PLAN TIL BEGREPSUNDERVISNING AV GRUNNLEGGENDE BEGREPER OG BEGREPSSYSTEM I BARNEHAGENE I MERÅKER KOMMUNE.

Transkript

1 PLAN TIL BEGREPSUNDERVISNING AV GRUNNLEGGENDE BEGREPER OG BEGREPSSYSTEM I BARNEHAGENE I MERÅKER KOMMUNE. Å lære begreper bygget på viten om hva begreper er. Begreper kan defineres som viten om likheter og ulikheter. Visse likheter er kriterier for at noe skal bli navngitt med et bestemt ord. Ordet "bjørk" er f.eks. ikke navn på alle løvtrær, men på de løvtrær som har en rekke bestemte felles trekk - visse likheter. Disse likhetene kan beskrives f.eks. ved form og farge på bladene og ved form og farge på stammen. De kan også være ulike på en rekke måter uten at de "detter" ut og får et nytt navn. Noen begreper er spesielt grunnleggende fordi de beskriver likheter og forskjeller som definerer de fleste objekt -begreper. Alle disse er relevant for å forstå matematikk, ikke bare de som gjelder antall, forhold mellom og forandringer i antall. Nyborg fant at det å sette ord på eller verbalisere utvalgte forskjeller og likheter erfart ut fra konkrete gjenstander var det som hadde best "læringseffekt" sammenlignet med begrepslæring under andre betingelser (Nyborg 1985 s 72ff). Det å språklig bevisstgjøre likhetsoppdagelsen eller generaliseringen viste seg å ha stor betydning i det å overføre læring. Dette var en del av begrunnelsen for utformingen av Nyborgs begrepsunder- visningsmodell - BU-modellen. For å ha lært et begrep fullstendig er det en del ting som må være "på plass". 1. Det må være opprettet en assosiasjon mellom de fenomener som hører inn under begrepet og det ord som navnsetter begrepet. Sier vi antallet tre vil navn på begrepssystemet antall bidra til å sette dette begrepet i sammenheng med nettopp antall. (Og ikke bjørketreet som vi nettopp snakket om ) Ordet antall vil også aktivisere både begrepet tre og andre antallsbegreper som er lært. Slik kan et overordnet begrepsnavn hjelpe til med å strukturere og gi sammenheng i det en vet. 2. En må ha lært forskjell på det som hører inn under begrepet og andre ting som "ligner" og derfor kan være lett å blande sammen med. Særlig er det viktig å lære de forskjeller som bidrar til å avgrense begrepet. Antallet tre må f.eks. avgrenses fra antallene to og fire, og det må ikke knyttes til bestemte gjenstander eller et bestemt mønster. I det ligger at en også må ha lært hvilke forskjeller som kan aksepteres innen et begrep - f.eks. at antallet tre ikke forandrer seg om vi teller helt andre objekter. Uansett variasjon - tre er navnet på alle grupper der antallet er tre. 3. En må ha oppdaget hva alle de fenomener begrepet omfatter er like i. Når eksemplet er antallet tre må antallslikheten - likheten som består i at "antallet er tre" uansett hva for noe det er tre av - være oppdaget. Denne likhetsoppdagelsen starter allerede når ord og begrep assosieres for andre gang. Hentet fra Nyborgmodellen og kurs ved Mona R. Rosenlund.

2 Barna skal ha kjennskap til disse begrepene i løpet av sin tid i barnehagen. Her er en oversikt over hvordan barna skal få kjennskap til begrepssystemet. Begrepssystem nr. 1-5 skal barna ha god kjennskap til når de går over i skolen. Begrepssystem nr. 1 skal barna kunne før de går siste året i barnehagen. Begrepssystem nr. 10 er i hverdagen hele tiden, funksjon. Begrepssystemene nr. 1-9 skal undervises via Nyborgs modell for Begrepsundervisning (BUM). Begrepssystemene nr kan undervises via BUM. Begrepssystemene skal undervises i naturlige situasjoner, uten bruk av BUM, men med vekt på språkbruk som bidrar til å bygge språklig bevisstgjorte begrepssystemer. Dagsrytmen omfanger de tilrettelagte aktivitetene og de frie aktivitetene i løpet av en dag i barnehagen. Dagsrytmen for 0-3 og 3-6 år ligger ved. Sammenheng med språkplanene. Begrepssystemer Barnehagen Begrepene 1.Farger Nr 1 i grunnlaget: 4 åringen. Rød, blå, grønn, gul, brun, svart, hvit, rosa, fiolett, oransje 2.Form 3.Stilling 4.Plass skolestartere skolestartere Skolestartere Rettlinjet, rund, sirkel, bue, firkant, trekant Vannrett, loddrett, skrå Plass på, under, over, ved siden av inni noe, mellom noe, over noe 5.Størrelse Skolestartere Stor, liten

