Kommuneplanens samfunnsdel

Transkript

1 Kommuneplanens samfunnsdel Vekst og trivsel i Nore og Uvdal Vedtatt i kommunestyret , sak nr. 81/10 1

2 Innhold 1. Planbeskrivelse Innledning Bakgrunn Hva er en kommuneplan? Planprosess ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel Definisjoner Samfunnsutvikling Folkehelse og bolyst Utfordringer Mål, strategier og tiltak Næringsutvikling og arbeidsplasser Utfordringer Mål, strategier og tiltak Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter Vedlegg... Statistikk for Nore og Uvdal kommune... 2

3 1. Planbeskrivelse Kommunestyret vedtok 16. mars 2009 å ta gjeldende kommuneplan for perioden , samfunnsdelen, opp til revisjon. Revidert kommuneplan, samfunnsdelen, skal gjelde fra 2010 til Evaluering av gjeldende kommuneplan, samfunnsdelen, for Nore og Uvdal kommune for perioden , viser at satsningsområdene oppleves som langsiktige og stabile, men at det er behov for noen justeringer 1. Vi står i dag overfor store utfordringer mht. menneskeskapte klimaendringer og miljøutfordringer. Dette gjelder også Nore og Uvdal som lokalsamfunn. Kommunens overordnede mål for planperioden er å bidra til bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og globalt. Bærekraftig utvikling består av økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og økologisk bærekraft. Utviklingen er bærekraftig når den nåværende generasjons behov ivaretas uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov 2. Denne målsettingen vil ligge til grunn og gi føringer for satsningsområdene. Kommunen har valgt sine satsningsområder på bakgrunn av den generelle utviklingen i folkehelsen, nedgang i befolkningstallet, lite nyetablering av næringsvirksomheter og et fortsatt potensial for økt verdiskaping i kommunen. 1 Rapport om måloppnåelse pr. 1. april 2009 iht. gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal , langsiktig del 2 Se St.meld. nr 1 ( ) Nasjonalbudsjettet 2009 Satsningsområdene er; Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser Kommuneplanens samfunnsdel vil være førende for øvrig planlegging, prioritering og virkemiddelbruk, herunder kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og sektorplaner. For å tilrettelegge for den vedtatte utviklingen, er det viktig og en basisforutsetning at alle planer til enhver tid er oppdatert og i samsvar med kommuneplanens samfunnsdel. Ved videre arbeid med arealplaner vil kommunen bygge på de føringene som er angitt i kommuneplanens samfunnsdel, herunder videre utvikle en langsiktig arealstrategi som legger til rette for utvikling av gode oppvekst- og levevilkår der universell utforming ivaretas ved utbygging og nybygging. Kommunen vil legge til rette for næringsutvikling og samtidig opprettholde dyrket areal på samme nivå som i dag. Samfunnssikkerhet kan defineres som den evne samfunnet som sådan har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Samfunnssikkerhetsbegrepet brukes bredt og dekker sikkerhet mot hele spekteret av utfordringer, fra begrensete, naturskapte hendelser, via større krisesituasjoner som representerer omfattende fare for liv, helse, miljø og materielle verdier, til sikkerhetsutfordringer som truer nasjonens selvstendighet eller sikkerhet. Sivilbeskyttelsesloven av trer i kraft og understreker kommunens ansvar for utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser og for årlig rullering av beredskapsplaner. Også plan- og bygningslovgivningen pålegger kommunen å 3

