Streiken. Bibliotekaren. Landsmøtet nærmer seg! Fra Skrede til Underdal - og tilbake igjen. Årgang Nr 4. liotekarforb.

Transkript

1 Bibliotekaren Tidsskr idsskrift ift for Bibliotekarf liotekarforb orbundet Årgang Nr 4 Landsmøtet nærmer seg! I dette nummeret finner du innkalling til BFs landsmøte fredag 29.september i Oslo. Sakspapir og diverse informasjon om landsmøtet finner du også her. Les forslagene til prinsipprogram og arbeidsprogram, budsjettforslag for 1996 og 1997, forslag til vedtektsendringer, delegatfordeling på landsmøtet, m.m. s.5-12 Fra Skrede til Underdal - og tilbake igjen. Frode Bakken og Tove Pemmer Sætre har lest rapporten fra Underdal-utvalget, som skulle se på en mulig sammenslåing av de statlige topporganene i norsk bibliotekvesen. Utvalget har mislyktes, og Frode og Tove er ikke nådige. s.25 Streiken AF-streiken varte en uke. BF var med. I Trondheim var fire av våre medlemmer i streik, f.v. Liv Kaalvik, Kirsti Sand, Inger- Johanne Wall og Turid Holtermann. Stoff fra streiken finner du på s Etter at streiken endte i tvungen lønnsnemnd fikk vi reaksjonene fra noen sentrale aktører, på s

2 BIBLIOTEKAREN 4/95 SIDE 2 Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet: Randi Rønningen (leder) Menighetsfakultetets bibliotek Boks 5144 Majorstua 0302 Oslo Tlf.jobb: Fax: Tlf.priv.: Erling Bergan (nestleder) Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for helsefag 6800 Førde Tlf.jobb: Fax: Tlf.priv.: Kristin Storvig (AU-medlem) Nord-Trøndelag fylkesbibliotek Dampsaga 7700 Steinkjer Tlf.jobb: Fax: Tlf.priv.: Kirsten Grøtte (sekretær) Rud videregåande skole Hauger skolevei Rud Tlf.jobb: Fax: Tlf.priv.: Kristin Østerholt (kasserer) Svalbardgt. 2 c, Leil. F 9600 Hammerfest Tlf.jobb: Fax: Tlf.priv.: Turid Holtermann (styremedlem) Trondheim folkebibliotek Peter Egges plass Trondheim Tlf.jobb: Fax: Tlf.priv.: Anne-Mette Vibe (styremedlem) Norges idrettshøgskoles bibliotek Postboks 40 Kringsjå 0807 Oslo Tlf.jobb: Fax: Tlf.priv.: Bibliotekaren: Tidsskrift for Bibliotekarforbundet ISSN Ansvar arlig redaktør: Randi Rønningen Redaksjon: Erling Bergan Anja Angelskår Mjelde Redaksjonens adresse: Runnen 4, 6800 Førde E-post: ebe@ahf.hisf.no Trykk: Falch Hurtigtrykk, Oslo Abonnement: Abonnement på «Bibliotekaren» i 1995 koster kr.160,-. Beløpet betales inn til vår postgirokonto. Merk talongen «Abonnement 95». Annonser: Utgivelsesplan: Nummer: Deadline: I postkassa: januar 8.februar mars 22.mars april 10.mai mai 21.juni august 30.august september 4.oktober oktober 1.november november 6.desember 1/1 side kr ,-. 1/2 side kr. 600,-. Stillingsannonser kr. 300,- Bibliotekarforbundet Medlemskap: Bibliotekarforbundet ble stiftet 12.juni Medlemskap fram til har kostet kr.200,- for bibliotekarer og kr.100,- for 2. og 3.års studenter ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole. BF er fra medlem av AF, og dermed begynner normale kontingentsatser å gjelde. Full kontingent er kr.2.388,- pr.år (kr 199,- pr.mnd). Redusert kontingent (for de som har halv stilling eller mindre): kr.1.728,- pr.år (kr 144,- pr.mnd). Ikke-yrkesaktive betaler kr. 475,- pr.år, og studenter kr.175,- pr.år. Kontingenten inkluderer medlemskap i AF og abonnement på «Bibliotekaren», men den inkluderer ikke medlemskap i NBF i Du får tilsendt innmeldingsskjema ved å skrive til BF. Adresse: Bibliotekarforbundet Postboks 9315 Vålerenga 0610 Oslo Elektronisk post: bforbund@bibhs.no Postg ostgir iro-k o-konto: onto: Bankgir iro-k o-konto: onto:

3 SIDE 3 BIBLIOTEKAREN 4/95 Innhold: Randi Rønningen: Leder'n... s. 3 Erling Bergan: Forbundsstyrets møte 19.mai... s. 4 Liv Søland: BF-ere samlet i Drammen... s. 4 Innkalling til landsmøtet... s. 5 Sakspapir til landsmøtet... s Randi Rønningen: Forslag til ny lønnsplan for bibliotekarer i kommunal sektor..s.13 Jon Einar Spetz: Veien til 100%... s.14 Streike-intervju med: Liv Kaalvik... s.15 Streike-intervju med: Turid Holtermann.. s.16 Streike-intervju med: Arild Haugen... s.19 Randi Rønningen: Randi leder og lærer... s.20 Ingeborg Motzfeldt: Fagutdanning og stillingsprosenter i nord... s.22 Hilde E. Sperrevik: Reisbrev fra Botswana... s.24 Frode Bakken og Tove Pemmer Sætre: Regjeringen må skjære gjennom - tilbake til Skrede... s.25 Notiser... s.29 Debatt... s.30 Kirsten Grøtte: Mer om forsikring.. s.31 Etter-streik-intervju: Randi Rønningen... s.36 Etter-streik-intervju: Turid Holtermann.. s.37 Tina Mannai: 150 bibliotekarer streiket i Oslo... s.38 Bibliotekarforbundets innmeldingsskjema s.39 Randi Rønningen, leder i Bibliotekarforbundet leder'n I skrivende stund er BFs første streik nettopp avsluttet. Som kjent brøt AF forhandlingene både i stat og kommune. LO og YS godtok tilbudene fra arbeidsgiver, mens førskolelærerne i Norsk Lærerlag i likhet med AF gikk til brudd. AFs argument for å bryte forhandlingene kan summeres i to punkter: rammene ble for små og profilen var slik at det heller ikke denne gang kom de med utdanning til gode. Forhandlingene mellom AF og arbeidsgiverne førte ikke fram og 31. mai var streiken et faktum. Som kjent endte det med at regjerningen stoppet streiken med tvungen lønnsnemnd 6. juni, dagen før fase to av streiken skulle iverksettes. I forbindelse med AFs konfliktberedskap hadde BF poengtert at vi som et helt nystartet forbund ikke hadde bygget opp et konfliktfond og at mange medlemmer ut i streik ville være umulig med vår økonomiske situasjon. Vi ba derfor om at færrest mulig av våre medlemmer ble tatt ut i streik. Disse argumentene fikk vi gjennomslag for, det var derfor kun fem av BFs medlemmer som ble tatt ut i streikens første fase, alle ansatt ved Trondheim folkebibliotek. I tillegg ville ni andre arbeidssteder med i alt 80 medlemmer bli berørt dersom streiken hadde gått til neste fase. BFs første tariffoppgjør ble mer dramatisk enn vi på forhånd hadde forutsett. Dette er første gangen AF som sådan går til streik på kommunal sektor, tidligere har det kun vært enkelt-forbund som har streiket. Det har til tider vært spennende, men samtidig var det greit å bli kastet ut i en slik situasjon. Vi ser at mye kunne vært gjort annerledes og bedre. Men vi har lært mye og samlet oss verdifull erfaring som vil gjøre BF til et bedre organisert og mer slagkraftig forbund. Noen av BFs medlemmer har spurt seg om ikke tilbudene fra arbeidsgiverne ville gi bra uttelling for bibliotekarene, i forhold til hva vi har fått tidligere. Med få unntak ville BFs medlemmer på kommunal sektor nyte godt av det spesielle tillegget på kr 2.200,- på koder med 75 % eller større andel av kvinner. Dette sammen med det generelle tillegget, ville gitt en økning på kr leder'n fortsetter på side 23...

