TIDSSKRIFT INNHOLD. ESPEN KVILEKVAL, KJELL VAAGE OG ERLING VARDAL Sammenhengen mellom pengemengdevekst og inflasj on i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT INNHOLD. ESPEN KVILEKVAL, KJELL VAAGE OG ERLING VARDAL Sammenhengen mellom pengemengdevekst og inflasj on i Norge 1960 1996 185"

Transkript

1 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT INNHOLD Side Artikler: HANS JARLE KIND, KAREN HELENE MIDELFART KNARVIK OG GUTTORM SCHJELDERUP: Mot en ny økonomisk geografi? Implikasjoner av økonomisk integrasjon for velferd og næringsstruktur i et lite land 127 JAN MORTEN DYRSTAD OG NINA LYSO: Økonomiske faktorer bak sykefraværet 155 ESPEN KVILEKVAL, KJELL VAAGE OG ERLING VARDAL Sammenhengen mellom pengemengdevekst og inflasj on i Norge BRITA BYE: Optimal miljøbeskatning teori og empiri 213 Artikkelfotfattere i dette nummer 235 English Summary 236 Rettelse 238 Innhold Melding fra redaksjonen ÅRGANG HEFTE Tidligere STATSØKONOMISK TIDSSKRIFT

2 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT Redaktør: Jon Vislie Redaksjon: Torstein Bye, Jan Morten Dyrstad,, Nils-Henrik M. von der Fehr. Bertil Tungodden og Kjell Vaage Produksjonskonsulent Inger Kurås Utgitt av: Sosialøkonomenes Forening Leder Stein B. Hauglid Generalsekretær: Birgit Laudal Tidsskriftets Postboks 8872 Youngstorget adresse: 0028 OSLO Telefon: Telefax: Postgiro: Bankgiro: Abonnementspris kr 175, Studentabonnement kr 100, Enkeltnr. kr 100, inkl. porto Annonsepriser (ekskl. mva.) gjeldende fra 1. januar side kr 4.700, 3/4 side kr 4.200,- 112 side kr 3.700, Abonnement Loper til oppsigelse foreligger.

3 Norsk økonomisk Tidsskrift (NOT) 112 (1998), MOT EN NY ØKONOMISK GEOGRAFI? IMPLIKASJONER AV ØKONOMISK INTEGRASJON FOR VELFERD OG NÆRINGSSTRUKTUR I ET LITE LAND av Hans Jarle Kind, Karen Helene Midelfart Knarvik og Guttorm Schjelderup* I denne artikkelen analyserer vi hvordan Økonomisk integrasjon påvirker nceringsstruktur, handel og velferd, og fokuserer spesielt på konsekvensene for små land. Det illustreres hvorledes såvel graden av internasjonal faktormobilitet som nærværet av selvforsterkende klyngemekanismer er avgjørende for virkningene av tettere internasjonal integrasjon. Hensikten med artikkelen er todelt: For det første ønsker vi å gi en oversiktlig og analytisk innføring i grunnteorien om ufullkommen konkurranse, næringsklynger og integrasjon. For det andre ønsker vi å belyse betydningen av imperfekt kapitalmobilitet, noe som i liten grad tidligere har blitt gjort i denne typen modeller. 1 INTRODUKSJON Økonomisk-politiske konstruksjoner som EUs indre marked, EOS, NAFTA og WTO har medført en stadig tettere integrasjon av verdensøkonomien. Handelsbarrierer reduseres, og varer og innsatsfaktorer beveger seg stadig friere mellom land og regioner. Det knytter seg imidlertid mange spørsmål til hvilke konsekvenser økt internasjonal integrasjon vil ha for nasjonal næringsstruktur, handel og velferd. Tradisjonell handelsteori predikerer at økonomisk integrasjon fører til at de enkelte land spesialiserer seg i henhold til sine komparative fortrinn, dvs. på bakgrunn av forskjeller i faktortilgang, teknologi og etterspørsel. Ikke desto mindre observerer vi ofte at like land kan ha svært ulike næringsstrukturer, og at likeartet økonomisk aktivitet er sterkt geografisk * Takk til Jan I. Haaland og to anonyme konsulenter for gode kommentarer.

4 128 konsentrert. Tar vi utgangspunkt i klassiske modeller med konstant skalautbytte og perfekt konkurranse, kan denne geografiske konsentrasjonen vanskelig forklares. Tvert i mot; hvis fordelingen av immobile ressurser er uniform, vil vi i utgangspunktet forvente at all økonomisk aktivitet spres i forhold til befolkningsmønstret. Nyere handelsteori introduserte på begynnelsen av 80-tallet stigende skalautbytte og imperfekt konkurranse som ekstra variabler til å forklare internasjonal spesialisering. Eksistensen av stordriftsfordeler gjør at forskjeller i «markedsstørrelse» får betydning for lokalisering av økonomisk aktivitet internasjonalt. De siste 5-10 årene har det videre vokst frem en teoriretning, populært kalt ny økonomisk geografi, hvor modellene er karakterisert ved imperfekt konkurranse, interne stordriftsfordeler, og handelskostnader. 1 Det empiriske utgangspunktet for denne teoriretningen er at økonomisk aktivitet tenderer til å være geografisk konsentrert i såkalte klynger. Eksistensen av klynger er i «geografimodellene» forklart ved hjelp av pekuniære eksternaliteter ofte omtalt som positive markedsmessige koblinger. De markedsmessige koblingene kan gå via faktor-, innsatsvare- og ferdigvaremarkedet. Effekten av dem er imidlertid den samme de er selvforsterkende, og kan forårsake geografiske klyngedannelser hvis det er positive handelskostnader. I denne artikkelen vil vi se på koblinger mellom leverandører av innsatsvarer og ferdigvarer. For å forklare koblingene skal vi benytte en modell med to land, et hjemland (h) og et utland (u). Anta at bedriftene har interne skalafordeler i produksjonen, og at land u av en eller annen grunn har et større marked for industrivarer enn land h. Alt annet likt, vil det da kunne være profitabelt for underleverandører å flytte fra h til u (etterspørselskobling). Hvis det produseres et større utvalg av innsatsvarer i u enn i h, vil det samtidig kunne bety at produksjonskostnadene er lavest i u (kostnadskobling) og følgelig virke tiltrekkende på fer- Scotchmer og Thisse (1992) er blant de som har hevdet at økonomisk forskning har vært for lite opptatt av romdimensjonen (fysisk avstand), og at når denne inkluderes sammen, med transportkostnader vil det være umulig å forstå så vel lokale som globale spesialiserings- og konsentrasjonsmønstre uten å anta imperfekt konkurranse. Utviklingen av den såkalte nye økonomiske geografien innebar på sett og vis en renessanse for tradisjonell Økonomisk geografi og lokaliseringsteori. Kreftene man er opptatt av å modellere og forstå innen ny økonomisk geografi er i stor grad de samme som det har vært fokusert på innen de to nevnte feltene. Tilnærmingen såvel som problemstillingene er imidlertid forskjellige.

