Årsplan KYSTAD GÅRD BARNEHAGE Våren 2015

Transkript

1 Årsplan KYSTAD GÅRD BARNEHAGE Våren 2015

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt s Verdigrunnlag s. 4 -Barnet som pedagog -Den voksne som pedagog -Miljøet som pedagog 3. Barnehagens innhold og arbeidsmetoder s. 6 -Det fysiske miljøet -Materialet -En prosjekterende arbeidsmåte. -Hundrespråkllighet -Små grupper -Pedagogisk dokumentasjon 4. Vurdering s Overgangen mellom barnehage-skole s Samarbeid s. 11 -Foreldresamtaler -Foreldremøter -Informasjon -Foreldreråd og SU -Esterne. 7. Årskalender 2015 s Informasjon s. 13 -Bærekraftig utvikling -Naturopplevelser -Grønt flagg -Kosthold -Gjenbruksmateriell -Markeringer 9. Kontaktinformasjon s. 14 2

3 1. GENERELT Kystad Gård barnehage startet opp i august 2011 i midlertidige lokaler på Stavset. 28.november 2013 flyttet vi inn i det historiske og ærverdige bygget Kystad Gård. Barnehagen eies av Albagruppen AS. Barna er inndelt i 6 avdelinger ut fra alder på barna. Lov om barnehager og Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver danner grunnlaget for de verdier, mål og innhold vi jobber etter. En årsplan har flere funksjoner: arbeidsredskap for barnehagens personale for å sikre kvaliteten på tilbudet og utvikle barnehagen som en lærende organisasjon utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, samarbeidspartnere og andre interesserte 3

4 2. VERDIGRUNNLAG Respekten for menneskeverdet og retten til å være forskjellig, er grunnleggende holdninger i møte med alle mennesker. På Kystad Gård barnehage bygger vi vår pedagogikk på barns medvirkning. Medvirkning handler om hvordan mennesker er en del av fellesskapet og får påvirke det som skjer med sine utrykk og meninger/ytringer. Rett til ytring innebærer også tilpasning og selvbeherskelse i møte med sine omgivelser. Å virke med er at man gjør noe sammen, noe som fører til noe, noe som ikke hadde blitt akkurat slik uten det enkelte menneskets medvirkning. Dette krever at vi alle samhandler, lytter til og respekterer hverandre. På Kystad Gård barnehage skal barna være aktive deltagere i et demokratisk samfunn. Vi er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Reggio Emilia er en by i Nord Italia. De har siden slutten av 1940 årene utviklet en pedagogisk tenkemåte og væremåte ovenfor barn som er blitt internasjonalt anerkjent. Grunnleggeren av Reggio Emilia filosofien het Loris Mallaguzzi. Filosofien er bygget på demokrati og dialog. Grunntanken er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre barn, omgivelsene sine og nysgjerrige voksne. Reggio Emilias filosofi sier derfor at det finnes tre pedagoger: Barnet, den voksne, og det fysiske miljøet. 4

5 Barnet som pedagog: Barn er aktive, kompetente og ressurssterke individer med en egen lyst og kraft til å lære, vokse og utvikle seg. Vi blir alle født med en rekke muligheter, uttrykk og evner som alle er avhengige av hverandre. Vi mener at ethvert barn er født som forskere, med alle muligheter til å ta del i sin egen læring i samspill med andre barn og voksne. Den voksne som pedagog: Vi har et syn på læring som står i kontrast til den tradisjonelle læringsmodellen der den voksne ofte er formidleren og planleggeren. Fremfor å sette formidleren i sentrum ønsker vi å sette barnet i sentrum fordi vi mener at ethvert barn er født som forsker, med alle muligheter til å ta del i sin egen læring og danning i samspill med andre barn og voksne. Den voksne lytter til barna, tolker og forstår. Den voksne skal se hva som opptar barna og være åpen for undring og stille spørsmål som spinner videre på det barna er nysgjerrige på. Den voksne hjelper barna til å finne svar selv, den støtter og rettleder barna ved å lytte, gi anerkjennelse og ha gode samtaler. Den voksne er tilstede med barna, gir tid og rom til refleksjon, undring og fantasi. Den voksne er opptatt av barnas kunnskaper, og forstår at hvert enkelt barn er unikt. Miljøet som pedagog: Det fysiske miljøet støtter utforskning, nysgjerrighet, samarbeid og kommunikasjon. Rommet skal fremme læring og gi skaperglede. Materialene skal være oversiktlig plassert og tilgjengelige. Miljøene er i stadig forandring fordi barnets interesser og behov er i endring. Reggio Emilia-filosofien står for en pedagogikk i stadig utvikling i takt med samfunnets endringer og ut fra barnas behov. De siste årene er det formulert overordnede retningslinjer for arbeidet, men det eksisterer ikke noe pedagogisk program som andre kan overta eller kopiere. Vi lar oss inspirere av grunntankene og filosofien, og utvikler dem i sin egen sammenheng og ut fra egne forutsetninger. Målet er at vi skal ha en felles forståelse omkring verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre. Vi ønsker at barn, foreldre og ansatte skal kjenne tilhørighet til, føle ansvar for og ønsker å bidra til å utvikle Kystad Gårds barnehagekultur. 5

