\~ Ll1~. VIVA. Srll':' l d a l en I I KQrl1r,lU r,e: Tl'~YS i l Kart-M711: 2117 IV UTM: UJ Areal: daa Dat.:.: 11. c.g

Transkript

1 r'... -;. I. iseb æ as ap Srll':' l d a l en I I KQrl1r,lU r,e: Tl'~YS i l Kart-M711: 2117 IV UTM: UJ Areal: daa Dat.:.: 11. c.g \~ Ll1~.. \ VIVA SQldalen ligger sør fqr SmQlkjølen ved sørsiden av SmQlfjellet ca 15 km nordøst fpr Innbygda i Trysil. OmrAdet ligger mellqm tq dalfører. I vest har en Drevjedalen som munner ut i Ljørdalen SQm er dalføret i øst. Smoldalen er na en nedlagt plass hvor det tidligere var seter (Trysilboka 1989) og som fra ls99 ble til gardsbruk med fast bosetting som holdt seg fram til OmrAdet er et tilleggsomrade til Smolkjølenskogreservat som er administrativt fredet pa statens grunn og som er utførlig beskrevet av bl a Børset ( 1976). Det undersøkte omradet fanger opp en del furuskog og rikere granskog og er et viktig bidrag til skogreservatet for ~ kunne gjøre omr~det om til et egnet typeomrade i barskogplanen for denne naturgeografiske regionen. Beskrivelsen for det undersøkte tilleggsomradet bygger pa to dagers befaring sammen med skogfullmektig Hans Haget, Trysils forvaltning og skogsarbeider Jon Egil Bekkevoll 11. juli og skogarbeider Stig Fosshaug 12. juli. Utvidelsesforslaget ble markert med røde og gule plastikkband i vest-sørvest mens det ikke er merket noen grense i sørøst og øst. Denne grensen skal markeres siden p~ grunnlag av befaringen som ble foretatt 11. jl.\li. For tilleggsomradet (Smoldalen Il) er høyden over havet fra ca 660 til 910 m. Skog grensen gar pa ca 850 m, men er presset adskillig ned pa steder med lite løsmasser som f eks sør for Smolfjellet. Berggrunnen i det undersøkte omradet bestar av sandstein og konglomerat (sandsteinen har flere st~der markerte bølgeslagsrllet~ke'r~) (Si.gr'lc.nd et al. 1984). Det tmdet~søkte onn~adet~ ligger i naturgeografisk regiqn nr 33e/f, Elverums- Qg Nedre Osterdalstypen, i den nordbqreale barskqgssqnen (Nordiska t'lirlistertgdet 1984, Dahl et al. 1985). ' jeget as jon I den sørøstre og østre delen har granskogen størst utbredelse. Furu forekqmmer kun pa litt skarpe rygger som nedenfqr Løvgnollen med innslag av bærlyngbarblandingskog der feltsjiktet best~r av tyttebæt~' CYaccirlium vitic::.-idaea), bl~bæt~ '::.1. rllyt~tillus), litt b l okkebær~ CV. I.l l i q i nosum) Qg fj e 11 ~..r~ek l i rlg (Empet t~'-h,l hermaphroditum). Skogsamfunnet opptrer mer eller mindre i mosaikk med blabærgranskog som f eks øst for Smoldalsbekken.

2 Røsslyngblokkebærgranskog p~ meget tykk rahumus er et svært utbredt skogsamfunn innenfor reservatet. Samfunnet forekommer ogs~ p~ deler av det undersøkte omr~det og g~r over i relativt fattige gransumpskog og sm~myr. Ved slike omr~der far en inn et svakt innslag av bl~topp (Molinia caerulea) ved siden av litt bjønnskjegg (Scirpus cespitosus), tepperot (Potentilla erecta) og flekkmarihand CDactylorhiza maculata). I et omrade øst for SkjærAskiida (et lokalt navn som ikke star p~ kartet) kommer en inn i en fin sm~bregnegranskog som har partier med høgstaudegranskog hvor bl a myskeras (Milum effusum), turt (Cicerbita alpina), tyrihjelm (Aconitum septentrionale) og skogburkne CAthyrium filix-femina)" opptrer. Dette er et viktig skogsamfunnsom bør med i et framtidig typeomr~de da dette ikke er særlig utbredt innenfor det eksisterende skogreservatet. Det er her partivis grov sm~bregnegranskog. I kontakt med sm~bregnegranskogen f~r en ogs~ innslag av magre flekker med l~gurtgranskog hvor det forekommer hengeaks CMelica nutans) og sm~marimjelle CMelampyrum sylvaticum). En del grunn bunnmorene med blokkmark fins i omr~det særlig pa skarpe rygger hvor en ogs~ far inn furutrær. I granskogens bunnsjikt opptrer vanlig furumose (Pleurozium schreberi) og etasjemose (Hylocomium splendens). Over p~ mer næringsfattig mark med furu finner en ogs~ en del reinlavarter sorl1 gt~~ t~eiqlav (Cladc,'nia t~arlgifet~irla), lys t~eirj1av (~ pn~ b u s c u l a), l i t t kv i t k t~ U l l ( C. c::.tel l a t~ is) c.gisl a rids l a v ( Ce b~ a r i a islandiea). Grunnlendt mark har innslag av kjempesigdmose (Dicranum robustum) isprengt forskjellige lavarter. P~ blokkmark og læget~ k.ar. en finne ogs~ at~ter~ som blorl1stet~lav (C. bellidiflot~a) c'g fusklav (C. sulphut~irla). BI~bærgranskoge~ har bl a ved siden av bl~bær ogsa litt skrubbær (Cornus suecica). I friske, rikere deler av granskogen kommer ogsa skogmarihand (Dactylorhiza fuschii) inn. Ved bekker som f eks Holbekken f~r en inn elementer med høgstauder som en kontrast til de artsfattige omgivelsene med bl~bærgranskog, blokkebærgranskog og bærlyngbarblandingskog. Det dreier seg om sauetelg (Dryopteris expan~a), fjellkvann (Angeliea arch-angelica), mjødurt (Filipendula urmaria), skogsnelle (Eguisetum sylvaticum), skog burkne og tyrihjelm. Et stykke opp fra disse bekkene, p~ oversiden av blokkmark, kommer det inn et lite l gurtelement n~r eksposisjon er sør-sørvest. Det er et forholdsvis spredt innslag av fattig fastmattemyr. I vest har en alt overveiende bærlyngbarblandingsskog som dominerende skogsamfunn. Her inng~r røsslyng (Calluna vulqaris), tyttebær, krekling, bl~bær og litt blokkebær. Kreklingen er forholdsvis velutviklet i feltsjiktet og dette er et trekk som er typisk for en del kontinentale utforminger av bærlyngbarblandingsskog. Stedvis er feltsjiktet sterkt dominert av røsslyng og trærne st~r med stor avstand. Dette er p~ grensen til ren røsslynghede og har antagelig innslag av aurhellemark.

