Rapportskjema for bruk av FOU-midlar frå nynorsksenteret. Nynorsk på åttande steget.

Transkript

1 Rapportskjema for bruk av FOU-midlar frå nynorsksenteret. Nynorsk på åttande steget. Namn på institusjon: Tangenåsen Ungdomsskole Rektor: Hanne Sigurdsson Telefonnummer: Postadresse: Kongleveien Nesodden E-postadresse: tangenaasen.ungdomsskole@nesodden.kommune.no Namn på ansvarleg for prosjektet: Ellen Flognfeldt Tangenåsen Ungdomsskule på Nesodden fikk hausten 2006 midlar til å kjøpe inn ulike læremiddel og nyare nynorsk ungdomslitteratur. Prosjektet går ut på å nytte ulike innfallsvinklar for å skape gode haldningar til nynorsk og å auke den skriftlege kompetansen. Det er lagt vekt på å gi nynorsk ein sjølvsagt plass i norskfaget, med start på åttande steget. Mål for prosjektet: 1. Å skape positive haldningar til nynorsk 2. Å utvikle toleranse for språkleg og kulturelt mangfald 3. Å bli kjent med nynorsk ungdomslitteratur 4. Å fremje leseglede og lesedugleik 5. Å utvikle skriftleg kompetanse i nynorsk Gjennomføring og organisering av prosjektet: Til mål 1 og 2: Å skape positive haldningar til nynorsk. Presentasjon av norskfaget på ungdomsskulen I den fyrste norsktimen i åttandeklassen, la eg vekt på å definere norsk som bokmål + nynorsk, greie ut om dialektmangfaldet i Noreg og om fordelen av to skriftspråk og eit språkleg mangfald. Dette må ligge som ein positivt lada premiss for norskundervisninga. 1

2 Eg la vekt på å finne ut kva for dialektar elevane kjende til, mellom anna gjennom eigen familie og slekt. Dette vart uformelt knytt til geografiemnet Noregs geografi i samfunnsfag. Utfylling av VØL-skjema (sjå vedlegg) Nynorsk var nytt for elevane då dei kom til ungdomsskulen. Eg valde å la dei tenke over eiga erfaring med nynorsk, gjere seg nokre tankar om kva dei kom til å lære og om korleis dei ynskte å arbeidde. Ulike møte med nynorsk Lesing av nynorsk ungdomslitteratur Arbeidsplanen for norskfaget er skriven på nynorsk gjennom heile året. Nokre av samfunnsfagprøvene er skrivne på nynorsk. Vi brukte utdrag frå nynorske ungdomsromanar i fleire samanhengar. Songar og små tekstar som start på timen eller som ei kvilestund. (Odd Nordstoga, Vamp, Torgersen, Henning Sommerro etc.) Dei kan brukast til å snakke om dialektar, ordklassar, aktuelle saker eller det songen handlar om. Paneldebatt med sentrale aktørar i språkstriden på 1800-talet. Eg laga rollekort frå lærarrettleiinga til Kontekst og laminerte dei. Alle elevane fekk eit kort med meininga til ein av aktørane. Dei fikk i heimelekse å finne ut noko meir om språksynet. Eg laga namneskilt, og seks elevar fekk hovudroller i debatten, medan resten av klassen var publikum og kom med spørsmål. Eg var lærar i rolle som møteleiar og gav ei innføring i saka. Til mål 3: Å bli kjent med nynorsk ungdomslitteratur Kurs med Janne Karin Støylen: Fordi han er bra Nokre av norsklærarane fekk ei innføring om gode bøker Innkjøp av bøker Fire klassesett: Nynorsk på 1-2-3, Nynorsk.no, Narnia-draumar og Fredlaus. Elles eit variert utval skjønnlitteratur. Til mål 4: Å fremje leseglede og lesedugleik Leseprosjekt Inspirasjon Undervisning Lesing Lesestol Leselogg Lesing heime 2