5 129 digvareleverandører. Således kan det bli satt i gang en prosess som medfører at hele industrisektoren til slutt blir konsentrert i land u. 2 I artikkelen analyserer vi hvordan økonomisk integrasjon påvirker næringsstruktur, handel og velferd. Fokus er spesielt rettet mot små land, men vi benytter en modellramme med generell likevekt hvor alle priser er endogene (til forskjell fra typiske partielle likevektsmodeller hvor små land står overfor «gitte» verdensmarkedspriser). Videre illustreres det hvorledes såvel graden av internasjonal kapitalmobilitet som nærværet av selvforsterkende klyngemekanismer er avgjørende for virkningene av tettere internasjonal integrasjon. Hensikten med artikkelen er todelt. For det første ønsker vi å gi en oversiktlig og analytisk innføring i grunnteorien om ufullkommen konkurranse, næringsklynger og økonomisk integrasjon. Med et par unntak preges litteraturen foreløpig av en rekke enkeltstående bidrag. 3 Dernest ønsker vi eksplisitt å belyse betydningen av imperfekt kapitalmobilitet, noe som i liten grad har blitt gjort tidligere i denne typen modeller. 4 Det formelle utgangspunktet for modellen er Krugman og Venables (1995); den viktigste forskjellen er at vi inkluderer kapital som en 2 Det er også mulig å forestille seg at «klynger» oppstår på grunn av rene eksternaliteter, slik som kunnskapslekkasjer (Silicon Valley). I skjæringsfeltet internasjonal handel, endogen vekst og økonomisk geografi har det i løpet av de siste par årene blitt publisert arbeider hvor såvel rene som pekuniære eksternaliteter inngår i modellene (se f.eks. Martin og Ottaviano (1996a) og (1996b) og Baldwin, Martin og Ottaviano (1997)). Forskjellen mellom pekuniære eksternaliteter og rene ekstemaliteter ligger i hvordan, og gjennom hvilke kanaler, aktørene i et marked påvirker hverandre: Rene ekstemaliteter innebærer at en bedrifts produktivitet avhenger direkte av andre bedrifters produksjon eller faktor- og vareinnsats. Pekuniære eksternaliteter virker derimot via markedet, og innebærer at en bedrifts profitt påvirkes av de andre aktørene i markedet uten at disse via sin produksjon, faktor- eller vareinnsats endrer dennes produktivitet som sådann (Scitovsky (1954)). I et frikonkurransemarked kan ingen enkeltaktør påvirke de øvrige aktørenes inntekter og kostnader, og pekuniære eksternaliteter har følgelig betydning kun i tilfeller med imperfekt konkurranse. Fujita og Thisse (1996), Ottaviano og Puga (1997), Venables (1995), samt Knarvik og Orvedal (1997) gir oversikt og beskrivelse av ulike typer eksternaliteter og koblinger som kilder til klyngedannelser. 3 Ottaviano og Puga (1997), Venables (1995) er et par av disse unntakene. 4 Virkningen av kapitalmobilitet på varestrømmer og produksjonsmønstre har blant annet vært analysert av Mundell (1957), Norman og Venables (1995) og Venables (1997). En gjennomgang av litteraturen gjør det klart at antagelser om teknologi og markedsstruktur er avgjørende for konklusjonen. Eksempelvis forutsatte Mundell konstant skalautbytte, og viser hvordan høyere varemobilitet gir mindre faktorstrømmer og vice versa. I geografilitteraturen finner en imidlertid typisk at lavere handelskostnader på varer gir økte faktorstrømmer mellom landene. Vi takker en av konsulentene for å ha gjort oss oppmerksom på denne interessante forskjellen fra Mundells modellprediksjon.