3 Lav-furuskog ~pptrer som innslag i bærlyngbarblandingsskogen. Foruten krekling finner en i bunnsjiktet en dellavarter som gra reinlav, lys reinlav og kvitkrull. Her fins en del partier med blokkmark uten tresjikt og stedvis ogsa spredt tresjikt. I sør kommer en inn pa en stor lavhede som har aurhellemark. Her er feltsjiktet ogsa dominert av røsslyng. Granskogen opptrer i sør ved at den innfinner seg" i smi søkk og ved kilder i form av røsslyng-blokkebærgranskog, blabærgranskog og gransumpskog. Disse innslagene er svært viktige A fa med i utvidelsesforslaget og ligger like vest-sørvest for plassen Smoldalen. Slike innslag er svært viktige viltbiotoper. Her kan en ogsa finne fragmenter av smabregnegranskog. I sumpskogfragmentene har en ogsa fattige kilder hvor det bl a vokser mye vasstorvmose (Sphagnum cuspidatum) Kvartærgeologisk har en bølgeformet terrengoverflate med tørr og fattig vegetasajon nord for SkjærAsen og med en del blokkmark i bunnen. Dette er trolig sidemorene lagt opp av innlandsisen i forbindelse med avsmeltingen og har fungert som smeltevannselver ved iskanten i kortere perioder. Val'"llig gt'eil'"llav (!::!YQ!;:.gyrnnia physodes) et' svæt't utbt'edt som epifytt pa trærne i omradet. Ved siden av denne opptrer en del varllig papi"r'lav (Platisrllatia glauca), gubbeskjegg (Alectclt'ia sc:n'mentosa), bleikskjegg (Bt'ym'ia capillch'is), litt hengestt'y (Us'nea filipendula) clg piggstt'y (U. subflc,t'iday"la). I tillegg et' det observert elghornslav (Pserdevernia furfuracea). Flere Bryoria-arter er antagelig til stede i den vestre delen hvor det er mer furuskog. Her er det funnet furuskjegg (Bryoria fremontii). En art som mørkskjegg (B. fuscescens) er ogsa sett i omradet. PA grankvister er det fa eksemplarer av einerlav (Cetra~ia juniperina). Av saprofytter forekommer det en del vedmusling (Glocophyllum sepiat'iufll), fiolkjuke (Tt'ichaptwn abietil'"lum) og t'ødt'a'rldkjuk (Fomitopsis pinicola) pa gran. PA lauvtrær ble det funnet skivemusling (Trametes betulina) og knusk-kjuke (Fomes f':ll"lle'rd:;a'r'i us). Skoqstruktur - pavirkninq Skogstrukturen veksler mellom sen optimalfase, alsersfase og bledningsfase. I den østre delen av omr~det er det en del aldersfase og litt innslag av bledningsfase hvor gran n~r en alder av.ca 200 Ar, se tabell PA grunnlendte rygger i de mer høyereliggende partiene finner en ogsa familiegrupper med gran. Aurhellemark og trær med grundlendt jordsmonn har meget spredt tresetting og kan ikke karakteriseres SOM noen sammenhengende ~kog. Disse tresatte impedimentene er som før nevnt forarsaket av stort innhold av blokkmark og ur ved siden av ren aurhellemark. I den vestre delen av omradet kan furutrærne na en alder pa ca' 130 ~r i optimalfase og eldre trær i bledningsfase viser ca 320 Ar.

