralbyrå publiserte tirsdag en artikkel som blant annet omtaler vedlikeholdskostnadene i kommunesektoren i fjor. Her framgår det at kostnadene nå er nede på samme nivå som i 2008, før finanskrisen og krisepakken som skulle hjelpe kommunene til å øke vedlikeholdet på kommunale bygg. Inkludert prisstigningen som har vært i mellomtiden, har i realiteten vedlikeholdet gått ned med rundt 10 prosent. Nederst i saken kan du se vedlikeholdstallene for din kommune En rekke utredninger har slått fast at vedlikeholdsetterslepet i Kommune-Norge bare vokser. Men nå er effekten av krisepakken borte, ifølge tallene fra SSB. - I 2009 brukte kommunene 121 kroner per kvadratmeter til vedlikehold, mens de brukte 81 kroner per kvadratmeter i En forklaring på økningen kan være tiltakspakken som ble gjennomført, for å stimulere sysselsettingen i norsk økonomi, under finanskrisen i En stor del av tiltakspakken var rettet mot kommunesektoren og vedlikehold av sektorens bygningsmasse, skriver byrået. Tall kommunal-rapport.no har hentet ut fra Kostra, viser at 238 kommuner har lavere utgifter i 2011 enn året før. Direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, sier nivået på vedlikeholdet nå er for lavt. - Nå er kommunesektoren tilbake til der vi var før pakken kom i Det er et nivå som vi anerkjenner er for lavt til å sikre verdibevarende vedlikehold. Men det er et motstykke her. Investeringsutgiftene i kommunesektoren er større enn det som trengs for å møte nytt behov. Det er betydelig utskifting av gammel eiendom, noe som forbedrer standarden. Eide peker på at det er vanskelig for lokalpolitikere å prioritere vedlikehold, når det samtidig er sterke behov innen drift av de ulike tjenestene. En løsning er - litt forenklet - å erstatte avdrag med avskrivninger i regnskapet. Da vil det koste kommunen også i driftsregnskapet ikke å ta vare på byggene. - Det har vi spilt inn overfor staten som en nødvendighet, men har ikke blitt møtt med begeistring så langt. Finansdepartementet er som kjent glad i anordningsprinsippet, sier Eide. 37

38 Vedlikehold Knr Kommune Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Per innb 11 Rang per innb Fylke Innb Utgifter til vedlikehold i 1000 kroner , antall innbyggere, vedlikehold per innbygger i 2011, rangering vedlikehold per innbygger 2011 (1 = mest penger brukt). Kilde: SSB. 38