6 130 innsatsfaktor. Vår modell har videre visse likhetstrekk med Krugman (1981). Måten stordriftsfordelene modelleres på er imidlertid forskjellig, samtidig som Krugman har en annen fokus og ikke foretar noen velferdsanalyse eller vurderinger av ufullstendig handelsliberalisering. Artikkelen er organisert som Niger. Basismodellen utledes i kapittel 2. I kapittel 3 ser vi på en verden hvor det kun handles i varer, og innsatsfaktorene er internasjonalt immobile. I kapittel 4 antar vi at kapitalen er perfekt internasjonalt mobil, mens tilfellet med imperfekt kapitalmobilitet behandles i kapittel 5. Appendikset viser i detalj hvordan formler og ligninger i hovedteksten fremkommer. 5 2 BASISMODELL I modellen betraktes en verden som består av to land, ett lite (h hjemme) og ett stort (u utlandet). Det er to produksjonssektorer, sektor 1 og 2, og to primære innsatsfaktorer, arbeid (L) og kapital (K). Arbeidskraften antas å være homogen og internasjonalt immobil, men den kan bevege seg fritt mellom sektorene. Kapital benyttes kun i sektor 2, og i utgangspunktet vil vi la den være internasjonalt immobil. Denne forutsetningen forlates senere i artikkelen. Siden formålet med artikkelen er å studere betydningen av relativ markedsstørrelse snarere enn betydningen av komparative fortrinn, forutsetter vi at landene har den samme relative faktortilgang, dvs. Kh Lh Lu 2.1 Ettersporselssiden Vi skal anta at konsumentene er identiske på tvers av landegrensene, og har en nyttefunksjon som er gitt ved U(C1, C2) CrIC12Y, 0 < 7 < 1, (1) hvor C 1 betegner konsum av goder fra sektor 1, og C2 konsum av et aggregat av goder fra sektor 2. Aggregatet C2 er gitt ved 5 Vi har valgt hovedsakelig å illustrere resultatene ved hjelp av simuleringer. For den teknisk interesserte leser henvises det i forste rekke til Fujita, Krugman og Venables (under utgivelse), Krugman og Venables (1995) samt Puga og Venables (1996) og Puga (1997).

7 131 c, = k > 1. k (2) CES-formuleringen gjenspeiler at produktene fra sektor 2 er differensierte; jo lavere substitusjonselastisiteten a er, jo mer differensierte oppfattes produktene å være. Restriksjonen a > 1 innebærer at goder innenfor sektor 2 er nærmere substitutter til hverandre enn til godet fra sektor 1, og at ingen av de differensierte godene er essensielle. Det siste er en nødvendig forutsetning for at likevekt skal eksistere i vår modell, siden nivået på. handelskostnader og landstørrelse vil påvirke antallet varianter som produseres. 2.2 Tilbudssiden Sektor 1 produserer gode 1 under konstant skalautbytte, og det antas å være fullkommen konkurranse i varemarkedet. Det er en sentral forutsetning at denne sektoren benytter relativt lite kapital i forhold til hva sektor 2 gjør (t < -.), og som en forenkling skal vi anta at kapitalintensiteten i sektor 1 er lik null. Det er verdt å merke seg at denne forenklingen kun har nivå-effekter, og påvirker ikke de kvalitative resultatene. Ved å normalisere slik at én enhet arbeidskraft produserer én enhet av konsumgodet fremstilt i sektor 1, kan vi la produktfunksjonen for gode 1 være gitt ved Xii = f(l 1 ) = Lli, (3) hvor Xli angir produksjon og L 1i innsatsen av arbeidskraft i land i. Eksport av gode 1 antas å være kostnadsfri, og følgelig må prisen være den samme i h og u. Dette gir likevektsbetingelsen wi > (4) hvor wi betegner lønn og p prisen på gode 1. Lønnen i land i er lik p l dersom det produserer gode 1. Siden vi skal fokusere på konsekvenser av handelsliberalisering for h det lille landet er det hensiktsmessig å la wu være uavhengig av handelskostnader. Vi står fritt i valg av numeraire, og velger derfor w u = 1 i simuleringene (og beregner størrelsene på w h og pl).

8 132 Sektor 2 er kapitalintensiv. Modelleringen av denne baserer seg på Dixit-Stiglitz (1977) monopolistisk konkurranse: Faste kostnader medfører at produktene fremstilles under stigende skalautbytte, og dermed ufullkommen konkurranse. Produktdifferensiering impliserer på sin side næringsintern handel, det vil si handel i relativt like produkter. 6 Vi vil åpne for at det i sektor 2 blir fremstilt både ferdigvarer og mellomprodukter som blir brukt som innsatsvarer i den samme sektor. Det eksisterer med andre ord vertikale koblinger mellom bedriftene innen denne næringen. Slike markedsmessige koblinger mellom underleverandører og ferdigvareleverandører kan generelt føre til klyngedannelser dersom internasjonal handel i varer ikke er kostnadsfri. Årsaken til klyngedannelser er at underleverandører, alt annet likt, vil foretrekke å etablere seg i et stort marked med mange ferdigvareprodusenter. Ferdigvareprodusentene vil på sin side ønske å etablere seg i et marked hvor de har tilgang til et stort antall lokale underleverandører, siden det (alt annet likt) vil medføre at kostnadene forbundet med innkjøp av innsatsvarer blir lavere. Etterspørsels- og kostnadskoblinger av denne art fungerer som selvforsterkende klyngemekanismer og kan føre til geografisk konsentrasjon av en næring. Venables (1996) modellerer vertikale koblinger ved å spesifisere separate ferdigvareprodusenter (oppstrømsbedrifter) og underleverandører (nedstrømsbedrifter). I denne artikkelen vil vi imidlertid følge Krugman og Venables (1995), og anta at bedriftene benytter et aggregat (Z) av produksjonen fra egen sektor som innsatsvarer i produksjon av den enkelte variant. 7 Det er rimelig å anta at produktiviteten til Z er høyere jo mer spe- 6 Generelt kunne man tenke seg at økonomien er oppdelt i tre hovedsektorer; én med skalafordeler, og de to andre med henholdsvis konstant og avtagende utbytte i fornybare ressurser. Sektorspesifikasjonene avhenger av hvilke typer spørsmål man ønsker å belyse. Krugman og Venables (1996) formulerer en to-sektor modell hvor begge sektorene produserer goder under stigende skalautbytte og hensikten er å vise hvordan handelsliberalisering kan føre til at land og regioner blir mer spesialiserte i forskjellige industrier. Vi ønsker i stedet å illustrere hvordan tettere økonomisk integrasjon kan påvirke et lite lands konkurransedyktighet i en sektor med stigende skalautbytte, og har derfor antatt konstant skalautbytte i sektor 1. Alternativt kunne vi antatt avtagende skala i sektor 1, eller tilføyd denne som en tredje sektor, men det ville gjøre algebraen betydelig mer komplisert. 7 Krugman og Venables (1995) benytter denne modellrammen til å vise hvordan to land som i utgangspunktet er symmetriske, kan ende opp med diamentralt forskjellige næringsstrukturer når det åpnes for handel. Det ene landet Syd omdannes til et lav-inntektsland som hovedsakelig produserer jordbruksvarer, mens Nord utvikler seg til et rikt industriland. Inntektsnivåene og næringsstrukturene vil imidlertid igjen konvergere dersom Nord og Syd blir tilstrekkelig integrert.