4 Lengre sør i d~n vestre delen av omradet finner en innslag av aldersfase og mot høyde 725 i sørvest ogs~ sen optimalfase. Grantrærne kan n~ en brysthøydediameter av ca 60 cm i den østre delen av utvidelsesforslaget. Innenfor det foresl~tte omr~det som bør legges til skogreservatet er det i den østre delen foretatt en form for tynningshogst/plukkhogst p~ slutten av 40-tallet i den østre delen. Senere er det i 1979/80, p~ ryggen øst for Holbekken, foretatt en plukkhogst som har artet seg som en. radikal fjellskoghogst. Denne hogsten er avsluttet i en avstand pa ca 10 m fra reservat grensa. Brattkanten ned mot Holbekken i vest er derimot ikke hogd. Sør for Løvgnollen er det derimot foretatt en snauflatehogst i 1984/85 hvor det ble hogd ca 3000 m 3 Minst mulig av denne hogstflaten bør g~ inn i det utvidelsesforslaget. Ved Smoldalen ble det i 1988/89 utført en fjellskoghogst hvor en tok ut 4000 m 3 En del av dette omr~det bør legges til reservatet. Der hvor det er foretatt snauflatehogst er det en del marbusker igjen som kan reagere og bli til trær med tiden, men ellers er det svært liten respons pa snauflatehogsten m.h.t. gjenvekstbetingelser fo~ gran. Feltvegetasjonen er sterkt dominert av smyle (Descampsia flexuosa). Dyreliv Under inventeringen ble det observert s~erle ved Smoldalen, lauvsanger, bjørkefink, rødstrupe, m~ltrost, trepiplerke, rødstjert og duetrost. Første dagen ble det sett en elgkalv ved Smoldalen og a~dre dagen en 3-Arig elgokse i den vestre delen av omradet. Vurdering-verneverdi Utvidelsesforslaget i Smoldalen er av interesse ~ f~ lagt til skogreservatet pga to.forhold. Det ene er det innslaget en har av litt rikere granskog i øst ved siden av et forholdsvis stort innslag med furuskog i~vest-sørvest. Sistnevnte skogtype vil bidra til ~ øke variasjonen innenfor hele omr~det betraktelig og vil kunne føre til at Smoldalen med det fredete omradet i Smolkjølen blir et velegnet typeomrade for denne naturgeografiske regionen. Det undersøkte omradet sammen med skogreservatet i Smolkjølen er et svært verneverdig typeomrade <***). J

5 Lokalitet Gutulia nasjonalpark Kommune: Engerdal Kat~t l'r1711: 1719 Il, 1B19 111,2018 I UTt 1 1: UJ Areal: daa Dato: mai 1987 og Nat l.wgi'~ul'"il'"llaq Gutulia nasjonalpark ble opprettet ved kgl res av 1968 <Borgos et al. 1972). Parken g~r ovar tregrensen og dekker en del alpine felter i nord. Tregrensen ligger pa ca 840 m og det laveste punktet er pa ca 620 m lengst i sørøst. Det høyeste punktet er Gutuliv.:.la pa 948 m o.h. I nasjl:lnalpat~kplanen <NOU 1986) et~ det foreslatt en utvidelse i nord-nordvest som omfatter mer bjørkeskog. Dette omrade er ikke undersøkt i forbindelse med bat~skclgp l anen. Berggrunnen i omradet bestar av kvartsskifer og metaarkose (Sigmond et al. 1984). GI.ltulia ligget~ i lrlatut~geogt~afisk t~egi':'rl l'"lt~ 33 d, 0vre 0sterdalstypen, i den nordbor~ale skogssonen <Nordiska 1~1 i '1'1 i st e'r~t~' det 1984, Dah l et a l. 1986). Tidligere undersøkelser Gutulia nasjonalpark er beskrevet og undersøkt i forbindelse med flere hovefagsoppgaver (Godal 1964, Hauge 1965 og Hjeljord 1968). Videre har skogstrukturen blitt undersøkt av Huse (1964). ~;egetas jol'"1 Barskogen i Gutulia bestar av hovedsakelig bærlyngbarblandi~gsskog med kontinentalt innslag av mye krekling (Empetrum hermaphroditum) i feltsjiktet sammen med tyttebær (~;('::\ccinium vitis-idaea), litt blabæt~ (V. rl1'[r~tillus) og litt blokkebær (V. uliginosum). Skogsamfunnet er ogsa rikt pa blokkmark. I forsenkninger og søkk kommer granskogen inn. Ved Gutulisetra fins det en bekkedal hvor det star et meget stort grantre i en sm' bregnegranskog som er over 29 m høy og holder en brysthøydediameter pa 67 cm og med et kubikkinnhold som er beregnet g ligge mellom 4,3 og 5,6 m 3 (Kielland-Lund 1972). Skogsamfunnet opptrer ogsg flere steder pa sør-sørøst skrgningen av Gutulivola og dessuten pa østsiden av denne. Av granskogsamfunn dominerer blabærgranskog der blabær er sterkt fremtredende i feltsjiktet ved siden av sporadiske innslag av smyle (Deschampsia flexuosa). Furumyrskog finner en langs Gutua, i øverste og nederste del særlig, men ogsa som mindre flekker i en slak laggsone pg litt hellende terreng. Denne typen har en del blsbær, krekling og blokkebær i feltsjikt~t ved siden av torvmoser. Minerogene partier fgr inn torvull (~riophorum

