Klimautfordringer og klimaforliket. Hvordan kan vi få optimal energiytelse inn i bygninger ut fra intensjonen i Bygningsenergidirektivet

Transkript

1 Klimautfordringer og klimaforliket Hvordan kan vi få optimal energiytelse inn i bygninger ut fra intensjonen i Bygningsenergidirektivet Clarion Hotel Royal Christiania Rådg. ing. MRIF Erling Weydahl Multiconsult AS

2 Bygningens energiytelse Med "energiytelse" forstås hvor effektivt energien produseres, distribueres, lagres, omformes og brukes samt hvilken kvalitet og hvilken miljøbelastning som er knyttet til energibruken. (Kan også omfatte kostnader) NS

3 Jørgen Randers på Byggedagene 2008 Bygge uten fossilt drivstoff CO 2 -nøytral oppvarming Bygge ut fra en høyere energipris dobbelt så høye! Følge de nye byggeforskriftene Tvinge byggherrer, arkitekter og rådgivere til å tenke i klimavennlige baner Situasjonen er mye verre enn du tror Løsningen er mye billigere enn du tror! 3

4 Bakgrunn og formål for Bygningsenergidirektivet I Europa er det et stigende forbruk av energi Dette gjør Europa mer avhengig av olje- og gassleveranser utenfra Kyoto-protokollen forplikter EU til å redusere utslipp av drivhusgasser Det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningssektoren som kan bidra til både redusert utslipp av klimagasser og økt forsyningssikkerhet 4

5 Primærenergibetraktninger (CEN Mandaterte Std.) Levert energi Primærenergi Forårsaket CO2-utslipp 5 Beregnet netto energibehov / Virkningsgrad varmesystemer / Virkningsgrad FV-system Totalt levert primærenergi

6 Energimerke for bygning og energiforsyning BRUTTO (MILJØVEKTET) BEHOV Biobrensel elektrisk fjernvarme olje/gass SYSTEMGRENSE 6

7 De fire hovedområdene i Bygningsenergidirektivet 1. Innføring av felles metode for beregning av energibruk i bygninger. Revidering av NS 3031 og NS Innføring av minstekrav for energiytelse for nye bygg og bygg som renoveres. => TEK 2007 gjelder fra Innføring av energisertifikater for nye bygg og bygg som omsettes eller leies ut 4. Innføring av energiinspeksjoner av klimaanlegg og fyringsanlegg Se artikkel 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 10 i direktivet 7

8 Enovas energistatistikk Kontorbygninger kwh/m Ny byggeforskrift og EU-direktiv Bygd etter Gj.snitt

9 TEK 97 og TEK 2007 Rammekravsmodellen Bygning kwh/m²(bra) år TEK 97 1) TEK 2007 Småhus /BRA Boligblokk Kontorbygg Skolebygg Sykehjem Sykehus Hoteller Forretningsbygg NB. Øvre ramme for netto energibehov. Oslo-klima. 1) Fra Sintef-rapport A

10 Beregningssystematikk for 1. Energitiltaksmetoden TEK 2007 Spesifikke bygningsmessige opplysninger Kuldebroer og infiltrasjon må dokumenteres! Opplysninger om tekniske installasjoner Tilfredsstilles 8-21 i TEK 2007? Hvis ja, kan dette dokumenteres i en tabell. 10

11 TEK 2007 Energitiltakene - bygninger Glass: maks 20 % av BRA TEK 97 Yttervegg: 0,18 W/m²K Min. krav: 0,22 W/m²K 0,22 Tak: 0,13 W/m²K Min. krav: 0,18 W/m²K 0,15 Golv: 0,15 W/m²K Min. krav: 0,18 W/m²K 0,15 Vinduer: 1,2 W/m²K Min. krav: 1,6 W/m²K 1,60 (2,0) Tetthet: 1,5 oms/h ved 50 Pa Kuldebroer: Næring: 0,06 W/m²K (Dette er ut fra BRA) Varmegj.vinner: 70 % Bolig: 0,03 W/m²K SFP-faktor (kw/m³/s): Næring: 2,0 / 1,0 dag/natt Bolig: 2,5 Samme krav til rehabiliteringstiltak v/ hovedombygging, men dispensasjon er mulig, dvs må dokumenteres! 11