4 BIBLIOTEKAREN 4/95 SIDE 4 Forbundsstyrets møte Erling Bergan, nestleder i Bibliotekarforbundet Fredag 19.mai var forbundsstyret samlet til møte på Menighetsfakultetets bibliotek. Økonomi-oversikten viste at BF hadde en saldo på kr ,- pr.11.mai. Medlemsstatus pr.18.mai viste 533 medlemmer. Forbundsstyret gikk gjennom situasjonen i tariffoppgjøret og konfliktberedskapen etter at AF brøt forhandlingene. Medlemmene var orientert om stoda i eget brev. Så langt vi var i stand til å ha det, som nytt forbund i AF, følte vi at vi hadde kontroll over situasjonen. Forbundsstyret godkjente utlysningstekst for BFs første stilling som faglig sekretær. Stillingen skal lyses ut i Bibliotekaren og Internkontakt med søknadsfrist 20.august. Randi Rønningen skal gå gjennom søknadene og AU skal godkjenne innstillingen som går til forbundsstyret. Forberedelsene til stiftelsesmøtene i BFs lokallag ble gjennomgått. Styret skal være representert på alle disse møtene. AU skal lage et opplegg for gjennomføringen.. Styret vedtok også at separat innkalling skal sendes til alle medlemmer i august. Landsmøtet skal avvikles 29.september i Oslo. Vi gjennomgikk en del praktiske saker og hvilke sakspapir for landsmøtet som skal inn i Bibliotekaren 4/95. Når det gjaldt vedtektsendringer, kontingentsatser, budsjett for 1996 og 1997 og konfliktfondets størrelse, ble styrets innstillinger til landsmøtet vedtatt. Prinsipp- og arbeidsprogram skal AU jobbe mer med. Ellers hadde styret oppe AFs lønnspolitiske prosjekt. Hovedpunktene i Underdalsutvalgets innstilling ble drøftet. Spørsmålet om økonomisk støtte til arbeidsplassgrupper i BF ble avklart inntil videre: Vi bevilger ikke runde summer, men dekker utgifter etter regning. En kort runde på BFs håndtering av vanskelige personalsaker ble det også tid til, før ferielisten for forbundsstyrets medlemmer ble satt opp. BF-ere samlet i Drammen Av Liv Søland, distriktsbibliotekar ved Buskerud fylkesbibliotek Dette er et referat fra orienteringsmøtet i Drammen 10.mai 1995 der Bibliotekarforbundets leder Randi Rønningnen deltok: Møtet samla 16 av de 33 bibliotekarene i Buskerud som pr.dato er medlemmer i Bibliotekarforbundet. Dette var vår første mulighet til å få en orientering om Bibliotekarforbundet og samtidig kunne stille spørsmål direkte til en som sitter med full oversikt. Selv om mye har stått omtalt i Bibliotekaren, oppleves det mer positivt å være tilhører. Det var sikkert også grunnen til at frammøtet var så godt. Randi Rønningen hadde en brei gjennomgang av historikken bak BF, dagens situasjon og veien videre. Vi forstår at det er nedlagt svært mye arbeide før en er kommet så langt og at det nå er viktig å få fast kontor, sekretær, osv., slik at medlemmene kan bli sikra den oppfølgingen de har krav på blir av den grunn et aktivt år, men mye vil være på plass når landsmøtet er over i september. Opprettelsen av lokallag og nettverket av tillitsvalgte var nok de to temaene som resulterte i flest spørsmål. Her er det mye som må gå seg til, men vi opplever en veldig positiv tone og tro på at vi som yrkesgruppe kan få til noe. Møtedeltakerne var hovedsaklig ansatte i Drammen og Buskerud fylkeskommune, men kommunene Lier og Røyken var også representert. Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune foretok valg av tillitsvalgte i forbindelse med møtet: Drammen kommune: Monica Nævra Buskerud fylkeskommune: Liv Sagvolden

5 SIDE 5 BIBLIOTEKAREN 4/95 Innkalling til landsmøte i Bibliotekarforbundet Bibliotekarforbundet avholder landsmøte fredag 29. september kl i Ingeniørenes Hus i Oslo. Registrering av deltagere og kaffeservering fra kl Landsmøtet består av delegater valgt fra lokallagene. Bare delegatene har stemmerett på landsmøtet. Medlemmer og varamedlemmer til forbundsstyret, kontrollkomiteen og valgkomiteen innkalles spesielt til landsmøtet. Alle medlemmer av BF kan møte på landsmøtet med forslags- og talerett. Saker som ønskes behandlet på landsmøtet må være forbundsstyret i hende før landsmøtet settes. Dagsorden for landsmøtet: 1. Konstituering: a) Godkjenning av innkalling, delegater og møtereglement. b) Valg av møteledere, referenter, redaksjonskomité, protokollkomité og tellekorps. c) Godkjenning av dagsorden. 2. Forbundsstyrets beretning. 3. Forbundsstyrets regnskap. 4. Kontrollkomitéens rapport. 5. Kontingent for kommende landsmøteperiode. 6. Inndeling i lokallag for kommende landsmøteperiode. 7. Konfliktfondets størrelse. 8. Lønnspolitisk strategi. 9. Innkomne saker. 10. Prinsipprogram og arbeidsprogram. 11. Budsjett for 1996 og Endringer i vedtektene. 13. Valg: a) Leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer til forbundsstyret. b) Leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomitéen. c) Leder, medlemmer og varamedlemmer til kontrollkomitéen. BF dekker reiseutgifter for valgte delegater, medlemmer og varamedlemmer av forbundsstyre, kontrollkomité og valgkomité. De som ikke kan bo privat må på forhånd ta kontakt med forbundsstyret, som sørger for overnatting. Øvrige medlemmer som ønsker å delta på landsmøtet får ikke reise- eller oppholdsutgifter dekket av BF. Alle tilstedeværende vil få servert en enkel lunsj under landsmøtet. Vi ber medlemmer som ønsker lunsj å melde fra til forbundsstyret innen 25. september. På kvelden etter landsmøtet er det planlagt en uformell sammenkomst. Oslo Randi Rønningen Leder BFs landsmøte '95