3 Elevane fikk utdelt eit program der eg hadde skrive inn måla for prosjektet og program for dagen. Eg opna med å presentere fleire av bøkene, og bøkene vart utstilte i klasserommet. Dei kunne gå og lese på baksida og kikke før dei bestemte seg. Heile prosjektet varte fire dagar, med lesing heile dagen, bortsett frå dei timane dei hadde gym, musikk og kunst og handverk. Meininga var å ha fem dagar, men den fyrste dagen vart elevane sendt heim grunna straumstans på skulen. Alt i alt var det om lag 15 timar på skulen og nokre timar heime. Inspirasjon: Tekst/musikk Vi starta dagen med å lytte til små tekstar og musikk frå den nynorske tekstslåtten. Eg valde tekstar som hadde referanse til det vi las om eller til noko som hadde aktualitet. Denne posten er fleksibel, men den kan òg spikrast i høve til emne ein vil snakke om i undervisningsdelen. Her er det mykje å velje blant, og eg har denne posten open, sidan eg trur det er viktig at læraren eig det ho vil formidle. Ein kan velje fritt. Ein må ta temperaturen på klassen og dagen. Eg har Odd Nordstoga som hoffleverandør, men det er sjølvsagt mange å ta av. Dei konkrete tekstane eg brukte var til dømes Orda du gav meg`(frå Luring av Nordstoga) som inspirasjon til å finne mange fine og ulike ord, ein song om Newton som fekk eit eple i skolten, der eg bad dei lytte seg fram til ein vitskapsmann. Dette var ein innfallsvinkel til å snakke om sakprosa. Ein dag lytta vi til Vårsong med tekst av Ragnar Hovland og hadde ein samtale om det å vere sjuk og borte frå skulen. Til slutt hadde vi Kim du no e med Vamp. Denne songen var meint som eit positivt punktum på veka. Det fungerte fint å ha prosjektet tidleg på dagen, andre veke i januar. Det var mørkt ute, nokre av elevane var ikkje heilt vakne, og med stearinlys, mørkt rom, dagens tekst og ein samtale rundt denne, var det lettare å kaste anker og komme i lesemodus. Eg vil seie at denne fasen er særs viktig på ungdomstrinnet. Dei må tjorast fast, falle til ro og fokusere. Undervisning Denne posten på programmet trur eg ein må vere varsam med. Her må ein finne ein god balanse. Det er viktig at leseveka er litt undervisningsfri, men det er likevel ein god ide å ha med noko om tekst, for eksempel nokre verkemiddel dei kan vere merksame på. Alle fikk ein stor figur som dei limte inn i loggboka. Denne figuren var utgangspunktet for å bli kjend med hovudpersonane, personskildring, og dei kunne fylle inn indre eigenskapar ved hovudpersonen inne i dokka og ytre fakta utanfor. Vi snakka òg om ulike sjangrar og oppdelinga i skjønnlitteratur og sakprosa. Desse var ukjende omgrep for mange på åttande trinn. I undervisningsdelen sa eg noko om kva eg ville dei skulle vere merksame på den dagen. Dette var enkle ting som å velje ut ord og setningar og avsnitt som for eksempel var slik at dei kunne sjå noko for seg, humoristiske og overraskande ord og setningar osb. Vi skreiv ned orda på små kort som eg putta i ei stor og fin glaskrukke med lokk. Desse orda gøymer vi på, slik at vi kan plukke ut ord for skriving seinare (jf. Ordpose frå boka Velkommen til språket av Kjersti Wold og Gro Dahle) Lesing Her ligg hovudfokus for prosjektet. Det var lov å ha med seg teppe og puter, og mange koste seg og satt saman medan dei las. Eg hadde med bollar den siste dagen. Lesestolen Lesestolen var ein stol eg hadde eit fint teppe på. Kvar dag hadde nokre elevar førebudd høgtlesing, og dei fortalde litt om boka si. Dette var fine stunder. Det var heilt frivillig å lese, 3