12 Beregningssystematikk for TEK 2007 forts. 2. Varmetapsrammeberegning ved avvik Areal og U-verdi for alle ytterflater Kuldebroer og infiltrasjon må dokumenteres Ventilasjonsluftmengde og varmegjenvinners temperaturvirkningsgrad (frostsikringstapet skal beregnes). Se NS Varmetapsramme for bygget må være mindre enn ved TEK-data 12

13 Egenes Park Stavanger 13

14 Arealoppstilling fra arkitekten! Egenes Park arealoppstilling "BEAMEN"/fellesareal Totalt vegg "BEAM" Felles "BEAM" Felles "BEAM" Felles "BEAM" Felles SUM ,0 % 19,2 % 10,0 % 70,8 % Totalt fasadeareal Fasadesystem "BEAMEN" SØR Vinduer Trappehus Vinduer "BEAMEN" Totalt Glass Dører / porter Totalt dører / vinduer YV type 1-2 YV type 3-4 YV type 5-6 Nord Syd Øst Vest Areal terrasse Mezz etg. 315 Areal utvending tak "BEAMEN" 950 Totalt glass 611 Areal gulv mot luft (under "BEAMEN") 562 Totalt dører inkl. garasjeport og rømning. 317 Totalt vegg BRA Leiligheter Sum BRA Trappehus 882 Total BRA 1. til 4. etg Areal inkluderer trapperom og heissjakter, ekskl. øvrige sjakter Sum glassareal i fasade 611 m² 928 m² inkl dører % glassareal av BRA 14,1 % 21,5 % 14

15 Egenes Park Stavanger E g e n e s P a r k. V a r m e ta p s r a m m e fo r r e k k e h u s o g le ilig h e te r A re a l (B R A ) m ² V in d u e r/d ø re r 2 0,0 % N e tto ta k h ø y d e (s n itt) 2,5 m V e n tila s jo n (s n itt) 1,7 m ³/h m ² V irk n in g s g ra d v g jv. 7 0,0 % In filtra s jo n s fa k to r 1,5 o m s /h v 5 0 P a. D v s 0,1 o m s /h Areal (m 2 ) U-verdi/ V a rm e ta p s ra m m e fo r b o lig e n e i h e n h o ld til T E K V in d u e r , ,6 0 D ø re r , ,6 0 Y tte rv e g g e r, n e tto a re a l , ,2 4 G u lv p å g ru n n , ,2 0 T a k , ,5 0 K u ld e b ro e r (m 2 a re a lo p p g is i o p p v a rm e t B R A ) , ,8 0 In filtra s jo n ,7 3 V e n tila s jo n S a m le t v a rm e tra n s p o rtk o e ffis ie n t ,0 % 9 6 4, ,0 2 V a rm e ta p s ta lle t W /m 2 K (v a rm e tra n s p o rtk o e ffis ie n te n d iv id e rt p å o p p v a rm e t b ru k a re a l) kuldebroverdi (W/m 2 K) Luftmengde (m3/h) Virkningsgrad varmegjenvinne r (%) Varmetapsramme (W/K) 0,

16 Egenes Park Stavanger A re a l (B R A ) m ² V in d u e r/d ø re r 2 0,7 % 4 0 m ² m e r e n n tils v a re n d e 2 0 % v in d u e r N e tto ta k h ø yd e (s n itt) 2,5 m V e n tila s jo n (s n itt) 1,7 m ³/h m ² V irk n in g s g ra d v g jv. 8 1,0 % In filtra s jo n s fa k to r 1,1 o m s /h v 5 0 P a. D v s 0,0 8 o m s /h Areal (m 2 ) U-verdi/ V a rm e ta p s ra m m e fo r b o lig e n e V in d u e r , ,4 0 D ø re r , ,6 0 Y tte rv e g g e r, n e tto a re a l , ,2 6 G u lv p å g ru n n /m o t d e t fri , ,8 0 T a k , ,0 0 K u ld e b ro e r (m 2 a re a lo p p g is i o p p va rm e t B R A ) , ,9 5 In filtra s jo n ,1 8 V e n tila s jo n S a m le t v a rm e tra n s p o rtk o e ffis ie n t ,0 % 6 1 0, ,9 5 V a rm e ta p s ta lle t W /m 2 K (va rm e tra n s p o rtk o e ffis ie n te n d ivid e rt p å o p p va rm e t b ru k a re a l) kuldebroverdi (W/m 2 K) Luftmengde (m3/h) Virkningsgrad varmegjenvinn er (%) Varmetapsramm e (W/K) 0,5 4 2 B e d re v a rm e ta p s ta ll e n T E K ,6 % 16

