Indikatorer for folkehelse

Transkript

1 Fagseminar for PANDA og KOMPAS Indikatorer for folkehelse Et felles system for hele Norge? Kjell Rennesund Leder av Østfold analyse

2 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet 4. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. 3, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. Forslag til nye lover Forslag til ny folkehelselov 21. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. 20, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Oversikten skal blant annet baseres på; a. opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter 24, b. kunnskap fra kommunene, jf. 4 tredje ledd, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen Oversikten skal være skriftlig og identifisere helseutfordringene i fylket, konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer, herunder sosiale helseforskjeller. En drøfting av fylkets helseutfordringer skal inngå i regional planstrategi, jf. Plan- og bygningsloven 7-1. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket.

3 Nasjonale helseprofiler?? Mandat for prosjekt Prosjekteier Styringsgruppe Prosjektleder Organisatorisk forankring Bakgrunn for prosjektet Mål Tidsfrist(er) og ev viktige milepæler Omfang og avgrensning Rammebetingelser Ressurser Rapportering Fylkeskommunenes oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, fylkeskommunene, fylkesmannen, Helseog omsorgsdepartementet Arbeidsgruppe: Odd Roald Andreassen, Østfold fk, Hanne Mari Myrvik Nordland fk og Kjell Rennesund, Østfold analyse, Arne-Marius Fosse, HOD, Else-Karin Grøholt, FHI, Ole Trygve Stigen, Heidi Fadum, Linda Haugan og Asle Moltumyr, Helsedirektoratet og Pål Kippenes, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Helsedirektoratet v/ole Trygve Stigen Prosjektet er forankret i avd. for lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Ny Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av , 4. Et utredningsnotat om oppfølging av fylkeskommuners ansvar for nødvendig oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer er utarbeidet, herunder å ha vurdert hvordan oversikten også kan være nyttig for fylkeskommunenes veiledningsansvar overfor kommunene etter plan- og bygningsloven. 5.2: Første arbeidsgruppemøte 24.3: Andre arbeidsgruppemøte April/ Mai: Drøfting av arbeidet i ulike fora Øvrige møter i arbeidsgruppa avtales underveis August/ september: Ferdigstillelse Utredningsnotatet skal belyse 1) status for fylkeskommunenes arbeid med oversikter, herunder datagrunnlaget og bruken av dataene i fylkene 2) framtidig behov for data og bruksområder, herunder å vurdere felles indikatorsett for fylkene (og kommunene) 3) hvordan oversikten kan være nyttig for fylkeskommunenes veiledningsansvar overfor kommunene, samt for egen virksomhet 4) prosessuelle krav og presentasjonsform 5) modeller for innhenting, bearbeiding og analyse av data 6) ansvarsfordeling mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå 7) økonomiske og administrative konsekvenser Utredningsnotatet skal ligge til grunn for videre oppfølging av arbeidet. Prosjektet skal fokusere både på helsetilstand og påvirkningsfaktorer (herunder faktorer som kan skape eller opprettholde helseforskjeller i fylkene (kommunene). Prosjektmedarbeider i 1-2 mnd. i prosjektperioden. I tilknytning til arbeidsgruppemøtene. Dato og Initialer Ole Trygve Stigen,

4

5 Formål med helseprofiler

6 Aldersgruppe Datakilde Indikator (temaområde) Barn / unge Voksne / Eldre Register Helseundersøkelse Demografi/bakgrunnsfaktorer Antall og andel i ulike aldersgrupper X X SSB Antall fødte X MFR Abortrate blant unge voksne år X Abortregister Forslag til temaområder for indikatorer Utdanningsnivå X SSB Lav inntekt (< 60 % av nasjonal median) X SSB Uføreytelser (prevalens) X NAV Sykelighet Egenvurdert helse X X HIS Psykiske lidelser X NPR Psykisk helse/psykiske problemer X X HIS Hjerte-karsykdommer X HKR/NPR Diabetes X Reseptregister HIS/HES Kreft X Kreftregister KOLS X NPR HIS Kroniske smerter X Reseptregister HIS Hoftebrudd X NPR Ulykker X X NPR HIS Infeksjonssykdommer X X MSIS Demenslidelser X Reseptregister/NPR Faktorer som har betydning for folkehelsa Sosial støtte X X HIS Høyde og vekt X X HIS/HES Røyking X X HIS Kolesterol X HIS/HES Blodtrykk X HIS/HES Fysisk aktivitet X X HIS/HES Alkoholbruk X X HIS Kosthold X X HIS Funksjonsevne X (eldre) HIS/HES Luftforurensning X X HIS/HES Støy X X HIS/HES Vannkvalitet X X Vannverksregister Tannhelse X X SSB (barn/unge) HIS/HES Lav fødselsvekt X MFR Dødelighet Forventede levealder (ved fødsel) X DÅR Hjerte-karsykdommer X DÅR Kreft X DÅR Selvmord X X DÅR Ulykker X X DÅR SSB = Statistisk sentralbyrå MFR = Medisinsk fødselsregister NPR = Norsk pasientregister HKR = Hjerte-karregister MSIS = Meldesystem for infeksjonssykdommer DÅR = Dødsårsaksregister