6 BIBLIOTEKAREN 4/95 SIDE 6 Sakspapirene til landsmøtet Valgte i BF inneværende landsmøteperiode: Dette nummeret av Bibliotekaren vil gå under betegnelsen «landsmøtenummeret». Her er innkalling, dagsorden, sakspapir og diverse praktisk informasjon angående landsmøtet. Men en del relevante dokumenter har stått i tidligere nummer av Bibliotekaren og noen sakspapir legges fram på landsmøtet. For oversiktens skyld har vi satt opp en liste over hvor dokumentene finnes: * Innkalling og dagsorden til landsmøtet. (I dette bladet) * Forslag til møtereglement. (Legges fram på landsmøtet) * Delegat-fordeling. (I dette bladet) * Navn på de valgte delegatene. (Legges fram på landsmøtet) * Forslag til valg av møteledere, referenter, redaksjonskomité, protokollkomité og tellekorps. (Legges fram på landsmøtet) * Beretning og regnskap for (I «Bibliotekaren» nr.1/94) * Beretning og regnskap for (I «Bibliotekaren» nr.1/95) * Beretning og regnskap for (Legges fram på landsmøtet) * Orientering om revisjon. (I dette bladet) * Kontrollkomitéens beretninger for 1993 og (I «Bibliotekaren» nr.2/95) * Kontrollkomitéens beretning for (Legges fram på landsmøtet) * Forslag til kontingent. (I dette bladet) * Forslag til inndeling i lokallag. (I dette bladet) * Forslag til størrelse på konfliktfondet. (I dette bladet) * Innkomne saker. (Legges fram på landsmøtet) * Forslag til prinsipprogram. (I dette bladet) * Forslag til arbeidsprogram. (I dette bladet) * Forslag til budsjett for (I dette bladet) * Forslag til budsjett for (I dette bladet) * Gjeldende vedtekter. (I «Bibliotekaren» nr.1/95) * Forslag til vedtektsendringer. (I dette bladet) * Oversikt over valgte i denne landsmøteperioden. (I dette bladet) * Valgkomitéens forslag. (Legges fram på landsmøtet) Det er ønskelig at deltagerne har med seg dette og tidligere relevante nummer av Bibliotekaren til landsmøtet. Restopplag av Bibliotekaren vil i tillegg bli tilgjengelig på landsmøtet så langt opplaget rekker. Stiftelsesmøtet i BF ble holdt 12.juni Der ble det foretatt valg på forbundsstyre, valgkomité og kontrollkomité. Leder, nestleder og de faste medlemmene av forbundsstyret går fram av oversikten på side 2 i dette nummeret av Bibliotekaren. De øvrige valgte er: 1.vara til forbundsstyret: Kirsti Tveitereid, Lillegården kompetansesenter 2.vara til forbundsstyret: Leikny Indergaard, Rogaland fylkesbibliotek 3.vara til forbundsstyret: Lasse Christensen, Bærum bibliotek Leder i valgkomitéen: Else-Margrethe Bredland, Kristiansand folkebibliotek Valgkomitémedlem: Ingeborg Motzfeldt, Høgskolen i Tromsø Valgkomitémedlem: Kari Gulbraar, Høgskolen i Oslo Vara til valgkomitéen: Aud Nordgarden Grimstad, Fredrikstad bibliotek Leder i kontrollkomitéen: Rannveig Egerdal Eidet, Høgskolen i Oslo Kontrollkomitémedlem: Frode Bakken, Tønsberg bibliotek Kontrollkomitémedlem: Thomas Brevik, UB - Bergen Vara til kontrollkomitéen: Tina Mannai, UB - Oslo Valgkomitéen vil legge fram sine forslag for kommende landsmøteperiode på selve landsmøtet. BFs landsmøte '95

7 SIDE 7 BIBLIOTEKAREN 4/95 Delegatfordeling: Orientering om revisjon: Det er vedtektenes 7.4 som bestemmer hvor mange delegater hvert av BFs lokallag får på landsmøtet: 1-29 medlemmer gir 2 delegater medlemmer gir 3 delegater medlemmer gir 4 delegater over 110 medlemmer gir 5 delegater Forbundsstyret har vedtatt at lokallagenes medlemstall pr.1.mai 1995 skal være utgangspunkt for delegat-fordelingen til årets landsmøte. Det gir følgende fordeling: Lokallag Medlemstall: Antall delegater: 1 Finnmark Troms Nordland Trøndelagsfylkene Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agderfylkene Telemark Vestfold Buskerud Hedmark og Oppland Østfold Oslo Akershus Bibliotekarstudentene 50 3 Totalt Delegatene skal velges på lokallagenes årsmøter i september. Innkalling til alle disse årsmøtene sto i forrige nummer av Bibliotekaren. Det er også verdt å merke seg at vedtektenes 7.4 sier: Lokallagets leder bør være en av delegatene. Vi minner samtidig om at vedtektenes 7.5 gir alle forbundets medlemmer anledning til for egen kostnad å møte på landsmøtet med forslags- og talerett. Men det er altså kun delegatene som har stemmerett. På BFs stiftelsesmøte i 1993 ble det fattet et vedtak hvor det heter: «Forbundsstyrets første oppgave blir å søke om opptak i AF fra , hvoretter vedtekter og arbeidsprogram tar til å gjelde.» Ettersom opptak i AF ble utsatt ett år, mener forbundsstyret det er en rimelig tolkning at vedtektene tok til å gjelde først fra Vedtektenes 21 sier: «Forbundets regnskaper skal revideres av registrert revisor.» Forbundsstyret er da av den mening at BF ikke trenger å engasjere registrert revisor før regnskapene for 1995 skal revideres. Begrunnelsen er at utgiftene til revisor må stå i et rimelig forhold til regnskapene som skal revideres. Regnskapene for 1993 og 1994 var små, siden det først var fra at ordinær kontingent-trekk tok til å gjelde. Forbundsstyret mener at regnskapene for 1993 og 1994 bør revideres. Ettersom BF ikke har valgte revisorer, fant forbundsstyret at kontrollkomitéen var nærmest til å foreta revisjon. Kontrollkomitéen avslo dette i brev av 27. februar, som avsluttes slik: «Vi anbefaler derfor at BFs styre tar de nødvendige skritt for å få til en revisjon av regnskapene retrospektivt. Det vil si at regnskap for 1993 og regnskap for 1994 revideres av revisor i ettertid og legges fram på landsmøtet sammen med regnskap for 1995-perioden ( landsmøtet).» Forbundsstyret vil følge anbefalingen når det gjelder retrospektiv revisjon av regnskapene for 1993 og Men kontrollkomitéen forutsetter at landsmøtet vil bli forelagt et revidert regnskap for den delen av 1995 som går forut for landsmøtet. Det vil landsmøtet ikke. Revisjon vil først bli foretatt når regnskapet for hele 1995 er avsluttet, og revisjonsberetning vil forelegges for landsmøtet i Revisjonsberetninger for 1993 og 1994 vil derfor også måtte legges fram for 1997-landsmøtet til godkjenning. BFs landsmøte '95

8 BIBLIOTEKAREN 4/95 SIDE 8 Forslag til prinsippprogram for BF : Arbeidsutvalget i forbundsstyret foreslår følgende som BFs prinsipprogram for neste landsmøteperiode: Formålsparagrafen i vedtektene definerer Bibliotekarforbundet som et landsomfattende fagforbund, med formål å arbeide for medlemmenes lønns-og arbeidsvilkår, høy faglig standard i såvel utdanning til som utøvelse av faget, samt samarbeid og forståelse mellom yrkesgruppene i bibliotek-, dokumentasjons- og informasjonssektoren. Bibliotekarer jobber i flere sektorer, tjener ulike moderinstitusjoner og har tyngdepunkt i forskjellige arbeidsoppgaver. Likefullt har vi et profesjonelt fellesskap basert på likeartede utfordringer i arbeidet, det samme profesjonelle verktøyet for å møte utfordringene, felles arbeidsmarked og felles utdanning. Alle bibliotek møter et behov for bedre å integreres i sine moderinstitusjoner. På tvers av sektorene blir det utvekslet teorier og metoder for å møte dette behovet. Orienteringen mot moderinstitusjonene bidrar dermed heller til å styrke enn å svekke bibliotekarenes profesjonelle fellesskap. Som fagforbund for dette profesjonelle fellesskapet av bibliotekarer står BF overfor en rekke strategiske utfordringer. Vi mener noen av de viktigste er: Bibliotekar liotekarenes enes lønn. Gjennom mange år har tariffoppgjørene unnlatt å ta hensyn til hvor mye det koster å ta utdanning. Tre års utdanning fra ufaglært til faglært arbeider gir 22% høyere lønn. Ytterligere tre års høgskoleutdanning gir bare 4% høyere lønn, samtidig som et stort studielån skal nedbetales. I arbeidet med å rette opp denne urettferdigheten, har bibliotekarer felles interesser med store yrkesgrupper i AF. BF må bidra til at det blir mer rettferdige lønnsrelasjoner i arbeidslivet. BFs landsmøte '95 Bibliotekar liotekarenes enes kompetanse ompetanse. Alle yrkegrupper sliter med myter. For bibliotekarer forsterkes problemet av at mytene vil ha det til at vi ikke trenger særlig utdanning for å utføre yrket vårt. Vi er avhengige av å komme denne myten til livs for å bedre lønn, arbeidsforhold, karrieremuligheter og allmenn jobb-trivsel. BF må bidra til å bygge opp sannere bilder av bibliotekarer i folks øyne. Bibliotekar liotekarenes enes organiser anisering ing. Med den viktige samfunnsmessige funksjonen bibliotekarer er tildelt, må vi vise større profesjonell modenhet enn organisasjonsjungelen vår tilsier. BF må arbeide hardt for å bli et slagkraftig forbund for bibliotekarer i Norge, med mange alliansepartnere og god innflytelse i AF. Informasjonsteknologien. Den kraftige utviklingen av datateknologi og telekommunikasjoner er av stor betydning for bibliotekarers arbeid. Bibliotekarenes kompetanse må også bli utnyttet i tilretteleggingen av denne teknologien for brukene. BF må bidra til å gjøre bibliotekarer fortrolige med anvendelsen av denne teknologien. Utdanningen i samfunnet. Befolkningen må oftere enn før oppjustere eller endre kompetansen sin, og kompetansehevingen tilpasses i større grad den enkeltes livssituasjon. Bibliotekarene blir her utfordret som yrkesgruppe i alle sektorer. BF må bidra til å styrke bibliotekarenes evne til å stå sentralt i utdanningssamfunnet og samarbeide med hverandre på tvers av sektorer. Demokratiet og offentligheten. Mengden dokumenter i samfunnet øker, massemedia sender og trykker mer enn noen gang før. Bare en brøkdel av økningen skyldes at flere har noe interessant, nyttig eller underholdende å melde. Bibliotekarer har som jobb å skille klinten fra hveten. BF må bidra til at bibliotekarutdanningen stadig gjør oss i stand til å møte samfunnets behov for litteratur og informasjon på en kompetent måte.