17 Beregningssystematikk for NYE TEK forts. 3. Energirammeberegning ved avvik Samme opplysninger som ved varmetapsberegning, men i tillegg: Etter regler fastsatt i NS 3031 bla: Faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data som innetemp., driftstider, internvarme, varmtvann belysning, utstyr. Klimadata for Oslo måneds- eller timesverdier Netto energibehov sammenlignes med rammekravet kwh/m² oppvarmet BRA år 17

18 Noen forutsetninger i NS 3031 Kontorbygg: Driftstid 12 / 5 / 52 timer/dag/uke Temperatur C (dag natt) Settpunkt for romkjøling 22 C Bør være glidende! Varmetilskudd: Belysning 8 W/m² - 25 kwh/m² år evt 80 % Utstyr 11 W/m² - 34 kwh/m² år Personer 4 W/m² - 13 kwh/m² år Ventilasjonsluftmengde Reelle luftmengder ca 12 / 3 m³/h m² - Min 7 / 2 m³/h m² 18

19 Veiledende verdier for luftmengder Inneluftens kvalitet Luftkvaliteten i en bygning skal være tilfredsstillende. Inneluften skal ikke inneholde forurensinger i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon Mads Mysen, Sintef Byggforsk Bransjenorm: l/s pr. cellekontor Veiledning l/s pr. cellekontor (10 m²) Ole Brum har : Behovsstyrte luftmengder 19

20 Kontorbygg: Romoppvarming Varmebatterier Vannoppvarming Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Kjølebatterier Beregnet årlig netto energibehov Notat BE kwh/m² 21 kwh/m² 5 kwh/m² 22 kwh/m² 25 kwh/m² 34 kwh/m² 24 kwh/m² Sum netto energibehov 165 kwh/m² TEK 2007: Rammekrav: 165 kwh/m² oppvarmet BRA, år Dvs maks samlet netto energibehov med faste standard-verdier for bruksavhengige data samt gjennomsnittsklima for landet 20

21 Bolig: Beregnet årlig netto energibehov Notat BE Romoppvarming 51 kwh/m² Passivhus: 15!! Varmebatterier Vannoppvarming Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Kjølebatterier 6 kwh/m² 30 kwh/m² 8 kwh/m² 17 kwh/m² 23 kwh/m² 0 kwh/m² Sum netto energibehov 135 kwh/m² TEK 2007: Rammekrav: 125 kwh/m² /kvm oppvarmet BRA, år Dvs maks samlet netto energibehov med faste standard-verdier for bruksavhengige data samt gjennomsnittsklima for landet 21

22 Øvrige forutsetninger for TEK 07 Energiforsyning: Min 40 % av netto varmebehov skal dekkes av annen energiforsyning enn el og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Netto varmebehov, dvs det til romoppvarming, ventilasjonsluft og varmt tappevann. Dvs solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumper, biokjeler er løsningen 22

23 Egenes Park. Netto Energibehov Stavanger-klima Energibudsjett boligdelen Netto energibehov kwh kwh/m 2 Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Teknisk utstyr Kjøling 0 SUM

24 Agder Energis kontorbygg. Arkitektkonkurranse 24

25 Agder Energis bygg. Fasadearealer. Fra Link Signatur Arealoppstilling Agder Energis nye kontorbygg Totalt fasadeareal Vinduer 3-lags Totalt Glass Totalt dører / vinduer Totalt vegg Del Del Del Del Del Del Del Del Del SUM ,0 % 37,5 % 0,9 % 61,6 % Nord Syd Dører / porter Vegg Øst Vest Areal utvending tak Totalt glass Areal utvendig himling ved gj. kjøring Totalt dører inkl. garasjeport og røming. 40 Areal gulv over uoppvarmet kjeller Totalt vegg Areal gulv over terreng/ betong konstruksjon Sum BRA 1. til 4. etg. (Bta m²) Areal inkluderer trapperom og heissjakter, ekskl. øvrige sjakter Sum glassareal m² m² inkl dører % glassareal av nettoareal 17,3 % 17,7 % 25

26 Agder Energis kontorbygg. Netto Energibehov Energibudsjett Netto energibehov kwh kwh/m 2 Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Teknisk utstyr Kjøling SUM Vektet levert energibehov ble 82 kwh/m² år (fjernvarme) 26

27 Prosjekt Agder Energi hva tenker de på???? 27

28 Beregningssystematikk iht Bygningsenergidirektivet 4. Energirammeberegning etter TEK 2007 Dessuten: Systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet Vektingsfaktorer iht myndighetenes energipolitikk Fremdeles gjennomsnitts-klima landet rundt! Dette gir bygningens normaliserte energiytelse: Spesifikk vektet levert energi [kwh/(m² år)] 28

29 EN Primærenergifaktorer og CO 2 - koeffisient 29

30 Egenes Park. Vektet tilført energi Netto energi kwh/m² Tilført energi kwh/m² Systemvirkningsgrad Vektingsfaktor Vektet tilført, kwh/m² Elektrisk Varmepumpe 44 2, Gass 12 0, ,6 8 SUM * 30

31 Beregningssystematikk for den miljøbevisste kunden 5. Energirammeberegning for kunden Beregningssystematikk iht Bygningsenergidirektivet Men: Den reelle driftssituasjonen NB. Det stedlige klima benyttes Dette gir bygningens reelle energiytelse: Levert energi [kwh/(m² år)] og energikostnader Spesifikk vektet levert energi [kwh/(m² år)] 31

32 Hvem er kunden? Kunden: 32

33 Hvem er kunden? Medkunde?: 33

34 Biskop Gunnerius gate 14 34

35 BG 14. EOS-loggen

36 Biskop Gunnerius gate 14 Energiforbruk kwh/m2 år Før enøk (2005) Teoretisk før enøk (2006) Etter enøk Fratrukket spesielt forbruk Normalisert brukstid Normtall 36

37 Biskop Gunnerius gate 14. Normalisert drift Netto energibehov Areal m² Energipost EL Varme Total % andel Enhet kwh kwh/m² kwh kwh/m² kwh kwh/m² % Romoppvarming % Varmebatteri % Tappevann % Vifter/pumper % Belysning % Utstyr % Kjøling % BRA SUM

38 Lønnsomme tiltak for BG 14 Tiltak Besparelse Inntj.tid Utnytte kondensvarme ,- 1,2 Brukerinformasjon ,- 0,2 Lysstyring garasje ,- 0,8 Overtidsstyr lys/vent ,- 4,7 Sparedusjer ,- 0,1 Kondensatorbatterier ,- 3,3 Investering 1,19 mill kr - Besparelse 0,82 mill kwh Nåverdi ca 3,5 mill kr Positiv kontantstrøm på kr ,- allerede etter første år ved fullt lån 38

39 BG 14 - Oslo Energisertifikat som viser normaliserte verdier Energisertifikat for kontorbygg Svært energieffektivt A B Lite energieffektivt Varmetapstall i forhold til krav i TEK '07 Beregnet netto energibehov Beregnet vektet levert energibehov C C C D E F G Beregnet netto energibehov, kwh/m² år % av TEK '07 Beregnet levert energibehov, kwh/m² år Målt energiforbruk, kwh/m² år D 175 Beregnet vektet levert energibehov, kwh/m² år Primærenergibruk, kwh/m² år CO 2 -utslipp kg/m² år Bygningens oppvarmede areal, m² Kort om brukeradferd som kan ha betydning for energibruken Administrative data: Adresse: Biskop Gunnerius gate 14, Oslo Bygningstype/byggeår: Kontorbygg, 2008 Dato for utstedelse av sertifikatet: Energikonsulent: Erling Weydahl, MULTICONSULT AS Anmerkning: 39

40 40 MULTICONSULTs kontorbygg fra 2008

41 MCs kravspesifikasjon - Vedlegg 6 Pkt 1.5: EU-direktiv Intensjonene i EUs bygningsenergidirektiv Sintef rapport STF 50 F05117 MC valgte et klasse B bygg Et Enova forbildeprosjekt Søknad Enova Tilsagn fra Enova Tilskudd inntil kr inkl evt avgifter Prosjektet skal bidra til oppnåelse av kwh innenlands miljøvennlig energireduksjon 41

42 Merkenivå for spesifikk varmetapstall iht STF50 F05117 Kontorbygg: Merke A: H < 0,56 W/m²K Merke B: H = 0,57 0,82 W/m²K Merke C: H = 0,83 1,05 W/m²K Merke D: H = 1,06 1,4 W/m²K Osv 42

43 Merkenivå for vektet tilført energi iht STF50 F05117 Kontorbygg: Merke A: < 83 kwh/m² Merke B: kwh/m² Merke C: kwh/m² Merke D: kWh/m² Osv 43

44 MCs kravspesifikasjon => byggeiers krav Også byggeier valgte et klasse B bygg Vektet tilført energi: Maks 124 kwh/m² år Spes. varmetapstall: Maks 0,82 W/m² K Det siste var vanskeligst! Vindusarealet ble redusert flere ganger Først 70 cm ned fra himling (underkant gulv) Deretter ca 50 cm brystning ikke alle steder Arkitekten : Det blir bra med lys i bygget! 44

45 MCs kontorbygg. Fasadearealer. Fra arkitekt! Vegg - Tegl m/ red. Iso. mot betong Platekledd vegg med red. Iso mot betong Del Del Del Del Del Del Del Glass Del Glass Del Del Glass Del Glass Del SUM Nord Syd Øst Vest Totalt fasadeareal Fasadesystem 2-lags Fasadesystem 3-lags Brystning i fasadesystem Vinduer 2-lags Vinduer 3-lags Totalt Glass Dører / porter Totalt dører / vinduer Skjørt i fasadesystem Vegg m/ red. iso på sider av fas.sys. Vegg - Plater Vegg - Tegl Totalt vegg 45

46 MCs kontorbygg. Årlig energibehov, før og etter tiltak Kontorbygget: Før tiltak Etter tiltak Romoppvarming 47 kwh/m² 14 kwh/m² Varmebatterier 75 kwh/m² 30 kwh/m² Vannoppvarming 10 kwh/m² 8 kwh/m² Vifter og pumper 54 kwh/m² 20 kwh/m² Belysning 51 kwh/m² 16 kwh/m² Teknisk utstyr 42 kwh/m² 37 kwh/m² Kjølebatterier 55 kwh/m² 29 kwh/m² Sum energiforbruk 334 kwh/m² 153 kwh/m² 46

47 FORBRUKSREGNSKAP - VEDLEGG TIL ENØKRAPPORT Drammensvn 155 c Kode Beskrivelse OppvarmingVentilasjonVarmtvannVifter/pumper Belysning Diverse Kjøling Sum Brutto før enøk (inkl. oppgraderte luftmengder etc.) Årsvikningsgrad for energibærere 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Netto energiforbruk før enøk Generelle tiltak (EOS og DV) Energioppfølging (EOS) DV-instruks Brukerinformasjon Redusert netto energiforbruk: Bygningsmessige tiltak Ekstra isolering yttervegg/tak + randsone Vinduer/dører forbedring U-verdi Redusert vindusareal Redusert infiltrasjon ved tetting Redusert netto energiforbruk: Tiltak på sanitæranleg Isolere rør, vannbesparende armatur Redusert netto energiforbruk: Tiltak på luftbehandlingsanlegget Behovsstyring ventilasjonsanlegg Forbedret varmegjenvinning Redusert netto energiforbruk: Tiltak på el.anlegg Styring av lys i garasje 0 0 Styring av lys i kontorer Redusert netto energiforbruk: Tiltak på automatikkanlegget 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 SD-anlegg - utvidelse Redusert netto energiforbruk: Redusert netto energiforbruk: Øvrige tiltak 0 Utvendig solskjerming Netto energiforbruk etter enøk Årsvikningsgrad for energibærere etter enøk 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Brutto energiforbruk etter enøk Spes. energiforbruk før enøk: Oppvarmet areal: m2 Spes. energiforbruk etter enøk: Areal m/vannbåren oppv: m2 Kommentarer: Vannbåren varme: kwh 33,8 % Øvrig: kwh 66,2 % Utendørs forbruk på ca kwh er ikke inkl 47 Sum tiltak, kwh: Reduksjon kwh/m²

48 Nr. MCs nye kontorbygg lønnsomhetsberegning av tiltak Tiltaksbeskrivelse Årlig besparelse [kr/år] Brutto investering [kr] Nåverdi Enøktilskudd [kr] Nåverdikvotient [kr/kr] Inntj.tid [kr] [år] 1 Energioppfølging (EOS) ,2 0,7 1 Brukerinformasjon ,0 2 Drift- og vedlikeholdsinstruks ,6 2,2 3 Ekstra isolering yttervegg ,9 uendelig 4 Redusert vindusareal ,7 uendelig 5 Redusert infiltrasjon v/ tetting ,6 7,4 6 Vindu/dører/porter - forbedring ,0 8,5 7 Isolasjon av randsone gulv ,9 uendelig 8 Isolering yttertak ,9 uendelig 9 Vannsparende armatur ,2 1,1 10 Behovsstyring (frekvensst. etc) ,4 3,4 11 Forbedret varmegj i vent. anlegg ,2 1,2 12 Automatisk styring av lys ,2 13,2 13 Sentr. driftskontr. (SD-anlegg) ,3 0,8 14 Utvendig solskjerming/redusert kjøling ,2 20,9 Sum

49 MCs kontorbygg Energitiltak TEK 2007 MC-bygget Glass: maks 20 % - 22,1 % Yttervegg: 0,18 W/m²K - 0,17 0,18 (noe 0,23 og 0,33) Tak: 0,13 W/m²K - 0,14 Golv: 0,13 W/m²K - 0,20 Vinduer: 1,2 W/m²K - 1,1 1,2 (noe 1,33) Tetthet: 1,5 oms/h - => 1,0 oms/h ved 50 Pa Varmegj.vinner: 70 % - 79 % (80 og 55 %) SFP-faktor: 2,0-2,3 (lavere ved snittluftmngd) 49

50 Vektet primærenergi Drammenvn 155 c. Beregning av energibudsjett. Netto energibehov og vektet primærenergi Areal m² Elektrisk Vannbåren Total Total vektet * kwh kwh/m² kwh kwh/m² kwh kwh/m² kwh kwh/m² Oppvarming Ventilasjon Tappevann Vifter/pumper Belysning Utstyr Kjøling Sum * Vektet energibehov ut fra systemvirkningsgrad på 88 % og vektingsfaktor 0,55 for fjernvarme 50