7

8 HEPRO Modelen HEPRO-modellen

9 Elementer i HEPROmodellen Kilde: Østfoldhelsa

10 Kommune barometeret Sarpsborg

11 Levekår i Stavanger

12 Østfoldhelsa skandinavisk samarbeid?

13 MFR HKR MSIS DÅR VEI TRAFIKK KOSTRA PANDA EGNE ANDRE Helse undersøkelser (HEPRO) NPR SSB NAV KRIM SSB BLACKBOX BEARBEIDING BA ANALYSEBOX Demografi BA Folke Helse PROFILER Egne excel ark Rapporter GIS Visualiseringssystem (WEB) Statics explorer GIS Ekspert- system Business Analyst SSB = Statistisk sentralbyrå, MFR = Medisinsk fødselsregister, NPR = Norsk pasientregister, HKR = Hjerte-karregister, MSIS = Meldesystem for infeksjonssykdommer, DÅR = Dødsårsaksregister

14

15 Fra statisk til dynamisk rapport

16

17 Health Distribution Plot Region Distribution Plot

18 InstantAtlas - et presentasjonsverktøy for WEB

19 Indikator guide (diabetes) Hovedområder for en helseprofil Hovedområder Demografi/ Bakgrunnsfaktorer Barn og ungdoms Helse- og livsstil Voksnes helse- og livsstil Sykelighet og dårlig helse Dødsårsaker og forventet levealder Hovedområde Sykelighet og dårlig helse Indikator navn Forekomst av personer diagnostisert med diagnose diabetes ( diabetes 1 eller 2?) Ansvar for data Reseptregisteret?? Folkehelseinstituttet Når blir dataene produsert? Dato Detalj definisjon Hva sier Folkhelseinstituttet, ICD-?? Hva er hensikten med Forekomst av registrert diabetes indikatoren Viktigheten for folkehelsa Vanlig livsstilsykdom med store konsekvenser, Store kostnader for samfunnet. Spesielt fremtredene blant eldre og immigranter. Indirekte gir diabetes et bilde av behov for helsebehandling og helsetilstand blant befolkningen Store bivirkninger, blindhet, amputasjoner, nyre- og hjerte sykdommer og komplikasjoner. Diabetes kan i mange tilfelle behandles og kan avverges. Risiko faktorer er fedme, dårlig kosthold og fysisk aktivitet Hensikten med å ta med denne Styrke og forbedre primær behandlingen og bedre indikatoren estimering av forekomsten Monitorere forekomsten Legge vekt på byrdene av sykdommen Stimulere til preventiv innsats Politisk relevans Strategidokumenter i arbeidet med folkehelse. Se sidene til folkehelseinstituttet _5661&MainArea_5661=5565:0:15,1212:1:0:0:::0:0 Presentasjon av data Hvordan forstå dataene, beskrivelse av presentasjonsform, kart forekomster ( bruk av verktøy) InstantAtlas, Statistical explorer??? Interpretation: Mulige feil i innsamlingsmaterialet Innsamlings metode Andre feilkilder Underrepresentasjon av unge, imigranter, hjemløse, utgrupper ikke tatt med i datagrunnlaget Confidence Interval Range av verdier som kan beskrive usikkerheten av datagrunnlaget Statistisk definisjon Antall personer registrert med diagnose diabetes 17 + per 100 i området ( definere innsamlingsområde) Skala Per 100 beboere ( må bestemmes størrelse for innsamlingsområde Enhet for data (Eks. delområde, kommune, fylkes) Indicator def: aldersgruppe Numerator : 17+ Denominator: alle aldre Flere detaljerte statistikk opplysninger Tekniske metoder for innsamling, hvem som har ansvar etc../ se Indicator Guide NHS