9 SIDE 9 BIBLIOTEKAREN 4/95 Forslag til arbeidsprogram for BF : Arbeidsutvalget i forbundsstyret foreslår følgende som BFs arbeidsprogram for neste landsmøteperiode: Lønns- og arbeidsforhold - Arbeide for en bedre kommunal lønnsstige - Delta aktivt i AFs lønnspolitiske prosjekt - Styrke medlemmenes muligheter til å få sin rettmessige del ved de lokale forhandlingene - Sørge for at medlemmenes lokale medbestemmelsesrett utnyttes - Arbeide for hele stillinger Organisasjon - Rekruttere medlemmer - Bygge opp sekretariat - Skolere tillitsvalgte - Avklare lokallagenes funksjon - Utvikle «Bibliotekaren» til et hovedorgan for bibliotekarer i Norge - Utvikle samarbeid med andre AF-forbund - Delta aktivt i ulike AF-fora - Søke samarbeid med søsterorganisasjoner i andre land, spesielt innenfor Norden Fag- og utdanningspolitikk - Delta i den generelle bibliotekpolitiske debatten - Gi innspill i aktuelle bibliotekpolitiske saker - Arbeide for fleksible etter- og videreutdanningstilbud - Arbeide for fullverdig bibliotekutdanning ved universitet Påmelding til lunsjen under landsmøtet: Alle som deltar på BFs landsmøte fredag 29.september skal få en enkel lunsj. Som kjent består BFs landsmøte av delegater, men alle BF-medlemmer har i tillegg rett til å møte på landsmøtet med tale- og forslagsrett (ikke stemmerett). Vi vet hvor mange delegater som kommer. Men hvor mange BF-medlemmer vil komme i tillegg? For å bestille riktig mengde mat, må vi be om at du melder deg på til landsmøte-lunsjen. Påmelding skal gjøres, innen 25.september ptember, til BFs leder Randi Rønningen: Fax: Tlf.(jobb): Randi.Ronningen@dtmf.no Post: BF, Boks 9315 Vålerenga, 0610 Oslo... og så minner vi om årsmøtene i lokallagene. Innkallingene sto i forrige nummer av bladet. I tillegg får dere egen innkalling i posten. Men merk av datoen for ditt årsmøte: Finnmark: Kirkenes 5/9 Troms: Tromsø 12/9 Nordland: Bodø 26/9 Trøndelag: Trondheim 16/9 Møre og Romsdal: Ålesund 9/9 Sogn og Fjordane: Førde 21/9 Hordaland: Bergen 11/9 Rogaland: Stavanger 7/9 Agder: Kristiansand 6/9 Telemark: Porsgrunn 12/9 Vestfold: Tønsberg 18/9 Buskerud: Drammen 9/9 Hedmark/Oppland: Gjøvik 19/9 Østfold: Fredrikstad 4/9 Oslo: Oslo 13/9 Akershus: Oslo 14/9 BFs landsmøte '95

10 BIBLIOTEKAREN 4/95 SIDE 10 Forslag til endringer i BFs vedtekter Forbundsstyret foreslår følgende endringer i vedtektene for Bibliotekarforbundet: Gjeldende vedtekter er gjengitt på midtsidene i Bibliotekaren nr.1/95. Her er bare medtatt paragrafer der forbundsstyret foreslår endringer: 2.1 For å bli medlem må en ha bibliotekareksamen fra Statens bibliotek- og informasjons-høgskole, eller ha utenlandsk ekvivalens. For oreslås endret et til: 2.1 For å bli medlem må en ha bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo, eller ha utenlandsk ekvivalens. 2.2 Studenter ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole kan fra og med annet studieår opptas som studentmedlemmer i forbundet. For oreslås endret et til: 2.2 Bibliotekarstudenter ved Høgskolen i Oslo kan opptas som studentmedlemmer i forbundet. 7.7 Landsmøtet skal behandle følgende saker:... j) Valg: Leder i forbundet. Nestleder i forbundet. 5 medlemmer til forbundsstyret. 3 varamedlemmer (i nummerert rekkefølge) til forbundsstyret. Leder og 2 medlemmer til valgkomité. 1 varamedlem til valgkomité. Leder og 2 medlemmer til kontrollkomité. 1 varamedlem til kontrollkomité. Registrert revisor. For oreslås endret et til: j) Valg: Leder i forbundet. Nestleder i forbundet. 7 medlemmer til forbundsstyret. 5 varamedlemmer (i nummerert rekkefølge) til forbundsstyret. Leder og 2 medlemmer til valgkomité. 1 varamedlem til valgkomité. Leder og 2 medlemmer til kontrollkomité. 1 varamedlem til kontrollkomité. BFs landsmøte ' Forbundsstyret består av leder, nestleder og 5 styremedlemmer. Ved forfall trer varamedlemmene inn i forbundsstyret i den rekkefølgen de ble valgt. For oreslås endret et til: 8.2 Forbundsstyret består av leder, nestleder og 7 styremedlemmer. Ved forfall trer varamedlemmene inn i forbundsstyret i den rekkefølgen de ble valgt. 8.3 Forbundsstyret er vedtaksført når minst 4 medlemmer er tilstede, hvorav leder eller nestleder er den ene. Vedtak blir gjort med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. For oreslås endret et til: 8.3 Forbundsstyret er vedtaksført når minst 5 medlemmer er tilstede, hvorav leder eller nestleder er den ene. Vedtak blir gjort med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme Valgkomitéen skal fremme forslag på kandidater til verv som står på valg på landsmøtet. For oreslås endret et til: 10.1 Valgkomitéen skal fremme forslag på kandidater til verv som står på valg på landsmøtet. Forslag på kandidater til ny valgkomité fremmes av forbundsstyret Forbundet utgir tidsskrift. Forbundets leder er tidsskriftets ansvarlige redaktør. For oreslås endret et til: 12.1 Forbundet utgir tidsskrift. Forbundsstyret utpeker tidsskriftets redaktør. 14 Bibliotekarforbundet skal ha et konfliktfond. Landsmøtet fastsetter hvor stor andel av kontingenten som skal avsettes til fondet. Forbundsstyret fastsetter også regler for anbringelse av fondets midler, og regler for bruk av fondet i konfliktsituasjoner. For oreslås endret et til: 14 Bibliotekarforbundet skal ha et konfliktfond. Landsmøtet fastsetter konfliktfondets størrelse. Forbundsstyret fastsetter regler for anbringelse av fondets midler og regler for bruk av fondet i konfliktsituasjoner.