4 legge samfunnssikkerhetshensyn til grunn i planleggingen. Nore og Uvdal kommune har med sitt store areal og varierte naturforutsetninger utfordringer knyttet til flom og skred. Det er registrert flere skred i kommunen, både løsmasseskred, steinsprang/fjellskred og snøskred. Det må ventes arbeid med å gi en fullstendig risiko- og sårbarhetsanalyse som kan danne grunnlag for beredskapsplaner på risikoområdene. I tillegg til kartlegging av eksisterende risiko må det legges vekt på at det ikke gjøres tiltak som øker risiko. Kommunens arealplanlegging skal også sikre liv, helse, miljø og materielle verdier mot naturbaserte hendelser som flom, erosjon og skred, samt fare for større krisesituasjoner og sikkerhetsutfordringer. Av særlig betydning for kommunen er å verne kraftproduksjonen, herunder linjenett, damanlegg og kraftverk mot ulike former for uønskede hendelser. Gjennom planprosessen har man fokusert på to gjennomgående utfordringer; behovet for et levende og aktivt lokaldemokrati med en effektiv kommuneorganisasjon og behovet for at stadig flere oppgaver, så vel innenfor samfunnsutvikling som tjenesteproduksjon, ses i et flerkommunalt perspektiv. 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Kommunestyret vedtok 16. mars 2009 å ta gjeldende kommuneplan for perioden , samfunnsdelen, opp til revisjon. Revidert kommuneplan, samfunnsdelen, skal gjelde fra 2010 til Kommuneplanens arealdel for perioden ble vedtatt 26. juni Rullering startet i 2004 og pågår fremdeles. 2.2 Hva er en kommuneplan? Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Samlet kommuneplan består av samfunnsdel med handlingsdel og arealdel jf. plan- og bygningsloven 11-1 første ledd. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon jf. plan- og bygningsloven Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet. Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen jf. plan- og bygningsloven Dette innebærer at kommuneplanen skal være hovedpremiss for senere vedtak på de områdene planen omfatter. Generelt vil planen ha betydning for den nærmere politikkutforming, budsjettering, detaljert planlegging og tilrettelegging innenfor sektorene, og for avgjørelse av enkeltvedtak på de forskjellige virksomhetsområdene, herunder enkeltsaker som gjelder innbyggerne. Også for privat virksomhet vil planen på forskjellige måter være grunnlag for vedtak 3. Kommuneplanens handlingsdel angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig jf. plan- og bygningsloven 11-2 tredje ledd. Handlingsdelen gir grunnlag for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggings- og 3 Lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov, Miljøverndepartementet 1. juli

5 samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer jf. plan- og bygningsloven 11-3 annet ledd. Med ressurser menes primært økonomiske ressurser, men også disponering av fysiske og menneskelige ressurser kan være naturlig å ta med i handlingsprogrammet. Planleggingsoppgaver omfatter detaljering av rammene i kommunal planstrategi i form av en konkret gjennomgang av hvilke planoppgaver som skal prioriteres i kommunen i perioden. Samarbeidsoppgaver er oppgaver kommunen skal løse i samarbeid med andre kommuner og andre offentlige eller private organer 4. Økonomiplanen etter kommunelovens 44 kan inngå i handlingsdelen. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene jf. plan- og bygningsloven 11-5 annet ledd. Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk jf. plan- og bygningsloven 11-5 første ledd. 2.3 Planprosess ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Etter kommunestyrets vedtak 16. mars 2009, ble planprogrammet sendt på høring samtidig med kunngjøring av oppstart av planarbeid den 20. april Planprogrammet ble vedtatt i kommunestyret 29. juni Arbeidet med revidering av kommuneplanen startet i september Kommunen ønsker 4 Lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov, Miljøverndepartementet 1. juli 2009 et aktivt og levende lokaldemokrati, og inviterte derfor til 6 folkemøter med ulike tema. Folkemøtene ble avholdt i november og desember 2009 og hadde følgende tema: Næringsutvikling Bolyst Frivillig virksomhet, lag og foreninger Ungdomstreff Oppsummerende folkemøte Romjulstreff for unge voksne. De aller fleste møtene hadde god oppslutning og innhold og forslag er dokumentert. Kommuneplanens samfunnsdel er utarbeidet med bistand fra Invida prosjektledelse, rådgivning og rettshjelp as ved Monica Tveit Tjentland og Dag Åsmund Bilstad. 2.4 Gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel Kommunen har ulike roller og besitter ulike virkemidler. Kommunen er både politisk og kommersiell aktør, tjenesteyter, myndighetsutøver, innkjøper, grunneier og eiendomsbesitter og har ansvar for planlegging og tilrettelegging, næringsutvikling og samfunnsutvikling. Kommunen må velge virkemiddel og arbeidsmetode ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å nå målene så raskt og effektivt som mulig. Kommunen deltar i regionrådet for Kongsbergregionen, og har vedtatt Kongsbergregionens overordnede styrings- og strategidokument for I dette dokumentet angis også aktuelle arbeidsformer for å nå regionens målsettinger. Disse vil også være aktuelle for å nå kommunens egne målsettinger. Aktuelle arbeidsformer for kommunen, evt. i samarbeid med andre, kan være; Forberede og sette på dagsorden 5