9 133 sialiserte og komplementære innsatsvarene er. Disse to forutsetningene er oppfylt dersom vi antar at Z er en CES-funksjon av de forskjellige innsatsvarene, og som en forenkling skal vi la Z ha samme form som C2. Denne antagelsen medfører at algebraen blir betydelig enklere, uten at de sentrale resultatene endres. Produktfunksjonen for en representativ produsent av vare 2 i land i er implisitt gitt ved AL 21i-"Ki 4 = a -I- Oxi, (5) hvor A, a og p er positive konstanter 0 E (0,1), ri E (0,1), xi betegner produksjonsvolum og (6) k=1 I fremstillingen av produktene i sektor 2 benyttes med andre ord et aggregat av arbeidskraft, kapital og innsatsvarer. Produksjonen for en bedrift i sektor 2 er forbundet med bruk av en fast mengde a og en variabel mengde ßxi av dette aggregatet. Av (5) følger videre at næringen er karakterisert ved markedsmessige koblinger mellom bedriftene dersom 77 > 0. Legg merke til at produktiviteten til Z er strengt økende i antall varianter som produseres (n). (Dette er enklest å se dersom vi antar at alle innsatsvarene benyttes i samme mengde, slik at vi kan skrive Zi Følgelig gir introduksjon av en ekstra variant opphav til økende skalautbytte på aggregert nivå. Det økonomiske rasjonalet for en sådan formulering går tilbake til Young (1928), som understreket betydningen av økt industriell spesialisering (og indirekte benyttelse av arbeidskraft) i den økonomiske utviklingen. Ethier (1982) benytter en tilsvarende formulering for åvise hvordan handel i innsatsvarer kan gi statiske produktivitetseffekter ved å tillate en større grad av internasjonal spesialisering. Også innen moderne endogen vekstteori blir de aggregerte gevinstene av stadig Økende spesialisering tillagt stor vekt, se for eksempel Evans, Honkapohja og Paul Romer (1998). (For en detaljert diskusjon av implikasjoner og anvendelser av produktfunksjoner som (5) og (6) vises det til Matsuyama (1995).) Under utledningen av etterpørselsfunksjonene viser det seg hensiktsmessig å arbeide med kostnadsfunksjoner i stedet for produktfunksjonen i ligning (5). Gjennom et passende valg av konstanten A kan vi benytte dua-

10 134 litetsteorien til å skrive en representativ bedrifts totalkostnadsfunksjon SOM 7ri=wil-e-TiriV(04 ßx), (7) hvor ri er leieprisen på kapital og qi er prisen på Z-aggregatet. De faste kostnadene medfører at det ikke er lønnsomt for to produsenter å fremstille det samme produktet. I appendikset er det vist at den oppfattede etterspørselselastisiteten er lik CY dersom vi antar at det er monopolistisk konkurranse og et stort antall bedrifter i sektor 2. Vi kan således benytte den inverse elastisitetsregelen til å finne at profittmaksimerende pris fra en representativ produsent i land i er lik et konstant påslag over marginalkostnaden MCi : 8 p, = a 1 MCi. (8) Eksport og import av varer fra sektor 2 er forbundet med handelskostnader. Begrepet «handelskostnader» må tolkes vidt, og inkluderer såvel rene fysiske transportutgifter som kostnader knyttet til kommunikasjon og forskjeller i tekniske standarder. Vi skal imidlertid anta at handelskostnadene ikke genererer fiskale inntekter. Handelskostnadene modelleres som Samuelson isfjell-kostnader; av hver enhet som eksporteres er det kun som når frem til bestemmelsesstedet (r 1). 9 Siden hver enkelt produsent benytter et konstant påslag over marginalkostnadene, blir prisen på et importert gode 't ganger høyere enn hva det blir solgt for i hjemmemarkedet. I appendikset er det vist at prisen på det sammensatte godet er lik qi = [flipn j j y) a 1-cr (9) hvor n. (n.) er antall varianter som produseres i land i 8 Merk at ligningen for pi kun gjelder dersom o >1 (som vi har forutsatt) og det produseres et så «høyt antall» varianter at vi kan se bort fra strategiske interaksjoner. Ellers må den eksakte ligningen for etterspørselselastisiteten benyttes, se også appendiks. 9 En av fordelene med denne fremgangsmåten er at vi slipper å modellere noen transportsektor. 10 Merk at dette er dualen til ligningene (2) og (6).