11 SIDE 11 BIBLIOTEKAREN 4/95 Forbundsstyrets forslag til kontingentsatser fra : 1. Full kontingent til Bibliotekarforbundet utgjør 1,6% av laveste sats i grunnlønn for bibliotekarer i kommunal sektor pr 1. januar hvert kalenderår. 2. Medlemmer i halv stilling eller mindre betaler 75% av full kontingent. 3. Både full og redusert kontingent rundes av nedover til et kronebeløp delelig med tolv måneder. 4. Ikke-yrkesaktive betaler kr. 600,- pr år. 5. Studenter betaler kr. 100,- pr skoleår. 6. Beløpene inkluderer kontingent til AF og NBF. Begrunnelse: Stiftelsesmøtet til BF vedtok i 1993 at full kontingent skulle regnes ut slik det første punktet i dette forslaget sier, bortsett fra at det ble knyttet til grunnlønn i staten. Ettersom den største gruppen av våre medlemmer er i kommunal sektor, har vi funnet det riktig å foreslå at BF-kontingenten knyttes til grunnlønn for bibliotekarer i kommunal sektor. Konfliktfondets størrelse I BFs vedtekter paragraf 14 står det: «Bibliotekarforbundet skal ha et konfliktfond. Landsmøtet fastsetter hvor stor andel av kontingenten som skal avsettes til fondet. Forbundsstyret fastsetter også regler for anbringelse av fondets midler, og regler for bruk av fondet i konfliktsituasjoner.» I den situasjonen BF er i dag, er det vanskelig å ta utgangspunkt i andel av kontingenten når konfliktfondet skal bygges opp. I en oppbyggingsperiode må andelen være stor, i perioder kan det tenkes at rentene er nok til å oppretteholde fondet på et forsvarlig nivå. Det synes derfor mere naturlig å ta utgangspunkt i et beløp pr medlem. Alle AF-forbund er forpliktet til å stille til rådighet et beløp pr statsansatt medlem i tilfelle konflikt i statssektoren. Garantien er av AF-styret fastsatt til kr 500 pr medlem. Noe lignende finnes ikke for kommunalt ansatte medlemmer, men BFs forbundsstyre mener et tilsvarende beløp vil være tilstreklig for en eventuelt konflikt i kommunal sektor. Forbundsstyrets forslag til vedtak på landsmøtet: «BF skal ha et konfliktfond tilsvarende kr 500 pr yrkesaktivt medlem. Fondet skal være fullt utbygd innen utgangen av 1999.» Inndeling i lokallag: Bortsett fra nødvendig navnejustering på lag 17, foreslår forbundsstyret ingen endringer i lokallags-inndelingen som ble vedtatt på stiftelsesmøtet i Inndelingen blir da: Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag 8 Lag 9 Lag 10 Lag 11 Lag 12 Lag 13 Lag 14 Lag 15 Lag 16 Lag 17 Finnmark Troms Nordland Trøndelagsfylkene Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agderfylkene Telemark Vestfold Buskerud Hedmark og Oppland Østfold Oslo Akershus Bibliotekarstudenter ved Høgskolen i Oslo BFs landsmøte '95

12 BIBLIOTEKAREN 4/95 SIDE 12 Budsjettforslag Budsjett for 1996 Budsjett for 1997 Inntekter: Kontingent kr Annonser « Abonnement «8.000 Renter « kr Inntekter: Kontingent kr Annonser « Abonnement « Renter « kr Utgifter: Kontingent til AF kr Kontingent til NBF « Lønn m/sos.avgifter « Kontor « Møter, reiser « Kurs « Bibliotekaren « Bidrag lokallag « Avsetning til konfliktfond « Diverse « kr Utgifter: Kontingent til AF kr Kontingent til NBF « Lønn m/sos.avgifter « Kontor « Møter, reiser « Kurs « Bibliotekaren « Landsmøtet « Bidrag lokallag « Avsetning til konfliktfond « Diverse « kr Kommentarer: Kontingenten for begge årene er beregnet ut fra grunnlønn i kommunal sektor pr 1. januar 1996, kr Studenter kr 100 og ikke yrkesaktive kr 600. Kontingentsatsene blir da: Full kontingent kr 2.616,- (218 pr mnd) Redusert kr 1.956,- (163 pr mnd.) Studenter kr 100,- Ikke yrkesaktive kr 600,- Antall medlemmer i 1996: 600 yrkesaktive, 20 ikke yrkesaktive, 80 studenter 1997: 800 yrkesaktive, 30 ikke yrkesaktive, 100 studenter. 15 % av de yrkesaktive betaler redusert kontingent Kontingent AF er beregnet etter satsene for 1995, det samme er kontingent til NBF. Alle tallene i forbindelse med Bibliotekaren er basert på dagens kvalitet, men utvidelse til 10 nr i året. BFs landsmøte '95

13 SIDE 13 BIBLIOTEKAREN 4/95 Forslag til ny lønnsplan for bibliotekarer i kommunal sektor Randi Rønningen, leder i Bibliotekarforbundet Høsten 1994 startet AF et forarbeid til et lønnpolitisk prosjekt. Hovedpunktene i arbeidet kan kort oppsummeres slik: - utdanning, kompetanse og ansvar skal honoreres - det skal være et visst forhold mellom lengde på utdanningen og lønn - sammenlignbare stillinger innen de enkelte yrkesgrupper skal ha felles minstelønn i kroner, på tvers av tariffområdene Dette arbeidet har ført til at BFs arbeid med ny lønnsplan for bibliotekarer i kommunal sektor måtte forseres i forhold til planene. AFs framdriftsplan tilsa at vi måtte ha et forslag ferdig i god tid før BFs landsmøte. Den eksisterende lønnsplanen i kommunal sektor har flere svakheter. For det første gir den for få muligheter for avansement, selv om det nye lønnssystemet gir mulighet til alternativ plassering innenfor samme lønnskode. For det andre er det flere av de kommunale bibliotekarstillingene som er vanskelig å innplassere, f.eks. ansatte med spesialoppgaver uten personalledelse. En gruppe på fire personer, Hanne Danielsen, Asker bibliotek, Kirsten Grøtte, Rud videregående skole, Turid Holtermann, Trondheim folkebibliotek og Kristin Storvig, Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, laget det første utkastet. Dette er behandlet på to av forbundsstyrets møter. Vi har hatt også hatt møter med AFs sekretariat, seksjon kommune. Vi har hatt samtaler med Fagbibliotekarforeningen/ Forskerforbundet som har utført tilsvarende arbeid med lønnsplanen for bibliotekarer i statlig sektor. I tillegg har det vært uformelle samtaler med medlemmer i ulike sammenhenger. Nedenfor følger resultatet av arbeidet så langt. Forslaget inneholder kode, tittel og eventuell tilsvarende kode på den den statlige lønnsplanen (90.205). Kode Tittel Tilsvarende kode staten 7026 Bibliotekar 1074 Bibliotekar Ny kode Bibliotekar 1172 Bibliotekar Ny kode Spesialbibliotekar Finnes ikke 7027 Avdelingsbibliotekar 1178 Avd.bibliotekar 6112 Distriktsbibliotekar Finnes ikke 7439 Biblioteksjef 6576 Fylkesbiblioteksjef 1077 Hovedbibl. Kommentarer: Den nye koden Bibliotekar er tenkt som en første avansementsstilling, uten spesielle krav hverken til ansvar eller oppgaver. Den andre nye koden, Spesialbibliotekar, er tenkt benyttet til stillinger med spesialoppgaver som ikke nødvendigvis medfører personalansvar. Vi har foreløpig ingen klar formening om lønnsplasseringen til de ulike kodene, bortsett fra at lønnsmålene for stat og kommune må være like. Hvor skal de unormerte stillingene plasseres? Hva skal være minstelønnen for 7439 Biblioteksjef? Kode 6576 Fylkesbiblioteksjef er noe mere ensartet og dermed lettere å bestemme lønnsmål for. Det er naturlig å sammenligne den med 1077 Hovedbibliotekar i staten, kan det samme gjøres med Biblioteksjef? Tittelen Distriktsbibliotekar i kode 6112 er ikke tilfredstillende ut fra dagens innhold i stillingen, tittelen hindrer i tillegg at koden kan brukes andre steder enn i fylkesbibliotek. Vi har diskutert muligheten for å bruke tittelen bibliotekkonsulent, men har fått råd om ikke å benytte betegnelsen konsulent dersom vi ønsker å beholde stillingen på den spesielle lønnsplanenfor bibliotekarer. Ved å bruke konsulentbetegnelsen kan vi risikere at arbeidsgiver flytter den over på den generelle konsulentplanen. I dag har kodene 6112 Distriktsbibliotekar og 7027 Avdelingsbibliotekar/Bibliotekar I lik avlønning. Er dette nødvendig? Kan vi tenke oss at kodene får ulik avlønning og kan brukes både i vanlige kommunale bibliotek og i fylkesbibliotek?