3 6.Retning 7.Antall 8.Lyd kreativitet 9.Mønster kreativitet 10.Funksjoner 11.Stoff arter kreativitet Skolestartere skolestartere skolestartere Nedover, oppover Stort/lite antall i forhold til en vist mengde Antallet i en gruppe og antall Lyder, sterke, svake, dype, høye Stripet, rutet, prikket, blomstret Personal snakke om ulike funksjoner i hverdagslivet. Hva brukes det til? Her må voksne være bevisst på å synliggjøre hvilken funksjon ulike gjenstander har: drikke av, skrive med, sitte på, spise med Tre, papir, plast, glass, metall 12.Overflate kreativitet 13.Stoff egenskaper kreativitet. Antall, rom og form 14.Vekt form Glatt, ru. Tungt og lett, bløt og hardt Vekt, med ulikt materiell

4 15.Temperatur form. Nærmiljø og samfunn 16.Lukt Barnehage: Natur, miljø og teknikk 17.Smak Barnehage: Kropp, bevegelse og helse 18.Tid form. 19.Forandring form. 20.Fart form. 21.Verdi form. 22. Kjønn Barnehage: Kropp, bevegelse og helse Kald/varm God/vond lukt, lukt i naturen Hva lukter det? Sur, søt, salt Årstid, dag, natt, I farge, form, stilling, plass, retning Stor og liten fart rett -galt vurdering, mitt og ditt. Gutt, jente, mann, kvinne

5 SKOLESTARTERE: Siste året i barnehagen. Systematisk innlæring ut i fra Grunnlaget i Nyborgmodellen. Praktisk: - følge grunnlaget; permen som følger med samlinger i uka, sørg for at alle barna får 1 samling i uka ut fra antall dager de går. - Dele i grupper på 6-8 barn. - Oversikt over hele året. Fyll ut oversikten med uke nr. Bruk de første ukene på høsten til å kartlegge hele barnegruppen og sett sammen grupper. - Kartlegge barna før man starter: skal kunne fargene. - En voksen som har ansvaret for gjennomføringen, må være forberedt. - Viderefører til fellessamlinger; for eksempel kims lek med farger, bygge med de ulike formene etc Plan over tema i grunnlaget, følg oppskriften: uke Tema Rund form Buet form Rettlinjet form Firkantet form+ trekantet form Vannrett stilling Loddrett stilling Skrå stilling Størrelse Plass på Plass på høyre side Plass først i rekken Gruppe Finne antall i en gruppe Stort antall i en gruppe Å forandre antallet i en gruppe Å gjøre antallet i en gruppe større ved å legge til Å gjøre antallet i en gruppe mindre ved å ta vekk Antallet 3 Antallet 4 Antallet Enere Tiere Stor vekt i forhold til noe annet Kort tid sekund- minutt tidspunkt Tilpasning til barnegruppen og hverdagen. Endringer noteres.