6 Politisk tilstedeværelse, lobbyisme og politiske vedtak Administrativ samling og prioritering Prosjektrettet arbeid Programgjennomføring (Et sett av flere prosjekter parallelt eller i planlagt rekkefølge) Strategisk samarbeid, partnerskap, arena- og nettverksbygging (Herunder interkommunalt samarbeid) Informasjon, planlegging, gjøre seg tilgjengelig for innspill/råd Interkommunalt plansamarbeid En kombinasjon av to eller flere arbeidsformer ovenfor 2.5 Definisjoner I dette dokumentet menes med: Visjon: Noe man skal kunne strekke seg mot, posisjonere seg mot å bli etc. Satsningsområder: Tema man ønsker å fokusere på for kommunen Utfordring: En fare for en negativ trend eller en uønsket utvikling Mål: Et mål bør være spesifikt, målbart, akseptert, realistisk, tidfestet Strategier: Grep/innsats for å komme til målet til rett tid : Konkrete aktiviteter som skal bidra til å nå målet i praksis Mange av målsettingene i kommuneplanen, og strategiene og tiltakene som angis for å nå målene, er av en slik karakter at det vil være lite hensiktsmessig for Nore og Uvdal kommune å jobbe isolert med disse. Raskeste veien til målet vil ofte være i samarbeid med andre kommuner i regionen, i tillegg til samarbeid med næringslivet og frivillige lag og foreninger. Mange samfunnsoppgaver er også av en slik størrelse at de må løses i samarbeid med flere, i mange tilfeller på regionalt nivå. Samarbeid med andre vil derfor være en viktig arbeidsmetode for å nå målene under de ulike satsningsområdene, i tillegg til at samarbeid i seg selv kan være aktuelle strategier og tiltak. Behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel skal etter lovens krav bli vurdert på ny første gang etter kommunevalget i Kommunen vil da utarbeide en planstrategi som drøfter kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden, herunder en vurdering av behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 3. Samfunnsutvikling 3.1 Folkehelse og bolyst Utfordringer Folkehelse Folkehelse handler om befolkningens helse på gruppenivå, og påvirkes av de levekår som bidrar til å fremme eller hemme god helse i befolkningen. Eksempelvis boligforhold, økonomi, utdannings- og arbeidsmuligheter, helse- og velferdstilbud, sosial tilhørighet, ytre miljø og levevaner. 5 Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. 6 Folkehelsearbeidet er sektorovergripende med sikte på å skaffe gode oppvekstvilkår for barn og unge, og tiltak for å utvikle samfunn som legger til rette for en sunn livsstil og som fremmer fellesskap, trygghet og medvirkning for den enkelte. I 5 Strategi for folkehelse , Buskerud fylkeskommune 6 St. meld nr 16 ( ), Resept for et sunnere Norge 6

7 folkehelsearbeidet retter strategiene seg mot hele befolkningen. I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer. 7 Det er to perspektiver i folkehelsearbeidet det helsefremmende og det som forebygger sykdom og skader. Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse. 8 Dette arbeidet har fem hovedstrategier: Føre helsefremmende politikk Skape støttende miljøer for helse og utvikling Styrke lokalsamfunnets muligheter og evne til å handle Utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen Styrke helsetjenestens forebyggende helsearbeid Forebyggende arbeid dreier seg om tiltak som skal forhindre at sykdom eller skade oppstår. Dette omfatter sykdoms-, skade- og problemforebyggende tiltak) 9 Helse er gode relasjoner, utemiljø og evne til å mestre dagliglivets utfordringer. Helse skapes på alle arenaene i livet; gode miljøer og trivsel både på arbeid/skole, i fritiden og i lokalsamfunnet. Helse og trivsel henger nøye sammen. Det å være del av et fellesskap, ses som en vesentlig helsefremmende faktor. Alder og helse vil ofte henge tett sammen og ut fra framskrevet statistikk for Nore og Uvdal ser det ut til at den eldrebølgen som antas å bli tydelig nasjonalt fra om lag 2015, vil få effekt i kommunen om lag ti år senere. Folkehelse fremmes gjennom samhandling mellom ulike sektorer, offentlig og privat sektor, og gjennom samarbeid med frivillige lag og foreninger. Det er viktig å senke terskelen for deltakelse i samfunnets ulike aktiviteter. Dette vil skape trygghet og inkludering. Befolkningsutvikling og bolyst Nore og Uvdal kommune har siden 1980 hatt en nedgang i befolkningen på 12 %, den sterkeste nedgangen har vært fra 2000 til 2008 (7 %). 10 Nedgangen i befolkningen skyldes både fødselsunderskudd og netto fraflytting. 11 Samtidig viser næringsanalysen for Buskerud at attraktiviteten for barnefamilier og unge voksne i aldersgruppen 18 til 28 år er lavest i fylket. 12 Andelen barn og unge 0-17 år er imidlertid ikke lavere enn for fylket og landet for øvrig, og representerer slik sett et potensial for kommunen. En utvikling på nivå med nasjonal befolkningsvekst på 1.4 pst vil gi en økning i innbyggertallet med 35 personer årlig. Endringer i folketallet i positiv eller negativ retning er ikke nødvendigvis det avgjørende for om et lokalsamfunn fungerer godt. Folketallet er viktig både for tjenestetilbudet og for lokalsamfunnets bærekraft, men selv en fortsatt nedgang må kunne møtes med satsing på de innbyggerne som allerede bor her. 7 St. meld nr 47 ( ), Samhandlingsreformen 8 Ottawa-charteret, WHO Se statistikk tabell 1.1, 1.9 og Se statistikk tabell NOU 1991:10, Flere gode leveår for alle 12 Se statistikk tabell 1.11 og