51 Multiconsults kontorbygg, Drammensvn 155 c, Oslo Eksempel på energisertifikat Energisertifikat for kontorbygg Svært energieffektivt A B C C D E Lite energieffektivt Varmetapstall i forhold til krav i TEK '07 F G Beregnet netto energibehov Beregnet vektet levert energibehov Beregnet netto energibehov, kwh/m² år % av TEK '07 Beregnet levert energibehov, kwh/m² år Målt energiforbruk, kwh/m² år B 129 Beregnet vektet levert energibehov, kwh/m² år Primærenergibruk, kwh/m² år CO 2 -utslipp kg/m² år B Bygningens oppvarmede areal, m² Kort om brukeradferd som kan ha betydning for energibruken Bygget tas i bruk i mars Dersom målt energiforbruk vil vise høyere verdi etter at bygget er tatt i bruk, skyldes det sannsynligvis et annet bruksmønster enn forutsatt i beregningene. Lengre driftstid for tekniske anlegg påvirker i stor grad medgått energiforbruk. Bygget skal følges opp med ukentlig energioppfølging. Administrative data: Adresse: Drammensveien 155 c, Oslo Bygningstype/byggeår: Kontorbygg, 2008 Dato for utstedelse av sertifikatet: Energikonsulent: Erling Weydahl, MULTICONSULT AS Anmerkning: Kontorbygget er på m² oppvarmet areal og varmes opp med fjernvarme fra Viken Fjernvarme basert på ca 60 % fornybar energi. 51

52 MCs kontorbygg Energisertifikat Varmetapstall i forhold til krav i TEK '07 Beregnet netto energibehov, kwh/m² år % av TEK '07 Beregnet levert energibehov, kwh/m² år 129 Målt energiforbruk, kwh/m² år Beregnet vektet levert energibehov, kwh/m² år Primærenergibruk, kwh/m² år CO 2 -utslipp kg/m² år Bygningens oppvarmede areal, m²

53 Drammensveien 155 c. Areal m² Ved ferdigstillelse Tiltak Merkost. per m² BRA inkl mva EOS og DV-instruks kr 14,- Ekstra isolering yttervegg/tak kr 107,- / 18,- Redusert vindusareal kr 91,- Redusert infiltrasjon v/ tetting kr 52,- Forbedret U-verdi vinduer kr 91,- Behovsstyring ventilasjon kr 102,- Forbedret varmegjenvinning kr 21,- Behovsstyring av belysning kr 225,- Solskjerming / redusert kjøling kr 177,- Sum inkl div andre kr 929,- Tilleggene gjelder en totalentreprise! 53

54 Drammensveien 155 c. Tilskudd fra Enova på søknadsstadiet Tilskudd Kr ,- inkl. evt. avgifter Energireduksjon kwh Kr 0,50 per lovet kwh 54

55 RIFs veiledning: Bygningsfysikk i byggeprosjekter Ansvarsforhold: Hovedansvar og Medansvar/kontroll Oppgave RIByfys ARK RIB RIV RIE Definere arealer H Definere inneklimasoner M M H Definere klimaskiller/ -skall M M H Materialvalg: Egnethet osv H M M Dagslysvurderinger M H M Vindusareal M H M Varmeisolering H M Kuldeboer H M U-verdiberegning H M Areal- og varmetapsberegning H M Energiberegning M M H M Sol-/skyggeforhold, solskjerming M H M M Tetthet- og fuktsikring H M M M 55

56 56 Drammensveien 155 c. Bygningsfysikk

57 Drammensveien 155 c. Bygningsfysikk F i g. 1 V i n d u s i n n s e t t i n g ( B y g g d e t a l j b l a d f r a S i n t e f B y g g f o r s k ) 57

58 Riktig rekkefølge i planlegging av bygg 58

59 Kyo t o p yr a mid e n f o r e n e r g ir ik t ig p l a n l e g g in g 1. nivå : Hvilke energibærere er tilgjengelige i regionen? Finnes det fjernvarmeanlegg i rimelig nærhet? Foreligger det planer for fjernvarme på kort eller lang sikt? Er det tilgang på spillvarme fra industri? Metangass fra fylling? 2. nivå: Hvilke funksjoner skal inn i bygget på kort og lang sikt? Hvilke helhetsløsninger tegner seg som de mest nærliggende? Kan varme- og ventilasjonsfunksjonene integreres? 3. nivå: Velge energinivå. Velge energiløsninger i samspill med øvrige klimainstallasjoner. 4. nivå: Byggdesign på basis av forundersøkelsene i de lavere nivåene. Er energifleksibilitet oppnådd? Design Energiløsninger Systemløsninger Lokale energiressurser bjarne.haugland@vavvs.no /

60 TAKK for oppmerksomheten 60