6 3. BARNEHAGENS INNHOLD OG ARBEIDSMETODER Våre arbeidsmetoder er utøvelsen av vårt verdisyn, menneskesyn, syn på læring og kunnskap. Våre pedagogiske arbeidsmåter er gjensidig avhengig av hverandre. I denne planen vil vi likevel dele de opp for å skape en større forståelse for hva dette kan innebære i praksis og hva vi ønsker å utvikle spesielt dette året. Det fysiske miljøet. Vi har siden august 2014 hatt fokus på barns møte med materialet og har gjennom dette erfart hvilken betydningen dette har for barns læring og utvikling. Barn skal ha tilgang til ulike områder/soner med et mangfold av materialer. Vi vil fortsette med å utvikle disse områdene og gjøre materialet mere inspirerende og tilgjengelig. Med utgangspunkt i dette vil vi denne våren ha fokus på hvordan barna blir oppmerksomme på sine egne og hverandres teorier i møte med materialer og det man undersøker. Vi vil kontinuerlig vurdere hvordan vår væremåte, det vi sier og det vi gjør, bidrar til at barna blir mere bevisst sine og hverandres teorier. Materialene: Materialene skal være tilgjengelig og inspirerende. De skal gi barna lyst til å utforske sammen med andre. Barna skal få bruke sine egne teorier og på en slik måte utvikle sin fantasi og kreativitet. Vi vil ha fokus på: - å vise respekt for materialene - bruken av et åpent og udefinerbart materiale(gjenbruksmaterialer, naturmaterialer, formbart materiale, undersøkningsbart materiale/utstyr) - materialer som bidrar til skapende lek 6

7 En prosjekterende arbeidsmåte Handler om barnet og barnets relasjon til verden. «Hva forteller barnet oss?» Barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet skal vise vei for læring. Arbeidsmåten er kompleks og vi som voksne skal lytte, være nysgjerrig, organisere, inspirere og formidle. Vi har ansvar for at barna får være deltagere i meningsfulle aktiviteter og lek sammen med andre barn. Hundrespråklighet Å gi rom og tid til fordypning og skapende virksomhet bidrar til å utvikle barns hundre språk en metafor for å beskrive de enorme mulighetene som finnes i det enkelte barn, det enkelte menneske, og som omfatter alle barns måter å kommunisere på. Barn er ulike. De uttrykker, gjør og erfarer verden på sin unike måte. Å lære handler om å fordype seg og prøve å forstå sammenhenger i livet. Vi ønsker å jobbe mot en kultur som gjør at barn får undersøke verden ved hjelp av «hundre språk» (på hundre måter). Dette krever at barn har tilgang til et mangfold av materialer og uttrykksmåter. Små grupper: Barn skal delta i smågrupper. Å være deltager i en liten gruppe bidrar til at barna har større mulighet for å bli kjent med seg selv og andre gjennom deres felles møte rundt materialene i leken/ aktiviteten. Barn vil ha mulighet til å erfare at andre mennesker tenker ulikt seg selv, bli inspirert og få erfaring med å inspirere andre med det de gjør og tenker. Disse smågruppene organiseres ulikt ut fra barnets og barnegruppas interesser og behov, de har ulik størrelse avhengig av barnets alder og hva som skal gjøres. Gruppeorganiseringen er også avhengig av hvilke planer de andre barna på gruppa har og antall voksne den dagen. 7

8 Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjoner skal brukes som inspirasjon for læring og utvikling. Dokumentasjonene bidrar til å synliggjøre arbeidet til barna og praksisen. Dokumentasjoner skal være som en «meny» for barn og voksne. Ved å bruke bildene/filmene kan man få ideer og tanker for hva man kan bruke materialene til og hva man kan utforske/ undersøke her. Ved å reflektere i etterkant av en aktivitet kan barna minnes og fortelle om sine opplevelser, lytte til andres opplevelser og sammen planlegge hva man kan gjøre videre. Dette gjøres enten i små møter eller større samlinger for barna, i forbindelse med aktivitetene og ellers i hverdagen når barna møter dokumentasjonene på veggen eller via pc og prosjektor. Hver avdeling lager en ukeslutt som sendes foreldrene, men som også brukes som grunnlag for det videre arbeidet på avdelingene. Ved å jobbe på denne måten mener vi å skape en meningsfull hverdag for barnet. En hverdag der barnet får kunnskap, ferdigheter og holdninger gjennom å være en deltager med mange ideer. «Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man» Loris Malaguzzi 8