14 BIBLIOTEKAREN 4/95 SIDE 14 Veien til 100% Det utgis ikke et nytt nummer av Internkontakt uten stillingsannonser der kommuner søker etter biblioteksjefer i under 100 % stilling. På dette tidspunkt har over 100 norske kommuner mindre enn en heltidsansatt bibliotekar - som en følge av sviktende politisk prioritering, er man Bibliotekar frista til å legge til. Alle fylker Jon Einar Spetz, bidrar til statistikken: Overalt i Arendal landet kan den ensomme deltidsbibliotekaren oppspores: i Unjargga i nord, i Audnedal i sør, på øya Fedje i vest og i Tolga i øst, dessuten - er man frista til å legge til - i etthundre andre norske kommuner. Den ensomme deltidsbibliotekaren er et landsommfattende fenomen. For å slå fast grunnleggende fakta om landets «deltidskommuner» har jeg gjort berekninger ut fra Folkebibliotek i Norge - en håndbok (1994) (1). Spetz-formuleringer Man forestiller seg lett at bare de aller minste kommunene har bibliotekar på deltid. Faktum er imidlertid at variasjonen spenner fra kommuner med 219 innbyggere, Utsira i Rogaland, helt opp til kommuner med 5000 innbyggere, Frei kommune i Møre og Romsdal. Mine utrekninger viser at gjennomsnittsbefolkningen i kommuner med mindre enn en heltidsansatt bibliotekar er 2043 personer. Fordelt på befolkningsintervall fra 0 til 5000 innbyggere ser bildet ut som dette: Antall Antall Størst årsverk Minst innbyggere kommuner (2) i intervalletårsverk i intervallet ,74 Fedje 0,28 Modalen ,95 Hasvik 0,35 Stordal ,98 Vestre Slidre 0,40 Hurdal ,97 Våle 0,50 Hvaler ,94 Bremanger 0,50 Klæbu Sum 98 Det er som det viser stor variasjon i årsverkets størrelse mellom kommuner innenfor samme befolkningsintervall. Prosenten deles med andre ord ikke ut etter noen iøynefallende logikk, de er som alle vet resultatet av politiske beslutningsprosesser. Deler man siden opp kommunene etter årsverkets størrelse kommer dette bildet fram: Stillings- Antall Antall prosent kommuner innbyggere - 30% % - 39% % - 39% % - 59% % - 69% % - 79% % - 89% % - 99% Sum 98 (gj.snitt) 2043 Om målet er en full stilling i alle deltidskommmuner, da kreves en sammenlagt økning med 38,83 årsverk. Med en tenkt årsløn på kr beløper merutgiftene til lønn seg til 7.76 millioner kroner pr år. Til dette kommer sosiale avgifter og arbeidsgiveravgiften. Men likevel - er det ikke verre? Jeg erkjenner villig at kostnaden alltid har foresvevet meg i det minste en tipotens høyere millioner kroner, er man frista til å legge til, ikke mer enn du kan vinne på vikinglotto neste onsdag, fem på ni. Mange skulle sikkert også være fristet til å tillegge at sjansen for at deltidskommunene en gang får bibliotekar i hel stilling er omtrent like storsom å dra hjem potten i Vikinglotto. Personlig tror jeg at sjansene er bedre enn som så. Men hvordan oppnår man at 104 kommuner på en gang bygger ut sitt biblioteksengasjement med årsverk? Vanskelig spørsmål. Det ligger lett å tenke seg at staten skal «gå inn». Samtidig er folkebibliotekene et kommunalt ansvar og staten har mye annet å tenke på, eksempelvis kommende generasjoners folketrygd. I alle tilfelle bør Statens Bilbiotektilsyn, ikke tippe Vikinglotto, men virke for, inspirere og invitere til, at de 104 kommunene fyller opp sine bibliotekarstillinger til 100 %. For det trengs. På kommunalt nivå må du gjøre jobben, du som knapt rekker notere gårsdagens utlånsstatistikk innen det igjen er på tide å holde åpent. Et tungt, men ikke umulig oppdrag. Den som går med i Bibliotekarforbundet får ryggdekning og står ikke lenger alene. 1) Folkebibliotek i Norge - en håndbok. (1994) Særtrykk av Norges kommunekalender. Økonomisk litteratur ISBN ) For 6 kommuner mangler opplysninger om antal innbyggere i Folke- bibliotek i Norge (1994). Disse er: Aremark, Berlevåg, Krødsherad, Røst, Værøy. Disse er ikke tatt med i berekningen.

15 SIDE 15 BIBLIOTEKAREN 4/95 Streiker for seg selv - og neste generasjon - Vi streiker ikke bare for å bedre vår egen lønn. Vi ønsker å gi kommende generasjoner bedre avlønning også. Selv har jeg en datter som tar bibliotekarutdanninga i Oslo. Hun har tatt både tysk og norsk på Universitetet her fra før. Den tilleggsutdanninga får hun ingenting ekstra for som nyutdannet bibliotekar. Men studielånet blir stort, rundt kroner. Liv Kaalvik intervjuet av Erling Bergan Liv Kaalvik er en av de fire BF-medlemmene som ble tatt ut i streik aller først. Hun er filialleder på Åsvang filial av Trondheim folkebibliotek. Vi møter henne og de tre andre BF-erne som er i streik utenfor inngangsdøra til filialen. De er streikevakter, for filialen har måttet redusere åpningstiden kraftig når den eneste fagutdannete bibliotekaren å filialen er tatt ut i streik. Mens vi står der kommer det mange lånere som må stoppe i døra. Vi hører ingen sure bemerkninger, de bare haster videre når de får vite at filialen er stengt. sette. Men jeg burde vel kanskje si at jeg kunne tenke meg å skifte jobb på grunn av lønna... - Hadde det vært for lønna hadde vi vel aldri blitt bibliotekarer, skyter Inger Johanne Wall inn. Hun er filialleder på Saupstad filial, og er også BFer i streik. Sammmen med innvandrerbibliotekar Kirsti Sand og katalogsjef Turid Holtermann utgjør de firkløveret som brøyter nytt land og høster verdifulle erfaringer for BF. - Publikum har i grunnen kommet med få reaksjoner på stengingen. Det har ikke vært noen spesielle reaksjoner på at akkurat vi bibliotekarer streiker. - Var det greitt for deg at du ble tatt ut i streik? - Ja, det er helt i orden. Turid har jo holdt oss godt orientert hele tida. Hun fortjener skryt for en kjempejobb som tillitsvalgt. Veldig ryddig. Turid har avklart det vi har lurt på etterhvert. - Er du forberedt på en langvarig streik? - Nei, egentlig ikke. Men det er jo først når streiken trappes opp at den blir effektiv. Med den forståelsen vi møter fra publikum, kan vi holde på en stund. Men jeg håper ikke streiken blir langvarig. - Og da må hele Trondheim folkebibliotek stenge? - Det er det nok biblioteksjefen som må avgjøre. Men det er ikke usannsynlig. - Hvis resultatet ikke gir deg 5 øre ekstra, hva da? Er det fristende å begynne å jobbe i staten i stedet? - Jeg har jobbet i et statlig fagbibliotek før. Nei, jeg har det trivelig der jeg er og vil gjerne fort- Liv Kaalvik er filialleder på Åsvang filial av Trondheim folkebibliotek. Hun er en av fire BF-ere som ble tatt ut i streik fra første dag av AFs streik i kommunesektoren. (Foto: ebe)