6 / '. vaginatum), dvergbjørk (Betula nana) og hvitlyng (Andromeda polifolia), for ~ nevne noen av de viktigste ved siden av røsslyng (Calluna vulgaris). Sistnevnte art er ogs~ et viktig innslag i feltsjiktet i bærlyngbarblaridingsskogen. Granskogsamfunnet som utgjør deler av terrenget med drog og forsenkninger er sannsynligvis suksesjon etter skogbrann. Som Huse (1964) har p~pekt kommer gran inn p~ lokaliteter etter skogbrann som har en forholdsvis gunstig vannhusholdning. Av arter i feltsjiktet kan ogs~.nevne skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii) p~ litt friskere mark. Denne arten opptrer ogsa langs elva. Slirestarr (Carex vaginata) er vanlig i mer sumpskogpreget granskog. SmAmarimjelle (Melampyrum sylvaticum) og hengeaks (Melica nutans) vokser pa litt bedre mark i granskogen. Skogrørkvein (Calamagrostis purpurea) finner en i litt friskere sig i granskogen og ellers i mer sumpskogpregete omgivelser. Kildehorisonter har ogsa innslag av setermjølke (Epilobium hclr~rlemannii). Soligene myrpartier av forholdsvis fattig karakter kan ha enkelte litt rikere partier med tradstarr (Carex lasiocarpa) og litt flaskestarr (c. rostrata). Den sistnevnte vokser helst langs bekker og ved myrt jern. Tepperot (Potentilla erecta) gar inn i myrene. BlAtopp (Molinia caerulea) er et viktig innslag langs Gutua og danner~ tt.ler~ ofte i veksling med stolpestal'~r~ (~ juncella). PA myrer fins ogsa sveltstarr (Carex pauciflora). Myrene kan stedvis minne om en ombrotrof tuemyr spesielt nede ved Gutua i sørøst. Høljepartier st~r ofte i kombinasjon med kildehorisonter der en har hellende terreng. Her opptrer en del kaldmoser og levermoser som ikke er særlig krevende. Bunnsjiktet i myrene har en del torvmoser som rødtorvmose (Sphaqnum rubellum). Grantorvmoser (S. girgiensohnii) er svært vanlig i litt friskere granskog i retning av gransumpskog. Bunnsjiktet i granskogen er rikt pa etasjemose (Hylocomium sp1endens) og furumose (Pleurozium schreberi). G~sefotmose (Barbilophozia 11~opodioides) gar inn i bunnsjiktet i blabærgranskogen. I litt tørrere og magrere utforming kommer ogsa inn storvrenge (Nephroma arcticum). Furuskogen har flere Cladonia-arter i bunnsjiktet. Disse er bl a kvitkr~ull (Cladorlia c::.tellar~is), gr~a r-'einlav (C. r~a'rlqifel'~irla), lys reinlav (C. arbuscula). PA steinblokker og læger finner en ogs~ blomste'r~lav (C. bellidiflor~a), for~skjellig bege'r~lav og fuskla\/ ( C c, u l p h u r~ i n a) Det avgjort artsrikeste innslaget har en langs Gutua. BlAtopp er særlig fremtredende pa litt slakere partier og kan som før nevnt opptre i tuer sammen med stolpestarr. I tillegg forekommer det en del urter som mjødurt (Filipendula ulmaria), kranskonvall ( p o l y g,", n a t u 1'11 v e 'r~ t i c i l l a t u 1'11), l i l j e ko rival l ( Co rival l Cl 'r"' i E.l ma j a l is), ko'rlgspi'r' (Pt?diCUla'r~ic::. septi'~um-cal'~olinijrl1), lifi01 (~_/iol.:.1. monta'rla) og myrklegg (Pericularis paluc::.t~is). Langs Gutua ble det ogsa funnet kanelrose (Rosa majalis) og et lite eksemplar av villrips

7 / (Ribe<=. spicatl.lfll). Av graminider er særlig vanlig hengeaks typisk ved siden av sølvbunke (Deschampsia cespitosa). Sistnevnte art g~r inn i en slags bjørkesumpskog sammen med blatopp og skogrørkvein lengst sø~øst i omradet. Langs Gutua ble det ogsa funnet kvitmaure (Galium boreale) og myrmaure (G. palustre). NAr det gjelder lavepifytter er det særlig mye vanlig greinlav (Hypogymnia physodes), gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), vanlig papirlav (Platismatia glauca). Videre er det observert en del Bryoria-arter som furuskjegg (B. fremontii). PA furugadd er det funnet piggskjegg (B. fureeliata). PA furugadd er det ogsa funnet en del ulvelav (Letharia vulpina). Dette er en østlig art som har sitt optimumsomr~de i denne delen av Hedmark. Dessuten er det ful'"il'-let hengesb~y (Usnea filipel'"ldula) og piggsb~y (~ subfloridana). Det er en del blei~skjegg (B. capillaris) og mørkskjegg (B. fuscescens) pa gran. Av saprofytter er det funnet stokk-kjuke (Phellinus pini) p~ og knusk-kjuke (Fomos fomontarius) p~ bjørk. furu Skogstruktur - pavirkning Den mest urskognære delen av omradet ligger like omkring Gutulisetra, men det kan forkomme et og annen gammei stubberest. I den østre delen og lenger sørøst finner en ogsa en del ferskere hoystinngrep. En kan se rester etter en del gamle tømmerstokker som har fungert som underlag for en slags kjørevei for tømmer. Denne har gatt i retning av det sørøstre hjørnet av l'"lasj Ol'"la l pat~kel'"j. Det er overveiende aldersfase som preger hele Gutulia nasjonalpark nar en ser bort fra enkelte mindre partier med oppløsningsfase og sen optimalfase. Huse (1964) har undersøkt skog~trukturen i detalj og har bl a funnet suksesjoner mot magrere granskogsforhold etter skogbrann. Dette kan en se oysa ved at det er brannskadd furugadd i granskogen. I et parti noks~ langt sørøst i omradet finner en ogsa bærlyngbarblandingsskog med furu i en bledningsfase like øst for en liten putt ikke langt fr-'a Gut ua. Forgreiningstypene for gran er stort sett uregelmessig kamgranform og plangran ved siden av børstegrantyper. Skogen blir markert toetasjet (sjiktet) lengst nede i sørøst og nar en kommer over pa flatere terrengtyper hvor en har mer lyngbevokst blokkmarkpreget undergrunn og stedvis hvor en har sand- eller siltavsetninger. Her dominerer furu i et øvre tresjikt med vanlig bjørk i et undertresjikt. Slike biotoper har et høyt antall arter fl_lgl 0-l.jeljoi ~d 19613). J