20 Helseprofiler på ulike nivå

21 Nasjonale prøver og GCSE-achieved (5A*-C ENG. & Maths indicator Nasjonale prøver 2009 Region Skoleeier Lesing 5. trinn Regning 5. trinn Engelsk 5. trinn Ikke Lesing Lesing Lesing Regnin g Regning Regning Deltatt Fritatt deltatt Mestr Mestr Mestr Deltatt Fritatt Ikke Mestr. Mestr. Mestr. Deltatt Fritatt %: %: % nivå 1 nivå 2 nivå 3 %: %: deltatt % nivå 1 nivå 2 nivå 3 %: %: Engelsk Ikke Mestr. deltatt % nivå 1 Engelsk Mestr. nivå 2 1 Fredrikstad kommune 94,2 4,7 1,1 28,3 49,7 22,0 96,0 3,6 0,4 31,7 48,4 19,9 95,2 4,0 0,8 24,0 54,8 21,2 1 Halden kommune 96,5 1,4 2,1 29,1 48,7 22,2 98,1 0,9 0,9 34,2 40,6 25,2 96,3 2,4 1,2 26,3 49,1 24,7 1 Hvaler kommune 100,0 0,0 0,0 22,0 60,0 18,0 100,0 0,0 0,0 42,0 42,0 16,0 100,0 0,0 0,0 26,5 49,0 24,5 1 Sarpsborg kommune 96,4 2,7 0,9 31,1 47,7 21,2 98,4 1,6 0,0 36,8 45,8 17,5 97,0 2,0 0,9 32,6 49,6 17,8 2 Moss kommune 93,8 5,0 1,2 29,7 51,2 19,1 95,2 3,3 1,5 29,9 49,1 21,1 97,0 1,8 1,2 21,3 53,8 25,0 2 Rygge kommune 98,5 1,0 0,5 24,6 56,9 18,5 99,0 1,0 0,0 39,3 41,8 18,9 100,0 0,0 0,0 32,0 47,7 20,3 2 Råde kommune 97,0 3,0 0,0 32,0 52,6 15,5 100,0 0,0 0,0 33,3 49,0 17,7 100,0 0,0 0,0 26,0 58,3 15,6 2 Våler kommune 96,7 3,3 0,0 24,1 65,5 10,3 93,3 3,3 3,3 44,6 50,0 5,4 95,0 3,3 1,7 28,1 49,1 22,8 3 Aremark kommune 100,0 0,0 0,0 33,3 53,3 13,3 100,0 0,0 0,0 30,8 61,5 7,7 100,0 0,0 0,0 30,8 69,2 0,0 3 Askim kommune 95,9 2,4 1,8 30,7 46,6 22,7 98,7 1,3 0,0 28,0 42,7 29,3 97,6 1,8 0,6 22,1 52,8 25,2 3 Eidsberg kommune 98,6 1,4 0,0 25,5 50,4 24,1 97,2 2,8 0,0 34,5 46,0 19,4 97,2 2,1 0,7 22,3 59,0 18,7 3 Hobøl kommune 100,0 0,0 0,0 29,0 46,8 24,2 100,0 0,0 0,0 28,6 60,3 11,1 100,0 0,0 0,0 33,3 51,7 15,0 3 Marker kommune 100,0 0,0 0,0 46,2 44,2 9,6 100,0 0,0 0,0 31,4 51,0 17,6 100,0 0,0 0,0 41,2 47,1 11,8 3 Rakkestad kommune 90,4 7,4 2,1 27,1 58,8 14,1 87,5 10,4 2,1 35,7 44,0 20,2 90,6 9,4 0,0 27,6 59,8 12,6 3 Rømskog kommune 100,0 0,0 0,0 33,3 66,7 0,0 100,0 0,0 0,0 33,3 33,3 33,3 100,0 0,0 0,0 66,7 33,3 0,0 3 Skiptvet kommune 93,3 6,7 0,0 42,9 45,2 11,9 100,0 0,0 0,0 35,1 48,6 16,2 93,3 6,7 0,0 57,1 31,0 11,9 3 Spydeberg kommune 100,0 0,0 0,0 21,4 48,6 30,0 100,0 0,0 0,0 17,4 58,0 24,6 100,0 0,0 0,0 21,7 58,0 20,3 3 Trøgstad kommune 100,0 0,0 0,0 25,5 50,9 23,6 100,0 0,0 0,0 43,6 47,3 9,1 100,0 0,0 0,0 22,2 50,0 27,8 engelsk Mestr. nivå 3 Andelen elever på mestringsnivå 1 i lesing 5.trinn (33 %) er urovekkende høy og tilsvarer andelen elever som skårer på mestringsnivå 1 og 2 på 8.trinn. (2009) Eksempel på tiltak: Leksehjelp