16 BIBLIOTEKAREN 4/95 SIDE 16 Turid holder tømmene i Trondheim - Det er mange som har merket seg at bibliotekarene har dukket opp som ny aktør i AF-familien. Det er det ikke tvil om. I denne fasen av streiken ser jeg hvor synliggjort vi blir fordi vi har stiftet Bibliotekarforbundet. Dette gjelder både i AF-fora, i møter med de andre AF-forbundene og utad. Dette er veldig positivt. Vi blir spurt om arbeidet, lønna, hvor mange vi er, osv. Dette viser også at det var riktig å ha et eget fagforbund. Turid Holtermann intervjuet av Erling Bergan Det er Turid Holtermann som sier dette. Vi møter henne litt utpå morgenen onsdag 31.mai. Det er den første streikedagen for de kommuneansatte AFerne i Trondheim. Hun er i full sving på streikekontoret i Kjøpmannsgata. Turid er ikke bare tillitsvalgt for BF-medlemmene på Trondheim folkebibliotek. Hun er også medlem av AFs streikekomite i Trondheim. Og sentral i forbundsstyret i BF har hun vært i flere år. Det er fire av BFs medlemmer som er tatt ut i streik fra den første dagen. Ved opptrapping vil det bli 11 her i Trondheim. Det er Turid sitt ansvar å sørge for at den nødvendige informasjonen når fram til alle, at problemer blir avklart, at det praktiske i forbindelse med streikevakter blir organisert, materiell spredd, osv. - Hvordan sørget du for informasjonen det siste hektiske døgnet før streiken var et faktum? - Tirsdag 30.mai samlet vi BFs medlemmer ved Trondheim folkebibliotek til informasjonsmøte. Her gikk vi gjennom hva som sannsynligvis kom til å skje utover kvelden, natten og dagene framover, hva de fire BF-medlemmene som var tatt ut i streik skulle gjøre, hvordan organisere streikevakt der det trengtes, praktiske ting om streikekontor, telefon, fax, løpesedler. Vi så også på konsekvensene av en opptrapping av streiken, hvilken rolle de øvrige BF-medlemmene vil spille da. Streikegrunnlaget greitt - Hvordan var stemningen på møtet? - Det var godt oppmøte og en nøktern stemning. Medlemmene følte at de var godt informert og grunnlaget for streiken var greitt. - Men over til den første streikdagen. Hvordan artet den seg for deg? - Streikekomiteen møtte 40 av de 120 AF-streikende i Trondheim kommune til brieefing kl.8.00 om morgenen. Det var første pulje som skulle ut på stands og gå streikevakt. Vi deler «ute-arbeidet» i perioder. Første pulje har ansvar for å informere andre pulje, som kommer på klokka Hvor går dere streikevakt? - De fleste står utenfor arbeidsplassene sine, men vi har streikevakter bare utenfor stedene der det er mange som er tatt ut i streik. For oss BFere er det ikke aktuelt å stå streikevakt utenfor hovedbiblioteket, der vi bare har to bibliotekarer ute i streik. Hovedbiblioteket må selvfølgelig holde åpent for publikum som før, selv om innvandrerbibliotekaren og katalogsjefen er i streik. Streikevakt på Åsvang filial - Så streiken har ingen effekt på bibliotekene? - Jo, vi har to filialledere ute i streik, på Åsvang og Saupstad filialer. På de to filialene er det merkbart redusert åp-

17 SIDE 17 BIBLIOTEKAREN 4/95 ningstid. Utenfor Åsvang filial sitter de streikevakt i den delen av åpningstiden som nå må holdes stengt. - Hvordan driver streikekomiteen informasjonsarbeidet til byens befolkning ellers? - Vi har stands fire steder i byen, den største på Nordre der vi alltid skal være minst 10 personer til å spre løpesedler og informere folk. Det er onsdag 31.mai 1995 og AFs streik er i gang. Her er Turid Holtermann omgitt av sykepleiere og ergoterapeuter på AFs streikekontor for Trondheim kommune. (Foto: ebe) - Hvordan var stemningen blant de streikende på morgenen i dag? - Kjempebra! Streikegrunnlaget er alle briefet godt på. På morgenmøtet var det mye praktisk som skulle ordnes, og ikke alt går like knirkefritt i starten. Etter møtet var det litt kaotisk på streikekontoret. Men etter at alt hadde ordnet seg og folket gått ut på byen, hadde vi møte i streikekomiteen. - Hva diskuterer dere der? - Det er mange dispensasjonssøknader fra arbeidsgiver å ta stilling til. Naturlig nok dreier det seg mye om helsesektoren, men også teknisk personale kommer det en del dispensasjoner på. - Har Trondheim kommune søkt streikekomiteen om dispensasjon for å bibliotekarer tilbake på jobb? - Nei. Og det kommer vel heller ikke. - De streikende stiller fulltallig opp for å ta sin tørn? - Ja, men noen må be seg fritatt. Det gjelder f.eks. de som ikke kan gå streikevakt fordi de må passe sine egne barn hele dagen. Førskolelærerne er jo også i streik... Bibliotekarer i Adresseavisa - Hva med media, har de fått med seg at bibliotekarer streiker i Trondheim? - Vi er med på lista over de yrkesgruppene med høyere utdanning som er i streik i Trondheim. Vi var med i omtalen av streiken i Adresseavisa både tirsdag og onsdag. - Men det er vel sykepleiere det fokuseres på? - Når vi sitter på streikekontoret kan det fort virke sånn. Det er jo Norsk Sykepleieforbunds kontorlokaler i Trondheim som fungerer som felles streikekontor. Av de 120 som er i streik her i Trodheim nå i starten, er 40 sykepleiere. De er en yrkesgruppe med mye erfaring med organisering, også med streik. Den erfaringen er det godt at de deler med de andre yrkesgruppene også. - Tilbake til kravene og streikegrunnlaget. LO og YS har akseptert en avtale som gir kr ekstra til kvinnedominerte yrker. Er det mange som tror at dere streiker mot dette tillegget? - Nei, vi gjør jo ikke det. Vi vil ha en lønn som tar hensyn til alle de studieårene vi ikke har hatt inntekter, bare utgifter. Tre års utdanning fra ufaglært til faglært arbeider gir

18 BIBLIOTEKAREN 4/95 SIDE 18 - Vi vil ha en lønn som tar hensyn til alle de studieårene vi ikke har hatt inntekter, bare utgifter. Tre års utdanning fra ufaglært til faglært arbeider gir 22% høyere lønn. Ytterligere tre års høgskoleutdanning gir bare 4% høyere lønn. Dette er ikke rettferdig, sier tillitsvalgt Turid Holtermann ved Trondheim folkebibliotek. Her foran Åsvang filial, sammen med streikende bibliotekarer, f.v.liv Kaalvik, Kirsti Sand og Inger-Johanne Wall. (Foto: ebe) 22% høyere lønn. Ytterligere tre års høgskoleutdanning gir bare 4% høyere lønn. Dette er ikke rettferdig. - Tror du streiken vil virke rekrutterende for BF? - Det er vanskelig å si. Resulterer streiken i at vi får noe ekstra i lønningsposen, vil det nok virke veldig rekrutterende. Akterutseilt - Hva med forholdet mellom sentrale tillegg og pott til lokale forhandlinger? - Ja, det er det fokusert altfor lite på. I resultatet som YS og LO godkjente på kommunesektoren er det jo ikke satt av 5 øre til lokale forhandlinger. Selv om bibliotekarer er en av de gruppene som har 75% kvinneandel, og i følge tilbudet fra KS dermed skal ha kroner ekstra i årslønn, er det jo mulig at de videre forhandlingene i staten kan gi mer enn det. Dermed vil hverken utdanningsutgiftene eller det at kommunale bibliotekarer er akterutseilt i forhold til staten bli tatt hensyn til. Dette burde komme fram mye sterkere. - Hadde BF hatt noe å stille opp med i lokale forhandlinger allerede i sitt første år? - Vi hadde fått prøvd oss. Det får vi ikke nå. Men med en lokal pott å kjempe om etter neste års tariffoppgjør, vil Bibliotekarforbundet ha et helt annet skolert apparat av tillitsvalgte enn det vi har i dag. Sier Turid til slutt. Hun skal ta meg med til Åsvang bibliotekfilial slik at jeg kan se BFs første streikevakter i aksjon. Men først må hun ordne og styre litt mer på streikekontoret, det er ikke noen lek å sitte i streikekomiteen. Turid har åpenbart god kontakt med de andre yrkesgruppene som er i streik. Hun er klok og kontaktskapende, og går ikke stille i dørene bare fordi hun er bibliotekar. Turid er et solid eksemplar av arten å vise fram til våre nye samarbeidspartnere i AF. Uansett utfall har streiken iallfall gitt bibliotekarer en klarere og høyere profil både offentlig og i fagforeningsmiljøet.