8 /' I. Det et~ t~ikelig med gadd e'g læge'r~ i clmt~g.,det. Dimel"lsjQnel"le et~ til dels stqre i s~ m~te Qg det er særlig furu SQm har disse innslagene. En del gran begynner na A tørke fra tqppen i de eldste utfqrmingene hvqr trærne kan na en alder av ca 250 Ar. I en aldersfase av furuskqgen er det funnet trær p~ fur~ SQm hqlder 230 Ar. Ved en eldre takst ble det funnet gran SQm var Qver 300 år gammel og furu pa Qver 400 ~r (Kielland-Lund 1972). Langs Gutua kan en finne en del spor etter bever. I den. sørøstre delen av Qmrg.,det har den demt opp en del av sidebekkene til Gutua Qg forarsaket mindre oversvømmelser. Det blaste frisk kuling den 13 juli. SQm følge av dette ble det bare observert lauvsanger, duetrost, grønnsisik, bjørkefink, granmeis, heipiplerke og. strandsnipe. Sistnevnte ble støkt av t~ei t~ med 4 egg. Vurdering - verneverdi Gutulia nasjonalpark har et kjerneqmrade SQm er et av de mest urskqgnære barskogøkosystem som er funnet i Sør-NQrge. Med bakgrunn i tidligere vitenskapelige undersøkelser i Gutulia nasjonalpark og den urskqgnære tilknytningen kan nasjonalparken fa uvurderlig betydning som et viktig forsknings- og referanseqmrade pa urørt barskqg i Sør-Nor~e. Gutulia nasjqnalpark er et forskningsmessig og pedagogisk svært verneverdig spesialomrg.,de (***). Lokalitet Bl al"ldtjenrl 1 ~.Qmrl1ul"le: ASl"les Kart M711: 2116 III UTI'r1: UH 518 3L~B Ai'~ea l: '+500 daa Dato: Blandtjern er et lite dystroft vann innenfor et homqgent barskogsomrade pa vestsiden av veien mellom Flisa og Gravberget, ca 5 km øst-sørøst for Asnes Finnskog. Det meste av omradet har glasifluvialt materiale og noe morener som gir opphav til forholdsvis mye furuskog. Berggrunnen i omradet er granittisk gneis og litt gabro, meta-gabro og c;ifl1fibolitt (s'igrl1ond et al. 19BL.). H :uych'?l"1 ovet' havet v<h~iet~et~ ft~a fjl.

9 / Det undersøkte omr~det ligger i naturgeografisk region nr 30 a, Norrlands svakt kuperte Aslandskap, i den sørboreale skogsone (l'k,t~diska ly\iniste'r~t~adet 1984, Dahl et al. 1985). Veg et as j C'"("I Morenematerialet er særlig langs Kynna og Fliselva sterkt vannhandlet og gir opphav til mye furuskog der særlig bærlyngbarblandingsskog dominerer. Denn har særlig tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) ved siden av litt bl~bær (tyttebærfuruskog). Koller i terrenget, ofte sammen med en del blokkmark, har lav-furuskog. I forsenkninger og skraninger ellers kommer det inn en tørr variant av bl~bærgranskog. Langs myrkanter opptrer ogsa mindre innslag av gransumpskog og ofte finner en utenfor denne ~itt furumyrskog og til dels Apen myr. Mye av blabærgranskogen har stor tetthet slik at feltsjiktet er sv~rt sparsomt. Her kommer litt blabær (Vacinium myrtillus) og s~yle (Deschampsia flexuosa). For øvrig opptrer sporadisk ogsa arter som gul ris (Solidago virgaurea) og harfrytle (Luzula p i l e,sa) Det som er mest i øyenfallende er bunnsjiktet som kan vær meget kompakt og kan stedvis dominere helt i den søndre del. Her inngar arter som etasjemose (Hylocomium splendens), furumose (Pleurozium schreberi), og i Apninger i kant~n mot naturlig foryngelseskjerner, kan en ogsa fa inn mer lavdominert bunnsjikt med gt~a t~eiy"llav (Cladonia t~a"("lgifet~iy",a) og lys t~einlav (~ cwbuc:.cula), fusklav (C. stwphtwina) og beget~pigglav (~ amaurocraea). Sammen med nevnte lav opptrer ogs~ islandslav (Cett~ai"'"ia islandiea) og kvitkt~ull (C. stella"r~is) i lav-furuskogen. Bunnsjiktet i lav-furuskogen har stort sett de samme artene som bade bærlyngfuruskogen og bl~bærgranskogen men i tillegg mer av filtsigdmose (Dicranum undulatum). Myrene er stort sett fattige bortsett fra Blandvann der en har intemediær til fattig fastmattemyr med flaskestarr (Care~ rostrata). Denne arten inngar ogs~ i litt vatere partier pa de større myrene ellers i omr~det som f eks Bleiktjernmyra. Fattigere partier i myrene har en del bjønnskjegg (Scirpus cespitosus) og høljesamfunn har dystarr (Carex limoc:.a). For øvrig kan blgtopp (Molinia caerulea) dominere deler av myrene hvor ogsa en del bjørkekratt inng~r. Det vokser en del hengestry (Usnea filippndula) pa grantrær og bjørk særlig langs myrkant er og i forsenkninger med gran. For øvrig er ogsa gubbeskjegg (Alertoria sarmentosa) vanlig i slike omrader. Det er særlig mye vanlig kvistlav (Hypogymnia physode~), vanlig papirlav (Platismatia qlauca) og bleikskjegg (Bryoria cap{llaris) p~ gran. Mørkskjegg (8. fuc:.cescens) og litt furuskjegg (D. fremontii) vokser pg furu. Av saprofytter er det