6 Bevisstgjøring av personalet i forhold til begrep vi bruker med tanke på videre matematikk innlæring! I hverdagen: Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Det er viktig å sette ord på alt vi gjør sammen med barna, og at vi bruker de rette ordene. Lær bort de riktige begrepene med en gang. For at barna skal forstå ulike begrep, er det viktig at vi gir de varierte og rike erfaringer. Husk at vi er viktige språkmodeller!! I de ulike hverdagssituasjonene kan barna få kjennskap til nesten alle begrepene, men dette er avhengig av barna, de voksne og miljøet. Viktig med bevisste voksne. Barna lærer via erfaringer, oppleve konkreter, undre og sammenligne. Her kommer en oversikt over hverdagsaktiviteter der barna møter begrepene de senere skal møte i Gunnlaget fra Nyborgmodellen. Og videre i skolen. Matematiske begrep i hverdagen for 3-6 åringen! Situasjon: Hva gjør vi: Eksempler på begrep barna kan få kjennskap til: Frileik Puterommet: barna bygger hus av puter i ulike former, herjer med putene og lager seg biler og andre fartøy av putene. Konfliktløsninger: veileder barna til å løse konflikter der man noen ganger må la andre bestemme. Samtidig som at barna lærer å bruke språket til å løse konflikter. Sette ord på det som har skjedd og finne ut hva man skal gjøre videre for å løse uenigheten. Rolleleik: leik der barna går inn i roller som for eksempel hund, mor, far, barn, butikkdame, kaptein Sabeltann etc Uteleik: Form, farger, stilling, plass, størrelse, retning, antall, funksjon, stoff arter, stoff egenskaper, vekt, verdi. Verdi: rett/galt vurdering, mitt/ditt Funksjon, erfare ulike begrep. Temperatur: Varmt/kaldt, Overflate og stoff egenskaper: Huske/disse glatt, bløt, hardt/mykt Fart: stor / liten Duplo og byggeleker: bygger med klosser. Farger, form, stilling, plass, størrelse, retning, antall, funksjon, stoff arter, stoff egenskaper. Bøker/ fortellinger/ rim og regler Leser/forteller i samlingsstundene. I tilrettelagte aktiviteter og i frileiken, der barna kommer med noe de vil lese. Dramatiserer og bruker konkreter og bilder. Farger, form, stilling, plass, størrelse, retning, antall, lyd, mønster, funksjon, stoff arter, overflate, stoff egenskaper, vekt, temperatur, lukt, smak, verdi: rett/galt, tid, forandringer, kjønn Spill Ulike spill: lotto av ulike varianter, Farger, plass, størrelse, retning,

7 Samlingsstund På/ avkledning Samtaler Turer med buss Turer der vi går! Fysiske aktiviteter: I gymsalen. yatsy, ludo, diamanten, villkatten, bondegård, stigespill etc etc Kalenderen: henger hver dag opp hvilken dag der er, dato og vær, og evt hva vi skal gjøre. Årstid og måned henger hele tiden synlig. Ordensbarnet hjelper den voksne med å henge opp dag, dato div. Bøker/ fortellinger/ rim og regler: leser, forteller og dramatiserer. Kimsleik og andre språkleker som er tilrettelagt i samlingsstundene. Sang: synger sanger ut i fra barnas ønsker Legger frem klær til barna ut fra været, lar barna noen ganger få bestemme og bedømme hvor mye de skal ha på, votter må de bare erfare. Samtaler om begrep når barna kler på seg og den voksne veileder og hjelper til. I løpet av hverdagen skjer det mange samtaler om hva ting er og hva vi bruker det til. Vi legger opp til dialog der barna forteller, blir fortalt til og samtaler om gjenstander, hendelser. Se språkplan! Tar buss til Funnaunet, kirka, skitur.. og lignende. Når vi går på tur, går vi to og to sammen på en rekke. Vi samtaler om det vi ser og som opptar barna, for eksempel lastebil, blomster, mark.. En voksen legger opp aktiviteter ut fra barnegruppen: hinderløype, sangleker, bevegelses leker, fri leik, ballaktiviteter etc antall, lyd, mønster, funksjon, verdier. Tid, temperatur, funksjon Se eget punkt. Smak, farger, form, stilling, plass, størrelse, antall, lyd, lukt, mønster, funksjon, stoff arter, overflate, vekt: hva måler vi i, stoff egenskaper: tung/lett, forandring, verdi. Lyd Temperatur: varmt/kaldt Funksjon, farger. Farger, funksjon Lukter (fjøs, bål), plass, størrelse (oksen større enn ), funksjon (hva gjør vi i kirka, hvem er en prest) Plass, farger, form, lukter (blomster, gjødsel, mat), årstider, temperatur, forandringer, funksjon. Form, stilling, plass, størrelse, retning, antall, lyd, funksjoner, overflate, temperatur, tid, forandring, fart, verdi: mitt/ditt, kjønn. Måltid Lager mat: barna deltar i Smak, vekt, antall, lukt,

8 Hjelpe til å lage forskjellig mat matlaging. Der de får måle opp mengde, blande sammen, skjære opp grønnsaker, røre etc. Barna må smake på det vi lager, men er lov å ikke like! Tømme melk: barna får øve på å tømme melk. Kjenne om melk kartongen er tung/ lett, bedømme hvor mye kan de ha i koppen. Smak/ lukt kommer når de har tømt og skal drikke. Smøre på brødskiven; barna prøver å smøre på de ulike påleggene og får erfaring med hardt, mykt og bløtt. Dekking av bord: ordensbarnet er med og dekker bort til lunsjen. Rydding av bord: barna tar med seg fat, kopp og kniv og setter på tralla eller benken når de går i fra. Delta i prosessen å lage mat, måle opp mengde, ha i og lage alt fra gele, vaffel, grøt, koke suppe.. Formingsaktivitet Bruke forskjellige stoffer. Variere formingsaktivitetene og bruken av materialet. Velkomst/ avskjed Håndvask Ryddetid Tema i forhold til årsplan: Følge prosedyrene; Vi vasker hendene før måltid, etter at vi har vært på do og etter at vi har vært ute. Ellers ved behov. Etter måltid: står vi i kø og venter på tur. Stiller vannet på passelig temperatur. Barnet tar seg såpe, bedømmer mengde og vasker godt før de tørker. Voksne veileder de. Lære barna at de skal rydde opp det de holder på med før de tar frem noe nytt. Organiserer rydding ved å bruke ryddekort, hvem rydder hva. Sortere og legge lekene på plassen sin. Tilvenning/ bli kjent: august og september er det nye avdelinger, nye barnegrupper og voksne som skal bli kjent og finne sin funksjon. Vekt, antall, funksjon, stoff egenskaper, temperatur, lukt, smak Funksjon, stoff egenskaper, lukt, smak Funksjon, farger, plass, størrelse, antall, vekt, temperatur, tid, fart. Funksjon, stilling, plass, vekt, stoff arter, stoff egenskaper. Mengde mål, hvilke begrep bruker vi når vi lager mat. Farger, form, stoff arter, stoff egenskaper, overflate, lukter. Farger ( klær), form ( matboks) tid ( morgen), funksjon. Temperatur (vannet), plass ( rekke), funksjon. Funksjon, plass, farger, form, tid. Farger, årstid (høst), forandring (farger i naturen, ny avdeling), verdi, funksjoner, temperatur, størrelse(ny avdeling, stor eller

9 dagsrytme. Årstidene; vi følger med årstidenes gang, forandringer som skjer og kjennetegn ved de ulike årstidene. Dyr/insekter: tema ut i fra barnas interesse. Meg selv og kroppen min: begrep i forhold til kroppen, hode, nese, munn, ører, munn, kinn, hals, mage, arm, fot, kne, tå etc. Familien min Samtaler om familie medlemmer; mor, far, søster, bror, stemor, stefar, besteforeldre. Eventyr Farger; trekker vi inn i alle temaene. For eksempel: i årstidene, bruker vi fargene i naturen. Jula: legger vi vekt på rød. Våren: gul som sola osv. Jul: eget tema der vi legger vekt på tradisjoner og førjulstiden. Og hvorfor feirer vi jul. Forut opplegg: barn i andre land som vokser opp under andre omstendigheter enn vi er vant til. For eksempel: uten foreldre, må gå for å hente vann, bruker ikke sko, har andre dyr i rundt seg enn oss, spiser annen mat. Feirer Elefant fest! Vi avslutter tema arbeidet med å invitere foreldre/ foresatte/ besteforeldre til salg av gjenstander og kjøp av kaffe med noe til. større enn de på småbarn), kjønn. Årstidene Tid: årstider, forandring (endringer, forskjeller og likheter) Farger, form, stilling, plass, størrelse, lyd, lukt, kjønn, funksjon. Funksjoner (øynene ser vi med og nesen lukter vi med), stilling, form ( vi har på kroppen), farger, plass, størrelse (storebror, lillesøster, lengde, høyde), antall, Lyd (lyder vi kan lage, høy lyd, svak lyd) (høyre og venstre side i forhold til hva). Verdi: mitt/ditt. Tall, farger, plass, størrelse, retning, Farger, funksjoner. Farger, form, mønster, lyder (kirkeklokka, julenissen), lukt (pepperkaker), tid ( desember), verdi ( grunnleggende verdier, der vi legger vekt på å dele og gi gaver), stoff arter og stoff egenskaper ( lager julegaver), temperatur, smak. Farger, form, stilling, plass, størrelse, tid, lyd ( musikk fra andre land), funksjon ( hva de lager fotball av), temperatur (varmt hele året), lukt, smak (prøve nye matretter)