11 135 Vi antar at fravær av etableringshindringer medfører at det ikke er noen renprofitt i sektor 2. Ved å sette salgsinntektene lik totalkostnadene finner vi at hver variant uavhengig av land produseres i en mengde x = ct(a 1) (10) Uten tap av generalitet kan vi velge enhetsstørrelse slik at ß = (% 1), og la koeffisienten a for faste kostnader være lik -L. Dermed blir likevektskvantum av hver variant lik 1. I likevekt må samlet etterspørsel etter arbeidskraft i de to sektorene være lik tilbudet, hvilket innebærer at Li L1i L2i Ved å benytte Shepard's lemma på ligning (7) finner vi at etterspørselen etter arbeidskraft i sektor 2 er gitt ved L2i = (1 e 77) (12) All kapital eies av konsumentene som følgelig mottar både realkapitalinntekt (Ri) og arbeidsinntekt (w il i). Fra Cobb-Douglas nyttefunksjonen i ligning (1) følger at konsumentene benytter y(wili + Ri) på goder fra sektor 2. Videre impliserer ligning (7) at en andel ri av produsentenes kostnader benyttes til kjøp av innsatsvarer, og med fri inntreden (ingen renprofitt) har vi følgelig ritci = = rip i. Dette innebærer at utgifter i land i knyttet til kjøp av varer fra sektor 2 er = Ri) (13)

12 136 I land i omsettes det Ei enheter av det sammensatte godet. Ved å benytte Shepard's lemma på ligning (9) følger det at den innenlandske etter-. k gk aq,-u a-177 spørsel etter variant k er qz ap, Pk gi mens den utenlandske etterspørselen er lik xicj = = pk-'r Ej. Etterq3 a(pk -r) 3 spørselen for en representativ produsent i land i på henholdsvis hjemmemarkedet (i) og eksportmarkedet (j) kan følgelig uttrykkes som xii = xii = -- q3(t-1e3. (14) I likevekt må tilbudet av den enkelte variant være lik etterspørselen. Ved å benytte ligningene (10) og (14) finner vi at dette krever 1 = ivcr [c lei T 1 cr q3cr-1ei ] (15) Ligningssettet (4), (8), (9), (11), (12), (13) og (15) - som vi skal kalle (GL) - gir syv relasjoner. I tillegg har vi ytterligere to relasjoner, hvis form er avhengig av forutsetningene om kapitalmobilitet. Sammen med (GL) determinerer de ni ligningene de endogene variablene wh, pi, qi, Lli, L2, Ri, ri, Ei og ni I de tre neste avsnittene vil vi studere virkningen av ulike antagelser om graden av kapital- og varemobilitet (handelskostnader) på næringsstruktur, handel og velferd i det lille landet. 3 EN MODELL MED INTERNASJONALT IMMOBIL KAPITAL Uten kapitalmobilitet må innenlandsk tilbud av kapital være lik innenlandsk etterspørsel. Ved hjelp av Shepard's lemma finner vi fra ligning (7) at likevekt i det innenlandske kapitalmarked medfører mens realkapitalinntekten er lik = (16) R, = riki. (17)

13 137 Ligningene (16) og (17) sammen med (GL) beskriver nå likevekten. Handelsmonster og næringsstruktur Stordriftsfordelene i sektor 2 medfører at det store landet har et konkurransemessig fortrinn i produksjonen av de differensierte godene. Denne markedsstørrelseseffekten («market size effect») fører til at det store landet spesialiserer seg i fremstillingen av de differensierte godene. 11 Siden kun sektor 2 benytter kapital i produksjonen og kapitalen ikke er internasjonalt mobil, vil imidlertid begge land produsere differensierte goder. 12 Det er ikke opplagt hvorvidt det lille landets konkurranseulempe i sektor 2 øker eller avtar etter en handelsliberalisering: Reduksjoner i handelskostnadene gir såvel sterkere importkonkurranse som bedret eksporttilgang. Krugman og Venables (1990) har vist at den første effekten dominerer hvis handelskostnadene opprinnelig er høye, mens den siste dominerer hvis handelskostnadene er lave i utgangspunktet. Denne asymmetrien skyldes at eksportinntektene er lave når handelskostnadene er høye, slik at det hovedsakelig er hjemmemarkedet som har betydning for bedriftenes profitt. Handelsliberalisering fører til at importkonkurransen øker, hvilket særlig er merkbart for bedriftene i det lille landet som møter sterkere konkurranse fra et relativt stort antall utenlandske bedrifter (nu > nh) Hvis handelskostnadene allerede er lave, vil imidlertid en forbedret tilgang til det store eksportmarkedet ha større betydning enn økt importkonkurranse i det lille hjemmemarkedet for bedrifter i h. I så fall vil handelsliberalisering være gunstig fra disse bedriftenes synsvinkel. I vår modell impliserer asymmetrien at kapitalavkastningen rh synker i forhold til ru i den første liberaliseringsfasen (T høy), for deretter å stige (T lav). 13 Dersom vi har 11 Dette er et standard resultat innen nyere handelsteori og vil ikke bli nærmere utdypet (se Krugman (1980) for en detaljert redegjørelse). Merk at dette også er en pekuninær eksternalitet. 12 Vi antar i dette avsnittet at andelen av konsumentenes inntekt som benyttes på gode 1 er så høy at godet produseres i begge land. Dette impliserer Wh = wt, = 1 siden gode 1 produseres under konstant skalautbytte med kun arbeidskraft som innsatsfaktor (se appendiks for parameterverdier). 13 Bade rt, (T) vil kunne være U-formede dersom etterspørselen etter det arbeidsintensive godet er så lav at all produksjon kan finne sted i h. Grunnen er at mens det lille landet fortsatt vil beholde en diversifisert næringsstruktur, vil det store landet blir fullstendig spesialisert i sektor 2. Dermed åpnes det for internasjonale forskjeller i lønnsnivået. Divergerende lønnsstruktur vil bli nærmere diskutert i kapittel 4.