10 fl,!i'w let s\lar- tkjuke (Phellinus nigr~icans), ill;lkjuke (P. ig niar~ius) p~ bjørk og knusk-kjuke (Fomes fomentarius) p~ gr~or. Skogstruktur - pavirkning Sen optimalfase og ungdomsfase er alt overveiende de vanligste skog fasene i omr~det. Stedvis forekommer litt bledningsfase/yngre optimalfase p~ mindre ~pninger lengst sør i omr;det. Yngre optimalfase og ungdomsfase kan dekke store omrader sentralt og langt nordover i omr~det. Det er gjort en del hogstinngrep i form av tynningshogster som f eks vest for Bleiktjernsmyra foruten nordover fra dette myromr~det. En del av de ferskeste hogst inngrepene er fra i sommer. Vest for Blandtjern er det ogs~ hogd en snauflate for ikke sa mange ~r siden. Denne er na tilplantet med gran og furu. Lengst sør i omradet er det funnet sotmerker p~ en eldre furugadd som viser brannlyrer etter fire skogb~anner. De fleste myrer er grøftet, men dette er inngrep som har skjedd for ganske lenge siden. To nye skogsbilveier gar inn i de sentrale deler av omradet fra øst. Dette er veier b~de sør og nord for Blandtjern. I tillegg har en rustet opp en eldre bilvei pa sørsiden av elven Kynna som kommer ut ved veien til Gr~avber~get I tillegg til de forholdsvis ferske hogst inngrepene er det sett en del gamle stubber som er overvokst av mose og lyng. Under inventeringen ble det observert ravn, granmeis, rødstrupe, fl ag gspet t, l aijvsai'"i!:;jer~, gr~asi sik, kj øt t rl,e i s, toppmeis, storfugl o 9 r~ad y r~. Vurdering-verneverdi Lokaliteten, som her er kalt Blandtjern, utgjør forholdsvis svakt kupert til flatt terreng sør for Kynna og vest for elva Flisa (parallelt med veien til Gravberget). Det undersøkte omradet er trivielt og ensartet. Fylkesmannen i Hedmark har far~eslatt det som et er~statl'lii'"lgsom'r~ade for~ IKor~tgar~dAse n" i landsplan. P~ grunn av inngrep i form av tynningshogster og veibygging spesielt sentralt i omrade og ogs~ til dels store masive ungskogsfelter kommet opp etter tidligere snauhogster i nord og sentralt i omradet finner vi ingen grunn til A foresla dette omradet som egnet til barskogreservat, selv om det lengst i sør enn~ er litt eldre barskog. Det er mot Kynna i nordøst et reservat pga kvartærgeologiske for- hold (esker' ). Utover denne spesielle forekomsten av kvartærgeologisk interesse, har det undersøkte omradet ingen I ver-onever'd i.

11 Det er spor etter skogbrann i omr~det ved at det er funnet gammel gadd med sotmerker. Slike sotmerker finner en ogs~ p~ enkelte stubber og læger. Undersøkelse aven vesteksponert brannlyre viste at det brant i omradet for ca 110 Ar siden og boringer p~ furgtrær i et relativt homogent bestand viser en totalalder pa ca 110 Ar. Det er sannsynlig at disse trærne har kommet opp som et resultat av skogbrannen og skapt forholdsvis ensartete bestandsforhold med meget tett bestokking. Det er na en del selvtynning pa gang i disse partiene. Ved bekken i nord og for øvrig langs bekken gjennom omradet er det funnet spor etter friske bevergnag. PA denne Arstiden er det lite fugl selv om Aursjøvola ikke er kjent for A være artsrik (Børset 1979). Under inventeringen ble det observert kvinand, grasisik, toppmeis, granmeis, heipipelerke og stcli'~fug l. Vurdering-verneverdi Aursjøvola er et meget fattig skogomr~de p~ ablasjonsmorener med dødisgropterreng. Til sammenligning er Aursjøvola et langt darligere verneforslag enn Bjøreggene og Sagtjørni i Hedmark fylke. De to sistnevnte omradene demostrerer pa en ypperlig mate dødisgropterreng der skogen har f~tt st~ lenge uten noe særlige hogstinngrep, og hvor en pa en meget instruktiv m~te kan f~ demonstrert vegetasjonssonasjoner i mye dypere dødisgroper. I Aursjøvola er forholdene mye mer ensartet og en har heller ikke her p~ langt nær dødisgropterreng som foranevnt. Her finner en steinrike ablasjonsmorener som har mye mindre forutsetninger for a kunne frambringe store dimensjoner av furutrær. Selv om en velger A inkludere forslaget til utvidelse etter Børset (1979) vil Aursjøvola bli karakterisert som et lokalt verneverdi omrade (*) Lokalitet Tt~o1'"d <bet~get Kommune: Storelvdal I"~ a l'~ t 1~17 1 1: I UTi"1: HP At~eal: 800 da Dato: '30 Na t til" q t~ U 1'", 1'", l a q Tronkberget ligger ca 1,5 km nord for Evenstad jernbanestasjon nordøst for Glomma. Ca 400 daa ble i 1973 fredet administrativt