8 Oppvekst og levevilkårene i kommunen må derfor være så gode at de skaper trivsel og bolyst. Dette vil kunne bidra til forbedret folkehelse og økt livskvalitet, og dermed økt attraktivitet for kommunen. Når man skal skape bolyst, vil det mest hensiktsmessige virkemidlet være å finne egenmotivasjon og vilje til å bosette seg i kommunen. Barn og unge Barn og unge er framtida og grunnlaget for et godt liv legges i barneårene. Gode vaner legges i ungdommen og har betydning for god helse hele livet. Buskerud fylkeskommune har derfor valgt å iverksette folkehelsetiltak rettet mot ungdom år i sin strategi for folkehelse Ungdom er morgendagens arbeidstakere og samfunnsaktører med de krav det stiller til sosiale ferdigheter, fysisk og mental helse. Å ha helse til å gjennomføre gode og aktive arbeidsdager som ung arbeidstaker er viktig både for den enkelte og for samfunnsøkonomien. Økt fysisk aktivitet er ett av de tiltak som vil ha størst effekt på folks helse i følge Helsedirektoratet. Tall fra en av Helsedirektoratets rapporter, IS , viser at 90 % av 9-årige gutter og 75 % av 9-årige jenter oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om 60 min daglig, fysisk aktivitet. Hos 15-årige gutter og jenter faller denne andelen til kun 50 % hos begge kjønn. Kommunen har i dag tre skoler og et oppvekstsenter med stor variasjon i elevtall. Studier viser at det er god sammenheng mellom høy faglig kompetanse blant ansatte og barnas læringsutbytte. Det er også påvist at den faktoren som har høyest innvirkning på elevers interesse for skole og læringsutbytte er foresattes innstilling/holdning til skolen og bidrag i skolearbeidet. Kommunen har barnehagetilbud i hver skolekrets. Kommunen har relativt god fagdekning på barnehageområdet og det blir satset godt på det faglige og pedagogiske tilbudet. Det kommunale kulturtilbudet til barn og unge omfatter hovedbibliotek med tre filialer, kulturskole og ungdomsklubb. I tillegg kommer allment kulturarbeid som betjenes av lag og foreninger, kommunale arrangement, bygdetun og arenaer for idrett og friluftsliv. Det er antakelig ingen andre faktorer som vil berøre driften mer i årene framover enn den betydelige nedgangen i elev- og barnetall som man står overfor. Denne nedgangen må nødvendigvis gripe inn i hvordan man organiserer seg, bruker ressursene og prioriterer faglige satsninger. Færre barn og ungdommer griper også inn i mulighetene for å drive og utvikle et rikt kulturliv. En faktor som blir viktig for å nå skolens faglige mål, er elevenes trivsel, helse og sosiale muligheter. Mange faktorer spiller inn på barn og unges trivsel og helse. Spennende og trivelig fysisk miljø, godt mellommenneskelig klima, tilpassede faglige tilbud og utfordringer er noen forhold som spiller inn for å utvikle robuste og lærende barn. I forbindelse med stedsutvikling, bygg og anlegg, er det også viktig å ivareta hensynet til universell utforming og legge til rette for fysisk aktivitet. Trafikksikkerhet både på skoleveg og i nærmiljøet der barn ferdes og leker, må også ivaretas på en tilfredsstillende måte. 8