4 og det var om lag fire kvar dag. Det kan vere ein god idé å avgrense lesetida til eit par sider, ei kort novelle eller liknande, for det er nokre som liker å lese mykje, og det kan bli vanskeleg for dei andre å halde fokus. Leselogg Elevane fikk ein leselogg der dei skreiv ned det dei las på skulen og heime, til dømes sidetal, eller namn på bok viss dei las fleire. Dei skreiv òg ned meiningar om det dei las, setningar, ord og korte samandrag. Det er viktig å vere merksam på å halde ein god balanse mellom lesing og skriving. Det er nødvendig å skrive noko, men ein bør vere varsam med å la dei få ei kjensle av at det er mykje arbeid. Det kan ta vekk noko av lesegleda. Avslutning Eg laga eit tre med greiner. Dette limte eg opp på veggen. Eg klipte mange blad der elevane skreiv namnet på den boka, diktet, novella eller artikkelen dei hadde lest. Treet hadde mange blad då veka var over. Elevane skreiv evalueringslogg der dei svarte på spørsmål om prosjektet. Veka etter begynte vi å arbeide med å skrive bokomtale. Elevane vart oppmoda til å skrive på nynorsk. Andre klassar hadde det same prosjektet, og nokre av elevane mine anbefalte bøker. Til mål 5: Å utvikle skriftleg kompetanse i nynorsk Loop: Aktivitet for å bli kjend med den særskilte skrivemåten i nokre ord på nynorsk. Fyrst får dei ei liste med ord dei kan sjå på heime. Vi testar kor mange dei kan når dei kjem på skolen gjennom ei form for gloseprøve. Alle elevane får så eit kort med to ord frå lista, eit på bokmål og eit på nynorsk. Sjå modellen i vedlegg. Dei står i ring. Dette spelet er laga til 24 elevar, men kan sjølvsagt utvidast eller minskast. Eleven med kortet med talet 1 startar og les opp bokmålsordet sitt. Den eleven som har det nynorske ordet svarer og les så opp sitt bokmålsord slik at den som har nynorskordet svarar. Slik går det rundt til ringen er slutta. Det bør vere like mange ordkort som elevar i klassen. Etter aktiviteten har vi gloseprøva ein gong til, og dei fleste ser at dei har får fleire riktige! Gruppearbeid med powerpointpresentasjon av dei ulike ordklassane Grupper på tre arbeider med kvar sin ordklasse og førebur ein powerpointpresentasjon med oppgåver til resten av klassen Bokomtale. Elevane skreiv bokomtale etter leseprosjektet Skriving av småartiklar etter modell av Ragnar Hovlands Verdt å vite trur eg Arbeid i Nynorsk på Kva har vi oppnådd? Som lærar observerte eg at elevane hadde ei fin veke då vi hadde leseprosjektet. Dei las mykje, og det var ein varm og god atmosfære i rommet. Elevane skreiv evalueringsloggar, og leseprosjektet fungerte godt som eit tiltak til lesestimulering og til å skape positive haldningar til nynorsk. Eg høyrde ingen negative kommentarar. 4

5 Elevane er vane med at nynorsk er ein del av norskfaget, men dei var litt usikre på korleis det ville vere å lese nynorsk ei heil veke. Mange sa at det var godt å ha samanhengande tid til lesing. Fleire elevar hadde med dyner, puter og teppe, og ein gut hadde med ei feltseng. Det var rift om plassen i senga, og det var ofte tre der på ein gong! Dei las mange bøker. To av jentene fortalde at dei hadde merka seg at dei tenkte på nynorsk etter å ha lese fleire timar på skulen. Jeg har begynt å tenke på nynorsk! Nå har jeg begynt å snakke det også! Eg tenkjer, altså er eg! var omkvedet deira. Ein gut sto ved bokhylla og fortalde meg at han meinte det var fleire fine bøker på nynorsk enn bokmål. Dette er ein gut som har hatt vanskar med å finne bøker som fengar. Det er ikkje sikkert at han kan dokumentere rangeringa si, men han opplevde å finne gode bøker denne veka, og nynorsk var inga hindring. Eg merka meg at elevar som vanlegvis ikkje las bøker, las fire bøker på fire dagar! Da eg spurde ein om forventningane til leseprosjektet, sa han at han trudde at det ville bli kjedelig, men så ble det jo stikk motsatt! Han var òg klår i vurderinga av utvalet av bøker: Jeg fant bøker jeg likte, men jeg savna krim Ein elev skreiv: Jeg hadde trodd det skulle bli kjedeligere, men det ble bare kjempekoselig. Eg har hatt en veldig fin uke. Fleire skreiv at dei forventa at det kanskje blei kjedeleg og vanskeleg, men at det slett ikkje blei slik. Dei blei fort vane med å lese nynorsk, og det gikk heilt greitt. Mange kommentarar går på at ein vert flinkare i nynorsk og meir positivt innstilt etter ei slik veke. Fleire framheva den mjuke starten som særs hyggeleg. I sluttevalueringa i juni bad eg om forslag til metodar i nynorskundervisninga neste skuleår. Dei fleste vil ha fleire leseprosjekt. Fleire skreiv at dei likte songar, leikprega aktivitetar og rollespel. Ein elev skreiv at han likte utprøvande skriving utan å måtte prestere mykje. Dei fleste elevane skriv at dei har lært meir nynorsk og at det har vore bra. Ein elev beskriv utviklinga slik: Jeg har aldri følt jeg har vært god i nynorsk, så jeg fryktet dette litt. Jeg tror det er smart med forskjellige læringsmetoder. Jeg kan mye mer nå enn da vi startet på ungdomsskolen, så for meg har læringsutbyttet vært vellykket. Han avsluttar med å si at forholdet til nynorsk er mye bedre enn da vi startet. Denne frykten jeg hadde om at jeg ikke kunne nynorsk, utviklet seg automatisk til at jeg ikke likte nynorsk, men jeg har lært i løpet av året at jeg ikke har mye å frykte. Leseprosjektet var i veke 2, altså den andre veka etter juleferien. Eg meiner dette var eit høveleg tidspunkt å leggje eit slikt prosjekt. Det er viktig å vente med leseprosjektet til læraren har ein viss kjennskap til elevane som lesarar. Eg hadde på førehand fått dei til å reflektere litt om korleis dei oppfatta seg sjølv som lesarar. Det er òg ein god idé å ha lese utdrag frå bøker på førehand, då kan det hende det er lettare å velje bok til prosjektveka. Eg meiner vekene etter jul er gode for lesestimuleringsprosjekt, det er lettare å få til god stemning og ro. Det er viktig å markere at dette var eit lesestimuleringsprosjekt der hovudmålet var å få til gode møte med nynorsk litteratur. Målet var å oppleve nynorsk som positivt. Det er viktig å ha stor breidde i bokutvalet. Det er viktig med lettleste bøker. Det er òg viktig at læraren kjenner nokre av bøkene og presenterer dei. Det finst fleire oversikter på nettet ein kan bruke 5