19 SIDE 19 BIBLIOTEKAREN 4/95 - BF profilerer seg godt - Det har vært svært hektisk fram til nå. Rett nok begynte vi forberedelsene for lenge siden. Men etterhvert som det ble mer og mer sannsynlig at det ville bli streik, gikk også forberedelsene raskere og raskere. For de aller fleste av oss er dette en ny situasjon. Vi gjør mange ting for første gang. Arild Haugen intervjuet av Erling Bergan får 5 øre. Men det vi begynner med nå er en 5-10 års prosess. Vi må la erfaringene fra denne konflikten inspirere oss framover. - Kom streiken for tidlig? Vi møtte Arild Haugen på streikekontoret i Trondheim onsdag 31.mai. Klokka var Første streikedag for AFerne i Trondheim kommune. Arild er leder av streikekomiteen. Mye å gjøre. Han kikker stadig på klokka men lar meg stille spørsmålene mine ferdig. Jeg nyter godt av det første punktet i en veiledning for tillitsvalgte som AF har sendt ut: Prioriter media! - I utgangspunktet var jeg litt bekymret for den brede sammensetningen av yrker som skulle ut i streik. Men til nå har vi vist lojalitet overfor hverandre. AF har klart å få fram den felles saken vi kjemper for og også AFs rolle som paraply. - Hvordan vil du karakterisere streikegrunnlaget? - Gjennom flere år har offentlig ansatte med lang utdanning fått stadig mindre betalt for utdannelsen. Nå er det nok! Utdanning må lønne seg. Vi har investert mye penger og mange år i høgskole- eller universitetsutdanning. Vi har fått stadig mindre igjen for denne investeringen. AF er den eneste hovedorganisasjonen som krever at utdanning skal lønne seg. Nå setter vi hardt mot hardt. I år krevde vi et lønnstrinn til alle og en ekstra satsing på likelønn. Arbeidsgiver svarte at utdanning skal lønne seg enda dårligere enn i dag. Arbeidsgiver har ansvaret, men tok det heller ikke i år. - Nei, den kom på et riktig tidspunkt. Etter dårligere tider i norsk økonomi er vi nå inne i en periode der det er midler. Kommunesektoren går med overskudd. Vi har vært tilbakeholdne i nedgangstidene. Dette er det første tidspunktet der det er ansvarlig å gå til streik. - Har du merket deg at bibliotekarene er med som eget forbund? - Ja. Bibliotekarforbundet er ett av de forbundene publikum har merket seg. Bibliotekarene er nå med på listene over akademikere. BF har profilert seg godt. Streiken bidrar til det. Arild Haugen er jurist. Vi vet ikke om arbeidsgiver regner han for djevelens advokat. Han har iallefall prosedert akademikernes felles sak overbevisende i samtalen med oss. - Men er det realistisk å tro på noen særlige resultater i dette mellomoppgjøret? - Hvis det blir tvungen lønnsnemd kan det være vi ikke - Bibliotekarene er nå med på listene over akademikere. BF har profilert seg godt. Streiken bidrar til det, sier Trondheims streikeleder Arild Haugen. (Foto: ebe)

20 BIBLIOTEKAREN 4/95 SIDE 20 Randi leder og lærer Vi ba BFs leder Randi Rønningen om å skrive ned noen dagbokslignende erfaringer fra tariffoppgjøret og streiken, sett fra hennes synsvinkel. For å nå deadline måtte Randi levere fra seg artikkelen etter bare 2 dagers streik. Du kan altså lese den i etterpåklokskapens klare lys. Men uansett vil det nok bli stående at Randi ledet bra og lærte mye under streiken. Randi Rønningen, leder i Bibliotekarforbundet Krav utformes og sendes AF BF hadde knapt blitt registrert som medlem av AF før det kom brev om innsending av krav til tariffoppgjøret pr 1. mai, med frist 1. februar. Heldigvis var det berammet møte i forbundsstyret 13.januar. Aller først måtte vi forsøke å forstå det som stod i brevet fra AF. Begreper som mellomoppgjør, lønnsglidning, indekstall, konsumpris, solidaritetsalternativ, reallønnsnedgang, lønnskomponenter, PAI-statistikk, overheng, rammer m.m. var enda ikke blitt dagligdagse ord blant styremedlemmene. Men styret var ikke i tvil om det skulle sendes inn krav, vår holdning var at det var bedre med ufullstendige krav enn ingen krav i det hele tatt. Konfliktberedskap I slutten av januar ble vi bedt om å utforme planer for konfliktberedskap i kommunal sektor. AF skulle ha opplysninger om hvor mange medlemmer BF hadde ved de aktuelle uttaksstedene, hvordan medlemmene skulle fordeles på ulike faser av en eventuelle streik, kortsiktige og langsiktige konsekvenser ved uttaket, og lokale kontaktpersoner. Tallene klarte vi lett, det var godt å se at vårt medlemsregister fungerte. Det gikk også greit å få lokale kontaktpersoner. Konsekvensene var det vanskeligere å uttale seg om. I januar hadde ikke BF så mange medlemmer og de var spredd. Effekten ved å ta ut våre medlemmer i en konflikt ville derfor ikke være stor. Men det som virkelig fikk styret til å skjelve var de økonomiske konsekvensene av en eventuell streik. Som nystartet forbund hadde BF svært dårlig økonomi. Mange medlemmer ut i streik allerede i år, ville få store og uheldige konsekvenser for BFs økonomi. Vi informerte AF om dette og fikk tilbakemelding om at det ville bli tatt hensyn til BFs spesielle situasjon. Men med på streiken, det skulle vi være. Fordi BF i denne perioden har hatt et jevnt tilsig av medlemmer, har vi flere ganger gitt AF og våre egne kontaktpersoner nye tall. De uttaksstedene vi allerede hadde informert om var enkle, verre var det at vi stadig fikk medlemmer på nye steder som i utgangspunktet ikke var en del av BFs konfliktberedskap, f.eks. ved videregående skoler. Det var ikke bestandig like lett å ha oversikten. På statlig sektor var det kun ett BF-medlem som ble berørt av streiken, ved Universitetet i Oslo. Brudd med arbeidsgiver Som kjent har BF avtale med KS gjennom 13-gruppen, tilsvarende Oslo-gruppen i Oslo kommune. Det var representanter fra disse gruppene som deltok i forhandlingene med arbeidsgiver. BFs viktige funksjon i timene før avtalen måtte være i havn, var å være tilgjengelig dersom f.eks. lederen av 13-gruppen ønsket avklaring på en situasjon som hadde oppstått i sluttfasen. Siste forhandlingsdag var det altså bare å holde seg i nærheten av telefonen og ta avgjørelser på sparket. Avklaring av økonomien Da bruddet med arbeidsgiver var en realitet, ble arbeidet med konfliktberedskap intensivert. 13-gruppen vedtok i møte 15. mai at streikeutgiftene til gruppens medlemsforeninger skulle fordeles likt mellom foreningene. I samme møte ble det bestemt at 13-gruppens medlemmer som tas