39 Gruppeleiarmøte skal vere åpne Fylkesmann slår fast at eit gruppeleiarmøte skal vere eit åpent møte der pressa og andre kan vere til stades. 23. juli :19 (Oppdatert: 23. juli :06 ) Av Ole Petter Pedersen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har gjeve NRK medhald i at eit møte mellom gruppeleiarane i kommunestyret i Bremanger skulle ha gått for opne dører. "Fylkesmannen har slått fast at møtet mellom gruppeleiarane under kommunestyremøtet den , er omfatta av reglane i kommunelova 31 om møteoffentlegheit. Sidan det ikkje var gjort vedtak om å lukke møtet, har Fylkesmannen lagt til grunn at gruppeleiarmøtet var eit ope møte. Det er då i strid med reglane i kommunelova om nokon vert nekta å vere til stades under møtet. Fylkesmannen ventar at folkevalde organ praktiserer reglane om møteoffentlegheit slik at det til ei kvar tid er klart for publikum om eit møte er ope eller lukka", skriv Fylkesmannen på eigne nettsider. Saka som vart handsama gjaldt revisor og eigenvurdering av uavhengigheit. Dette var den einaste politiske saka som vart handsama på møtet. Etter møtet mellom gruppeleiarane heldt kommunestyremøtet fram, men saka vart handsama utan debatt. Det er forskjellige versjonar om kva som skjedde på sjølve møtet i mars, men både NRK og kommunen er samde om at det ikkje var nokon som tydeleg lukka gruppeleiarmøtet. Fylkesmannen peikar på at eit møte mellom gruppeleiarane i praksis er eit politisk møte: "Eit møte der alle gruppeleiarane i dei ulike partia er samla for å diskutere ei konkret sak, vil i praksis ofte innebere ei realitetshandsaming av saka. Om det vert teke standpunkt i slike møte, og det seinare ikkje vert debatt rundt saka i det opne møtet, vil slike møte verte oppfatta som at den politiske diskusjonen vert flytta ut frå det opne møtet til eit lukka rom. Dette sjølv om avstemminga vert gjort i ope møte. Møte mellom gruppeleiarane i forkant av avgjerd i ei konkret sak må derfor klart reknast som eit møte etter kommunelova, som berre kan lukkast etter særskilt heimel og vedtak", skriv Fylkesmannen i si avgjerd. Fylkesmannen konkluderer slik i brevet: "Fylkesmannen ventar at folkevalde organ etter dette praktiserer reglane om møteoffentlegheit slik at det til ei kvar tid er klart for publikum om eit møte er ope eller lukka." Ekspert på openheit, fagmedarbeidar Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk, peiker på at det går klårt fram av kommentarutgåva til kommuneloven at møter mellom gruppeleiarane er å rekne som vanlege møte, som i utgangspunktet skal vere opne. 39

40 Nekter å bruke ipad Bystyreveteran i Tromsø nekter å surfe på den kommunale nettbrettbølgen, og får støtte av jusprofessor. Fylkesmannen skal nå vurdere saken. 31. juli :26 (Oppdatert: 31. juli :51 ) Av Hanne Nordhagen Karlsen Kommunestyremedlem Gunnar Pedersen (H) synes ipad er upraktisk, ifølge itromso.no. I januar besluttet kommunen å gå til anskaffelse av ipad til de folkevalgte. Pedersen har som den eneste ikke kvittert ut sin, og til itromso.no sier han at han ikke kommer til å gjøre det heller. Det skyldes at han disponerer to stasjonære pcer og en laptop hjemme, samt en bærbar på jobben. Fire pcer får være nok, mener han. Papir praktisk I tillegg synes han det er vesentlig mer praktisk å ha papirversjon av saksutredningene. Da kan han merke dokumentene, og notere spørsmål og kommentarer i dem. Det kan han ikke på ipaden. Her kan han heller ikke ha flere dokumenter oppe på skjermen samtidig, hevder han. Det synes han er upraktisk, og har derfor bedt om at han fortsatt må få sakspapirene på papir. Men det vil ikke administrasjonen, og viser til kommunestyrets vedtak fra januar. Som en rekke andre kommuner, har Tromsø gått over til elektronisk distribusjon av saksdokumenter til de folkevalgte i håp om å spare penger på papir og porto. Det har Pedersen nå bedt Fylkesmannen i Troms se nærmere på, men foreløpig ligger saken på vent der på grunn av ferieavvikling. Jusprofessor Jan Fridhjof Bernt mener at både kommuneloven og offentlighetsloven tilsier at Pedersen skal få papirkopier av saksdokumenter om han ønsker det. Dette er nok en problemstilling som ingen hadde tenkt på da kommuneloven ble laget. Men min umiddelbare reaksjon er at jeg ikke kan se at kommunen kan nekte papirkopier til dem som måtte kreve det. Offentlighetsloven sier at dersom man ber om dokumenter kan man kreve papirkopier av dem. Overgang til ipad er en stor omstilling for enkelte, og ikke alle synes den er like god å jobbe med og foretrekker papir, sier Bernt til i Tromsø.no. 40

41 Eventuelt Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Eva J. Bekkavik 033, &17 12/122-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. 41 Saksnr 033/12