9 4. VURDERING Barns erfaringer og erkjennelser skjer alltid i dialog med omgivelsene. Som tidligere nevnt tenker vi at det finnes 3 pedagoger. Barnet selv, den voksne og det fysiske miljøet. Av disse er det den voksne og det fysiske miljøet som skal stå i fokus under vurderingsprosesser. Gjennom endringer i voksnes holdninger og væremåte eller det fysiske miljøet vil forutsetningene for barna endres og dermed skape utgangspunkt for bevegelse hos barnet selv. Vårt arbeidsredskap er pedagogisk dokumentasjon. Pedagogisk dokumentasjon skal relateres til Rammeplanen og er et prosessorientert arbeid som består av ulike deler: -Observasjon -Dokumentasjon -Refleksjon -Tolkning/valg -Nye tanker/nye handlingsmønster Ved å bruke denne arbeidsmåten sammen med andre, både barn, foreldre og ansatte sikrer vi at andre har mulighet i å tilføre sine tanker på det som har skjedd og hva som kan skje. Det er en demokratisk arbeidsmåte. Vi skal jobbe for at refleksjonskulturen skal bli en sterkere del av utviklingsarbeidet på barnehagen. Dette vil skje i hverdagen, på avdelingens refleksjonsmøte, pedagogiske ledermøter, personalmøter på kveldstid og planleggingsdager. Denne planen evalueres i mai. Vi er i prosess med å lage en pedagogisk rapport for barnehageåret 2014/2015. Den vil være utgangspunktet for innholdet i årsplanen 2015/2016 som kommer i august. Vi ønsker å være i dialog med barnehageeier og foreldre omkring tema som angår utviklingen av barnehagen som organisasjon. Vi oppfordrer foreldre til å ta kontakt med avdelingene, daglig leder og Su ved saker som de tenker er viktige å drøfte i saker som angår utviklingen av barnehagen. 9

10 5. OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE-SKOLE Barn skal oppleve en god sammenheng ved overgangen til skolen. Skolen er et sosialt samfunn og barna vil møte forventninger knyttet til rolle og samspill. Barnehagens totale og langsiktige arbeid med danning og sosiale ferdigheter utgjør derfor en viktig del av forberedelsene. Barna skal oppleve sammenheng i læringsinnholdet. Barnehagen har en mangesidig tilnærming til læring og kunnskap. Det betyr at aktiviteter som for eksempel klatring, dans, ha filosofiske samtaler, snekring, tegning, maling, bygging, utforske, vente på tur og gjøre musikk er vesentlig i barnets utvikling fram mot skolestarten. Gjennom disse aktivitetene vil barna også bli kjent med og tilegne seg ulike begreper, bli fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver. Det betyr at aktiviteter vi planlegger ikke avgrenser seg til kun lese-skrive og regneopplæring i forbindelse med overgangen til skolen. I alle situasjoner og aktiviteter blir barnets mestring og opplevelser som skaper trivsel grunnleggende. Barnehagens 7 fagområder sees i sammenheng med de fagene barna møter i skolen. Barnehagen forholder seg til kommunens plan for overgang barnehage skole Barnehagen har med utgangspunkt i veilederheftet «Fra eldst til yngst» laget planer for innhold og overgang til skolen. Barnehagens ansvar innebærer: Foreldre får informasjon om barnehagens mål og rutiner foreldresamtalen på høsthalvåret før skolestart. Foreldre bekrefter om barnehagen kan ha overgangssamtaler med skolen. Foreldresamtale med gjennomgang av innhold på en evt. overgangssamtale vårhalvåret før skolestart. Plan for skolestartopplegg sendes ut av gruppas pedagogiske leder. 10

11 6. SAMARBEID Barnehagetiden er en stor del av barndommen. Et tett og nært samarbeid med hjemmet er til det beste for hvert enkelt barn. Samarbeidet foregår på ulike arena og har ulik hensikt. Foreldresamtaler. -For nye foreldre ved oppstart -2 ganger pr år (høst og vår) -Ved behov enten meldt fra barnehagen eller fra foreldre Foreldremøter. 2 foreldremøter pr. barnehageår. Ett informasjonsmøte for nye foreldre i løpet av juni Informasjon. -Informasjonstavle i garderoben -Ukeslutt i slutten av hver uke -Informasjon på epost -Dokumentasjon på vegger -Muntlig i bringe og hentesituasjonen: Fra ansatte til foreldre og fra foreldre til ansatte: Her har vi mulighet til å bli kjent med barnas oppdagelser og interesser på det som skjer i og utenfor barnehagen. Ved å dele disse opplevelsene mellom oss vil det bidra til at både hjemmet og barnehagen får en større forståelse og innsikt barnets liv. Foreldreråd og foreldrenes samarbeidsutvalg. Informasjon om sammensetningen og oppgaver finnes i «Vedtekter for Kystad Gård barnehage» Su møter avholdes etter behov. Eksterne: Trondheim kommune/fylket: For at barn skal få ett mest mulig helhetlig tilbud til beste for dets oppvekst og utvikling, samarbeider vi med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Helsestasjon, logoped, fysioterapeut, barnevern og PPT vil eksempelvis være instanser vi samarbeider med ved behov. Vi er en praksisbarnehage. -Førskolelærerstudenter fra Dronning Mauds Minne høgskole. -Elever fra Byåsen videregående skole (Helse og oppvekstlinje) -Elever på utplassering i arbeidsuke. Samarbeid med Nav med personer på arbeidspraksis. 11