6 når ein vel bøker. Sidan dette prosjektet er for åttande trinn, vil nokre ungdomsbøker vere krevjande. Men elevane er særs ulike, så det finst noko for alle. Plan for vidareføring av prosjektet Dette har vore eit utprøvande prosjekt, der meininga er å bruke dei erfaringane eg fikk i det vidare arbeidet med nynorsk språk og litteratur på ungdomstrinnet. Planen er å lage ein lokal leseplan der ulike prosjekt og opplegg ligg fast på ulike trinn. Her skal nynorsk inn på lik linje med bokmål. Vi legg opp til at elevane på niande og tiande trinn skal jobbe med strukturerte leseprosjekt. Vi er i gang med å lage prosessorienterte leseopplegg til Narnia-draumar av Lars Mæhle og Fredlaus av Ragnar Hovland. Eg planlegg å lage fleire opplegg for innlæring av formverket og å få fleire norsklærar til å ta i bruk dei nettressursane som ligg inne på Nynorsksenterets nettsider. Samla vurdering av prosjektet Eg vurderer utbyttet av prosjektet som positivt. Eg meiner det har vore viktig og nyttig å starte med nynorsk frå fyrste stund i åttande. Det har skapt meir positive haldningar. Dette vil eg dra nytte av. Val av metode er særs viktig for oppleving og læring. Det er særs viktig at læraren definerer norskfaget som bokmål og nynorsk og at ho framhever språkleg mangfald som noko positivt. Eg meiner eit lesestimuleringsprosjekt på åttande trinn vil lette det vidare språkarbeidet, og elevane vil få eit naturleg og ope forhold til nynorsk og dermed auka kompetanse. Det er ei utfordring å sette i gang med mange nynorske opplegg i fleire klasser på same tid. Det er viktig at lærarar får eit eigeforhold til prosjektet og kjenner det som sitt. Dette er ei utfordring vi må ta. Eg trur at når vi tar i bruk fleire metodar, vil det verte lettare. Det er heilt klårt at det å ha nyare ungdomslitteratur har vore særs nyttig. Jamvel om dette prosjektet har sikta seg inn på åttande trinn, har lærarane på niande tatt i bruk boka Narnia-draumar. Elevane likte boka godt. Når det gjeld innkjøpet av bøker, ser eg i ettertid at eg kunne ha brukt nokre av pengane til å kjøpe Nynorsk på til alle klassane på trinnet. Eg brukte han i klassen min som eit forsøk, men nokre av elevane i andre klasser reagerte på at dei ikkje hadde han. Alle dei andre bøkene er til felles bruk. 6