9 3.1.2 Mål, strategier og tiltak Mål 1. Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle innflyttere i alle aldre Strategier og tiltak a. Legge til rette for bolyst og trivsel blant kommunens innbyggere slik at kommunens attraktivitet økes Sikre fortsatt attraktive fritidstilbud som skaper nettverk, identitet og tilhørighet Legge til rette for videreutvikling av fellesarrangement og tilrettelegge arealer/egnede steder for dette Tilrettelegge for innsyn, deltakelse og et aktivt lokaldemokrati Bidra til å videreutvikle tilbud ved Numedal videregående skole. b. Legge til rette for økt tilflytting til kommunen ved å profilere kommunen som attraktivt boog arbeidssted Økt informasjon om og profilering av Nore og Uvdal som attraktivt arbeids- og bosted Opprettelse, drift og videreutvikling av Flytte til Nore og Uvdal portal Videreutvikle vertskapsfunksjoner overfor potensielle innflyttere c. Bygge omdømme, identitet og stolthet Snakke bygda god Ivareta estetiske kvaliteter og forbedre kommunens utseende Etablere to årlige ryddeaksjoner med levering av avfall vår og høst d. Videreutvikling av Rødberg som handels-, kultur- og servicesenter i Numedal Sluttføring av reguleringsplan/tettstedsplan for Rødberg Iverksetting av tiltak iht. reguleringsplanen/tettstedsplan: Utvikle jernbanetomta og forbindelse mellom stasjonsområdet, damanlegget og fritidsparken Forskjønnelse av Rødberg sentrum; grøntarealer, ny beplantning, belysning og skilting. Ny sykkel- og gangsti i tilknytning til boligfelt ovenfor Rødberg i retning Uvdal Utarbeide plan for framtidig trafikkavvikling i Rødberg sentrum 9

10 e. Videreutvikling av Rødberg, Tunhovd, Uvdal og Nore som attraktive bosteder og gode oppvekstmiljøer Legge til rette for utvikling av bygdene som fremmer positive særtrekk og kvaliteter gjennom en aktiv steds- og områdeutvikling der god byggeskikk vektlegges Tilrettelegge for tomter tilpasset ulike ønsker og behov; tuntomter, spredt boligbygging, utsiktstomter Tilrettelegge for ulike typer boliger; boligbyggerlag med mindre boenheter, ungdomsboliger, seniorboliger Utvikle møteplasser og steder tilrettelagt for fysisk aktivitet i nærmiljøet der universell utforming er ivaretatt Ivareta trafikksikkerhet for barn og unge, herunder sikker skoleveg og gode arealer for lek og fysisk aktivitet f. Alle innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og utvikler egen mestringsevne. Hjelpen skal gis på laveste effektive nivå Påse at de overordnede og tverrfaglige føringene legges til grunn for sektorplaner, kommunale prioriteringer og bruk av virkemidler 2. Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Strategier og tiltak a. Økt satsing på tilgjengelighet, forebyggende arbeid, tverrfaglig og i samarbeid med frivillige lag / foreninger Intern samordning og tilrettelegging overfor personer med særskilte og sammensatte behov Stimulere lag og foreninger til å jobbe aktivt for å gi et bredt og godt tilbud som fremmer inkludering og sosial tilhørighet Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging b. Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter Legge til rette for høy aktivitet og god kvalitet i tilbudet fra frivillige lag og organisasjoner. Bruk av kommunale tilskudd til opplæring av trenere/instruktører og kompetanseoverføring mellom trenere/instruktører i frivillige lag og foreninger 10

11 Stimulere til at frivillige lag og foreninger får anledning til å markedsføre seg på ulike fellesarrangement, som for eksempel bygdedagene, for å synliggjøre tilbudene bedre, og rekruttere flere ildsjeler Tilrettelegge for en felles hjemmeside for lag og foreninger Tilrettelegge for fysisk aktivitet/aktiviteter i naturen som bruk av sti- og løypenett og utmarksopplevelser generelt Legge til rette for og profilere muligheter for jakt og fiske 3. Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil Strategier og tiltak a. Vurdere kostholdsprosjekt tilpasset alle aldersgrupper i kommunen Sette fokus på sunt kosthold som fremmer friske og opplagte barn som er mer mottakelige for læring Utrede og eventuelt innføre et organisert måltid på skolene Fokus på kosthold ved helseinstitusjonene som forebyggende tiltak overfor eldre, aktivt opplysningsarbeid for helselag, pensjonistforeninger Tilby frukt og grønt på offentlige arrangement 4. Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Strategier og tiltak a. Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Utarbeide og vedta forpliktende plan for fysisk aktivitet Utvikle kreative og utfordrende ute- og innearealer som stimulerer til fysisk aktivitet, og som ivaretar kravet om universell utforming Kompetanseheving og bevisstgjøring i bruka av dataverktøy i undervisningen og kontakt skole/hjem Sikre ressurser til drift av dataverktøy Skape gode læringsforhold for alle gjennom å arbeide aktivt mot mobbing. 11