14 138 frihandel (t =1) vil rh = ru, siden markedsadgangen da er uavhengig av lokalisering. Et interessant poeng er betydningen de markedsmessige koblingene (fl >0) i sektor 2 har for relativ kapitalavkastning (se figur 1): FOlsomheten overfor handelskostnader blir sterkere og U-formen dypere. Grunnen er at de eksterne skalafordelene representert ved etterspørsels- og kostnadskoblinger medfører at konkurransefortrinnene til bedriftene i det store landet forsterkes: Ikke bare har disse en fordel i form av et større lokalt salgsmarked for ferdigvarer, men de har også adgang til flere lokale underleverandører. Hvis handelskostnadene er positive, bidrar dette til å redusere prisen på innsatsvarer i u i forhold til i h. FIGUR 1 Sammenhengen mellom handelskostnader og kapitalavkastning Siden det store landet har et komparativt fortrinn i produksjonen av goder fra sektor 2, har det lille landet per definisjon et komparativt for-

15 139 trinn i sektor 1. Følgelig er det lille landet eksportør av det arbeidsintensive godet, mens det er nettoimportør av de differensierte godene. Figur 2 viser utviklingen i eksporten fra sektor 1 og sektor 2 for det lille landet når handelskostnadene endres. Av figuren ser vi at eksporten fra sektor 1 øker etter en handelsliberalisering dersom 't er høyere enn 1.6, mens det motsatte er tilfelle dersom -r <1.6. Årsaken til denne inverterte U-formen er den ikke-monotone sammenhengen mellom konkurransedyktighet og handelskostnader. I tidlige stadier av integrasjonsprosessen skjer det en overføring av ressurser fra sektor 2 til sektor 1 i det lille landet, mens denne utviklingen reverseres under senere stadier av integrasjonsprosessen. Legg merke til at under fravær av transportkostnader (-r =1.0) handles det kun i differensierte goder. Dette skyldes antagelsene om internasjonalt immobile produksjonsfaktorer og fravær av komparative fortrinn. 14 FIGUR 2 EksportmOnster fra det lille landet 14 Se Dixit og Norman (1980), kapittel 9, for en modell uten handelskostnader hvor det vises at nceringsintern handel kan forklares ved hjelp av produktdifferensiering, mens relativ faktortilgang bestemmer sektorspesialisering.

16 140 Vi kan oppsummere diskusjonen hittil slik: Handel har liten betydning når transportkostnadene er høye, og landenes produksjonsmønstre er derfor relativt like (men det store landet vil være nettoeksportør av de differensierte godene). For middels høye handelskostnader er det markedsstørrelseseffekter og markedsmessige koblinger som dominerer, og gir opphav til sterkere grad av geografisk konsentrasjon av likeartede aktiviteter. Når handelskostnadene kommer under et gitt nivå, er det konkurransen i faktormarkedene som blir mest dominerende, noe som fører til geografisk spredning av bedriftene. Faktorpriseffekter er med andre ord avgjørende for at avindustrialiseringen i det lille landet reverseres. I en énfaktormodell uten faktorprisforskjeller vil handelsliberalisering alltid medføre en overføring av ressurser fra sektor 2 til sektor 1 i det lille landet, og avindustrialiseringen vil således følge en monoton utvikling (se Krugman og Venables, 1990, for en god illustrasjon av dette poenget). Eksistensen av markedsmessige koblinger vil på sin side bidra til å påskynde denne utviklingen. Velferd Med nyttefunksjonen (1) er konsumprisindeksen i land i lik Siden fri inntreden medfører at det ikke er noen renprofitt, kan velferden per capita i land i defineres som nominell arbeids- og kapitalinntekt dividert på prisindeksen: = + ri /i' " 1--y -y Pl qi (18) Det er ikke umiddelbart opplagt hva som skjer med velferden i det lille landet når -C reduseres. Anta at handelskostnadene initialt er høye, men at det deretter finner sted en liberalisering. Markedsstørrelseseffekten medfører da at det relative antallet bedrifter i det lille landet reduseres. Dette øker importbehovet for goder fra sektor 2, slik at det lille landet må betale handelskostnader på en større andel av disse godene (økte «effektive handelskostnader»). Konsekvensen av handelsliberalisering kan derfor paradoksalt nok være at de samlede handelskostnadene øker, og dermed kan også det totale antallet varianter (nh + nu) bli lavere. Både økte effektive handelskostnader og færre varianter gir i seg selv et velferdstap for det

17 141 lille landet (qh blir høyere, jevnfør ligning (9)). I tillegg så vi i figur 1 at kapitalavkastningen rh, og dermed realkapitalinntekten Rh, sank som følge av handelsliberalisering. Figur 3 illustrerer velferdseffekten av handelsliberalisering for det lille landet (h landet), og viser at handelsliberalisering alltid øker velferden i det lille landet. Grunnen er at den direkte effekten lavere handelskostnader reduserer prisen på importerte goder og at denne effekten dominerer over de indirekte effektene skissert ovenfor. Dette resultatet vil imidlertid ikke alltid gjelde. Det vil kunne eksistere tilfeller hvor man i tidlige faser av en integrasjonsprosess ser en nedgang i det lille landets velferd en utvikling som reverseres i senere faser av integrasjonen. Avgjørende for hvilket resultat man får er blant annet etterspørselsmønsteret, den internasjonale fordelingen av faktorbeholdninger og spesifiseringen av hvordan innsatsfaktorene inngår i produktfunksjonen. Gevinsten for begge land ved handelsliberalisering kan forventes å være spesielt stor dersom det eksisterer markedsmessige koblinger, siden geografisk konsentrasjon forer til kostnadsbesparelser på produksjonssiden. Imidlertid vil koblingene ha den bieffekt at det internasjonale velferdsgapet øker. 15 Dersom etterspørselen etter det arbeidsintensive godet er så lav at all produksjon av dette godet finner sted i land h, vil det eksistere internasjonale lønnsforskjeller (se her også fotnote 13). I likhet med koblinger fører eksistensen av slike lønnsforskjeller til at det internasjonale velferdsgapet Oker. 15 Wu er høyere enn Wh for alle T. >1. Dette skyldes både at kapitalavkastningen er høyere i det største landet, og at <q siden nu > nh.