12 av Direktoratet for Statens skoger. Tronkberget utgjør en markert ~skam som fra gammel tid har hatt krigsvarde. Det er svært lite løsmasser i omr~det slik at det er mye impediment som mer eller mindre er tresatt ved siden av lavproduktiv skogsmark. Høyden over havet varierer fra ca m. Adkomst til omr~det skjer p~ skogsbilvei (selvbetjeningsbom) fra Evenstad jernbanestasjon., Berggrunnen i omr~det bestar av sandstein og leirskifer i \/eksli',r1g av sey",p~~ekamb~~isk alde~~ (Sigmo:cY",d et al. 1'38Lt). Det undersøkte omradet ligger i naturgeografisk region nr 33 d, 0vre 0st~rdalstypen, i den mellomboreale skogsonen (Nordiska l'r1inisten~adet 1'384, Dahl et al. 1'386). Veqetasjon Reservatet har sin største utbredelse p~ sørsiden av toppen og her finner en impediment mer eller mindre tresatt, som for en stor del best~r aven mosaikk mellom lav-furuskog og bærlyngbarblandingsskog. Sistnevnte skogsamfunn har særlig mye røsslyng CCalluna vulgaris) og noe tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) foruten litt bl~bær (V. myrtillus). Langs stupkantene hvor strøproduksjonen er marginal, og dessuten bl~ses utfor stupene, f~r en lav furuskog som ogs~ har et mosaikartet preg fordi en har mye berg i dagen. Feltsjiktet her best~r hovedsakelig av ~~øsslyng. Bunnsjiktet i disse to skogsamfunnene best~r av diverse lav som gr~ reinlav (Cladonia rangiferina), lys reinlav (C. arbuscula) og litt kvitkrull (C. stellaris). Disse artene inng~r ogsa i mindre omfang i bunnsjiktet i bærlyngbarblandingsskogen. P~ grunn av den svært tørkesvake grunnen med lite jordsmonn har en praktisk talt ikke gran i tresjiktet. En kan sammenfatte disse to skogsamfunnene i en lav og lyngrik furuskogstype. Det mer eller mindre treløse impedimentet i sørvesthellingen har ved siden aven del reinlavarter ogs~ einermose (Polytrichum junipe'r~inurl1), s:aue~~'v'i'rlgel (Festucc\ ov i 'ried,smyle (Dec:,charl1psia flexuosa ) og sm~smelle (Silene rupestru~). Lenger ned i lokaliteten kommer en over p~ svakt hellende terrasser og konvekse terreng former med bl~bærgranskog. Feltsjiktet i dette skogsamfunnet er sterkt dominert av bl~bær. En a~~t som l iir,nea Cl inne.:.'! bol'~eal is) fo"r~ekorl1me'r~ meget v<.1nl ig. Bunnsjiktet har mye furumose (pleurozum ~chreberi), etasjemose (~ylocomium splenden~) og litt fjærmose (Ptilium crista-castren~is). Storvrenge (Nephroma arcticum) er ogs~ funnet i bu"rl"r,sj i kt et. Kommer en nedenfor stupene over p~ mer konkave terreng formasjoner f~r en sm~bregnegranskog med fugletelg CGymnorarpium dryopteris) ved siden av bladmose fra blabærgranskog. I tillegg finner en