12 Skolestrukturen endres ikke på nåværende tidspunkt. Dette med bakgrunn i at skolestrukturen må inn i ei langsiktig helhetlig tenkning i kommunens planlegging. Nærmiljøskolene er viktig for å få folk til å bosette seg og bli boende. Derfor må kreftene brukes til å kjempe for bygdas eksistens i form av å skape gode bomiljøer, næringsutvikling, positive holdninger og entusiasme. b. Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse Utarbeide plan for rekruttering og faglært kompetanse Tilrettelegge for stipend/etterutdanning og kompetanseheving Utvikle kvalitet og kompetanse for å heve det faglige nivået blant elevene Gjennomføre et prosjekt om framtidig skole som ivaretar de ovennevnte punkter. c. Legge til rette for gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole Utarbeide og gjennomføre plan for gode overganger Holdningsarbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter hos barn og unge. Innføre og utvikle metoder på alle alderstrinn som kan bidra til å nå målet. Av tiltak som er i gang nevnes: Foreldreveiledning i regi av helsestasjon Satsning på Regnbueprosjektet i 5-7 klasser Satsning på MOT som modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom Rett førstevalg 12

13 3.2 Næringsutvikling og arbeidsplasser Utfordringer En hovedkonklusjon ut fra næringsanalysen for Buskerud i perioden er at det netto er blitt færre antall virksomheter i perioden 13, men det har blitt flere arbeidsplasser i eksisterende virksomheter 14. Veksten i antall arbeidsplasser har skjedd innen privat sektor 15. Det er også positivt at antall arbeidsplasser i eksisterende virksomheter har økt samtidig som de har økt sin lønnsomhet i perioden 16. Imidlertid er det en utfordring i forhold til næringstetthet, samt at antall nyetableringer per år er lavere enn hos de fleste andre kommuner i Buskerud 17. I tillegg har utpendlingen (eksport av arbeidskraft til andre kommuner) sunket dramatisk i perioden, og færre pendler både inn og ut av kommunen, sammenliknet med tidligere 18. Næringslivet i Nore og Uvdal er imidlertid noe ensidig, med en høy andel sysselsatte i primær og sekundærnæringene 19. Andelen ansatt i offentlig sektor er langt høyere enn gjennomsnittet for Buskerud og landet forøvrig Se statistikk tabell Se statistikk tabell Se statistikk tabell Se statistikk tabell 2.8 og Se statistikk tabell 2.5, 2.7 og Se statistikk tabell 2.3 og Se statistikk tabell Se statistikk tabell 1.7 Samtidig som det er en nedgang i antall aktive foretak i landbruket, er dyrket areal på samme nivå som tidligere. Aktiviteten i skogbruket er generelt avhengig av de økonomiske forutsetningene til enhver tid, og som kan variere til dels mye, noe som også gjenspeiles i avvirkningsstatistikken for kommunen. En utfordring for skogbruket generelt er å jevne ut de store variasjonene og muligheten for nye avsetninger. Bioenergi og annen foredling kan bli viktig også for vår kommune, men det krever ofte langsiktige satsninger og lang tid før resultatene kommer. Industrien vil fortsatt være et satsingsområde og det synes hensiktsmessig å satse på utvidelse eller knoppskyting av eksisterende industri Bygg- og anleggsvirksomhet er særlig følsomt for generell økonomisk aktivitet og det lokale bidraget synes i særlig grad å være knyttet til utarbeidelse og gjennomføring av planer for utvikling. Reiseliv og turisme i Nore og Uvdal har hatt en mer spredt utvikling enn i større destinasjoner. Fortsatt satsing på utvikling i hyttemarkedet og samlet destinasjonsutvikling synes som hensiktsmessige veier. Tilbud om aktivitet og godt utbygde stier og løyper øker attraktiviteten. Fokus på fritidsbeboere som bidragsytere i lokalt næringsliv og organisasjonsliv kan legge grunnlag for flere arbeidsplasser og større verdiskaping. Også handel og handelsnæringen er avhengig av høy aktivitet i andre næringer og av tilreisende turister og besøkende. Det kan synes som om utvidelse i tertiærnæringene er nødvendig for å skape tilstrekkelig bredde og variasjon og oppnå et atttraktivt og helhetlig arbeidsmarked i 13