18 142 FIGUR 3 Sammenhengen mellom velferdsnivå i det lille landet og handelskostnader Wh(t)/Wh(1) EN MODELL MED INTERNASJONAL KAPITALMOBILITET La oss nå tillate full internasjonal kapitalmobilitet. Som følge av fri kapitalmobilitet vil avkastningen på kapital i likevekt være den samme på tvers av landegrensene. Hvis vi benevner den felles kapitalavkastningen med r, vil følgelig realkapitalinntekten i land i være = rki, (19) og likevekt i det internasjonale kapitalmarkedet innebærer at 77,h9w1h g;i n uvw r qu Ku Kh. (20) Den generelle likevekten fremkommer nå fra ligningene (19), (20) og (GL).

19 143 Handelsmonster og næringsstruktur Under fravær av kapitalmobilitet fant vi at handelsliberalisering i varer medførte at bedriftenes profitabilitet ble påvirket av endringer i kapitalavkastningen. Hvis vi har fri flyt av kapital, vil bedriftenes profitabilitet bli reflektert gjennom endringer i kapitaleksporten. Figur 4 viser andelen av kapitalen i h som eksporteres. Kapitaleksporten er i overensstemmelse med resultatene i forrige kapittel høyest hvis det eksisterer markedsmessige koblinger, men i begge tilfeller medfører den ikke-monotone sammenhengen mellom handelskostnader og landets konkurransekraft at kurvene har en invertert U-form. Kapitaleksporten når et maksimum for -r.1.6 når ril= 0.3, for deretter å bli redusert etter en liberalisering. 16 Kap. eksport A 80% FIGUR 4 Kapitaleksport fra det lille landet = % - 40% 20% _,,,,,, 0% ,,,,,..,,,,,...,,,,, En liten digresjon: Hva om en viss andel av arbeidskraften hadde vært mobil? I så fall ville arbeiderne, alt annet likt, foretrekke å bosette seg i det markedet som har flest lokale leverandører. Antall leverandører vil imidlertid også være høyest der hvor arbeiderne er konsentrert, siden dette gir et høyere markedspotensiale. Disse markedsmessige koblingene har visse likhetstrekk med dem vi har beskrevet over, men med én viktig forskjell: Arbeiderne flytter med seg kjøpekraften, og dermed kan handelsliberalisering entydig føre til økt eksport av innsatsfaktorer. Dette er drøftet av Krugman (1991) i en modell uten næringsinterne koblinger og kapital. 2 - NOT

20 144 Antagelsen om at kapitalen er mobil medfører vesentlige endringer i produksjons- og handelsmønster. Figur 2 viste at uten handel i faktorer blir eksporten av varer fra sektor 1 forsvinnende liten når landene blir tilstrekkelig tett integrert. Venstre del av figur 5 viser at så ikke lenger er tilfelle. Tvert i mot, arbeidsintensive goder dominerer eksporten fra det lille landet for alle. t-verdier. 17 Den økte graden av faktormobilitet tillater økt internasjonal spesialisering et resultat som er i tråd med andre arbeider som har studert sammenhengen mellom vare- og faktormobilitet (se f.eks. Venables (1997)). Siden kapitalmobilitet tillater en høyere grad av internasjonal spesialisering, øker også sannsynligheten for internasjonalt divergerende lønninger. Dette er illustrert i høyre del av figur 5, hvor vi ser at wh (T ) er U- formet. Grunnen er at det store landet blir fullstendig spesialisert i sektor 2, mens det lille landet overtar all produksjon av det arbeidsintensive godet ved -r = Tidlig i integrasjonsprosessen, dvs. for -r e (1.4,2.2), blir konkurranseulempen til bedriftene lokalisert i det lille landet mer markert, hvilket gir seg utslag i lavere avlønning for den immobile innsatsfaktoren arbeidskraft (Wh synker). Men samtidig som handelskostnadene reduseres, blir bedriftene også stadig mer følsomme overfor forskjeller i faktorkostnader. Dette er grunnen til at handelsliberalisering fører til økt bedriftsetablering, reversering av kapitaleksporten og høyere lønn i h når < 1.4. Velferd I figur 3 så vi at handelsliberalisering økte velferden i det lille landet når kapitalen var immobil, men vi nevnte flere årsaker til at dette ikke nødvendigvis er tilfelle (spesielt dersom handelskostnadene opprinnelig er høye). Figur 6, hvor parameterverdiene er de samme som for figur 3, viser at handelsliberalisering nå reduserer Wh hvis det eksisterer markedsmessige koblinger (fl > 0) i sektor 2 og > 2. Grunnen er at kapitalmobilitet tillater en større omlokalisering av de kapitalintensive bedriftene fra h til u. Følgelig må konsumentene betale handelskostnader på en høyere andel av godene fra sektor Dette skyldes ikke endringer i parameterverdier; disse er de samme som i figur Næringsstrukturen i h vil imidlertid fortsatt være diversifisert det ville være en ren tilfeldighet om begge land kunne spesialisere seg fullstendig.

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Økning i enten L eller K.