22 Hud kreft Malignant melanoma Data fra NPR Antall hudkreft innleggelser 2009 Kommune Antall 101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Askim Eidsberg Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl 1 Totalt 50

23 Hoftebrudd Kan forebyggende innsats hjelpe? 80% av alle skader og ulykker blant eldre skyldes fall. 60% av alle de som dør av fallskader eller ulykker er i aldersgruppen over 65 år. Fallulykker er hovedårsak til hoftebrudd ble 9700 personer innlagt på sykehus med hoftebrudd. Et gjennomsnittlig hoftebrudd koster staten og kommunen ca. kr til behandling og rehabilitering. I 2008 kostet hoftebrudd samfunnet ca. 3.2.milliarder i Norge totalt. Ca 30 % dør innen det føreste året etter skade. Mange blir avhengig av hjelp fra hjemmetjenesten eller så trenger de sykehjemsplass. En sykehjemsplass koster fort per år. Med økende antall eldre vil antall hoftebrudd også øke. Store geografiske forskjeller for risikoen for hoftebrudd. Risikoen for hoftebrudd er 50% større i Oslo enn i Sogn og Fjordane og N-Trøndelag. Muligens også at det er store forskjeller mellom kommune i hvert enkelt fylke.???

24

25 Business Analyst og Østfold analyse faktabasert beslutningsverktøy som bruker relevante statistikk i kombinasjon med kart og analysemodeller som er integrert i programmet. Befolkningsstatistikk fra SSB på grunnkretsnivå med bl.a: Alder Sysselsetting Pendling Husholdninger Hytteeiere og antall hytter Boligalder, boligtype og boligstørrelse Inntekt og formue Utdanningslengde og utdanningstype Våre egne data: Innvandring? KOSTRA? Norsk Pasientregister? Kriminalstatistikk? Helse og levekårsstatistikk?

26 Eks. bruk av Panda Demens i Moss Moss - Antall demente - ny prognose + endret sykdomsfrekvens (Rotterdam) sykdomsfrekvens år 0, år 0, år 0, år 0, år 0, over 90 år 0, Tot ant. demente Antall demente Antall demente I følge "Norgeshelsa" så er det demente i Norge. Fordeler vi disse etter folketallet (totalt), så blir andelen på Moss 405 personer. Med den demensfrekvensen vi har brukt (Rotterdam) - hentet fra boken "Glemst, men ikke glemt" så får vi 426 personer med demens i Moss. Andel av befolkningen over 70 år er i Moss 11,57%, mens for landet som helhet 10,66% ( ). Det betyr at Moss av den grunn bør ligge noe over landsgjennomsnittet med hensyn til demens. Det er med andre ord godt samsvar med den beregningen som vi har gjort. Med andre ord så synes de demensfrekvensene som er benyttet å være relevante.

27 Inndeling av kommuner Del områder (Sone- inndeling) Grunnkretser

28 Hjelp til omsorgstjenestene

29 Plangrunnlag i Halden

30 Fattigdom og sosiale ulikheter et parameter for Folkehelsen? Inntektsfattig eller levekårsfattig? Hva er det politikerne egentlig vil bekjempe når de snakker om å avskaffe og bekjempe fattigdom? Fattigdom kan defineres og måles på mange ulike måter. Det vanligste er å måle inntekten. Da kan man få alt fra 2 til 13 prosent fattige i Norge. Men fattigdom kan også bety dårlige levekår og mangel på goder. Selv om lav inntekt og levekårsproblemer henger tett sammen, er de også to atskilte forhold

31 Sosial fattigdom Social deprivation indicator Lower Super Output Area personer