14 kommunen, også i framtiden. Arbeidsplassene er ekstra viktig å skape lokalt på grunn av lange reiseavstander. Det ligger et klart potensiale for videreutvikling og økt verdiskaping på flere områder. Reiselivs- og reisemålsutvikling, industri, produksjon i primærnæringene og foredling av lokale produkter er sannsynligvis de mest aktuelle vekstområdene, foruten innen service og kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteytelse (KIFT). En positiv vekst i disse næringene vil sannsynligvis også øke kommunens attraktivitet som bosted Mål, strategier og tiltak Mål Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, etablering av nye virksomheter og sikring av eksisterende arbeidsplasser i privat næringsliv Strategier og tiltak a. Legge til rette for et aktivt næringsapparat, i samarbeid med private aktører, som kan støtte og veilede bedrifter i oppstarts- og videreutviklingsfaser Veiledning og vertskap overfor primær-, sekundær og tertiærnæringene Utvikle tilrettelagte tomter og lokaler for næringslivet Kommunale tilskuddsordninger ved nyetableringer og videreutvikling Kommunale lån ved investeringer Videreføring av tilskuddsordning til å ta inn lærlinger b. Legge til rette for tilgang på relevante og oppdaterte kompetansemiljø i regionen Fortsatt stimulere til økt samarbeid og videreutvikling av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale næringslivsbaserte nettverk Jobbe aktivt for opprettholdelse av Numedal videregående skole som viktig arena for rekruttering av arbeidskraft til kommunen, som en viktig arbeidsplass og som et viktig tilbud til ungdom Stimulere til økt samarbeid mellom private bedrifter og Numedal videregående skole, inkludert å videreutvikle tilbud for lærlinger og evt. etablere en årlig arbeidslivsmesse Legge til rette for etterutdanning, kompetanseheving i bedriftene og generell voksenopplæring, gjennom å stimulere kurstilbud i regi av Numedal videregående skole, distriktskurs i regi av Høyskolen i Buskerud og andre kompetansemiljøer c. Bidra til forbedret infrastruktur og kommunikasjon 14

15 Stimulere til tilbud om bredbånd til alle, også i ADSL områdene Være pådriver for å få bedret dekningsforhold for mobiltelefoni Heving av vegstandard og vegvedlikehold Arbeide for helårsveg over Imingfjell Stimulere til økt kollektivtilbud, tilpasset både innbyggere, næringsliv og tilreisende 1. Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden Strategier og tiltak a. Ta grep og støtte opp under utviklingen av Nore og Uvdal som reisemål Bidra i utvikling av Nore og Uvdal som reisemål gjennom ulike kommunale virkemidler Bidra i utviklingen av Rødberg sentrum og tettstedene i kommunen som reisemål, handels- og kultur- og stoppesteder Bidra i utviklingen av vertskapstjenestene overfor gjester, innbyggere og næringsliv. Bidra i utviklingen av reiselivsnæringen, og næringsliv som støtter opp om dette. Koordinert med blant annet den regionale reiselivsstrategien, og som sikrer at kravet til bærekraft for bransjen oppfylles Sikre fortsatt utsiktsrydding langs fylkesveiene og aktuelle kommunale veier og utvikle et utvalg attraktive rasteplasser Støtte tiltak som fremmer økt og bærekraftig bruk av Numedalsruta, Numedalslågen, Hardangervidda og øvrige fjellområder i kommunen Legge til rette for traseer for motorisert ferdsel b. Fremme finansiering av fellesgoder Bruk av kommunale virkemidler som bidrar til varig finansiering av fellesgoder Stimulere til frivillige og forpliktende avtaler c. Fremme videreutvikling og salg/formidling av lokalt produserte produkter, lokal kultur- og kulturhistorie og kunnskap Bidra i kunnskapsutvikling, produktutvikling og kommersialisering av: Matproduksjon, -foredling og -tradisjon og kortreist mat Utmarksnæringer Jakt og fiske Industrihistorie knyttet til kraftverksutbyggingen og Numedalsbanen 15