Økning i enten L eller K. NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p 1, p 2 ) q = q(p 1, p 2 ) Y 1

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november ECON 2915 Fredag 22.november Solow modellen med befolkningsvekst Modellen: Y = F (K, L) (1) Y = C + I (2) K = I D (3) I = γy, 0 < γ < 1 (4) D = δk, 0 < δ < 1 (5) n = L L (6) Solow modellen med befolkningsvekst

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn 1 / 12 ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe 20. januar 2015 0 / 12 Hva skal vi med handelsteorier? Forklarer og predikerer handelsmønster. Forklarer hvorfor handel

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Næringsøkonomi (=Ind. Org.= Ind. Ecs.) Studier av enkeltmarkeder Partiell likevekt

Detaljer

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010 Moms på ebøker Espen R. Moen og Christian Riis Mai 2010 Notatet har følgende struktur. Vi redegjør først for premissene for diskusjonen. Dernest skisserer vi grunnprinsippene for analyser av hvilke virkninger

Detaljer

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater spesialisering i den type produksjon

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Whinston, Michael D., Tying, Foreclosure and Exclusion, American Economic Review, 80 (1990),

Detaljer

Teorien om komparative fortrinn

Teorien om komparative fortrinn Teorien om komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Handelsteorier forklarer og predikerer handelsmønster forklarer hvorfor handel gir gevinster

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p, p 2 ) q = q(p, p 2 ) Y = Y (p,

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

ECON2915 - Forelesning 10. Likevekt i en liten åpen økonomi. Mandag 28.oktober

ECON2915 - Forelesning 10. Likevekt i en liten åpen økonomi. Mandag 28.oktober ECON2915 - Mandag 28.oktober Forts. fra modellen presentert i forelesning 9 En (prisene gitte på verdensmarkedet) To innsatsfaktorer K og L i gitte mengder To sektorer (1 og 2) Konstant skalautbytte Likevektsbetingelser

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

Produktsammenbinding

Produktsammenbinding Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Produktsammenbinding 1. Eksempler på produktsammenbinding 2. Hvorfor produktsammenbinding? Seks ulike motiver 3. Mer om aggregeringsfordeler

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610 Jon Vislie; oktober 007 Veiledning ogave 4 ka. 3 (seminaruke 4): ECON 360/460 I en økonomi roduseres én konsumvare i mengde x, kun ved hjel av elektrisitet, symboliseret ved E. Produksjonsteknologien for

Detaljer

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import Oppgave 1: a) OPEC beslutter å redusere sin produksjon av olje. Hvilken konsekvens har dette for verdens tilbud av olje, relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet. Økonomisk Institutt, oktober 2005 Robert G. Hansen, rom 1208 Oppsummering av forelesningen 28.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12, RH 4.1) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12,

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet

På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet : Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet Ragnhild Balsvik, Sissel Jensen og Kjell Salvanes Institutt for samfunnskonomi, NHH NHH s Høstkonferanse Oslo, 19. oktober 2012 Kina er verdens største eksportør

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Er det en avveining

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst 1 / 17 ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst Karen Helene Ulltveit-Moe 17. mars 2015 0 / 17 Økonomisk vekst Bytteforhold og velferd Effekter av økonomisk vekst 1 / 17 Bytteforhold Et lands bytteforhold

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer ECON1210 Oblig Fredrik Meyer Oppgave 1 Hva er de viktigste forutsetningene for såkalt fullkommen konkurranse i et marked (perfectly competitive market)? Forklar kort hvilken betydning hver enkelt forutsetning

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet

Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet Publisert i Konkurranse 1998, 1(3), 13-16 Nils-Henrik M. von der Fehr, Tore Nilssen, Erik Ø. Sørensen og Lars Sørgard: Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet Hvor omfattende er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Hva skal til for å lage en spillteoretisk modell?

Hva skal til for å lage en spillteoretisk modell? Spillteori Spillteori er et effektivt verktøy for å analyse av strategisk adferd. Spillteori baserer seg på at bevisste aktører forstår at de er i en situasjon der de gjensidig påvirker hverandre gjennom

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi betrakter i denne oppgaven økonomien i Lilleland, der det produseres to goder, olje ( ) og næringsmidler ( ). For å produsere disse to godene trengs arbeidskraft

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Oppsummering av forelesningen 10.11.04 Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma

Oppsummering av forelesningen 10.11.04 Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma Økonomisk Institutt, november 004 Robert G. Hansen, rom 08 Oppsummering av forelesningen 0..04 Spillteori (S & W kapittel og 9) Fangens dilemma Spillteori er et effektivt verktøy for analyse av strategisk

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Økonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi

Økonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi Økonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Valutaseminaret, 7.-8. februar 2011 Plan for foredraget 1. Globale faktorer nasjonale

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 2. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 2 2. september 2011

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997.

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Nye oppgaver til Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. NB! For kun noen av disse oppgavene har jeg skrevet

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Verdien av gode veier

Verdien av gode veier Verdien av gode veier Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Samferdselskonferansen 2014 Kristiansund, 26.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38

ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38 ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38 Paul Krugman: Tusen takk, takk til akademiet og alle sammen her. Som dere vet er dette ekstraoridinært 00:46 V.O: I

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank I denne

Detaljer

Kortere arbeidsdag bedre liv eller trussel mot velferdsstaten? Av Steinar Holden

Kortere arbeidsdag bedre liv eller trussel mot velferdsstaten? Av Steinar Holden Kortere arbeidsdag bedre liv eller trussel mot velferdsstaten? Av Steinar Holden April 2006 Arbeidstidens lengde er tilbake i søkelyset. I Norge blir 6-timers dagen fremstilt som et egnet virkemiddel mot

Detaljer

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser Sammendrag: Selskapene tilsluttet interesseorganisasjonen Geilo Skiheiser, herunder Slaatta Skisenter AS, Geilo Taubane

Detaljer

Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide

Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide 1 Hva hvis industrien ikke får billig kraft? Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide 1 Jeg skal snakke om Generelt: 1. Bestemmelse av faktorpriser (lønnsdannelse)

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer