Årsrapport 2004 Nysgjerrigper

Transkript

1 Årsrapport 2004 Nysgjerrigper Innhold 1. Høydepunkter 2. Økonomi og budsjett 3. Sekretariatet 4. Kjerneaktivitetene 5. Nettverk, arrangementer og samarbeid 6. Internasjonalt samarbeid 1. Høydepunkter Antall besøk på nettstedet nysgjerrigper.no er tredoblet på ett år. Henvendelser fra omverden og medlemmer er mer enn fordoblet fra i fjor. Økt etterspørsel etter bladet har medført en økning i opplag fra til Stor medieoppmerksomhet i forbindelse med kåringen av Årets Nysgjerrigper 2004, og mer enn 80 presse- og medieoppslag i forbindelse med konkurransen. Stor realfagsmønstring i Frognerparken under Venus-passasjen 8. juni, hvor statsråd Kristin Clemet overrakte Nysgjerrigper-prisen, og administrerende direktør Arvid Hallèn holdt tale under prisseremonien. Styrket samarbeid med nasjonalt nettverk om forskningsformidling til barn og unge. Økende internasjonal interesse for Nysgjerrigpers aktiviteter i form av henvendelser og invitasjoner til deltakelse og faglig bidrag på internasjonale konferanser. Hovedstrategien for Nysgjerrigper i årene som kommer er å satse videre på nåværende kjerneaktiviteter (Nysgjerrigper-bladet, nysgjerrigper.no, Årets Nysgjerrigper, Nysgjerrigpers arbeidsmetode). Dagens tiltak skal videreutvikles, og samarbeidet styrkes med aktører som er opptatt av formidling av forskning og vitenskap til barn og unge i alderen 6-13 år, - nasjonalt og internasjonalt. 2. Økonomi og budsjett Nysgjerrigper hadde et disponibelt budsjett på kroner i 2004, hvorav bladinntektene utgjorde ca Lønn til fast ansatte, innkjøpt arbeidskraft til daglig drift og administrative kostnader, utgjorde ca. kroner I tillegg kommer blant annet utgifter til design av bladet, redaksjonsarbeid og skribenter, honorar til ressurslærere og jurymedlemmer. 3. Sekretariatet Sekretariatets arbeidsinnsats i 2004, tilsvarer ca. 2,5 årsverk (to fast 100 prosent stillinger pluss innleid ekstrahjelp i perioder), i tillegg til innkjøpt skribenthjelp og lignende (se punkt 2.). Sekretariatet har opplevd en økende pågang av henvendelser i Økningen i antall henvendelser kan kort oppsummeres med noen eksempler: 1

2 Lansering av nysgjerrigper.no har synliggjort prosjektet på en helt ny måte og bidratt til et stort antall henvendelser via telefon, post og e-post, og spørsmål om samarbeid. Det har vært overraskende stor pågang av henvendelser i august og september i forbindelse med nasjonale arrangementer under Forskningsdagene. Et nært samarbeid med Astrofysisk selskap og UiO i forbindelse med Venus-passasjen og Årets Nysgjerrigper 2004 bidro til økt omfang av henvendelser og innmeldinger rundt skolestart sammenlignet med foregående år. 4. Kjerneaktivitetene 4.1 Bladproduksjon Nysgjerrigper-bladet har kommet med de fire planlagte numrene i Tilbakemeldinger fra nettverk, skoler og medlemmer tilsier at bladets posisjon som vitenskapsmagasin for barn og unge, i og utenfor skolen, er styrket. Bladets nære tilknytning til prosjektets øvrige aktiviteter bidrar til å tydeliggjøre og knytte sammen prosjektets ulike aktiviteter. 4.2 Årets Nysgjerrigper Et eget konkurransehefte ble distribuert til alle medlemmer, samt ett eksemplar til alle barneskoler. Heftet ble også publisert på nysgjerrigper.no Prisutdeling og media Planleggingen og gjennomføringen av prisutdelingen i forbindelse med Årets Nysgjerrigper 2004, sp, fant sted i Frognerparken i Oslo under Venus-passasjen 8. juni. Forskningsminister Kristin Clemet overrakte prisen og administrerende direktør Arvid Hallèn holdt tale under prisseremonien. Vinnerne og deltakerne i Årets Nysgjerrigper 2004 fikk stor medieoppmerksomhet, særlig gjennom lokal dagspresse, radio og regionale nettaviser. Det var også innslag om vinnere og deltakere i TV (TVNORGE, Puggandplay, Pysjpopbaluba, Newton) og radio (P2 og P4) i løpet av året. Generelt har Nysgjerrigpers ulike aktiviteter fått flere oppslag i media enn tidligere år Regionale semifinaler I 2004 ble juryarbeidet delt inn i fire regionale juryer. Fire vitensentre er vertskap for juryeringen, med jurymedlemmer fra vitensenternettverket, universitets- og fagmiljøene Prosjektbidragene Kvaliteten på prosjektene er blitt betraktelig bedre. Vi ser at lærere og elever i større grad bruker Nysgjerrigpermetoden som et systematisk verktøy i arbeidet med prosjektene som leveres inn. Antall innsendte bidrag har vært stabilt de siste 3-4 årene(ca pr. år). 4.3 Skolekontakt Kurs i Nysgjerrigpers arbeidsmetode 2

3 Det ble gjennomført åtte kurs i Nysgjerrigpers arbeidsmetode i 2004, inkludert to kurs ved større lærerstevner i Sogndal og i Alta, samt tre under Forskningsdagene. I tillegg kommer foredragene som ble gjennomført av Nysgjerrigpers ressurslærere og sekretariatets foredrag og kurs ved prioriterte lærerkonferanser Nysgjerrigpers ressurslærere I februar 2004 arrangerte sekretariatet kick-off for åtte utvalgte lærere. Disse utgjør et nettverk av ressurslærere som fungerer som mentorer i Nysgjerrigpermetoden for andre lærere. Så langt er erfaringene meget gode, og samlet gjennomførte ressurslærerne ca. 30 ulike oppdrag for Nysgjerrigper i Lærerpremieringen i Årets Nysgjerrigper 2004 Lærerpremieringen var en 3-dagers tur til Luster i Sogn og Fjordane, med sosialt og faglig innhold. Evalueringen av premieturene viser at lærerne opplevde turen som svært betydningsfull med hensyn til nettverksbygging og kompetanseutvikling. Erfaringene viser at lærerne blir gode ambassadører for Nysgjerrigper i eget skole- og nærmiljø etter et slikt opphold Nysgjerrigper i skolens planer I 2004 har vi sett en svært positiv utvikling av skolenes bruk av Nysgjerrigper og Nysgjerrigpers arbeidsmetode i skolen. Flere skoler har innført egne Nysgjerrigper-uker, og/eller avgrensede tidsrom i løpet av året hvor forskning er satt på dagsorden. Enkelte skoler har satt opp Nysgjerrigper som elevenes valg Høgskoleprosjektet I fikk ti av landets lærerutdanninger en presentasjon av Nysgjerrigpers erfaringer fra arbeid med vitenskapelig arbeidsmetode og prosjektarbeid. Tilbakemeldingene tilsier at flere høgskoler bruker Nysgjerrigpermetoden som verktøy i lærerutdanninga overfor sine lærerstudenter. 4.4 Internett nysgjerrigper.no Nettstedet ble lansert 18. mars 2003, og er en milepæl i arbeidet med å formidle forskning og vitenskap til barn og unge. Målene til omfang av nyhetspublisering, multimedia og andre bevegelser på nettstedet er innfridd. Det har vært en kontinuerlig utvikling av nye tilbud på nettstedet. I juni foretok sekretariatet en redesign for å forenkle navigeringen og bedre brukerkvaliteten, da informasjonsmengden på nettstedet hadde vokst betraktelig. Da målgruppen til nettstedet hovedsakelig er elever og lærere i barneskolen, er det vanskelig å telle nøyaktig antall besøk på nettstedet på grunn av ukjent vertskap/ip-adresser. Antall besøk er stigende - og i gjennomsnittsnitt mer enn tredoblet siden november Antall besøk i november 2003 var 8 500, sideoppslag og treff. I 2004 er antall besøk i november ca , sideoppslag og treff. I slutten av tredje tertial var mer 3

4 enn 2000 nettsider lenket direkte til nysgjerrigper.no (60 nettsteder på samme tid i 2003). Dette tallet øker jevnt. Statistikken viser redusert besøk i skolens ferier, og mer enn halvert besøk i helgene, noe som bekrefter at det er skoleelever og lærere som er nettstedets primære brukere. I tillegg vet vi at nettstedet besøkes flittig av journalister fra aviser, fagblader, TV og radio Nysgjerrigper på forskningsrådet.no Løpende oppdatering av nettstedet er gjennomført i tråd med planlagt aktivitetsnivå nysgjerrigpermetoden.no Planlegging av nettressursen nysgjerrigpermetoden.no startet i andre tertial. Første versjon lanseres 1. februar På nettstedet nysgjerrigpermetoden.no kan elever og lærere opprette ett eller flere arbeidsområder på internett for å arbeide med vitenskapelig prosjektarbeid. De følger en seks trinns "oppskrift" på hvordan et forskningsprosjekt kan gjennomføres. Elevene kan legge inn tekst, bilder, tabeller og skjema, og underveis kan veilederen hente tips til fremgangsmåte og fremdrift rundt hvert trinn i forskningsarbeidet. Ressurslærerne testet første versjon ved årsskiftet og bidro med konstruktive innspill til ferdigstillingen av første versjon. Prosjektet er foreløpig et lavkostprosjekt hvor sekretariatet har lagt inn betydelig ressursbruk. 5. Nettverk, arrangementer og samarbeid Nettverksbygging og samarbeid med andre aktører står helt sentralt i prosjektet. Formålet med et utstrakt samarbeid er gjensidig utnytting av eksisterende ressurser, slik at den samlede innsatsen i sterkere grad bidrar til å skape allmenn interesse for forskning og vitenskap. Sekretariatet har videre etablert en god og bred kontaktflate mot lokale og nasjonale mediekanaler. 5.1 Sentrale aktører og samarbeidspartnere Flere nye aktører kom på banen i 2004, og gamle relasjoner ble styrket. Eksempler på sentrale aktører i Nysgjerrigpers nettverk er: Forskerfabrikken, Opplevelsesklubben, Astrofestivalen, Universitetet i Oslo, Vitensenternettverket, matematikk.org, Norsk Romsenter, FIRST Scandinavia, Stiftelsen ungdom og forskning, Landbruksforlaget, Puggandplay, Newton, Pysjpopbaluba, RENATE, Naturfagsenteret, Kreftforeningen, Ungt Entreprenørskap, Enova, KappAbel, Oppfinnerteknologi og designmessa, Forskningstorget i Oslo, Teknisk Museum med flere. Nysgjerrigper har etablert god dialog med flere av programmene i Forskningsrådet, blant annet i forbindelse med formidling av forskningsresultater og prioriterte tema gjennom blad og nettsted - og i sammenheng med gjennomføringen av arrangementet Venus-passasjen Møteplasser og arrangementer Oppfinnermessa 4

5 April 2004 gjennomførte Nysgjerrigper verdensrekordforsøk i å bygge DNA-molekyl av seigmenn på Oppfinnermessa på Grue, i samarbeid med Forskerfabrikken. Mer enn 50 lærere og 350 elever jobbet med teori om DNA på skolen, i forkant av arrangementet. Aktiviteten medførte nyhetsoppslag i lokale aviser og innslag i nyhetene på TV Forskningsdagene Nysgjerrigper med venner gjennomførte et arrangement på Forskningstorget under Forskningsdagene. Et telt på 74 kvm ble fylt av aktiviteter og eksperimenter. Mange tusen barn deltok i aktivitetene. Nysgjerrigper var også involvert i mer enn 15 andre aktiviteter, arrangementer, kurs, utstillinger etc. i løpet av festivaldagene. Til sammenligning deltok Nysgjerrigper med ett arrangement på Forskningstorget i Oslo i Astrofestivalen Nysgjerrigper, Forskerfabrikken og Oppfinnermessa deltok med Astrobiologiforsøk på Astrofestivalen i november. Flere hundre barn besøkte eksperimentverkstedet. Det ble også arrangert aktiviteter i forbindelse med brettspillet Reisen til Mars i samarbeid med Norsk Romsenter. Spillet ble distribuert gjennom bladet og publisert på nettstedet nysgjerrigper.no. Samarbeidet med Romsenteret videreføres i 2005 gjennom konkurransen Tegn en forsker FIRST LEGO League I november 2004 deltok Nysgjerrigper som dommer i den skandinaviske finalen av FIRST LEGO League i Bergen. Oppholdet ga gode muligheter til profilering av Nysgjerrigper på tvers av de skandinaviske landegrensene, og la grunnlag for videre samarbeid med First Scandinavia og deres nettverk. 5.3 Faglig bidrag på konferanser og seminarer Nysgjerrigper har bidratt med faglig innhold på utvalgte seminarer og konferanser i 2004, blant annet: NKUL 2004 i Trondheim, ESOF 2004 i Gøteborg, IKT-Troms og Forskningsdagenes årlige kick-off og evalueringsmøte. 5.4 Etermedia Noen eksempler: I september sendte NRK-programmet Pysjpopbaluba en episode om forskning med finalister fra Årets Nysgjerrigper Oktober 2004 sendte NRK-programmet Puggandplay en episode om forskning med finalister fra Årets Nysgjerrigper I oktober var Nysgjerrigper i studio sammen med to finalister fra Årets Nysgjerrigper 2004, og gjorde opptak i P4-programmet Barnehalvtimen - som tar utgangspunkt i spørsmål som interesserer barn og unge. Nysgjerrigper har en god dialog med redaksjonen i vitenskapsprogrammet Newton og gir jevnlig innspill til aktuelle temaer og reportasjer. Nysgjerrigper samarbeider med produksjonsselskapet Fabelaktiv og Enova om en energisatsning på NRK TV for å sette forskning og vitenskap på dagsorden etter skoletid. 5

6 5.4 Nysgjerrigperbøkene og fondet Landbruksforlaget har produsert to Nysgjerrigperbøker i samarbeid med Nysgjerrigper. Innholdet i bøkene er stort sett hentet fra tidligere utgitte Nysgjerrigper-blader. Royaltyinntektene fra bøkene har gått til Nysgjerrigperfondet. Lærere kan søke om støtte fra fondet til å gjennomføre prosjekter etter Nysgjerrigpers arbeidsmetode. Det er blitt laget et eget søknadsskjema til dette formålet. Fondsmidlene ble utlyst 3. tertial 2004, og første utbetaling fant sted i desember. Ny utbetaling finner sted januar I forbindelse med konkurransens 15 års jubileum i 2005 ble det utlyst kroner i prosjektstøtte. 36 prosjekter mottok støtte til å gjennomføre forskningsprosjekter i barneskolen i Internasjonalt samarbeid Nysgjerrigper mottar stadig flere henvendelser fra ulike aktører i Europa. Eksempler på internasjonal kontakt i 2004: Nysgjerrigper representerte Forskningsrådet under den internasjonale formidlingskonferansen ESOF 2004 (EuroScience Open Forum) i Stocholm august, sammen med Nysgjerrigpers ressurslærer Gro Wollebæk. Det Danske Videnskabsministerium har i samarbeid med det danske Undervisningsministerium og Kulturmisterium nedsatt en arbeidsgruppe med fokus på forskningskommunikasjon til barn og unge. I denne forbindelse har de bedt om informasjon om Nysgjerrigper. Nysgjerrigper har blitt kontaktet av Universitetet i Bremen i forbindelse med utveksling av erfaringer ved bruk av ressurslærere for å spre interesse for forskning og vitenskap blant lærere i barneskolen. Universitetet er interessert i en utveksling i 2005 eller Gjennom samarbeid med NANOMAT i forskningsrådet har Nysgjerrigper blitt kontaktet av EU-kommisjonen (CORDIS web). Disse har mottatt Nysgjerrigpermateriell og vurderer å oversette noe av innholdet i bladet. På bakgrunn av en henvendelse fra NWO i Nederland, har sekretariatet oversatt vinnerprosjektet av Årets Nysgjerrigper 2002 til engelsk og oversendt dette. NWO var interessert i å bruke dette som et eksempel på hvordan barn kan gjennomføre forskningsprosjekter i barneskolen. Nettredaksjonen har mottatt flere henvendelser fra lærere ved skoler i utlandet via nysgjerrigper.no. Vi følger opp ved å sende ut diverse informasjon om prosjektet, bladet etc., men har begrenset med engelskspråklig materiell per dags dato. Nettredaksjonen har blitt kontaktet av flere internasjonale skoler med skandinaviske elever, med spørsmål om de kan lenke til nysgjerrigper.no fra til egne nettsider. Sekretariatet har mottatt en henvendelse fra USA, EurekAlert via AAAS, om publisering av artikler fra Nysgjerrigper-bladet på nett. 6