16 Bygninger, kulturlandskap Middelalderbygninger, stavkirkene og bygdetunet samt andre deler av kommunedelplanen for kulturminner. 2. Nore og Uvdal kommune skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Strategier og tiltak a. Forvalte ressursene i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale føringer, og på en slik måte at det også kan gavne kommunens innbyggere, næringsliv og gjester Fullføre kommuneplanens arealdel, og utvikle en langsiktig arealstrategi som ivaretar samordning, utbygging, vern mot uønskede hendelser, vern av dyrket mark og øvrige verdifulle områder Utarbeide og gjennomføre tiltak i henhold til framtidig klima- og energiplan Utvikle nye og framtidsrettede løsninger for avfallshåndtering Legge til rette for at videre utbygging i fjell- og hytteområdene er bærekraftig Videreføre det flerkommunale Grønn Dal-samarbeidet med bevaring av Numedalslågens vann- og miljøkvaliteter b. Utarbeide en strategi og tilrettelegging for primærnæringene som sikrer bærekraftig utvikling for bransjen og et levende kulturlandskap Opprettholdelse av dyrket mark på dagens nivå Stimulere til økt husdyrproduksjon Stimulere til fortsatt aktiv skogskjøtsel, tilpasset avvirkning og ny avsetning av biomasse d. Aktiv forvaltning, utløse økt verdiskaping og økt attraksjon i krysningspunktet bruk og vern Tilrettelegge og bidra til økt verdiskaping med utgangspunkt i verneområdene Hardangervidda og Trillemarka Rollagsfjell Bidra til å opprettholde en livskraftig villreinstamme på Hardangervidda, bla gjennom arbeidet med en felles fylkesdelplan for Hardangervidda 16

17 3.3 Kommuneorganisasjonen Utfordringer Kommuneorganisasjonen må til enhver tid være tilpasset samfunnets behov. Det forutsetter en omstillingsdyktig organisasjon med en tydelig, robust og målrettet ledelse som tenker og handler helhetlig og sektorovergripende. Organisasjonen må være i stand til å følge politiske prioriteringer og vedtak og til å forholde seg til endringer i samfunnet og de oppgavene som blir pålagt. Det er liten grunn til å anta at veksten i oppgaver og ansvar til kommunesektoren vil bremse vesentlig opp og pr 2010 synes det også tydelig at overføringene til sektoren ikke vil bli vesentlig økt. En hovedutfordring vil derfor fortsatt være å tilpasse nye behov, nye krav og nye brukergrupper til en økonomi som ikke vil bli økt tilsvarende dersom befolkningsutviklingen skal legges til grunn. Selv om færre innbyggere vil innebære færre tjenestemottakere, er det vanskelig å tenke seg at det kan skje en nedtrapping av tilbud helt i tråd med færre brukere. det for kommuneorganisasjonen vil bli en hovedutfordring å omstille seg til andre mål, roller og oppgaver enn det som vanligvis kan fremmes dersom en orienterer organisasjonen utelukkende mot tradisjonelle sektoroppgaver. For å ivareta folkevalgt styring og demokratisk kontroll, kan det også synes nødvendig at det foregår mer systematisk kommunikasjon mellom folkevalgte og administrasjonen på de områdene der tidsperspektivet går ut over et år og et årsbudsjett. I tillegg til de områdene som er trukket opp tidligere i planen, skal det i løpet av forholdsvis kort tid forberedes en sak om hvordan uttaket av kommunens konsesjonskraft skal gjøres etter at gjeldende kontrakt utløper i Av andre store prinsipielle saker som må antas reist i løpet av planperioden, nevnes kommunestruktur og andre samarbeids- og samhandlingsmønstre enn i dag. Det er antakelig belegg for å påstå at dagens kommuneorganisasjon er godt utviklet i forhold til forvaltningsoppgaver og tjenesteyting mens oppgavene som samfunnsutvikler har et større utviklingsbehov. Mange av samfunnsutviklingsoppgavene blir skissert i herværende plan og det later til at 17

18 3.3.2 Mål, strategier og tiltak Mål 1.Nore og Uvdal skal være en kommune med et levende og aktivt lokaldemokrati Strategier og tiltak Gjennom åpne prosesser legge til rette for deltakelse, frie diskusjoner og mulighet for å påvirke. Etablere gode informasjonsrutiner knyttet til politisk arbeid Ha tidlig fokus på opplæring i demokratiske prosesser Opprette ungdomsråd. 2.Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon Strategier og tiltak Brukere av kommunale tjenester skal møte en organisasjon preget av kompetanse, service og evne til gjennomføring. Kommuneorganisasjonen skal vektlegge prosjekt- og programorganisering Kommuneorganisasjonen skal ha fokus på tverrfaglig samarbeid. 18

19 19