13 ,.:'g sg\ g &.sefqt mc,.se (Bi::\Or'b i l c. phc.;::: i a IOlCC'pc1d i ':' i des). LQka l t l i:.inys fuktige sig Qg bekkeløp kqmmer en raskt Qver i stqrbregnegranskqg med skqgburkne (Athyrium filix-femina) fqruten litt turt (Cic=rbita alpina) Qg jøkesyre COxalis acetqsella). Sørøst i lqkaliteten har en bl a et slikt innslag hvqr QgsA bunnsjiktet har en frqdig fqrekqmst med bekkefagermose CMnium punctatum). Børset (1979) har i de lavereliggende delene av forekqmsten, nedenfqr stup og hamre med tykkere jqrd~monn, Qgs~ funnet l ~g tn't f:f'al'"lsl (c.g. Det sterkt fragmenterte skqgbildet en har i TrQnkberget, slik verneqmr~det i dag er avgrenset, st~r i sterk kqntrast til den sammenhengende granskogen øst og nqrd for reservatet. Med i denne beskrivelsen av TrQnkberget følger ogsa en fqrslag til utvidelse spesielt i nqrd-nordøstlig retning. Her har en vesentlig frisk epifyttrik sm~bregnegranskog. StQrbregnegranskog forekqmmer i en bekkedal lengst nqrdøst i dette forslaget til utvidelse. Her opptrer i v~te parti~r skogstjerneblqm CStellaria nemqrum) foruten skog burkne, turt, skqgsnelle CEguisetum sylvaticum), engsnelle CE. pratense), bringebær (Rubus idaeus) og litt strutseving CMatteuccia struthiqpteris). Tyrihjelm CAconitum septentriqnale) forekommer Qgs~ spredt i denne dalen. Typisk fqr den nqrdøstre delen er et meget kqmpakt bunnsjikt SQm tyder pa høy humiditet i bestandet. I sm~bregnegranskog Qg stqrbregnegranskog er det en del skjegylav pa trærne. Det er funnet ganske mye gubbeskjegg (AlectQria sarmentqsa) kanskje spesielt i nqrdøst, altsa utenfqr selve reservatet, men denne arten er Qgs~ til stede som f eks sørøst i omradet sammen med hengestry CUsnea filipendula). Typisk for lokaliteten som s&dann er rikelig med mørkskjegg (Bryoria fuscescens) SQm særlig vokser pa gran QgsA i tørkesvake omr~der, ved siden av bleikskjegg (B. capillaris). Vanlig papirlav (Platismatia glauca) Qg vanlig kvist lav CHypogymnia physode~) forekqmmer pa alle trærne innenfqr reservatet Qg utenfor. Elghornslav (Pseudevernia phurphuracea) forekqmmer bl a p~ furu. Av saprofytter er det funnet knivkjuke (Piptoporus betullinus) Qg kreftkjuke (Innonotus oblicguus) pa bjørk. Vedmusling (GIQeophyllum sepiarium) og fiolkjuke (Tricaptum abietinum) er fuo(lyolet p~a glo'aon. Skoqstruktur-pAvirkning I sørøst har en sen optimalfase og bledningsfase. Mindre partier med en hetrogen ungdomsfase/bledningsfase har en ogs~ p~ den nederste ryggen mot grensen i sørøst. InnenfQr reservatet virker tresjiktet opprevet pga svært grunnlendte forhqld spesielt p~ den sørvestvendte skr~ningen hvor det er vanskelig ~ dele skogen inn i forskjellige utviklingsfaser pga det store innslaget av impediment. Det samme gjelder for s~vidt toppomr~det. I forslaget til utvidelse i nqrdøst derimot finnes en sammenhengende kompakt granskqg som er svært siktet og som utgjør

14 e'fl bledning~,fase. H.:.ldtvis fol"ekomrale'r' t'r'æ~ 'ne ~'elativt godt oppkvistet men har ellers dyp krone og stedvis er det snakk om stammevis bledning. Dette er et friskere preg av lokaliteten hvor det til synelatende ikke er problemer med naturlig foryngelse under slike forhold selv ca 600 m o.h. Tabell... viser en del bestandsobservasjoner. Det er sparsomt med gadd i omr~det og det er da ogs~ spor etter hogst. Lyngbevokste stubber vitner om' dette over det meste av reservatet. Et unntak har en i det sterkt ulendte urskogbestandet p~ 54 da (Direktoratet for Statens skoger 1973). Børset (1979) har gjort noen f~ aldersobservasjoner og sammenholdt med undersøkelser utført tidligere (Direktoratet for Statens skoger 1973) hadde furu en alder p~ ca 280 ~r og gran var ca 100 yngre. De største individene av gran og furu ble malt til 28 og 29 m og begge hadde en brysthøydediamenter p~ 55 cm. p~ toppen a~ Tronkberget star det reist en varde som kulturhistorisk sett er verneverdig. Denne har sitt opphav helt tilbake til HAkon den Godes tid (Børset 1979). Den har en høyde p~ 5 m og en omkrets p~ 24 skritt. Tyve meter nord for varden er det restaurert ei lita vakthytte med Apen ljare i taket. DY'ro'e l i v Inventeringen foregikk forholdsvis sent pa ettermiddagen og kvelden og siden det ogs~ var sent pa høsten m~ en forvente et heller fattig fugleliv. Det ble observert gratrost, rødstrupe, toppmeis, granmeis, gr~ fluesnapper, korsnebb, fuglekonge og sto~'fug l. Vurdering-verneverdi Tronkberget er et noks~ spesielt og karrig omrade som i tillegg har kulturhistorisk høy verneverdi. Som ogs~ Børset (1979) p~peker er det særlig urskogbestandet i sørvest som er funnet mest interessant for lokaliteten. Topografisk er lokaliteten svært spesiell pga en markert ~srygg med sterk innstr&ling fra sørvest og ved ~ utvide omr~de mot nordøst vil en kunne f~ med en kontrastrik eksposisjon fra mosaikkpreget skogstruktur med i rl1pecl i r1lent i ~5ø'r-'vest t i l samm~:?nhenge'(,de? konlpakt hum i d g'r'dirl~:;i~,og i nordøst. Rent peclagogisk og forskningsmessig vil dette være av stor verdi. Tronkberget med utvidelse vurderes her som et meget verneverdig spesialomr&de (**).