12 7. ÅRSKALENDER våren 2015 Måned Hva skjer? Februar Uke 8 skolens vinterferie 24. Foreldremiddag skolestartere Mars Foreldremiddager for hver avdeling før påske Foreldresamtaler April Barnehagen er stengt i påsken (uke 14) Foreldresamtaler Foreldremøter 23. Tilia/Fraxinus 27. Sorbus/Prunus 28. Quercus/Ulmus Frist innlevering av barnets sommerferie 25.april Mai Planleggingsdag (barnehagen stengt) Juni 4. Sommerfest for barn og familier arrangert av SU Høytidelig avslutning for skolestarterne Juli Sammenslåing av barnegruppene Ferieavvikling Stengt uke 29 12

13 8. INFORMASJON Bærekraftig utvikling Vi har globale utfordringer. Barn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Dette forutsetter at barn får anledning til å utvikle en identitet som en verdensborger. Barnehagen skal arbeide med at alle ser seg selv som en del av en større sammenheng og medansvarlig for naturen og en felles verden. Vi vil i den forbindelse fokusere på dette: Naturopplevelser: Vi ønsker at barna skal opparbeide gode relasjoner til naturen. Dette gjøres ved samtale, undring og handling sammen med barna omkring plante og dyrelivet i de områder vi ferdes i. Vi skal behandle naturen med respekt. Det innebærer for oss at vi ikke ødelegger og forbruker naturen. Vi fokuserer på hvilke spor vi etterlater oss. Søppel tar vi bestandig med tilbake for sortering. Vi skal reflektere over bruken av naturen slik at vi ikke skaper for varige skader på plante og dyrelivet. Grønt flagg: Grønt flagg er en internasjonal miljøsertifisering for skoler og barnehager, med fokus på miljø og bærekraftig utvikling. I 2015 skal vi fortsette å jobbe med kildesortering. I tillegg skal vi få i gang grønnsakshagen vår. I forlengelse av kildesorteringen vil vi starte å sortere ut matavfall og kompostere dette. Dette vil være vårt grunnlag for å søke om sertifisering til grønt flagg. Kosthold: Vi jobber etter helsedirektoratets retningslinjer, med fokus på mat som er tilberedt fra grunn av på vårt eget kjøkken. Ved å bruke så mye økologiske og kortreiste råvarer som mulig, jobber vi mot å skape et bærekraftig kosthold. Gjenbruksmateriell: Vi lever i et forbrukssamfunn. Vi ønsker å skape et tillegg til denne utviklingen og bidra til å skape verdier slik at barna ser betydningen av å gjenbruke og ikke forbruke. I den forbindelse vil vi fokusere på gjenbruksmateriell. Dette vil barna ta i bruk og få erfaringer med gjennom lek og aktiviteter. Med det mener vi: Vi er inspirert av ReMidas filosofi om å koble industri, utdanning og kunst sammen i et engasjerende samspill. Med gjenbruksmaterialer mener vi overskuddsmaterialer som har hatt en funksjon, men som kan brukes på nytt på en ny måte i barnehagen. Markeringer: Friluftslivets år markeres gjennom hele året og ut fra de behov og ønsker hver avdeling har. 13

14 9. KONTAKTINFORMASJON Daglig leder: Liv K. Uhlin - Hansen Mobil: Epost: Liv@kystadbhg.no Kontor: Marte Sommer Epost: kontoret.marte@kystadbhg.no Avdeling Quercus: Mobil: Epost: quercus@kystadbhg.no Avdeling Fraxinus: Mobil: Epost: fraxinus@kystadbhg.no Avdeling Sorbus: Mobil: Epost: sorbus@kystadbhg.no Avdeling Tilia: Mobil: Epost: tilia@kystadbhg.no Avdeling Prunus: Mobil: / Epost: prunus@kystadbhg.no Avdeling Ulmus Mobil: Epost: ulmus@kystadbhg.no 14